IDRETTENS BASISHALL - treningshall med permanent oppmontert utstyr

Transkript

1 IDRETTENS BASISHALL - treningshall med permanent oppmontert utstyr Side 1

2 Utgitt av: Norges Gymnastikk- og Turnforbund Trykk: 1. utgave. Februar utgave. Juni utgave. September 2014 Foto: Christian Thomassen Sandra Lund-Andersen Øistein Leren Margunn Øverås Svein Hagberg Side 2

3 Idrettens basishall er av kulturdepartementet definert som en treningshall for turn med permanent oppmontert utstyr. Stadig flere basishaller bygges og har et stort utvalg av matter og skumapparater, samt nedfelt trampoline og grop fyllt med fast eller løs skumgummi. Dette gjør at hallene blir et meget bra treningssted for turn og basistrening for mange idretter. Innhold 1 Innledning s. 4 2 Behovsanalyse s Brukergrupper s. 7 4 Idrettens basishall s. 8 5 Turnanlegg s Anleggsutfordringer i nær framtid s Tegninger og beskrivelser s Ansvarsfordeling i organisasjonen s Sjekkpunkter - fra idé til ferdig hall s. 13 Side 3

4 1 Innledning De tradisjonelle gymnastikksalene i Norge var en bekreftelse på betydningen av barn og unges behov for god motorisk trening og sunt oppvekstmiljø. Her fikk utøverne god innføring i riktig trening enten de deltok i skolens gymnastikkundervisning eller i idrettslagenes aktiviteter. Gymnastikk var en hovedsak i skoleplanen og bygging av gymnastikksaler var en lovpålagt oppgave for kommunene. Kulturpolitiske endringer, både i spillemiddelfordeling og kommunale investeringer har ført til bygging av mer enn 800 idrettshaller som primært er tilrettelagt for lagidretter og ballspill. Vår påstand er at dette gir skoler og andre idretter store utfordringer. Det lette valget blir ofte ballspill, da andre treningskonsepter krever innkjøp, lagring og sjauing av utstyr. Dette er ikke forenlig med Norges Gymnastikk- og Turnforbunds (NGTF) ønske om aktivitetsutvikling på alle plan. Vi har derfor lansert idrettens basishall som et tillegg eller alternativ til de ordinære idrettshallene. Se video om Idrettens Basishall på Youtube på denne linken: I 2008 var det i henhold til KUD sitt register på www. idrettsanlegg.no kun 24 turnforeninger som hadde regelmessig trening i haller der utstyret var permanent oppmontert. I perioden er det bygget 23 nye basishaller. Hallene brukes hver dag av lokale turnforeninger, skoler og andre idretter. Disse har en unik mulighet til å tilby barn og unge en god motorisk trening uten å bruke ressurser til kostbare innkjøp og tidstap av sårt tiltrengt treningstid med montering / demontering av utstyr. De øvrige 400 lag og foreninger tilsluttet NGTF antas å bruke minimum 3 timer i snitt pr. uke til sjauing, montering og demontering av utstyr i gymsaler og flerbrukshaller. Dette utgjør ca tapte treningstimer og en enorm dugnadsinnsats. Utstyret er verd 10-talls millioner kroner og står innelåst i trange lager og materialrom når det ikke er trening. Mange av landets skoler har den samme opplevelsen med tilrigging / rydding og lagring av apparater hver dag. Grunnlaget legges i Gym og Turn Skal gym og turn utøves på best mulig måte, med minimal risiko, trengs det hall med grop og permanent oppmonterte apparater. Det er også stort behov for oppgradering av utstyret i de haller som allerede finnes. Mye av dagens idrettsmateriell er så nedslitt at det kan utgjøre en fare for brukerne. Nytt og moderne utstyr i hallene vil øke motivasjonen og gjøre treningstimene både sikrere og morsommere. Utvikling av barns grunnmotorikk som balanse, koordinasjon, styrke, spenst og bevegelighet gjøres best i en basishall der alle apparatene står framme. Her får de mulighet til fri utfoldelse med varierte utfordringer, og den fysiske aktiviteten utvikles på barnas premisser. Toppidrett Det er ikke bare barn som har gevinst av den trening en basishall gir muligheter til. Olympiatoppen og en rekke toppidrettsutøvere bruker den allerede, men flere bør følge i samme spor. Dette fordi basistrening Hydrauliske løsninger kan bidra til mye mer effektiv bruk av arealene, uten omfattende sjauing. Side 4

