Prosjekt nummer: ES1-LEO Prosjekt finansiert av EU-kommisjonen gjennom den spanske NA, OAPEE. ADEPTT kursmodell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt nummer: 2011-1-ES1-LEO05-36404 Prosjekt finansiert av EU-kommisjonen gjennom den spanske NA, OAPEE. ADEPTT kursmodell"

Transkript

1 Prosjekt nummer: ES1-LEO Prosjekt finansiert av EU-kommisjonen gjennom den spanske NA, OAPEE. ADEPTT kursmodell Kursmodellens språk: NORSK Dette prosjektet er finansiert med støtte fra EU-kommisjonen. Dette dokumentet reflekterer bare synet til forfatteren, og kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan gjøres av innholdet i dokumentet

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 1.MÅLSETNING Entreprenørskap Entreprenørskap i utdanningen Rollen som lærere i EE Pedagogiske tilnærminger 6 2. ADEPTT kursmodellen Læringsmål CrCl modellen Evaluering og vurdering GJENNOMFØRING Å komme i gang Metode Program KONKLUSJON Budskapet REFERANSER Vedlegg 27 2

3 INNLEDNING Det overordnede målet for Acknowledging and Developing Entrepreneurial Practice in Teacher Training (ADEPTT) prosjektet er å skape en strategisk EU-modell for å fremme lærerutdanning i entreprenørskap som et middel for utvikling av et entreprenørielt tankesett hos europeisk ungdom og dermed sosio-økonomiske og lokal/regional utvikling. Seikkula- Leino et al (2010, s.125) antyder at "Entreprenørskap i utdanningen er viktig i lys av dets sentrale fokus i utviklingen av sosial og økonomisk velferd. ADEPTT er et Leonardo da Vinci Transfer of Innovation prosjekt som involverer 13 institusjonelle partnere fra åtte europeiske land i et forsøk på å utvikle en mer fokusert handson opplæringsmodell som bidrar til å støtte og forbedre entreprenørskapsundervisningen. is. ADEPTT-partnerskapet mener at: 1. Entreprenørskapsundervisning er den viktigste pådriveren for læring om og i entreprenørskap ; 2. Although entrepreneurial teaching already happens to a greater or lesser extent in schools, it can be improved; Selv om entreprenørskapsundervisning allerede foregår i større eller mindre grad i skolen, kan det bli bedre; 1.MÅLSETNING 1.1 Entreprenørskap Det finnes omfattende og godt dokumentert evidens som bygger opp under kravet om utviklingen av bedriftsetablering og entreprenørskap. Dette får betydelig støtte fra EUkommisjonen for Enterprise and Industry (2010): For at Lisboa-strategien for vekst og sysselsetting skal være vellykket, må Europa stimulere et entreprenørielt tankesett hos unge mennesker, oppfordre til innovative nyetableringer, og fostre en kultur som er positiv innstilt til entreprenørskap og vekst av små og mellomstore bedrifter. Den viktige rollen som utdanning spiller i å fremme mer entreprenørielle holdninger og atferd, er nå allment anerkjent. Videre har definisjoner blitt utviklet som støtter opp under de typene pedagogiske strategier som anses hensiktsmessig av Kommisjonen (2010): Entreprenørskap refererer til en persons evne til å gjøre om ideer til handling. Det inkluderer kreativitet, å være initiativrik, innovasjon og risikoaksept, så vel som evne til å planlegge og styre prosjekter for å oppnå mål. I vid forstand bør entreprenørskap betraktes som en tenkemåte som en kan nyttiggjøre seg i alle arbeidsforhold og i livet. Derfor er entreprenørskap en viktig kompetanse for alle. 3

4 1.2 Entreprenørskap i utdanningen I et post-2010 Lisboa-strategiscenario har EU tatt sikte på å formulere et oppdatert strategisk rammeverk for europeisk samarbeid innen utdanning og opplæring opp til år 2020 (heretter kalt ET 2020). Entreprenørskap, innovasjon og kreativitet er forventet å spille en avgjørende rolle i denne nye strategien som har følgende fire strategiske mål: 1. Å gjøre livslang læring og mobilitet til en realitet 2. Å forbedre kvaliteten og effektiviteten i utdanning og opplæring 3. Å fremme likhet, sosial utjevning og aktivt medborgerskap 4. Å styrke kreativitet og innovasjon, herunder entreprenørskap, på alle nivåer i utdanning og opplæring. Det trenges en innsats for å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i alle former for læring uavhengig av utdanningsnivå. Våre skoler blir bedt om å bidra til en kultur for innovasjon ved å skape læringsmiljøer der elever, lærlinger, studenter, lærere, skoleledere og forskere har muligheter til å utvikle sine kreative, innovative og entreprenørielle potensial. Å ta i bruk mer entreprenørielle, kreative og innovative tilnærminger til utdanning og opplæring er ikke mulig uten en åpen dialog mellom de tre hovedområdene i Kunnskaptrekanten (utdanning, forskning og innovasjon). En kan ikke lenger bare støtte seg til overbevisende narrativ. Læreplanreformer, lærerutdanning, praksis og evaluering bør underbygges av evidensbasert forskning. Oxford Brookes University gjennomfører for tiden en gjennomgang av etter- og videreutdanningstilbudene innen engelsk entreprenørskapsundervisning, hvor de ser på overgangen fra skolen til høyere utdanning. Gjennomgangen er ikke komplett enda, men forfatterne bemerker at det bare har vært i de siste fem årene at beslutningstakere har blitt mer opptatt av 'sømløse' løsninger for studenter som ønsker å begi seg inn mot entreprenørskap. Forfatterne nevner at en svært liten minoritet av høgskoler har lagt til rette for gode muligheter, og mange sliter med å få grep på selve konseptet. Den smale fortolkningen av begrepet i retning av bedriftsetablering er nevnt som en årsak til dette. Calls for more and better understanding of entrepreneurship and enterprise are extensive, however the Oxford Brookes research team take the perspective that a lot could be accomplished through better and more inclusive approaches to teaching, and see Initial Teacher Training (ITT) programmes as good routes into enterprise education. Det er mange som etterlyser mer og bedre forståelse av entreprenørskap, men Oxford Brookes forskerteamet antyder at mye kan oppnås gjennom bedre og mer inkluderende tilnærminger til undervisning, og de ser på grunnutdanningen for lærere som gode ruter inn i utdanning om foretak og entreprenørskap. Clark et al (2013) hevder at det ikke finnes en enkelt "korrekt" tilnærming til entreprenørskap utdanning, og at det er behov for at institusjoner, kolleger og studenter arbeide sammen for å stimulere til "vinn-vinn-situasjoner. Som Budapest-agendaen Enabling teachers for Entrepreneurship Education påpeker når det gjelder lærerutdanning i entreprenørskap, er det helt avhengig av vår evne til å sikre at alle lærerne kobler seg på og til slutt eier sin egen kompetanseutvikling i entreprenørskap (Budapest Agenda, Objective C2). Men å engasjere et bredere publikum av lærere og ikke bare den "allerede omvendte" er fortsatt en utfordring. 4

5 1.3. Rollen som lærere i EE Den bredere oppfordringen til mer engasjement i entreprenørskap er også utbredt, og noen viktige moment har blitt holdt fram. For eksempel inntar World Economic Forum (2009) i sin rapport "Utdanning av den nye bølgen av entreprenører ', det perspektivet at det i den nåværende finanskrisen, og med de globale utfordringene det 21. århundre byr på, aldri har vært viktigere med entreprenørskap enn nå for å kunne skape en bærekraftig utvikling, skape arbeidsplasser, generere fornyet økonomisk vekst og fremme menneskelig velferd. Rapporten betrakter entreprenørskap i videste forstand, inkludert entreprenører i store bedrifter, i offentlig sektor og i akademia, samt de som starter og utvikler nye virksomheter. I sammendraget heter det: I dag, mer enn noensinne, trenger vi innovasjon, nye løsninger, kreative tilnærminger og nye måter å drive. Vi er i ukjent terreng, og trenger folk i alle sektorer og i alle aldre som kan "tenke ut av boksen" for å identifisere og følge opp muligheter på måter som er nye og utgjør paradigmaskifter. QAA (2012, s. 13) antyder at et entreprenørielt tankesett omfatter: Sider av personligheten og sosial identitet Personlige ambisjoner og mål Selvtillit og tåleevne Selvdisiplin og personlig organisasjon Forståelse av ens egen motivasjon Evne til å trosse begrensninger og oppnå resultater Å tale usikkerhet, tvetydighet, risiko og svikt Personlige verdier: etisk, sosial og miljømessig bevissthet Hvilken innvirkning har dette på utdanningssektoren og strategier for kompetanseutvikling? International Journal of Management Education publiserte nylig to artikler som har direkte relevans til disse observasjonene. Heffernan et al (2010) diskuterer 'personlige egenskaper til effektive forelesere: Betydningen av dynamikk, kommunikasjon, rapport og anvendt kunnskap ". Ikke mindre enn 15 internasjonale studier ble brukt som grunnlag for denne konklusjonen. En fersk studie som stammer fra den internasjonale konferansen i 2010 for entreprenørskaplærere (Cardiff Concordat, 2010), omfatter over 300 delegater som representerer 13 nasjoner og 146 organisasjoner. De fant at det de siste årene har vært en gradvis endring i måten lærere ser sin rolle på, hvor det nå er mer vekt på kapasitetsbygging, å være initiativrike og på entreprenørskap, og mindre vekt på de typiske ferdighetene knyttet til småbedrifter. 5

6 The Enterprise and Entrepreneurship Education Guidance (QAA, 2012) beskriver rollen som entreprenørielle lærere som fagfolk som: Skaper læringsmiljø som fremmer entreprenøriell atferd i studenter nå og i fremtiden Utvikler læreplaner med læringsmål som er knyttet til den entreprenørielle dagsordenen gjennom større relevans og mindre abstraksjon Sørger for at elevene/studentenes læring sees i sammenheng med personlige ambisjoner og deres fag og yrke/næring Er nyskapende i sin tilnærming til undervisning og villig til å eksperimentere med ulike pedagogiske tilnærminger for å sikre best mulig tilpasning Er en leder som er i stand til å skape og utnytte nye muligheter for å styrke studentens opplevelse Engasjeree eksterne miljøer (arbeidsgivere inkludert) og finner hensiktsmessige praktiske sammenhenger som forbedrer læringsprosessen. ADEPTT har også blitt påvirket av synspunktene i den nylig utgitte boken "Teacherpreneurs: A bold brand of teacher leadership for 21st century learning (Berry, 2013) som gir en passende motvekt til de endeløse og noen ganger overdrevent ambisiøse lister over egenskaper til læreren i det 21ste århundre. Så vi leter IKKE etter "helte-lærere", enn si oppmuntrende lærere til å skaffe seg en ny inntektsstrøm ved å hoppe over på entreprenørskapsundervisninmg. ADEPTT er et forsøk på å styrke lærernes tillit når det gjelder å finne fram til gode løsninger. 1.4 Pedagogiske tilnærminger Det er sterk evidens for fremveksten av en ny tillit i pedagogiske tilnærminger og metoder som bidrar til øke elevenes engasjement og interesse, herunder kritisk evaluering og deling av av undervisningsopplegg. I oppsummeringen av The International Conference of Entrepreneurship Educators (2010) heter det: "Det er bredere erkjennelse av verdien av enterprise- og entreprenørskaputdanning, og ulike spesialiteter har utviklet seg. Det er viktig at tilstrekkelig fleksibilitet er innebygd for å la fagspesialister tilpasse og utvikle læreplanen til sine egne fagområder. " Erfarne lærere på konferansen kommenterte at det nå er et kritisk behov for pedagogisk utvikling (inkludert avklaringer når det gjelder egnede evalueringsstrategier, kritisk vurdering av undervisningsmetoder etc) for å underbygge dreiningen bort fra forretningsstrategi og for å utvikle en det entreprenørielle tankesettet. Noen spesifikke sektorer/fagområder uttalte at generelle 'business'-modeller ikke stimulerer eller engasjerer elevene. Avanserte lærere ønsker å endre dagsorden og se fremover og utdype det akademiske grunnlaget for hvordan en på en effektiv måte kan fremme utviklingen av et entreprenørielt tankesett hos elevene. Det er derfor klart at bevisstheten omkring entreprenørskapsundervisning innen utdanning har økt og at holdninger til området har blitt mer positive, selv om det ikke alltid kommer til 6

