REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND"

Transkript

1 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2009 UTK A ST TI L PO LITISK B E HAN D LI NG JAN/FE B Eit nyskapande Hordaland Regionalt utviklingsprogram er eit felles handlingsprogram for regional utvikling i Hordaland. Programmet skal særleg stimulere til næringsutvikling og nyskaping i heile fylket, og sikre at alle aktørane jobbar i lag for å styrke verdiskapinga. Regionalt utviklingsprogram er utvikla av Regionalt Næringsforum, og vedtatt av fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune.

2

3 Bergen februar 2009 FELLES LØFT FOR NÆRINGSUTVIKLING I HORDALAND Usikker utvikling for næringslivet Næringslivet i Hordaland har bak seg ei lang oppgangstid. Men tillit og tru på framtida er no svekka blant bedrifter og hushald verda rundt som følgje av fallande bustad- og aksjeprisar. Dermed er det ikkje til å unngå at finanskrisa får realøkonomiske konsekvensar i form av fallande etterspurnad og prisar på våre produkt. Kor sterk verknaden av dette vert for næringslivet i Hordaland er usikkert, men vi må vere førebudd på vanskeligare tider. Felles satsing mot konsekvensane av finanskrise og nedgongstider Regionalt Utviklingsprogram 2009 gjev retning for bruken av alle næringsretta verkemiddel forvalta av aktørane i den regionale partnarskapen i Hordaland og er ei felles satsing for meir innovativ og bærekraftig næringsutvikling i Hordaland. Regionalt Utviklingsprogram har ikkje åleine musklar til å løyse dei store utfordringane for næringslivet i fylket. Men med fokus på ny kompetanse, entreprenørskap & innovasjon, internasjonalisering og livskraftige lokalsamfunn, er søkelyset retta mot avgjerande tema og grep som kan bremse og snu ei negativ utvikling. Regionalt Utviklingsprogram støttar utviklingsprosjekt som skal levere resultat heile næringslivet i fylket kan ha nytta av. Tematisk er programmet forankra i ei langsiktig satsing gjennom fylkesplanen og det skal dessutan sikre at alle verkemiddelaktørane jobbar i lag. Invitasjon til å delta Regionalt utviklingsprogram legg føringar for næringspolitikken i Hordaland og skisserer korleis politikken skal setjast ut i livet. I størst mogleg grad bør iverksetting av programmet skje ved initiativ frå, og i eit samarbeid mellom, aktuelle brukargrupper som søkjer om økonomisk støtte til nyskapande prosjektarbeid med næringsutvikling som føremål. Desse gruppene er særleg aktuelle i eit slikt samarbeid: Bedrifter og organisasjonar i næringslivet Universitet, høgskular og FoU-miljø i Hordaland Kommunar, regionsamarbeid og lokale ressursmiljø Når utfordringane er mange og vanskelege er det viktig å stå saman. Eg ynskjer derfor velkomen til å delta i eit felles løft for eit framtidsretta og innovativt næringsliv i Hordaland. Torill Selsvold Nyborg Fylkesordførar 3

4 INNHALD FELLES LØFT FOR NÆRINGSUTVIKLING I HORDALAND 3 REGIONALT NÆRINGSFORUM HORDALAND 5 1 HORDALAND VARIERT OG FRAMTIDSRETTA 7 2 NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGAR 8 3 MÅL OG STRATEGIAR FOR REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING 10 4 PRIORITERTE INNSATSOMRÅDE I A NÆRINGSRETTA KOMPETANSE 12 B ENTREPRENØRSKAP OG INNOVASJON 12 C INTERNASJONALISERING 13 D LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN 14 E NÆRINGAR MED SÆRLEGE FØREMONAR 14 Energi 14 Marine næringar 15 Maritime næringar 16 Reiseliv 16 Kulturnæringar 17 5 REGIONALE NÆRINGSRETTA VERKEMIDLAR 19 6 VEDLEGG (ikkje klart) 4

5 REGIONALT NÆRINGSFORUM I HORDALAND Regionalt Næringsforum legg med dette fram Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland for Vi inviterer til forslag til prosjekt og satsingar som kan vere med og realisere programmet. Regionalt Næringsforum er partnarskap for næringsutvikling i Hordaland, og skal sikre at viktige aktørar jobbar på lag for å fremje innovasjon og verdiskaping i heile fylket. Regionalt Utviklingsprogram er vårt felles handlingsprogram for næringsutvikling, og gjev retning og retningsliner for bruk av offentlege verkemiddel i dette arbeidet. 5

6

7 1 HORDALAND VARIERT OG FRAMTIDSRETTA 7 Hordaland har eit variert næringsliv som er internasjonalt konkurransedyktig, og har sterke FoU-miljø. Variasjon er ein styrke når konjunkturane snur. Dette gjer at fylket kan bli mindre sårbart vil likevel bli krevjande for alle. Dersom visjonen om å bli mellom dei mest innovative regionane i Europa skal realiserast, må det særleg i nedgangstider stimulerast til utvikling av det som skal gje framtidig sysselsetting og verdiskaping i fylket. Næringslivet i Hordaland er prega av både sterke og svake sider, mulighetar og truslar. Sterk og ressursrik Hordaland er ein ressursrik og sterk region med store naturressursar, omfattande energiproduksjon, sterke industri- og næringsmiljø og mange viktige kompetansemiljø. Hordaland har eit svært variert næringsliv og fleire internasjonalt sterke sektorar som t.d. finans, utanriks sjøfart og skipsindustri, drifts- og vedlikehaldsmiljø offshore, marin sektor og reiseliv. Den omfattande kompetansen og ressursane som fylket har, gir derfor svært gode føresetnader for auka verdiskaping og innovasjon sjølv i nedgangstider. Manglar og skilnader Delar av fylket har framleis stagnasjon, nedgang i folketalet og manglar innan kommunikasjon og samferdsle. Dei sterke forskings- og utdanningsmiljøa i fylket har langt igjen før dei står fram som koordinerte kraftsentra for entreprenørskap, innovasjon og utvikling av dei sterke næringsmiljøa i fylket. Samstundes er næringslivet i for liten grad ein krevjande bestillar og brukar av desse ressursane. Hordaland har fortsett mykje å gjera for å tiltrekke seg talent, gründerar, forskarar, studentar, kompetent arbeidskraft, investorar og verksemder. Store potensiale Klimautfordringa gir grunnlag for satsing på ny spanande miljøteknologi og nye berekraftige energikjelder. Testsenteret for CO2-rensing på Mongstad, nye brenselcelleløysingar og havbaserte vindmøller er døme på framtidige satsingsområde i fylket. Klimautviklinga kan og gje matproduksjon betre rammevilkår. Alle dei sterke næringsklyngene har grunnlag for internasjonalt konkurransedyktig innovasjon og verdiskaping. Eldrebølgja og helsesektoren representerer svært interessante nye område for innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Mørke skyer Den internasjonale finanskrisa og negativ utvikling i internasjonale marknader, vil påverke næringslivet i fylket på ein negativ måte i Vi ser allereie utslag i varehandel, eigedomsomsetnad, bygg og anleggsektoren, reiselivet og produsentar innan båt- og bilsektoren. Dei andre store sektorane i Hordaland som energi, maritim og marin sektor ser på kort sikt ut til å greie seg bra, men blir påverka utover i 2009 og Bedriftene melder om sterk nedgong i planlagde investeringar neste år. Framleis er talet på arbeidslause i Hordaland svært lågt (NAV, nov 2008). Finansinstitusjonane i fylket ut til å ha god kontroll på situasjonen, men tilgangen på alle typar finansiering ser ut til å bli redusert. Dette vil i særleg grad hemme dei nye spanande, men risikofylte, utviklingsprosjekta og nyetableringane, og kan forsterke den venta nedgongen i bedriftene sine investeringar.

8 2 NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGAR 8 Regionalt Utviklingsprogram 2009 (RUP 2009) skal søkje å møte utfordringane for næringsliv og samfunnsutvikling elles i året som kjem. For å gjere dette tek vi utgangspunkt i dei viktigaste kreftene vi meiner påverkar samfunnsutviklinga, og korleis vi i eit relativt kort tidsperspektiv kan disponere den regionale ressursbruken for å utløyse potensiale og møte hindringar. Dette kapittelet skildrar 5 hovudutfordringar ein meiner vil prege næringspolitikken for Hordaland i det komande året. Det vert seinare i programmet søkt etter og fremja forslag til gode regionale svar på desse utfordingane. Slik ønskjer ein å gje bedrifter og lokalsamfunn i Hordaland særlege føremoner i åra framover. UTFORDRING 1: ARBEIDSKRAFT Vi står truleg framfor ein periode med auka arbeidsløyse, samstundes som mange bedrifter ennå manglar kvalifisert arbeidskraft korleis møte internasjonal konkurranse og behov for lokal utvikling Vi kan sjå tilbake på ein periode med høgkonjunktur og sterk vekst. Framleis er det ei svært låg arbeidsløyse i fylket, men det er ein bevegelse i arbeidsmarknaden som følje av finanskrisa. Ordrereservane i industrien, bygg og anlegg har vore rekordhøge. Dette etterslepet, saman med auka etterspørsel i offentleg sektor, bremser veksten i talet på ledige og gjer at det framleis er mange ledige stillingar i fylket. Likevel, verksemdene er usikre på tida framover og talet på registrerte permitteringsvarsel har auka (NAV, nov 08). I ei brytingstid søkjer mange det trygge og nære, i form av fast arbeid og tradisjonelle næringsvegar. Truleg vil rørsla i arbeidsmarknaden bremse ned, då folk heller står i jobben og avventar konjunkturutviklinga. Risiko-, og dermed innovasjonslysta hos den einskilde kan verte avgrensa, medan nyskaping og omstilling hos eksisterande bedrifter vert naudsynt for å overleve. UTFORDRING 2: BEREKRAFT Næringslivet er ikkje berekraftig nok klimautfordringa representerer eit kommersielt potensiale for Hordaland Klimaendringane fører oss mot eit grønt paradigmeskifte med verknader for næringslivet i Hordaland. Det vert betre bedriftsøkonomi å tenkje gjennomgåande ressursbruk frå idé til marknad. Eit berekraftig næringsliv tek hand om menneskelege ressursar, er miljøvenleg og har økonomisk toleevne til å handtere endringar i marknaden. CO2 -satsinga på Mongstad, klimaforsking i verdsklasse og anna relevant FoU gjev Hordaland gode føresetnader for entreprenørskap og innovasjon innan miljøteknologi. Klimautfordringa krev fornybar og meir miljøvenleg energi. I tillegg kan tilbakefallet i oljeprisane kombinert med ressursavgrensingane internasjonalt føre til ei storstilt satsing på alternativ energi og samfunnsutvikling, som også Noreg vil ta del i. Store, internasjonale utbyggingsprosjekt innan olje og gass kan verte lagde på is, og såleis tvinge fram teknologiog infrastrukturutvikling i staden. I Noreg vil vi truleg få ei tung satsing på vindmøller til havs som kan utgjere ein stor alternativ marknad for maritim/offshore industri i Hordaland. Auka fokus på klima og matforsyning kan gje betre tilhøve for utvikling av landbruket i Hordaland. UTFORDRING 3: TILTREKKINGSKRAFT Urban tiltrekkingskraft påverkar arbeidsmarknad og busetnad, men eit attraktivt Bergen er ein konkurranseføremon for heile fylket Den fylkesfemnande næringspolitikken har