5 er svært viktig i alle idretter, både for å oppnå bedre resultater og for å forebygge skader. Basistreningens formål er å bygge en plattform av basisferdigheter som skal være med å gi en optimal utvikling for en utøver i sin idrett. Det skal trenes mye, men med variasjon. Framtidige toppidrettsutøvere skal være trent for å trene (Olympiatoppen, 2000). NGTF ser det som naturlig at Olympiatoppens regionale sentre og videregående skoler med idrettsfag, samt høyskoler med idrettsutdanning, har tilgang til treningstid i en basishall. Idrettens basishall vil gi gode treningsmuligheter for toppturnere, men også for alle andre toppidrettsutøvere som trenger variert grunnleggende trening for å kunne prestere på toppnivå innen sin idrett. Gullvinner i OL og VM, spydkasteren Andreas Thorkildsen er en av dem. Side 5

6 2 - Behovsanalyse Gymnastikk og turn er en basisidrett som barn vil nyte godt av å drive i ung alder uansett hvilken idrett de senere velger å spesialisere seg i. Alle idretter vil ha nytte av at utøverne får utvikle en grunnmotorisk plattform i ung alder. Barns motoriske gullalder er fra 5 til 12 år. Det er i denne alderen barn tilegner seg ferdigheter lettest. Det er derfor viktig at barn i denne alderen får beveget seg i et trygt, utfordrende og variert miljø med et mangfold av bevegelsesmuligheter. Innendørs gjøres dette best i en basishall der de har mulighet til å utføre alle de grunnleggende bevegelsesferdighetene som å gå, løpe, hinke, hoppe, balansere, rulle, krabbe, klatre, henge, slenge og kaste/fange. Dette er trening som gir kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, gode reaksjonsevner og koordinasjon. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos barn og unge. Det vi trenger framover er tilrettelegging av flere arenaer for fysisk aktivitet, og i den sammenheng ønsker turnforbundet å fokusere på bygging av basishaller tilpasset lokale forhold. Vi mener det er viktig at slik planlegging skjer i samhandling mellom skole, barnehage og turnforening. Det er også viktig at personell som jobber i barnehager og skoler har kompetanse innen idrett og fysisk aktivitet slik at basishallens potensial kan nyttes fullt ut. Turntrening i basishall er optimal trening. Man bruker alle kroppens muskler, uten at det oppfattes som styrketrening. God koordinasjon er viktig i turn, og barn vil utvikle sine koordinative ferdigheter ved innlæring av turnmomenter. Gleden ved å mestre et turnelement er enorm, og er noe alle barn bør få oppleve. Side 6

7 3 - Brukergrupper Basistrening defineres som trening av grunnleggende fysisk, koordinativ-, sosial-, og mental kapasitet på et generelt og idrettspesifikt nivå. Balanse Allsidighet Styrke Indre forståelse Smidighet Ut i fra dette aspektet ser vi at brukergruppene som vil ha nytte av trening i Idrettens Basishall er mange og favner alle idretter samt befolkningen generelt. Generell og spesifikk trening av koordinative, fysisk, psykiske og sosiale egenskaper er noe alle vil ha nytte av i alle aldre uansett om en driver aktivt innen en spesifikk idrett eller bare ønsker å holde seg i form. 3.1 Turnforeningen /- gruppen: Alle landets turnforeninger har som målsetting å tilby god og allsidig trening i lokalmiljøet. Ofte er disse aktivitetene spredt i flere gymnastikksaler og haller, noe som krever mye utstyr og lagerplass. Det bør være et mål å samle aktivitetene på ett sted og sørge for optimale treningsforhold for alle. 3.2 Breddeidrett for barn, ungdom og voksne: Idrettens Basishall vil være den naturlige arenaen for organisert idrettsaktivitet for alle barn, ungdom og voksne som driver fysisk aktivitet på et lavt/ moderat nivå. Treningskonsepter utviklet av NGTF er utmerkede verktøy for slike aktiviteter, se Breddeidretten kan også danne grunnlag for å finne og utvikle talenter som senere satser stort og lykkes i sin idrett. Norges Idrettsforbund har en strategiplan for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn og skal bl.a. utrede og iverksette foreningsfitness (treningssentervirksomhet) i regi av idrettslag. Basishallen vil være et naturlig sted å starte slik virksomhet, fordi det her finnes utstyr og varierte treningsmuligheter. 3.3 Barnehager / SFO / skoler: Mange barnehager/sfo/skoler har dårlige eller ingen arealer for fysisk utfoldelse. Kanskje har man bare en gammel gymnastikksal med utstyr som er utgått på dato for flere tiår siden. For å utvikle barns motorikk, som en naturlig del av barnas hverdag, bør det legges inn gymnastikk- og turnaktiviteter i deres aktivitetstilbud. En doktorgradsstudie av Pétur Benedikt Júliusson (2010) fastslår at i aldersgruppen 6-12 år, er 17 prosent overvektige. Det er nesten hvert femte barn i barneskolealder. Forskning fra Helsedirektorartet i 2008 viser at det er et klasseskille sosialt i forhold til trening og fysisk aktivitet i Norge. Studien antyder at det er de med høyest utdannelse som trener mest. Og som foreldre er det disse som vil best klare å formidle helseverdier til sine barn. Mens i svakere kulturelle miljøer spiller kroppsøvingslæreren og skolens lærere en mye viktigere rolle. Ifølge Tove Brita Eriksen, førstelektor og forsker ved Høgskolen i Oslo, vil mer fysisk aktivitet i skolehverdagen fungere som en ideell motvekt til det moderne samfunnet, hvor vi sitter mer og er mindre i bevegelse. Dette er en av samfunnets viktigste oppgaver i dag. Norsk idrett har lenge satt søkelyset på økende inaktivitet og for lite og for dårlig fysisk aktivitet i dagens skole og samfunnet generelt. Med Idrettens basishall vil gymnastikk- og turnaktiviteter bli en naturlig del av barns motoriske utvikling fra barnehagen av og dermed senere bli en naturlig del av kroppsøvingsfaget og bidra til å motvirke den økende inaktiviteten i befolkningen. Se også Funksjonshemmede: Idrettens basishall egner seg for tilrettelegging av aktivitet for både barn og voksne med fysiske og psykiske lidelser. Med sitt myke frittståendegulv, Side 7

8 småapparater og skumapparater vil trening/aktivitet med denne brukergruppen kunne foregå i trygge omgivelser. Dette reduserer faren for skader, og rehabilitering av fysiske skader vil også kunne utføres bedre. 3.5 Fysisk aktivitet for ungdom, lavterskeltilbud: Mange ungdommer faller i dag utenfor de organiserte aktiviteter som finnes fordi de ikke ønsker å delta i ballspill eller en konkurranserettet og voksenstyrt aktivitet som ofte innebærer spesialisering. I Idrettens Basishall kan barn og ungdom boltre seg fritt i alle apparatene og utvikle seg motorisk uten organisert styring av aktiviteter, men kun med overoppsyn av utdannet trener i forhold til sikkerhet og riktig bruk av utstyret. 3.6 Toppidrett: Se mer om Olympiatoppens basistrening her Olympiatoppen har samlet treningsmetodikk fra mange idretter og har i mange år hatt suksess med bruk av den norske modellen for trening av toppidrettsutøvere mot store mesterskap. Den norske modellen vektlegger kompetanseutveksling mellom flere idretter i et tverrfaglig miljø. Parallelt med utviklingen av den norske modellen har det også blitt stadig mer vektlagt trening av grunnleggende ferdigheter i basishall. Dette for å forebygge skader og lykkes i kampen om medaljene. Mange av disse topputøverne har fortalt media om sine positive opplevelser i basishallen. 4 Idrettens basishall Norges Gymnastikk- og Turnforbund har innført begrepet Idrettens basishall som en betegnelse av en treningshall med permanent oppmontert utstyr, et stort utvalg av matter og skumapparater samt nedfelt trampoline og grop fylt med fast eller løs skumgummi. Utformingen av Idrettens basishall og utstyret bør være etter grundige behovsanalyser lokalt. De minste basishallene kan/bør bygges inntil en ny eller eksisterende fleridrettshall for å utnytte kombinasjonsmuligheten ballspill og basistrening, men også for å kunne bruke felles garderober, utearealer osv. Idrettens basishall vil være et felles møtepunkt for idrettsutøvere på tvers av idrettsgrener. Det sosiale, og det å møte andre idrettsutøvere som trener mye, kan være med på å holde flere i idretten lenger. Samtidig åpner det seg mulighet for samarbeid og læring mellom idrettsutøvere og mellom ledere. Det er like viktig å ha idrettsanlegg som legger til rette for god basistrening, som å tilrettelegge for konkurranser og kampavvikling. Utstyret i de ulike basishallene kan variere, men det må være permanent oppmonterte apparater og inneholde ulike former for skumapparater og en nedfelt grop fylt med fast eller løs skumgummi. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, V-0732, blir revidert av Kulturdepartementet hvert år. Ny utgave av bestemmelsene blir lagt ut på juni hvert år. De kommuner som ønsker å satse på et godt aktivitets- og idrettstilbud til sine innbyggere, bør prioritere bygging av Idrettens basishaller i sitt nærmiljø. Fra 2008 har Kulturdepartementet gitt spillemidler til bygging av Idrettens basishall. Den minste er angitt til 23 x 20 m = 460 m 2 aktivitetsflate. Tilskudd spillemidler er pr 2014 på inntil 4 millioner kroner. Dersom det i tillegg bygges garderober (1 dame- og 1 herregarderobe) gis det spillemidler også for disse på inntil 0,5 millioner kroner pr Vi har angitt andre alternativer 23 x 30 m = 690 m 2 og 23 x 44 m = 1012 m 2 hvor spillemidlene vurderes spesielt. Andre størrelser vurderes også spesielt. Side 8

9 5 Turnanlegg Basishaller med aktivitetsflate på minimum 23 x 44 m vil være fullverdige turnhaller for trening og konkurranser, dersom de i tillegg kan tilby minimum 500 tilskuerplasser. Målet er å få minst ett turnanlegg med tilskuerplasser og fasiliteter tilpasset Norges Gymnastikkog Turnforbunds grener i hvert fylke der det enkelt kan arrangeres krets-, regionale og nasjonale konkurranser. Terningen Arena på Elverum er et eksempel på et turnanlegg som både fungerer som treningsfasilitet for turnere og andre idretter, og som kan være arena for større arrangementer. 6 - Anleggsutfordringer i nær framtid 6.1 Anlegg Det er kommunenes ansvar å bygge og drive idretts-anlegg, og de må kontinuerlig prioritere hvor de økono- miske midlene skal brukes. Dagens utfordring i kommunal anleggsutbygging blir derfor å tenke helhetlig og ivareta innbyggernes behov og muligheter til variert og god aktivitet. Kommunene må samtidig ta hensyn til tilgjengelig areal, økonomi, anleggenes utforming og plassering i forhold til øvrig infrastruktur. Det må også gjøres en grundig vurdering av hvilken investeringsmodell og driftsmodell som vil være mest hensiktsmessig. Nærhet til skoler er viktig for kommunene, og derfor bygges slike anlegg ofte i tilknytning til skoler for å ivareta kommunens lovpålagte oppgave med å legge til rette for kroppsøving i skolen. Det er derfor viktig at idretten selv, gjennom lagene, tidlig blir trukket inn i planlegging av haller. Gjennom dette vil skolens og dermed kommunens lovpålagte oppgaver blir løst samtidig som at idrettens behov for haller blir ivaretatt. I denne prosessen er det viktig med involvering både kulturpolitisk og i det stedlige idrettsrådet. Det er her beslutningene blir tatt, og det er viktig å huske at spillemidlene skal dekke anlegg for alle som driver idrett og fysisk aktivitet i kommunen. Det må samtidig arbeides for at de statlige programsatsningsmidlene økes slik at kommunene har mulighet til å imøtekomme framtidens krav og forventninger til utforming av, og antall idrettsanlegg som må bygges. Her har NIF, idrettskretsene og idrettsrådene også et stort ansvar. Side 9