7 uttrykk gjennom undervisningsmetodene, spesielt hvor tradisjonelle tilnærminger fortsatt er rådende. Som med mange sider av utdanning forventes det av lærere at de skal spille en sentral rolle i formidlingen av enterprise i skolen. Lærere er en instrumentell faktor når det gjelder årsaken til endring hos elever (Arbel et al., 2001), men de må som oftest bære byrden med å omsette policy i praksis. Seikkula-Leino (2007) peker på at lærere ikke vet nok om målene, innholdet og arbeidsmåter når det gjelder entreprenørskapsundervisning. I beste fall vet de hva de skal implemtere, men ikke hvordan. Det må derfor satses mer på å bygge opp lærernes selvtillit og ferdigheter for å kunne fremme kreativitet og entreprenørielle læringsferdigheter, samt elevaktive tilnærminger. Mer fokuserte hands-on opplegg vil bidra til å forbedre og støtte undervisningspraksisen. I den siste Teaching and Learning International Survey (TALIS)- undersøkelsen, uttrykte mer enn halvparten av lærerne i undersøkelsen et behov for flere kompetanseutviklingsmuligheter (OECD, 2012). Mens det er internasjonalt akseptert at lite er kjent om hvilke elementer i opplæring eller studier blir mest verdsatt av entreprenører (Martinez et al, 2010), finnes det særtrekk som de fleste er enige om. The UK's Council for Industry and Higher Education (CIHE), the National Council for Graduate Entrepreneurship Education (NCGE) og the National Endowment for Science Technology and the Arts (NESTA) har slått fast at å utvikle entreprenøriell undervisning og læringspraksis forutsetter en endring fra en overføringsmodell for undervisning (å lære om) til erfaringsbasert læring (læring for) som gir studenter teknikker som kan anvendes i den virkelige verden (NESTA, 2008). Edwards og Muirs (2006) artikkel med den treffende tittelen 'Fortell meg og jeg vil glemme, vis meg, og jeg kan huske, involvere meg og jeg vil forstå ", demonstrerer verdien av erfaringskunnskap. Men McKeown et al (2006) sine funn fra 86 universiteter viste at kun en liten gruppe av institusjoner bruker aksjons- og erfaringskunnskap i entreprenørskapmoduler. 86 prosent av dem som regner sine programmer entreprenøriell bruker svært tradisjonelle midler både til undervisning og til vurdering. På den internasjonale arena, understreker Fregetto med utgangspunkt i USA-basert forskning (2006) at professorer i entreprenørskaputdanning "sjelden bryr seg med forskjellige måter å undervise '. Et hvert entreprenørskap program program bør ha en klar ambisjon om å bruke eksperimentelle, kreative, innovative tilnærminger, riktig tilpasset for å forbedre og omfavne de spesifikke ferdighetene som trenges i sektoren. ADEPTT-modellen har blitt utformet for å kunne møte de momentene som studiene nevnt ovenfor peker på. På en slik måte vil en kunne engasjere et bredere utvalg av lærere. Modellen omfatter eksperimentell læring og kulminerer i en fleksibel tilnærming til vurdering som lar deltakende lærere bruke entreprenørielle tilnærminger i deres eget fagområde på en trygg måte 7

8 2. ADEPTT KURSMODELLEN Sluttproduktet av ADEPTT prosjektet er en lærerutdanningsmodell rettet mot å styrke lærerens tillit ved å gjøre seg kjent med innovativ og entreprenøriell atferd gjennom en personlig og selv-guidet prosess som bygger på elementer som allerede finnes i undervisningen. Modellen fungerer som et redskap for å forbedre lærernes evne til å utvikle en kultur for entreprenørskap blant elever og for at enterprice og entreprenørskap skal være forankret i læreplanen på alle nivåer og på tvers av alle spesialområder. Ti grunnleggende aspekter ligger til grunn for utformingen av modellen: 1. Entreprenørskapsundervisning er den viktigste pådriveren for læring om og i entreprenørskap. 2. Det overordnede målet for ADEPTT lærerutdanning modulen vil være å engasjere lærere og å utstyre dem med verktøy for å kunne ta i bruk mer innovative og entreprenørielle tilnærminger til undervisning 3. Hvordan? Gjennom en personlig og selv-guidet prosess som tar utgangspunt i entreprenørielle elementer som allerede er til stede i undervisningen 4. Først og fremst bør den aktivere tidligere kunnskap og føre til refleksjon om ens daglige praksis. 5. Samtidig bør den bygge på lærerens egne interesser, en viktig forutsetning for eierskap og motivasjon. 6. Det bygger på at lærerne skal stå fritt i til å innovere hva de ønsker, istedenfor å følge forhåndsbestemte programmer 7. Prosessen forsøker å utdype den faglige underbyggingen og drar veksler på ideer fra forskjellige fagfeltunderstøttelsen for å identifisere, synliggjøre og forsterke entreprenøriell atferd og handlinger i praksis. 8. Kreativitet og innovasjon, reflekterende praksis, samfunnsengasjement, læringsmiljøer er fire viktige byggesteiner i et hvilken som helst undervisningsopplegg om og i entreprenørskap. 9. Bias mot handling: Deltakerne vil generere ideer (småskala, lav pris, lav risiko) og gjøre dem om til handlinger som til slutt tilføre verdi til andre (elever/studenter, skole, kolleger, samfunnet). Disse handlingene kan berøre ulike temaer og anta ulike former og formater, for eksempel produkter, tjenester, prosesser, hendelser eller politiske anbefalinger. 10. Ved slutten av modulen vil lærere ikke bare kunne, men også være villig til å: Skape læringsmiljøer, som ikke bare utvikle positive holdninger, men fremme entreprenøriell atferd hos elever/studenter (Teaching for entreprenørskap) 8

9 Gjennom eksempler vise fram entreprenøriell atferd ved planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg (Enterprising teaching). Videreutvikling av ADEPTT kursmodellen er basert på resultatene av en undersøkelse av behovene i forbindelse med entreprenørskapsundervisning hos lærere, samt pilotering av kurs for lærere i åtte EU-medlemsland: Belgia (Flanders), Tyskland, Island, Norge, Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia (England og Wales ) (ADEPTT, Work Package 2, 2012). Funnene i studien viste at effektiv implementering av entreprenørskap i lærerutdanningen, henger sammen med følgende fem områder: Solid kunnskap om entreprenørskap (basert på den nyeste forskningen og systematisk evaluert for å sikre kvalitet); Entreprenøriell utvikling (eksperimentering og praksis for entreprenørskap og tjenester); Aktiv deltakelse av lærere, skoleledere, elever, foreldre og lokalsamfunn (for å kunne generere kunnskap i samarbeid og for å gi mulighet for formidling); Utvikling av coaching-ferdigheter (opplærte lærere vil bli coach for deres studenter og kollegaer når det gjelder entreprenørielle prosjekter); og Business-kunnskap (lærere må kunne følge opp studentenes forsøk på å utvikle miniselskaper, nyetableringer, små bedrifter og andre entreprenørilelle tiltak). Studien konkluderte også med at en aktiv-elev-tilnærming er avgjørende i entreprenørskap i lærerutdanningen. Lærerne må bygge på sin egen kreativitet for å kunne utvikle et innovativt undervisningrepertoar. Aktiv-elev-tilnærminger i arbeidet med elevene bør omfatte individuell egenvurdering, gruppearbeid, veiledet inquiry, erfaringsbasert læring, og tilrettelegging for selvstudium og individuell inquiry, samt integrering av nettverk og praksisfellesskap (ADEPTT, Arbeidspakke 2, 2012). Aktiv- elev-tilnærmingen ville være ineffektiv hvis ikke koblet til en aktiv-lærer-tilnærming.. Her er ADEPTT helt på linje med Michael Fullans synspunkter på de nye lærerrollene i den nylig publiserte rapporten "Towards a New End: New Pedagogies for Deep Learning" (Fullan & Langworthy, 2013) 1. Læreren som designer av sterke læringsopplevelser. "Dette kreative ansvaret skiller nyere pedagogikk fra den primære rollen lærere hadde som leverandører av faglig kunnskap" 2. Lærere som kilde for human-, sosial- og beslutningskapital. "Lærere blir modeller for holdningene til læring og kreative, sammenhengende, samarbeidsferdigheter de ønsker å formidle gjennom de læringsaktivitetene de legger opp til" 3. Lærere som læringspartnere med studenter, i stadig større grad muliggjort gjennom bruk av teknologi. 9

10 2.1 Learningsmål Modellen betrakter lærerne som "de som sørger for endringer i klasserommet" som plasserer problemer og spørsmål i reelle sammenhenger, tar risiko og engasjerer seg i problemløsing gjennom prøving og feiling (NESTA, 2013). Denne prosessen skal bygge på den personlige erfaringen av deltakerne. Dermed bør en se ADEPTT "som en mulighet til å utfordre og engasjere lærere i problemstillinger som reflekterer deres reelle behov og tilbyr autentiske muligheter til å ta avgjørelser og få til endring, i et støttende miljø der lærere kan reflektere over sine erfaringer." (Kahn, Hewes & Ali, 2009) På bakgrunn av dette er det formulert fire grunnleggende læringsmål: Etter at kurset er gjennomført, skal den deltakende læreren være i stand til å: 1. Utforske og forstå kreativitet, innovasjon og entreprenøriell utvikling i en pedagogisk sammenheng. 2. Identifisere forskning og kunne se entreprenørielle muligheter i arbeidet med fag og markedsføre/selge ideen til medstudenter og / eller andre. 3. Utvikle en prototype (produsere en nyskapende og fullt funksjonell modell) og teste ideen gjennom å engasjere potensielle brukere og reelle interessenter. 4. Reflektere over og vurdere anvendelsen av den entreprenørielle muligheten. Å omforme ideer til handling er den beste beskrivelsen av ADEPTT-kurset. Lærere må altså bli støttet ikke bare i å identifisere muligheter og å utvikle ideer, men i å ta de nødvendige skrittene for å virkeliggjøre disse. Det gjør det spesielt viktig å teste ideene på virkelige brukere. 2.2 CRCL-modellen CRCL står for Kreativitet (Creativity), Reflektive praksis (Reflective Practice), Samfunnsengasjement (Community Engagement) og Learingsmiljø (Learning Environment. Disse elemente ble valgt ut på det andre prosjektmøtet in Langreo (June 2012) som nøkkelelementer eller byggeklosser når det gjelder entreprenørskapsundervisning. De tidligere nevnte egenskapene av en entreprenøriell lærer (QAA, 2012), har en direkte forbindelse til de fire elementene i CRCL-modellen. CRCL Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap Oppgavene til den entreprenørielle læreren Utvikle lære-/undervisningsplaner med læringsmål some er relevant for entreprenørskap, gjennom å øke relevans og å redusere abstraksjon. Være innovative i tilnærming til undervisning og være villig til å eksperimentere for å finne de pedagogiske tilnærminger som kan være passende. 10

11 Sørge for at elevene skal kunne se deres læring i sammenheng med personlige ambisjoner og deres fag/yrke Reflektert praksis Være en leder som er i stand til å skape og utnytte nye muligheter for å styrke elevenes opplevelse Vær oppmerksom på og tilpasse for å oppnå den riktige balansen mellom struktur og frihet Samfunnsengasjement Læringsmiljø Engasjeree eksterne miljøer (arbeidsgivere inkludert) og finner hensiktsmessige praktiske sammenhenger som forbedrer læringsprosessen. Skape læringsmiljøer som legger til rette for utviklingen av entreprenøriell atferd hos eleven, nå og i framtiden. Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap Våre skoler blir bedt om å legge opp til utvikling av en kultur for innovasjon ved å opprette stimulerende læringsmiljø der elever, lærlinger, studenter, lærere, skoleledere og forskere har muligheter til å utvikle sitt kreative, innovative og entreprenørielle potensial. Forslag til innhold Entreprenørskap, forretning og dets utvikling i utdanning Et balansert syn på entreprenørskap inkludert virkningen av entreprenører og intrapreneurs (kreativitet, innovasjon og marked / økonomisk verdi) på samfunnet Kreativ tenkning og etablering av kreative læringsmiljø Idéskaping, action og håndtere feiling Konvergerende og divergerende tenkning BOX. Norge. Vår intensjon med det kurset vi utviklet for dette formålet var å gi lærerne en innledning i kreativitet som nøkkelbegrepet i forståelsen av sammenhengen mellom realfagundervisning og entreprenørielle tilnærminger generelt. Kreativitet var altså fokus i vårt kurs. I en felles økt i plenum den siste kursdagen, la vi opp til en dialog med deltakerne hvor vi oppsummerte ideene omkring kreativitet og undervisning som hadde blitt lagt fram av deltakerne. Oppsummeringen resulterte i en modell, tegnet på tavla, hvor alle elementene i CRCLmodellen var representert. Deltakerne hadde altså selv, i fellesskap, konstruert sin egen CRCL-modell. Det gav oss en mulighet til eksplisitt å koble kreativitet til innovasjon og entreprenørskap. Reflektert praksis " Periods of genuine reflection only when they follow after times of more overt action and are used to organize what has been gained in periods of 11

12 activity in which the hands and other parts of the body beside the brain are used. (Dewey, 1938) I og med at den bygger på personlige erfaringer av deltakerne, gir ADEPTT kurs en mulighet til å reflektere over de viktige spørsmålene om motivasjon, engasjement og læring gjennom samarbeid og dialog med kolleger. Ny innsikt fra utdanningsfeltet og andre disipliner vil bidra til debatten for dermed å kunne kritisk revurdere lærernes rolle i det 21. århundret. Forslag til innhold Identifikasjon av entreprenørielle elementer som allerede finnes i undervisningen Nærmere vurdering av lærerrollen (mentor, coach, activator, endringsagent) Erfaringsutveksling når det gjelder kilder for motivasjons og engasjement av studenter og lærere Problemer og muligheter basert på deltakernes egne interesser, erfaringer og forskning Jevnlig refleksjon over kommunikasjon mellom lærer og elev, den pedagogiske tilnærmingen, klassifisering (rollene til lærere og elever) og framing (hvem som styrer hva i læringsprosessen). Samfunnsengasjement (educators) should know how to utilize the surroundings, physical and social, that exist so as to extract from them all that they have to contribute to building up experiences that are worth while. (Dewey, 1938) Å engasjerere lokalsamfunnet er en uvurderlig støtte for å støtte læring, noe som gjør det ekte og relevant. ADEPTT hjelper lærere til å utvikle utvidete læringsrelasjoner med mennesker utenfor skolen, som innebærer veiledning, mentoring, coaching eller ekspertroller eller annen verdifull prosjektstøtte. Forslag til innhold Humankapitalen og den sosiale og beslutningstakingskapitalen til lærere Engasjement av entreprenørielle lærere og andre relevante interessenter som medskapere Stakeholder mapping: Hvem kan hjelpe oss? Intervjuer om prosjektideer med studenter og potensielle interessenter Rollemodeller og innvirkning på elevenes motivasjon og gjennommføringsgrad Learning Environments and Cultures (educator) duty of determining that environment which will interact with the existing capacities and needs of those taught to create a worth-while experience. (Dewey, 1938) 12

13 Fysiske og virtuelle sammenhenger har stor betydning for undervisnings-/læringsprosessen. Entreprenørielle lærere må sette seg inn i dette, slik at de kan utvikle læringsmiljøer for kreativitet og entreprenørskap. Skolen som basecamp Interne og eksterne ressurser tilgjengelig for å støtte entreprenørskap for deltakerne og deres elever Koblet læring 2.3 Evaluering & vurdering En felles vurderingsprotokoll ble avledet fra denne listen over læringsutbytte. Et skjema ble utviklet slik at kursleder og kursdeltakerne kunne vurdere sin hvor de står i forhold til læringsmålene, før og etter kurset. Målet med dette verktøyet er å fange opp deltakernes tanker om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap og dens utvikling, i deres eget pedagogiske fagområde. De blir bedt om å skåre hvor de står i forhold til måloppnåelse i hvert av læringsmålene, både før og etter kurset. Vurderingsskjema Vurderingsskjemaet gir en rekke beskrivelser av oppnåelser for de ulike læringsmålene, og disse er ikke ment å være bedømmende, men et mål på hvor du er når det gjelder å være i stand til å generere nye ideer til bruk i undervisningen. 13

