VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE. Lev i harmoni med Jesu kjærlige bønn. Hva vi kan lære av en gjennomtenkt bønn. «Tjen som slaver for Jehova»

Transkript

1 8 VAKTTARNET 15. OKTOBER 2013 NR. 20 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE STUDIEARTIKLER DESEMBER Skaperverket gjør oss kjent med den levende Gud SIDE 7 SANGER: 110, DESEMBER «Tjen som slaver for Jehova» SIDE 12 SANGER: 62, DESEMBER Hva vi kan lære av en gjennomtenkt bønn SIDE 21 SANGER: 68, DESEMBER Lev i harmoni med Jesu kjærlige bønn SIDE 26 SANGER: 57, 56

2 STUDIEARTIKLER GUATEMALA FORSIDEN: Forkynnelse i Panajachel, en liten by ved Atitl ansjøen. Jehovas vitner i Guatemala forkynner bade pa spansk og pa elleve maya-sprak INNBYGGERE: FORKYNNERE: BIBELSTUDIER: ˇ Skaperverket gjør oss kjent med den levende Gud En usynlig Gud skapte det synlige universet. Er du helt overbevist om det? Det er ikke alle som er det. Hvordan kan vi hjelpe andre til aforst a sannheten om Skaperen og samtidig styrke var egen tro paham?detf ar du svar pa i denne artikkelen. ˇ «Tjen som slaver for Jehova» Kristne blir oppfordret til a tjene som slaver for Jehova. Denne artikkelen lærer oss om en ordning Moseloven hadde for slaver, hvordan vi kan unnga a bli slaver av Satan og hans verden, og hvordan trofaste slaver for Gud blir rikt belønnet. ˇ ˇ Hva vi kan lære av en gjennomtenkt bønn Lev i harmoni med Jesu kjærlige bønn Hvis vi daglig mediterer over Guds Ord, vil det føre til at bønnene vare blir rikere. Noe som illustrerer dette, er en bønn som levittene bad pa vegne av Guds folk, og som blir drøftet i den første artikkelen. Den andre artikkelen viser hvordan vi kan leve i harmoni med en av Jesu kjærlige bønner. I begge disse bønnene ble Jehovas interesser satt foran personlige ønsker. BIBELSTUDIER FORKYNNERE I DETTE NUMMERET OGS A De har møtt villig fram pa Filippinene 17 Vi har støttet oss til Jehova og blitt velsignet 31 Kan du gjøre mer for aadvareandre? 8 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE October 15, 2013 Vol. 134, No. 20 Semimonthly NORWEGIAN Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.

3 DE HAR MØTT VILLIG FRAM p a Filippinene FOR rundt ti ar siden tjente Gregorio og Marilou, et ektepar i trettiarene, som pionerer i Manila samtidig med at de var i full jobb. Det var krevende, men de klarte det. Sa fikk Marilou en sjefsstilling i den banken hun jobbet i. «De gode jobbene varegjordeatvikunne ha en veldig komfortabel livsstil», sier hun. Det gikk faktisk sa bra for dem økonomisk at de bestemte seg for abyggedrømmehusetsittietfint strøk omkring to mil øst for Manila. De inngikk en kontrakt med en entreprenør og avtalte abetale ned huset i manedlige avdrag i løpet av ti ar. «DET FØLTES SOM OM JEG STJAL FRA JEHOVA» Marilou forteller: «Den nye jobben krevde samye tid og krefter at jeg fikk mindre lyst til adeltaian- delige aktiviteter. Det føltes som om jeg stjal fra Jehova.» Hun forklarer: «Jeg kunne ikke lenger gi Jehova den tiden jeg hadde sagt jeg skulle bruke i tjenesten for ham.» Gregorio og Marilou var ikke fornøyd med situasjonen, saendagsattedeseg ned for a snakke om hvilken vending livet deres var i ferd med a ta. Gregorio sier: «Vi hadde lyst til a gjøre en forandring, men vi visste ikke helt hva «Ingenting kan sammenlignes med gleden over ase andelig vekst. Vi føler mer enn noen gang at vi lever et meningsfylt liv.» Gregorio og Marilou 3

4 HVORDAN NOEN FORSØRGER SEG SELV Rundt 70 brødre og søstre fra andre land de fleste mellom 18 og 50 ar har flyttet til Filippinene for a tjene pa et sted med større behov. Robert og Mirjam, et ektepar i midten av 40-arene fra Tyskland, forteller at de flyttet til Filippinene for atjenederiett ar. Det var for 14 ar siden, og de er fortsatt der! Hvordan forsørger de seg selv? Robert sier: «Siden det er veldig vanskelig a finne jobb her, reiser vi tilbake til Tyskland en gang i aret for a jobbe i tre maneder. Den inntekten dette gir oss, gjør at vi kan leve et enkelt liv og tjene pa Filippinene resten av aret.» Det har selvfølgelig sine utfordringer aboiutlandet,menmirjamsier: «Jeg føler en indre fred og Jehovas ledelse.» Robert er enig og tilføyer: «A tjene her har styrket troen var.» vi skulle gjøre. Vi snakket om hvordan vi i større grad kunne bruke livet i tjenesten for Jehova, spesielt siden vi ikke har barn. Vi bad til Jehova om veiledning.» Pa den tiden hørte de flere taler som handlet om atjenep a et sted der det er større behov for forkynnere. «Vi følte at disse talene var Jehovas svar pav are bønner», sier Gregorio. De bad om mer tro, slik at de kunne famottil ataderetteavgjørelsene. En stor hindring var husprosjektet deres. De hadde allerede betalt avdrag for tre ar. Hva skulle de gjøre? Marilou sier: «Hvis vi sa opp kontrakten, ville vi miste alt vi hadde betalt inntil da etbetydeligbeløp.menvis ap adetsometvalg mellom det a prioritere Jehovas vilje og det aprioritere vareegneønsker.»demerketsegaposte- len Paulus ord om a lide tap og oppgav husprosjektet, sa opp jobbene sine, solgte det meste av det de eide, og flyttet til en avsidesliggende landsby pa øya Palawan, nesten 50 mil sør for Manila. Fil 3:8. DE LÆRTE HEMMELIGHETEN Før Gregorio og Marilou flyttet, hadde de prøvd a forberede seg pa aleveenkelt,mendeforstod ikke hvor enkelt deres nye liv ville bli, før de kom til landsbyen. «Det var et sjokk», sier Marilou. «Ingen strøm, ingen bekvemmeligheter. I stedet for asl ap a riskokeren matte vi hogge ved og lage mat over apen ild. Jeg savnet ag ap akjøpesentret, spise ute og gjøre andre ting som hører bylivet til.» Men de minnet hele tiden seg selv om hvorfor de hadde flyttet, og det gikk ikke lang tid før de tilpasset seg. Marilou sier videre: «Nanyter jeg den fine naturen og synet av de klare stjernene pa nattehimmelen. Men den største gleden er a se folks ansikter lyse opp nar vi forkynner for dem. Ved a tjene her har vi lært hemmeligheten viharlærta være fornøyd.» Fil 4:12. Gregorio forteller: «Da vi kom hit, var det bare fire forkynnere her. De ble veldig glade da jeg begynte a holde offentlig foredrag hver uke, og for at jeg akkompagnerte dem pagitarn ar de sang Rikets sanger.» Innen et ar fikk de se at den lille gruppen ble en blomstrende menighet med 24 forkynnere. Gregorio sier videre: «Vi blir dypt rørt av den kjærligheten denne menigheten viser oss.» Nar de i dag ser tilbake paoverseks ars tjenesteidetteisolerteomr adet, sier de: «Ingenting kan sammenlignes med gleden over ase andelig vekst. Vi føler mer enn noen gang at vi lever et meningsfylt liv.» «JEG HAR SMAKT OG SETT AT JEHOVA ER GOD!» Pa Filippinene har nesten 3000 brødre og søstre flyttet til omrader med stort behov for Rikets for- 4 VAKTT ARNET

5 kynnere. Omtrent 500 av dem er enslige søstre. Ta for eksempel Karen. Karen, som na er midt i 20-arene, vokste opp i Baggao i provinsen Cagayan. Mens hun fortsatt var i tenarene, tenkte hun ofte pa a utvide sin tjeneste. Hun forteller: «Fordi jeg visste at det er kort tid igjen, og at alle slags mennesker trenger a høre budskapet om Riket, ville jeg tjene pa et sted der det var større behov for forkynnere.» Noen i familien hennes sa at hun heller burde ta høyere utdanning enn a flytte til et avsidesliggende sted for a forkynne, men Karen bad til Jehova om veiledning. Hun snakket ogsa med noen som tjente i et isolert omrade. Da hun var 18, flyttet hun til et avsidesliggende sted drøyt seks mil fra hjembyen sin. Den lille menigheten som Karen drog til for a støtte, har distrikt i et fjellomrade langs stillehavskysten. Hun forteller: «For a komme oss fra Baggao til den nye menigheten gikk vi i tre dager, over det ene fjellet etter det andre, og vi krysset elver over 30 ganger.» Hun legger til: «For a komme til noen av dem jeg studerer Bibelen med, gar jeg i seks timer. Jeg overnatter i huset til den interesserte, og neste dag gar jeg de seks timene hjem igjen.» Er det verdt alt strevet? «Noen ganger verker det i bena, men jeg har ledet sa mange som 18 bibelstudier», sier hun med et stort smil. Jeg har smakt og sett at Jehova er god!» Sal 34:8. «JEG LÆRTE ASTOLEP AJEHOVA» Hva motiverte Sukhi, en enslig søster i begynnelsen av 40-arene som bodde i USA, til aflyttetilfilippinene? I 2011 var hun til stede paetkrets- stevne der et ektepar ble intervjuet. De fortalte at de hadde solgt mesteparten av det de eide, for a flyttetilmexicooghjelpetilmedforkynnelsesarbeidet der. Sukhi sier: «Det intervjuet fikk meg til a begynne atenkep am al som jeg ikke hadde tenkt pa før.» Sukhi er av indisk avstamning, og da hun hørte at det var stort behov for noen som kunne hjelpe til med an apanjabitalendep afilippinene, bestemte hun seg for a dra dit. Møtte hun noen vanskeligheter? «A bestemme hva jeg skulle selge, og hva jeg skulle beholde, var vanskeligere enn jeg hadde regnet med», sier Sukhi. «Og etter ahaboddbekvemt i min egen leilighet i 13 ar flyttet jeg hjem til familien, hvor jeg bodde i esker. Det var ikke lett, men det forberedte meg pa aleveenkelt.» Hvilke utfordringer møtte hun da hun hadde flyttet til Filippinene? «De største utfordringene for meg var hjemlengsel og det at jeg har fobi mot Bildet til venstre: Karen Bildet til høyre: Sukhi 5

6 smakryp. Jeg lærte astolep ajehovap aenhelt ny mate!» Angrer hun paathunflyttet?sukhisier med et smil: «Jehova sier til oss: Prøv meg, om jeg ikke skal tømme ut velsignelse over dere. Jeg erfarer personlig at disse ordene blir oppfylt pa en spesiell mate nar en beboer spør meg: Nar kommer du tilbake? Jeg har mange flere spørsmal. Det gjør meg sagladogtilfreds a kunne hjelpe andelig sultne mennesker!» (Mal 3:10) Sukhi legger til: «Det vanskeligste var egentlig a bestemme seg for a flytte. Etter at jeg hadde gjort det, var det bare helt utrolig a se hvordan Jehova ordnet tingene for meg.» «JEG OVERVANT FRYKTEN» Sime, en gift bror som na er i slutten av 30-arene, flyttet fra Filippinene for a begynne i en lukrativ jobb i et land i Midtøsten. Mens han var der, førte denoppmuntringenhanfikkavenkretstilsynsmann og gjennom en tale som ble holdt av et medlem av det styrende rad, til at han ble motivert til asettejehovap a førsteplassen i livet. «Men tanken pa a slutte i jobben gav meg mareritt»,siersime.likevelsahanoppogdrogtilbake til Filippinene. NatjenerSimeoghanskone, Haidee, idavaodelsur,enprovinsidensørlige delen av landet der det er behov for Rikets forkynnere som kan gjennomarbeide det enorme distriktet. «Nar jeg ser tilbake», sier Sime, «er jeg sa glad for at jeg overvant frykten for amistejobben, og for at jeg satte Jehova pa førsteplassen. Det er ingenting som er mer tilfredsstillende enn a gi det beste man har, til Jehova!» «DET GIR OSS DYP TILFREDSHET!» Da Ramilo og Juliet, et pionerpar i begynnelsen av trettiarene, fikk vite at en menighet bare tre milunnatrengtehjelp,meldtedesegfrivilligtila støtte den. Sa hver uke, i all slags vær, drar Ramilo og Juliet flere ganger ut med motorsykkelen sin for ag ap a møtene i den menigheten og delta i forkynnelsen. Selv om det har sine utfordringer akjørep a humpete veier og over hengebroer, er de glad for at de har utvidet tjenesten. Ramilo sier: «Til sammen leder min kone og jeg elleve bibelstudier! Det atjenep aetstedmedstørre behov betyr visse ofre, men det gir oss dyp tilfredshet!» 1.Kor15:58. Kunne du tenke deg af avitemeromdetatjene pa et sted der det er større behov for forkynnere, enten i hjemlandet ditt eller i et annet land? Da kan du snakke med kretstilsynsmannen din og lese artikkelen «Kan du dra over til Makedonia?» i Var tjeneste for Riket for august Bildet til venstre: Sime og Haidee Bildet til høyre: Juliet og Ramilo

7 SKAPERVERKET GJØR OSS KJENT MED DEN LEVENDE GUD «Du er verdig, Jehova, ja var Gud, til af a herligheten...,for du har skapt alle ting.» AP 4:11. HVA SVARER DU? Hva mavigjørefor a kunne rive ned «sterkt befestede» usannheter? Hvordan forteller skaperverket om Guds makt og visdom? Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til af a større tro pa Jehova? MANGEsieratdebaretrorp a det de kan se. Hvordan kan vi hjelpe slike mennesker til af atrop ajehova, nar Bibelen sier at ingen noen gang har sett Gud? (Joh 1:18) Og hvordan kan vi sørge for at var egen tro pa den usynlige Gud, Jehova, fortsetter a være sterk? (Kol 1:15) Først mavibliklaroverhvilke oppfatninger som skjuler sannheten om Jehova. Sa mavibrukebibelenp aengodm ate for a rivenedresonnementer som er reist opp mot kunnskapen om Gud. 2. Kor 10:4, 5. 2 En utbredt oppfatning som gjør folk blinde for sannheten om Gud, er evolusjonsteorien. Dette falske resonnementet er i strid med Bibelen og hindrer folk i af aetvirkeligh ap for framtiden. Ifølge utviklingslæren ble alt liv til av seg selv. Hvis det var tilfellet, ville ikke livet vart hatt noen virkelig mening. 3 Pa den annen side er det noen fundamentalistiske «kristne» som mener at universet, deriblant jorden og alt liv paden,bareernoenf atusenar gammelt. De som holder fram denne oppfatningen, kalles gjerne kreasjonister. De har nok stor respekt for Bibelen, men de hevder at Gud skapte alle ting pa seks 24-timers dager for bare noen fatusen ar siden. De forkaster palitelige vitenskapelige kjensgjerninger som motbeviser det de tror. Kreasjonismen far derfor det som star i Bibelen, til a virke fornuftstridig og ukorrekt. De som holder fram disse oppfatningene, minner oss kanskje om noen i det første arhundre som hadde nidkjærhet for Gud, «men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap». (Rom 10:2) Hvordan kan vi bruke Guds Ord til a rive ned slike «sterkt befestede 1. Hva m a vi gjøre for at troen v ar skal fortsette aværesterk? 2, 3. Nevn to oppfatninger som gjør folk blinde for sannheten om Gud. 7

8 ting» som evolusjonsteorien og kreasjonismen? 1 Den eneste maten vi kan gjøre det pa, er a anstrenge oss for af anøyaktig kunnskap om det Bibelen lærer. TRO BASERT PAFAKTA OG SUNN FORNUFT 4 Bibelen lærer oss a verdsette kunnskap. (Ordsp 10:14) Jehova vil at var tro pa ham skal være basert pafaktaogsunn fornuft, ikke pa menneskelig filosofi eller religiøse overleveringer. (Les Hebreerne 11:1.) Hvis vi skal bygge opp en sterk tro pagud,m aviførstblihelt sikker pa at han finnes. (Les Hebreerne 11:6.) Vi tror ikke pagudfordividrivermedøns- ketenkning, men fordi vi har undersøkt fakta og brukt var fornuft. Rom 12:1. 5 Apostelen Paulus holder fram en grunn til at vi kan være overbevist om at Gud finnes, selv om vi ikke kan se ham. Han skriver om Jehova: «Hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» (Rom 1:20) Hvordan kan du hjelpe en som tviler paat det finnes en Gud, til atrop a det Paulus sier? Kanskje du kan nevne noen av de eksemplene fra skaperverket som vi skal se pa i denne artikkelen, og som forteller om Skaperens makt og visdom. SKAPERVERKET FORTELLER OM GUDS MAKT 6 Vi ser beviser for Jehovas makt i to skjold som beskytter oss jordens atmo- 1 Du finner mer informasjon om hvordan man kan resonnere med kreasjonister, pa sidene i brosjyren Ble livet skapt? 4. Hva m atroenv ar være basert p a? 5. Nevn en av grunnene til at vi er overbevist om at Gud finnes. 6, 7. Hvordan vitner de to skjoldene som beskytter jorden, om Jehovas makt? sfære og magnetfelt. Atmosfæren gjør for eksempel mer for oss enn agiosslufttil a puste i den beskytter oss ogsamotde fleste meteoridene fra verdensrommet. Steiner som kunne ha forarsaket enorme skader, brenner vanligvis opp nar de kommer inn i jordens atmosfære, noe som lager flotte lysstriper panattehim- melen. 7 Jordens magnetfelt er ogsanoesom beskytter oss. Dette skjoldet har sitt opphav dypt i jordens indre. Jordens ytre kjerne, som for det meste bestar av flytende jern, skaper et kraftig magnetfelt som omgir oss og strekker seg langt ut i rommet. Dette feltet beskytter oss mot den farlige stralingen som forarsakes av flares og andre utbrudd pa solen. Jordens magnetfelt far stralingen og partiklene fra disse utbruddene til abøyeav, slik at de ikke nar ned til jordoverflaten, der de ville ha ødelagt alt liv. I den øvre atmosfæren kolliderer ladde solpartikler med atomer og molekyler og danner nordlys og sørlys. Nar disse fantastiske lysshowene i forskjellige farger viser seg pa nattehimmelen, ser vi beviser for at vart magnetiske skjold fungerer. Det er ikke tvil om at Jehovas makt er stor. Les Jesaja 40:26. NATUREN VITNER OM GUDS VISDOM 8 Vi ser beviser for Jehovas visdom i de kretsløpene som opprettholder livet pajorden.for a illustrere det: Forestill degatduborientettbefolketbyomgitt av murer. Vanntilførselen inn til byen er stengt, og det er ikke mulig akjøreutavfallsproduktene. En slik by ville fort ha blitt forsøplet og ubeboelig. Jorden kan paenm ate sammenlignes med denne byen. Den har en gitt mengde vann, og vi kanikkebaresendeavfallsprodukteneut 8, 9. Hvordan kommer Jehovas visdom til uttrykk i de kretsløpene som opprettholder livet? 8 VAKTT ARNET

9 i verdensrommet. Denne «lukkede byen» er likevel i stand til a holde milliarder av skapninger i live generasjon etter generasjon. Hvorfor? Pa grunn av dens fascinerendeevnetila gjenvinne de stoffene vi trenger for a holde oss i live. 9 Tenk for eksempel paoksygenets kretsløp. Milliarder av pustende skapninger opptar oksygen og avgir karbondioksid. Likevel blir det ikke tomt for oksygen, og atmosfæren blir ikke overfylt av «avfallsgassen», karbondioksid. Hvorfor ikke? Svaret finner vi i den forunderlige prosessen som kalles fotosyntese. I denne prosessen bruker grønne planter karbondioksid, vann, sollys og næringsstoffer til a produsere karbohydrater og oksygen. Nar vi opptar oksygen, fullfører vi kretsløpet. Ja, Jehova bruker vegetasjonen som han har skapt, til a gi «alle liv og ande». (Apg 17:25) For en imponerende visdom! 10 Vi ser ogsajehovasvisdomn ar vi studerer de mange skapningene som lever pa den enestaende planeten var. Det anslas at det finnes mellom 2 millioner og 100 millioner arter pajorden. (Les Salme 104:24.) Legg merke til hvordan disse skapningene vitner om Designerens visdom. 11 Monarksommerfuglen, for eksempel, har en hjerne som ikke er større enn et knappenalshode. Likevel klarer denne sommerfuglen a trekke nesten 300 mil fra Canada til en bestemt skog i Mexico ved a navigere etter solen. Hvordan klarer den det nar solen beveger seg over himmelen? Jehova skapte sommerfuglens bitte lille hjerne med evnen til a kompensere for solens bevegelser. Tenk ogsap a øyestikkerens to fasettøyne. Hvert øye har omkring individu- 10, 11. Hvordan vitner monarksommerfuglen og øyestikkeren om Jehovas visdom? Øyestikkerens øyne vitner om Guds visdom; detinnfeltebildetviseretforstørretøye (Se avsnitt 11) elle linser. Øyestikkerens lille hjerne er istandtila analysere signalene fra alle disse linsene og oppdage den minste bevegelse i omgivelsene. 12 Enda mer imponerende er den ma- ten Jehova har skapt cellene pa. Alt levende bestar av celler, og kroppen din bestar av omkring 100 billioner celler. Inne i hver av disse cellene finner vi den lille tradlignende strukturen som kalles DNA (deoksyribonukleinsyre). Der ligger det meste av den informasjonen som skulle til for a bygge hele kroppen din. 13 Hvor mye informasjon inneholder DNA? La oss sammenligne den lagringskapasiteten ett gram DNA har, med den lagringskapasiteten en cd har. En cd kan inneholde en hel ordbok, noe som er imponerende med tanke pa at den bare er en tynn plastskive. Men bare ett gram 12, 13. Hva synes du er imponerende ved den maten Jehova har skapt cellene dine pa? Innfelt bilde: Boris Krylov, OKTOBER

10 DNA kan inneholde like mye informasjon som en billion cd-er! Eller for a bruke en annen sammenligning: En teskje tørt DNA ville inneholde nok informasjon til a bygge 350 ganger samange mennesker som det lever i dag! 14 Kong David sa at det var som om Jehova hadde skrevet opp all den informasjon som trengs for a bygge en menneskekropp, i en symbolsk bok. Han sa om Jehova Gud: «Dine øyne samegtil og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp, hva angar de dager da de ble formet og det ennaikkefantes en av dem.» (Sal 139:16) Vi forstar godt at David ble motivert til a lovprise Jehova nar han tenkte pahvor- danhansegenkroppvarskapt.ogde oppdagelsene som forskere har gjort i nyere tid, gjør at vi for var del blir fylt med enda større ærefrykt for Jehova nar vi tenker over hvordan vi er skapt. Disse oppdagelsene gir oss desto større grunn til a si oss enige med David, som skrev om Jehova: «Jeg skal prise deg fordi jeg pa en fryktinngytende mate er dannet pa underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle, det vet min sjel sa vel.» (Sal 139:14) Hvordan kan det ha seg at folk ikke ser at skaperverket vitner om at det finnes en levende Gud? HJELP ANDRE TIL A GI ÆRE TIL DEN LEVENDE GUD 15 Imangeti ar har bladet Vakn opp! hjulpet millioner av mennesker til ase hva skaperverket apenbareromv ar levende Gud. I 2006 hadde for eksempel septembernummeret temaet «Finnes det 14. Hva far forskeres oppdagelser oss til aføle for Jehova? 15, 16. (a) Hvordan har publikasjonene vare hjulpet folk til a lære om Jehovas skapermakt? (b) Hvilken av artiklene i serien «Star det en Designer bak?» har gjort spesielt inntrykk pa deg? en Skaper?» Hele dette bladet var skrevet for a apne øynene pademsomerblindet av evolusjonsteorien og kreasjonismen. En søster skrev til avdelingskontoret i USA: «Kampanjen med atilbydettespesialnummeret gikk utrolig bra. En kvinne bad om af a 20 blad. Hun er biologilærer og ville at elevene hennes skulle faet eksemplar hver.» En bror skrev: «Jeg har vært aktiv i felttjenesten siden slutten av 1940-arene og er nasnart75 ar gammel, men jeg har aldri hatt sastorgledeav felttjenesten som jeg har hatt denne ma- neden med a tilby spesialnummeret av Vakn opp!» 16 I de senere arene har de fleste numrene av Vakn opp! inneholdt en artikkel i serien «Star det en Designer bak?» Disse korte artiklene peker pa den ærefryktinngytende ingeniørkunsten vi finner i skaperverket, og viser hvordan mennesker har forsøkt a etterligne Mesterkonstruktøren. I 2010 fikk vi noe mer som kan hjelpe oss til a bringe ære til Gud brosjyrenble livet skapt? De flotte bildene og lærerike tegningene i denne publikasjonen er laget for aøkev ar verdsettelse av Jehovas skaperevne. Spørsma- lene pa slutten av hver del hjelper leseren til a resonnere over det han har lest. Har du likt a bruke denne brosjyren i forkynnelsesarbeidet eller i en uformell sammenheng? 17 Har dere foreldre brukt denne fargerike brosjyren sammen med barna deres pa familiestudiekvelden? Det vil hjelpe dem til af a større verdsettelse av var levende Gud. Kanskje dere har en sønn eller datter i tenarene som gar paung- domsskolen eller pa videregaende skole. De som er i denne alderen, er en spe- 17, 18. (a) Hvordan kan dere foreldre hjelpe barna til af a den selvtilliten de trenger for aforsvare sin tro? (b) Hvordan har dere brukt bro- sjyrene om skapelsen pa familiestudiekvelden? 10 VAKTT ARNET

11 Ble livet skapt? Hjelp barna deres til aforsvare sin tro (Se avsnitt 17) siell malgruppe for dem som underviser i evolusjonsteorien. Vitenskapsfolk, lærere, naturprogrammer, tv-show og filmer fremmer den tanke at evolusjonen er et faktum. Du kan hjelpe tenaringen til aimøteg a slik propaganda ved hjelp av en annen brosjyre, Livets opprinnelse fem spørsmal verdt a stille, som ogsakom ut i I likhet med brosjyren Ble livet skapt? oppmuntrer denne brosjyren de unge til a utvikle sin tenkeevne. (Ordsp 2:10, 11) Den viser dem hvordan de kan finne ut om det de lærer pa skolen, er logisk. 18 Livets opprinnelse-brosjyren er blant annet laget for a hjelpe elever til avurdere oppsiktsvekkende nyhetsmeldinger om at forskere har funnet fossile «manglende mellomledd». Den oppmuntrer dem til selv a avgjøre om slike rapporter egentlig beviser at menneskene har utviklet seg fra laverestaende skapninger. Den lærer dem ogsahvadekansvare hvis noen hevder at laboratorieforsøk har bevist at liv kan oppstaavsegselv.hvis dere foreldre bruker disse brosjyrene, kan dere gjøre mye for at barna skal føle seg sikre pa at de kan svare for seg nar noen krever en grunn for at de tror paen Skaper. Les 1. Peter 3: Den godt underbygde informasjonen vi far gjennom Jehovas organisasjon, hjelper oss til asehansflotteegenskaper i verden rundt oss. Dette far oss til alovprise var Gud. (Sal 19:1, 2) For et privile- gium vi har som kan gi Jehova, Skaperen av alle ting, den ære han virkelig fortjener! 1. Tim 1: Hvilket privilegium har hver og en av oss? 15. OKTOBER

12 «TJEN SOM SLAVER FOR JEHOVA» «Vær ikke trege i deres gjøremal...tjensom slaver for Jehova.» ROM12:11. HVA MENER DU? Hva innebærer den formen for slaveri som er nevnt i Romerne 12:11? Hvordan kan vi unnga abli slaver for Satan og hans verden? Hvilken lønn far Jehovas slaver? DET at kristne tjener som slaver, innebærer noe helt annet enn det folk flest forbinder med slaveri. De tenker gjerne at slaver blir behandlet paen grusom, undertrykkende og urettferdig mate. Men Guds inspirerte Ord sier at en kristen kan velge a bli slave for en kjærlig Herre. Ja, da apostelen Paulus oppfordret de kristne i det første arhundre til a tjene som slaver for Jehova, oppmuntret han til hellig tjeneste motivert av kjærlighet til Gud. (Rom 12: 11) Hva innebærer det atjenesomslaverp a denne maten? Hvordan kan vi unnga a bli slaver for Satan og hans verden? Og hvilken lønn vil vi fahvisvitje- nertrofastsomslaverforjehova? «JEG ELSKER VIRKELIG MIN HERRE» 2 Vi kan lære hva Jehova krever av oss som slaver, nar vi undersøker den loven Gud gav Israel. En hebraisk slave skulle bli frigitt i det sjuende aret han var slave. (2. Mos 21:2) Men Jehovas lov hadde en spesiell ordning for slaver som virkelig elsket sin herre og ønsket afortsette a tjene ham. I slike tilfeller skulle herren stille slaven opp mot døren eller dørstolpen og gjennombore øret hans med en syl. (2. Mos 21:5, 6) Det er interessant at dette hadde med øret agjøre.p ahebraiskblirtankenomavise lydighet uttrykt ved et ord som har grunnbetydningen «høre», eller «lytte». Den villige slaven ønsket a fortsette a tjene sin herre i lydighet. Dette hjelper oss til aforst ahvav ar innvielse til Jehova innebærer a adlyde ham villig, motivert av kjærlighet. 3 Da vi framstilte oss for ablidøptsomenkristen, hadde vi allerede bestemt oss for atjeneje- 1. Hvordan er det a være «slaver for Jehova» noe annet enn det folk flest forbinder med slaveri? 2. (a) Hva kunne fa en israelittisk slave til agiavkallp amuligheten til a bli frigitt? (b) Hvorfor er det interessant at en slave kunne fa øret gjennomboret? 3. Hva er grunnen til at vi innvier oss til Gud? 12 VAKTT ARNET

13 hova, aværeenslaveforham.detvar vart ønske om aadlydejehovaoggjøre hans vilje som motiverte oss til ainnvie oss til ham. Ingen tvang oss til agjøre det. Ogsaungdommersomblirdøpt, gjør det fordi de paforh and personlig har innviet seg til Jehova; de lar seg ikke døpe bare for a glede foreldrene sine. Det er kjærlighet til var himmelske Herre, Jehova, som er grunnen til at vi innvier oss. Apostelen Johannes skrev: «For dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» 1. Joh 5:3. FRIE, MEN LIKEVEL SLAVER 4 Sa takknemlige vi er mot Jehova fordi han har gjort det mulig for oss a bli hans slaver! Var tro pakristigjen- løsningsoffergjøratvikanblibefridd for syndens ak, slik at vi ikke lenger er slaver av synden. Selv om vi fremdeles er ufullkomne, velger vi lydig a underkaste oss Jehova og Jesus som vare Herrer. Paulus forklarte dette tydelig i et av sine inspirerte brev: «Regn dere for virkelig a være døde med hensyn til synden, men levende med hensyn til Gud ved Kristus Jesus.» Saadvartehan:«Vet dere ikke at hvis dere fortsetter aframstille dere for noen som slaver for aad- lyde ham, er dere slaver for ham fordi dere adlyder ham, enten for synd med død til følge eller for lydighet med rettferdighet til følge? Men Gud være takk at dere var syndens slaver, men av hjertet er blitt lydige mot den læreform som dere ble overgitt til. Ja, ettersom dere ble frigjort fra synden, ble dere slaver for rettferdigheten.» (Rom 6:11, 16 18) Legg merke til at apostelen snakker om lydighet av hjertet. Ja, var innvielse til Jehova gjør oss til «slaver for rettferdigheten». 4. Hva mavigjørefor a bli «slaver for rettferdigheten»? 5 Vi maimidlertidovervinnevisse hindringer for a kunne leve opp til var innvielse. Vi har en todelt kamp. For det første har vi den kampen som Paulus snakket om da han skrev: «Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som førerkrigmotmittsinnslovogtarmeg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» (Rom 7:22, 23) Ogsavi har arvet ufullkommenheten. Derfor har vi en stadig kamp mot vare kjødelige tilbøyeligheter. Apostelen Peter kom med denne oppfordringen: «Vær som frie mennesker; ha imidlertid ikke deres frihet som et skalkeskjul for det som er ondt, men som slaver for Gud.» 1. Pet 2:16. 6 For det andre har vi en kamp mot denne verden, som er under demonenes innflytelse. Verdens hersker, Satan, retter sine vapen mot oss for af aoss til abrytev ar lojalitet mot Jehova og Jesus. Han prøver a gjøre oss til sine slaver ved afristeosstil agietterforhans fordervende innflytelse. (Les Efeserne 6: 11, 12.) Han gjør det blant annet ved a faverdentil a se attraktiv og fristende ut. Johannes advarte: «Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt i verden kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har aleve av er ikke av Faderen, men er av verden.» 1. Joh 2:15, Overalt i verden ønsker folk abli velstaende. Satan far mange til atroat penger er ensbetydende med lykke. Det kryr av kjøpesentre. Reklamen fremmer 5. Hvilken indre kamp ma vi alle kjempe, og hvorfor? 6, 7. Hvordan far Satan verden til a se attraktiv ut? 15. OKTOBER

14 Hvilken herre vil du være slave for? en livsstil som dreier seg om eiendeler og fritidsaktiviteter. Reisebyraer tilbyr turer til eksotiske feriemal, og reisefølget er ofte mennesker med et verdslig syn pa livet. Ja, overalt far vi høre at vi maf a det «bedre» men alltid paver- dens mate. 8 Peter siktet til noen av de kristne i det første arhundre som hadde fatt en verdslig holdning, da han advarte: «De betrakter et overdadig liv om dagen som en nytelse. De er flekker og skampletter, som med uhemmet glede hengir seg til sine bedragerske lærdommer mens de fester sammen med dere. For de kommer med svulstige uttalelser som ikke er til noe gagn, og ved kjødets begjær og ved løsaktige gjerninger forleder de dem som er i ferd med aslippeunnafolk som ferdes i villfarelse. Mens de lover dem frihet, er de selv fordervelsens slaver. For enhver som blir overvunnet av en annen, blir gjort til slave av denne.» 2. Pet 2:13, 18, Det a tilfredsstille «øynenes begjær» setter ikke noen fri. Man blir i stedet slave for denne verdens usynlige herre, Satan Djevelen. (1. Joh 5:19) Faren for a bli slave av materialisme er høyst reell, 8, 9. Hva er en reell fare for oss, og hvorfor? og dette er et slaveri det er vanskelig a komme ut av. EN GIVENDE KARRIERE 10 Satan ser seg ut de uerfarne, akkurat som han gjorde i Eden. Ungdommer er et yndet angrepsmal. Satan liker ikke at ungdommer, eller noen andre for den saks skyld, frivillig velger aværeslaver for Jehova. Guds fiende vil ikke at noen som innvier sitt liv til Jehova, skal fortsette a tjene helhjertet og lojalt. 11 La oss ga tilbake til eksemplet med slaven som fikk øret gjennomboret. Det gjorde sikkert vondt, men det gikk fort over, og det etterlot seg et varig tegn pa at han var slave. Det a velge en annen kurs enn sine jevnaldrende kan ogsa være vanskelig, ja til og med vondt, for en ungdom. Satan fremmer den tanke at en karriere i hans verden gir livet mening. Men det er det af adekketsinean- delige behov som gir livet virkelig me- ning. «Lykkelige er de som er klar over sitt andelige behov», sa Jesus. (Matt 5:3) Innviede kristne lever for agjøreguds vilje, ikke Satans. De har sin lyst i Je- 10, 11. Hvem i dag er spesielle angrepsmal for Satan, og hvorfor kan høyere utdanning by pa problemer? 14 VAKTT ARNET

15 hovas lov og mediterer over den dag og natt. (Les Salme 1:1 3.) Mye av dagens høyere utdanning vil imidlertid gi en tje ner for Jehova lite tid til a meditere og til a dekke sitt andelige behov. 12 En verdslig slaveeier kunne gjøre livet vanskelig for en kristen slave. I sitt første brev til korinterne spurte Pau lus: «Ble du kalt som slave?» Sa gav han dette radet: «La ikke det bekymre deg; men hvis du ogsa kan bli fri, sa grip heller anledningen.» (1. Kor 7:21) Det ville være bedre a være fri enn a være slave. I dag er det i mange land obligatorisk skolegang opp til en viss alder. Sa far elevene et valg. De som velger a ta høy ere utdanning for a gjøre karriere i ver den, risikerer a innskrenke den friheten de har til a bli heltidstjenere. Les 1. Korinter 7:23. Paulus advarte de kristne i Kolos sai: «Pass pa: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» (Kol 2:8) Mange av dagens intellektuelle holder fram «den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon». Høyere utdanning legger vekt pa teoretiske fag, og mange av aka demikerne ender opp med fa eller ingen praktiske ferdigheter og blir derfor kanskje ikke forberedt pa det praktiske liv. Jehovas tjenere velger heller utdan ning som gir dem de ferdighetene de ma ha for a leve et enkelt liv som tjenere for Gud. De merker seg den veiledningen Paulus gav Timoteus: «Ja, den er virkelig et middel til stor vinning, denne gud hengivenheten sammen med viljen til a klare seg med det en har. Derfor, nar vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» (1. Tim 6:6, 8) I stedet for a oppna en akademisk grad med en fin tittel fokuserer sanne kristne pa a skaffe seg «anbefalingsbrev» ved a gjøre sa mye som mulig i forkynnelsen. Les 2. Korinter 3: Tenk pa hva vi kan lære av Paulus 12. Hvilket valg har mange ungdommer i dag? 14. Hvordan sa Paulus pa det privilegium a 13. Hva slags utdannelse har Jehovas tjenere tjene som slave for Gud og Kristus, ifølge Filipperne 3:8? HØYERE UTDANNING ELLER DEN HØYESTE UTDANNING? 13 størst utbytte av? 15. OKTOBER

16 eksempel. Han ble undervist av den jødiske lovlæreren Gamaliel. Paulus utdanning kan sammenlignes med dagens universitetsutdanning. Men hva tenkte Paulus nar han sammenlignet utdanningen sin med det privilegium a tjene som slave for Gud og Kristus? Hanskrev:«[Jeg]betrakter...altsom tap pa grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, har.» Salahantil:«P a grunn av ham har jeg lidd tap paalt,ogjegbetrak- ter det som en haug med avfall, for at jeg kan vinne Kristus.» (Fil 3:8) Paulus innstilling kan hjelpe kristne ungdommer og deres gudfryktige foreldre til atreffe kloke valg nar det gjelder utdanning. (Se bildene.) VELG DEN HØYESTE UTDANNING 15 Hvordan er ofte studentmiljøet blant dem som tar høyere utdanning? Er ikke umoral og et høyt alkoholforbruk utbredt? Og blir ikke evolusjonsteorien fremmet pa høyskoler og universiteter? I mange land gir dessuten studentmiljøet grobunn for politiske og sosiale uroligheter. (Ef 2:2) Som en motsetning til dette gir Jehovas organisasjon den høyeste form for utdanning under fredelige forhold i den kristne menighet. Hver og en av oss kan dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen hver uke. I tillegg finnes det spesialiserte kurs for ugifte pionerbrødre (Bibelskolen for ugifte brødre) og for ektepar som er pionerer (Bibelskolen for kristne ektepar). Denne teokratiske utdanningen hjelper oss til a være lydige mot Jehova, var himmelske Herre. 16 Vi kan grave etter verdifulle andelige skatter ved hjelp av Indeks til Vakt- 15, 16. Hvilken utdanning gir Jehovas organisasjon, og hva dreier den seg om? tarnets publikasjoner eller Watchtower Library pacd-rom.v ar bibelske utdanning dreier seg om tilbedelsen av Jehova. Vi lærer hvordan vi kan hjelpe andre til a bli forlikt med Gud. (2. Kor 5:20) Og de vi underviser, vil kunne undervise andre igjen. 2. Tim 2:2. SLAVENS LØNN 17 I Jesu lignelse om talentene fikk de to trofaste slavene ros, og de fikk del i sin herres glede ved ablibetroddmer arbeid. (Les Matteus 25:21, 23.) Hvis vi velger den høyeste utdanning, fører det pa lignende matetilgledeogstorlønn. En som har opplevd det, er Michael. Han gjorde det sabrap askolenatlærerne ville ha et møte med ham for a drøfte hans utsikter til universitetsutdanning. De ble overrasket da Michael heller valgte a ta en kort yrkesrettet utdanning som gjorde at han raskt kunne forsørge seg selv som pioner. Føler han at han har gatt glipp av noe? «Den teokratiske utdanningen jeg har fatt som pioner og na som eldste i menigheten har vært uvurderlig», sier han. «De velsignelsene og privilegiene jeg har, er langt mer verdt enn alle de pengene jeg kunne ha tjent. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke tok høyere utdanning.» 18 Gjennom den høyeste utdanning far vi lære om Jehovas vilje og blir hjulpet til aværeslaverforham.dengir oss utsikter til a «bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» og til slutt fa «Guds barns herlige frihet». (Rom 8:21) Og viktigst av alt: Vi lærer hvordan vi best kan vise at vi virkelig elsker var himmelske Herre, Jehova. 2.Mos21: Hva far man igjen for a velge den høyeste utdanning? 18. Hvorforvilduvelgedenhøyesteutdanning? 16 VAKTT ARNET

17 LIVSHISTORIE MIN far og mor møtte hverandre pa de internasjonale bibelstudentenes stevne i Cedar Point i Ohio i USA i De giftet seg senere det aret. Jeg ble født i 1922, og broren min, Paul, ble født to ar senere. Min kone, Grace, ble født i Foreldrene hennes, Roy og Ruth Howell, vokste opp som bibelstudenter, og morfaren og mormoren hennes var venner av Charles Taze Russell. Jeg møtte Grace i 1947, og vi giftet oss 16. juli Før vi giftet oss, hadde vi en apenhjertig samtale om framtiden var. Vi bestemte oss for a begynne i heltidstjenesten og ikke sette barn til verden. Den 1. oktober 1950 begynte vi som pionerer sammen. Sa, i 1952, ble vi spurt om a begynne i kretstjenesten. Vi har støttet oss til Jehova og blitt velsignet FORTALT AV MALCOLM ALLEN Noen ganger kan livet være vanskelig, usikkert og uforutsigbart. Men Jehova velsigner dem som støtter seg til ham og ikke til sin egen forstand. Det er dette min kone og jeg har erfart i løpet av vart lange og givende liv. Her er litt av historien var. REISETJENESTEN OG GILEAD Vi følte begge at vi trengte mye hjelp for a kunne utføre den nye oppgaven var. Jeg fikk opplæring av erfarne brødre, men jeg ønsket at Grace ogsa skulle fa hjelp. Jeg gikk til Marvin Holien,engammelvennavfamiliensomhadde erfaring fra reisetjenesten, og sa til ham: «Grace er ung og mangler erfaring. Kan du anbefale noen hun kan samarbeide med en stund, sa hun kan fa litt opplæring?» «Ja», svarte han, «Edna Winkle er en erfaren pioner som kan være til stor hjelp for henne.» Senere sa Grace om Edna: «Hun fikk meg til afølemegtrygg ved dørene, hun var flink til aimøteg a innvendinger, og hun hjalp meg til alyttetilbeboeren, slik at jeg kunne svare paengodm ate. Hun gav meg akkurat den hjelpen jeg trengte!» Grace og jeg tjente i to kretser i staten Iowa. Disse kretsene innbefattet ogsa deler av statene Minnesota og Sør-Dakota. Deretter ble vi overført til krets 1 i New York, som innbefattet bydelene Brooklyn og Queens. Vi kommer aldri til a glemme hvor uerfarne vi følte oss der. Menigheten i Brooklyn Heights hørte til kretsen, og den kom sammen i Rikets sal pa Betel. 15. OKTOBER

18 «Hvis du ikke hjelper oss med vennlige rad, er du til liten nytte for organisasjonen. Fortsett det gode arbeidet» Fra venstre: Nathan Knorr, Malcolm Allen, Fred Rusk, Lyle Reusch og Andrew Wagner I den menigheten var det mange erfarne betelitter. Etter at jeg hadde holdt den første tjenestetalen der, kom Nathan Knorr bort til meg og sa: «Malcolm, du gav oss noen rad vi kan jobbe med, og det var pa sin plass. Husk at hvis du ikke hjelper oss med vennlige rad, er du til liten nytte for organisasjonen. Fortsett det gode arbeidet.» Etter møtet fortalte jeg dette til Grace. Senere gikk vi opp pa gjesterommet vart pabe- tel. Utslitte som vi var av nervøsitet, brast vi i grat. Etter noen maneder fikk vi et brev der vi ble invitert til a gjennomga Gilead-skolens 24. klasse, som skulle uteksamineres i februar Før vi kom til skolen, fikk vi vite at opplæringen ikke nødvendigvis skulle forberede oss til a bli misjonærer. Den skulle i stedet hjelpe oss til a bli dyktigere i reisetjenesten. Det a gjennomga skolen var en fantastisk opplevelse, og opplæringen gjorde oss ydmyke. Da skolen var over, fikk vi i oppdrag abegynne i omradetjenesten. Omradet vart omfat- tet statene Indiana, Michigan og Ohio. Sa, i desember 1955, mottok vi til var store overraskelse et brev fra bror Knorr, der han skrev: «Si apenhjertig hva dere mener, og vær helt ærlige na. Hvis dere er villige til a komme til Betel og bli her... eller hvis dere er villige til atjene i et annet land etter at dere har vært pa Betel en stund, sa fortell meg det. Men hvis dere foretrekker omrade- og kretstjenesten, saviljeg gjerne vite det.»vi svarte at vi med glede ville ta imot et hvilket som helst oppdrag. Like etter ble vi bedt om a komme til Betel! SPENNENDE AR PA BETEL I de spennende arene pa Betel holdt jeg blant annet foredrag i menigheter og pa stevner over hele USA. Jeg var med pa a lære opp og hjelpe mange unge menn som senere patok seg større ansvar i Jehovas organisasjon. Etter hvert ble jeg sekretær for bror Knorr i den avdelingen som organiserte det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Arene i tjenesteavdelingen var spesielt glederike. Der fikk jeg arbeide sammen med T.J. (Bud) Sullivan. Han hadde vært tilsynsmann for den avdelingen i mange ar. Det var ogsa andre jeg lærte mye av. Fred Rusk, som skulle læremegopp,varenavdem.jegm asmile nar jeg tenker pa den gangen jeg spurte ham: «Fred, hvorfor retter du pas amyeinoenav 18 VAKTT ARNET

19 brevene mine?» Han lo, men kom med dette tankevekkende svaret: «Malcolm, nar man sier noemuntlig,kanmanutdypedetmedflere ord, men nar man skriver noe, madetværes a godt og presist som mulig, spesielt nar det kommer herfra.» Sasahanvennlig:«Mistikkemo- tet du gjør det bra, og med tiden vil du mestre det helt fint.» Gracehaddemangeforskjelligeoppgaveri løpet av de arene vi var pa Betel. En av oppgavene var a stelle boligrom, og hun var glad i arbeidet sitt. Nar vi i dag treffer brødre som var unge menn pa Betel pa den tiden, er det fortsatt noen som sier smilende til Grace: «Du lærte meg virkelig hvordan man skal re opp en seng, og jeg ma si at moren min ble veldig glad for det.» Grace likte ogsa a jobbe i abonnementsavdelingen, korrespondanseavdelingen og kassettavdelingen. Det at hun arbeidet i forskjellige avdelinger, hjalp henne til aforst aat uansett hva en gjør eller hvor en tjener i Jehovas organisasjon, er det et privilegium og en velsignelse. Hun føler det fortsatt padenm aten. SITUASJONEN FORANDRER SEG Pa midten av 70-tallet forstod vi at vi matte vie varealdrendeforeldremeroppmerksomhet. Til slutt matte vi ta en vanskelig avgjørelse. Vi hadde ikke lyst til a forlate Betel og vare medtjenereforjehovasomvivarblitts a inderlig glad i. Men jeg følte at det var mitt ansvar atah and om foreldrene vare. Etter en stund sluttet vi derfor pa Betel, men vi hapet at vi kanskje kunne komme tilbake nar situasjonen forandret seg. For a forsørge oss begynte jeg aselgeforsikringer. Jeg kommer aldri til a glemme det en sjef sa til meg mens jeg var under opplæring: «Denne bransjen baserer seg pakveldsbesøk. Det er da du treffer folk. Ingenting er viktigere enn a være ute hver kveld for abesøkefolk.» Jeg svarte: «Du snakker sikkert av erfaring, og det respekterer jeg. Men jeg har ogsaforplik- telser av andelig karakter. Jeg har aldri forsømt dem før, og jeg akter ikke agjøredetn a heller. Jeg skal foreta kveldsbesøk, men pa tirsdags- og torsdagskvelder majegværetilstedep aveldig viktige møter.» Jehova velsignet meg virkelig for atjegikkedroppetmøteneforautføreverdslig arbeid. Vi satt ved mors seng da hun døde paetsyke- hjem i juli Oversykepleieren kom bort til Grace og sa: «Fru Allen, gahjemogf adeglitt hvile. Alle vet at du hele tiden har vært her for din svigermor. Du kan ha fred i sinnet og selvrespekt.» I desember 1987 fylte vi ut søknader om af a tjene pa Betel igjen, det stedet vi var sagladi. Øverst: Fern og George Couch med Grace og meg pa Gilead i 1954 Nederst: I tjenesteavdelingen i OKTOBER

20 Men bare noen dager senere fikk Grace vite at hun hadde tykktarmskreft. Hun ble operert og kom seg igjen, og hun ble erklært kreftfri. Men i mellomtiden mottok vi et brev fra Betel der vi ble anbefalt afortsette atjeneiv ar lokale menighet. Vi var fast bestemt pa ast ap aviderei tjenesten for Jehova. Senere fikk jeg tilbud om en jobb i Texas. Vi kom fram til at det varme klimaet der ville være bra for oss, og det stemte. Her i Texas har vi i 25 ar vært omgitt av omtenksomme brødre og søstre som vi har blitt nære venner med. HVA VI HAR LÆRT Grace har hatt flere utbrudd av kreft i tykktarmen og skjoldbruskkjertelen, og nylig fikk hun brystkreft. Men hun har aldri klaget over «Stol alltid p ajehova, og godta det han tillater» sinloddilivetellerg attimotprinsippeneom lederskap og samarbeid. Hun har flere ganger fatt spørsmalet: «Hva er hemmeligheten bak det gode ekteskapet dere har, og den lykken dere begge utstraler?» Hun nevner fire grunner: «Vi er bestevenner. Vi kommuniserer regelmessig hver dag. Vi liker a bruke tid sammen hver dag. Og vi legger oss aldri til asoveomkvelden mens vi fortsatt er sinte pa hverandre.» Selvfølgelig kan det være at vi irriterer hverandre av og til, men vi tilgir og glemmer og den oppskriften virker! Alle de prøvelsene vi har vært igjennom, har lært oss flere verdifulle ting: (1) Stol alltid pajehova,oggodtadethantil- later. Støtt deg aldri til din egen forstand. Ordsp 3:5, 6; Jer 17:7. (2) GatilGudsOrdfor af aveiledning,uansett hva det gjelder. AværelydigmotJehova og hans bud er livsviktig. Det finnes ikke noen middelvei enten er du lydig, eller saerdudetikke. Rom6:16;Hebr 4:12. (3) Det er en ting som er viktigere enn alt annet af a et godt navn hos Jehova. Sett hans interesser pa førsteplassen, ikke materielle ting. Ordsp 28:20; Fork 7:1; Matt 6:33, 34. (4) Be om ablis a produktiv og saaktivsom mulig i tjenesten for Jehova. Fokuser pa det du kan gjøre, ikke padetduikkekan gjøre. Matt 22:37; 2. Tim 4:2. (5) Vær klar over at det ikke er noen annen organisasjon som har Jehovas velsignelse og godkjennelse. Joh 6:68. Bade Grace og jeg har tjent Jehova i mer enn 75 ar, og som ektepar har vi tjent ham i nesten 65 ar. Det har virkelig vært fantastisk atjenejehova sammen i alle disse tiarene. Vi ber om og haper at alle varebrødreogsøstreilikhetmed oss kan fa erfare hvor givende livet er nar man støtter seg til Jehova. 20 VAKTT ARNET