10 6.2 Utstyr Idrettens basishall, slik den nå er definert, er en idrettshall der apparater står oppmontert permanent. Derfor ligger innkjøp av utstyr inne i rammene på spillemidler for basishaller. I tillegg til dette er det også mulighet til å søke om spillemidler til innkjøp av utstyr. Gjennom denne ordningen har man en mulighet til å gjøre en tom gymsal på skolen om til basishall for trening av grunnleggende bevegelsesferdigheter, som koordinasjon, balanse, styrke og spenst. (Se egen utlysning på Andre muligheter Det finnes også lag som har bygd om eksisterende hall til basishall. Det er mulig å få spillemidler i slike tilfeller. Videre er det enkelte som har tatt i bruk nedlagte lokaler (f.eks. en fabrikkhall) og bygd denne om til basishall. I Sverige finnes det også eksempler på kombinasjonshaller der man ved bygging av friidrettshall har en basishall i midten innenfor løpebanene. Røroshallen, en idrettshall ombygd til Basishall, ferdig Tegninger og beskrivelser Idrettens basishall kan bygges i tilknytning til en fleridrettshall, slik vi har et eksempel på her. BASISHALL I LØTEN KOMMUNE. Etter et grundig forarbeid i Løten Turn, idrettsrådet og kommunen ble det i 2010 bygget en ny basishall i Løten kommune. Hallen er bygget som et tilbygg på den eksisterende fleridrettshallen på Løten og de bruker felles inngangsparti, toaletter, garderober og parkering. Basishallen er 20 x 23 m = 460 m 2 og har en takhøyde på 7 m. I hallen har de fått plass til nedfelt grop fylllt med løs skumgummi, trampoline, frittståendefelt og alle nødvendige turnapparater og matter. Nybygget ga plass til en tribune, møterom, lager og kontor for brukere og vaktmester. Hallen ble bygget ferdig for vel 14 millioner kroner og kommunen fikk 2,5 millioner kroner i spillemidler (pr er satsen økt til 4 millioner kroner). I saksutredningen før byggestart påpekte rådmannen at det er viktig å legge forholdene til rette for fysisk fostring, aktiv fritid og trening for alle i kommunen. Slik har det blitt, og basishallen brukes nå på dagtid av barnehage og ungdomsskole, mens turnforeningen har turn, cheerleading, tricking og basistrening på kveldene. Håndball, friidrett og skihoppere har også periodisk trening i basishallen. Hvis noen var i tvil om bruksfrekvensen i basishallen før den ble bygget, så er den tvilen nå borte. Det er kamp om treningstimene i basishallen. Side 10

11 Løtenhallen, åpnet i Basishallen som tilbygg til eksisterende idrettshall. Nedre Glomma Turnforening, ombygging og påbygg, åpnet 5. mars Idrettens basishall - eksempeltegning 20 x 23 m, tilskudd på inntil 4 millioner kroner i spillemidler (pr. 2014) + garderobesett, tilskudd på inntil 0,5 millioner kroner. Det er verdt å merke seg at det finnes muligheter for tilskudd til andre typer lokaler også i tillegg til de nevnte tilskudd for basishaller. Side 11

12 Eksempeltegning på basishall alternativ 1, er utarbeidet av IPAS SPORT AS. På forespørsel til IPAS SPORT AS er pris på hallen pr. 2014, oppgitt til ca 10 millioner kroner pluss mva. Dette forutsetter byggeklar tomt. Eksempeltegningen på inneredning av hallflaten er utført av Janssen Fritsen. Side 12

13 Eksempeltegning på basishall alternativ 2, er utarbeidet av IPAS SPORT AS. På forespørsel til IPAS SPORT AS er pris på hallen pr. 2014, oppgitt til ca millioner kroner pluss mva. Dette forutsetter byggeklar tomt. Eksempeltegningen på inneredning av hallflaten er utført av Janssen Fritsen. Side 13

14 Eksempeltegning på basishall alternativ 3, er utarbeidet av IPAS SPORT AS. På forespørsel til IPAS SPORT AS er pris på hallen pr. 2014, oppgitt til ca millioner kroner pluss mva. Dette forutsetter byggeklar tomt. Eksempeltegningen på inneredning av hallflaten er utført av Janssen Fritsen. Side 14

15 Side 15

16 8 - Ansvarsfordeling i organisasjonen NGTF Bidra til å øke bevisstheten omkring gymnastikk- og turns behov Bidra til å øke kunnskap om basistrening og gymnastikk- og turn som grunnlagsidrett Bidra til bedre rammevilkår for optimal basistrening Bidra til at det bygges haller og anlegg til rettelagt for basistrening Påvirkning overfor departement Forankring av halltyper og spillemidler Forhåndsgodkjenninger Programsatsninger Særkretsene Bidra til kompetanseheving på regionalt nivå Delta på møter og konferanser og bidra med informasjon Avholde lagsmøter med utstyr og an legg som eget tema Videreformidle løpende informasjon og kompetanse fra NGTF Bistå lagene i lokale møter med idrettsrådene, kommuner og andre utbyggere Bidra til at det bygges minst ett basisanlegg eller turnhall for trening og konkurranser i fylket Oppdatere regional informasjon om utstyr og anlegg Turnforeningene Bidra med kunnskap om gymnastikk- og turns treningsverdi Bidra med kunnskap om anleggsbehovet i egen forening og i lokalmiljøet Bistå med faglig kompetanse evt. henvise til hvor kompetansen finnes - Bidra til at det bygges minst en basishall i egen kommune eller inter kommunalt Bidra til en bedre utnyttelse av hallkapasiteten i kommunen samle partiene i basishall og frigjøre andre spilleflater spare apparatmontering og frigjøre treningstid tilby kompetanseutvikling, kurs og trening i basishall Utarbeide oppdatert behovsanalyse for lagets anleggsbehov, i dag og i framtiden Utarbeide tegningsforslag og presentasjoner for idrettsrådet og kommunen Side 16

17 9 - Sjekkpunkter - fra idé til ferdig hall Forutsetning: Kommunen står som byggherre 1) Vurder turnforeningens status og behov i framtiden; Antall medlemmer, partier, utstyr som kreves etc. Hvor skal foreningen være om 5 år / 10 år? 2) Styre- og årsmøtebehandling, vedtak og protokoll om å bygge basishall. 3) Nedsette en arbeidsgruppe / anleggskomité (personer med teknisk kompetanse og politisk erfaring. Hvor kan du finne hjelp og støtte?) 4) Utarbeide en enkel skisse over hvordan man vil at hallflaten skal se ut (NB! Tenk stort nok - ny hall medfører ofte en dobling av medlemsmassen) og hvilke aktiviteter det skal tilrettelegges for. 5) Få utarbeidet en profesjonell tegning ut fra skissen (plassering av nedfelt grop, trampoline, apparater etc.) 6) Kontakte idrettsrådet og spille inn forslag om basishall. Hva er planlagt av idrettsbygg i den 4-årige kommunedelplanen? 7) Påvirkningsarbeid overfor idrettsrådet til å prioritere basishallen. 8) Kommunedelplanen for anlegg og friluftsliv er starten den viser prioriteringen av framtidige anlegg 9) Kommunen har ansvaret mht. prioritet (etter innspill fra idrettsrådet), tilgjengelige arealer og finansiering av anlegget. 10) Avtal møte om bygging av basishall med kommunens administrasjon (kultur-/idrettskontoret) der temaet er kommunale prioriteringer, tomtespørsmål, spillemidler, momskompen sasjon (se klubbguiden/moms/sider/moms.aspx ) og finansiering. 11) Påvirkning overfor politikere (ordfører og øvrige kommunestyrerepresentanter) og administrasjon (rådmann og kultur- og idrettskonsulent) 12) Bygg allianser med potensielle brukere av basishallen (barnehager, skoler, SFO, funksjonshemmede, andre idretter med behov for basistrening, toppidrettsutøvere og uorganiserte ungdomsgrupper (free-running, tricking etc.) 13) Følg med på kommunens rullering av kommunedelplanen (rykker basishallen stadig framover i køen?) 14) Kommunen har ansvar for behandling av alle reguleringsplaner, tegninger, finansiering og politiske vedtak. 15) Når positivt politisk vedtak er fattet; Følg med på prosessen, og kom med innspill og «ekspertråd» (bl.a. når det gjelder å utarbeide detaljert utstyrsliste og innplassering av dette) overfor konsulentfirma, entreprenør, arkitekt etc. 16) Lag forslag til driftsavtaler og brukerplan Side 17

18 Official Dealer Norway: Scandi Sport post@scandisport.no Side Advertentie Scandi.indd :16

19 Grop/Springgrav & Trampoliner Vippebord til Air-Track+ Idémyldring Storage - med heve/senke funksjon Prosjektstyring Fra begynnelse til slutt Når det er tatt en beslutning om å bygge en grop/springgrav, er PE-Redskaber med fra begynnelse til slutt. Hos PE-Redskaber er vi glade for å utvikle spesielle løsninger basert på individuelle ønsker og/eller behov. Hvordan ønsker du at din halldrøm eller springsenter skal se ut? PE-Redskaber hjelper deg med å gjøre drømmen til virkelighet. Vi er din sikkerhet for en profesjonell prosjektstyring. Du er alltid velkommen til å kontakte oss Tlf.: Byggefase Sluttmontasje Møt oss på Side 19

20 SPORTSHALLER Fra ide til realisering! IPAS Sport AS og Hugaas Entreprenør AS har i samarbeid utviklet flere ny typer sportshaller: Flerbrukshaller for håndball-basket-innebandy Elitehall for håndball Basishaller for turn og gym Fotballhaller for fotball Curlinghaller Ishaller Skøytehaller Velodromhaller Friidrettshaller Kombihaller (fotball + flerbrukshall) Tennishaller Ridehaller Vi tilpasser haller etter kundens/klubbens ønsker. Hvis dere ønsker realisert drømmen om sportshall-treningshall, utløses det støtte i form av spillemidler. Kontakt for nærmere info rettes til IPAS Sport AS: Tor Helgeton Tlf.: E-post: tor@ipas-sport.no Roar Monsen Tlf.: E-post: roar@ipas-sport.no Nor-Trykk Narvik AS God finansiering med spillemidler for våre løsninger. Godkjent kunstgressleverandør Se mere info på: Side 20

21 TOTALLEVERANDØR AV IDRETTSANLEGG OG IDRETTSRELATERT UTSTYRT ENELEVERANDØR Ifact er sammen med Espen Jansen eneleverandør for Gymnova i Norge. Vi bistår kundene våre med planlegging, prosjektering og forslag l skreddersydde løsninger. Gymnova er en ledende leverandør innenfor turn og gymnas kk. Fra fabrikken i Frankrike kommer produkter som er spesial lpasset turn og kon nuerlig forbedret i løpet av de 30 siste årene. KONTAKT ww.ifact.no ifact@ifact.no Side 21

22 Selvfølgelig håper du på seier enten du konkurrerer selv, følger med fra tribunen eller deltar i noen av Norsk Tippings spill. Uansett er det fint å vite at spillemidlene har avgjørende betydning for både små og store idrettsdrømmer. Alt fra å kunne trene og ha det gøy i Norges mange idrettsanlegg, til det å skape store idrettsøyeblikk for hele nasjonen. Foto: Colourbox.com VÅRT OVERSKUDD BYGGER IDRETTSANLEGG Når du spiller hos Norsk Tipping fortsetter du å bidra til spenning og idrettsglede for alle. Side 22

23 Side 23

24 Norges Gymnastikk- og Turnforbund har medlemmer (hvorav barn og ungdom) og er landets eldste særforbund. Forbundet organiserer konkurranse- og breddeaktiviteter for barn, ungdom og voksne samt har ansvaret for tilbudet til funksjonshemmede innen alle aktiviteter og grener. Forbundsadministrasjonen har kontorer på Ullevål Stadion i Oslo. Se også Dette står NGTF for: NGTFs aktiviteter skal være spenstige, spennende og gi livslang mestringsglede. Emosjonelle verdier: Spennende Inkluderende Visjonære Troverdige Rasjonelle løfter: God og riktig trening i et trygt, sosialt miljø Treningstilbud i egnede anlegg i nærmiljøet Tilrettelagt toppidrettskultur Idretten er ren og bidrar til god helse Side 24