9 9 lenge retta søkjelys på stadig aukande sentralisering og regionar med skeiv utvikling både innan verdiskaping og folketal. Livskraftige prosessar i distrikta skal gje lokal verdiskaping, arbeidsplassar og attraktive lokalsamfunn. Eit attraktivt Bergen auker tiltrekkingskrafta for fylket og kan gje positiv effekt for distrikta. Nærleiken til byen kan i mange høve vere ei føremon for distrikta i Hordaland. Satsinga i Hordaland må ta omsyn til dette ved å prioritere utfyllande og gjensidig forsterkande tiltak for både by og land. Bygdene og landbruket må nytte det kulturelle og kommersielle potensialet som ligg i den regionale og internasjonale urbane kulturen og marknaden. Samstundes kan konjunkturutvikling og klimafokus jamne ut noko av skilnadane i arbeids- og eigedomsmarknadane i sentrale og perifere strok, og gjere landbruket og bygdene meir attraktive for busetjing og investering. Både Bergen og distrikta må framleis søkje å tiltrekke seg talent, studentar, kreative personar, forsking, nye bedrifter og investorar, kvar på sine premissar. I ein stadig meir internasjonal konkurranse er det ei utfordring for alle å framstå som attraktive. Det nystarta Business Region Bergen kan vere ein viktig reiskap for å styrke kraften i Bergensregionen, med positive ringverknader for heile fylket. UTFORDRING 4: MARKNADSKRAFT Ein stadig meir open og usikker marknad krev auka kompetanse og kontinuerleg innovasjon globaliseringa er ei drivkraft for auka nyskaping og internasjonal kompetanse Bedriftene våre deltek i ein global marknad. Den internasjonale konkurransen krev at dei i stadig aukande grad må ligge i førekant og ha unike produkt og tenester både på heimemarknaden og internasjonalt. Fokus på nyskaping og entreprenørskap i eksisterande bedrifter må kombinerast med kunnskap om kommersiell åtferd i internasjonale marknader. Eksportindustrien og Vestlandet har lange tradisjonar for kompetent internasjonalisering innan maritim og marin sektor og fleire andre bransjar. Mange merkar allereie no mindre etterspurnad internasjonalt, men har nok minst like stor evne og kraft til omstilling som sine internasjonale konkurrentar. Entreprenørskap, innovasjon og vellukka internasjonalisering vert ei hovudutfordring for næringsutviklinga framover. Ei venteleg negativ utvikling innan reiselivet grunna lågare kjøpekraft, kan vegast opp dersom Noreg og Vestlandet kan oppfattast som det nære, eksotiske alternativet for store delar av Europa. UTFORDRING 5: UTVIKLINGSKRAFT Gode resultat må forsvarast og sterke bransjar må vidareutviklast for å møte nedgangstider sterke klynger og forskingsmiljø gir unikt grunnlag for entreprenørskap og innovasjon I Hordaland er det fleire internasjonalt sterke næringsmiljø og klynger med leiande bedrifter, som til dømes innanfor maritim sektor, marin sektor, olje/gass og reiseliv. I andre sektorar er det spire til nye sterke næringsmiljø. Fylket har også sterke forskings- og utdanningsmiljø. Samla gjev dette eit unikt utgangspunkt for vidare utvikling i form av entreprenørskap, auka innovasjon og tiltrekking av nye aktørar til klyngene. Det er ei svært viktig utfordring for verkemidelaktørane å leggje best mogeleg til rette for ei slik utvikling. Det er ei sentral utfordring for næringspolitikken i Hordaland å vere proaktiv i høve til nedgangstider og særleg sårbare delar av fylket. Store, dominerande arbeidsplassar eller utsette næringar gjer einskilde regionar meir sårbare enn andre. Ei meir nøktern økonomisk utvikling framover vil stille auka krav til økonomisk, teknologisk og marknadsmessig omstilling.

10 3 MÅL OG STRATEGIAR FOR REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING Visjonar, mål og strategiar for næringspolitikken i Hordaland er nedfelt i gjeldande fylkesplan, som er forlenga til ut VISJON Hordaland skal vere mellom dei mest innovative regionane i Europa i næringar der fylket har særlege føremoner med vekt på lønsemd, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling. MÅL Fylkesplan for Hordaland fastset slike mål for arbeidet med næringsutvikling: Lokalsamfunna skal ha livskraftig næringsliv, basert på eigne føremoner og særtrekk, og som grunnlag for gode arbeidsplassar Innovasjonen skal aukast i eit samspel mellom næringslivet, FoU - miljøa og offentlege styresmakter Potensialet for verdiskaping skal utløysast i næringar der vi har særlege føremoner Hordaland skal ha best mogleg rammevilkår for framvekst av næringsliv, som kompetanse, kapital og infrastruktur Hordaland og Bergen skal framstå som attraktive for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Talet på nyetableringar i regionen skal aukast 10

11 STRATEGIAR Desse strategiane skal følgjast i arbeidet: Rammevilkår Påverke statlege styresmakter Samordne verkemiddelbruken Leggje til rette for investeringar frå offentleg og privat kapital i verksemder med vekstpotensial Utarbeide strategi for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Næringar med særlege føremoner, og som det skal satsast på Energi Marine næringar, Maritime næringar, Reiseliv og Andre vekstkraftige næringar Innovasjon Aktiv bruk av ny kunnskap Stimulere til innovasjonskultur Leggje til rette for næringsklynger og næringsnettverk Utvikle etablerarkultur Livskraftige lokalsamfunn Utvikle samspelet mellom landbruk, kultur og reiseliv Næringsvenleg offentleg sektor KUNNSKAP OG KOMPETANSE Hordaland skal vere ein lærande region der kompetanse vert systematisk utvikla og nytta i eit samspel mellom dei som tilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet, organisasjonane og den enkelte innbyggjar. For arbeidet med næringsutvikling inneber dette særleg satsing på: Samhandling mellom kunnskapsmiljø og næringsliv Satsing på entreprenørskap i utdanninga Utvikle vidaregåande skular som ressurssentra for lokalsamfunnet 11

12 4 PRIORITERTE INNSATSOMRÅDE I Mål og strategiar for næringspolitikken i Hordaland spenner breitt, og krev aktiv innsats på mange felt. Den tematiske satsinga i næringspolitikken for Hordaland er langsiktig. Men utfordringane for næringslivet i fylket er under endring. Det er derfor naudsynt å avgrense og målrette innsatsen kvart år. I 2009 vil følgjande innsatsområde verte prioriterte: A NÆRINGSRETTA KOMPETANSE Hovudutfordringar: Arbeidskraft, Marknadskraft Kompetanse er ein viktig føresetnad for verdiskaping og innovasjon. Hordaland har mange og viktige utdannings- og forskingsmiljø. Det er viktig at ny kunnskap vert gjort relevant og teken i bruk av næringslivet. Slik rustar bedriftene seg i ein stadig meir krevjande marknad. Det vil framleis vera stor etterspurnad etter kvalifisert arbeidskraft i mange bransjar og ein må ta grep for å vere attraktiv i konkurransen om den beste arbeidskrafta. Område med innovative miljø og profilar har auka attraktivitet på bustad- og arbeidsmarknaden. Samstundes blir utfordringa m.a. innan landbruk, service og offentleg sektor å skape kompetansedrivande utvikling. I fleire område vil det være naturleg å sjå busetnad og kompetansebasert arbeidsmarknad i samanhang i lokalsamfunnsprosessane. Innsatsen skal særleg rettast slik: Utvikle og ta i bruk vidaregåande skular som lokale ressurssentra for næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling mellom anna gjennom fagleg spesialisering og spissing av kompetanseområde. Målet er at alle skulane skal tilby opplæring i entreprenørskap. ABM-institusjonar (Arkiv, Bibliotek og Museum) i kommunane er attraktiv og inspirerande møteplassar som også vil kunne spele ei viktig rolle i slike prosessar. Utvikle tiltak som aukar samhandlinga mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjonane. Det er viktig å medverke til næringsretta kunnskapsproduksjon, forsking og formidling. Utviklingsarbeid i kommunane som styrkjer deira rolle som tilretteleggjarar og medspelarar for lokal næringsutvikling, og som kan fremje ein næringsvenleg offentleg sektor. Vidareutvikle karriererettleiing for elevar og vaksne - med særleg fokus på utdanningsprogram/yrkesopplæring og med informasjon om arbeidslivet sine rekrutteringsbehov. Styrka tilbod til ungdom som ønskjer fagopplæring og lærlingplass B ENTREPRENØRSKAP OG INNOVASJON Hovudutfordringar: Utviklingskraft, Marknadskraft, Berekraft Entreprenørskap er avgjerande for å få fram dei nye bedriftene som skal sikre den framtidige verdiskapinga i heile fylket. Derfor må det satsast på tiltak som kan fremje entreprenørskapskultur og entreprenørkunnskap. Det er særleg viktig å leggje til rette for satsing på kvinner og ungdom. Etablerarar må sikrast kyndig rettleiing og hjelp i alle fasar og i alle regionar i fylket. Det er viktig at mangfaldet av tiltak for entreprenørskap som blir sett i verk i Bergen også blir gjort tilgjengeleg for heile fylket.

13 Hordaland har sterke næringsklynger og forskingsmiljø og dermed eit særs godt grunnlag for entreprenørskap og innovasjon. Det er viktig å medverke til at nye og eksisterande bedriftene samarbeider med kompetansemiljøa i fylket om produktutvikling, innovasjon samt om konkurransedyktig miljøvenleg teknologi. Innsatsen skal særleg rettast slik: Gjennomføre eit overbyggande prosjekt for å forbetre og synliggjere entreprenørskapsarbeidet i fylket. Målet er blant anna ei koordinering av det regionale verkemiddelapparat og sikre ei kompetent førstelinjeteneste for etablerarar. Arbeidet skal gjerast i eit samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Noreg og Fylkesmannen i Hordaland og ha eit sterkt brukarretta fokus, mellom anna med ein felles nettportal. Medverke til å auke talet på vekstentreprenørar og at flest mogleg kan lukkast kommersielt. Det må satsast på tilstrekkeleg tilførsle av kompetanse, nettverk og finansiering og styrking av infrastrukturen for utvikling av (-) vekstentreprenørar. Viktige fokusområde er inkubatorar, næringshagar, FoU, utviklingsselskap og kapitalaktørar samt satsing på programmet NyVekst. Støtte tiltak som fremjar innovasjon i eksisterande bedrifter, med særleg fokus på fornybar energi og miljøteknologi. Auka satsing på entreprenørskap med utgangspunkt i klima- og miljøutfordringar. Fremje kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling og ein forsterka FoU innsats i og for regionane. Aktivitetar knytt til programmet Verkemidlar for regional FoU og innovasjon (VRI), Norwegian Centre of Expertise (NCE) og ARENA-prosjekt, skal ha særleg prioritering. Kvinner og ungdom skal vere prioriterte målgrupper i verkemiddelbruken. C INTERNASJONALISERING Hovudutfordringar: Marknadskraft, Arbeidskraft I ein global marknad føreset innovasjon at verksemdene kan lukkast både lokalt og internasjonalt. Det er naudsynt både med unike produkt og med kunnskap om korleis bedrifta skal lukkast kommersielt internasjonalt. Det er viktig å leggje til rette for internasjonalt samarbeid som kan styrkje kulturforståing og annan internasjonal kompetanse gjennom heile kjeda av verdiskaping i Hordaland. Det er eit ynskje å styrka arbeidet gjennom dei arenaene som ein alt har etablert, som Vest- Noregs Brussel-kontor, samarbeidsregionane og dei internasjonale organisasjonane ein er medlem av. Det fleirkulturelle Hordaland kan dessutan vere ein viktig innsatsfaktor i verdiskapinga. Ein premiss for framtidsretta næringsutvikling er å leggje til rette for at ungdom og utdanningssøkande deltek i denne kompetanseutviklinga, både gjennom opplæringstiltak og den meir uformelle læringssituasjonen som kultur- og fritidsaktivitetar Innsatsen skal særleg rettast slik: Medverke til at bedrifter i heile verdikjeda, kan lukkast internasjonalt gjennom auka marknadskompetanse, auka internasjonal kompetanse generelt og ved deltaking i internasjonale prosjekt med fokus på erfaringsutveksling og nettverksbygging. Sikre god internasjonal forankring av program og initiativ som Verkemidlar for regional FoU og innovasjon (VRI), Norwegian Centre of Expertise (NCE) og ulike ARENAprosjekt. Auke den internasjonale kompetansen hos unge, med vekt på å sikre oppslutning om ein berekraftig miljø- og næringspolitikk. 13

14 14 D LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN Hovudutfordringar: Tiltrekkingskraft, Utviklingskraft Eit livskraftig Hordaland krev at by og bygd er attraktive for eit breitt mangfald av grupper i samfunnet. Det må satsast på vidareutvikling og fornying av det lokale næringslivet, gode tenester, lokale tilbod, møteplassar og stadutvikling. Det skal leggjast til rette for lokalt forankra mobiliseringsprosessar retta mot både entreprenørskap, trivsel, inkludering, identitetsskaping og omdømebygging. Lokal eigenart er i kontinuerleg endring og må skapast og kommuniserast positivt i samspel med andre. Å lukkast på dette feltet er eit konkurranseføremon for heile fylket. Entreprenørskap og samarbeid innan opplevingsbasert næringsliv, geoturisme, tradisjonelt landbruk og landbruksrelatert næringsutvikling, er viktige satsingsområde. Det er viktig at vi lukkast med å utvikle og synleggjere næringsutvikling knytt til kulturlandskapet vårt, til dømes gjennom utvikling knytt til gardsturisme, kulturbasert næringsutvikling etc. Satsinga på livskraftige lokalsamfunn føreset god kommunikasjon i vid forstand. Det er viktig å stimulere til prosessar som lettar transportsystema og betrar annan infrastruktur, som til dømes utvikling av velfungerande IKT-løysingar i heile fylket. Ein felles nettportal for entreprenørskap og lokalsamfunns- og bygdeutviklingstiltak i Hordaland vert også ein reiskap i realiseringa av livskraftige lokalsamfunn og dialog desse imellom. Innsatsen skal særleg rettast slik: Medverke til lokalt entreprenørskap og inkluderande lokalsamfunn og bygder, samt til lokalt/regionalt utviklings- og omstillingsarbeid i område som opplever nedlegging av arbeidsplassar og fråflytting. Det vert særskilt viktig å sikra at migrantar, kvinner og unge vert del av satsinga på lokalt entreprenørskap og identitetsskaping. Gjera tilgjengeleg kompetansehevingstiltak og leggja til rette for mobiliseringsprosessar og omdømebygging i lokalsamfunn og bygder. Rekruttera til regionale program som t.d. LivOGLyst, og vidareutvikla regionalt og lokalt samarbeid om andre fellessatsingar som til dømes brukarvenleg nettportal for entreprenørskap og lokalsamfunns- og bygdeutvikling i Hordaland. Tettstad- og nærmiljøutvikling som medverkar til at sentra, tettstader og lokale område blir meir attraktive og næringsvenlege mellom anna gjennom satsing på gode møtestader og kulturbasert næringsutvikling. Kartlegge flaskehalsar innan trafikksystema med fokus på ferdselsvegar som er viktige for bedriftene i fylket. Kulturmiljø, gardsturisme, landskapsrestaurering og grøn nærings utvikling som innsats i reisemåls- og bygdeutvikling t.d. gjennom arbeidet med landskapsparkar. E NÆRINGAR MED SÆRLEGE FØREMONAR E1 ENERGI Klimautfordringa representerer eit stort kommersielt potensiale for næringslivet i Hordaland. CO2 -satsinga på Mongstad, klimaforsking i verdsklasse i Bergen og relevant FoU gjev Hordaland gode føresetnader for entreprenørskap og innovasjon innan miljøtilpassa energiproduksjon. Industrien i Hordaland må stå sterkt i samband med utvinning, ilandføring og foredling av olje og gass. I tillegg må posisjonen innan leverandørindustri og subsea styrkast. Det er viktig å arbeide for auka innovasjon og internasjonalisering gjennom meir samspel og nettverk mellom bedrifter innan den energirelaterte verdikjeda. Det er vidare viktig

15 å styrkje samarbeidet mellom aktuelle FoU miljø og bedriftene, gjerne gjennom særlege kompetansetiltak. Potensialet for småskala vasskraft er stort i Hordaland, vindressursane onshore og offshore kan temjast og unytta skogressursar kan foredlast til bioenergi. Dei rike energiressursane kan med berekraftig bruk skaffe både meir fornybar energi i fylket og gje grunnlag for lokal verdiskaping med langsiktig vinst for både miljø og samfunn. Innsatsen skal særleg rettast slik: Leggje til rette for bruk av gass på sjø og land ved etablering av gassterminalar og gassinfrastruktur, og styrkje FoU - innsatsen knytt til nye bruksområde for gass. Arbeide for næringsutvikling knytt til vidareforedling av olje- og gassressursane. Stimulere til meir forsking og innovasjon i energisektoren for å få fram nye produkt, bedrifter og kunnskapsmiljø her under støtte initiativa til eit forskingssenter for miljøvennleg energi Centre of Offshore Wind Energy, Arenaprosjektet innan offshore vindenergi og eit Senter for industriell drift & vedlikehald for teknologibaserte selskap i energi- og maritim sektor. Stimulere til berekraftig bruk av naturressursar til auka produksjon av fornybar energi i fylket, slik som mindre elvar og vassdrag (småkraftverk), satsing på pilotanlegg for bioenergi og vindmøller til havs. Arbeida for at lokale kunnskapsmiljø får ta del i arbeidet knytt til utviklinga av ny reinseteknologi for CO2 på Mongstad. Stimulere til auka leveransar frå verksemder i Hordaland til olje- og gassverksemda internasjonalt, gjennom samarbeidstiltak og auka innovasjons- og kommersialiseringsevne i leverandørindustrien. E2 Marine næringar Hordaland er ein sterk fiskeriregion, er det viktigaste oppdrettsfylke i Noreg og har den største konsentrasjonen av marin relatert forsking i Europa. Fiskeri- og havbruksnæringa utgjer ein viktig del av sysselsettings- og verdiskapingsgrunnlaget langs kysten. Bedriftene innan marin sektor opererer i hovudsak i ei internasjonal marknad som krev høg kompetanse og kontinuerleg innovasjon. Vekst og utvikling i havbruksnæringa, nye konsesjonar for laks og aure, utlysing av økologiske konsesjonar og vidare satsing innan marin fisk og skjel vert viktige hendingar i Desse aktivitetane vil innebere utfordringar innan m.a. fiskehelse, omsyn til miljø, optimal lokalisering og effektiv arealbruk. Vidare satsing på innovasjon, teknologiutvikling og marknadstilpassa produksjon er sentralt for å skape ei berekraftig og miljøvenleg næring med konkurransekraft og lønsemd. Innsatsen skal særleg rettast slik: Medverke til utvikling av ei variert og be- rekraftig fiskeri- og havbruksnæring der omsynet til biologisk mangfald, miljø og ressursbruk vert ivareteke. Dette inneber å leggje til rette for næringsutvikling basert på marine artar (Vestlandprogrammet for nye oppdrettsartar), økologisk havbruksproduksjon, samt ivareta og leggje til rette for at kystfiskarane får gode høve til å utøve si næring i vårt område. Optimal lokalisering av akvakultur, helseførebyggjande tiltak og utfordringar i høve til klimaendringar vert viktige tema. Leggje til rette for oppbygging av kunnskap, auka verdiskaping og konkurranse kraft i marine verksemder ved utvikling og styrking av næringsklynger, møteplassar og kopling til FoU- og kunnskapsmiljø, mellom anna skal det regionale VRI-programmet nyttast som verktøy. Det skal stimulerast til internasjonalt samarbeid. 15

16 16 Stimulere til auka verdiskaping innan vidareforedling, råstoffutnytting ingrediensindustri og marin bioteknologi. Positive ernærings- og helsevinstar ved auka bruk av sjømat og marine produkt skal framhevast. Det skal leggjast vekt på utvikling av nisjeog tradisjonsprodukt, bruk av lokal sjømat og koplingar til reiselivet. Leggje vekt på utdanning og opplæring av ungdom i marine fag, og gjere synleg marine verksemder sitt behov for marin kompetanse. E3 Maritime næringar Hordaland har ei komplett maritim klynge kor mange av aktørane er i verdsklasse på sine marknader. Bergen er største sjøfartsbyen i Noreg, og mange reiarlag har hovudkontor her. Den maritime klynga er nest største verdiskapar i regionen og har opplevd fleire år med ein høgkonjunktur prega av kraftig vekst, høg investeringstakt og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Finanskrisa vil også ha innverknad på maritim sektor. Sjølv om overgangsordningane mellom gammal og ny skatteordning kan føre til redusert investeringsevne for mange reiarlag opnar ordninga også for tilbakebetaling av delar av skatten viss reiarlaga investerar i miljøtiltak. Dei maritime næringane konkurrerer i ein global marknad. På Vestlandet har ein lange tradisjonar for kompetent internasjonalisering ved å satse på entreprenørskap, innovasjon og samarbeid om utvikling av marknadstilpassa løysingar i verdsklasse, som til dømes innan kjemikalietransport, papirtransport, offshore og nærskipsfart. Vellukka internasjonalisering vil vere eit sentralt arbeidsfelt, men i ei tid med usikre marknader er det også viktig å styrke samhaldet i næringa. Næringa må vidare auka satsinga på miljøtiltak. Likevel vil framleis det å skaffe kvalifisert arbeidskraft vere den største utfordringa for heile den maritime klynga. Innsatsen skal særleg rettast slik: Gjennomføre tiltak innan rekruttering, kompetanseutvikling, innovasjon, internasjonalisering og miljø, og auke samarbeidet langs heile verdikjeda i maritim sektor. Gjennomføre tyngre fellesprosjekt forankra i den maritime klynga i fylket og med finansiering frå nasjonale utviklingsprogram som MARUT. Stimulere til auka samarbeid mellom maritim sektor og kunnskapsmiljøa i og utanfor Hordaland. Utvikling av samarbeidet t.d. i NCE Subsea, Viking Innovation Partner og i dei maritime fora vil vere viktige satsingsområde saman med andre klyngeprosjekt. Arbeide for likeverdige og stabile rammevilkår for heile den maritime klynga slik at norsk maritim industri er konkurransedyktig i høve til andre land, særleg EU. Styrke og betre samarbeidet mellom FoUmiljøa og maritim sektor. Satse på næringsretta miljøtiltak som kan styrkje konkurranseevna for den maritime klynga i Hordaland. E4 Reiseliv Reiselivsnæringane er i rask utvikling og ein ser at kundane har betre samanlikningsgrunnlag, er meir opplevingsorienterte og stiller større krav til profesjonalitet, eksklusivitet og kvalitet i dag enn for få år sidan. Dette stiller store krav både til næringsaktørane og dei som legg til rette frå offentleg side og frivillig sektor. Reiselivsstrategien for Hordaland er ei konkretisering innafor Regionalt Utviklingsprogram som skal vera retningsgivande i arbeidet med utvikling av reiselivet i fylket. Visjon og mål for arbeidet med reiseliv i Hordaland er at vi skal vera best i Norden innan natur- og kulturbaserte opplevingar. Gjennom samarbeid og innovasjon skal det utviklast bærekraftige tilbod innan kultur- og naturbaserte opplevingar som medverkar til

17 økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. Gjesten sine opplevingar blir danna av reiselivsprodukta han kjøper, men også påverka av staden han er og rammene rundt. I arbeidet med strategien er fjordlandskapet og kulturbyen Bergen peikt ut som fyrtårn. Fire prinsipp skal medverke til å nå målet a) Samarbeid i fokus, b) Bærekraftig reiselivsutvikling, c) Kvalitet og d) Marknadsstyrt tilpassing i verdikjeda. Innsatsen skal særleg rettast slik: Medverke til produktutvikling innan prioriterte område som a) natur- og kulturbaserte attraksjonar og opplevingar, b) matopplevingar og c) transporttiltak Tiltak innan strategisk viktige tema som a) Områdebasert reiselivsutvikling, b) Utvikling av fellesgode for reiseliv og styrka samarbeid med andre næringar c) Infrastruktur for reiseliv som t.d. informasjon og serviceanlegg og d) Natur- og kulturlandskaptiltak m.a for å gjere nasjonalparkar, landskapsvern og friluftsområde meir tilgjengelege. Leggje til rette for at kompetanse og kvalitetssikring skal vere sentralt i heile reiselivsutviklinga. Mellom satsingsområda er fokus på rekruttering i samarbeid med dei vidaregåande skulane og kompetanseutvikling gjennom prosjektet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). Legge til rette for at kvart organiserte reisemål kan tilby reiselivsaktørane i sin region å marknadsføre seg på ein felles nettstad som er kopla opp mot visitnorway.com (Innovasjon Norge) og fjordnorway.com (Fjord Norge AS). Det er eit mål at desse nettstadene etterkvart også skal tilby booking-løysingar. Vidare samarbeid med Fjord Norge AS om internasjonal marknadsføring og legge til rette for at destinasjonsselskapa skal samarbeide om marknadsføring på den norske marknaden og nytte tilboda frå Innovasjon Noreg.. Vidareutvikling av ARENA-prosjektet Innovativ Fjordturisme og leggje til rette for at Vestlandet får eit NCE for reiseliv lokalisert til Bergen. E5 Kulturnæringar Kulturnæringane i Hordaland har eit stort sysselsettings- og verdiskapingspotensiale. Dei er dessutan katalysator, motor og inspirator for andre næringsområde og spelar ofte ei viktig rolle i regionale uviklingsprosessar. I reine tal står kulturnæringane i Hordaland fram med ein sysselsettingsdel på 3,5 prosent (7.609 personar) og med ein relativ del av verdiskapinga på 3,1 prosent (Rapporten Lidenskap og Levevei, 2007). Desse næringane kan med dette måle seg med viktige andre næringar som til dømes skipsbyggingsindustrien. I Regionalt Utviklingsprogram har satsinga på kulturnæringar dei seinare åra vore mykje konsentrert om film/media, design og rytmisk musikk. Desse sektorane har dei seinare åra vakse raskare med omsyn til sysselsetting og tal på føretak enn andre innan kulturnæringane i fylket. For å vidareføre denne veksten, er det behov for å styrkje infrastrukturen rundt næringane, både med omsyn til kommersiell kompetanse, rekruttering, nettverk og utvikling av fullstendige verdikjeder. Kulturfeltet har verknad for næringsutvikling innan fleire område. Gode modellar og praktiske løysingar som kan delast mellom dei mange festivalane i fylket skal prioriterast. Likeeins er det viktig å sjå kulturnæringar basert på arv og tradisjon som ein ressurs i mange området av fylke. 17

18 Innsatsen skal særleg rettast slik: Stimulere til auka verdiskaping i kulturnæringane film/media, design og rytmisk musikk ved å styrkje arbeidet med nettverksorganisering, utvikle sterkare næringsklynger, kompetansetiltak og medverke til meir komplette næringskjeder med utgangspunkt i Bergen. Legge til rette for eit ARENA prosjekt innan multimedia og innhaldsdriven teknologiutvikling. Tiltak som styrkjer grunnlag for entreprenørskap og etablering av berekraftige arbeidsplassar for nye talent. Forsterka satsing for å betre marknadssituasjonen til kulturnæringane i møte med konkurranse både innanlands og internasjonalt, mellom anna ved fokus på internasjonal kompetanse samt å legge til rette for deltaking i internasjonale nettverk og prosjekt. Ta i bruk design og merkevarebygging som strategisk verktøy og innsatsfaktor for å styrkje verdiskapinga i viktige næringar for Hordaland. Utvikle gode modellar og praksisløysingar til nytte for eksisterande festivalar/større arrangement i heile fylket. Stimulere til auka verdiskaping basert på kulturarven som ressurs, til dømes ved bruk av handverkstradisjonar og husflid som grunnlag for å skape ny næring. 18

19 5 REGIONALE NÆRINGSRETTA VERKEMIDLAR Pengane som er øyremerka tiltak under Regionalt Utviklingsprogram 2009, er i hovudsak statlege overføringar til fylkeskommunen for å styrkja busetjing og verdiskaping. Posten vert supplert med løyvingar over fylkesbudsjettet. Bruken av dei statlege midlane er bunden opp i regelverk som set relativt klare grenser for korleis pengane kan nyttast. Dei fylkeskommunale midlane kan forvaltast noko friare. Også dei andre regionale verkemiddelaktørane har næringsretta verkemidlar til fordeling. Felles for dei ulike ordningane er at Regionalt Utviklingsprogram for 2009 er retningsgjevande for bruken av alle offentlege verkemiddel. Budsjettpostane under Regionalt Utviklingsprogram 2009 Nedanfor følgjer korte, forklarande kommentarar til dei ulike budsjettpostane under Regionalt Utviklingsprogram i 2009 : A Bedriftsretta verkemidlar Fylkeskommunen overfører til Innovasjon Noreg dei verkemiddel som er øyremerka for bedriftsretta tiltak. Midlane går til einskildbedrifter som lån og ulike former for økonomisk støtte. Det er inngått eigen avtale mellom Innovasjon Norge og Hordaland fylkeskommune som regulerer pengebruk, rapportering og samarbeidet mellom partane. Fylkeskommunen ser på dette arbeidet som svært viktig, og overfører i 2009 kr (vert endeleg fastlagt i eiga FUV-sak i februar 09). Dette utgjer 53,32 % av dei statlege overføringane til næringsføremål. B Tilrettelegging for næringsutvikling Verkemidlane som er lagt inn under denne posten, rettar seg mot dei sentrale utfordringane i Regionalt utviklingsprogram, og har som siktemål å realiser tyngda av dei næringspolitiske målsettingane som er utpeika for prioriterte næringar og andre utvalde innsatsområde. Prosjekta under posten orienterer seg m.a. mot større bransjesatsingar, støtte til FoU -aktivitetar, samarbeid skule / næringsliv, kompetanseutvikling, og utviklingsprosjekt i offentleg sektor (kommunar). Under denne posten ligg også midlane til tettstadutvikling. C Regionale næringsfond Det er sett av midlar i budsjettet for overføring til dei regionale næringsfonda. Desse skal forvaltast lokalt, og medverke til å løyse ut verdiskapingspotensialet i fylket sine regionar. Midlane skal nyttast i tråd med mål og strategiar i Fylkesplanen og Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland Det ligg stor eigenverdi i at mange, særleg små kommunar, samarbeidar om utviklingsprosjekt. Dette gjev synergiar både i relasjon til kompetanseutvikling / erfaringsutveksling og med tanke på å bli utfordra på å tenkje vidare enn sin eigen kommune. Det legg også eit godt grunnlag for større, og meir kapitalkrevjande tiltak / prosjekt om fleire kommunar står saman. 19

20 D Omstilling og nyskaping Område i fylket vert til tider råka av negativ utvikling i folketal og sysselsettjing, og det vert naudsynt å gå inn med særskilde verkemidlar og tiltak. Kommunal- og regionaldepartementet har løyvd pengar til omstillingsarbeid i Hordaland i Fylkeskommunen står noko friare i å bruka desse pengane enn det som har vore tilfellet med tidlegare ordningar, men det ligg til grunn at nokre særlege område vil stå i fokus. Dette gjeld særskilde tiltak i indre Hardanger, og i kommunane Fedje, Tysnes og Masfjorden. E Til rådvelde for Regionalt Næringsforum Regionalt Næringsforum (RNF) er sett saman av ressurspersonar med relevant og omfattande kunnskap om næringslivet i fylket. Det er ønskjeleg å utnytte denne kompetansen, og stille til rådvelde midlar som RNF kan forvalte på eit noko friare grunnlag enn elles. RNF har vedteke retningsliner for korleis desse midlane kan utløysast. Intensjonen er å setje i verk utviklingsprosjekt av strategisk karakter. Andre regionale næringsretta verkemidlar Regionalt Utviklingsprogram legg føringar for den samla næringsretta verkemiddelbruken i Hordaland. Fleire av dei regionale utviklingsaktørane i Hordaland har eigne næringsretta verkemidlar. Desse er: Innovasjon Noreg Hordaland Bygdeutviklingsmidlar BU-stipend Rentestønad Inkubatorstipend Utviklingstilskot Risikolån/lågrisikolån IFU/OFU (Industrielle forskings- og utviklingskontraktar) EU-fond for utviklingsprosjekt i Romania og Bulgaria ARENA-programmet NCE (Norwegian centre of expertise) Kvinner I Fokus Kvinnesatsinga Ungdomssatsinga Designsatsinga Isbrytarordninga VFO (rettleiing for oppfinnararoppfinnarstipend) FRAM (fleirbedrifts kompetanseprogram) Internasjonal Vekst (støtte til internasjonaliseringsprosessen for SMB) 20

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM. for Hordaland (utkast pr 20. jan.)

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM. for Hordaland (utkast pr 20. jan.) REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM for Hordaland (utkast pr 20. jan.) 2010 INNHALD FELLES LØFT FOR NÆRINGSUTVIKLING I HORDALAND 3 REGIONALT NÆRINGSFORUM HORDALAND 4 1 HORDALAND VARIERT OG FRAMTIDSRETTA 5 2 NÆRINGSPOLITISKE

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2009

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 200812006-3 Arkivnr. 146 Saksh. Engelsvold, Jone Saksgang Opplærings- og helseutvalet Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Utviklingsprogram for Hordaland

Utviklingsprogram for Hordaland Hordaland fylkeskommune legg til rette for den regionale utviklinga i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for Regionalt utviklingsprogram for Hordaland som er eit samarbeid mellom næringsliv, ulike offentlege

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 Eit nyskapande Hordaland Regionalt utviklingsprogram er eit felles handlingsprogram for regional utvikling i Hordaland. Programmet skal særleg stimulere til

Detaljer

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^ FDALAND FYLKESKOMMUNE ;aknr.2^lo0l>s'/ Dok.nr. L 1 3 SEPT 2010 Arkivnr. OoCh Eksp. 'u.off. Saksh. t^7^! ^ / Vestlandet tiar over 1,2 mill innbyggjarar og eit areal som dekker nærare 60 000 kvadratkilometer

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Internasjonalisering ein veg til attraktive kommunar Bergen 28.10.2010 Målgruppe for Aktiv Ungdom programmet: ALL UNGDOM 13-30 ÅR og dei som arbeidar

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 TILSEGN OM TILSKOT INNTIL KR 1,2 mill, TIL PROSJEKT Tiltaksprosjekt i Tysnes TILSEGN 40-07ON

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 TILSEGN OM TILSKOT INNTIL KR 1,2 mill, TIL PROSJEKT Tiltaksprosjekt i Tysnes TILSEGN 40-07ON HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Tysnes kommune Postboks 110 5685 UGGDAL Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 16. mai 2007 200606323-6/135.3/HIND 06/00188 REGIONALT

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram regional kulturplan 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Rammer for planarbeidet 2. Føremål 2.1 Hovudføremål 2.2 Fagområda

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4.

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. juni 2014 VAKN skal gjere det lettare å drive kulturnæring og kulturbasert

Detaljer

Strateginotat for reiselivsutvikling 2006-2008

Strateginotat for reiselivsutvikling 2006-2008 Strateginotat for reiselivsutvikling 2006-2008 Innhald Føremål... 5 Bakgrunn... 7 Visjon... 8 Mål... 8 Strategiar... 9 Konkretisering av satsing knytt til strategiane... 11 Resultatmål for alle strategiane

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

STRATEGISK VIKTIG PROSJEKT FOR REGIONAL UTVIKLING OPPSUMMERT PROSJEKTINFO

STRATEGISK VIKTIG PROSJEKT FOR REGIONAL UTVIKLING OPPSUMMERT PROSJEKTINFO f - STRATEGISK VIKTIG PROSJEKT FOR REGIONAL UTVIKLING Namn på prosjektet c -r i Prosjektnamn: Kompetansesenteret for avansert maskinering, KAM. Namn som permanent organisasjon: Kompetansesenteret for CNC

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201307275-5 Arkivnr. 146 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.09.2013-26.09.2013 ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Program for lokalsamfunnsutvikling i Hordaland - BULYST HORDALAND

PROSJEKTPLAN. Program for lokalsamfunnsutvikling i Hordaland - BULYST HORDALAND Prosjektnamn: Program for lokalsamfunnsutvikling i Hordaland - BULYST HORDALAND Oppdragsgjevar: Prosjektansvarleg: Prosjektleiar: Nina Broch Mathisen, Innovasjon Norge Ole Bakkebø, Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

Regionale utviklingsprosesser i Hordaland. Nina Broch Mathisen, Trondheim 12. september 2006

Regionale utviklingsprosesser i Hordaland. Nina Broch Mathisen, Trondheim 12. september 2006 Regionale utviklingsprosesser i Hordaland Nina Broch Mathisen, Trondheim 12. september 2006 3 Disposisjon; 1. Partnerskapet og Regional utviklingsplan 2. Regionens utfordringer og utviklingsbehov 3. Regional

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018 Vedlegg SNP 2018 Side 1 Strategisk næringsplan -2018 HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2018 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet

Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet Drøftingsutkast, august 2012 1 Regionalt forskingsfond eit virkemiddel for regional utvikling s. 2 2 Innretning av arbeidet i Regionalt forskingsfond Vestlandet

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Programmet for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

FORDELING AV MIDLAR TIL REGIONAL NÆRINGSFOND 2009

FORDELING AV MIDLAR TIL REGIONAL NÆRINGSFOND 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 200907539-1 Arkivnr. 146.310 Saksh. Arnesen, Arthur K. Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.08.2009 FORDELING AV MIDLAR TIL

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Tiltakskonferanse Florø, 3. november 2011

Tiltakskonferanse Florø, 3. november 2011 Tiltakskonferanse Florø, 3. november 2011 Krise, ikkje krise, krise, ikkje krise NOK BANKAR SOGN OG FJORDANE Konkurransekart for Sogn og Fjordane SSF er største bank med 21 kontor og 17 bank i butikk

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar Hovudspørsmål i evalueringa Kva skjedde med omstillingsevne og arbeidsplasskaping i omstillingskommunane? Kva hadde omstillingsprogrammet å seie for omstillingsarbeidet i prosjektkommunane? Kva er erfaringane

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer