Prosjekt nummer: ES1-LEO Prosjekt finansiert av EU-kommisjonen gjennom den spanske NA, OAPEE. ADEPTT kursmodell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt nummer: 2011-1-ES1-LEO05-36404 Prosjekt finansiert av EU-kommisjonen gjennom den spanske NA, OAPEE. ADEPTT kursmodell"

Transkript

1 Prosjekt nummer: ES1-LEO Prosjekt finansiert av EU-kommisjonen gjennom den spanske NA, OAPEE. ADEPTT kursmodell Kursmodellens språk: NORSK Dette prosjektet er finansiert med støtte fra EU-kommisjonen. Dette dokumentet reflekterer bare synet til forfatteren, og kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan gjøres av innholdet i dokumentet

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 1.MÅLSETNING Entreprenørskap Entreprenørskap i utdanningen Rollen som lærere i EE Pedagogiske tilnærminger 6 2. ADEPTT kursmodellen Læringsmål CrCl modellen Evaluering og vurdering GJENNOMFØRING Å komme i gang Metode Program KONKLUSJON Budskapet REFERANSER Vedlegg 27 2

3 INNLEDNING Det overordnede målet for Acknowledging and Developing Entrepreneurial Practice in Teacher Training (ADEPTT) prosjektet er å skape en strategisk EU-modell for å fremme lærerutdanning i entreprenørskap som et middel for utvikling av et entreprenørielt tankesett hos europeisk ungdom og dermed sosio-økonomiske og lokal/regional utvikling. Seikkula- Leino et al (2010, s.125) antyder at "Entreprenørskap i utdanningen er viktig i lys av dets sentrale fokus i utviklingen av sosial og økonomisk velferd. ADEPTT er et Leonardo da Vinci Transfer of Innovation prosjekt som involverer 13 institusjonelle partnere fra åtte europeiske land i et forsøk på å utvikle en mer fokusert handson opplæringsmodell som bidrar til å støtte og forbedre entreprenørskapsundervisningen. is. ADEPTT-partnerskapet mener at: 1. Entreprenørskapsundervisning er den viktigste pådriveren for læring om og i entreprenørskap ; 2. Although entrepreneurial teaching already happens to a greater or lesser extent in schools, it can be improved; Selv om entreprenørskapsundervisning allerede foregår i større eller mindre grad i skolen, kan det bli bedre; 1.MÅLSETNING 1.1 Entreprenørskap Det finnes omfattende og godt dokumentert evidens som bygger opp under kravet om utviklingen av bedriftsetablering og entreprenørskap. Dette får betydelig støtte fra EUkommisjonen for Enterprise and Industry (2010): For at Lisboa-strategien for vekst og sysselsetting skal være vellykket, må Europa stimulere et entreprenørielt tankesett hos unge mennesker, oppfordre til innovative nyetableringer, og fostre en kultur som er positiv innstilt til entreprenørskap og vekst av små og mellomstore bedrifter. Den viktige rollen som utdanning spiller i å fremme mer entreprenørielle holdninger og atferd, er nå allment anerkjent. Videre har definisjoner blitt utviklet som støtter opp under de typene pedagogiske strategier som anses hensiktsmessig av Kommisjonen (2010): Entreprenørskap refererer til en persons evne til å gjøre om ideer til handling. Det inkluderer kreativitet, å være initiativrik, innovasjon og risikoaksept, så vel som evne til å planlegge og styre prosjekter for å oppnå mål. I vid forstand bør entreprenørskap betraktes som en tenkemåte som en kan nyttiggjøre seg i alle arbeidsforhold og i livet. Derfor er entreprenørskap en viktig kompetanse for alle. 3

4 1.2 Entreprenørskap i utdanningen I et post-2010 Lisboa-strategiscenario har EU tatt sikte på å formulere et oppdatert strategisk rammeverk for europeisk samarbeid innen utdanning og opplæring opp til år 2020 (heretter kalt ET 2020). Entreprenørskap, innovasjon og kreativitet er forventet å spille en avgjørende rolle i denne nye strategien som har følgende fire strategiske mål: 1. Å gjøre livslang læring og mobilitet til en realitet 2. Å forbedre kvaliteten og effektiviteten i utdanning og opplæring 3. Å fremme likhet, sosial utjevning og aktivt medborgerskap 4. Å styrke kreativitet og innovasjon, herunder entreprenørskap, på alle nivåer i utdanning og opplæring. Det trenges en innsats for å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i alle former for læring uavhengig av utdanningsnivå. Våre skoler blir bedt om å bidra til en kultur for innovasjon ved å skape læringsmiljøer der elever, lærlinger, studenter, lærere, skoleledere og forskere har muligheter til å utvikle sine kreative, innovative og entreprenørielle potensial. Å ta i bruk mer entreprenørielle, kreative og innovative tilnærminger til utdanning og opplæring er ikke mulig uten en åpen dialog mellom de tre hovedområdene i Kunnskaptrekanten (utdanning, forskning og innovasjon). En kan ikke lenger bare støtte seg til overbevisende narrativ. Læreplanreformer, lærerutdanning, praksis og evaluering bør underbygges av evidensbasert forskning. Oxford Brookes University gjennomfører for tiden en gjennomgang av etter- og videreutdanningstilbudene innen engelsk entreprenørskapsundervisning, hvor de ser på overgangen fra skolen til høyere utdanning. Gjennomgangen er ikke komplett enda, men forfatterne bemerker at det bare har vært i de siste fem årene at beslutningstakere har blitt mer opptatt av 'sømløse' løsninger for studenter som ønsker å begi seg inn mot entreprenørskap. Forfatterne nevner at en svært liten minoritet av høgskoler har lagt til rette for gode muligheter, og mange sliter med å få grep på selve konseptet. Den smale fortolkningen av begrepet i retning av bedriftsetablering er nevnt som en årsak til dette. Calls for more and better understanding of entrepreneurship and enterprise are extensive, however the Oxford Brookes research team take the perspective that a lot could be accomplished through better and more inclusive approaches to teaching, and see Initial Teacher Training (ITT) programmes as good routes into enterprise education. Det er mange som etterlyser mer og bedre forståelse av entreprenørskap, men Oxford Brookes forskerteamet antyder at mye kan oppnås gjennom bedre og mer inkluderende tilnærminger til undervisning, og de ser på grunnutdanningen for lærere som gode ruter inn i utdanning om foretak og entreprenørskap. Clark et al (2013) hevder at det ikke finnes en enkelt "korrekt" tilnærming til entreprenørskap utdanning, og at det er behov for at institusjoner, kolleger og studenter arbeide sammen for å stimulere til "vinn-vinn-situasjoner. Som Budapest-agendaen Enabling teachers for Entrepreneurship Education påpeker når det gjelder lærerutdanning i entreprenørskap, er det helt avhengig av vår evne til å sikre at alle lærerne kobler seg på og til slutt eier sin egen kompetanseutvikling i entreprenørskap (Budapest Agenda, Objective C2). Men å engasjere et bredere publikum av lærere og ikke bare den "allerede omvendte" er fortsatt en utfordring. 4

5 1.3. Rollen som lærere i EE Den bredere oppfordringen til mer engasjement i entreprenørskap er også utbredt, og noen viktige moment har blitt holdt fram. For eksempel inntar World Economic Forum (2009) i sin rapport "Utdanning av den nye bølgen av entreprenører ', det perspektivet at det i den nåværende finanskrisen, og med de globale utfordringene det 21. århundre byr på, aldri har vært viktigere med entreprenørskap enn nå for å kunne skape en bærekraftig utvikling, skape arbeidsplasser, generere fornyet økonomisk vekst og fremme menneskelig velferd. Rapporten betrakter entreprenørskap i videste forstand, inkludert entreprenører i store bedrifter, i offentlig sektor og i akademia, samt de som starter og utvikler nye virksomheter. I sammendraget heter det: I dag, mer enn noensinne, trenger vi innovasjon, nye løsninger, kreative tilnærminger og nye måter å drive. Vi er i ukjent terreng, og trenger folk i alle sektorer og i alle aldre som kan "tenke ut av boksen" for å identifisere og følge opp muligheter på måter som er nye og utgjør paradigmaskifter. QAA (2012, s. 13) antyder at et entreprenørielt tankesett omfatter: Sider av personligheten og sosial identitet Personlige ambisjoner og mål Selvtillit og tåleevne Selvdisiplin og personlig organisasjon Forståelse av ens egen motivasjon Evne til å trosse begrensninger og oppnå resultater Å tale usikkerhet, tvetydighet, risiko og svikt Personlige verdier: etisk, sosial og miljømessig bevissthet Hvilken innvirkning har dette på utdanningssektoren og strategier for kompetanseutvikling? International Journal of Management Education publiserte nylig to artikler som har direkte relevans til disse observasjonene. Heffernan et al (2010) diskuterer 'personlige egenskaper til effektive forelesere: Betydningen av dynamikk, kommunikasjon, rapport og anvendt kunnskap ". Ikke mindre enn 15 internasjonale studier ble brukt som grunnlag for denne konklusjonen. En fersk studie som stammer fra den internasjonale konferansen i 2010 for entreprenørskaplærere (Cardiff Concordat, 2010), omfatter over 300 delegater som representerer 13 nasjoner og 146 organisasjoner. De fant at det de siste årene har vært en gradvis endring i måten lærere ser sin rolle på, hvor det nå er mer vekt på kapasitetsbygging, å være initiativrike og på entreprenørskap, og mindre vekt på de typiske ferdighetene knyttet til småbedrifter. 5

6 The Enterprise and Entrepreneurship Education Guidance (QAA, 2012) beskriver rollen som entreprenørielle lærere som fagfolk som: Skaper læringsmiljø som fremmer entreprenøriell atferd i studenter nå og i fremtiden Utvikler læreplaner med læringsmål som er knyttet til den entreprenørielle dagsordenen gjennom større relevans og mindre abstraksjon Sørger for at elevene/studentenes læring sees i sammenheng med personlige ambisjoner og deres fag og yrke/næring Er nyskapende i sin tilnærming til undervisning og villig til å eksperimentere med ulike pedagogiske tilnærminger for å sikre best mulig tilpasning Er en leder som er i stand til å skape og utnytte nye muligheter for å styrke studentens opplevelse Engasjeree eksterne miljøer (arbeidsgivere inkludert) og finner hensiktsmessige praktiske sammenhenger som forbedrer læringsprosessen. ADEPTT har også blitt påvirket av synspunktene i den nylig utgitte boken "Teacherpreneurs: A bold brand of teacher leadership for 21st century learning (Berry, 2013) som gir en passende motvekt til de endeløse og noen ganger overdrevent ambisiøse lister over egenskaper til læreren i det 21ste århundre. Så vi leter IKKE etter "helte-lærere", enn si oppmuntrende lærere til å skaffe seg en ny inntektsstrøm ved å hoppe over på entreprenørskapsundervisninmg. ADEPTT er et forsøk på å styrke lærernes tillit når det gjelder å finne fram til gode løsninger. 1.4 Pedagogiske tilnærminger Det er sterk evidens for fremveksten av en ny tillit i pedagogiske tilnærminger og metoder som bidrar til øke elevenes engasjement og interesse, herunder kritisk evaluering og deling av av undervisningsopplegg. I oppsummeringen av The International Conference of Entrepreneurship Educators (2010) heter det: "Det er bredere erkjennelse av verdien av enterprise- og entreprenørskaputdanning, og ulike spesialiteter har utviklet seg. Det er viktig at tilstrekkelig fleksibilitet er innebygd for å la fagspesialister tilpasse og utvikle læreplanen til sine egne fagområder. " Erfarne lærere på konferansen kommenterte at det nå er et kritisk behov for pedagogisk utvikling (inkludert avklaringer når det gjelder egnede evalueringsstrategier, kritisk vurdering av undervisningsmetoder etc) for å underbygge dreiningen bort fra forretningsstrategi og for å utvikle en det entreprenørielle tankesettet. Noen spesifikke sektorer/fagområder uttalte at generelle 'business'-modeller ikke stimulerer eller engasjerer elevene. Avanserte lærere ønsker å endre dagsorden og se fremover og utdype det akademiske grunnlaget for hvordan en på en effektiv måte kan fremme utviklingen av et entreprenørielt tankesett hos elevene. Det er derfor klart at bevisstheten omkring entreprenørskapsundervisning innen utdanning har økt og at holdninger til området har blitt mer positive, selv om det ikke alltid kommer til 6

7 uttrykk gjennom undervisningsmetodene, spesielt hvor tradisjonelle tilnærminger fortsatt er rådende. Som med mange sider av utdanning forventes det av lærere at de skal spille en sentral rolle i formidlingen av enterprise i skolen. Lærere er en instrumentell faktor når det gjelder årsaken til endring hos elever (Arbel et al., 2001), men de må som oftest bære byrden med å omsette policy i praksis. Seikkula-Leino (2007) peker på at lærere ikke vet nok om målene, innholdet og arbeidsmåter når det gjelder entreprenørskapsundervisning. I beste fall vet de hva de skal implemtere, men ikke hvordan. Det må derfor satses mer på å bygge opp lærernes selvtillit og ferdigheter for å kunne fremme kreativitet og entreprenørielle læringsferdigheter, samt elevaktive tilnærminger. Mer fokuserte hands-on opplegg vil bidra til å forbedre og støtte undervisningspraksisen. I den siste Teaching and Learning International Survey (TALIS)- undersøkelsen, uttrykte mer enn halvparten av lærerne i undersøkelsen et behov for flere kompetanseutviklingsmuligheter (OECD, 2012). Mens det er internasjonalt akseptert at lite er kjent om hvilke elementer i opplæring eller studier blir mest verdsatt av entreprenører (Martinez et al, 2010), finnes det særtrekk som de fleste er enige om. The UK's Council for Industry and Higher Education (CIHE), the National Council for Graduate Entrepreneurship Education (NCGE) og the National Endowment for Science Technology and the Arts (NESTA) har slått fast at å utvikle entreprenøriell undervisning og læringspraksis forutsetter en endring fra en overføringsmodell for undervisning (å lære om) til erfaringsbasert læring (læring for) som gir studenter teknikker som kan anvendes i den virkelige verden (NESTA, 2008). Edwards og Muirs (2006) artikkel med den treffende tittelen 'Fortell meg og jeg vil glemme, vis meg, og jeg kan huske, involvere meg og jeg vil forstå ", demonstrerer verdien av erfaringskunnskap. Men McKeown et al (2006) sine funn fra 86 universiteter viste at kun en liten gruppe av institusjoner bruker aksjons- og erfaringskunnskap i entreprenørskapmoduler. 86 prosent av dem som regner sine programmer entreprenøriell bruker svært tradisjonelle midler både til undervisning og til vurdering. På den internasjonale arena, understreker Fregetto med utgangspunkt i USA-basert forskning (2006) at professorer i entreprenørskaputdanning "sjelden bryr seg med forskjellige måter å undervise '. Et hvert entreprenørskap program program bør ha en klar ambisjon om å bruke eksperimentelle, kreative, innovative tilnærminger, riktig tilpasset for å forbedre og omfavne de spesifikke ferdighetene som trenges i sektoren. ADEPTT-modellen har blitt utformet for å kunne møte de momentene som studiene nevnt ovenfor peker på. På en slik måte vil en kunne engasjere et bredere utvalg av lærere. Modellen omfatter eksperimentell læring og kulminerer i en fleksibel tilnærming til vurdering som lar deltakende lærere bruke entreprenørielle tilnærminger i deres eget fagområde på en trygg måte 7

8 2. ADEPTT KURSMODELLEN Sluttproduktet av ADEPTT prosjektet er en lærerutdanningsmodell rettet mot å styrke lærerens tillit ved å gjøre seg kjent med innovativ og entreprenøriell atferd gjennom en personlig og selv-guidet prosess som bygger på elementer som allerede finnes i undervisningen. Modellen fungerer som et redskap for å forbedre lærernes evne til å utvikle en kultur for entreprenørskap blant elever og for at enterprice og entreprenørskap skal være forankret i læreplanen på alle nivåer og på tvers av alle spesialområder. Ti grunnleggende aspekter ligger til grunn for utformingen av modellen: 1. Entreprenørskapsundervisning er den viktigste pådriveren for læring om og i entreprenørskap. 2. Det overordnede målet for ADEPTT lærerutdanning modulen vil være å engasjere lærere og å utstyre dem med verktøy for å kunne ta i bruk mer innovative og entreprenørielle tilnærminger til undervisning 3. Hvordan? Gjennom en personlig og selv-guidet prosess som tar utgangspunt i entreprenørielle elementer som allerede er til stede i undervisningen 4. Først og fremst bør den aktivere tidligere kunnskap og føre til refleksjon om ens daglige praksis. 5. Samtidig bør den bygge på lærerens egne interesser, en viktig forutsetning for eierskap og motivasjon. 6. Det bygger på at lærerne skal stå fritt i til å innovere hva de ønsker, istedenfor å følge forhåndsbestemte programmer 7. Prosessen forsøker å utdype den faglige underbyggingen og drar veksler på ideer fra forskjellige fagfeltunderstøttelsen for å identifisere, synliggjøre og forsterke entreprenøriell atferd og handlinger i praksis. 8. Kreativitet og innovasjon, reflekterende praksis, samfunnsengasjement, læringsmiljøer er fire viktige byggesteiner i et hvilken som helst undervisningsopplegg om og i entreprenørskap. 9. Bias mot handling: Deltakerne vil generere ideer (småskala, lav pris, lav risiko) og gjøre dem om til handlinger som til slutt tilføre verdi til andre (elever/studenter, skole, kolleger, samfunnet). Disse handlingene kan berøre ulike temaer og anta ulike former og formater, for eksempel produkter, tjenester, prosesser, hendelser eller politiske anbefalinger. 10. Ved slutten av modulen vil lærere ikke bare kunne, men også være villig til å: Skape læringsmiljøer, som ikke bare utvikle positive holdninger, men fremme entreprenøriell atferd hos elever/studenter (Teaching for entreprenørskap) 8

9 Gjennom eksempler vise fram entreprenøriell atferd ved planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg (Enterprising teaching). Videreutvikling av ADEPTT kursmodellen er basert på resultatene av en undersøkelse av behovene i forbindelse med entreprenørskapsundervisning hos lærere, samt pilotering av kurs for lærere i åtte EU-medlemsland: Belgia (Flanders), Tyskland, Island, Norge, Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia (England og Wales ) (ADEPTT, Work Package 2, 2012). Funnene i studien viste at effektiv implementering av entreprenørskap i lærerutdanningen, henger sammen med følgende fem områder: Solid kunnskap om entreprenørskap (basert på den nyeste forskningen og systematisk evaluert for å sikre kvalitet); Entreprenøriell utvikling (eksperimentering og praksis for entreprenørskap og tjenester); Aktiv deltakelse av lærere, skoleledere, elever, foreldre og lokalsamfunn (for å kunne generere kunnskap i samarbeid og for å gi mulighet for formidling); Utvikling av coaching-ferdigheter (opplærte lærere vil bli coach for deres studenter og kollegaer når det gjelder entreprenørielle prosjekter); og Business-kunnskap (lærere må kunne følge opp studentenes forsøk på å utvikle miniselskaper, nyetableringer, små bedrifter og andre entreprenørilelle tiltak). Studien konkluderte også med at en aktiv-elev-tilnærming er avgjørende i entreprenørskap i lærerutdanningen. Lærerne må bygge på sin egen kreativitet for å kunne utvikle et innovativt undervisningrepertoar. Aktiv-elev-tilnærminger i arbeidet med elevene bør omfatte individuell egenvurdering, gruppearbeid, veiledet inquiry, erfaringsbasert læring, og tilrettelegging for selvstudium og individuell inquiry, samt integrering av nettverk og praksisfellesskap (ADEPTT, Arbeidspakke 2, 2012). Aktiv- elev-tilnærmingen ville være ineffektiv hvis ikke koblet til en aktiv-lærer-tilnærming.. Her er ADEPTT helt på linje med Michael Fullans synspunkter på de nye lærerrollene i den nylig publiserte rapporten "Towards a New End: New Pedagogies for Deep Learning" (Fullan & Langworthy, 2013) 1. Læreren som designer av sterke læringsopplevelser. "Dette kreative ansvaret skiller nyere pedagogikk fra den primære rollen lærere hadde som leverandører av faglig kunnskap" 2. Lærere som kilde for human-, sosial- og beslutningskapital. "Lærere blir modeller for holdningene til læring og kreative, sammenhengende, samarbeidsferdigheter de ønsker å formidle gjennom de læringsaktivitetene de legger opp til" 3. Lærere som læringspartnere med studenter, i stadig større grad muliggjort gjennom bruk av teknologi. 9

10 2.1 Learningsmål Modellen betrakter lærerne som "de som sørger for endringer i klasserommet" som plasserer problemer og spørsmål i reelle sammenhenger, tar risiko og engasjerer seg i problemløsing gjennom prøving og feiling (NESTA, 2013). Denne prosessen skal bygge på den personlige erfaringen av deltakerne. Dermed bør en se ADEPTT "som en mulighet til å utfordre og engasjere lærere i problemstillinger som reflekterer deres reelle behov og tilbyr autentiske muligheter til å ta avgjørelser og få til endring, i et støttende miljø der lærere kan reflektere over sine erfaringer." (Kahn, Hewes & Ali, 2009) På bakgrunn av dette er det formulert fire grunnleggende læringsmål: Etter at kurset er gjennomført, skal den deltakende læreren være i stand til å: 1. Utforske og forstå kreativitet, innovasjon og entreprenøriell utvikling i en pedagogisk sammenheng. 2. Identifisere forskning og kunne se entreprenørielle muligheter i arbeidet med fag og markedsføre/selge ideen til medstudenter og / eller andre. 3. Utvikle en prototype (produsere en nyskapende og fullt funksjonell modell) og teste ideen gjennom å engasjere potensielle brukere og reelle interessenter. 4. Reflektere over og vurdere anvendelsen av den entreprenørielle muligheten. Å omforme ideer til handling er den beste beskrivelsen av ADEPTT-kurset. Lærere må altså bli støttet ikke bare i å identifisere muligheter og å utvikle ideer, men i å ta de nødvendige skrittene for å virkeliggjøre disse. Det gjør det spesielt viktig å teste ideene på virkelige brukere. 2.2 CRCL-modellen CRCL står for Kreativitet (Creativity), Reflektive praksis (Reflective Practice), Samfunnsengasjement (Community Engagement) og Learingsmiljø (Learning Environment. Disse elemente ble valgt ut på det andre prosjektmøtet in Langreo (June 2012) som nøkkelelementer eller byggeklosser når det gjelder entreprenørskapsundervisning. De tidligere nevnte egenskapene av en entreprenøriell lærer (QAA, 2012), har en direkte forbindelse til de fire elementene i CRCL-modellen. CRCL Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap Oppgavene til den entreprenørielle læreren Utvikle lære-/undervisningsplaner med læringsmål some er relevant for entreprenørskap, gjennom å øke relevans og å redusere abstraksjon. Være innovative i tilnærming til undervisning og være villig til å eksperimentere for å finne de pedagogiske tilnærminger som kan være passende. 10

11 Sørge for at elevene skal kunne se deres læring i sammenheng med personlige ambisjoner og deres fag/yrke Reflektert praksis Være en leder som er i stand til å skape og utnytte nye muligheter for å styrke elevenes opplevelse Vær oppmerksom på og tilpasse for å oppnå den riktige balansen mellom struktur og frihet Samfunnsengasjement Læringsmiljø Engasjeree eksterne miljøer (arbeidsgivere inkludert) og finner hensiktsmessige praktiske sammenhenger som forbedrer læringsprosessen. Skape læringsmiljøer som legger til rette for utviklingen av entreprenøriell atferd hos eleven, nå og i framtiden. Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap Våre skoler blir bedt om å legge opp til utvikling av en kultur for innovasjon ved å opprette stimulerende læringsmiljø der elever, lærlinger, studenter, lærere, skoleledere og forskere har muligheter til å utvikle sitt kreative, innovative og entreprenørielle potensial. Forslag til innhold Entreprenørskap, forretning og dets utvikling i utdanning Et balansert syn på entreprenørskap inkludert virkningen av entreprenører og intrapreneurs (kreativitet, innovasjon og marked / økonomisk verdi) på samfunnet Kreativ tenkning og etablering av kreative læringsmiljø Idéskaping, action og håndtere feiling Konvergerende og divergerende tenkning BOX. Norge. Vår intensjon med det kurset vi utviklet for dette formålet var å gi lærerne en innledning i kreativitet som nøkkelbegrepet i forståelsen av sammenhengen mellom realfagundervisning og entreprenørielle tilnærminger generelt. Kreativitet var altså fokus i vårt kurs. I en felles økt i plenum den siste kursdagen, la vi opp til en dialog med deltakerne hvor vi oppsummerte ideene omkring kreativitet og undervisning som hadde blitt lagt fram av deltakerne. Oppsummeringen resulterte i en modell, tegnet på tavla, hvor alle elementene i CRCLmodellen var representert. Deltakerne hadde altså selv, i fellesskap, konstruert sin egen CRCL-modell. Det gav oss en mulighet til eksplisitt å koble kreativitet til innovasjon og entreprenørskap. Reflektert praksis " Periods of genuine reflection only when they follow after times of more overt action and are used to organize what has been gained in periods of 11

12 activity in which the hands and other parts of the body beside the brain are used. (Dewey, 1938) I og med at den bygger på personlige erfaringer av deltakerne, gir ADEPTT kurs en mulighet til å reflektere over de viktige spørsmålene om motivasjon, engasjement og læring gjennom samarbeid og dialog med kolleger. Ny innsikt fra utdanningsfeltet og andre disipliner vil bidra til debatten for dermed å kunne kritisk revurdere lærernes rolle i det 21. århundret. Forslag til innhold Identifikasjon av entreprenørielle elementer som allerede finnes i undervisningen Nærmere vurdering av lærerrollen (mentor, coach, activator, endringsagent) Erfaringsutveksling når det gjelder kilder for motivasjons og engasjement av studenter og lærere Problemer og muligheter basert på deltakernes egne interesser, erfaringer og forskning Jevnlig refleksjon over kommunikasjon mellom lærer og elev, den pedagogiske tilnærmingen, klassifisering (rollene til lærere og elever) og framing (hvem som styrer hva i læringsprosessen). Samfunnsengasjement (educators) should know how to utilize the surroundings, physical and social, that exist so as to extract from them all that they have to contribute to building up experiences that are worth while. (Dewey, 1938) Å engasjerere lokalsamfunnet er en uvurderlig støtte for å støtte læring, noe som gjør det ekte og relevant. ADEPTT hjelper lærere til å utvikle utvidete læringsrelasjoner med mennesker utenfor skolen, som innebærer veiledning, mentoring, coaching eller ekspertroller eller annen verdifull prosjektstøtte. Forslag til innhold Humankapitalen og den sosiale og beslutningstakingskapitalen til lærere Engasjement av entreprenørielle lærere og andre relevante interessenter som medskapere Stakeholder mapping: Hvem kan hjelpe oss? Intervjuer om prosjektideer med studenter og potensielle interessenter Rollemodeller og innvirkning på elevenes motivasjon og gjennommføringsgrad Learning Environments and Cultures (educator) duty of determining that environment which will interact with the existing capacities and needs of those taught to create a worth-while experience. (Dewey, 1938) 12

13 Fysiske og virtuelle sammenhenger har stor betydning for undervisnings-/læringsprosessen. Entreprenørielle lærere må sette seg inn i dette, slik at de kan utvikle læringsmiljøer for kreativitet og entreprenørskap. Skolen som basecamp Interne og eksterne ressurser tilgjengelig for å støtte entreprenørskap for deltakerne og deres elever Koblet læring 2.3 Evaluering & vurdering En felles vurderingsprotokoll ble avledet fra denne listen over læringsutbytte. Et skjema ble utviklet slik at kursleder og kursdeltakerne kunne vurdere sin hvor de står i forhold til læringsmålene, før og etter kurset. Målet med dette verktøyet er å fange opp deltakernes tanker om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap og dens utvikling, i deres eget pedagogiske fagområde. De blir bedt om å skåre hvor de står i forhold til måloppnåelse i hvert av læringsmålene, både før og etter kurset. Vurderingsskjema Vurderingsskjemaet gir en rekke beskrivelser av oppnåelser for de ulike læringsmålene, og disse er ikke ment å være bedømmende, men et mål på hvor du er når det gjelder å være i stand til å generere nye ideer til bruk i undervisningen. 13

14 Selvvurderingsverktøy Når vurdering før kurset o getter kurset gjennomføres, vil deltakerne få skår på hvert læringsmål på en skala fra 1 til 10 med 1 som lavest og 10 som høyest måloppnåelse. Læringsmål Skår før kurset Skår etter kurset L01 Forståelse av kjernebegrep 1 4 kreativitet 1 3 innovasjon 2 4 entreprenørskap 1 3 Utvikling av egenskaper hos elevene 1 4 L02 Entreprenørielle muligheter innenfor et bestemt tema/emne 1 4 Formidle og «selge» ideen til medelever og andre parter 1 2 L03 Utvikle en ny ytilnærming til undervisning av et tema 0 10 After the Teste pre and produktet post på course sluttbrukere scores are completed the Radar chart will 0 update to give 9 some visual feedback of the measure of trainee confidence in each learning objective. L04 Evaluere og reflekter over anvendelsen av den nye undervisningsmåten 0 6 Etter at skårene fra pre- og posttesten er samlet, vil radarkartet bli oppdatert og gi en visuell tilbakemelding om graden av måloppnåelse. Når selvvurderingen er gjennomført av alle deltakere, vil kursholderen samle disse og innarbeide dem i den nasjonale rapporten. Verktøyet til dette har tittelen With rubric, Trainer Evaluation. Hvis de deltakende lærerne finner det vanskelig å fylle ut skjemaet med alle læringsmål, er en kortere og enklere versjon også inkludert. Fokusgruppe Når lærerne jobber med deres nye ideer, kan de møte hindringer når de skal utvikle en undervisningstilnærming. For å fange opp vurdere disse momentene bør deltakende lærere delta i en fokusgruppe for å kunen gi tilbakemeldinger innen 4-6 uker etter fullført kurs. Kursholderen bør oppfordre til at deltakernes fremmer synspunkter og at disse blir fanget opp. For å fremme reflektiv praksis, kan noen av spørsmålene i fokusgruppa være: 14

15 1. Beskriv kort din idé. 2. Hvilke problemer møtte du da du skulle utvikle en ny idé? 3. Har det vært problemer når du brukte din nye idé med dine elever? 4. Har der vært andre problemer da du utviklet din undervisningstilnærming? 5. Har du hatt anledning til å dele din nye tilnærming med kolleger? Hva slags tilbakemeldinger fikk du? 6. Refleksjon er et nøkkelbegrep når det gjelder entreprenøeriell læring. Hva synes du at du ikke har fått til eller trenger mer veiledning til, slik at vi kan imøtekomme individuelle behov. 7. Hvis du har andre personlige kommentarer eller tanker som du vil dele, kan du angi r dem her. Flere spørsmål kan legges til som forberedelse for fokusgruppene. Læringsmålene, CRCL modellen og vurderingsverktøyet er de viktigste ingerdientene i ADEPTT-metodikken. Så lenge ingredientene er representert, står kursholder fri i å tilpasse og ta til følge våre anbefalinger. slik at en på best mulig måte kan møte deltakernes behov og ta hensyn til kontekstuelle faktorer. In det neste kapittelet vil det bli presentert en fdetaljert beskrivelse av et tredagers-kurs. 3. GJENNOMFØRING 3.1 Å komme i gang Målgruppen Vår erfaring er at ADEPTT-tilnærmingen passer godt for lærere uten erfaring fra arbeid med entreprenørskap Unngå alle ord som begynner med Entre-. Bruk i størst mulig grad begrep som kan passe inn i undervisningssammenhenger, som for eksempel kreativitet, innovasjon og læringsmotivasjon. Gjør det så nøytralt som mulig. Vi valgte å unngå ordet entreprenørskap i kursinvitasjonen og vi mener at vi på den måten klarte å vekke interesse for kurset hos flere. En kan med fordel samle lærere med ulik bakgrunn og erfaring. Erfaring fra studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger kan utfylle hverandre. Piloten viste at mangfoldet når det gjelder erfaringer var berikende og at deltakerne satte pris på det. BOX 1. Tyskland. En mangfoldig forsamling Annonseringen av kurset rettet seg mot lærere fra alle skoleslag og spesialiseringer. Mangfoldet blant de deltakende lærerne var stort. De underviste på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole, også innen yrkesfag. Deres undervisningsfag omfattet alt fra realfag (matematikk, fysikk etc), til språkfag, samfunnsfag (historie, 15

16 etikk, geografi) og økonomiske fag. Bare 3 av 9 lærere hadde erfaring fra entreprenørskapsundervisning, som f. eks, arbeid med elevbedrift.» Rombehov Et kurs som dette krever normalt ikke spesialrom. Det er trenger er plass, det må være romslig og fleksibelt og gi mulighet for arbeid i grupper. Det må være lyst og godt ventilert, og det må være rikelig med veggplass til feste av post-it-lapper. Varighet, sesjoner Vår pilot ble gjennomført på to dager (lunsj til lunsj) og omfattet ca 8 timer. Tilbakemeldinger fra både deltakerne og kursholderne tilsier at det ville være en fordel å ha minst timer til disposisjon. Det vil være en stor fordel om hele kurset kunne være todelt, med en periode i mellom de to kursdelene, hvor deltakerne kunne prøve ut ting i sin egen praksis. Delingsvektøy og læringsplatform Hvis praktisk mulig, kan en bruke en LMS (Fronter, It s Learning, Moodle) til kurset. Det gir en fleksibel platform hvor en kan legge ut planer og undervisningsmateriale, og samle eventuelle tilbakemeldinger fra deltakerne. BOX. Portugal. Moodle platform. Moodle platform (http://moodle.esseomaracostaprimo.ccems.pt/course/view.php?id=318) ble brukt til kurset I Portugal. Her la man ut all informasjon om kurset, samt all litteratur og annet kursmateriale. Også innlevering av oppgaver skjedde via Moodle. Eksterne bidragsytere En kan med fordel bruke eksterne parter (entrepreører, bedriftsledere, artister, lærere) som bidragsytere. 16

17 Referat og dokumentasjon Det er mange måter en kan dokumentere deler av eller hele kusret på. I vår pilot ble plansjer og post-it vegger avfotografert av deltakerne og kursledelsen. En morsom tilnærming til dette var et tegnet referat som ble for piloten i Wales BOX. Wales. Tegnet referat fra Session 1 17

18 3.2 Gjennomføring/metode Før vi ser nærmere på detaljene i kursgjennomføringen, ser vi på noen grunnleggende metodiske prinsipper som kan hjelpe oss til å forstå hvordan modellen ble utviklet med tanke på de fire læringsmålene som er beskrevet tidligere Undrings- og evidensbasert læring En bør alltid begynne med praktiske aktiviteter og/eller refleksjon over egne erfaringer. Begynn med å la lærerne fortelle om deres egne erfaringer. Det bør være utgangspunktet, og det bør komme før en forsøker å presentere prinsipp/moment på et mer generelt og teoretisk grunnlag. Det foreligger mange eksempler på hvordan praktiske aktiviteter kan kobles mot innsikt som stammer fra relevant forskning om hvordan en kan fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i klasserommet. Velg ut noen gode artikler til en litteraturliste for kurset, men sørg for at lærerne også har tilgang på noen gode sammendrag. Box. Spania: Tegne hus Dette er en individuell oppgave. Del gruppen i to. De some er i gruppe 1 skal tegne ett hus, men de som er i gruppe 2 skal tegne tre hus. Begge grupper får like mye tid til å tegne (2 min). Kurslederen spør den første gruppen om hva de har tegnet før han spør 3-hus-gruppen om de har tegnet hus som er forskjellige. En diskusjon følger om i hvilken grad activity design kan virke hemmende og begrensende eller fremme utviklingen av ideer. Til slutt presenterer kursholderen artikkelen «Protyping Dynamics: Sharing Multiple Designs Improves Exploration, Group Rapport, and Results av Steven P.Dow et al (Stanford HCI Group) og forklarer poenget med eksperimentet og trekker fram konklusjonen som går ut på at det å utvikle flere prototype samtidig kan hjelpe individet mer effektiv med å forstå underliggende designprinsipper, få fram mer mangfoldige løsninger og føre til mindre negative reaksjoner på feedback. Eklektiske og balanserte kilders Bruk eklektiske kilder. Ikke føl deg forpliktet av den vedtatte og aksepterte teorien på feltet, og forsøk å utvide. Balanser positive beskrivelser med noe some er mer kritisk. Ikke ta alt for gitt. Det snakkes for eksempel om det store utbytte elever kan ha fra noe some er mislykket, men det er også eksperter som setter et spørsmålstegn ved dette, se f. eks. Designtenkning, prosjekt-basert læring, samarbeidslæring Noen elementer og teknikker fra disse metodene har vis seg å være spesielt verdifulle I ADEPTT-tilnærmingen. Designtenkning kan beskrives som en tilnærming til læring som fokuserer på utvikling av barns kreative kompetanse gjennom hands-on-prosjekter med focus på empati, med en orientering mot action, og som fremmer idéutvikling og aktiv problemløsning» (Kwek, 2011) 18

19 Vil designtenkning fremme lærerdrevet innovasjon? Hvordan passer det sammen med mer utbredte tilnærminger som for eksempel prosjektbasert læring? Forsterker de hverandre? Det trengs mer forskning, men vår erfaring fra kursene er at begge deler er viktige pilarer i ADEPTT-metodologien. BOX Flanderns. Etter lunsj fokuserte deltakerne på aktivitetsbaserte og samarbeidsbaserte tilnærminger og på hvordan disse kunne kobles til entreprenørskap. De jobbet med dette i form av ulike oppgaver med relevans for deres egen undervisning. Om ettermiddagen ble det jobbet spesielt med tema knyttet til vurdering og undervisnings-«stiler» i en entreprenøriell setting.» Utviklingen av lærerledete prosjekter Å se en mulighet i ens egen undervisningskontekst og å utvikle en prosjektidé kan være en skremmende oppgave for noen lærere. Det kan være lurt å ha noen gode eksempler på lager med gode og relevante spørsmålsstillinger i tilfellet deltakerne kjører seg fast. BOX. Spania. Fire igangsettende spørsmål, som ble brukt i et spørreskjema.. 1. Hvordan kan vi engasjere tidligere elever i skolens aktiviteter? 2. Hvordan kan vi skape forbindelser mellom elevenes egne interesser og læreplanens innhold? 3. Hvordan kan vi skape et rom for kreativitet på vår skole? BOX Norge. I sesjonene med roterende grupper i det norske kurset, valgte vi å styre diskusjonen i gruppene gjennom tydelige spørsmål. Vi lot følgende spørsmål fungere som igangsettere av gruppediskusjonene: Gi eksempler på «kreativitet», enten fra elevenes eller fra lærerens side, som du selv har opplevd i din undervisning, uavhengig av hvilke fag og trinn. "Noe kreativt som skjedde i mine timer» Hvilke egenskaper er viktige å ha for at jeg kan utvikle meg til å være en kreativ lærer? Hvilke egenskaper er viktige at elevene utvikler for å kunne arbeide på en kreativ måte? Hva er viktig i mitt fag, i min undervisning, for at elvene skal utvikle kreativitet? Hvem andre kan bidra til at min undervisning blir kreativ/fremmer kreative prosesser? Prosjektdiversitet Ideelt sett vil prosjektideene speile mangfoldet når det gjelder deltakernes bakgrunn. Hvor utviklet disse ideene er kan variere en del. En kan be lærere om å legge fram en prosjektskisse eller et undervisningsopplegg, men minst like interessant er dokumentasjon i form av protyper, presentasjoner, brosjyrer og bilder BOX. Island Deltakerne ble bedt om å finne og analysere problemer og finne muligheter basert på deres egen interesse og erfaringer, å utvikle idéer og sette disse konkret ut i livet. Det viktigste resultatet av kurset var utviklingen av en innovasjon eller en ny undervisningstilnærming eller kurs. For eksempel en dukketeaterforestilling som handlet om tema omkring foreldres skillsmisse: En samtale mellom en vis ugle og et barn som tok opp mange av spørsmålene barn har i forbindelse med deres foreldres skillmisse. På Island har 20 % av barna i alderen 9-12 skilte foreldre, ste- og adoptivforeldre» 19

20 Prototyper, pretotyper Dominante modeller er ofte helt avgjørende for det endelige produktet (vanligvis i form av en tett strukturert plan for en time). ADEPTT ser på planlegging mer som et begrep som er knyttet til uforutsigbarhet, fleksibilitet og kreativitet og understreker spesielt avhengigheten av konteksten (John, 2006). det forventes derfor at lærerne er i stand til å produsere og teste ut «raske prototyper» som kan bli testet ut i klasserommet, istedenfor finurlige løsninger på papir. «Det lærene utvikler bør være et utgangspunkt for noe som kan videreutvikles som en plan gjennom input som stammer fra erfaringen til alle som deltar i læreprosessen " (Dewey, 1938). Alberto Savoias definisjon av Pretotyping passer godt her: Pretotyping er en rask og billig mate å teste en prosjektidé på gjennom framstilling av svært forenklede versjoner av produktet for dermed validere følgende forutsetning: «Hvis vi bygger det, vil de bruke det». (Savoia, 2011) Raske tilbakemeldinger Tilbakemeldinger fra deltakerne som tas inn i direkte tilknytting til aktivitetene, kan gi interessant og meget nyttig informasjon. For å gjøre det så enkelt som mulig, kan en for eksempel etter hvar økt eller session be deltakerne kort å fylle inn et skjema med 5 spørsmål, som for eksempel hva de syntes var mest interessant, mest sjokkerende, morsomst, kjedeligst, og hva de ville ha endret på. Muligheten til å gi direkte, «in-flight» kommentarer blir ofte høyt verdsatt av deltakerne. 3.3 Program I dette avsnitte skisserer vi et opplegg for gjennomføring av ADEPTT-kurset i en norsk sammenheng. Vår erfaring er at hvert land har en unik utdanningskontekst, og at det er svært viktig at et kurs, som er basert på en idé som er utviklet på tvers og gjennom samarbeid over landegrensene, blir tilpasset til den nasjonale konteksten når det skal gjennomføres. I Norge, som i mange andre land, kan begrepet «entreprenørskap» vare «betent» i noen grupper lærere. ADEPTT-tilnærmingen er først og fremst beregnet på lærere som ikke har vesentlig erfaring fra arbeid med entreprenørskap eller entreprenørielle metoder i undervisningen. For å vekke interesse blant disse lærerne har vi valgt begrepet kreativitet. Kreativitet er et nøkkelbegrep når det gjelder entreprenørskap og vi har valgt å la kreativitetsbegreper være innfallsporten til entreprenørskap. Kurset bør ha en varighet på mellom 10 og 15 timer, fordelt på to dager. det ville være en fordel om det kunne være noen ukers mellomrom mellom de to dagene, men dette er ikke et «must». Programposter på dag 1: Innledning, presentasjon av deltakere og kursholder(e), hvilke forventninger har vi til kurset? Oppvarming: hvordan vil framtidens klasserom se ut (si om 30 år)? Arbeid i grupper. Presentasjon/forelesning: Hva er kreativitet? 20

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market NYHETSBREV 2 VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market Mirror Prosjektet Bakgrunn Prosjektets mål og målgruppe Mirror,

Detaljer

Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016

Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 tonje.gravaas@vox.no Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen Erasmus+ - Strategiske partnerskap Gardermoen, 07.02.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda Rammene for strategisk partnerskap Søknadens innhold og struktur Evalueringskriterier Gjennomgang av søknadsskjema Beskrivelse

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Mathematical Knowledge for and in Teaching

Mathematical Knowledge for and in Teaching Mathematical Knowledge for and in Teaching Lærer-respons på uplanlagte elevinnspill i matematikkundervisningen Et eksempel fra 3.trinn Mål Finne eksempler på hvordan matematikklærerens profesjonskompetanse

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Vurdering for og av læring

Vurdering for og av læring Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2012

Nyhetsbrev Desember 2012 Prosjektet Sharing European Memories at School avsluttes 31. desember etter to konstruktive år gjennomført av de seks partner-organisasjonene. Den positive tilbakemeldingen fra lærere og studenter som

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Lærerstudenter i FOU-arbeid

Lærerstudenter i FOU-arbeid Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen

Detaljer

Entreprenørskap i Verranskolen

Entreprenørskap i Verranskolen VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Motivasjon Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) Oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget.. med ny kurs for ungdomstrinnet Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Framtidens universitet

Framtidens universitet 1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

SMART knyttet til kompetansemål i fag

SMART knyttet til kompetansemål i fag SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Klassesamtaler og undervisning

Klassesamtaler og undervisning Klassesamtaler og undervisning Klassesamtaler og undervisning tilbyr en introduksjon til betydningen av produktive samtaler I et klasserom. Forskjeller mellom dialog og vanlige samtaler er også vurdert,

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Høring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning.

Høring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Vår dato 19.01.10 Deres dato 06.11.09 Vår referanse DM 250849 Deres referanse 200905396-BAB Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forskrift om rammeplan

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

GFU-skolen 12. mars 2015

GFU-skolen 12. mars 2015 17. MARS 2015 GFU-skolen 12. mars 2015 Nanna Paaske og Lisbeth Elvebakk Kompetanse for mangfold Tre hovedpunkt i søknaden: Å lese og skrive på andrespråket med vekt på begrepslæring Interkulturell kompetanse

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag

Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag Sissel Wedervang Mathiesen Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Etterutdanningskurs Videreutdanningskurs Nettverk

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014 Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er sosialt entreprenørskap og hvordan kan dette inngå i undervisningsarbeidet ved høgskolens studier? Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er entreprenørskap? Entreprenørskap

Detaljer

Hvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen?

Hvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen? Hvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen? Informasjonsutveksling Organisatorisk perspektiv: Deltakelse er positivt informere slik at flest mulig av våre miljøer blir deltakere i prosjekter Faglig perspektiv:

Detaljer

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer