Refleks. Mesta- sjefen NR Side 4-5. SIDE Tapene må bort

Transkript

1 Refleks 4 - November Vi må bli tøffere og slå ned på HMSbrudd. Det er ikke frivillig å følge regelverket, sier KHMS-sjef Bjørn Bakke. Nye traineer s NR Ga bånn gass s 6-7 Med Geo Survey på jobb s 8-9 Må bli tøffere s 17 Refleks Internavis for Mesta-konsernet Totalleverandør av sikker vei 6. ÅRGANG Mesta- sjefen Fra 1. november overtar Harald Rafdal roret i Mesta. Den nye konsernsjefen har lang fartstid i maritim sektor, men er ikke uten erfaring med byggeprosjekter. - Det som tiltaler meg er at vi skaper noe i Mesta. Det står noe ig jen etter oss når jobben er ferdig, Side 4-5 RETURADRESSE: Mesta Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker SIDE Tapene må bort

2 2 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Den altoverskyggende utfordringen er å skape lønnsomhet i alle selskapene og konsernet som helhet. Elektro i godt driv Det er opp til oss Mesta Elektro as er i siget. På to år har Vibeke Strømme og hennes folk økt omsetningen og doblet resultatet. - Vi skal konsentrere oss om det vi er best på og beholde posisjonen som best på veielektro, sier adm. direktør Vibeke Strømme. Som ny i Mesta er det med spenning og forventning jeg begynner i stillingen som konsernsjef. Det har vært g jort mye bra siden Mesta ble etablert for seks år siden, samtidig g jenstår det mye før vi er der vi skal være. Det er ingen tvil om at Mesta står overfor store utfordringer. Når jeg takket ja til stillingen som konsernsjef var en viktig årsak at utfordringene tiltalte meg, og jeg er sikker på at vi skal klare å løse dem sammen. Den altoverskyggende utfordringen er å skape lønnsomhet i alle selskapene og konsernet som helhet. Situasjonen per 1. oktober er at Mesta Elektro as og Geo Survey as har god lønnsomhet. Mesta Asfalt as og Mesta Stein as er i god framgang, mens Mesta Eiendom as og Mesta Verksted as er helt i oppstartsfasen. De to selskapene som har de virkelig store utfordringene er Mesta Drift as og Mesta Entreprenør as. Disse selskapene har levert meget dårlige resultater så langt i Ettersom Mesta Drift as og Mesta Entreprenør as står for størsteparten av omsetningen i konsernet, preges konsernets resultat av disse selskapenes resultater. I begge selskapene er det iverksatt en rekke tiltak som skal bedre lønnsomheten. Dette er tiltak jeg har tro på vil bedre situasjonen. Om det er nok til å oppnå akseptabel lønnsomhet, eller om det må iverksettes ytterligere tiltak, vil tiden vise. Jeg skal vokte meg for å komme med resepten på hvordan utfordringene skal løses etter få dager i konsernet. Den første tiden vil jeg bruke til å g jøre meg kjent med menneskene og hele konsernet. Allerede nå kan jeg konstatere at Mesta har gode forutsetninger for å oppnå den ønskede lønnsomhet, med mange kompetente medarbeidere og en moderne maskinpark. I tillegg gir konsernetableringen oss flere fordeler i arbeidet med å bedre lønnsomheten. Basert på statsbudsjettet for 2009 og de politiske signalene om økt framtidig satsing på vei og infrastruktur, ser markedet for Mestas produkter generelt lovende ut, selv om norsk økonomi for øvrig kan gå inn i en tyngre periode i de neste årene. Med vår sterke stilling i markedet, ligger de markedsmessige forholdene godt til rette for Mesta, selv om vi må regne med tøff konkurranse også i årene framover. Det som vil avg jøre Mestas videre utvikling er hvorvidt vi når lønnsomhetsmålene til de enkelte selskapene og derig jennom konsernets målsetninger. Med fokus på de riktige tingene og full innsats er dette overkommelige utfordringer. Det vil kreve mye av oss, men vi har alle forutsetninger til å klare det. Det hele er opp til oss. Harald Rafdal Konsernsjef Linn Christin Osnes refleks@mesta.no Adm. direktør Vibeke Strømme i Mesta Elektro as har all grunn til å være stolt. I år forventer hun 25 prosent høyere omsetning enn i fjor. Siden oppstarten som eget virksomhetsområde for to år siden har Mesta Elektro as også mer enn doblet resultatet. - Flere var skeptiske til utskillelsen av Mesta Elektro as til å begynne med, men i dag tror jeg de fleste er enige om at det var en god avg jørelse, sier hun. På to år har Mesta Elektro as vokst fra 85 til 100 ansatte. Målet er å fortsette veksten, men situasjonen i markedet i dag g jør at det vil ta lengre tid enn planlagt. - Over tid vil vi bevege oss mot andre markeder på utendørs elektro. Men foreløpig skal vi jobbe med de kjerneområdene vi har og g jøre det vi kan best. Det er viktig å beholde posisjonen som størst og best på veielektro, sier Strømme. Markedet Kommuner har tidligere vært et vanskelig marked, men begynner nå å åpne seg. Strømme ser store muligheter etter hvert som oppgavene e-verkene tidligere hadde monopol på blir konkurranseutsatt. - Vi har flere veilysprosjekt for kommuner nå enn tidligere år, konstaterer hun. En av grunnene til at Mesta Elektro as leverer positive resultater er at montørene er flinke til å se mulighetene for tilleggsjobber. Mellom avdelingene i selskapet er det også konkurranse om hvem som leverer best. - Det er veldig positivt med litt uhøytidelig konkurranse mellom avdelingene. Da strekker folk seg litt ekstra, sier Vibeke. En annen viktig suksessfaktor er at ledere har god forretningssans og er med på prosjektene fra kalkyle til ferdigstillelse. - Det går godt fordi vi er flinke til å ta betalt for det vi g jør. Vi har gode rutiner for å registrere arbeidet som blir utført, slik at vi fakturerer det vi faktisk har g jort, sier hun. Lærer av hverandre Tidligere ble avdelingene i Elektro drevet mer selvstendig. Nå er det mer dialog og erfaringsutveksling mellom avdelingene og mellom lederne. - De har større fokus på fag og har opprettet faggrupper der ansatte fra ulike deler av landet og avdelinger møtes for å diskutere, forteller Strømme Det er tøff konkurranse om prosjektene i markedet. Særlig de store tunnelprosjektene er det mange aktører som g jerne vil ha. Mesta Elektro as jobber særlig med å få ned kostnadene for å være konkurransedyktige. - Vi må hele tiden ligge i forkant av konkurrentene. Alt vi g jør skal være verdiskapende. Vi må få enda bedre kontroll på ordreflyten enn vi har i dag. Flyten fra ordre til faktura skal være Adm. direktør i Mesta Elektro as, Vibeke Strømme. enkel og sikker, sier hun. For å beholde markedsposisjonen som best og størst på veielektro fokuserer Mesta Elektro as hele tiden på å forbedre seg. - Det er viktig at vi fortsetter sertifiseringen og har klare mål om det. Vi må hele tiden tenke på å bli bedre på det vi g jør. Særlig skal vi jobbe med å bli enda bedre på prosjektstyring, sier hun. Positive ansatte er nøkkelen til at Mesta Elektro as fortsatt skal ha en lønnsom drift. - Det er viktig at hele organisasjonen er motivert, stolt og tar ansvar da lykkes vi. Så langt har vi g jort det godt, og jeg er stolt av det vi har fått til, sier Strømme. Satser på større prosjekter MESTA akkurat nå: Økt salg i Mesta Stein as Mesta Stein as har jevnt over i hele 2008 ligget over budsjettert salg, med unntak av grove masser på begynnelsen av året Mesta Stein as har i år solgt svært mye sprengt stein. Selskapet har også konsentrert seg om å selge ut lager med fraksjonen 0-4 på Østlandet. REDAKSJON: Ansv. redaktør Erik Riste, Gaute B. Iversen, Claes Bendiksen, Mats Øieren, Linn Christin Osnes, Kjetil Ekkeren, Tor Heimdahl. Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 28. oktober Akkumulert mengde Faktisk salg mot budsjett uke 42 Grafen viser Mesta Stein as sitt salg av fine og grove masser i tonn. Akkumulert salg fram til uke 42. ADRESSE: Refleks, Mesta Konsern as, Postboks 667, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIK kommunikasjon, Trykk: Merkur Trykk. Opplag: Salg FIN Budsjett FIN Salg GROV Budsjett GROV Prosjektsjef i Mesta Elektro as, Oddmund Lefdal. Opprettelsen av en prosjektavdeling skal g jøre Mesta Elektro as klar for å ta på seg flere større prosjekter. Linn Christin Osnes refleks@mesta.no Fram til nå har Mesta Elektro as vært forsiktige med å ta på seg de største prosjektene. For lite ledige ressurser har vært en av de viktigste årsakene til det. Opprettelsen av en ny prosjektavdeling, med fokus på prosjektstyring, g jennomføring og kompetansebygging, skal g jøre at Mesta Elektro as kan ta på seg oppgavene som blir for store for de lokale avdelingene. - Vi fortsetter trykket på funksjonskontraktene, men samtidig skal vi bli gode på prosjektstyring og g jennomføring. Vi kan ikke la være å satse fordi vi ikke har vært gode nok tidligere, sier Vibeke Strømme. Prosjektavdelingen, med prosjektsjef Oddmund Lefdal i spissen, skal jobbe med store anleggsprosjekter. - I første omgang satser vi på de store tunnelprosjektene. Vi håper å bli landsdekkende i løpet av en tre- til femårs periode. Det tar tid å få bygd opp en solid avdeling, sier Lefdal. Prosjektavdelingen skal være et ressurs- og kompetansesenter for g jennomføring av store anleggsoppdrag. Rekruttering av kompetanse innen trafikkteknikk, automasjon og prosjektledelse er en viktig del av arbeidet med å bygge opp prosjektavdelingen. Avdelingen skal kunne utføre prosjekter med egne ressurser eller i samarbeid med de lokale avdelingene. Prosjektavdelingen og de lokale avdelingene kan også låne ressurser av hverandre om det er nødvendig. - Hvis en av de lokale avdelingene tar på seg en stor jobb og trenger en anleggsleder, kan de for eksempel etterhvert leie inn en av våre anleggsledere, sier Lefdal. Denne formen for samarbeid fører til læring på tvers av avdelingene. - Ved å involvere avdelingene ute i g jennomføringen av større prosjekter vil vi få erfaringsoverføring og videreutvikle fagkompetansen, sier adm. direktør Vibeke Strømme.

3 4 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Mesta har ikke uløselige utfordringer, men de er omfattende, sier den nylig tiltråde konsernsjefen i Mesta, Harald Rafdal. Ny sjef Harald Rafdal har brukt mesteparten av sitt yrkesliv i den maritime sektoren. Som konsernsjef i Mesta går han nå i land. Harald Rafdal Alder: 47 Familie: Gift, to barn Utdanning: Fireårige økonomistudier ved Handelsakademiet i Oslo, The Senior Management Program ved IMD i Sveits Yrkeserfaring: Ulike lederstillinger i Aker Kværner , prosjektdirektør i Metier, adm. direktør i Nordic Maritime Services. Mestas nye konsernsjef har allerede brukt noen uker på å g jøre seg kjent med konsernet, men overtok ikke konsernsjefstillingen formelt før 1. november. I løpet av de første ukene har han blant annet besøkt Mesta Drift as i Leikanger. - Det som slo meg i Leikanger, og som jeg kjenner ig jen fra tidligere jobber, er at de som g jør det godt ofte g jør det i det stille. De driver med sitt, har orden og kontroll på det de skal g jøre og kan jobben sin godt, sier Harald Rafdal. Han har begynt i en jobb som ikke er uten utfordringer. I løpet av årets tre første kvartal har Mesta som konsern et negativt resultat på flere hundre millioner kroner. - De største utfordringene er selvfølgelig i Mesta Drift as og i Mesta Entreprenør as, men det skremmer meg ikke. Det er ikke uløselige utfordringer, men de er omfattende, Han understreker at det finnes lyspunkter i både Mesta Drift as og Mesta Entreprenør as. Uferdig organisasjon Rafdal føler det er for tidlig å gå ut med programerklæringer eller diagnoser. - Det er ikke riktig å g jøre det nå. Jeg må lære konsernet bedre å kjenne før jeg kan si mer om hva vi må g jøre videre. De tiltakene som er satt i gang tror jeg er helt riktige, så får tiden vise om det er nok eller om vi må g jøre flere tiltak for å få skuta på rett kjøl, sier Rafdal. Det som g jør jobben spennende er at han ser Mesta som en uferdig organisasjon med store utfordringer. Rafdal mener det er lettere å g jøre endringer i et selskap som går dårlig enn å endre på en bedrift som går godt og leverer gode resultater. - Det som tiltaler meg ved Mesta er at vi skaper noe. Akkurat som i verftsbransjen, som jeg kommer fra, står det noe ig jen når jobben er g jort. Et skip skal kanskje seile på havet i 25 år, mens en vei skal brukes enda lenger. Det har en verdi utover det økonomiske, Minst Selv mener han det er hans oppvekst i industrisamfunnet Sauda som har gitt han forkjærligheten for skapende virksomheter. I Sauda vokste han opp som minstemann i en fire brødre stor søskenflokk. - Begge foreldrene mine jobbet ved smelteverket i Sauda. Det var mange tøffe tak, og av og til lange streiker med lite inntekter. Det var strevsomt for mine foreldre i en husholdning på seks personer. Derfor er jeg ydmyk Skal overfor de som har mistet jobben i Mesta, forteller han. Tilværelsen i Sauda var over da han som 19 åring reiste hjemmefra og til slutt havnet i Oslo hvor han gikk fire år på Handelsakademiet. Ved siden av studiene jobbet han om sommeren med alt fra glidestøp på oljeplattformer til rensking av innløp i magasiner på Ulla Førre-anlegget. - Jeg har alltid jobbet for ting. Siden jeg var 13 år har jeg tjent egne penger og er stolt av det. Jobbene ved siden av studiene lærte meg mye om hvordan praktiske ting og prosjektering bør g jennomføres. Ingen har vondt av å jobbe, konstaterer han. Ferdig utdannet begynte han i bankbransjen på slutten av 80-tallet, akkurat da alt gikk i vasken. Ikke ulikt hva vi opplever i dag. - Så begynte jeg i Kværner og var med på en opptur fra seks milliarder i omsetning til 80 milliarder da jeg sluttet i I et selskap i vekst er det alltid mange muligheter og jeg grep dem. Det var en fantastisk lærerik tid, I 1997 flyttet han til USA og fikk jobben som adm. direktør i Kværner Philadelphia. Der skulle han styre et kjempeprosjekt hvor den amerikanske staten hadde bedt om at det ble bygget et verksted og drevet opplæring av de ansatte underveis. - Den amerikanske staten bidro med tre og en halv milliard offentlige kroner. Det ble en oppgave som var tøffere enn jeg trodde på forhånd. vi snu Mesta til å bli et lønnsomt konsern må vi være dønn ærlige om situasjonen vi er i. Men jeg lærte mer på de tre årene enn mange g jør på et helt liv, det var en fantastisk erfaring, Så hvis noen tror den nye konsernsjefen ikke har vært borti byggeprosjekter tidligere står det et industrianlegg til 260 millioner dollar i Philadelphia etter ham. Møtte kona på flyet Tilbake i Norge i 2000 slo han seg ned på Nesøya i Asker sammen med kone og to barn. Barna skulle få et trygt oppvekstmiljø og friere tøyler. - I USA fikk de ikke leke på forsiden av huset. Her hjemme var guttungen i ekstase da han etter en uke i Norge hadde vært på epleslang og kunne løpe til vennene sine, forteller Rafdal. I dag er gutten 16 år og datteren 14 år. Kona er gynekolog og spesialist i kvinnesykdommer med egen klinikk i Sandvika i Bærum. Også hun er fra Sauda, men de var ikke ungdomskjærester. Tvert imot møtte han henne på flyet fra Stavanger til Oslo, ti år etter at han flyttet fra Sauda. - Ikke ulikt henne ramlet hun heseblesende inn på flyet som siste passasjer. Det siste ledige setet var ved siden av meg, og siden vi begge var fra Sauda snakket vi om hva vi hadde g jort siden sist. Dermed var det g jort, smiler han. 40-årskrisen Rafdal er i sitt 47. år og bruker mye tid på friluftsliv. Da han rundet 40 år vurderte han å kjøpe seg seilbåt eller hund. - Det ble hund, sier han og smiler. - Jeg var 40 år og egentlig ganske dårlig trent. Det du ikke ordner i løpet av 40-årene blir et problem når du runder 50. Derfor kjøpte jeg meg hund. Det ble mye springing og skigåing av det. Nå er jeg i god form og mange kilo lettere, forteller han. Hunden, en Gordon Setter, er fortsatt med ut på gåturer og skiturer, selv om det blir lite jakt. - Jeg er egentlig ikke noe jaktmenneske, men én uke i året reiser jeg sammen med brødrene mine på jakt. Da bor vi i hytte og er tidlig oppe for å jakte. Det er ikke bare jakten, men også det sosiale samværet som viktig. Klar tale Den nye konsernsjefen setter pris på klar tale. Han liker ikke at ting blir pakket inn og vil g jerne høre fra folk hva de mener. - Skal vi snu Mesta til å bli et lønnsomt konsern må vi være dønn ærlige om situasjonen vi er i. Vi kan ikke pakke inn hvor store utfordringer vi står overfor. Jeg forventer at folk er flinke til å gi klar beskjed. Det setter jeg pris på og jeg håper de gir meg den samme beskjed som de gir til andre, avslutter han.

4 6 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Foto: Tor Heimdahl Rundt 50 lærlinger fra hele landet deltok da Mesta hadde lærlingesamling i slutten av september. Seks lærlinger i Mesta: Lærlingene ga bånn gass I slutten av september samlet Mesta konsernets lærlinger. På timeplanen stod blant annet sikkerhet, lønnsvilkår, rus på arbeidsplassen, anleggsbesøk og ikke minst bånn gass på go cart-banen. Det var ikke bare faglige innslag på timeplanen. Lærlingene ga bånn gass på go cart-banen. Lærlingene i Elektro parkerte de andre. Tine Tustervatn (18) Lærling siden september Bor i Bleikvassli, 6 mil utenfor Mo. Tustervatn startet som maskinførerlærling i Mesta Drift as i Mo i september. Som maskinførerlærling inngår hun i driftslaget og jobber sammen med erfarne veiarbeidere. Hun har gått videregående skole med byggfag på Mo og maskinfører på Fauske. - Jeg valgte Mesta fordi det er en stor bedrift med ordnede forhold og godt tilrettelagt læreopplegg. Det ga meg trygghet om at jeg får god og fullstendig opplæring, sier Tine Tustervatn. Hun ser fram til å komme i gang med maskinkjøring. - Det blir spennende å få kjøre de forskjellige maskinene og jeg håper selvfølgelig at det blir lærerikt, sier hun. Hun håper på fast ansettelse i Mesta og selvfølgelig at fagbrevet kommer på plass. Drømmejobben i Mesta er å få en jobb hvor hun kan kjøre gravemaskin. Benjamin Nyubeyn (24) Lærling siden september Kommer opprinnelig fra Liberia. Bor nå på Fauske. Benjamin Nyubeyn startet læretiden i fjellfag i Mesta Drift as i september Han er den eneste i Mesta som tar læretiden innen fjellsikring og skal ha læretiden i et fjellsikringslag i Nordland. Nyubeyn har gått på Fauske videregående skoles linje for Anlegg og Teknikk. - Det er tøft arbeid og ofte lange dager. Vi jobber også enkelte ganger om natten, sier Nyubeyn. Han har registrert at det er få innvandrere i bransjen og oppfordrer andre til å forsøke seg. - Jeg er blitt godt mottatt i Mesta og det er et godt arbeidsmiljø. Sammen med spennende arbeidsoppgaver g jør det Mesta til en fin lærebedrift, Etter endt læretid håper Nyubeyn at han vil få fagbrevet og videre jobb i Mesta. - Det er opp til meg selv om jeg vil klare det, sier Nyubeyn. Tor Heimdahl refleks@mesta.no Lærlingene mente det var en lærerik og spennende samling. Samlingen skulle gi lærlingene i Mesta informasjon om virksomheten og være et forum for temaer og problemstillinger knyttet til det å være lærling i Mesta. - Samlingen er viktig for å oppdatere lærlingene på sentrale temaer og fange opp spørsmål som kan være aktuelle for alle lærlingene, sier lærlingkoordinator Kåre Holtung. Rundt 50 lærlinger fra hele landet deltok. Holtung er godt fornøyd med g jennomføringen av samlingen. Blant annet fikk lærlingene informasjon om rusmisbruk og hva som kan g jøres for å unngå det på arbeidsplassen. - Det handler om å bry seg, sa Erik Rustad fra politiet. Det var mange spørsmål og flere lærlinger kjente noen som hadde rusproblemer. Første dag ble avsluttet med anleggsbefaring på E6 Hovinmoen Dal, før alle ga bånn gass på go cart-banen. Uten tvil samlingens høydepunkt. Og hvem vant? Elektrolærlingene viste konkurrentene ryggen. Andre dag ga lærlingene muligheten til å tenke g jennom temaer som etikk og holdninger. Men aller viktigst var g jennomgangen av lønns- og arbeidsvilkår. - En nyttig og lønnsom g jennomgang av regelverket, mente flere av lærlingene. Foto: Linn Christin Osnes Chris Robert Pettersen (19) Lærling siden august Bor i Sande i Vestfold. Christ Robert tar fagbrev i elektrofag i Mesta Elektro as. For tiden er han utleid til et selskap i Drammen fordi Mesta ikke kan tilby hele læreopplegget i selskapet. At Mesta ikke kunne tilby full læretid ser han ikke på som noe problem. - Jeg visste at Mesta ikke drev med bygg og at deler av læretiden måtte dekkes opp i en annen bedrift. Men det er veielektro jeg ønsker å jobbe med når jeg er ferdig og fått fagbrevet i elektro, sier Pettersen. Han har gått VK1 og 2 i elektro ved Sande videregående skole og visste tidlig at han ville ta læretiden i Mesta. - Faren min jobbet tidligere i Mesta og jeg har hatt sommerjobb i Mesta hvor jeg la asfalt. Jeg kjente derfor godt til Mesta, sier Pettersen. Han vil jobbe ute på veien og håper han kan få tilbud om fast jobb i Mesta Elektro as etter endt læretid og godkjent fagprøve. Marius Kjexrud (16) Lærling siden september Bor i Sarpsborg. Som Mestas yngste lærling har Marius tatt fatt på læretiden i Mesta Entreprenør as og kan etter læretiden kalle seg forskalingssnekker. Han er teknisk-allmenn faglærling og har fire års læretid. Onkelen til Marius jobber i Mesta og han anbefalte ham å ta læretiden i Mesta. Noe han ikke angrer på. Selve byggingen av forskalingene er det mest spennende han holder på med nå. Men mye tid går med til andre oppgaver. Han stortrives og føler at de andre har tatt godt vare på ham så langt. - Mesta er en stor bedrift og det gir trygghet om ordnede forhold og god læretid, Etter endt lære har han lyst til å ta ingeniørhøyskoleutdannelse. Drømmejobben er en lederjobb i byggog anleggsbransjen og da står Mesta høyt oppe på listen over interessante arbeidsgivere. - Det handler om å bry seg, sa Erik Rustad fra politiet da han snakket til lærlingene om hvordan man kan unngå rusmisbruk på arbeidsplassen. Foto: Tor Heimdahl Kim Skatdalen (23) Lærling siden juni Bor i Sarpsborg. Kim jobber på flere anlegg og er den eneste som tar læretiden innen sprengningsarbeid. Han blir skytebas når han er ferdig med læretiden. De mest spennende oppgavene er de som utføres i høyden. - Vi tar selvfølgelig sikkerheten alvorlig og jeg trives veldig godt når jeg får jobbe ute. Jeg er ikke en person som trives med å sitte på et kontor, sier Skatdalen. Han er blitt godt mottatt i Mesta og det er mange hyggelige arbeidskamerater. Etter endt læretid og fagbrevet på plass håper han det blir muligheter for videre arbeid som skytebas. - Mesta er et stort konsern med mange muligheter. Derfor er Mesta en interessant arbeidsgiver også etter læretiden, sier Skatdalen. Tom Roger Stenshjemmet (20) Lærling siden januar Bor på Elverum. Tom Roger er maskinførerlærling og tar læretiden i Mesta Drift as på Trysil, hvor Mesta har ansvaret for drift og vedlikehold av de statlige veiene. Før han begynte som lærling i Mesta gikk han på Våler videregående skole, hvor han tok mekaniker- og transportfag og anleggsmaskinførerfaget. Han har tidligere hatt sommerjobb i Mesta og både broren og en kamerat har gått i lære og tatt fagbrevet i Mesta. Derfor var han ikke i tvil om at Mesta var riktig sted for ham. Han vil spesialisere seg på veihøvel, noe som er en krevende maskin. I disse dager er det oppsetting av brøytestikk det meste av tiden går med til. - Vi har en splitter ny brøytestikkmaskin og arbeidet går veldig bra, Han trives på jobben og føler seg godt mottatt av de andre han jobber sammen med. Etter endt læretid og fagbrevet på plass håper han at han kan fortsette i Mesta. Alle fotos: Tor Heimdahl

5 8 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Skanner steinbruddet Med laser skanner Geo Survey as steinbruddet til Hadeland Pukkverk. Prikkene på skjermen ender etter bearbeiding som en tredimensjonal modell av hvordan terrenget vil se ut når steinbruddet er tomt. Skader juni Midt i et steinbrudd på Hadeland sitter Ole Martin Gladhaug på huk foran en bærbar datamaskin og følger med på skjermen. Prikker i forskjellige farger tegnes på skjermen etter hvert som skanneren fem meter unna går rundt. - Dette er en ganske typisk jobb for oss. Vi skal beregne hvor mye som kan tas ut i Hadeland Pukkverk før de når bruddgrensen. I tillegg skal vi beregne hvor mye som ligger i haugene med ferdig produsert vare, forteller Ole Martin Gladhaug. Sammen med Kurt Foreman har han tatt med seg en Leica ScanStation 2 for å utføre jobben. Ett speil inne i skanneren sender laserstråler over terrenget. Ved å måle nøyaktig hvor skanneren står kan de etterpå beregne hvor mye som er ig jen i bruddet. - Fra skanneren får vi en punktsky med registreringer. Denne punktskyen kan vi senere bruke til å lage blant annet tredimensjonale modeller av bruddet, og hvordan det vil se ut når bruddet er tomt, forteller Gladhaug. Høy oppløsning Skanneren kan stilles inn på forskjellige oppløsninger avhengig av hva som skal måles. I steinbruddet brukes en oppløsning på 2,5 centimeter. Det betyr at på en avstand på ti meter måles overflaten i horisontale og vertikale linjer med 2,5 centimeters avstand. - På denne jobben er dette mer enn godt nok. På jobber som krever større presisjon, for eksempel ved måling av båter eller tanker for å avdekke deformasjoner kan vi gå ned til rundt en millimeters oppløsning, forteller Gladhaug. Han forteller om varierte arbeidsoppgaver i Geo Survey. Den ene dagen kan han skanne et seinbrudd, mens han dagen etter stikker ut hyttefelt eller en vei. - Det er ikke to dager som er like. Eller, det er i alle fall ikke tre dager som er like, ler han. Som geomatiker i Geo Survey følger han datamengden fra den blir samlet inn ved for eksempel skanning til de ferdige modellene leveres kunden. - Jeg g jør opptakene av data, behandler dem og modellerer dataene slik kunden vil ha det. Det g jør at man må beherske mange forskjellige oppgaver, noe som g jør jobben mer interessant. Og jeg liker godt at vi bruker avansert teknisk utstyr, Blant de største Geo Survey er blant de største uavhengige geomatikkselskapene i Norge. Selskapets styrke ligger i solid fagkunnskap og en bred produktportefølje innenfor tradisjonelle geomatikktjenester. - Mange andre geomatikkselskaper har spesialisert seg, mens vi har bevisst beholdt et bredt spekter Adm. direktør i Geo Survey, Jens Christian Thysted. tjenester. Det betyr ikke at vi ikke skal spesialisere oss på noen produkter, forteller adm. direktør Jens Christian Thysted i Geo Survey. Han ble nylig ansatt som adm. direktør etter at han i en periode har vært konstituert. Thysted kommer fra stillingen som maskinsentersjef for Mestas verksteder i Skien og i Rådalen. Geo Survey har 35 ansatte fordelt på hovedkontoet i Oslo og avdelingskontoret i Bergen. Mens Oslo-kontoret g jør mange tradisjonelle geomatikkoppgaver, er Bergens-kontoret mer spesialisert på geomatiske tjenester i offshoreindustrien. - Omtrent halvparten av de jobbene vi har er av samme type som Mestas geomatikere utfører, tradisjonelle stikkejobber og oppmåling. En tredjedel er relatert til industri og oljeindustri og resten er alle mulig andre geomatikkoppdrag, store og små, forteller Thysted. Geo Survey kan vise til gode økonomiske resultater og søker for tiden etter flere medarbeidere fordi oppdragsmengden øker. Synergier Som kjent kjøpte Mesta Geo Survey i februar. Til nå har de ansatte merket lite til at de er blitt en del av et stort konsern. - Først og fremst ble Geo Survey kjøpt for å skape et større fagmiljø. Men det finnes også synergier mellom Mestas geomatikere og våre geomatikere, og i det ligger et betydelig forretningspotensial hvis vi utnytter de synergiene, sier Thysted. Han nevner blant annet kompetanseheving i begge selskaper som et område hvor man kan lære av hverandre. - Vi planlegger å organisere hele geomatikkmiljøet i Mestakonsernet slik at vi kan utnytte nye markedsmuligheter som et av de aller største geomatikk-miljøene i Norden, sier Thysted. Geo Survey as 35 ansatte i Bergen og Oslo Utfører alle geomatikktjenester innenfor bygg og anlegg Beregner masser i terreng og kan profilere terreng i forbindelse med for eksempel masseuttak eller sprenging Utfører måling og kontroll av dimensjoner på industrianlegg Kan kartlegge sjøbunn og ferskvann ned til 80 meters dybde Utfører i tillegg de fleste oppmålingstjenester i forbindelse med utbygginger og kontroller KLEMT FOT Anlegg øst E6 Østfold Skade: En ansatt fikk klemt vristen under lukking av en lem på en lastebil. Dette resulterte i brist i foten SKADE UTEN FRAVÆR FORSLÅTT ARM Drift nord Tromsø/Narvik Skade: Under arbeid med montering av nye skilthoder på eksisterende stolper, slo en ansatt armen i den nederste skiltklemmen da arbeidsplattformen som var festet på stolpen, skled ned. Nederste festeklemme satt ikke fast på plattformen. Den skadde slo armen og rev opp underarmen slik at han måtte oppsøke lege og sy flere sting SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT FINGER Asfalt- og materialprod. Buskerud Skade: En ansatt på asfaltverk i Buskerud skadet en finger da den kom i klem. Vedkommende har vært til lege, men er tilbake på arbeidsplassen BRUDD I HÅNDLEDD Drift vest distrikt Bergen Skade: I forbindelse med fylling av grus på en gangvei, ble føreren av den fjernstyrte grabben truffet. Føreren hadde ikke nødvendig sikkerhetsmargin til grabb. Vedkommende oppsøkte lege og det ble konstatert brudd i håndledd Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær BRUDD I FOTEN Asfalt- og materialprod. Forsnes Skade: Etter å ha låst fabrikken, skulle en ansatt gå opp til brakkeriggen. Han skled da på rullestein/pukk. Under et forsøk på å ta seg for, vred han foten kraftig. Han ble undersøkt av lege og det ble senere konstatert et brudd. Han sitter nå med gipset fot, og er sykemeldt i 7-8 uker SKADE UTEN FRAVÆR SLAGSKADE PEKEFINGER Anlegg Vest - betong Mekjarvik Skade: En ansatt skulle løsne en mutter med en slagnøkkel. Han bommet på nøkkelen og traff pekefingeren med smedhammeren. Var til lege og måtte sy to sting. Tilbake i arbeid samme dag KLEMT FINGRE Entreprenør Tunnel - Ringveg vest Skade: En ansatt klemte to fingre i døra på borriggen. Han gikk ut i friuke like etter skaden, og er informert om aktiv sykemelding. Det er foreløpig ikke klart hvor lang sykemeldingen blir.

6 10 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Drift skal snus - Folk skal kjenne kontraktene godt og vite hvordan Mesta tjener penger på den jobben de til enhver tid g jør, sier driftssjef Jan Nilsen i Vest-Finnmark. Skader juli Ingen skade Skade uten fravær Foto: Bo Mathiesen - Vi kan ikke fortsette å tape så mye penger. Neste år skal vi gå i null, sier adm. direktør i Mesta Drift as, Ingrid T. Tjøsvold. Det er fortsatt langt ig jen før det er positive resultater i selskapet. Omorganiseringen av Mesta Drift as i slutten av august er ikke alene nok til å skape lønnsomhet i det største datterselskapet i Mesta-konsernet. Selskapet må g jøre noe med måten de jobber på også. - Vi har store utfordringer i Mesta Drift as. Så langt i år har vi tapt mye penger, og slik kan det ikke fortsette. Det vil bli tøffe tak i årene framover, men jeg er helt sikker på at vi skal få det til. Vi gir oss aldri, sier Ingrid T. Tjøsvold, adm. direktør i Mesta Drift as. Overmoden omorganisering Tjøsvold mener omorganiseringen av Mesta Drift as var overmoden. - Vi har tøffe år foran oss, men vi gir oss aldri, sier adm. direktør i Mesta Drift as, Ingrid T. Tjøsvold. Omorganiseringen fjernet et helt ledd i organisasjonskartet og førte til at stillinger ble kuttet. - Bare på det reduserte antallet stillinger vil vi spare 65 millioner kroner i året. Vi har tidligere redusert på fagarbeider-nivå, men denne gangen var det nødvendig å se på lederne, sier hun. I tillegg ble Norgeskartet tegnet på nytt. Landet ble delt inn i seks regioner som erstattet de tidligere regionene. - Omorganiseringen gir oss kortere linjer, og en flatere og mer effektiv organisasjon som er mer operativ og har større driftsfokus. Det skal g jøre oss bedre rustet til å skape lønnsomhet i Mesta Drift as, sier hun. Beste praksis - Siden Mesta ble etablert har vi faktisk ikke sørget for å beskrive en beste praksis på de fleste av de arbeidsoppgavene vi utfører. Det har vi g jort nå. Det er laget en ny prosjekthåndbok som skal følges. Prosjekthåndboken beskriver hva som er beste praksis i Mesta Drift as, sier Tjøsvold. En av de tingene vi jobber mye med nå er å få på plass et godt kvalitetsstyringssystem som skal sikre at arbeidsoppgavene blir g jort riktig og effektivt. - Det er ikke tillatt å g jøre ting på en annen måte, med mindre man har et bedre forslag. Da skal det inn i prosjekthåndboken som fortsatt er under utarbeidelse, sier hun. Produkter Mesta Drift as har tatt på seg mange forskjellige oppgaver langs vei, men Tjøsvold sier det nå er noen tjenester som blir kuttet ut. - Grått- og grøntarbeider er det slutt på. Vi har ikke greid å tjene penger på dette og derfor kutter vi det ut. Det samme g jelder for alle andre oppgaver vi ikke tjener penger på, sier hun. Fortsatt skal Mesta Drift as ta på seg småanlegg, men kun der hvor det er markedspotensiale og hvor selskapet har anleggskompetanse. Funksjonskontrakter vil fortsatt være den sentrale delen i selskapet og stå for mesteparten av inntektene. I tillegg vil selskapet konsentrere seg om fjellsikring, rensk av tunneler, rekkverksarbeider, støyarbeider og grunnboring. - Vår største gevinst er å effektivisere oppgavene i funksjonskontraktene og få kontroll på utgiftene. Vi har ikke hatt god nok styring, verken på oss selv eller underentreprenørene. Hvis hver funksjonskontrakt bedret driften med mellom en halv million og én million kroner i året, gir det oss mellom 30 og 60 millioner kroner i bedre resultat i året, sier hun. Hun viser til at det er stadig flere som greier å drive funksjonskontraktene med overskudd. Ta ansvar - Vi må ta ansvar for vår egen kompetanse. Det er ikke mulig å få lønnsomhet uten at vi selv tar ansvar både for måten vi g jør arbeidsoppgavene på og for vår egen læring. Det er den enkeltes ansvar å sørge for at en oppdaterer seg slik at man er i stand til utføre den jobben man er ansatt for å g jøre, minner hun om. Foto: Bo Mathiesen Lønnsomt i nord - Vi må tenke business, sier Jan Nilsen, driftssjef i Vest-Finnmark. Sammen med de ansatte har han greid å tjene penger på de tre funksjonskontraktene de har. Som driftssjef i Vest-Finnmark har Jan Nilsen et stort veinett å holde kontroll på. På sine kontrakter har han kilometer vei. Området er så stort og fjordarmene så lange at noen ganger går det raskere å ta Hurtigruta fra det ene laget til det andre enn å kjøre de 500 kilometerne rundt fjorden. - Vi hadde Nordkyn- og Nordkappkontraktene, men fra 1. september fikk vi også Hammerfest-kontrakten. Det g jør at vi må drive enda bedre for å få positive resultater, Han sier at de har greid å holde fokus på det de driver med og har tatt en ting av gangen. - Det er ikke noe hokus pokus. Vi tar en ting av gangen, sørger for at nye rutiner sitter skikkelig før vi går løs på noe nytt. Men det er klart, noe har vi vel g jort riktig siden vi greier å tjene penger, smiler han. Han har vært i Mesta i snart tre år. Han begynte som driftsingeniør og ble senere driftsansvarlig. Etter omorganiseringen i Mesta Drift as har han hatt stillingen som driftssjef. - I tillegg til dyktige folk, har det vært helt avg jørende at regiondirektør Knut Busk har gitt oss frihet til å finne gode løsninger, Trenerjobb Som driftssjef i Vest-Finnmark har han 42 ansatte spredt over et stort geografisk område. Han sammenligner jobben som driftssjef med oppgavene til en fotballtrener. - Det handler om å få til ting i et lag, sammen med både ledere og fagarbeidere. Alle må være med for at man skal få ting til å fungere skikkelig, De siste årene er det g jort en stor g jennomgang av måten de driver lagene og funksjonskontraktene på. Første steg var å gå skikkelig g jennom kalkylene og bemanne med egne folk etter kalkylene. - Deretter gikk vi g jennom maskiner og utstyr, kuttet ned til et minimum og sjekket at vi bare ble belastet for det vi hadde. Vi skal ikke ha mer utstyr enn vi trenger, men heller ikke for lite. Det koster mye å ha utstyr som ikke er i bruk, konstaterer han. Han legger også vekt på at alle skal kjenne kontraktene godt, slik at de leverer riktig kvalitet til kunden. - Alle skal vite hvilke deler av kontrakten som er mengdebasert og hva som er fastpriset. Dette varierer fra kontrakt til kontrakt, og faktisk også innenfor en kontrakt. Folk skal vite på hvilken måte Mesta tjener penger SPRENGNINGSUHELL SKADE PÅ ET HUS Entreprenør, Mobile enheter, Fetsund Under sprenging i dårlig fjell, rev salva ca tre meter lenger bak enn salva. Dette medførte at bolten som holdt skytemattene løsnet. En stein på ~5m 3 rullet over veien og inn i et nærliggende hus. Huset, som var evakuert, fikk materielle skader FORSTRUKKET SENE/MUSKEL Entreprenør Atlanterhavstunnellen Skade: Under arbeid med å bøye jern, har det oppstått en situasjon der en ansatt har tråkket over. Den skadde pådro seg en forstrukket sene/muskel i ankelen/foten, og han er etter flere runder med sykemeldinger nå sykemeldt fram til 15. september for å g jennomgå en opptrening av foten. på den jobben de til enhver tid g jør, De ansatte får tett oppfølging og ukentlig informasjon om økonomien i laget. Småanlegg I tillegg til funksjonskontraktene har lagene hans tatt på seg flere småanlegg som de har tjent på. Faktisk har ingen av anleggene til nå levert dårligere enn budsjettert. - De som skal g jennomføre kontrakten er med på å regne på jobben. Da vet de hvordan jobben er tenkt utført og vet hvor inntektene kommer, sier Nilsen. Oppdragene de g jennomfører har så langt vært opp til en kontraktsverdi på 11 millioner kroner i Det er viktig for meg at vi tar på oss småanlegg, både fordi vi tjener på det og fordi vi beholder folk g jennom sommeren hvor det er mindre å g jøre på funksjonskontraktene, forteller han. Nylig sa de nei takk til å være Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR KVIST PÅ ØYET Drift Nord Nordkjosbotn Skade: En ansatt fikk en kvist inn på øyet i forbindelse med rydding av kratt i veikanten. Han fikk vondt i øyet og kontaktet lege. Det viste seg at han hadde fått ei rift på hornhinna og legen ville at han skulle ta det med ro dagen etter. Etter den tid er han i fin form og helt ok. underentreprenør for Mesta Entreprenør as i forbindelse med et anbud på utbygging av Alta lufthavn. - Det handler om å være fokusert på hvilke risikoer man vil ta. I den forbindelse ville vi ikke ta risikoen på å gi en fast pris på jobben, men ga i stedet et tilbud på timepris for utført arbeid, Kalkylene Selv om driften går bra, ser han områder av virksomheten som kan forbedres radikalt. - Vi er nødt til å tenke helt annerledes når det g jelder selvkosten vår. I dag opererer vi med teoretiske kapasiteter som ikke gir et riktig bilde av hva vi faktisk greier å utføre, Blant annet nevner Nilsen at det ikke er tatt med rigging og transport i kapasitetene og mener kalkylene er for detaljerte. - Vi kalkulerer for innviklet og detaljert. Det blir brutt ned i for små ting og prosesser og dermed mister vi overblikket på kontrakten og jobben, mener han.

7 12 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November UE-styring må til Skader august Mesta taper hvert år mange millioner kroner på grunn av dårlig styring av underentreprenører (UE). Særlig på vintervedlikehold taper selskapet mye penger. - Det er viktig med et godt samarbeid med underentreprenørene, sier Dagfinn Brotnow, driftssjef i Mesta Drift as. Kjetil Ekkeren refleks@mesta.no Vinteren står for døren, og det er viktig å være i forkant av utfordringene. Mangler det informasjon om hva som er utført av brøyting, strøing og salting kan prisen bli høy og kontrollen dårlig. Samme mål Driftssjef for Fjordane, Dagfinn Brotnow, i Mesta Drift as, mener både Mesta og underentreprenørene må konsentrere seg om å levere i henhold til kravene i kontrakten. - Det er viktig med et tett samarbeid der begge parter er opptatt av å levere. Ved inngåelse av kontrakt er vi opptatt av å være ærlige om hvor mye arbeid som kan ligge i kontrakten. Vi kan ikke sette underentreprenørene i en situasjon der de tar på seg arbeid de ikke makter å levere på, sier Brotnow. Han legger stor vekt på oppfølging av underentreprenørene, men mener det er viktig å skille mellom oppfølging og overvåking. - Særlig på vintervedlikehold og på kontrakter som er mengdebasert, er oppfølgingen svært viktig. De som jobber for oss skal vite at vi følger med, men skal ikke føle seg overvåket, understreker Brotnow. Brøytemøte Brotnow avholder brøytemøte der det informeres om krav til veistandard, KHMS og hvilket fokus kunden har. - I tillegg tar vi for oss mengdekontroll fra MIPPS. Vi snakker om forbedringspunkter, faktureringsrutiner og sørger for at vi blir kjent med hverandre. Brøytemøtet er med på å danne rammene for arbeidet som skal g jøres g jennom sesongen, Hver mandag morgen skal UE-ene levere rapport for forrige uke. Hensikten er å ha løpende kontroll på utførte mengder. Mengdene kontrolleres opp mot MIPPS. - MIPPS er montert i alle kjøretøy som er fast inne på vintervedlikehold hos oss. Det sikrer god dokumentasjon og g jør at vi kan sammenligne innrapporterte mengder fra UE og luke ut feil underveis. Vi sammenlikner også tvillingroder, forteller Brotnow. Dersom det er uoverensstemmelse mellom MIPPS og innrapporterte mengder, tas dette opp med én gang og ifølge Brotnow er det oftest logiske forklaringer på avvik. Veimester følger opp Veimesterne i to kontrakter hos Dagfinn Brotnow har som oppgave å ta hånd om telefonvakten i kontrakten. I tillegg er de ute og registrerer friksjon og snømengder ved behov. Når det er rolig vær utfører de vanlige inspeksjoner, men ved glatt vei eller snøvær g jennomføres det friksjonsmålinger. - I forbindelse med friksjonsmåling har veimesterne tett kontakt med UE for at disse skal forstå friksjonen. Veimesteren følger også opp at UE faktisk er ute og brøyter når snømengden g jør det nødvendig, samt at det ikke blir strødd når friksjonen er god nok. Dette bidrar til god opplæring og at UE leverer i henhold til kontrakten, Brøytemanual En viktig del av forberedelsene hos Brotnow og hans folk har vært vinter kick-off der de har g jennomgått sjekklister som ligger i prosjekthåndboken. - Dette har vært meget nyttig. På kick-offen fordelte vi oppgaver og laget huskelister for hva vi skal følge opp, De har i tillegg g jennomført brøytemøter for hver kontrakt der både UE og egne mannskaper har deltatt. - En av kontrakslederne, Ken Fagerli, har også utarbeidet en brøytemanual som bygger på kravene i kontrakten samt en beskrivelse av friksjonen. I manualen ligger det også spesifikk informasjon om den enkelte rode, inkludert årsdøgntrafikk, forteller han. En laminert utgave av manualen ligger i hver brøytebil slik at nye sjåfører enkelt kan sette seg inn i hva som er spesielt for nettopp den roden som skal brøytes. - Dette er en god måte å sørge for at hver enkelt kan sette seg inn i arbeidet som skal utføres, sier Brotnow. Forberedelser Brotnow og hans folk har g jort solide forberedelser før vinteren, og legger til rette for godt samarbeid med sine underentreprenører. - Skal vi levere i henhold til kontrakt og ha kontroll på kostnadene, er vi nødt til g jøre det på denne måten. I starten var UE-ene skeptiske til MIPPS og den tette oppfølgingen. Nå opplever jeg dem som positive, avslutter Dagfinn Brotnow. Programmer skal sikre fagkompetanse Mesta har startet opp junior-programmer for å utvikle flere dyktige operative ledere og fageksperter til konsernets datterselskaper. Programmene tilbys nyutdannede ingeniører og økonomer. Tor Heimdahl refleks@mesta.no I løpet av de neste fem til ti årene vil mange av Mestas dyktige ledere gå av med pensjon. Det er viktig at deres kompetanse videreføres i konsernet. Derfor har Mesta startet et juniorprogrammene. Som juniorleder eller juniorekspert i Mesta tilbys kandidatene en mulighet til å gå rett inn i en operativ eller faglig lederrolle i et av konsernets datterselskaper. Gjennom det ettårige programmet får kandidatene tett oppfølging av en Mesta-leder med bred erfaring. - Vi får g jennom disse programmene en mulighet til å forme lederkandidatene slik at de raskest mulig kan påta seg krevende operative Juniorleder- og Juniorekspertprogrammet ETT-ÅRIG PROGRAM MED FOKUS PÅ OPERATIV LEDELSE Juniorlederen jobber tett med en erfaren produksjonsleder innen kandidatens fagfelt. Målet er at de raskt skal stå på egne ben i en operativ leder- eller fagrolle. Fag- og lederopplæring er en viktig del av programmet. I starten av programmet legges en utviklingsplan som tilpasses individuelt underveis. For at kandidaten skal få best mulig utbytte av programmet gis personlig oppfølging fra to ledere i Mesta. En leder skal bistå i det daglige arbeidet og en programkoordinator vil følge kandidaten g jennom hele programmet. Programmet har en introduksjonssamling og en avslutningssamling. Her møtes alle som deltar i programmet til faglige og sosiale aktiviteter. FORMELL KOMPETANSE lederoppgaver i konsernet, sier leder for rekrutteringsarbeidet i Mesta, Anja Sivertsen. Mestas traineeprogram vil fortsatt være det tyngste programmet for nyutdannede som ønsker å g jøre karriere i Mesta. Men juniorprogrammene er en mulighet for kandidater som ønsker å gå rett inn i en operativ lederfunksjon eller fordype seg innenfor sitt fagområde. Planen er at juniorkandidatprogrammene starter opp i september Mange studenter fra flere studiesteder har vist interesse for de nye programmene. Vi har stor tro på at dette vil bli en suksess og en viktig kanal for å rekruttere framtidens ledere og fageksperter i Mesta, sier Sivertsen. For å kunne kvalifisere til Juniorleder- og Juniorekspertprogrammet må kandidaten ha utdanning på Bachelornivå eller høyere. Utdanning fra teknisk fagskole er også godkjent kvalifisering BEIN I FOTEN BRUKKET Asfalt vest Skade: En ansatt tråkket over under asfaltutlegging. Etter sjekk hos lege ble det konstatert brudd i et bein i foten. Han er gipset og sykemeldt i tre uker ALVORLIG HENDELSE TRAKTORHENGER TRILLET PÅ PERSONBIL UE: Anlegg vest Nærøydalen UE skulle koble fra tilhenger på traktor, etter først å ha koblet fra elektrisk kontakt. Parkeringsbremsen sviktet, og tilhengeren trillet og traff en personbil som skulle ut i hovedvei. Ingen personskade, men noe materiell skade på personbilen Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR HOPPET NED OG SKADET SEG Asfalt sør Skade: En ansatt på asfalt som hadde arbeid i Øvre Telemark skadet seg da en asfaltmaskin skulle opp på en henger og hengeren begynte å bevege på seg. Den ansatte, som sto på hengeren, hoppet da ned og skadet seg ALVORLIG HENDELSE SPRENGNINGSUHELL MED MATERIELLE SKADER Drift vest I Hardanger har det vært et spreningsuhell. Det er en UE som utfører sprenging. Uhellet førte til matriell skade på taket til en garasje og taket på en hytte. Politi, DSB og Arbeidstilsynet ble varslet, og grunneiere kontaktet. Bjørn Bakke tilsatt som KHMS-sjef Bjørn Bakke er tilsatt i stilling som KHMS-sjef i Mesta Entreprenør as. Bakke skal lede arbeidet med å bedre selskapets resultater innen miljø og sikkerhet, og vil rapportere til adm. direktør i Mesta Entreprenør as. - Vi har satt oss høye mål innen KHMS og Bjørn Bakke er rett person til dette arbeidet, sier adm. direktør Leif Ludvigsen, i Mesta Entreprenør as. Bakke kommer til Mesta Entreprenør as fra stillingen som sikkerhetssjef i morselskapet, en stilling som nå bortfaller.

8 14 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Skader september ALVORLIG TILFELLE SPRENGNINGSUHELL Entreprenør as, E6 Hovinmoen-Dal To personer som jobbet på prosjektet ble bare lett skadet, og to maskiner fikk materielle skader da en salve ble avfyrt uten at alt var klart. Begge fikk søkt dekning bak en bil da salva ble avfyrt og slapp tilnærmet uskadd fra hendelsen OVERTRÅKK Drift as Nord-Finnmark Skade: Under rydding på tomt, tråkket en ansatt over med kraftig opphovning av ankel som resultat. Hendelsen førte til sykemelding i fem dager SKADET HÅND Drift as Finnmark Skade: Under stikksetting med manuell stikkebil mellom Bekkarfjord - Hopseidet fikk en ansatt skadet hånden. Vedkommende ble transportert til helsestasjon i Mehamn og operert, og alle fingrene ser ut til å bli berget Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær FINGER UT AV LEDD Entreprenør as betong Skade: En ansatt fikk skadet høyre pekefinger ved riving av forskaling. Et stag var knekt, og han falt over ende oppe på stillaset. Han har vært hos lege fingeren var ute av ledd. Den ble spjelket og den ansatte er sykemeldt i tre uker SKADET TOMMEL UE: Drift as Bergen Skade: Under produksjon på et element til en støyskjerm (montering av list mot glassfelt), gled skrumaskinen av skruen og traff tommelen på høyre hånd på en UE. Bit'et på skrumaskinen borret seg ned i neglen. Vedkommende er sykemeldt en uke. Nytt kull traineer Alle fotos: Gaute B. Iversen Trainee Simen Landfald i samtale med prosjektleder Bjarne Løne på Ringvei Vest i Bergen. I forgrunn trainee Ingvild Syvertsen. Det fjerde kullet traineer har tatt fatt på det to år lange traineeprogrammet. Rekrutteringen av neste kull traineer er allerede i gang. Årets traineekull er det fjerde Mesta tar inn og det første som begynner sin traineeperiode etter at selskapet ble omorganisert som et konsern etter sommeren - Traineeprogrammet er et lederrekrutteringsprogram. Vi ønsker å rekruttere og utvikle egne ledere. Ved å hente inn nyutdannede mennesker får vi muligheten til å forme dem tidlig. Vi vil også at de skal være med på å forme forretningskulturen i Mesta, sier organisasjonssjef Stig Ingar Evje. Siden Mesta startet traineeprogrammet har 25 nyutdannede ingeniører og økonomer vært g jennom programmet. 23 av disse er fortsatt ansatt i Mesta. - Tanken er at traineene på sikt skal danne grunnstammen blant lederne i Mesta, men det er et langt løp. Etter fem til ti år vil vi se at traineene vil sette preg på organisasjonen, Ved rekruttering ser han spesielt etter personer med tydelig, framtidig potensial som driftssjefer og prosjektledere. Nytt kull Mesta er allerede i gang med rekrutteringen av neste traineekull. Konkurransen om de beste studentene er hard, og mange bestemmer seg tidlig for hvor de ønsker å være traineer. - Allerede før jul vil vi ha rekruttert de første traineene til neste høst. Det er mange selskaper som vil ha tak i de beste studentene, derfor må også vi være tidlig ute, sier Evje. Delt i fire Traineene skal i løpet av det to år lange programmet flytte rundt i organisasjonen hvert halvår. På den måten får de en helhetsforståelse og kompetanse om Mestas virksomhet. I år har Mesta kun tatt inn sivilingeniører i traineekullet, mens det tidligere også har vært økonomer. I september var traineene på introduksjonskurs i Mesta. Blant annet besøkte de anleggene på Ringvei Vest i Bergen og Hovinmoen-Dal i Akershus. De fikk også se asfaltverket på Eikefet og en omvisning på Mestas områder i Rådalen utenfor Bergen. - Først og fremst sitter jeg ig jen med inntrykket av at Mesta er mye større og overveldende enn jeg trodde på forhånd. Men også mer spennende. Det var en fin måte å få vite litt mer om hele selskapet med én gang, sier Ingvild Syvertsen. Trives Hun startet traineeperioden i Mesta Drift as region sørøst. - Jeg trives veldig godt så langt, og har allerede fått prøve meg på mye forskjellig, sier hun. Ingvild Syvertsen (25) Sivilingeniør fra NTNU Starter traineeperioden hos Mesta Drift as region sørøst. - Hvorfor ville du være trainee i Mesta? - Programmet framstod som utfordrende og variert, og jeg syntes Mesta framstod som et konsern med spennende utfordringer og godt miljø. Jeg har lenge syntes at veibransjen er interessant, og jeg kunne g jerne tenke meg å bli en del av denne. - Hvilke forventninger har du til trainee-perioden? - Jeg forventer varierte, utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver som gir meg mulighet til å lære mye nytt. Håper jeg skal få mulighet til å lære og oppleve Mesta på en slik måte at jeg vil få mye å bidra med senere. Jeg håper også at jeg vil knytte kontakter jeg vil kunne ha glede av etter fullført program. - Hva tror du blir den største utfordringen? - Omstilling mellom ulike arbeidsoppgaver og avdelinger vil nok bli utfordrende, men er også noe av det som g jør traineeordningen så spennende. Kristine Finstad (26) Sivilingeniør fra UMB Starter traineeperioden med prosjektstyring i Mesta Drift as region øst. - Hvorfor ville du være trainee i Mesta? - Traineeprogrammet gir en mulighet til å jobbe innenfor ulike deler av et stort konsern. Dette virket spennende med tanke på blant annet ulike arbeidsoppgaver, og muligheten til å finne ut hvor og hva jeg ønsker å jobbe med videre etter endt program. - Hvilke forventninger har du til trainee-perioden? - I hovedsak håper jeg denne perioden vil være kunnskapsrik og inspirerende. I tillegg håper jeg på å få mulighet til å bli kjent med ulike mennesker og steder. - Hva tror du blir den største utfordringen? - Den største utfordringen vil nok være å kunne tilegne meg ny kunnskap og nyttigg jøre dette i praksis SKADE UTEN FRAVÆR FORSLÅTT FOT Entreprenør as Glomfjord Skade: En ansatt fikk en hoven fot da en knemater falt ned på den under skifting av bor. Foten hovnet noe opp og han oppsøkte lege uten at det ble påvist noe brudd. Det ble ordnet med alternativt arbeid til vedkommende. Simen Landfald (25) Sivilingeniør fra UMB Starter traineeperioden i Mesta Asfalt as. - Hvorfor ville du være trainee i Mesta? - Jeg fikk øynene opp for Mestas program ved å snakke med traineer fra tidligere kull. De fortalte om et godt program med store muligheter. En annen grunn til at jeg søkte var at jeg så programmet som en mulighet til å lære om organisasjonen og få et innblikk i forskjellige arbeidsområder. Morten Enger (25) Sivilingeniør fra NTNU Starter traineeperioden hos Mesta Entreprenør as i Trondheim. - Hvorfor ville du være trainee i Mesta? - Jeg ville jobbe for en stor entreprenør etter endt utdannelse og være i en organisasjon som er interessert i å gi meg muligheten til å lære og utvikle meg over en periode. Mesta har et velutviklet traineeprogram og framstår som et konsern i utvikling. Christian Lillemork (25) Sivilingeniør fra UiA Starter traineeperioden hos Mesta Elektro as i Agder. - Hvorfor ville du være trainee i Mesta? - Min interesse har så lenge jeg kan huske vært innenfor vei. Samtidig hadde jeg et inntrykk av Mesta som en stor og seriøs aktør i entreprenørbransjen. Opplegget så bra og ryddig ut, og det er veldig spennende å få være ute i fire perioder rundt om i bedriften. - Hvilke forventninger har du til trainee-perioden? - Først og fremst at det blir veldig lærerikt. Som trainee får jeg prøvd meg på arbeidsoppgaver innenfor mange forskjellige områder i Mesta. Så langt har jeg møtt mange positive mennesker, og jeg tror det blir spennende å arbeide videre sammen med disse. - Hva tror du blir den største utfordringen? - Å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver hele tiden er jo en del av trainee-ordningen, som sikkert kan bli utfordrende. Det er mye nytt som skal læres på relativt kort tid da programmet er lagt opp slik at man skal innom fire forskjellige områder i Mesta. - Hvilke forventninger har du til trainee-perioden? - Jeg forventer å dra mye lærdom ut fra de forskjellige periodene i datterselskapene og være innom mange fagfelt. Jeg forventer også at selskapene ser behov for mine kunnskaper og innlemmer meg slik at jeg kan være med og bidra positivt der jeg er. - Hva tror du blir den største utfordringen? - Det blir utfordrende å få oversikt over så mye som Mesta tross alt omfatter. Samtidig er det positivt at hver periode varer såpass lenge. Det g jør det mulig å få mer detaljert kunnskap innen de forskjellige områdene. - Hvilke forventninger har du til trainee-perioden? - Ved å være trainee i Mesta har jeg lyst til å få erfaring rundt om i bedriften før jeg går inn i en fast stilling. Jeg har også forventinger til å få bli med på det som skjer ute, her tror jeg at det er mye å lære og mye nytt. - Hva tror du blir den største utfordringen? - Å være nyansatt uten noe særlig erfaring trur jeg kan bli en stor og spennende utfordring. Det er mye nytt å sette seg inn i, og vinklingen blir nok litt annerledes fra det jeg er vant med fra skolen.

9 16 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Skjerper rutinene ,10 Ny modell for leie Fra 1. januar innføres en ny prismodell for leie av eiendommer og lokaler internt i konsernet. Prismodellen innebærer overgang til markedsbasert leie. Mats Øieren mats.oieren@mesta.no Etter omorganiseringen av Mesta til konsern, er det Mesta Eiendom as som eier og drifter alle lokaler og eiendommer i Mesta. Datterselskapet innfører nå en ny modell for prisingen av leien. - Prismodellen medfører at det innføres en markedsbasert leie, men det er lagt til grunn ett forsiktighetsprinsipp ved fastsettelse av leienivået. Ved beregning av leienivået er det tatt utgangspunkt i markedspriser for g jeldende byggkategori, sier adm. direktør Mona Aarebrot i Mesta Eiendom as. Deretter er prisene justert for geografisk beliggenhet og tilstandsgrad på bygningsmassen. I tillegg er det g jort en særskilt vurdering av hvert enkelt bygg. Klarerer skille - Innføring av ny prismodell medfører også at det skal etableres skriftlige leieavtaler mellom utleier og leietaker. Dette innføres både som en konsekvens av at vi nå er organisert som konsern og er pålagt dette etter loven. Vi ser også behovet for å ha mer profesjonelle rammer mellom søsterselskapene, sier Aarebrot. En skriftlig leieavtale vil bidra til å få ett klarere skille mellom leietakers og utleiers rettigheter og plikter i et leieforhold. Leieavtalene vil være tidsbestemte. Leietiden vil følge lengden på funksjonskontrakter for Mesta Drift as og tre år for øvrige søsterselskaper. - Dette gir bedre forutsigbarhet for begge parter, mener Aarebrot. Mindre areal Ved å synligg jøre de reelle kostnadene Mesta har på lokaler, mener Aarebrot at de forskjellige leietagernes forhold til eget arealbruk vil bli tydeligere. - Vi beregner en reduksjon på om lag prosent av arealet for konsernet under ett, sier Mona Aarebrot. Tidligere har den interne husleien vært basert på selvkostpriser. Den største brukeren på eiendommen har også håndtert samtlige leieforhold på stedet. Det har tidligere også bare vært mulig å leie hele bygg. - Dette prinsippet opphører og vi får ett markedsbasert forhold hvor leietaker kan leie et avgrenset areal. Det vil si at arealene som avgrenses må kunne fungere uavhengig av hverandre og det må kunne leies ut på det åpne markedet, sier Aarebrot. Framleie I tillegg vil Mesta Eiendom as i hovedsak forvalte og administrere samtlige framleieforhold som søsterselskapene i dag leier ut til eksterne aktører. Mesta Eiendom as vil forsøke å være behjelpelig med å finne alternative løsninger for relokalisering og tilpasninger der hvor dette er Adm. direktør Mona Aarebrot i Mesta Eiendom as regner med at den nye prismodellen vil føre til reduksjon i arealet Mesta leier. formålstjenlig. I tillegg er det viktig at søsterselskapene har en intern dialog på steder hvor man ønsker å flytte eller redusere arealet. - Hvis vi får til dette vil kostnadene reduseres og vi får en mer effektiv arealbruk på eiendommene, mener Aarebrot. - Vi skal drive profesjonelt Flere alvorlige brudd på HMS-regelverket den siste tiden har g jort at KHMS-sjef Bjørn Bakke i Mesta Entreprenør as ber ledere om å stramme inn overfor sine ansatte. - Det er ikke frivillig å følge regelverket, To ganger den siste tiden har Arbeidstilsynet stoppet arbeidene på ett av Mestas anlegg. Ved begge tilfellene dreide det seg om mangelfulle stillaser på utbyggingen av E6 mellom Hovinmoen og Dal i Akershus. - Granskningen viste at man ikke hadde oversikt over kompetansen til stillasbyggerne, og kunne derfor ikke legge fram bevis på at stillasbyggeren hadde opplæring i stillasbygging, sier KHMS-sjef i Mesta Entreprenør as, Bjørn Bakke. Noen av feilene ved stillasene som g jorde at Arbeidstilsynet stoppet arbeidene, var allerede påpekt i en ledelsesinspeksjon men ikke utbedret før Arbeidstilsynets inspeksjon. Det manglet også HMSansvarsmatrise på prosjektet. - Generelt har de gode HMS-tall på Hovinmoen-Dal, men de sliter litt med disse stoppene, Samlinger Etter stoppene har Mesta Entreprenør as hatt flere samlinger hvor alle anleggsledere og stillasebyggere er blitt informert om regelverket og blitt minnet på viktigheten av at stillasbygging skal g jennomføres av folk med godkjenning.. - Granskningsrapporten etter stoppene har avdekket en rekke ting som det må g jøres noe med. Særlig i forhold til opplæring er det mye å g jøre. Det har ikke vært g jennomført skikkelig opplæring av nyansatte i Mestas interne regelverk, sier Bakke. Han mener det har vært for frivillig om folk i det hele tatt har møtt opp på introduksjonsopplæringen for nyansatte. - Nå strammes dette inn og det skal dokumenteres at alle ansatte har g jennomført opplæring før de slippes ut i anlegget, forteller Bakke. Formannen som hadde ansvaret for stillasene hadde ikke engang tilgang til prosjekthåndboken, prosedyrene eller HMS-systemet og hadde ikke fått opplæring i Mestas eget regelverk. - Den generelle kjennskapen til og bruken av prosjekthåndboken er for dårlig. Og det hjelper ikke når folk ikke har tilgang til den. Prosjekthåndboken begynner også å bli gammel og må oppdateres og g jøres bedre, sier Bakke. Kompetanseoversikt Etter usikkerheten om stillasbyggeren faktisk hadde godkjenning som stillasbygger er det også strammet inn på kravet om en oppdatert kompetanseoversikt. Oversikten skal vise hvem som har godkjenning for forskjellige typer arbeid. - Kun de som kan bevise at de har gyldige sertifikater skal utføre arbeid som krever godkjenning, Bakke mener det ikke er riktig å gi ansvaret for manglene på de som utfører arbeidet ute på anlegget. - Det er lederne som har ansvaret for at for eksempel vernerunder blir g jennomført på en skikkelig måte. De skal være med, vernerunder er ikke noe HMS- rådgiveren skal g jøre alene, sier han og minner om at lederne skal gå foran med et godt eksempel. Heretter vil alle prosjekter være g jenstand for revisjoner hver tredje måned. Det kan være g jennomgang av hvor godt prosjekthåndboken følges, om HMS-regelverket følges opp og en full system-revisjon. - Etter min oppfatning handler ikke slike hendelser om en frivillighetskultur i forhold til sikkerhet, men en dårlig eller svak ledelse. Ledelsen må ta ansvar for HMS på samme måte som for andre arbeidsoppgaver og ta tak i avvik. Brudd på bestemmelsene må slås ned på, sier Bakke. KHMS-sjef Bjørn Bakke i Mesta Entreprenør as gir lederne ansvaret for mangelfull oppfølging av HMS-regelverket. - Lederne må bli tøffere og slå hardere ned på brudd på regelverket, Alvorlig sprengningsuhell To ansatte i Mesta Drift as var bare noen tiendels sekunder unna å bli alvorlig skadet ved en sprengning på Hovinmoen Dal ,07 Siste 12 mnd 6,40 6,30 HIÅ Siste 3 mnd 3,00 Målsetting Adm. direktør Svein K. Huse i Mesta Verksted as. Mesta har valgt å drive Mesta Verksted as som et eget aksjeselskap. Det vil si at selskapet skal drives ut i fra vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper også i forhold til konsernets øvrige datterselskaper. Disse rammevilkårene g jør det naturlig å markedstilpasse virksomheten. - En slik tilpassning vil naturligvis skje ut i fra erkjennelsen av et særlig ansvar for datterselskapenes behov, sier adm. direktør i Mesta Verksted as, Svein K. Huse. Mesta Verksted as skal altså ha fokus på datterselskapenes behov for produkter og tjenester ved å dimensjonere og prioritere sin kapasitet i forhold til dette. - Men vi skal også tilby våre produkter og tjenester i det eksterne markedet. På denne måten vil vi også bli en bedre leverandør i det interne markedet, sier Svein K. Huse. Ifølge KHMS-sjef Bjørn Bakke i Mesta Entreprenør as var det mye som sviktet da to ansatte i Mesta Drift as som var innleid som underentreprenører ved Mesta Entreprenør as sitt anlegg på Hovinmoen-Dal, måtte kaste seg under bilen ved en sprenging. - Det var uklarhet om når salven skulle gå og basen hadde ikke undersøkt salven rett før sprengning. Folkene fra Mesta Drift as sto med gulblinken på, men basen så dem ikke fra der han sto, sier Bakke. Mesta Drift-folkene flyttet Jerseystein da de hørte knitringen i salven og kastet seg under bilen. - VI skal prise oss lykkelige for at det ikke ble en dødsulykke. Det var uklare ansvarsforhold, dårlig kommunikasjon mellom folkene på stedet og rutinene for sprengning ble ikke fulgt. Heller ikke sprengningsplanen var godkjent, sier Bakke. I ettertid av den alvorlige hendelsen har alle sprengningsbaser i Mesta vært samlet for å gå g jennom forløpet. Det er også laget en personlig bok til alle sprengingsbaser med rutiner og instrukser.

10 18 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Tapene må bort Mesta Entreprenør as må regne med betydelig redusert omsetning de neste årene, men adm. direktør Leif L. Ludvigsen understreker det er naturlig for selskapet å ta på seg store prosjekter. - Mesta Entreprenør as er i ferd med å g jennomføre betydelige endringer i organisasjonen. Dette fører til færre ledere og funksjonærer, og vil gi et slankere og mer effektivt selskap, sier Leif L. Ludvigsen, konstituert adm. direktør i Mesta Entreprenør as. Mesta Entreprenør as har tapt store summer så langt i år, og kommer til å levere dårlige resultater for 2008 som helhet. - Mesta Entreprenør as går dårlig for tiden og vi har ikke full kontroll på utgiftene våre. Det er for lite forutsigbart, sier konst. adm. direktør i Mesta Entreprenør as, Leif L. Ludvigsen. I oktober ble selskapet derfor omorganisert. I hovedsak ble det redusert i antallet funksjonærer og ledere. Samtidig ble de tre ressursenhetene Mobile enheter, Tunnel og Vei, Betong og Geomatikk blir slått sammen til én enhet. - Vi trenger en lettere organisasjon som kan snu seg raskere. Ved å redusere antallet funksjonærer og ledere vil vi bli mer effektive og produktive. Fokus nå er å g jennomføre de kontraktene vi har inngått, sier Ludvigsen. Som et resultat av omorganiseringen blir antallet stillinger i selskapet redusert med omtrent 40 personer. Historisk En viktig årsak til problemene i Mesta Entreprenør as er flere store kontrakter som ble inngått for noen år siden. - Disse kontraktene ble kalkulert litt for optimistisk, og vi taper store penger på dem. Vi kan ikke gå fra forpliktelsene våre. Derfor er fokuset nå å redusere tapene så mye vi kan, levere skikkelig og gå videre, sier Ludvigsen. Flere av disse prosjektene nærmer seg avslutningen og vil være overlevert byggherren i løpet av Vi hadde ikke den erfaringen eller ledelseskapasiteten vi trengte for å g jennomføre så store prosjekter, I tillegg regnskapsføres det store tap som skulle vært tatt tidligere år og en del prosjekter g jennomføres ikke slik de var planlagt. Stang ut Ordrereserven til Mesta Entreprenør as har også sunket det siste året, og Ludvigsen regner med at omsetningen de nærmeste årene vil bli vesentlig lavere enn den har vært. - I år har vi hatt mye stang ut på anbud vi har levert inn. Vi er nødt til å få ned selvkosten vår enda mer. Vi må ha sunne og riktige kalkyler i forhold til den risikoen vi er villig til å ta og sørge for at vi lærer av de prosjektene vi nå taper mye penger på, understreker han. Det blir lagt ned mye arbeid i å få kontroll på ressursene og han har tro på at den omorganiseringen som nå er g jennomført vil gi gode resultater. - Ved å gå ned i omsetning skal vi skape stabilitet i selskapet. Mesta Entreprenør as må bli mer forutsigbart i driften. Og når vi reduserer omsetningen må det også få betydning for bemanningen, sier Ludvigsen. Må få kontroll - På lang sikt skal vi rigge oss for de store jobbene, men vi må få kontroll på det vi driver med først. Våre typer prosjekter bør være de store prosjektene, påpeker han. Han understreker at Mesta Entreprenør as ikke kan regnes for å være ferdig omstilt og fortsatt har en vei å gå i forhold til å endre kulturen fra en forvaltningskultur til en forretningskultur. - Vi har mange flinke folk som g jøre en veldig god jobb. Det er ikke noe galt med kvaliteten på den jobben vi g jør, men vi må tjene penger også. For å få til det må vi bruke mer tid på planlegging, planlegge riktig og g jøre det vi har planlagt, Han sier at det sitter i ryggraden på de ansatte i Mesta at de skal g jøre en god jobb, men understreker at det også må sitte i ryggraden at de skal tjene penger. - Mesta Entreprenør as skal være i eliten blant entreprenørene. For å komme dit må vi ta noen tøffe grep. Situasjonen krever mer enn noen små knepp, avslutter Ludvigsen. Konst. adm. direktør Leif L. Ludvigsen i Mesta Entreprenør as. De store underskuddene i Mesta Entreprenør as har delvis historiske årsaker. Flere store prosjekter har vært dårlig kalkulert og har vært g jennomført for dårlig. Mesta Entreprenør as Konst. adm. direktør Leif L. Ludvigsen Økonomistyring Salg/Marked Økonomidirektør Vidar Leirvik KHMS-sjef Lederass. HR (leveres av konsern) og KHMS-sjef sitter i ledergruppen ved behov Styring av eksterne ressurser Sjef Material- og UE styring Geir Vik Ressurssjef Rune Tunhøvd Tunnelsjef Veisjef Betongsjef Geomatikksjef Prosjektsjef Tom Stillesby Prosjektsjef Prosjektsjef Arve Øyan Arne Normann Hansen Styring av prosjekter: Helhetlig resultatansvar fra anbud til avsluttet prosjekt Spesialprodukter Maskinkoordinering Ressurskoordinering Vedlikeholdskoordinering Opplæring Prosjektledere, anleggsledere og kalkulatører er fast tilknyttet linjeorganisasjonen Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder

11 20 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November WorkMate overføres til datterselskapene - Skriftlige avtaler er ryddig Etter konsernetableringen overføres ansvaret for innkjøpssystemet WorkMate til datterselskapene. Forretningsmessig samarbeid mellom bedrifter reguleres av skriftlige avtaler. Slik må det også være mellom selskapene i Mestakonsernet, ifølge adm. direktør Bendek Maartmann-Moe i Mesta Asfalt as. Mats Øieren mats.oieren@mesta.no For å få kontroll på kostnadene er det helt avg jørende at det innføres gode rutiner knyttet til innkjøp av varer og tjenester i hele konsernet. Når omlag 70 prosent av konsernets omsetning er innkjøp, er det store summer å tjene på dette området. WorkMate er sentralt i innkjøpsprosessene i konsernet og i arbeidet med å redusere innkjøpskostnadene. WorkMate skal framover være en integrert del av den daglige driften i alle datterselskapene i Mesta. Derfor overtar nå døtrene ansvaret for å lede og bemanne den videre innføringen i selskapene og fra nyttår skal døtrene være selvgående i forhold til bruken av WorkMate. - Bemanningen i den sentrale prosjektgruppen vil bli redusert til et minimum. I en overgangsperiode vil vi opprettholde grunnleggende støtte og hjelp til selskapene, sier prosjektleder for WorkMate Brede Chr. Hepsøe. - En viktig side ved WorkMate er at systemet framtvinger gode rutiner og struktur. Riktig utformet kontrakt, skriftlig bestilling, riktig varemottak og kontroll av faktura er ofte mangelfullt i dag. Dette fører blant annet til at Mesta vi ikke har god nok dokumentasjon på avvik overfor leverandør og byggherre, sier Hepsøe. I det siste har det vært jobbet mye med å legge til rette for at selskapene skal drive innkjøpsarbeidet videre selv. Det har vært fokusert på selve innkjøpsprosessen, behovet for rutiner og hvem som har ansvaret for at rutinene holdes. Det er avg jørende at rutinene følges i hele verdikjeden, fra behovet oppstår til faktura er betalt. - Den største utfordringen nå er å få selskapene til å bruke tid og ressurser på denne prosessen. Å etablere kontroll krever ressurser - men gevinsten på lang sikt er stor, avslutter Hepsøe. Prosjektleder for WorkMate i Mesta, Brede Chr. Hepsøe. Kjetil Ekkeren refleks@mesta.no En viktig forutsetning for etablering av konsernet Mesta var at datterselskapene skulle få nødvendig frihet til å utvikle seg. For noen betyr det økt samarbeid med andre datterselskapene eller med andre bedrifter i markedet. - Konsernetableringen krever et mer profesjonelt forhold mellom datterselskapene. Vi må derfor etablere avtaler og kontrakter oss i mellom, hvor både kvalitet, pris og leveranse er tydelig beskrevet, sier Bendek Maartmann-Moe, adm. direktør i Mesta Asfalt as. Klare retningslinjer Han sier at dette handler om å skape et ryddig forhold mellom datterselskapene, og vil g jøre forholdet profesjonelt og seriøst. - Skriftlige kontrakter beskriver hva som skal utføres, med hvilke materialer, til hvilken tid og pris. Ting som ikke står i kontrakten, skal også behandles slik altså som tillegg til kontrakten. Da blir det ryddig og oversiktlig. Alternativet er uryddighet og kaos, sier Bendek Maartmann-Moe. Han har innført krystallklare retningslinjer for inngåelse av kontrakter med andre datterselskaper. - Hos oss g jelder ikke den vanlige fullmaktsmatrisen når kontrakter skal inngås med de andre datterselskapene. Alle kontrakter med de andre datterselskapene skal signeres av meg uavhengig av beløp, Han begrunner det strenge regimet med behovet for kontroll i en etableringsfase. Kontroll - Det handler om å ha kontroll på kostnader samt skape forutsigbarhet. Dette er noe vi mener er viktig. Etter hvert vil vi nok slippe opp når vi har fått på plass gode kontrakter og rutiner, Han legger vekt på at lederne i Mesta Asfalt as skal slippe å bruke tid på kontraktsdiskusjoner slik at de kan konsentrere seg om å lede sine folk og selskapet videre. - Hvorfor er skriftlighet så viktig? - Det er kanskje en tendens til at man kan ta lettere på formaliteter når man er en del av det samme konsernet. Nettopp derfor er det viktig at vi har profesjonelle grensesnitt. Hvis alle skal gå rundt og huske tilbud, priser og forpliktelser overfor hverandre, så blir det g jerne kaotisk, sier asfaltdirektøren. Han legger til at det til syvende og sist handler om å ha kostnadsfokus. - Det er summen av det Mesta leverer til de eksterne kundene som til syvende og sist teller. Hvis vi skal klare å levere beskrevet kvalitet og unngå omdømmeslitasje, er det viktig at det er ryddig og profesjonelt mellom datterselskapene, sier Bendek Maartmann-Moe. Bendek Maartmann-Moe, adm. direktør i Mesta Asfalt as, vil ha kontroll på avtalene selskapet inngår. - I en overgangsfase skal alle kontrakter som underskrives, signeres av meg, Skryt av asfaltarbeidere I september tikket det inn en e-post til Mesta. En fornøyd beboer i Bergen hadde følgende å si: WorkMate i Mesta Asfalt I Mesta Asfalt as har de tatt tak i utfordringene med å overta ansvaret for egne innkjøpsrutiner. - Målet er at vi skal ha full kontroll på alle innkjøp. Vi skal være sikre på at riktige varer er mottatt og at prisen er riktig i forhold til avtalene våre, sier adm. direktør i Mesta Asfalt as, Bendek Maartmann-Moe. Innkjøpssystemet er et verktøy som skal hjelpe til med å få denne kontrollen. Han mener at en av fordelene ved å benytte WorkMate er at systemet krever avtaler med priser på forhånd. - Hvis det kommer en faktura som ikke er registrert i WorkMate, vil det rask bli synlig at rutinene ikke er fulgt. Det blir altså vanskeligere å ta snarveier, sier Maartmann-Moe. - Siden innkjøpsrutinene nå er vårt eget ansvar, er det vi i Mesta Asfalt as selv som bestemmer hvordan vi skal g jøre våre innkjøp av de ulike varegruppene. Rutinene som velges vil derfor bli tilpasset vår produksjon, sier Maartmann-Moe Innkjøpsrutinene følger de vedtatte rutinene i konsernet og Mesta Asfalt as forholder seg selvfølgelig til rammeavtaler der det er bestemt. - Vi vil selvfølgelig revidere rutinene underveis. Målet er at vi hele tiden skal ha den beste løsningen for hvordan vi g jør innkjøp i Mesta Asfalt as. Dermed har vi god kontroll på kostnadene og kan utvikle lønnsomheten i selskapet, avslutter Maartmann-Moe. Kutter leverandører Mesta har fortsatt et for stort antall leverandører, og konsernet har som mål å redusere antallet til rundt Ved utgangen av august hadde Mesta leverandører. - Dette er et ambisiøst mål, men helt nødvendig for å øke lønnsomheten i konsernet. Mesta kjøper varer og tjenester for ca 4 milliarder i året. Her må vi få mest mulig ig jen for pengene sier prosjektleder for WorkMate Brede Chr. Hepsøe. Siden januar er antall leverandører redusert med cirka 500. Nedgangen er stabil og det skal mye til for å klare en større reduksjon de siste månedene. - En av de største utfordringene for innkjøpsorganisasjonen er hvordan vi skal ta ut besparelser. Det er avg jørende at hele konsernet benytter de landsdekkende og lokale avtalene som er inngått. Lojalitet og kostnadsreduksjon henger sammen og defor er det viktig at vi klarer å redusere leverandørmassen, sier Hepsøe. På prosjektene jobbes det nå med å utarbeide godkjente leverandørlister som, i tillegg til WorkMate, er et godt hjelpemiddel for å redusere antallet leverandører samt oppnå en høyere grad av avtalelojalitet. Dette bidrar også til økt kvalitet og presisjon på leveranser. - Skriftlige kontrakter mellom datterselskapene handler om å ha ryddige og oversiktlige forhold mellom selskapene, mener adm. direktør Bendek Maartmann-Moe i Mesta Asfalt as. Hei, Jeg fikk lyst til å skryte av noen av deres ansatte. For tiden legger Mesta asfalt i Nubbebakken i Bergen. Maken til hyggelige, imøtekommende, vennlige mennesker skal du lete lenge etter. Og dette g jelder samtlige. Gaten er trang og det er en del kjøring til og fra eiendommene. Det resulterer i ekstraarbeid for Mesta i og med at de stadig må flytte de store kjøretøyene sine for å slippe folk forbi. Og hver eneste gang g jøres det med et smil og et glimt i øyet. Dette slår også tilbake på Mesta. Det virker som om det er en flott ånd (i hvert fall i den g jengen som er hos oss for tiden). Da er det kanskje lett å tenke seg at dette g jelder resten av Mesta også. God helg! Med vennlig hilsen Nikolai M. Nielsen

12 22 Refleks 4 - November 2008 Refleks 4 - November Beholder enhetlig profil Mesta har bygget en sterk merkevare g jennom helhetlig og tydelig kommunikasjon. Fortsatt konsekvent bruk av Mestas profilprogram er nødvendig for å beholde den sterke posisjonen. Merkevaresjef i Mesta, Claes H. Bendiksen. Etter omorganiseringen av Mesta til et konsern, er det viktig å være nøye i profileringen av folk og utstyr. Ingen skal være i tvil om at datterselskapene er en del av Mesta-familien. - Alle selskapene i Mesta-konsernet drar nytte av at vi framstår på en enhetlig og konsekvent måte. Selv om vi nå er et konsern med datterselskaper skal vi fortsatt bygge og vedlikeholde en sterk profil i samsvar med Mestas visjon og verdier, sier merkevaresjef Claes H. Bendiksen. Derfor skal alle datterselskapene følge retningslinjene i Mestas merkevarestrategi. Et viktig verktøy er Profilhåndboken. Profilhåndbok - Profilhåndboken beskriver alt fra riktig profilering av maskiner og utstyr, via utforming av arbeidsantrekk og logobruk til informasjon og hjelp til bestilling av all type markedsmateriell. Håndboken inneholder g jeldende policyer og inneholder nedlastbare filer som er ferdig til bruk, sier Bendiksen. Profilhåndboken inneholder all informasjon rundt bestilling og utforming av alt profileringsmateriell. - Her finner du svaret på hvordan alle Mestas designelementer skal brukes i forskjellige sammenhenger. Den er en verktøykasse for produksjon og bruk, Bestilling av materiell Mesta har behov for annonser til ulike formål, som for eksempel profilering, produktmarkedsføring, utlysning av ledige stillinger og ulike former for kunng jøringer. Som en del av Mestas totalkommunikasjon, er det viktig at materiellet er profilmessig konsistente i hele konsernet og over hele landet. - Alt materiell skal produseres g jennom kommunikasjonsavdelingen. Kontakt derfor kommunikasjonsavdelingen ved bestillinger, men ikke nøl med å ta kontakt med meg hvis du trenger råd og veiledning, sier Bendiksen. Profilhåndboken ligger som en lenke under håndbøker og verktøy på intranettet og er også tilg jengelig på internett - Må ta ansvar selv Med omorganiseringen i Mesta Drift as har mange fått nye jobber. - Vi har ansvaret for å skaffe oss den kompetansen vi trenger selv, sier Ken Fagerli, kontraktsleder i region nordvest. Omorganiseringen av Mesta Drift as etter sommeren førte til store endringer i selskapet. Mange ble plassert i nye stillinger. - Det er viktig å være interessert i den jobben man skal g jøre, og sørge for at man g jør den godt, sier Ken Fagerli. Han er utdannet byggmester og har jobbet i Mesta og tidligere Statens vegvesen siden Etter omorganiseringen av Mesta Drift as har han jobben som kontraktsleder i region nordvest. Søke selv - Jeg regner ikke med at noen kommer og plasserer den kompetansen jeg trenger i fanget mitt. Skal man fungere må man selv gå ut og søke den kompetansen og informasjonen, sier Fagerli. Han mener ledelsen også har et ansvar for å kartlegge hvilken kompetanse den enkelte trenger og lede folk i riktig retning. Eksempel på annonse med Mesta-profil Claes Bendiksen. Profil Mesta beholder den enhetlige profilen selskapet allerede har Datterselskapene skal ikke være egne merkevarer Annonser skal produseres via kommunikasjonsavdelingen Profilhåndboken beskriver hvordan Mestas profil skal ivaretas Profilhåndboken finnes på intranett og på Mestas internettsider - Hver enkelt har et ansvar for å sørge for å g jøre jobben bedre og skaffe seg den nødvendige kompetansen. Selv føler jeg at jeg trenger påfyll på flere områder, sier Fagerli. Han har søkt om og bedt om flere kurs, blant annet økonomi og ledelse, for å g jøre jobben han har enda bedre. Ledelseskurs - Jeg har søkt om økonomikurs fordi jeg vil ha bedre forståelse for økonomi og kunne jobbe bedre med det. Og jeg har bedt om ledelseskurs fordi jeg synes det er spennende og jeg har bruk for det i den jobben jeg har nå, Det samme ansvaret mener han den enkelte har i forhold til å ta i bruk de systemene bedriften bruker. - Det er klart man må lære seg å bruke Anprod, Tempus, Prosjekthåndboken. Dette er viktige verktøy i hverdagen og hver enkelt må lære seg å bruke det på riktig måte, sier Fagerli. Han ønsker seg flere kurs for å lære enda mer om bedriftens systemer. - Å ta seg tid til å sette seg inn i Prosjekthåndboken er viktig. Så får man si i fra hvis det er noe som mangler eller som man mener bør g jøres annerledes, Ken Fagerli. Foto: Mesta Nye i Mesta Elektro as Tre nye sentrale medarbeidere er nå på plass i Mesta Elektro as. Ole Lundeby er tilsatt i stillingen som økonomisjef i Mesta Elektro as. Lundeby kommer fra stilling som controller i Mesta Konsern og har tidligere jobbet som økonomisjef i anlegg. - Lundeby har lang fartstid i Mesta, og vil være med på å styrke Elektro og bidra til selskapets videre utvikling og vekst, sier adm. direktør, Vibeke Strømme. Lundeby er utdannet siviløkonom fra NHH og tiltrer stillingen 1. november. Hanne Stormoe er ansatt som distriktssjef for Mesta Elektro sør. Stormo kommer fra stilling som driftsansvarlig i Mesta Drift as og har også lang erfaring fra Statens vegvesen. - Hanne Stormoe kjenner bransjen godt og det er gledelig å få henne med på laget, sier adm. direktør, Strømme. Stormoe er utdannet bygg- og anleggsingeniør og tiltrer stilingen 1. november. Per Tveiten er ansatt i stillingen som prosjektleder i prosjektavdelingen. Tveiten kommer nå fra stilling som distriktssjef for Mesta Elektro sør. - Prosjektavdelingen er under oppbygging og skal styrkes for å øke vår g jennomføringsevne på store elektroprosjekter. Det er derfor veldig fint å få inn en medarbeider med såpass mye erfaring, sier prosjektsjef, Oddmund Lefdal. Tveiten er utdannet elektrotekniker elkraft og installatør gr. L og vil framover gradvis gå over i stillingen. Første ISOsertifisering i Mesta Mestas enhet for profilstøp ble ISO-sertifisert 21. oktober og er dermed den første enheten i konsernet som sertifiseres. Den nyetablerte enheten har vært operativ siden august og har allerede utført flere oppdrag. Enheten er sertifisert etter både ISO 9001 som stiller krav til styring av kvalitet og ISO som stiller krav til styring av systemer for ytre miljø. Nemko as er sertifiseringsselskapet og har foretatt en verifikasjon av profilstøp. Dette skjer ved en teoretisk og praktisk g jennomgang av prosedyrene. Den praktiske g jennomgangen skjedde på Skøyen. - Å bli ISO-sertifisert er en lang prosess. Det krever at ledelsen demonstrerer eierskap, at man har gode og presise arbeidsbeskrivelser og at man utfører arbeidet som beskrevet, sier KHMS-sjef Jørn-Egil Tøien. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: E-post: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 100 kroner i året. Klipp ut kupongen, putt den i en konvolutt og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 1503 Moss OSLO Mesta bygger holdeplasser og kollektivfelt Mesta bygger på oppdrag for Statens vegvesen nytt kollektivfelt langs Rv 585 fra Haukeland sykehus og inn mot Bergen sentrum. Arbeidet har en verdi på om lag 12 millioner kroner og skal ferdigstilles i februar Arbeidet ble påbegynt i september og deler av prosjektet skal overleveres i midten av desember i år. I anleggsperioden vil ett kjørefelt i hver retning holdes åpent, og minst ett fortau skal være åpent til enhver tid. FOLLDAL E39 g jennom Romarheimsdalen åpnet Mesta er ferdig med utbedringen av E39 g jennom Romarheimsdalen i Nordhordland. Veien ble åpnet i midten av september. Denne strekningen på E39 mellom Hordaland og Sogn og Fjordane har hatt dårlig standard og vært fryktet blant trafikkantene. Gjennom årene har det vært mange stengninger og flere ras på strekningen. Entreprisen Mesta har utført omfatter 6,5 kilometer vei i dagen, fem mindre broer og bygging av en tunnel på i underkant av en kilometer, samt rassikringsarbeider. Møtte BI-studenter på næringslivsdag Mesta deltok på næringslivsdagen på Handelshøyskolen BI i Oslo. Nytt i høst er Mestas juniorleder- og juniorekspertprogram, som tilbys nyutdannede. - Det er høy kjennskap til Mesta blant studentene og mange er interessert i hvilke muligheter vi kan gi. Vi er godt fornøyd med responsen, sier leder for rekruttering i Mesta, Anja Sivertsen. Både traineeprogrammet og det nyutviklede juniorleder- og juniorekspertprogrammet tilbys kandidatene fra Handelshøyskolen BI. BERGEN Åpning av Strømbu Mesta har nå ferdigstilt arbeidet med Strømbu servicesenter og rasteplass ved Rv 27 i Folldal kommune. Plassen ligger idyllisk til ved Atnaelva med utsikt mot Rondane. Den nye rasteplassen er en del av Vegvesenets Nasjonal turistveg Rondane som ble åpnet av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Fra innsiden av bygget kan man skue utover Rondane g jennom en hel sammenhengende vindusflate på hele 50 kvm. ROMARHEIMSDALEN

13 24 Refleks 4 - November 2008 Sistesiden TAKK for oppmerksomheten Hjertelig takk for gaver og oppmerksomhet i anledning min 50-årsdag. Paul Hundhammer, Mesta Entreprenør as Jeg ønsker å takke for oppmerksomheten i forbindelse med min 60-årsdag. Erling Skrede, fagarbeider, driftslaget Fjordane Jeg vil sende en takk til alle arbeidskamerater i forbindelse med min 60-årsdag. Jeg vil også takke sentralbordet i Moss for blomster. Ivar Viik, Drift Vest Foto: Statens Vegvesen Plantet ny allébarna fra Ås barneskole deltok ivrig i plantingen av den nye bjørkealleen på Eidsvoll. Godt hjulpet av ivrige elever fra Ås barneskole, fikk rv 181 g jennom Eidsvoll en helt ny bjørkeallé i høst. Mats Øieren mats.oieren@mesta.no Mesta fikk oppgaven med å erstatte de 75 år gamle trærne langs riksveien på Eidsvoll etter at Statens vegvesen og kommunen hadde bestemt at det var på tide med en nye bjørkeallé. Da den forrige alleen ble plantet i 1932, skjedde også det ved at barneskoleelever hjalp til. Den gangen var det lærerinne frk. Knutsen ved skolen som tok med seg elevene og plantet bjørketrær. Det ble vurdert flere treslag, men valget falt ig jen på bjørk nye bjørketrær skal pryde den nye alleen, og disse har en høyde på opp til tre meter når de plantes, sier formann i Mesta Drift as, Åge Evjebråten. De første 30 bjørketrærne ble plantet 7. oktober. For å hjelpe og instruere elevene deltok gartnere fra både Statens vegvesen og Mesta. - Dette ble en veldig hyggelig arbeidsdag. Barna var ivrige og topp motiverte for å føre tradisjonen videre. På grunn av sikkerheten til barna ble strekningen lysregulert mens arbeidet pågikk, sier Evjebråten. Alleen ligger i retning Eidsvoll kirke og inngår dermed i et større historisk bilde og et helhetlig kulturminnemiljø. Den nye bjørkealleen vil stå ferdig i år, samtidig med 200-års jubileet for dikteren Henrik Wergeland, som vokste opp på Eidsvoll. Eg vil på denne måten takke leiinga i Mesta og gode kollegaer for blomar og gåver til 60-årsdagen min! Magnus Weltzin Jeg ønsker å rette en spesiell takk til kollegaer på verkstedet på Heimdal for gave i forbindelse med at jeg pensjonerte meg. Jeg ønsker også å takke for samarbeidet i Mesta. Geir Toseth, Mesta Verksted as, Heimdal Takk til kollegaer og Mesta for oppmerksomheten og gaver i forbindelse med min 60-årsdag. Reidulf Broderstad, Mesta Entreprenør as Jeg vil takke alle kollegaer og Mesta for gaver og hilsninger på min 60-årsdag. John Steinar Heggli ved Namsos kundesenter Jeg vil rette en hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for oppmerksomheten i forbindelse med min overgang til pensjonistenes rekker. Arild Furuvald, Mesta Asfalt as I FOKUS Morten Storsveen, regionsjef, Mesta Asfalt as Aktuell med: Asfaltsesongen som går mot slutten Foto: Mesta - Årets asfaltsesong går mot slutten. Hva er dine følelser for hva dere har klart å oppnå i år? - Jeg har en god følelse og føler at vi er på rett vei. Vi har klart mer tonnasje og bedre resultat enn budsjettert i år. Dette vil vi g jerne fortsette med. Med en grunnstamme av svært gode fagarbeidere og prosjektledere skal vi klare det neste år også. - Hvilke utfordringer har dere støtt på underveis i år? - En utfordring er naturligvis å sørge for tilstrekkelig opplæring slik at alle vet hva og hvordan arbeidet skal g jøres. Vi har også merket at det har vært liten tilgang på ledig arbeidskraft i sommer. Dette har til tider gitt oss utfordringer. Men jeg er fornøyd med måten vi har løst dette på. - Når du nå tenker tilbake på en hektisk sesong hva kunne du tenkt deg annerledes? - Vi må g jøre oss mindre avhengig av én stor kunde. Det er viktig å ha flere bein å stå på. Vi må også sørge for å være såpass gode i det vi driver med at andres feil ikke blir til våre problemer. Sesongen er for kort til at vi kan stoppe opp og vente på andre. - Hva driver du med i disse dager? - Nå setter jeg opp budsjett for neste år. Det er nå vi har anledning til å starte arbeidet med en god plan og jobbe med tiltak på områder med behov for forbedringer. Vi jobber også mye med å finne vinterarbeid til så mange ansatte som mulig.