14 Selvvurderingsverktøy Når vurdering før kurset o getter kurset gjennomføres, vil deltakerne få skår på hvert læringsmål på en skala fra 1 til 10 med 1 som lavest og 10 som høyest måloppnåelse. Læringsmål Skår før kurset Skår etter kurset L01 Forståelse av kjernebegrep 1 4 kreativitet 1 3 innovasjon 2 4 entreprenørskap 1 3 Utvikling av egenskaper hos elevene 1 4 L02 Entreprenørielle muligheter innenfor et bestemt tema/emne 1 4 Formidle og «selge» ideen til medelever og andre parter 1 2 L03 Utvikle en ny ytilnærming til undervisning av et tema 0 10 After the Teste pre and produktet post på course sluttbrukere scores are completed the Radar chart will 0 update to give 9 some visual feedback of the measure of trainee confidence in each learning objective. L04 Evaluere og reflekter over anvendelsen av den nye undervisningsmåten 0 6 Etter at skårene fra pre- og posttesten er samlet, vil radarkartet bli oppdatert og gi en visuell tilbakemelding om graden av måloppnåelse. Når selvvurderingen er gjennomført av alle deltakere, vil kursholderen samle disse og innarbeide dem i den nasjonale rapporten. Verktøyet til dette har tittelen With rubric, Trainer Evaluation. Hvis de deltakende lærerne finner det vanskelig å fylle ut skjemaet med alle læringsmål, er en kortere og enklere versjon også inkludert. Fokusgruppe Når lærerne jobber med deres nye ideer, kan de møte hindringer når de skal utvikle en undervisningstilnærming. For å fange opp vurdere disse momentene bør deltakende lærere delta i en fokusgruppe for å kunen gi tilbakemeldinger innen 4-6 uker etter fullført kurs. Kursholderen bør oppfordre til at deltakernes fremmer synspunkter og at disse blir fanget opp. For å fremme reflektiv praksis, kan noen av spørsmålene i fokusgruppa være: 14

15 1. Beskriv kort din idé. 2. Hvilke problemer møtte du da du skulle utvikle en ny idé? 3. Har det vært problemer når du brukte din nye idé med dine elever? 4. Har der vært andre problemer da du utviklet din undervisningstilnærming? 5. Har du hatt anledning til å dele din nye tilnærming med kolleger? Hva slags tilbakemeldinger fikk du? 6. Refleksjon er et nøkkelbegrep når det gjelder entreprenøeriell læring. Hva synes du at du ikke har fått til eller trenger mer veiledning til, slik at vi kan imøtekomme individuelle behov. 7. Hvis du har andre personlige kommentarer eller tanker som du vil dele, kan du angi r dem her. Flere spørsmål kan legges til som forberedelse for fokusgruppene. Læringsmålene, CRCL modellen og vurderingsverktøyet er de viktigste ingerdientene i ADEPTT-metodikken. Så lenge ingredientene er representert, står kursholder fri i å tilpasse og ta til følge våre anbefalinger. slik at en på best mulig måte kan møte deltakernes behov og ta hensyn til kontekstuelle faktorer. In det neste kapittelet vil det bli presentert en fdetaljert beskrivelse av et tredagers-kurs. 3. GJENNOMFØRING 3.1 Å komme i gang Målgruppen Vår erfaring er at ADEPTT-tilnærmingen passer godt for lærere uten erfaring fra arbeid med entreprenørskap Unngå alle ord som begynner med Entre-. Bruk i størst mulig grad begrep som kan passe inn i undervisningssammenhenger, som for eksempel kreativitet, innovasjon og læringsmotivasjon. Gjør det så nøytralt som mulig. Vi valgte å unngå ordet entreprenørskap i kursinvitasjonen og vi mener at vi på den måten klarte å vekke interesse for kurset hos flere. En kan med fordel samle lærere med ulik bakgrunn og erfaring. Erfaring fra studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger kan utfylle hverandre. Piloten viste at mangfoldet når det gjelder erfaringer var berikende og at deltakerne satte pris på det. BOX 1. Tyskland. En mangfoldig forsamling Annonseringen av kurset rettet seg mot lærere fra alle skoleslag og spesialiseringer. Mangfoldet blant de deltakende lærerne var stort. De underviste på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole, også innen yrkesfag. Deres undervisningsfag omfattet alt fra realfag (matematikk, fysikk etc), til språkfag, samfunnsfag (historie, 15

16 etikk, geografi) og økonomiske fag. Bare 3 av 9 lærere hadde erfaring fra entreprenørskapsundervisning, som f. eks, arbeid med elevbedrift.» Rombehov Et kurs som dette krever normalt ikke spesialrom. Det er trenger er plass, det må være romslig og fleksibelt og gi mulighet for arbeid i grupper. Det må være lyst og godt ventilert, og det må være rikelig med veggplass til feste av post-it-lapper. Varighet, sesjoner Vår pilot ble gjennomført på to dager (lunsj til lunsj) og omfattet ca 8 timer. Tilbakemeldinger fra både deltakerne og kursholderne tilsier at det ville være en fordel å ha minst timer til disposisjon. Det vil være en stor fordel om hele kurset kunne være todelt, med en periode i mellom de to kursdelene, hvor deltakerne kunne prøve ut ting i sin egen praksis. Delingsvektøy og læringsplatform Hvis praktisk mulig, kan en bruke en LMS (Fronter, It s Learning, Moodle) til kurset. Det gir en fleksibel platform hvor en kan legge ut planer og undervisningsmateriale, og samle eventuelle tilbakemeldinger fra deltakerne. BOX. Portugal. Moodle platform. Moodle platform (http://moodle.esseomaracostaprimo.ccems.pt/course/view.php?id=318) ble brukt til kurset I Portugal. Her la man ut all informasjon om kurset, samt all litteratur og annet kursmateriale. Også innlevering av oppgaver skjedde via Moodle. Eksterne bidragsytere En kan med fordel bruke eksterne parter (entrepreører, bedriftsledere, artister, lærere) som bidragsytere. 16

17 Referat og dokumentasjon Det er mange måter en kan dokumentere deler av eller hele kusret på. I vår pilot ble plansjer og post-it vegger avfotografert av deltakerne og kursledelsen. En morsom tilnærming til dette var et tegnet referat som ble for piloten i Wales BOX. Wales. Tegnet referat fra Session 1 17

18 3.2 Gjennomføring/metode Før vi ser nærmere på detaljene i kursgjennomføringen, ser vi på noen grunnleggende metodiske prinsipper som kan hjelpe oss til å forstå hvordan modellen ble utviklet med tanke på de fire læringsmålene som er beskrevet tidligere Undrings- og evidensbasert læring En bør alltid begynne med praktiske aktiviteter og/eller refleksjon over egne erfaringer. Begynn med å la lærerne fortelle om deres egne erfaringer. Det bør være utgangspunktet, og det bør komme før en forsøker å presentere prinsipp/moment på et mer generelt og teoretisk grunnlag. Det foreligger mange eksempler på hvordan praktiske aktiviteter kan kobles mot innsikt som stammer fra relevant forskning om hvordan en kan fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i klasserommet. Velg ut noen gode artikler til en litteraturliste for kurset, men sørg for at lærerne også har tilgang på noen gode sammendrag. Box. Spania: Tegne hus Dette er en individuell oppgave. Del gruppen i to. De some er i gruppe 1 skal tegne ett hus, men de som er i gruppe 2 skal tegne tre hus. Begge grupper får like mye tid til å tegne (2 min). Kurslederen spør den første gruppen om hva de har tegnet før han spør 3-hus-gruppen om de har tegnet hus som er forskjellige. En diskusjon følger om i hvilken grad activity design kan virke hemmende og begrensende eller fremme utviklingen av ideer. Til slutt presenterer kursholderen artikkelen «Protyping Dynamics: Sharing Multiple Designs Improves Exploration, Group Rapport, and Results av Steven P.Dow et al (Stanford HCI Group) og forklarer poenget med eksperimentet og trekker fram konklusjonen som går ut på at det å utvikle flere prototype samtidig kan hjelpe individet mer effektiv med å forstå underliggende designprinsipper, få fram mer mangfoldige løsninger og føre til mindre negative reaksjoner på feedback. Eklektiske og balanserte kilders Bruk eklektiske kilder. Ikke føl deg forpliktet av den vedtatte og aksepterte teorien på feltet, og forsøk å utvide. Balanser positive beskrivelser med noe some er mer kritisk. Ikke ta alt for gitt. Det snakkes for eksempel om det store utbytte elever kan ha fra noe some er mislykket, men det er også eksperter som setter et spørsmålstegn ved dette, se f. eks. Designtenkning, prosjekt-basert læring, samarbeidslæring Noen elementer og teknikker fra disse metodene har vis seg å være spesielt verdifulle I ADEPTT-tilnærmingen. Designtenkning kan beskrives som en tilnærming til læring som fokuserer på utvikling av barns kreative kompetanse gjennom hands-on-prosjekter med focus på empati, med en orientering mot action, og som fremmer idéutvikling og aktiv problemløsning» (Kwek, 2011) 18

19 Vil designtenkning fremme lærerdrevet innovasjon? Hvordan passer det sammen med mer utbredte tilnærminger som for eksempel prosjektbasert læring? Forsterker de hverandre? Det trengs mer forskning, men vår erfaring fra kursene er at begge deler er viktige pilarer i ADEPTT-metodologien. BOX Flanderns. Etter lunsj fokuserte deltakerne på aktivitetsbaserte og samarbeidsbaserte tilnærminger og på hvordan disse kunne kobles til entreprenørskap. De jobbet med dette i form av ulike oppgaver med relevans for deres egen undervisning. Om ettermiddagen ble det jobbet spesielt med tema knyttet til vurdering og undervisnings-«stiler» i en entreprenøriell setting.» Utviklingen av lærerledete prosjekter Å se en mulighet i ens egen undervisningskontekst og å utvikle en prosjektidé kan være en skremmende oppgave for noen lærere. Det kan være lurt å ha noen gode eksempler på lager med gode og relevante spørsmålsstillinger i tilfellet deltakerne kjører seg fast. BOX. Spania. Fire igangsettende spørsmål, som ble brukt i et spørreskjema.. 1. Hvordan kan vi engasjere tidligere elever i skolens aktiviteter? 2. Hvordan kan vi skape forbindelser mellom elevenes egne interesser og læreplanens innhold? 3. Hvordan kan vi skape et rom for kreativitet på vår skole? BOX Norge. I sesjonene med roterende grupper i det norske kurset, valgte vi å styre diskusjonen i gruppene gjennom tydelige spørsmål. Vi lot følgende spørsmål fungere som igangsettere av gruppediskusjonene: Gi eksempler på «kreativitet», enten fra elevenes eller fra lærerens side, som du selv har opplevd i din undervisning, uavhengig av hvilke fag og trinn. "Noe kreativt som skjedde i mine timer» Hvilke egenskaper er viktige å ha for at jeg kan utvikle meg til å være en kreativ lærer? Hvilke egenskaper er viktige at elevene utvikler for å kunne arbeide på en kreativ måte? Hva er viktig i mitt fag, i min undervisning, for at elvene skal utvikle kreativitet? Hvem andre kan bidra til at min undervisning blir kreativ/fremmer kreative prosesser? Prosjektdiversitet Ideelt sett vil prosjektideene speile mangfoldet når det gjelder deltakernes bakgrunn. Hvor utviklet disse ideene er kan variere en del. En kan be lærere om å legge fram en prosjektskisse eller et undervisningsopplegg, men minst like interessant er dokumentasjon i form av protyper, presentasjoner, brosjyrer og bilder BOX. Island Deltakerne ble bedt om å finne og analysere problemer og finne muligheter basert på deres egen interesse og erfaringer, å utvikle idéer og sette disse konkret ut i livet. Det viktigste resultatet av kurset var utviklingen av en innovasjon eller en ny undervisningstilnærming eller kurs. For eksempel en dukketeaterforestilling som handlet om tema omkring foreldres skillsmisse: En samtale mellom en vis ugle og et barn som tok opp mange av spørsmålene barn har i forbindelse med deres foreldres skillmisse. På Island har 20 % av barna i alderen 9-12 skilte foreldre, ste- og adoptivforeldre» 19

20 Prototyper, pretotyper Dominante modeller er ofte helt avgjørende for det endelige produktet (vanligvis i form av en tett strukturert plan for en time). ADEPTT ser på planlegging mer som et begrep som er knyttet til uforutsigbarhet, fleksibilitet og kreativitet og understreker spesielt avhengigheten av konteksten (John, 2006). det forventes derfor at lærerne er i stand til å produsere og teste ut «raske prototyper» som kan bli testet ut i klasserommet, istedenfor finurlige løsninger på papir. «Det lærene utvikler bør være et utgangspunkt for noe som kan videreutvikles som en plan gjennom input som stammer fra erfaringen til alle som deltar i læreprosessen " (Dewey, 1938). Alberto Savoias definisjon av Pretotyping passer godt her: Pretotyping er en rask og billig mate å teste en prosjektidé på gjennom framstilling av svært forenklede versjoner av produktet for dermed validere følgende forutsetning: «Hvis vi bygger det, vil de bruke det». (Savoia, 2011) Raske tilbakemeldinger Tilbakemeldinger fra deltakerne som tas inn i direkte tilknytting til aktivitetene, kan gi interessant og meget nyttig informasjon. For å gjøre det så enkelt som mulig, kan en for eksempel etter hvar økt eller session be deltakerne kort å fylle inn et skjema med 5 spørsmål, som for eksempel hva de syntes var mest interessant, mest sjokkerende, morsomst, kjedeligst, og hva de ville ha endret på. Muligheten til å gi direkte, «in-flight» kommentarer blir ofte høyt verdsatt av deltakerne. 3.3 Program I dette avsnitte skisserer vi et opplegg for gjennomføring av ADEPTT-kurset i en norsk sammenheng. Vår erfaring er at hvert land har en unik utdanningskontekst, og at det er svært viktig at et kurs, som er basert på en idé som er utviklet på tvers og gjennom samarbeid over landegrensene, blir tilpasset til den nasjonale konteksten når det skal gjennomføres. I Norge, som i mange andre land, kan begrepet «entreprenørskap» vare «betent» i noen grupper lærere. ADEPTT-tilnærmingen er først og fremst beregnet på lærere som ikke har vesentlig erfaring fra arbeid med entreprenørskap eller entreprenørielle metoder i undervisningen. For å vekke interesse blant disse lærerne har vi valgt begrepet kreativitet. Kreativitet er et nøkkelbegrep når det gjelder entreprenørskap og vi har valgt å la kreativitetsbegreper være innfallsporten til entreprenørskap. Kurset bør ha en varighet på mellom 10 og 15 timer, fordelt på to dager. det ville være en fordel om det kunne være noen ukers mellomrom mellom de to dagene, men dette er ikke et «must». Programposter på dag 1: Innledning, presentasjon av deltakere og kursholder(e), hvilke forventninger har vi til kurset? Oppvarming: hvordan vil framtidens klasserom se ut (si om 30 år)? Arbeid i grupper. Presentasjon/forelesning: Hva er kreativitet? 20

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Vurdering for og av læring

Vurdering for og av læring Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

erfaringer fra bioceed

erfaringer fra bioceed Sentre for fremragende utdanning erfaringer fra bioceed (1 år & counting ) Vigdis Vandvik vigdis.vandvik@uib.no Sentre for Fremragende Utdanning Norsk initiativ for å fremme eksellens i høyere utdanning

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er sosialt entreprenørskap og hvordan kan dette inngå i undervisningsarbeidet ved høgskolens studier? Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er entreprenørskap? Entreprenørskap

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole Om du vil ha et nysgjerrig og entusiastisk læringsmiljø og styrke dine elevers selvfølelse gir deg konkrete tips om hvordan du kan få nettopp

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Denne modulen er rettet mot lærere som del av deres

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst

Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst Høgskolen i Lillehammer Studiekvalitetsdagene 2012 Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst Inger Karin Røe Ødegård Førsteamanuensis Entreprenørskap et multidisiplinært fenomen Økonomi

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB 2 International Baccalaureate (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere videre på universitet i utlandet

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Marit Allern, universitetspedagogisk faggruppe, UiT Kvalitetsutvikling av studier flat struktur

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Språk og skriveferdigheter

Språk og skriveferdigheter Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage Takk for alle de kloke ord og for en frigjørende måte å beskrive dagen i en barnehage på og de mange muligheter vi har for å skape mer

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer