Kapitalismevarianter og politikkendring betydningen av politiske institusjoner i Irland og Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapitalismevarianter og politikkendring betydningen av politiske institusjoner i Irland og Norge 1987 2000"

Transkript

1 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] Kapitalismevarianter og politikkendring betydningen av politiske institusjoner i Irland og Norge Andreas Vårheim Abstract «Varieties of Capitalism» and Policy Change the Impact of Political Institutions in Ireland and Norway The article describes how Irish economic institutions began to move from a liberal towards a coordinated market economy at the end of the 1980s and how this contributed to a period of unparalleled economic growth in the 1990s. According to the literature on «Varieties of Capitalism», this type of transformation is virtually impossible. The Irish case raises crucial theoretical questions regarding the «Varieties of Capitalism» approach and institutional change, and may contribute to Norway finding a way out of its dependency on oil. Being one of the poorest economies inside the OECD area in 1986, Ireland, with Norway, is among the wealthiest today. Irish political institutions have been instrumental in the process of economic change: New economic policies and change within industrial policy and innovation policy intertwined with a tripartite incomes policy have contributed to economic growth. In contrast, the Norwegian economy has remained within its lock-up of oil dependency. In the 1990s, Norway had low growth rates compared to Ireland, with economic growth primarily confined to the traditional industries of oil extraction and fisheries. Norway lagged behind most OECD countries in terms of exports of high technology, while Ireland had the largest growth rates. Paradoxically, compared to Norway, few countries have had the same opportunity to invest in innovation. In addition to the push factor of the economic crisis of the 1980s, Ireland had a strong prime ministerial institution and active institutions promoting industrial innovation. Norway lacked both institutional capacities facing her economic crisis of the late 1980s. Keywords: 329 political institutions Ireland Norway economic development «Varieties of Capitalism» universitetsforlaget tidsskrift for samfunnsforskning vol 46, nr 3, s

2 [ VÅRHEIM ] Påstanden om at Norge har en olje- og råvareøkonomi er blitt gjentatt inntil det kjedsommelige, men den blir ikke nødvendigvis mindre treffende av den grunn. Åpenbare grunner til det er råvarenes tilgjengelighet, deres store internasjonale markedsverdi og potensial for videreforedling. Utfordringen er å leve med råvarene. Ingen har tilsynelatende klart det bedre enn Norge (Karl 1997: ). Men nesten alle andre OECD-land hadde i 1990-årene en større økonomisk vekst innenfor høyteknologisk industri (OECD 2001b:207, 209). Det kan derfor se ut til at Norge ikke helt har klart å bryte med råvarerikdommens paradoks kjennetegnet ved økonomisk tilbakegang, og som er typisk for oljeeksporterende utviklingsland (Karl 1997) 1 Dersom noen skulle ha forutsetninger for å bryte ut av råvareklemmen, måtte det være verdensmesteren i levekår (UNDP 2003). Sammenlignbare land som Finland og Irland har en sterk høyteknologisk industri og en industripolitikk og innovasjonspolitikk 2 som fungerer og bidrar til økonomisk utvikling (Castells & Himanen 2002; Moen 2002; Ó Riain 2004a). Kunnskap om vilkårene for en næringspolitikk som virker som for eksempel i Irland, er avgjørende for å kunne formulere en effektiv norsk politikk for nyskapning. På 1990-tallet var det vanlig blant eksperter å hevde at sterk økonomisk vekst og industriell innovasjon var forbeholdt liberale økonomier (f.eks. USA og Storbritannia, og også Irland) (Schlesinger 1997; Zuckerman 1997). Koordinerte økonomier som vi finner på det europeiske kontinentet og i Skandinavia, ble derimot dømt til stagnasjon og befant seg i en teknologisk bakevje (Benjamin 1994; Shlaes 1994). Denne oppfatningen av 1990-årenes suksesser og fiaskoer ligger under forslagene om deregulering av arbeidsmarkedet og velferdskutt i de fleste europeiske land. De økonomiske veksttallene forteller en litt annen historie. Gjennomsnittlig årlig realvekst i BNP per capita for perioden var 1,8 prosent i Storbritannia og 2,2 prosent i USA (OECD 2002b). Veksten var ikke mye høyere enn i EUs eurosone (1,7 prosent). Tyskland trakk Denne artikkelen springer ut av NFR-prosjektet «The Making of Information Society Policy: A Comparative Study of Policy Formulation in Norway and in the Republic of Ireland» ( ). Deltagerne i arbeidsgruppen for «Komparativ politisk ekonomi» ved NOPSA-møtet i Ålborg, august 2002, deltagerne i gruppen for «Variants of Technology Policy in the Context of Globalization» ved «2nd General Conference of the ECPR» i Marburg, september 2003, Peter Arbo, TfS anonyme konsulenter og redaksjon takkes for konstruktive kommentarer til tidligere versjoner. 330

3 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] ned, mens for eksempel Nederland lå foran USA med en gjennomsnittlig vekst på 2,4 prosent. 3 Irlands vekstrate var klart høyere, 6,6 prosent. Enda mer oppsiktsvekkende er det at den irske vekstperioden skjer samtidig med innføringen av neo-korporative institusjoner (sentraliserte lønnsoppgjør) og praktisering av en inkrementell innovasjonspolitikk typisk for koordinerte økonomier, heller enn desentraliserte lønnsforhandlingsordninger og en radikal innovasjonspolitikk typisk for liberale økonomier. I oljelandet Norge vokste BNP per capita med 2,7 prosent i gjennomsnitt på 1990-tallet. Det er altså ikke empirisk belegg for at koordinerte økonomier systematisk leverer lavere økonomisk vekst enn liberale økonomier. En forklaring på at liberale økonomier ikke nødvendigvis er overlegen de koordinerte, finner vi i litteraturen om kapitalismens varianter («varieties of capitalism»), som er en innflytelsesrik og samtidig fruktbar tilnærming til økonomisk utvikling innenfor komparativ politisk økonomi. Den bredeste og mest dyptpløyende framstillingen hittil er Hall & Soskice (2001b): Varieties of Capitalism. Denne boka legges til grunn for diskusjonen av kapitalismens varianter i denne artikkelen. Kapitalismevariant-litteraturen springer ut av «komparativ kapitalisme»-tilnærmingen hvor Shonfields Modern Capitalism fra 1965 er klassikeren, og hvor en har vært opptatt av at det finnes forskjellige kapitalistiske systemer. Et særskilt bidrag fra kapitalismevariant-perspektivet hos Hall & Soskice er at variasjonen mellom nasjonale økonomier ikke knyttes til variasjon mellom enkeltcase, men knyttes til generelle kategorier. I tråd med dette hevdes det at det finnes i hovedsak to kapitalismevarianter i avanserte industriland, liberale markedsøkonomier (LMØer) og koordinerte markedsøkonomier (KMØer), og ikke kun unike nasjonale varianter. Ifølge Hall og Soskice (Soskice 1999; Hall & Soskice 2001a) følger økonomisk utvikling i avanserte økonomier i hovedsak to sti-avhengige («path dependent») utviklingsbaner med utgangspunkt i to typer økonomiske institusjoner, LMØ- og KMØ-institusjoner. For eksempel vil endringsimpulser fra den globale økonomien innebære økt økonomisk liberalisering i LMØer, mens de vil bety mer koordinering i KMØer. Endring fra en variant til en annen er med andre ord ikke forenlig med kapitalismevariant-tilnærmingen. Det er imidlertid velkjent at det har vært en allmenn tendens mot økonomisk liberalisering også i KMØer, og enkelte land har sågar hoppet fra den ene kategorien til den andre (Schmidt 331

4 [ VÅRHEIM ] 2002). New Zealand har eksempelvis skiftet fra å være en typisk KMØ til å bli en typisk LMØ. Bildet av liberalistisk konvergens er likevel ikke entydig. I Sør-Europa (Spania, Portugal og Italia), hvor ny-korporative løsninger tidligere ikke har stått sterkt, og i Nederland og Irland ser vi en oppblomstring av sentraliserte lønnsforhandlinger og dermed institusjoner av KMØ-type (Rhodes 1998a:190 91; Hardiman 2002; Thelen 2002:380). Mekanismene i disse endringsprosessene og den institusjonelle dynamikken er ikke godt forstått (Thelen 2002; 2003), og kanskje spesielt ikke i det irske tilfellet hvor det er en bevegelse fra LMØ-modellen mot KMØ-institusjoner. Kapitalismevariant-tilnærmingen underkommuniserer statens muligheter for institusjonsbygging og mulighetene for å blande elementer fra de to forskjellige modellene. Selv når statens sentrale rolle i KMØer anerkjennes, er det rollen som tilrettelegger for arbeidsgiverdominerte regimer og som en «junior partner to business» som aksentueres (som hos Wood 2001). Perspektivet er deterministisk når det gjelder nasjonale økonomiers utviklingsbaner, og kan derfor ikke forklare endring av de økonomiske institusjonene. En ny bølge innenfor kapitalismevariant-litteraturen framholder at Hall og Soskice behandler dynamikken i institusjonell endring på en utilfredsstillende måte og gir en statisk og funksjonalistisk beskrivelse (Jackson 2002; Blyth 2003). 4 Case-studier av institusjonelle endringsprosesser og av endring i offentlig politikk kan bidra til å modifisere det statiske bildet av de to kapitalismevariantene. Et studium av Irland som avvikende case kan bidra til modifisere og utvikle kapitalismevariantperspektivet (jf. Emigh 1997). Utviklingen av en irsk korporatisme og en ny innovasjons- og næringspolitikk på og 1990-tallet innebærer endringer i økonomiske institusjoner i form av et sprang fra LMØ-institusjoner mot KMØ-institusjoner. Ifølge litteraturen om kapitalismens varianter er en slik omlegging nærmest umulig å gjennomføre. Det understreker behovet for å modifisere kapitalismevariant-perspektivet i relasjon til institusjonell endring og dynamikk. Den irske casen reiser sentrale teoretiske spørsmål om kapitalismevariant-perspektivet og institusjonell endring. Spørsmål om hvordan endringsprosessene foregikk og hvorfor de skjedde, er vesentlige i denne sammenhengen. Fire hovedspørsmål er gjennomgående i artikkelen: For det første, kan en nasjonal økonomi blande LMØ og KMØ-elementer, eller er endring fra en variant mot en annen umulig innenfor rammeverket av kapitalis- 332

5 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] mevarianter? For det andre, det er mange eksempler på endring fra KMØ mot LMØ, men ikke fra LMØ mot KMØ: hvordan er det mulig i det irske tilfellet? For det tredje, må staten og offentlig politikk spille en birolle innenfor kapitalismevariant-perspektivet? Sist, men ikke minst, hvilke roller spilte politiske institusjoner i økonomisk utvikling i Irland og Norge fra slutten av 1980-tallet og fram til årtusenskiftet, og hva kan vi lære av det? Det irske tilfellet er interessant fordi det bryter med forventningene om sti-avhengighet knyttet til litteraturen om kapitalismens varianter og LMØ- og KMØ-modellene, og det viser et eksempel hvor offentlig politikk legges om radikalt. Som en KMØ låst fast til en oljeøkonomi, markerer den norske utviklingen en kontrast. Norsk økonomi hadde en beskjeden vekst i forhold til i Irland i 1990-årene, og veksten kom innenfor tradisjonelle næringer. Norge lå bak de fleste OECD-land i eksport av høyteknologi, mens Irland hadde den høyeste vekstraten. Samtidig er det få andre land som har hatt de samme forutsetninger som Norge for å investere i innovasjon. Kapitalismevariant-perspektivet kan ikke forklare endring fra en variant til en annen. I den grad perspektivet kan tenkes å åpne for endring i en variant på bakgrunn av prinsipper fra en annen variant, er det kun liberalisering i KMØer som antydes som en mulighet (se nedenfor). Norge har status som en KMØ, og institusjonell endring i nyliberal retning er derfor ikke utenkelig. Det er også i tråd med den allmenne tendensen til liberalisering som utspiller seg både i LMØer og i KMØer. Endringsalternativene kan vise seg å være flere. Utviklingen i Irland åpner for institusjonell endring og endring av innovasjons- og næringspolitikken i KMØ-retning også i LMØer. Dersom Irland som LMØ kan gå på tvers av den globale liberaliseringsbølgen, skulle det være mulig og realistisk også for KMØer og for Norge. Særlig på bakgrunn av at det ut fra kapitalismevariant-perspektivet prinsipielt sett er uproblematisk for en KMØ å gjennomføre reformer i KMØ-retning. En avgjørende faktor kan være statens kapasitet for institusjonell endring. Gitt Makt- og demokratiutredningens påvisning av styringsfragmentering og påfølgende uttrykk for styringspessimisme, kan denne endringskapasiteten forventes å være lav i Norge (NOU 2003:19; Tranøy & Østerud 2001b; Østerud, Selle & Engelstad 2003). Må det nødvendigvis være slik? Irland og andre lands institusjonelle grep viser at en allmenn styringspessimisme 333

6 [ VÅRHEIM ] er det lite grunnlag for. En komparativ tilnærming er derfor sentral for å nærme seg spørsmålet om en klargjøring av vilkårene for institusjonell endring i norsk sammenheng. I forlengelsen av dette kan det åpne seg en vei ut av råvareklemmen. I det resterende av artikkelen diskuteres først kapitalismevariantperspektivet og institusjonell endring i forhold til økonomiske og politiske institusjoner, og spesielt statens rolle i lønnsforhandlinger og i innovasjonspolitikken. Her inngår teoretiske perspektiver på innovasjonspolitikken og næringspolitiske strategier. Dernest behandles den irske og norske casen om økonomisk utvikling og økonomisk politikk/innovasjonspolitikk på 1990-tallet. Endringene i de irske økonomiske institusjonene og de politisk-institusjonelle vilkårene for transformasjonen fra LMØ mot KMØ, setter norsk liberalisering i relieff. Men i den norske casen er det også ansatser til brudd med den generelle liberaliseringen i KMØer. Kapitalismevarianter og endring Kapitalismevariant-perspektivet er et teoretisk rammeverk for å forstå likheter og forskjeller mellom økonomiske og politiske institusjoner i avanserte industriland (Hall & Soskice 2001a:1). 5 Tilnærmingen hevder å være aktør- og bedriftssentrert (Hall & Soskice 2001a:6). Den politiske økonomien ses som sammensatt av multiple rasjonelle aktører som handler strategisk. Nasjonale økonomier sammenlignes ut fra hvordan bedrifter løser sentrale koordineringsproblemer med andre strategiske aktører på fem forskjellige områder, institusjonelle sfærer: lønnsforhandlinger, innenfor fagopplæring og utdanning, eierskaps- og styringsstruktur («corporate governance»), samarbeid mellom bedrifter og forholdet til ansatte (Hall & Soskice 2001a:6 8). Innenfor kapitalismevariant-tilnærmingen opererer en, som nevnt tidligere, med to hovedtyper politiske økonomier: liberale markedsøkonomier og koordinerte markedsøkonomier (Hall & Soskice 2001a:8). I LMØer skjer koordinering primært i markeder og hierarkier med konkurranse og formelle kontrakter som de viktigste koordineringsmekanismene. I KMØer er ikke-markedsrelasjoner viktigere for koordinering mellom aktører. Det kan være gjennom mer uformelle og uferdige kontraktsformer, og uformelle nettverk. Bedrifters kompetanse er i større grad bygd på samarbeid framfor konkurranse. Strategisk samhandling 334

7 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] blant bedrifter og med andre aktører er relativt sett viktigere for måloppnåelsen i KMØ-bedrifter enn for bedrifter i LMØer hvor markedskonkurransen dominerer i høyere grad. Disse to variantene av politiskøkonomiske institusjoner er stabile og selvforsterkende systemer som bestemmer atferd og organisering hos bedrifter, fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, så vel som offentlig politikk (for eksempel økonomisk politikk og innovasjonspolitikk). I dette avsnittet behandles fire hovedtemaer ved kapitalismevariant-perspektivet: komplementaritet mellom institusjonelle sfærer; hvilke land som faller i hvilken kapitalismekategori; økonomisk vekst i LMØ- og KMØer; institusjonell endring. Komplementaritet Et kjernepunkt i kapitalismevariant-tilnærmingen er antagelsen om komplementaritet mellom institusjonelle sfærer (Hall & Soskice 2001a:17 18). Land med en type kapitalismevariant i en sektor vil tendere mot å ha den samme typen institusjonelle praksiser i andre sektorer. Eksempelvis vil en KMØ med sine sentraliserte lønnsoppgjør og dermed tette samarbeid mellom arbeidsgiverforeninger forventes å ha det samme også når det gjelder opplæringstiltak for ansatte. Samtidig kan det ikke forventes noen fullstendig isomorfi mellom sfærer; andre forhold i tillegg til effektivitetsvurderinger som sektorspesifikke ordninger og historiske arrangementer begrenser komplementariteten. Antagelsen om institusjonell komplementaritet blir underbygd gjennom case-studiene i Hall & Soskice (2001b), og Hall & Gingerich (2004:15) viser at korrelasjonene mellom variabler som indikerer de forskjellige institusjonelle sfærene er sterke, de fleste mellom 0,5 og 0,8. Det er altså mye som tyder på at land med henholdsvis KMØ- og LMØ-institusjoner i en sektor av den politiske økonomien følger det samme mønsteret også i de andre sektorene. Hvilke land er hva? Hall & Soskice (2001a:19 20) klassifiserer de fleste OECD-landene slik: LMØer er USA, Storbritannia, Irland, Canada, Australia og New Zealand. KMØer er Tyskland, Japan, Sveits, Nederland, Belgia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og Østerrike. Mer tvetydig er Frankrike, Italia, Spania, Hellas og Tyrkia, men en del fellestrekk tyder på at de kan utgjøre en egen modell MMØ (middelshavsmarkedsøkonomi) kjennetegnet av koordinerte institusjoner i noen sektorer og mer liberale i andre. Gjennom en koordineringsindeks kon- 335

8 [ VÅRHEIM ] struert på bakgrunn av LMØ- og KMØ-variabler, viser Hall & Gingerich (2001:46) hvordan inndelingen av nasjonale økonomier i KMØ- og LMØer stemmer meget bra. Er LMØer og KMØer like vekstkraftige? I innledningen framgikk det at BNP i LMØer og KMØer vokste omtrent like mye på 1990-tallet. Kontrollert for andre uavhengige variabler, er det en kurvilineær sammenheng mellom koordineringsindeksen og økonomisk vekst (Hall & Gingerich 2004:21). Det betyr at blandingsmodellene vokser minst. Veksten er høyest i de rene LMØ- og KMØene. En implikasjon er derfor at landene i midten bør bevege seg mot en av de to variantene for å øke veksten. Et spørsmål er i hvilken grad slik endring kan forklares innenfor kapitalismevariant-perspektivet. Endring Kapitalismevariant-perspektivet forutsetter endring i nasjonale systemer på bakgrunn av globale endringsimpulser, men tilfører dynamikk gjennom å predikere spesifikke responser, strategier og mekanismer i endringsprosessene på grunnlag av hver av de to markedsøkonomimodellene (Hall & Soskice 2001a:62 66). Gjennom tilpasning til sjokkhendelser i verdensøkonomien prøver bedrifter og stater å gjenskape og maksimere sine konkurransefortrinn, inkludert sine komparative institusjonelle fortrinn med utgangspunkt i den eksisterende markedsøkonomimodellen. I tilpasningsprosessen aktiviseres institusjonene for koordinering avhengig av politisk-økonomisk modell. Endringsprosessene kan være komplekse og vanskelige da de kan forutsette justeringer i virkelighetsoppfatninger («belief systems»), men prosessene innebærer ikke fundamentale transformasjoner i form av endring av kapitalismevariant. For LMØer vil svaret på økt globalisering i form av økt konkurranse være deregulering for å styrke konkurranseevnen. Bedriftsaktører vil legge press på stater, og fagforeningene vil gi etter, stilt overfor trusler om utflytting; trusler som er tilrettelagt og forsterket av globaliseringen. I KMØer vil globalisering framkalle en annen dynamikk. Stater vil være mindre innstilt på deregulering på grunn av trusselen mot nasjonale komparative fortrinn. Det samme gjelder for forretningsvirksomhet som i KMØer henter sine komparative fortrinn fra kontrakter etablert gjennom nettverk hvor andre bedrifter inngår. Kontrakter som er muliggjort gjennom reguleringer garantert av korporative ordninger som involverer 336

9 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] arbeidstagerorganisasjoner og staten. Nasjoner øker sin velstand på grunn av deres komparative fortrinn. Konvergens mot en type økonomimodell er derfor ikke sannsynlig. Femti år med internasjonal handel har ikke forandret dette (Hall & Soskice 2001a:57, 62). Det observerte fenomenet med glidning fra KMØ-modellen mot LMØmodellen i mange land, finner vi igjen i historien til dagens mest markante LMØer (Goodin 2003:207). For eksempel hadde Storbritannia absolutt KMØ-tendenser før Thatcher-revolusjonen startet i 1979, og selv i USA finner en klare tegn til bedriftssamarbeid av KMØ-type på for eksempel 1800-tallet. En mekanisme som gjør det enklere for KMØer enn for LMØer å endre kapitalismevariant, ligger i at det tar tid å bygge opp tillitsrelasjoner mellom en lang rekke interessenter. Tillitsrelasjoner i form av tette nettverk mellom bedrifter og omgivelsene, og nært samarbeid innenfor bedriftene er en forutsetning for KMØ-produksjonssystemer. Tillitsrelasjoner er sårbare dersom noen aktører viser seg å utnytte tillitsforholdet for egen vinning. Det gjør KMØ-systemer utsatt for endringer i LMØretning. Når det internasjonale økonomiske og ideologiske klimaet i tillegg heller i LMØ-retning, betyr det at å organisere nye KMØ-systemer og også å reformere eksisterende KMØer i KMØ-retning, i utgangspunktet er vanskelig, og at LMØ-modellen, ifølge Robert Goodin, til slutt blir stående alene igjen på valplassen (2003: ). Dersom vi følger Goodin, er det ikke bare slik at det er lettere for KMØer å endre seg i LMØ-retning enn for LMØer å gå KMØ-veien, men også slik at det i kapitalismevariantperspektivet ligger innebygd en dynamikk som vil bety slutten for KMØmodellen og perspektivet som sådan over tid. Utviklingen av KMØ-institusjoner på lønnsforhandlingsområdet i Irland skulle på bakgrunn av institusjonell komplementaritet innebære at Irland var på vei mot å utvikle en KMØ. 6 Det irske tilfellet utfordrer i tillegg grensene for kapitalismevariant-perspektivet på en enda mer subtil måte: Irland synes å bytte fra en variant til en annen på en relativt sett kontrollert og lite kontroversiell, konsensuspreget måte. Kritikk av kapitalismevariant-perspektivets syn på endring Kapitalismevariant-perspektivet genererer et vell av interessante problemstillinger gjennom at de fleste politisk-økonomiske fenomener kan relateres til kapitalismemodellene: innovasjon, velferdsstatlige ordninger 337

10 [ VÅRHEIM ] og offentlig politikk på de fleste områder. Et hovedproblem er imidlertid perspektivets manglende modell for å forklare endring av variant. Forskning og debatt om dette temaet er viktig for å gjøre perspektivet i stand til å fange opp empiriske realiteter i større grad. En grunnleggende kritikk er at de to variantene oppfattes som faste størrelser som det er umulig for nasjonale økonomier å komme seg ut av (Jackson 2002; Thelen 2002; Blyth 2003). Innelåsingen vedvarer selv ved eksterne sjokk fra verdensøkonomien (Hall & Soskice 2001a:62 63), situasjoner av punktert ekvilibrium-karakter («punctuated equilibrium») (for dette begrepet se f.eks. Vårheim 2001:79), hvor endring skjer når normalsituasjonen punkteres, gjerne i form av kriser. En kritikk av den statiske naturen til kapitalismevariant-perspektivet står Kathleen Thelen for (2002:389, 397). Institusjonell endring skjer ikke utelukkende på grunn av at institusjoner må være effektive for å overleve. De institusjonelle arrangementene som i kapitalismevariantperspektivet betyr stasis og sti-avhengighet, må åpnes opp og forstås som historiske fenomener og som utfall av distinkte politiske prosesser i fortiden. Over tid endrer institusjoner seg fordi de og deres forskjellige deler blir eksponert for diversifiserte eksterne krefter i form av internasjonale markeder og organisasjonsfelt. Endring foregår på denne måten gjennom mekanismer som institusjonell forvandling («conversion») og institusjonell lagdanning («layering») (Thelen 2003: ). (I tillegg skjer institusjonell endring også på andre måter, f.eks. gjennom eksterne sjokk.) Institusjonell forvandling innebærer tilpasning til eksterne forhold og betyr at organisasjoner velger nye mål og oppgaver til erstatning for de gamle. Institusjonell lagdanning betyr at ytre krefter blir internalisert gjennom at nye institusjonelle enheter konstrueres og flerlags-institusjoner oppstår. Over tid vil forskjellige institusjonelle lag sende ut forskjellige signaler som svar på samme type stimuli fra omgivelsene; på den måten vil de institusjonelle lagene komme i konflikt og endring skje. Thelens arbeid om institusjonell endring impliserer at nasjonale økonomier kan endre kapitalismevariant gjennom tilpasning til kulturelle normer og maktforhold. Som Thelen, finner Gregory Jackson at kapitalismevariant-tilnærmingen for å kunne utvikles videre trenger å «generate a more dynamic theory of institutional change» (2002:4). For å skape teoretisk utvikling må endring i kapitalismens varianter studeres i historisk perspektiv. Jackson 338

11 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] lanserer et annet vokabular om institusjonell endring ved å bruke begreper som «hybridisering» av kapitalismemodeller og «begrenset innovasjon». Sti-avhengighet og institusjonell konvergens blir i denne sammenhengen ikke hovedbegrepene, men uttrykk for særtilfellene. Politikk og kapitalismevarianter Kapitalismevariant-litteraturen har kanskje noe urettferdig blitt kritisert for å ha neglisjert politiske institusjoners betydning for økonomisk utvikling. Hall & Soskice og spesielt Stuart Wood, som bidrar med et kapittel om britisk og tysk arbeidsmarkedspolitikk i Varieties of Capitalism, har vektlagt politiske institusjoner og økonomisk politikk innenfor LMØ/ KMØ-typologien (Hall & Soskice 2001a:46 50; Wood 2001), men politikk blir likevel underordnet økonomi. Politisk regime er i siste instans resultat av kapitalismevariant/produksjonsregime, og ikke omvendt. Nasjonalstater influerer, styrker og betinger kapitalismevariantenes innhold, men stater er ikke i stand til endre type produksjonsregime; de er ikke i stand til å framskynde bytte fra en variant til en annen. Hos Hall & Soskice og hos Wood er rasjonalet for økonomisk politikk å få til et mer effektivt samarbeid mellom økonomiske aktører. Det forutsetter at den økonomiske politikken eller politikkene er innrettet mot samme formål, at insentivene er kompatible, komplementære til koordineringsformene i den respektive kapitalismevarianten. I LMØer oppnås koordinering først og fremst gjennom politikk som styrker markedsmekanismene som for eksempel konkurransepolitikk. I KMØer vil økonomisk politikk være relatert til andre koordineringsmekanismer utenfor markedet som for eksempel å bidra til sentraliserte lønnsoppgjør. Politikkendring oppfattes som umulig når det innebærer å krysse kløften mellom modellene. Endringer i politikk er produkt av politisk regime som i siste instans må være forenlig med de økonomiske institusjonenes struktur (Wood 2001:248). Produksjonsregimer er viktig for innholdet i offentlig politikk, men stater har også andre politiske forpliktelser i form av ideologi, politiske institusjoner og velgerne, som har betydning for politikken. Desto viktigere disse andre faktorene er, desto større er muligheten for signifikant politikkendring. Innenfor kapitalismevariant-perspektivet oppfattes mulighetene for endring i politikk å være større i LMØer enn i KMØer. LMØer har typisk mer handlekraftige regjeringer og sterkest i Storbri- 339

12 [ VÅRHEIM ] tannia med et valgsystem med enmannskretser som produserer flertallsregjeringer, og med sine Westminster-institusjoner som gir regjeringen nærmest ubegrenset konstitusjonell makt (Wood 2001: ). Dette innebærer at økonomiske aktører står overfor et potensielt ustabilt regime hvor politikken raskt kan snus. Wood finner likevel at den britiske statens styrke er kortsiktig i og med at avvik fra politiske LMØstrategier og næringslivets preferanser blir kortvarige på grunn av kostnadene ved å se bort fra næringslivspreferanser (se Lindblom 1977 for dette poenget). På den andre siden er politiske regimer med mange vetopunkter og koalisjonsregjeringer, frambrakt av valgsystemer med proporsjonal representasjon, typisk for KMØer. KMØ-regimer oppfattes som stabile fordi de er svake, og dermed lite endringsdyktige. Wood konkluderer med at effektive politiske regimer i LMØer og KMØer er dem som er i tråd med de to produksjonsregimene slik som i Tyskland når det gjelder KMØ-modellen og i USA når det gjelder LMØmodellen. Begge er stater med mange veto-punkter i form av velutviklede konstitusjonelle systemer. Kapasiteten for politikkendring og institusjonell endring er imidlertid størst i LMØer med så få veto-punkter som mulig (i det minste på kort sikt). Wood utvikler og utvider kapitalismevariant-perspektivet i forhold til offentlig politikk og finner at også stater er låst inn i sti-avhengige utviklingsbaner. Politikk innrettet mot systemforandringer («transformative policy experiments») er «fruitless» (Wood 2001:274). Jeg vil derimot hevde at slike transformative politikk-eksperimenter er mulig, har vært gjennomført, og at de også kan være gunstige nasjonaløkonomisk sett. Kapitalismevarianter og innovasjonspolitikk Staten kan forventes å spille forskjellige roller som tilrettelegger for økonomisk utvikling i LMØer og KMØer. Økonomisk utvikling i moderne industrisamfunn er avhengig av industriell innovasjon og innovasjonspolitikk politikk for å sikre framtidig økonomisk vekst i økonomier i endring. Ifølge kapitalismevariant-perspektivet er radikale innovasjoner og radikal innovasjonspolitikk typisk for LMØer, mens skrittvise innovasjoner og inkrementell innovasjonspolitikk særmerker KMØer (Hall & Soskice 2001a:39 40). Radikal innovasjonspolitikk er innrettet mot utvikling av helt nye produkter og/eller produksjonsprosesser. Inkrementell innovasjonspolitikk fokuserer på skrittvise forbedringer av eksiste- 340

13 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] rende produkter og produksjonsprosesser. Produkter som programvare for datamaskiner og bioteknologi er typisk for en radikal innovasjonspolitikk, mens en inkrementell innovasjonspolitikk gjerne tilrettelegger for produksjon av kapitalvarer som maskinverktøy og forbruksartikler. Innovasjon i KMØer skjer gjennom teknologispredning i tette nettverk mellom bedrifter. Den tilsvarende inkrementelle eller diffusjonsorienterte innovasjonspolitikken blir da å «diffuse technological capabilities throughout the industrial structure, thus facilitating the ongoing and mainly incremental adaptation to change» (Ergas 1986:14). Iverksetting av denne innovasjonspolitikken skjer gjennom virkemidler som skattefradrag, studielånsordninger, utdanningsprogrammer og statlig støtte til etablering av industristandarder (Ziegler 1997:36). I LMØer er innovasjonspolitikken mer radikal og innrettet mot et bestemt formål eller prosjekt; den er «mission-oriented»: «it focuses on radical innovations needed to achieve clearly defined goals of national importance» (Ergas 1986:14). Virkemidlene er store, sentralt koordinerte prosjekter med en viss uavhengig status på siden av annen offentlig virksomhet (Ziegler 1997:36). I sin analyse av politiske strategier for næringsutvikling i tre ny-industrialiserte land, Brasil, India og Sør-Korea, skiller Peter Evans mellom to forskjellige utviklingsstrategier (1995:13 14, 80 81, 210). Jordmorstrategien går ut på å gi offentlig støtte til oppstart av bedrifter. Oppdrettsstrategien innebærer fortsatt støtte og oppfølging for sikre suksess for bedriften. Denne strategien forutsetter en mer aktiv offentlig politikk i form av bedriftsutvikling. Jordmorstrategien innebærer å plukke vinnere, mens oppdrett handler om å skape vinnere. Jordmorstrategien passer best for forretningsklimaet i LMØer hvor overlevelse i markedet er målet for suksess. Bedriftsutviklingstiltak vil kunne oppfattes som en trussel mot den frie konkurransen, og LMØ-staten vil heller ikke ha de koblingene til næringslivet som er nødvendig for å følge opp bedriftene. Oppdrettsstrategien er en økonomisk utviklingsstrategi skreddersydd for KMØ-systemer med sin tunge involvering av nærings- og arbeidslivet og deres organisasjoner. Økonomisk utvikling og politikk I år 2000 var Irland og Norge blant de rikeste landene i verden. Blant OECD-landene var Norge nummer to etter Luxembourg på listen over BNP per innbygger justert for prisnivået (OECD 2002a). Irland kom på 341

14 [ VÅRHEIM ] sjetteplass med bare USA, Sveits og Danmark nærmere Norge. Realveksten i BNP per innbygger var dette året 10,2 prosent i Irland, mens den var 1,6 prosent i Norge (OECD 2002b). Så sent som i 1986 utgjorde prisnivåjustert BNP per innbygger i Irland kun vel halvdelen (54,0 prosent) av det tilsvarende norske tallet (OECD 2002a) årene var nærmest en permanent økonomisk krise i Irland med høy arbeidsledighet, høy emigrasjon, høy inflasjon og lav økonomisk vekst (Ó Gráda 1997; Bradley 2000; CSO 2000). Veksten tok seg forsiktig opp etter bunnåret 1986, og inflasjonen ble drastisk redusert. Det er på 1990-tallet, og særlig i andre halvdel, at de økonomiske indikatorene viser at Irland blir den keltiske tigeren (Bradley 2000; CSO 2000). Norsk økonomi var mer preget av berg- og dalbane i 1980-årene (Benum 1998:96) var karakterisert av svært svake veksttall, relativt høy ledighet og høy inflasjon. Fra 1983 til 1986 kom en kraftig økonomisk oppgang. Dramatisk lavere oljepriser fra 1986 betydde et økonomisk sjokk i form av stagnerende BNP og høy inflasjon til 1993 og høy ledighet til Fra 1993 og framover kom en ny vekstperiode, selv om den ikke var på det irske nivået. Hva har vært drivkreftene i de to økonomiene siden 1986? Kort fortalt skyldes den ekstraordinære irske økonomiske veksten høyteknologisk industriutvikling. Irsk industri bidro med 30 prosent av verdiskapningen i økonomien på 1990-tallet. I Norge var industriens bidrag 13 prosent (OECD 2001a:63). Eksportinntekter er viktig for begge disse små økonomiene, og verdien av eksporten utgjorde i ,7 prosent av BNP i Norge og 94,9 prosent i Irland (CSO 2001; SSB 2001). Den høyteknologiske industrien i Irland, først og fremst dataindustri og farmasøytisk industri, økte sin andel av den samlede industrieksporten fra 35,5 prosent i 1990 til 49,2 prosent i Årlig vekstrate i perioden for dette industrisegmentet var 17,4 prosent (OECD 2001b:207, 209). Begge tallene er de klart høyeste blant OECD-landene. Norges eksport av høyteknologi var 8,8 prosent av den samlede industrieksporten i 1990 og 11,3 prosent i 1999, mens den årlige vekstraten var 5,5 prosent. Norges tall var blant de laveste i OECD-området. Råvarer i form av olje og gass utgjorde nesten halvparten av Norges totale eksportinntekter i 2000 (SSB 2001). Det eneste norske eksportproduktet som opplevde verdiøkning av vesentlig betydning i løpet av 1990-årene var matvarer, for det meste lite bearbeidet fisk. 342

15 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] En nøkkel til å forstå det irske økonomiske mirakelet er utviklingen innenfor høyteknologisk industri, mens Norges relative stagnasjon kan forstås på bakgrunn av den fortsatte dominansen til petroleumsnæringen og råvareavhengigheten. Disse økonomiske utviklingstrekkene kan skyldes mange forhold. En faktor som kan ha betydning er den økonomiske politikken og næringspolitikken i de to landene. For Irlands vedkommende er det ikke særlig tvil om at denne politikken har hatt stor betydning for den økonomiske suksessen. I Norges tilfelle har næringspolitikken ikke vært like vellykket, og den har heller ikke på samme måte vært innrettet mot høyteknologisk industri. I andre halvdel av 1980-årene begynner Irland å bevege seg fra en liberal markedsøkonomi mot en koordinert økonomi. 7 Systemet for lønnsforhandlinger ble endret fra desentraliserte oppgjør til sentrale oppgjør og trepartssamarbeid (Hardiman 2000). 8 Tre-årige avtaler ble inngått med arbeidslivets parter og staten som deltagere. Samtidig utvides det tradisjonelle fokuset på lønn til også å omfatte viktige økonomiske spørsmål og sosialpolitiske saker. Den sentraliserte inntektspolitikken skapte sammen med en stram og stabil makroøkonomisk politikk et fordelaktig grunnlag for næringsutvikling og økonomisk vekst. Det inntektspolitiske samarbeidet, det sosiale partnerskapet, har blitt beskrevet som utgått fra en «competitive corporatism», fra en konkurranseorientert korporatisme (se Rhodes 1998b for dette begrepet). På denne måten signaliseres det at forretningsmessige hensyn representert ved arbeidsgiversiden står sterkere enn i den veletablerte kontinentaleuropeiske og skandinaviske korporative modellen. Som en del av den samlede økonomiske politikken ble næringspolitikken i løpet av og 1990-årene mer rettet mot utvikling av irskeid industri i tillegg til den tradisjonelle politikken fra slutten av 1950-tallet med fokus på å tiltrekke utenlandske investeringer og transnasjonale selskaper. I Norge dukker nyliberale tendenser opp i økonomisk politikk og i næringspolitikken på 1980-tallet (Furre 1991; Benum 1998). Men det er på ingen måte snakk om et skifte fra en koordinert markedsøkonomi til en liberal markedsøkonomi. En del nyliberalt tankegods ble som i Irland og de fleste vestlige land, inkludert de nordiske landene, integrert i den økonomiske politikken (Kettunen 1999). De korporative institusjonene var på plass både i og 1990-årene. Unntaksårene med desentraliserte lønnsforhandlinger fra 1982 til 1986 innebar ikke at de korporative 343

16 [ VÅRHEIM ] institusjonene sa takk for seg (Frøland 1997). Etter 1986 ble den tradisjonelle norske inntektspolitikken gjeninnført under arbeiderpartiregjeringen: lønnsmoderasjon ble byttet mot en offentlig politikk som arbeidslivets parter (LO og NHO) kunne gå inn for. Den økonomiske nedturen fra 1986 betydde en varig svekkelse av norsk høyteknologisk industri, og spesielt innenfor markedssegmenter som datamaskiner, mobiltelefoner og våpenindustri. Industrielle lokomotiver som Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk og nyskapere som Simonsen Elektro forsvant (Benum 1998: ; Thyholdt, Nystuen & Salter 2000; Sogner 2002), og FOU-miljøene innenfor høyteknologisk industri ble kraftig svekket. Kombinert med 1980-tallets industrinøytrale industripolitikk og 1990-årenes tenkning omkring at kun eksisterende industrielle klynger var satsingsverdige, førte den økonomiske lavkonjunkturen til at industripolitikken og kunnskapssatsingen ble konsentrert omkring utvikling av overlevende tradisjonelle næringer som olje, metaller, fisk og skipsfart (Vårheim 1999; 2001). I Irland har den makroøkonomiske politikken vært i tråd med nyliberal tenkning, mens inntektspolitikken og næringspolitikken har gått på tvers av den nyliberale trender. For Norges vedkommende ser vi tilløp til liberalistiske trekk, men ingen klar tendens. Irsk inntektspolitikk og industripolitikk er preget av en mer aktiv stat, mens den norske staten har vært kjennetegnet av større grad av passivitet når det gjelder industriell innovasjon. Det er da nærliggende å undersøke om dette kan ha noe å gjøre med hvordan næringspolitikken utformes, og med hvordan de politiske institusjonene er designet og fungerer. Hvordan drives næringspolitikken i de to landene, og hvilke institusjonelle faktorer legger føringer på politikken? Dette er spørsmål av vesentlig betydning for å forstå på den ene siden framveksten av den keltiske tigeren, og på den andre siden hva som svikter i norsk innovasjonspolitikk. Irland innovasjonspolitikk for bedriftsoppdrett 1980-årenes sammenhengende økonomiske krise i Irland var en anledning til å prøve ut nye løsninger i nærings- og innovasjonspolitikken. Sysselsettingen i innenlandsk industri falt med nesten 25 prosent i løpet av dette tiåret, og den falt med 6,8 prosent i utenlandskeide bedrifter (O Malley 1998). Fra slutten av 1950-årene og inn på 1980-tallet ble den økonomiske globaliseringen forsøkt styrt gjennom en politikk for å til- 344

17 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] trekke utenlandske direkte investeringer (Ó Gráda 1997: ). Veksten i 1990-årene betydde at innenlandsk industri også ekspanderte. Da den nye økonomiske politikken og de korporative institusjonene begynte å komme på plass fra 1987, nedfelte dette seg også i en ny nærings- og innovasjonspolitikk. Hovedlinjene for den nye politikken ble hamret ut gjennom det inntektspolitiske samarbeidet. Tankegodset for en ny nærings- og innovasjonspolitikk hadde vært på plass siden tidlig på 1980-tallet. Samtidig hadde det vokst fram et nytt, pluralistisk apparat av offentlige innovasjonsinstitusjoner som sto klart til å implementere den nye politikken. Utover i 1980-årene ble politiske aktører gradvis klar over at utenlandske investeringer ikke alene kunne opprettholde en tilfredsstillende økonomisk vekst (Jacobsen 1994: , 163, ; Ó Riain 2000: ). Et sentralt bidrag kom med en konsulentrapport på oppdrag fra «National and Economic Social Council» (NESC), som er et organ som representerer arbeidslivets parter og myndighetene, og som gir råd til regjeringen om utviklingen i økonomien og innenfor sosial rettferdighet. Denne «Telesis-rapporten», oppkalt etter konsulentfirmaet som lagde den, var sterkt kritisk til den daværende næringspolitikken: «foreign-owned industrial operations in Ireland with few exceptions do not embody the key competitive activities of the business in which they participate; do not employ significant numbers of skilled workers and are not significantly integrated into traded and skilled sub-supply industries in Ireland» (Telesis 1982:151). Rapporten skapte politisk debatt (Ó Riain & O Connell 2000:319), og i 1986 ble debatten brakt nærmere en ny næringspolitikk i NESC-rapporten «A Strategy for Development : Growth, Employment and Fiscal Balance» (NESC 1986). Denne rapporten anbefalte makroøkonomisk stramhet på den ene siden, og på den andre siden en aktiv næringspolitikk rettet mot innenlandsk næringsliv (NESC 1986: , ; Jacobsen 1994:163, 183). NESC-rapporten la grunnlaget for en politisk konsensus om veien ut av den økonomiske krisen. Anbefalingene i rapporten ble skrevet inn i det politiske opplegget for den nye Fianna Fáil-regjeringen fra 1987 og tjente som basis for «Programme for National Recovery» ( ), som var den første av de tre-årige avtalene mellom de sosiale partnerne om lønn og sosiale spørsmål (Mac Sharry, White & O Malley 2000:44 345

18 [ VÅRHEIM ] 80). Programmet forespeilte større oppmerksomhet omkring innenlandsk næringsutvikling (Programme for National Recovery 1987). Den nye politiske vekten på irskeid næringsvirksomhet fikk uttrykk i omorganiseringen av hele det innovasjonspolitiske apparatet tidlig på 1990-tallet. Hovedaktøren i irsk næringspolitikk IDA (Industrial Development Authority) ble etablert i Hovedmålet for IDA ble raskt å tiltrekke utenlandske industriinvesteringer. IDA fulgte tidlig en aktiv og oppsøkende linje i dette arbeidet. Fra 1969 ble IDA den sentrale aktøren i både formulering og iverksetting av næringspolitikken generelt (Jacobsen 1994: ; Mac Sharry et al. 2000: ; Ó Riain 2000: ). Da næringspolitikken i 1980-årene og særlig på slutten av tiåret begynte å endres til også å prioritere innenlandsk næringsliv og til en mer selektiv støttepolitikk (Ó Riain 2000:174), ble dette gjennomført av andre statlige organer enn IDA. Strategien for å tiltrekke utenlandske investeringer var blitt institusjonalisert som IDAs «raison d être», og strategien hadde ikke blitt endret selv om IDAs doméne etter hvert inkluderte næringspolitikken som helhet. I 1987 gjennomgikk IDA et andre sett av omfattende strategiske og organisatoriske endringer. Andelen av midlene som gikk til innenlandsk industri økte, antallet ansatte ble skåret ned og resultater ble nå målt ut fra faktisk etablerte arbeidsplasser heller enn i plantall. I en evaluering av næringspolitikken som kom i 1992 (Culliton-rapporten), ble det foreslått å dele IDA (Industrial Policy Review Group 1992). Det resulterte i opprettelsen av Forbairt (1994) (Ó Gráda 1997:119; Mac Sharry et al. 2000:223, 228), som skiftet navn til Enterprise Ireland i Forbairt ble organet for utvikling av irskeid industri. IDA beholdt porteføljen av utenlandsk industri. Før denne tilsynelatende enkle institusjonelle overbygningen ble etablert, hadde et voksende mangfold av organisasjoner siden tidlig på 1980-tallet arbeidet for å hjelpe fram innenlandsk høyteknologisk industri. I 1990-årene støttet den irske staten innenlandskeid næringsvirksomhet på hovedsakelig tre måter. Først fastslo staten hvilke næringer/industrier som skulle få støtte; det var primært eksportrettede næringer som programvaredesign. IDA utviklet underleverandørnettverket til de transnasjonale selskapene, i første omgang underleverandører innenfor produksjon av programvaremanualer og elektronikk. For det andre fulgte staten en aktiv strategi i form av bedriftsutvikling hvor målet var å iden- 346

19 [ KAPITALISMEVARIANTER OG POLITKKENDRING ] tifisere og hjelpe vinnere over tid framfor bare å håndplukke dem og dernest overlate dem til seg selv. Fram til 1998 var staten hovedbidragsyter av ekstern kapital til innenlandsk industri (Ó Riain 2004b:42). For det tredje sto staten bak etableringen av industrielle nettverk allerede fra tidlig på 1980-tallet, og spesielt sent i dette tiåret og tidlig i 1990-årene ble mange programmer og organisasjoner opprettet. Nettverkene involverte universiteter og teknologi- og innovasjonssentre i tillegg til næringsorganisasjoner (Ó Riain 2000:179, ). Staten tok også initiativ til opprettelsen av næringsorganisasjoner. Den viktigste organet utenfor IDA-systemet var «National Board of Science and Technology». Forsknings- og teknologipolitikken ble fra midten av 1980-tallet vektlagt ved at et nytt «Office of Science and Technology» ble opprettet under ledelse av en statssekretær i «Industry and Commerce»-departementet. Denne institusjonaliseringen av organer for fremme av innenlandsk industri kulminerte med opprettelsen av Forbairt/Enterprise Ireland, som omfattet hele den nasjonale innovasjonssektoren. Mangfoldet av institusjoner og nettverk kommer til uttrykk i de mange måtene innenlandsk industri har blitt støttet på (Ó Riain 2000:174). De statlige organene for næringsstøtte til innenlandsk industri har gått fra å være mer eller mindre passive banker til å drive aktiv bedriftsutvikling. Oppdrettsstrategien og en proaktiv diffusjonsorientert tilnærming har vært sentral i det irske systemet for næringsstøtte. Seán Ó Riain vektlegger den irske statens aktive næringspolitikk som bidrag til den økonomiske veksten på 1990-tallet, og spesielt suksessen til innenlandsk programvareindustri (Ó Riain & O Connell 2000; Ó Riain 2000; 2004b). Denne aktive næringspolitikken ble dels drevet forut for, dels parallelt med, og kan også delvis ses som et produkt av det tette samarbeidet med arbeidslivets parter og den økonomiske politikken som ble skapt her. I tillegg til krisebakgrunnen, statlig nettverksbygging og økonomisk støtte bidro regionalstøtte fra EU gjennom strukturfondsordningen til å skape et institusjonelt frirom på siden av det tidligere utviklingsregimet representert ved IDA. Frirommet ga mulighet for å prøve ut satsing på nye formål og nye støtteformer samtidig som staten lærte mer om nettverksbygging (Ó Riain 2000:179; 2004a:187, 189, 191; 2004b). 347

20 [ VÅRHEIM ] Norge innovasjonspolitikk etter sparebankmodellen I Norge har næringspolitikken fulgt to hovedspor. For det første har støtten blitt gitt til norske bedrifter. Den har ikke vært et virkemiddel for å tiltrekke utenlandske bedriftsetableringer. For det andre har næringspolitikken i stor grad fungert som et distriktspolitisk instrument. Før 1993 ble distrikts- og næringspolitikken drevet av forskjellige institusjoner. Dette året ble de to politikkområdene knyttet nærmere sammen også organisatorisk gjennom SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond). Etableringen av SND innebar ikke at målene til institusjonene som inngikk i SND ble endret i den nye konstruksjonen. Begge settene av mål ble beholdt: nyskapende næringsutvikling og regional utvikling (Hauknes, Broch & Smith 2000:1). Tidligere primært næringspolitiske og primært regionalpolitiske institusjoner ble nå deler av en felles organisasjon. Potensialet for framtidige konflikter var til stede, men samtidig også mulighetene for en nyskapende næringspolitikk. Evalueringer av norsk næringspolitikk og SND i 1990-årene konkluderer imidlertid med at politikken var mer reaktiv enn proaktiv (Hatling, Isaksen & Herstad 2000: ; Hauknes et al. 2000: , 222, 234, ), og følgelig mer konservativ enn selv det som følger av jordmorstrategien for næringsutvikling. I den grad jordmorrollen og plukking-av-vinnere-strategien ble tatt i bruk, var det i en passiv variant mer som pengenes vokter og tradisjonell bank enn som entreprenør. Denne næringspolitikken er for så vidt i tråd med nyliberale prinsipper hvor næringsnøytralitet vektlegges. En mer aktiv næringspolitikk ble oppfattet som konkurransevridende og dermed sub-optimal. Et unntak som bekrefter regelen om en lite nyskapende norsk næringspolitikk, er Nyskapnings- og Teknologiprogrammet i Nord-Norge (NT-programmet) (Hatling et al. 2000:138; Hauknes et al. 2000:78 79; Isaksen & Remoe 2001). Dette programmet for finansiering av teknologisk avanserte nyskapningsprosjekter har blitt drevet i tråd med oppdrettsstrategien for næringsutvikling. Her ser vi også en tydelig diffusjonsorientert tilnærming. Å skape vinnere gjennom tett oppfølging kjennetegner den irske oppdrettsmodellen for næringsutvikling, og passer bra med det en kan forvente av en KMØ. Den norske næringspolitikken har utviklet seg mot en mer passiv rolle for staten der det blir mer snakk om å plukke vinnere, 348

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Kåre Hagen I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Den konvensjonelle innsikt (anno 1990) Den politisk styrte, omfordelende

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Produktivitet og omstilling

Produktivitet og omstilling Produktivitet og omstilling Lærdommer for politikk Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse 2015 Mikrodata gir lærdommer for produktivitet, konkurranse og omstilling

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Edgar Henriksen Seniorforsker Innhold Hva mener vi med samfunnskontrakt Hva har betydning for sysselsetting Flere kontrakter? Den norske modellen: Finansiering

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi

Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Valutaseminaret, 7.-8. februar 2011 Plan for foredraget 1. Globale faktorer nasjonale

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Globalisering og arbeidsmarkedet

Globalisering og arbeidsmarkedet AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert gjennom økt internasjonal handel og friere kapitalbevegelser over landegrensene. Økt internasjonal handel vil i følge

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene

Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene I slutten av 1999 startet European Agency et stort prosjekt for å kartlegge prosessen ved overgangen fra skole til arbeidsliv

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

OECD Regions at a Glance. Et blikk på OECD-regioner. En leserveiledning. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk. Hvorfor Et blikk på ECD-regioner?

OECD Regions at a Glance. Et blikk på OECD-regioner. En leserveiledning. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk. Hvorfor Et blikk på ECD-regioner? OECD Regions at a Glance Summary in Norwegian Et blikk på OECD-regioner Sammendrag på norsk Hvorfor Et blikk på ECD-regioner? En leserveiledning I løpet av de siste årene, har regionale utviklingsforhold

Detaljer

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHO i Brussel Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHOs Brusselkontor NHO Brussel, 4 medarbeidere Daglig Nyhetsbrev Møter, foredrag, kurs Informasjonsmateriale (temaark, sektorinfo etc) Kontakt med NHOs medlemmer

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Bedre samordning internasjonale erfaringer

Bedre samordning internasjonale erfaringer Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer