RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2013 2016"

Transkript

1 RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Utfordringer og prioriteringer 5 Hovedtrekk budsjett 10 Innsparinger 19 Forslag til budsjett Næringspolitiske virkemidler 30 Driftsbudsjett for enhetene 32 Teknikk, landbruk og miljø 49 Prosjekt og tiltak 57 Investeringsprogram Økonomiplanperioden Hovedvedtak 68 Vedlegg: 70 3

4 Innledning Arbeidet med utarbeidelse av økonomiplanen for har vært en mer krevende prosess enn tidligere år i Sirdal kommune. Kombinasjon av høy lønnsvekst, styrking av vedlikehold og fallende realinntekter gjør at det ikke er realistisk å nå målet om brutto driftsresultat på 5 % av brutto driftsinntekter de nærmeste årene. Målsettingen kan bare nås over noe tid under forutsetning av at en får til en reduksjon i lønnskostnader og overføringer. Kommunen har hatt en positiv folketallsutvikling de siste åra. Bryter vi ned talla ser vi at kommunen ikke opplever en forgubbing men har vekst av innbyggere i yrkesaktiv alder. Rådmannen ser ikke bort fra at dette også kan knyttes til kommunens satsing på investeringer i skole og barnehage. Nå er også næringsområder og boligtomter tilgjengelig og et grunnlag for videre vekst bør være lagt. Næringslivet melder om stort behov for arbeidskraft framover, og kommunen har en viktig rolle med å gjøre Sirdal til et attraktivt lokalsamfunn å jobbe i. Selv om markedet for hyttebygging ikke er på samme nivå som for noen år tilbake, er trenden fortsatt god i Sirdal. Selv om det er mye positivt å melde, er det ikke til å stikke under en stol at det er nødvendig å iverksette omfattende budsjettreduksjoner framover. Flere år med økonomisk vekst har gitt grunnlag på for øke aktiviteten. Budsjettet for 2013 viser at nedskjæringer er nødvendig. Tidligere nedskjæringer var begrunna med å forbedre driftsresultatet for å sikre økt handlekraft. Situasjonen nå er at drifta må reduseres for i det hele tatt å gå i balanse. Det er naturlig å spørre seg hvorfor ikke tiltak er satt i verk på et tidligere tidspunkt. Det har vært iverksatt flere prosesser de seinere årene. Eksempler er et eget driftsgjennomgangsutvalg samt prosjektet for stillinger og ressursbruk. Så langt har en ikke oppnådd de store resultatene. Rådmannen vil selvsagt ha ønsket klarere vedtak som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak for kostnadsreduksjoner, samtidig som en ser at det vil kunne være krevende å få samlet flertall for slike vedtak. Utfordringen må ofte være overtydelig før en griper skikkelig tak i problemene. Fylkesmannen sine rapporter viser at ressursbruken pr elev i Sirdal kommune er 60% høyere enn snittet for Vest Agder. Vi har heller ikke kommet i gang med å tilpasse ressursbruken innen eldreomsorgen til behovet. Som vi vil se senere i økonomiplanen, har nedgangen i antall eldre ført til en vesentlig reduksjon i rammetilskuddet uten at vi har redusert tilsvarende innenfor pleie og omsorg. I tillegg til å ha en høg ressursbruk innenfor kommunale kjerneområder, ser vi også at vi bruker mye ressurser som ligger utenom kommunalt ansvarsområde. Foruten å drive ambulanse og elevheimene har kommunen en rekke særskilte goder til innbyggerne. Vi har også egne Sirdalsstandarder på oppholdsbetaling i barnehage, skolefritidsordning og institusjon. Videre ser vi at det det også er egne lønnssatser for kommunalt ansatte som ligger over de sentrale tariffesta satsene. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan inneholder en rekke forslag til innsparinger. Omfanget og tempoet i innsparingene avhenger av politiske ønsker og vilje til resultatoppnåelse. Selv med de foreslåtte kuttene vil Sirdal ha et kommunalt tilbud som de fleste vil måtte se langt etter. 4

5 Utfordringer og prioriteringer Organisasjonsmessige utfordringer for Sirdal kommune. Sirdal kommune har kommet i en økonomisk situasjon som gjør det nødvendig å redusere kommunens kostnader. De store utgiftene ligger i kommunens lønnskostnader. Skal kommunen fortsatt ha stor handlefrihet vil det være nødvendig å effektivisere driften og gjennomføre bemanningsreduksjoner. For å gjennomføre bemanningsreduksjoner kreves det at effektiviseringsområdene defineres. Økonomiplanen viser på flere områder hvordan Sirdal kommune skiller seg mye fra andre kommuner kostnadsmessig. Utfordringen blir å gjennomføre en reduksjon i bemanningen på en slik måte at det i minst mulig grad påvirker tjenestetilbudet til brukere og innbyggere negativt. Det vil være en forutsetning at bemanningsreduksjon gjennomføres uten oppsigelser. Utgangspunktet vil være naturlig avgang og/eller nødvendige tilpasninger og omplasseringer. Reduksjoner kan gjennomføres etter en helhetlig vurdering og vil være knyttet til endringer i behov, avklarte bemanningsnormer, endrete prioriteringer og effektivisering. Formannskapet må avklare prosess samt ansvar og myndighet for gjennomføring av endringstiltak i samråd med administrasjonsutvalget. Følgende forutsetninger bør være på plass for at rådmannen skal kunne gjennomføre ryddige og gode bemanningsreduksjoner: En klar bestilling fra politisk ledelse Nødvendig delegasjon til rådmannen God dialog og tett samarbeid med organisasjonene God informasjon til ansatte HMS utfordringer Sirdal kommune har fortsatt en organisatorisk utfordring med å gi arbeidet med HMS (helse, miljø og sikkerhet) en enda høyere prioritert i det daglige. Konkret betyr det at det må innarbeides en mer systematisk internkontroll på alle nivåene. I en kommuneorganisasjon som favner mange drifts- og tjenesteområder vil en godt fungerende internkontroll stå sentralt. Dette er viktig for ansatte og det er viktig for brukere. Klarer vi ikke å få det til er det større risiko for at uønskede og farlige hendelser kan oppstå. Vi har anskaffet et dataprogram som virkemiddel i arbeidet med internkontrollen. Programmet vil kunne hjelpe oss med å håndtere feil og mangler, men arbeidet med å utarbeide konkrete prosedyrer og rutiner for forskjellige arbeidsoperasjoner i enhetene/avdelingene er ennå ikke fullført. Innsparings- og omorganiseringsprosesser skaper usikkerhet i organisasjonen og påvirker arbeidsmiljøet. Det er en utfordring å opprettholde et godt arbeidsmiljø som grunnlag for høye ytelser. 5

6 Innsparinger og effektivitetspress kan fører til at særlig ansatte med redusert funksjonsevne blir tidligere og mer langvarig sykemeldt. Videre kan en innskrenkning av tilretteleggings-mulighetene som følge av reduserte enhetsbudsjetter føre til en merkbar økning i sykefraværet og dermed til en merbelastning av organisasjonen. Organisasjonens utfordringer ligger i: Å få internkontroll integrert som en del av det daglige arbeid på alle nivåene Å opprettholde et godt arbeidsmiljø mens innsparings- og omorganiseringsprosesser pågår Å forebygge økt sykefravær som resultat av innsparingsprosessen Utfordringer Oppvekst og levekår Få kommuner har et så velutviklet tilbud av tjenester og velferdsordninger innenfor oppvekst og levekår for sine innbyggere som Sirdal har. Det vil fremover være nødvendig i større grad å måle effekten av de ressurser vi bruker innen de ulike tjenesteområder. I 2013 starter et arbeid med målfastsettelse og resultatvurderinger. Denne prosessen vil danne et godt grunnlag for dialog mellom folkevalgte og ledere om prioriteringer og utfordringer. Brukerfokuset er viktig i alt vi gjør. Oppvekst og levekår vil fortsette med gjennomføring av brukerundersøkelser for enhetene. Resultatene fremlegges for hovedutvalget. Tilbakemeldinger er viktig for ledelse og folkevalgte. Tilbakemeldinger til ansatte er viktig for å bidra til motivasjon og videreutvikling av god organisasjonskultur. Oppvekst og levekår skal ikke bare produsere gode tjenester. Vi skal også levere effektive tjenester. Vi vil måtte se på organisering og ressursbruk innenfor hele oppvekst og levekår. Særlig viktig vil det være å ha en større sammenheng og tettere kobling mellom behov for/etterspørsel av tjenester og bemanning. En omstillingsdyktig organisasjon kan raskt tilpasse tjenestetilbudet ut fra endringer i samfunnet som demografi o.l. Velferdsteknologi vil bli viktigere framover. Ikke først og fremst på grunn av økonomi, men like mye for å bidra til trygghet og sikkerhet for de som trenger det. I den senere tid har vi investert i nye og moderne bygg både for skole og barnehage. Det er viktig og riktig at vi fremover prioriterer vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen vi har. Det er i møtet mellom bruker og tjenesteutøver de gode tjenestene skapes. De ansatte er vår viktigste ressurs. Det er en prioritert oppgave å sørge for at kommunen har kvalifisert arbeidskraft i alle ledd. I dag er disse utfordringene større innenfor oppvekst enn innenfor levekår. Samtidig vil det være viktig å ta vare på og videreutvikle kompetansen de ansatte har. Strategisk kompetanseutvikling vil prioriteres innenfor oppvekst og levekår. Alle enheter skal ha kompetanseplaner. Helse og omsorg vil ha felles kompetanseplan. Denne vil i stor grad være knyttet 6

7 opp mot Samhandlingsreformen. Sirdal er godt forberedt og godt i gang med dette arbeidet. Satsning på forebyggende virksomhet vil måtte bli styrket i kommunen. Viktigheten av samarbeid på tvers av enheter og på tvers av kommunegrenser blir stadig større. Dette bidrar også til kompetanseutvikling og fornyelse. Oppvekst og levekår vil fremover også prioritere styrking av informasjonsarbeid på tjenesteområdene. I den sammenheng er bedre bruk av kommunens nettside viktig. Sirdal har gode oppvekstsvilkår og gode levekår. Det er gledelig at stadig flere ønsker å bosette seg i kommunen. Mange av våre nye innbyggere er innvandrere. De er en ressurs for Sirdal. Vi vil også i tiden fremover ha behov for mer arbeidskraft. Styrkingen av voksenopplæringen i kommunen har derfor også vært strategisk viktig. Sammen om en bedre skole er et godt eksempel på at involvering av folkevalgte og dialog med aktørene i skolesamfunnet skaper gode prosesser og forhåpentligvis gode resultater. Utfordringer teknikk, landbruk og miljø I løpet av de nærmeste år planlegges en rekke store utbyggingsprosjekter Sirdal kommune og regionen forøvrig. I tillegg til en storstilt satsing på småkraftverk, finnes det planer for etablering av nye kabelforbindelser til kontinentet, pumpekraftverk, vindkraftverk, spenningsoppgradering og nye kraftlinjer. Samlet skal det investeres flere titalls milliarder kroner i omsøkte og planlagte energiutviklingsprosjekter. Anleggene vil samlet legge beslag på betydelige arealer i kommunen. I forbindelse med kommunens høringsuttalelser og dialog med de aktuelle utbyggingspartene, vil det være en viktig målsetting å redusere mulige skader og ulemper for mennesker, naturmiljøet og berørte lokalsamfunn. I forbindelse med de fremtidige utbyggingene vil det under anleggsfasene være behov for base og riggområder, overnatting, bespisning og annen tilrettelegging for et stort antall arbeidsfolk. For kommunen er det viktig at energiutviklingsprosjektene planlegges slik at de kan gi størst mulige ringvirkninger og etterbruk for næringslivet i kommunen og regionen. I den forbindelse er vi opptatt av at nødvendig infrastruktur i en anleggsfase lokaliseres til steder der de kan gi størst mulig effekt for omliggende næringsliv. For å få til dette blir det viktig å komme i en tidlig dialog med utbyggerne. Etablering av kabelforbindelse til kontinentet innebærer at det må anlegges et strømretteranlegg både på norsk og tysk side. Både strømretteranlegg og koblingsanlegg vil avgi store mengder lavtemperert varme, dersom det legges til rette for at anleggene skal være vannavkjølte. Vannet vil ha en temperatur på om lag 40 til 50 grader, og bør kunne gi muligheter for bruk til ulike næringsformål, oppvarming av boliger og offentlige bygninger. Utsprenging av tuneller i forbindelse med etablering av pumpekraftverk og effektutvidelser i eksisterende kraftverk, vil gi en betydelig mengde overskuddsmasser. Steinmasser som vil kunne brukes til ulike typer samfunnsnyttige formål som for eksempel tilrettelegging av næringsarealer, boligområder, friområder, idrettsanlegg og utbedring av veianlegg. Kommunen er allerede i gang med nødvendig planarbeid for å legge til rette for en god utnyttelse av steinmasser og annen nødvendig infrastruktur i forbindelse med de fremtidige utbyggingsprosjektene. 7

8 Store og rimelige næringsarealer, bør sammen med innsatsfaktorer som konsesjonskraft og kjølevann, kunne gi grunnlag for etablering av nye arbeidsplasser i kommunen. Bygg og eiendom Sirdal kommune har som alle andre eiere av offentlige bygg et etterslep i vedlikeholdet. Det er beregnet et etterslep på nærmere 33 mill. kr. Årlige avsatte midler til vedlikehold har ikke vært tilstrekkelige til både å imøtekomme brukernes behov for endringer, og i tillegg dekke behovet for vedlikehold av bygg og oppgradering og modernisering av tekniske anlegg. Vedtak i kommunestyret tilsier at etterslepet skal tas inn i perioden fram til om med For 2013 foreslås det bl.a å prioritere oppgradering av heis og utvendige adkomstforhold på rådhuset for å imøtekomme krav om universell utforming bedre, oppgradering på Øyghedlar elevheim, rehabilitering av overvannssystem og parkeringsplass ved kulturhuset m.m. Teknisk drift Enheten har som mål å være i forkant med utbygging av vann og avløp slik at dette ikke blir en begrensende faktor i forbindelse med gjennomføring av godkjente utbyggingsplaner for næring, bolig, fritidsbolig mm. Hovedledningene og renseanlegget som ble bygget for ca. 10 år siden i øvre Sirdal nærmer seg kapasitetsgrensen. Det må foretas store investeringer for å kunne tilknytte planlagte nye hytter, og disse kostnader blir synliggjort i hovedplanene. Det kan være en utfordring å gjennomføre store investeringer i infrastruktur samtidig med en innsparing i driften. Enheten opplever at det er en utfordring å håndtere alle prosjekt som blir tillagt enheten samtidig som vi skal opprettholde myndighetskrav til vannkvalitet og rensing samt forsvarlig vedlikehold for å unngå å akkumulere fremtidige investeringer. Hovedplan VVA og plan for nedklassifisering av kommunale veier er under utarbeidelse. Det er mange problemstillinger knyttet til mulig nedklassifisering av veier som i dag er kommunale. Enheten har vært involvert i bredbåndsutbygging og fiberstruktur. Det er en utfordring å sikre dokumentasjon og drift av all den fiberen kommunen etter hvert sitter som eier av. Dette gjelder både kompetanse og kapasitet. Arealenheten Enhetens arbeidsoppgaver er knyttet til forvaltning. I dette ligger både saksbehandling av lovpålagte oppgaver og ikke-lovpålagte oppgaver innen flere fagområder. Det er en generell utfordring å betjene saker i de respektive fagområdene innen lovpålagte frister fordi saksmengden er stor. I likhet med andre kommuner og privat næringsliv forøvrig, erfarer enheten at det er rift om arbeidskraften. Dyktig personell er kanskje den viktigste suksessfaktoren enheten har for å kunne nå målene som blir satt. 8

9 Landbruket er en prioritert næring i kommunen. Det skal utarbeides landbruksplan, hovedplan for skogsveier og vi skal ferdigstille gardskartprosjektet. Forvaltning av arealer er en viktig oppgave, herunder sette av områder for bolig, næring, utbygging samt utvikling av sentrumsområder. Planstrategi ble vedtatt 2012 og det blir en utfordring å iverksette og gjennomføre planarbeid i henhold til prioriteringene i strategien. Bygge-, dele- og oppmålingssaker blir håndtert av enheten og betinger kontinuerlig kapasitet. Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for formålene som omhandles i plan- bygningsloven. Utfordringen vil være nok ressurser for ajourføring. Videre er kommunen ansvarlig for tildeling og registrering av adresser i matrikkelen. Det er satt i gang et nasjonalt prosjekt med mål om et ensartet adressesystem, bygd på veiadresser, innen 1. januar Innføringen av grønne sertifikater fra 1. januar 2012, har økt det realiserbare potensialet for mikro-, mini- og småkraftverk i kommunen. Dette er positivt, men medfører samtidig økte utfordringer knyttet til vurderingen av samlet belastning for landskap og naturmiljø. Forsøket med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag er inne i sitt syvende år på overtid. Planstrategien legger opp til at kommunen selv tar regien og gjennomfører en styrt avvikling av forsøket i uavhengig av om det kommer et initiativ fra sentralt hold. Brann- og redning Virksomheten skal være organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Hovedutfordringen framover vil være utdanningsreformen for deltidsmannskaper med nye kompetansekrav. 9

10 Hovedtrekk budsjett I kommende kapittel vil rådmannen orientere om forutsetningene for årets budsjett. Utviklingen blir i utgangspunktet sammenlignet med opprinnelig budsjett for Organisering Det har vært noen tilpasninger/endringer av de forskjellige budsjettenhetene. Kort oppsummert gjelder dette: Sentraladministrasjonen er splittet opp i områdene politisk styring, sentraladministrasjonen og fellestjenester. Nav Lønn knytta til personer på spesielle vilkår er nå flytta ut på de enhetene der disse har sitt faste arbeidsted. Pleie og omsorg Budsjett knytta til psykisk utviklingshemma er flytta over til helseenheten Vedlikehold iht vedlikeholdsplanen er et nyoppretta budsjettområde for arbeidet med ekstraordinært bygningsvedlikehold. Tidligere har det vært budsjettert med en større bevilgning til vedlikehold i investeringsbudsjettet. Vedlikehold veg er også et nytt budsjettområde med fokus på vedlikehold av kommunale veger, jf ovenfor Tiltak Rådmannen har fra 2013 opprettet et eget budsjettområde for prosjekter som gjennomføres i driftsregnskapet for å skille disse aktivitetene fra ordinær drift. En kan heller ikke føre disse tiltakene i investeringsbudsjettet. På den måten kan en få et bedre grunnlag for for å sammenligne enhetenes ordinære ressursbruk fra år til år. Budsjetteringsprinsipp Ved anslag av budsjett for ulike tilskudd legges forventet søknadsmasse og dagens regler for tildeling til grunn. Prisjustering Enheten har ikke blitt kompensert for prisstigning. Enkelte budsjettposter har likevel blitt korrigert til det som antas å være rett nivå. Forutsetninger lønn Den største utgiftsposten for Sirdal kommune er lønn. Med kostnader til lønn på ca. 136 mill kr og sosiale kostnader på 44 mill kr er faktorer som påvirker lønnskostnadene avgjørende for kommunens handlefrihet. Lokalt avgjør politiske valg, arbeidsgiverpolitikk, seniorpolitikk og enhetenes daglige valg innen lønns- og personalområdet. Andre forhold som lønnsoppgjør, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift påvirkes av forhold som ligger utenom Sirdal kommune sitt handlingsrom. Selv om 10

11 påvirkningsmulighetene er små, er det viktig å ha en viss innsikt i mekanismene som påvirker lønnskostnadene. Lønnsoppgjøret for 2012 ble kostbart og endringer i lønnsnivå framgår av tabellen nedenfor: Stillingsgruppe Ansiennitet 0år 4år 8år 10år 16år Stillinger uten særskilt krav om utdanning 6,2 % 6,1 % 5,7 % 4,9 % Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 5,8 % 6,5 % 5,7 % 4,8 % Stilling med krav om høyskoleutdanning 6,7 % 7,8 % 7,9 % 5,4 % Stilling med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdannelse 6,4 % 7,0 % 7,8 % 6,2 % Stillinger med krav om mastergrad 7,5 % 7,3 % 9,8 % 5,6 % Lærer 5,9 % 3,7 % 4,2 % 3,7 % 3,3 % Adjunkt 7,5 % 7,0 % 6,7 % 4,8 % 3,7 % Adjunkt (m. tilleggsutd) 7,5 % 7,0 % 6,6 % 5,9 % 5,1 % Lønnsnivå 2013 I budsjettet for 2013 er det lagt til grunn ei årslønn tilsvarende lønn pr september 2012 med tillegg av 2,5 %. Pensjon Rådmannen legger KLP sine prognoser til grunn for beregningen av pensjonsutgiftene. På enhetene avsettes 10 % av lønnsgrunnlaget til pensjon. I tillegg budsjetteres det med reguleringspremie på ca 8 mill. kr. Dette er 1,1 mill kr lavere enn for Nedgangen skyldes at lønnsoppgjøret i 2013 er et mellomoppgjør. Statens pensjonskasse Det budsjetteres med 12 % i pensjonskostnader for undervisningspersonell Inntekter fra skatt og rammetilskudd Rådmannen legger prognoser utarbeidet av Telemarksforskning til grunn for budsjett- og økonomiplanen. Alle tall forutsetter at regjeringens forslag til statsbudsjett vedtas av Stortinget i desember. 11

12 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring Endring % Skatt på formue og inntekt % Naturressursskatt % Rammetilskudd % Eiendomsskatt % Konsesjonskraftinntekter ( netto ) % Konsesjonsavgift % Andre statstilskudd % Sum, skatteinnt./statstilskudd % I tabellen ser vi at skatt på formue og inntekt øker med 16 % fra 2012 til 2013 mens naturressursskatten går ned med 9 %. Dette skyldes at fordelingen mellom de to skattearter ikke var korrekt i budsjettet for 2012, selv om samlet beløp stemmer. I budsjettforslaget for 2013 øker samlet skatteinntekt fra de to skatteartene med 3,4 mill kr eller 4,1 %. Frie inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør de såkalte frie inntektene til kommunen. De frie inntektene påvirkes av følgende: - Innbyggertilskudd - Alle kommuner får ca kr i tilskudd pr innbygger. Sirdal kommune har hatt positiv folketallsutvikling de siste tre år. - Utgiftsutjevning - basert på en rekke parametre som demografi, geografi og sosiale forhold beregnes en kostnadsindeks. Sirdal kommune har i 2012 en indeks på 1,26. Dette betyr at staten tar høyde for at Sirdal er 26 % dyrere å drifte enn gjennomsnittskommunen. - Skatteinntekter - Sirdal kommune har skatteinntekter sammensatt av skatt på inntekt og formue, samt naturressursskatt. Statsbudsjettet legger føringer for andelen av skatt som tilfaller kommunen. - Inntektsutjevning - Sirdal kommune trekkes i rammetilskudd som følge av de høye skatteinntektene. Tilsvarende får inntektssvake kommuner tilført ekstra rammetilskudd. Ser vi på rammetilskuddet så har Sirdal kommune en vekst på 2,6 % i forhold til opprinnelig budsjett for inneværende år. Sammenligner vi denne utviklingen med øvrige kommuner i Vest Agder ser vi at Sirdal får langt mindre vekst enn øvrige kommuner i fylket. Kommunen får betydelig reduksjon i utgiftsutjevningselementet i rammetilskuddet. Mens staten vurderte Sirdal kommune som 26 % mer kostnadskrevende i 2012, så er tilsvarende tall ca 21% Dette skyldes endring av demografiske forhold. Som tabellen nedenfor viser, har Sirdal hatt en positiv folkevekst siden Ser vi på alderssammensetninga er hovedtrekkene at aldersgruppen har økt, mens gruppen over 80 år er betydelig redusert. Reduksjon i innbyggere over 80 år tilsvarer en reduksjon i rammetilskuddet på kr pr person. En endring i antall innbyggere i førskole/grunnskolealder gir en tilsvarende endring på kr pr person. 12

13 Aldersgruppe Barnehage Grunnskole Folketall Prognosene for rammetilskudd fra Telemarksforskning vekker bekymring hos rådmannen. Den såkalte deflatoren som staten legger til grunn for å kompensere for lønns og prisstigning er 3,3%. Som vi ser har ansatte i offentlig sektor hatt ei større lønnsvekst, slik at reell kostnadsvekst i Sirdal kommune blir høyere enn det staten kompenserer oss for. Eiendomsskatt I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 ble det såkalte makstaket for eiendomsskatt oppjustert. Effekten fra 2011 til 2012 ble vel 5%, og rådmannen forventer en ytterligere vekst på 8 % i Det er ikke kjent om det vil bli ytterligere oppjusteringer av makstakst. Rådmannen forventer ikke at eiendomsskattegrunnlaget vil bli vesentlig økt i kommende økonomiplanperiode, Budsjett 2013 Prognose 2012Budsjett 2012Regnskap 2011 Eiendomsskatt Vekst: 8 % 5,9 % I 2013 er det igjen tid for å retaksere kommunens eiendomsskatteobjekter. Alle næringsbygg og kraftlinjer skal takseres. Det vil påløpe en del kostnader i forbindelse utgifter til konsulentbistand og møtegodtgjørelse til eiendomsskattenemda. Rådmannen setter av kr til dette formålet i Konsesjonskraftsinntekter I henhold til konsesjonsloven nr 2 12 og Vassdragsreguleringslovens 12 nr 15 skal utbygger avstå til kommuner og fylkeskommuner inntil 10 % av innvunnet kraft fra utbyggingen. Tildelt uttaksmengde er knyttet til kommunens behov til den alminnelige forsyning. Denne kraftmengden kan kommunen bruke etter eget skjønn. Total mengde konsesjonskraft som er knyttet til Sirdal utgjør 227 GWh. Det ble i 1971 (fornyet i 1999) inngått avtale med Eramet (Tinfos) om disponering av 173 GWh. Sirdal kommune får en godtgjørelse 13

14 på 1,2 øre/kwh for denne kraftmengden. Avtalen med Eramet utgår i 2014, og rådmannen arbeider med å avklare volum og betingelser for salg for de påfølgende år. Kommunenes behov for alminnelig forsyning er beregnet til 83 GWh. På grunn av avtalen med Eramet er fritt tilgjengelig konsesjonskraft begrenset til 54,5 GWh ( ). Fra 2012 vil kommunen ha krav på ytterligere 3 GWh konsesjonskraft (Øksendaloverføringen). Ser vi bort fra Eramet avtalen, så har 17% av disponibelt volum blitt solgt rimelig til innbyggerne, 39% til næringsliv (inkludert offentlige bygg) og resterende selges i kraftmarkedet. På kort sikt melder kraftbransjen om fulle magasiner, og spotprisen siste halvår 2012 har ligget svært lavt. I forhold til 2010 og 2011 har gjennomsnittlig spotpris på strøm ligget nesten 50 % lavere i Kontrakter for elkraft for levering i 2015 omsettes høsten 2012 på nivåer som er ca 30% lavere enn prisnivået vi har sett i 2010/2011. For den del av konsesjonskraften som omsettes i markedet er prisen for 2013 bundet til 28 øre/kvh. Dette er 23 % lavere enn for inneværende år. Som følge av fallende strømpriser er forventede konsesjonskraftsinntekter om lag 2,1 mill lavere i I takt med fallende strømpris blir også verdien av kommunens ordning med rimelig strøm til lokale abonnenter mindre verdt. Hvis strømprisen er 30 øre vil hver husstand få redusert strømkostnaden med (0,30-0,15*15000) = kr Subsidiert strøm er også konkurransevridende siden kundene må bruke LOS som strømleverandør. Rådmannen vil foreslå å avvikle ordningen med subsidiert strøm til fastboende i Rådmannen vil foreslå at konsesjonskraften i 2013 blir solgt på følgende måte: - Næringslivet betaler (19,25) 20 øre/kwh uten volumbegrensing - Salg i markedet for overskytende mengde. Volum tilsvarende det som ble solgt i markedet i 2012 er bundet til en pris på 28 øre kwh. Øvrig volum må evt selges på et senere tidspunkt. Tilgang Sira-Kvina kraftselskap Agder Energi Øksendalsoverføringen Avtale Eramet Diverse utgifter Sum: Salgsinntekter konsesjonskraft Avtale Eramet Salg husholdning Salg næring Salg i marked Øksendalsoverføringen Totalt: Netto Volum (GWh) Pris kwh/2012 Sum Volum (GWh) Pris kwh/2013 Sum 39,4 8, ,4 8, ,1 11, ,1 11, , , , , , , , ,2 19, ,2 19, ,7 36, , ,5 101, ,5 91,

15 Konsesjonsavgift Budsjettposten er på 16,8 mill. kr. Beløpet er et fast nominelt beløp t.o.m Bruken av konsesjonsavgift er regulert av Standardvedtekter for kommunale næringsfond. Bruk av kommunens kraftfond vil bli omtalt i eget kapittel. Beløpet oppjusteres iht generell prisstigning hvert 5. år. Neste justering blir i Rådmannen forventer at justert beløp fra 2014 og resten av økonomiplanperioden blir 18,5 mill.kr. Andre statstilskudd Rente- og avdragskompensasjon inngår i denne posten. Ordningen er et virkemiddel fra staten for å få kommunene til å gjennomføre prioriterte investeringer. Den enkelte kommune får tildelt en investeringsramme, som blir kompensert med en rentesats tilsvarende flytende husbankrente. Fallende rentenivå i 2012 fører til at forventningene til rentekompensasjon nedjusteres. Finans Rådmannen forventer følgende kontantstrøm fra finansområdet i 2013: Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring Endring % Renteutgifter/tap finansforv % Renteinntekter og utbytte % Avdrag og netto sosiallån % Netto finans Figur 1 Resultat finanstransaksjoner Finansutgifter For 2012 la rådmannen til grunn et rentenivå på 3,5%. Dette viser seg å bli noe høyeste laget. Pr oktober 2012 har kommunen følgende struktur på gjelda: Långiver Betingelser Rente Lån Kommunalbanken pt. 2,35 % Kommunalbanken Fast ,53 % Kommunalbanken Fast ,89 % KLP Fast ,25 % Husbanken pt. 2,10 % Nytt lån 2012 pt. 2,35 % Totalt lån: 2,65 %

16 Egenkapital Renter I tillegg kommunens egen gjeld kommer låneopptak i forbindelse med forskuttering av Fv 42 Gyadalen. Rådmannen legger til grunn en innlånsrente på 2,4% og innskuddsrente på 3,2% i I tillegg til å betjene renter og avdrag på egen gjeld, vil rådmannen også ta høyde for renteutgiftene knytta til forskuttering av RV 42 opprustingen i Gyadalen. Finansinntekter I budsjetterte finansinntekter inngår renteinntekter fra kommunens finansplasseringer samt utbytte fra Agder Energi. Renteinntektene er på samme nivå som i 2012, og forutsetter gjennomsnittlig bankinnskudd på 100 mill. kr, med en gjennomsnittsrente på 3,2%. Kommunen har inngått ny bankavtale og har oppnådd betydelig bedre rentemarginer. Når det gjelder volumet har svake driftsresultat og høy investeringsaktivitet tært på likviditeten. Rådmannen legger til grunn renteinntekter på driftsmidlene på 3,5 mill kr. Langsiktig forvaltning Kommunens langsiktige finansplassering har i en årrekke vært forvaltet av SR Forvaltning. Porteføljen er tungt eksponert mot norske sparebanker. Lite vekting i markedet har gitt store svingninger i porteføljens resultatutvikling. Gjeldende finansreglement gir en del begrensinger i forhold til hvilke aktiva som kan benyttes i rentemarkedet. Med mindre marginer på driftsresultatet mener rådmannen at det bør søkes mot mindre svingninger i finansavkastningen. Rådmannen vil i løpet av høsten fremme forslag til revidert finansreglement. For 2013 vil rådmannen legge til grunn en finansavkastning på 4 % på langsiktig portefølje. Dette vil for 2013 utgjøre anslagsvis 1,3 millioner. Pr september ser porteføljen slik ut Pr Pr Aktiva % Beløp Andel % Beløp Andel Bankinnskudd/pengemarked % % Obligasjonsfond % % Obligasjoner - 0 % - 0 % Fondsobligasjoner 58 % % 53 % % Aksjefond % % Aksjer % 0 % Egenkapitalbevis 44 % % 47 % % % Forutsatt at nytt finansreglementet vedtas, vil andelen aksjer vektes ned, samtidig som obligasjoner/fondsobligasjoner vektes opp. Dette vil gi en forutsigbar direkteavkastning, og mindre sårbar for kursendringer. 16

17 Agder Energi utbytte Kommunens eierskap på 2,07 % av aksjene i Agder Energi har bidratt med betydelige beløp til kommunekassen den siste 10-årsperioden. Eierkommunene har ført en ekspansiv utbyttepolitikk, og for å dekke eiernes inntektsbehov er deler av utbyttet tatt fra selskapets egenkapital var siste år selskapet hadde «fri kapital» som kunne utbetales til eierene. Derfor er utbytte nå avhengig av selskapets resultater. Resultatet for første halvår fra selskapet er betydelig bedre enn i Med utgangspunkt i Agder Energi sine resultatprognoser for inneværende år finner rådmannen det forsvarlig å legge et samla utbytte på 600 mill. til grunn for For Sirdal kommune sin del vil dette tilsvare et utbytte på 12,4 mill kr. Samla sett forventer kommunen følgende finansinntekter i 2013: Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring Endring % Renter driftsmidler % Avkastning langsiktig forvaltning Utbytte Agder Energi % Sum finansinntekter % Endring i driftsutgifter Nye prioriteringer og konsekvenser av politiske vedtak samt endringer i antall brukere fører til endringer i kommunens driftsutgifter/driftsinntekter. Vedlikehold av bygninger 5 mill kr Vedlikehold av veg 1 mill kr Finansiell støtte boligbygging 1,5 mill kr Landbrukstilskudd 0,8 mill kr Sirdalsvekst 2 mill kr Sommerjobb ungdom 0,5 mill kr Aktivitetsvekst barnehagene 1, 5 mill kr Red. inntekter Sirdalsheimen 1, 1 mill kr Samtidig er det gjennomført en del reduksjoner i forhold til 2012 budsjettet: Generell reduksjon på 2 % i forhold til 2012 rammen for drift 17

18 Innarbeiding av endringer som følge av salg av eiendommer og økte husleieinntekter Fjerning/reduksjon av engangsposter som opprustning lekeplasser, tiltak kirkene, Sirdal Sør Tiltak Rådmannen har også innarbeida en rekke tiltak i budsjettet som ikke er å betegne som løpende drift av kommunen. Flere av disse ble tidligere innarbeidet i investeringsbudsjettet. Følgende tiltak er innarbeidet i budsjettet for 2013 Tiltak 2013 ELGBEITETAKSERING 100 VILLREINPROSJEKT 170 KJØP AV GPS 50 BYGGSØK 50 KOMMUNEDELPLAN SINNES 670 GATEADRESSER TONSTAD 381 OPPDATERING KART 450 VALG 50 MALING AV KIRKENE 400 ØVRE SIRDAL BARNEHAGE 100 TURSTIER 500 TILTAK IT 200 SKOLEADMINISTRATIVT SYSTEM

19 Innsparinger Kommunestyret har vedtatt at brutto driftsresultat bør tilsvare minst 5% av brutto driftsinntekter. Dersom målet ikke nås det enkelte år bør det utarbeides tiltak for styrking av resultatet påfølgende år. For å nå de økonomiske målene vil rådmannen foreslå ulike innsparingstiltak. Etter flere år med svake resultat, ser rådmannen det realistisk å oppnå om lag 2 % driftsresultat for Konsesjonskraft innbyggere Ordningen krever en del administrasjon og hemmer delvis konkurransesituasjonen på kraft i Sirdal. Rådmannen vil foreslå å avvikle ordningen fra årsskiftet. Anslått effekt av dette tiltaket er ca 1,2 mill pr. år. Fri lege og tannlege Ordningen med fri lege og tannlege til pensjonister har vært underbudsjettert. Kostnader er beregnet til kr Dette er ei administrativt ressurskrevende ordning, med mange utbetalinger av små beløp på fra kr 200 og oppover. Rådmannen vil foreslå å avvikle ordningen. Den vil kunne erstattes med en behovsprøvd ordning. Barnehage og SFO Sirdal kommune har lave barnehagesatser. Høyeste sats i dag for en hel plass er kr 1125 i måneden. Oppholdsbetalingen blir gradert i forhold til foreldrenes inntektsnivå: Under 9 G( ): kr Under 6 G( ): kr 405 Det betales for 11 måneder i året. Kostpenger kommer i tillegg. For barn nr 2 er det 50% søskenmoderasjon og 75% for barn nr 3. Nye satser gjeldende fra nytt barnehageår høsten 2013 foreslås satt til kr for full plass. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt til grunn at søskenmoderasjon settes til 30% for barn nr 2 og 50% for barn nr 3. Videre har rådmannen lagt til grunn at inntektsgradert betalingssats avvikles og erstattes med en behovsvurdert ordning. Rådmannen legger fram egen sak om dette. 19

20 For en familie med inntekt over 9 G med to barn i barnehagen vil dette utgjøre følgende merutgifter: Gammal ordning Ny ordning Endring Endring % Barn % Barn % Totalt: % Redusert Skatt netto kostnad % For en husstand med to barn vil kostnadsøkningen utgjøre kr i året. Kommunen vil med dette legge seg på staten sin maksprisordning, som de fleste andre av landets kommuner. For kommunen vil endringene ha følgende effekt: Anslag 2013 (dagens priser) Budsjett 2012 Helårsvirkning makspris Effekt 2013 Foreldrebetaling Effekt av prisendring For skolefritidsordningen har Sirdal lav pris. I Skolevinduet som er fylkesmannens rapport for agderkommunens drift av barnehager, sfo og skoler, ser vi at prisen i Sirdal er 395 kr pr måned for 10 timer opphold pr uke. Dette er 30% til 75 % lavere enn øvrige kommuner. Rådmannen forslår å øke prisene på SFO fra skoleåret 2013/2014. Forslagene framgår av tabellen under. Kode: Dagens pris Nytt forslag SFO fast pris 10 kr 15 kr Ekstratimer, ferier, gjester 12,50 20 kr Matpenger, hver onsdag 10 kr 15 kr Forventet inntektsøkning for kommunen vil se slik ut: Anslag 2013 (dagens priser) Budsjett 2012 Helårsvirkning (ny prise) 2013 (med nye priser) Foreldrebetaling Effekt av prisendring

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap Kommunestyret. Budsjett 2018/ Økonomiplan Driftsbudsjett

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap Kommunestyret. Budsjett 2018/ Økonomiplan Driftsbudsjett Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2017/1751-16 Saksbehandler: Bendiksen Kjellaug Elise Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap Kommunestyret Budsjett 2018/ Økonomiplan 2018-2021 - Driftsbudsjett

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2018-2021 - STATUS Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT - DEFINISJON Konsekvensjustert budsjett 2018 er prislappen for å drive Skaun kommune på samme

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE VEDTATT ØKONOMIPLAN 2012 2015 DETALJBUDSJETT 2012

SIRDAL KOMMUNE VEDTATT ØKONOMIPLAN 2012 2015 DETALJBUDSJETT 2012 SIRDAL KOMMUNE VEDTATT ØKONOMIPLAN 2012 2015 DETALJBUDSJETT 2012 Vedtatt av kommunestyret 15.12.2011(PS 11/41) Budsjett og økonomiplan vedtatt 15.12.11 sirdal kommune Side 1 Hovedvedtak i kommunestyret

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2012 Økonomiplan

Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag 24.10.2011 24.10.2011 informasjon fra Haugesund kommune 1 Politisk behandling Rådmannens budsjett presenteres for formannskapet 25 og 26 oktober Formannskapet

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/2144-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 1-2017 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 131/ Kommunestyret. FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 131/ Kommunestyret. FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram TYDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2016/340-16 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/16 28.11.2016 Kommunestyret FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2016/297-12 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/16 29.11.2016 Halsa kommunestyre 15.12.2016 Halsa kommunes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Gaute Endal Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 17/2298 Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 Rådmannens innstilling 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 16307/ /329 Arne Eiken UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 16307/ /329 Arne Eiken UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2017 - Økonomiplan 2017-2020 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 16307/2016-2016/329 Arne Eiken 09.11.2016 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 16/40 Arbeidsmiljøutvalget 15.11.2016 16/38

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Rådmannens forslag til. Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Presentasjon for kommunestyret 06. november 2018 v/ rådmann Ole Petter Skjævestad og økonomisjef Ole Tom Kroken Rådmannens mål for budsjettprosessen

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Tertialrapport nr. 1/2016.

Tertialrapport nr. 1/2016. Tertialrapport nr. 1/2016. Vedtatt i Hol kommunestyre sak nr. 58/16 den 01.06.2016 Tertialrapport nr. 1/2016 for Hol kommune. Sammenstilling av indikatorer og status politiske vedtak i forbindelse med

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato:

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: 18.11.2013 Tid: 15:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806100 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIRDAL KOMMUNE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 VEDTATT KOMMUNESTYRET 12.12.13 Arne Eiken 06.01.2014 1 Sirdal kommune Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14624/2013-2013/286

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Kommunestyremøte 26.10.2015 26.10.2015 1 Prosess Gjennomføring og agenda Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet TEMAER: Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Økonomiplan for Fredrikstad kommune

Økonomiplan for Fredrikstad kommune Økonomiplan for Fredrikstad kommune 2019 2022 Endringer og kommentarer utarbeidet av KrF, MDG og V 1 Sentrumspartiene Kristelig folkeparti (KrF), Miljøpartiet de Grønne (MDG) og Venstre (V) legger med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 2019-2022 - konsolidering og utvikling Aurskog- Høland kommune Foto: Arne Løkken Økonomiplanprosessen Administrativ prosess Politisk behandling Seminar med formannskapet 11-12. juni Orientering

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Månedsrapport februar Innhold

RINGERIKE KOMMUNE Månedsrapport februar Innhold Ringerike kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 3 3. Kommunens overordnede mål... 4 4. Sentrale økonomiske utfordringer... 5 5. Økonomisk prognose med kommentarer pr hovedområde... 6 Folkevalgte

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

Budsjett Økonomiplan Formannskapets innstilling til kommunestyret:

Budsjett Økonomiplan Formannskapets innstilling til kommunestyret: Budsjett 2017. Økonomiplan 2017-2020 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Skattevedtak 2017 1.1. For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk jf. eigedomsskattelova

Detaljer

HOVEDRAMMER DRIFT RÅDMANNENS FORSLAG

HOVEDRAMMER DRIFT RÅDMANNENS FORSLAG HOVEDRAMMER DRIFT 2015-2018 - RÅDMANNENS FORSLAG HOVEDRAMMER DRIFT Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett ØKONOMIPLAN Vekst fra Vekst fra Beløp i 1.000 kr 2013 2014 2014 2014 2015 2016 2017 2018 oppr. 2014

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan 1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2041-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 1-2018 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Økonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018

Økonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018 Reglementet er utarbeidet i tråd med Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.92 Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering med tilhørende forskrifter på økonomiområdet. Disse reglene

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Svein Viktor Ellingbø Arkivsaknr.: 2015/5626-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan Hitra kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021 Framlegg for FSK og komiteene. 05.11.2012 1 Framdriftsplan 17. oktober: Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer