Studenttinget 2013/2014

Transkript

1 Studenttinget 2013/2014 Sakspapir SAK: 00-13/14 KONSTITUERING... 2 SAK: 01-13/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG REFERAT... 3 SAK: 02-13/14 GODKJENNING AV SAKLISTE... 4 SAK: 03-13/14 GODKJENNING AV DAGSORDEN... 5 SAK: 04-13/14 ORIENTERINGAR... 6 SAK: 26-13/14 RESOLUSJON OM PUBLISERING AV FORSKNING I ÅPNE KANALER TIL LS SAK: 27-13/14 RESOLUSJON OM PUBLISERING AV FORSKNING I ÅPNE KANALER TIL HØGSKULEN I VOLDA. 8 SAK: 28-13/14 AVDELINGSINNDELING... 9 SAK: 29-13/14 INVESTERINGSMIDLER FOR SAK: 30-13/14 VALG AV ENTREPRENØR- OG NÆRINGSLIVSKOORDINATOR SAK: 31-13/14 KONFERANSE: «DIGITALISERING AV UTDANNING» SAK: 32-13/14 EVENTUELT VEDLEGG TIL SAK: 26 13/14 RESOLUSJON OM PUBLISERING AV FORSKNING I ÅPNE KANALER TIL LS2 15 VEDLEGG TIL SAK: 27 13/14 RESOLUSJON OM PUBLISERING AV FORSKNING I ÅPNE KANALER TIL HØGSKULEN I VOLDA VEDLEGG TIL SAK: 28 13/14 AVDELINGSINNDELING

2 00-13/14 Konstituering Sakshandsamar: Trine Vammervold Kolbustuen Styret innstiller Eskild Valsø Lied til ordstyrar. Forslag til vedtak: Studenttinget godkjenner Eskild Valsø Lied som ordstyrar. Styret innstiller kontrollkomiteen til teljekorps ved eventuelle val. Forslag til vedtak: Studenttinget godkjenner kontrollkomiteen som teljekorps. 2

3 01-13/14 Godkjenning av innkalling og referat Sakshandsamar: Eskild Valsø Lied Studenttinget godkjenner, i denne rekkefylgja: - Innkallinga - Referatet Forslag til vedtak: Studenttinget godkjenner innkalling og referat 3

4 02-13/14 Godkjenning av sakliste Sakshandsamar: Eskild Valsø Lied Forslag til sakliste: Sak 00 Konstituering Sak 01 Godkjenning av innkalling og referat Sak 02 Godkjenning av sakliste Sak 03 Godkjenning av dagsorden Sak 04 Orienteringar Sak 26 Resolusjon om publisering av forskning i åpne kanaler til LS2 Sak 27 Resolusjon om publisering av forskning i åpne kanaler til Høgskulen i Volda Sak 28 Avdelingsinndeling Sak 29 Investeringsmidler for 2014 Sak 30 Valg av entreprenør- og næringslivskoordinator Sak 31 Konferanse: «Digitalisering av utdanning» Sak 32 Eventuelt Forslag til vedtak: Studenttinget godkjenner saklista 4

5 03-13/14 Godkjenning av dagsorden Sakshandsamar: Eskild Valsø Lied Forslag til dagsorden: Møtestart klokka Sak 00 Konstituering Sak 01 Godkjenning av innkalling og referat Sak 02 Godkjenning av sakliste Sak 03 Godkjenning av dagsorden Sak 04 Orienteringar Sak 26 Resolusjon om publisering av forskning i åpne kanaler til LS Sak 27 Resolusjon om publisering av forskning i åpne kanaler til Høgskulen i Volda Sak 28 Avdelingsinndeling Pause med mat Sak 29 Investeringsmidlar for Sak 30 Valg av entreprenør- og næringslivskoordinator Sak 31 Konferanse: «Digitalisering av utdanning» Sak 32 Eventuelt møteslutt Forslag til vedtak: Studenttinget godkjenner dagsordenen. 5

6 04-13/14 Orienteringar Sakshandsamar: Eskild Valsø Lied Orienteringar frå: - STiV-styret - Høgskulestyret - Andre 6

7 26-13/14 Resolusjon om publisering av forskning i åpne kanaler til LS2 Sakshandsamar: Trine Vammervold Kolbustuen I et samarbeid med de andre i studentrådet i UH-nettvest, har vi skrevet en resolusjon om Open Access. Resolusjonen beskriver at vi på Vestlandet har hatt et lengre arbeid for å gjøre offentlig finansiert forskning tilgjengelig for alle. Resolusjonen har vi sendt inn som sak til neste landsstyremøte i NSO. På grunn av tidsfristen til NSO har styret godkjent resolusjonen på vegne av Studenttinget i Volda. Selv om resolusjonen er godkjent, bør Studenttinget vere orientert om saken. Resolusjonen, og sakspapirene til møtet i NSO, følger i vedlegg 1. Forslag til vedtak: Det gjøres ikke vedtak i orienteringssaker 7

8 27-13/14 Resolusjon om publisering av forskning i åpne kanaler til Høgskulen i Volda Sakshandsamar: Trine Vammervold Kolbustuen Vi har fått en høring om budsjettfordelingsmodellen. Som et høringssvar på denne, har LSrepresentant i samarbeid med STiV-styret blitt enige om å skrive en resolusjon om Open Access som gjelder for Høgskulen i Volda. Resolusjonen er skrevet av LS-representanten, Karoline Strand. Vi ønsker at Studenttinget kommer med eventuelle innspill sånn at resolusjonen kan arbeides med videre. Se resolusjonen i vedlegg 2. Forslag til vedtak Studenttinget sier seg enig i resolusjonen 8

9 28-13/14 Avdelingsinndeling Sakshandsamar: Joanna Antoniak Styret ved Høgskulen gjorde i juni 2012 vedtak om å sette ned ei arbeidsgruppe for å «jobbe med forslag til å vurdere organiseringa av lærarutdanningane, inkludert avdelingsinndelinga og studieleiarrolla.» Rapporten deira er ute på høyring og skal svarast på innan Styret i STiV har valgt å trekke ut eit essensielt punkt i høyringa, ei eventuell samanslåing av avdelingar. Nedanfor finner de eit utdrag frå den komplette høyringa som er mest relevant for å kome fram til eit vedtak: Arbeidsgruppa har fanga opp to ulike tenkemåtar, anten slå saman eller dele opp avdelingar. Ein kan gå to motsette vegar: slå saman dei to små avdelingane AKF og AMF til ei større, for å bli meir lik AHL og ASH. Eller dele AHL i to, for å få fem mindre avdelingar. Arbeidsgruppa sine samtalar med nøkkelpersonar ved HVO viste sprikande synspunkt når det gjeld avdelingsstorleik. AMF viser til at dei små avdelingane er lukkelege, og at fagleg identitet er viktig. AKF meiner avdelingsstorleik ikkje er så viktig som organisering av lærarutdanning. AHL ynskjer å legge endå fleire fag (i alle fall skuleretta samfunnsfag) inn i den største avdelinga. Direktøren ynskjer ikkje å ha sterke meiningar i utgangspunktet, men ser at ei samanslåing av AMF og AKF føreset samlokalisering, som ville vere eit problem å få finansiert no. AMF og AKF blir, i følgje Rokkan-rapporten, kalla dei to lykkelige avdelingane. Dei konkluderer at Det indikerer at avdelingsstørrelse har betydning, og at mindre avdelinger fungerer betre enn større (.s. 48). Vi legg også merke til at Rokkanrapporten ser ein samanhang mellom lukka i dei små avdelingane og det at dei er de to mest enhetlige (s.48). Ein felles fagleg identitet ser ut til å vere viktig. Ein kan oppnå balanse i styrkeforhold ved å ha tre store avdelingar, men ein oppnår då ikkje den kvaliteten Rokkanrapporten finn ved dei små avdelingane: klar fagleg profilering, meir synlegheit og medverknad for dei einskile fag og dei tilsette. Tvert om ville ein nyorganisering i tre store avdelingar faktisk gå imot ein av konklusjonane i evalueringa: at AKF og AMF er dei som har størst trivsel. På den andre sida kan eit økonomisk perspektiv tilseie at fem avdelingar gir større administrative kostnader enn tre. Ved å opprette ei eining (kontor) for lærarutdanning kan den avdelinga som i dag har desse funksjonane lagt til seg i staden fungere som fagavdeling(ar) som leverer undervisning til alle delar av høgskulen, også til dei andre profesjonane. Problemet med at denne er så mykje større enn dei andre kan løysast på i alle fall dei to måtane som er skissert under. Arbeidsgruppa er einige om alt som står over, men deler seg i synet på kva som er den beste avdelingsinndelinga. 9

10 Mindretalet på to (Sætre og Tonheim) ynskjer tre avdelingar i framtida, ved å slå saman AMF og AKF til ei ny avdeling, og behalde ASH og AHL. Arbeidsgruppa ser at denne løysinga har som absolutt føresetnad at eit felles nybygg for mediefag og kulturfag er på plass. Fleirtalet på fire (Hatlebrekke, Kjelland, Meisingset og Sørbø) ynskjer å dele AHL i to: ei avdeling for humanistiske fag og ei avdeling for pedagogikk og realfag. Dessutan bør ein flytte dei faga som i dag er noko utanpåhengt i ASH over til ei ny humanistisk avdeling. På bakgrunn av det som står i rapporten, har STiV-styret kome til tre forslag til vedtak. Forslag til vedtak 1: Studenttinget velger å stille seg bak forslaget om sammenslåinga av AKF og AMF. Forslag til vedtak 2: Studenttinget velger å stille seg bak forslaget om å dele AHL i to. Forslag til vedtak 3: Studenttinget stiller seg bak forslaget om å ikkje føre inn noen endringer. 10

11 29-13/14 Investeringsmidler for 2014 Sakshandsamar: Silje Helene Vågen Hvert år får STiV komme med framlegg til hva Høgskolen skal bruke investeringsmidlene til. Etter budsjettmodellen skal ca. 6 % av basisbevilgningen til HVO settast av til investeringer/utstyr. For 2014 utgjør dette ca. 9.9 millioner kroner. Med investeringer/utstyr er det snakk om rent materielle ting. Bedre luft i lesesalene og billigere mat i kantinen er eksempler på ting vi ikke kan ønske oss i denne sammenheng. I fjor vedtok tinget at det skulle brukes penger på treningsrom, flere grupperom med datamaskiner og datamaskiner øremerket for digital eksamen. Styret ønsker at Studenttinget diskuterer og setter opp en liste med fem prioriteringer for hva de ønsker investeringsmidlene skal gå til. Forslag til vedtak: Studenttinget godkjenner og vedtar de gjeldende prioriteringene. 11

12 30-13/14 Valg av entreprenør- og næringslivskoordinator Sakshandsamar: Benedikte Ekeli Wahlquist Dette er et verv som er skapt etter anmodning fra Sunnmøre Kulturnæringshage med prosjektet StudiebygdA i tankene. Etter diskusjon med Martin Foldal i Sunnmøre Kulturnæringshage og ledelsen ved Høgskolen, ble det bestemt at stillingen skulle vere underlagt STiV. Målet er å få etablert en kontakt mellom studentene og næringslivet, slik at det for eksempel kan bli lettere å få praksisplass eller etablere seg i nærmiljøet etter endt utdanning. Å få etablert en slik kontakt kan også hjelpe Studenttinget med å synliggjøre seg, som igjen kan bidra til mer oppmerksomhet og økt engasjement rundt Studenttinget. Studenttinget vedtok 20.mars 2013 at valg av entreprenør- og næringslivskoordinator skal gjennomføres ved det siste studenttingsmøtet høsten 2013, med virkeperiode fra Om stillingen: Som entreprenør- og næringslivskoordinator har du et frivillig verv underlagt Studenttinget i Volda (STiV), med lederen som din nærmeste overordnede. Selv om du er medlem av STiVstyret så får du ingen stemmerett verken i styret eller Studenttinget. Vervet skal ha en prøveperiode på 6 måneder. Stillingen vil ikke være lønnet i prøveperioden. I rollen som entreprenør- og næringslivskoordinator skal man fungere som STiV sin kontakt og talerør utad til næringslivet, og skal rapportere ukentlig til leder for STiV. Stillingsbeskrivelse: (Denne ble vedtatt av Studenttinget ) Entreprenør- og næringslivskoordinator skal: Samarbeide med og opprette et godt samarbeid med StudiebygdA, Sunnmøre Kulturnæringshage, Volda Næringsforum, Volda kommune og Høgskulen i Volda jobbe mot næringslivet (næringslivsutvalg) K b V C, behovet for entreprenørskapskurs o.l. Forslag til vedtak: Studenttinget velger entreprenør- og næringslivskoordinator for Studenttinget i Volda. 12

13 31-13/14 Konferanse: «Digitalisering av utdanning» Sakshandsamar: Trine Vammervold Kolbustuen Studentrådet i UH-Nett Vest arrangerer hvert år en studentkonferanse der studentdemokratiene er invitert. Neste års konferanse er i Bergen 20.februar og har emnet "Digitalisering av utdanning". Programmet er ennå ikke satt, men konferansen vil ha flere foredragsholdere som skal diskutere for og imot digitalisering. Vi har muligheten til å sende 10 studenter fra Volda. Forslag til vedtak: Studenttinget velger representanter til studentkonferansen. 13

14 32-13/14 Eventuelt Sakshandsamar: 14

15 Vedlegg: 1 Vedlegg til sak: 26 13/14 Resolusjon om publisering av forskning i åpne kanaler til LS2 Sakshandsamar: Trine Vammervold Kolbustuen Offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig Norsk Studentorganisasjon mener prinsipielt at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig. Dette forsterkes i Stortingsmelding 18 Lange linjer kunnskap gir muligheter, hvor det heter at Regjeringen mener at a e arti er om he t e er de vi er o ent ig inan iert enten a i ere ent ti gjenge ig e er egenar ivere remt tgiver ti ater det Akademia og samfunnet skal sikres fri tilgang på kunnskap. Publisering i åpne kanaler er et viktig virkemiddel for at kunnskap skal være tilgjengelig for alle, både i Norge og i verden forøvrig. Deling av kunnskap er et av de viktigste bidragene Norge kan gi for å fremme global utvikling og redusere fattigdom. Svært mye forskning er i dag utilgjengelig for offentligheten og forskere både i og utenfor Norge. Vi kan ikke fortsette å tillate at økonomi skal være en avgjørende faktor for hvem som får tilgang til forskningsresultater. Det er sterkt betenkelig at en stor andel av norske forskningsmidler går med til abonnement på kostbare tidsskift. I en publiseringsprosess blir forskningen, artikkelproduksjonen og fagfellevurderingen i stor grad gjort av forskere, noe som betyr at det offentlige betaler for det meste av jobben som gjøres med publikasjonen. I tillegg må altså institusjonen og det offentlige kjøpe tilgang til sin egen produksjon. Forlagene gjør et viktig bidrag med formatering og spredning av forskningen, men bidrar ikke på noen direkte måte til innhold og faglig kvalitet i publikasjonene. Derfor mener NSO det er på høyt tid at akademia vender fokuset mot åpne publiseringsløsninger. For at Open Access-publisering ikke skal bli en utgift for den enkelte forsker mener NSO videre at institusjonene, hver for seg eller i samarbeid med andre, bør etablere publiseringsfond. For at forskningen i all hovedsak skal kunne publiseres i åpne kanaler trengs det en kulturendring. NSO mener at Open Access bør være et ledelsesansvar, men konstaterer at skuffende få universiteter og høyskoler har nok kunnskap om, og et aktivt forhold til Open Access. Derfor er det viktig at institusjonene utvikler en egen policy for sette lokale mål for åpen publisering og for at institusjonsledelsen skal kunne følge opp dette arbeidet i det daglige. Det bør også i økende grad jobbes med nasjonale lisenser som setter krav til høyere utdanningsinstitusjoner og finansieringen av forskningen som gjøres ved institusjonene. I St m d vi regjeringen egge ti rette or at ere t denter r ra ti er aring med or ning og tvi ing i ø et av t dietiden, a t t denta tiv or ning 65). For å oppfordre til en delingskultur blant dagens studenter er det viktig at også studentarbeider blir inkludert i åpne publiseringskanaler; studentene er fremtidens forskere. Studentaktiv forskningsarbeider er ofte kvalitetsarbeid som kan være av verdi for studenter og samfunnet som helhet og bør som hovedregel gjøres åpent tilgjengelig. 15

16 Norsk studentorganisasjon krever at følgende tiltak iverksettes: 1. Publiseringsfond opprettes på alle høyere utdanningsinstitusjoner, enten alene eller i samarbeid med andre. 2. Alle institusjoner skal utvikle en egen Open Access-policy som skal forankres i institusjonsstyrene. Det bør også aktivt jobbes med nasjonal policy der dette er mulig. 3. Alle institusjoner skal ha velfungerende rutiner for åpen publisering av studentarbeid. Sakspapir til behandling i Landsstyret Sakstittel: Resolusjon om Open Access Vedtakssak Vedlegg: Resolusjon: Offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig Bakgrunn: Studentrådet i UH-nett Vest, bestående av medlemslagslederne ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Stord/Haugesund, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Sogn og Fjordane, har skrevet en felles resolusjon til landsstyret i Norsk Studentorganisasjon. Resolusjonen er resultatet av et lengre arbeid på Vestlandet for å gjøre offentlig finansiert forskning tilgjengelig for alle. Resolusjonen ligger vedlagt. Presentasjon Etterhvert som prisene har økt har abonnement på tidsskrift for forskningspublikasjoner utgjort en stadig større del av institusjonenes forskningsbudsjett. De fleste publikasjonene er i dag kun tilgjengelig for forskningsinstitusjoner som har råd til å abonnere på disse tidsskriftene. Svært mye forskning er derfor i stor grad utilgjengelig for offentligheten og forskere både i og utenfor Norge. Det er derfor et spørsmål hvor lenge akademia skal fortsette å tillate at økonomi skal være en avgjørende faktor for hvem som får tilgang til offentlig finansiert forskning. Oppfordringen om å etablere publiseringfond, alene eller sammen med andre, finner man også i St.mld.18. Det er sterkt betenkelig at en stor andel av norske forskningsmidler går med til abonnement på kostbare tidsskift som ikke på noen direkte måte bidrar til publikasjonene. Den tradisjonelle abonnementsmodellen hadde en funksjon mens fysisk trykking og distribusjon var den eneste måten å publisere, men gir ikke mening i det moderne informasjonssamfunnet. Heller ikke behovet for fagfellevurdering forutsetter på noen måte publisering i lukkede kanaler. Spesielt betenkelig blir den gamle publikasjonsmodellen når en tar i betraktning at forskningen som publiseres i tradisjonelle tidsskrift blir mindre tilgengelig enn dersom forskningen publiseres i en åpen kanal. Det er heller ikke uvanlig at de betalte tidsskriftene krever enerett på å distribuere en publikasjon. Med denne modellen bruker 16

17 norske institusjoner i realiteten offentlige midler til å betale overflødige distributører for å gjøre forskningen sin mindre tilgjengelig. Denne situasjonen er i noen grad en konsekvens av insentivsystemene som har til hensikt å fremme publisering. Publikasjonspoeng er i stor grad blitt en forutsetning for å motta forskningsmidler, og publisering i kanaler med særlig høy prestisje (nivå 2) kan gi opptil tre ganger høyere uttelling. I dag er det fortsatt hovedsakelig de kostbare tidsskriftene som betraktes som prestisjetunge, mens de åpne publikasjonskanalene ofte ikke gir samme uttelling. I kampen om forskningsmidlene vil forskere naturlig velge å publisere i de tidsskriftene som gir høyest poenguttelling, på bekostning av publisering i åpne kanaler. Derfor er det sentralt å oppfordre erfarne, meritterte forskere til å publisere sitt arbeid åpent tilgjengelig i starten, for å inspirere yngre forskere og starte den nødvendige endringen på landets høyere utdanningsinstitusjoner. En nasjonal policy på flest mulig områder er det beste for at retningslinjer og krav skal være mest mulig lik for alle. Et eksempel på en nasjonal policy kan være krav til at ansatte ved offentlige universitet og høgskoler skal publisere Open Access om mulig. Et annet kan være krav til at doktoravhandlinger skal gjøres åpen tilgjengelige (det vil eksempelvis spare mye opphavsrettsklarering i det praktiske arbeidet). Et tredje eksempel kan være at CRIStin fremforhandler åpen publisering i sine forhandlingsrunder med forlag som institusjonene kjøper abonnement av. Publisering av studentarbeid er sentralt siden studentene er fremtidens forskere. Masterarbeid bør som hovedregel publiserer fritt tilgjengelig, og det er institusjonene som må utarbeide gode rutiner for dette, slik at ikke publiseringen blir en ekstra vurdering studenten må ta initiativet til selv, slik det ofte er i dag på flere institusjoner. Det bør være forventet at studentarbeid publiserer åpent, med mindre det er gode grunner til at det ikke skal være åpent tilgjengelig. Det innebærer en endring av dagens praksis, og er noe institusjonene må bli vesentlig bedre på for at ambisjonene om at offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig for alle. Prosess: Resolusjonen har vært på høring i studentparlamentene/studenttinget i alle medlemslagene. Der det har vært for lang tid mellom møtene til at hele organet kunne behandle resolusjonen før fristen til NSO, har arbeidsutvalget/styret godkjent politikken. Innspillene fra medlemslagene ble tatt tilbake til Studentrådet i UH-nett vest, som har ferdigstilt og sendt inn resolusjonen basert på tilbakemeldingene. De fem medlemslagene ønsker resolusjonen behandlet på LS2, november Om saken blir vedtatt av NSOs landsstyre, vil politikken på Open Access bli gjeldende studentpolitikk for rundt studenter. Det er et mål fra parlamentenes side at resolusjonen skal føre til en reell endring på institusjonene, ikke bare i UH-nett Vest, men i hele landet. For at dette skal skje trenger vi en presis, tydelig og godt forankret resolusjon i landets studentorganisasjon. Vi ser frem til å høre innspillene fra de andre medlemslagene! 17

18 Vedlegg: 2 Vedlegg til sak: 27 13/14 Resolusjon om publisering av forskning i åpne kanaler til Høgskulen i Volda Sakshandsamar: Trine Vammervold Kolbustuen RESOLUSJON OM OPEN ACCESS: GOD KUNNSKAP BØR GJØRES TILGJENGELIG Sendes til: Høgskulen i Volda (som en del av budsjetthøringen) Fra: Studenttinget i Volda Studenttinget i Volda sammen med Norsk Student Organisasjon (NSO) mener prinsipielt at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent og tilgjengelig. I Stortingsmelding nr18 Lange linjer kunnskap gir muligheter, heter det at Regjeringen mener at a e arti er om er he t e er de vi o ent ig inan iert enten skal publiseres åpent tilgjengelig eller egenarkiveres så fremt utgiver tillater det Dette or ter er v r mening om at Høg en i Vo da a remme og legge til rette for bruk av Open Access, eller på norsk: fri tilgang. God kunnskap er til for å deles. Offentlig publisering av kunnskap sikrer en tilgang for studenter som ønsker å sette seg grundigere inn i sitt eget fagfelt, men det gir også andre forskere muligheten for å bygge videre på den forskningen som allerede eksisterer. Gjennom Open Access vil forskning som tidligere kun var forbeholdt akademia være tilgjengelig for alle i samfunnet og skape en bredere forståelse for forskning i samfunnet. Databasen vil på sikt kunne skape et større samhold mellom samfunnet og næringslivet og veien for å starte samarbeid kan blir kortere. I Høg en i Vo da in trategi an t r det art at HVO a tim ere ti kunnskapsdeling og dialog knyttet til høyskolens utdannings-, utviklings-, og or ning ver emd Der om høy o en øn er være en av de rem te institusjonene innenfor forskning er Open Access en del av veien man må gå. Databasen vil gi studenter tilgang til tidsskrifter fra hele verden på flere forskjellige språk, i tillegg til at det kan være en mulighet for at internasjonale studenter skal få letter tilgang til pensum. Studenttinget ønsker derfor at Høgskulen i Volda skal øremerke satsningsmidler på sikt slik at de som ønsker å publisere i databasen skal kunne søke og få finansiert publiseringen. Som en del av tiltaksplanene til HVO vil Open Access gi studenter innsikt i og erfaring med forskningsarbeid ikke bare her i Norge, men også internasjonalt. 18

19 Vedlegg: 3 Vedlegg til sak: 28 13/14 Avdelingsinndeling Sakshandsamar: Joanna Antoniak 19