Fikssumkontrakter. hvorfor brukes det ikke mer? Asker 7. feb Harald Andersen. NKF - kompetansedeling for et bedre samfunn

Transkript

1 Fikssumkontrakter hvorfor brukes det ikke mer? Asker 7. feb 2013 Harald Andersen

2 Min erfaring i byggprosjekter Jobbet i en «grønn» kommune, vedtatt bærekraftig utvikling Fokus på energibruk miljø Brukt på tre barnehager: Tilbygg med 3 nye avdelinger kun beskrivelse av tomt, innhold, kvalitet på inventar og utstyr, forhandlet prosedyre - 12 mill NOK Ny barnehage ferdig detaljplanlagt, forhandlet prosedyre 30 mill, fokus på økt kvalitet utover TEK 10. Leie av ny paviljong 3 avdelinger, åpen anbudskonkurranse, kun ideskisse, fokus på kvalitet og energi. Bistått kommuner i flere anbudskonkurranse, hvor pris står for 20-40% av vektingen kvalitet 60 80%

3 Påstander om anbudsrunder Dagens praksis med anbudsrunder er et pengesluk sløsing med tid og penger mener entreprenør. 20 % av byggekostnadene kan spares ved å endre praksis. Anbudsrunder skjer på feil tidspunkt i byggeprosessen, og veldig mye er styrt av arkitekter og rådgivere. Først på slutten kommer entreprenøren inn med sin kompetanse, og det er alt for sent. (hentet fra kommunalteknikk nr )

4 Fikssumkontrakter Bevillingen er politisk vedtatt og kjent (normalt i minste laget også) Når makspris er kjent, er det ikke lenger hensiktsmessig å konkurrere på pris, men få mest mulig for pengene som skal investeres. Da har vi et konkurransemoment igjen kvalitet Hva menes så med kvalitet?

5

6 Stortinget ønsker En framtidsretta bygningspolitikk Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø energibruk Mer effektive byggesaksprosesser Det offentlige som pådriver og forbilde

7 Bærekraftig kvalitet: God arkitektur og byggeskikk Klima- tilpasning Flere universelt utforma bygg Bedre utsortering og mer gjenvinning av byggemateriale Unngå helse og miljøfarlige stoff Tilfredsstillende inneklima

8 Bærekraftige kvaliteter - energi Skjerpe energikrava i byggeteknisk forskrift: Passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Innføre komponentkrav for eksisterende Bygg og klargjøre hvilke byggearbeid og komponenter disse kravene skal gjelde for. Mål for energieffektivisering i bygg: 15 TWh i 2020

9 Oppsummering av meldinga Første melding om byggesektoren Tar med hele livsløpet Større fokus på eksisterende eiendom Større fokus på eiere og eiendomsforvaltning Redusert energibruk! Redusert miljøbelastning!

10 Hvordan kan vi møte forventningene Morgendagens utfordringer må løses gjennom effektiv teknologi Etterspørre innovative løsninger - på behov som allerede er til stede UTFORDRINGEN Treffe leverandørene som har kompetansen til nytenkning

11 Situasjonsbeskrivelse Forutsetninger - Minimumskrav Forprosjekt er gjennomført Nivå må velges eks TEK 10 Bygger på Difi s TidligLCC Minimumskrav til leveransen eks rent bygg energiklasse B

12 Spesifikasjon Fastsette minstekrav til ytelsen slik at behovet dekkes. Hvis disse ikke oppfylles skal leverandørene avvises. Mer verdi- oppfyllelse utover minstekravene kan verdsettes i tildelingsevalueringen.

13 8-3/17-3 Krav til ytelsen mv Ulike måter å beskrive behovet på- risikofordeling Ytelsesbeskrivelse Behovsbeskrivelse Funksjonsbeskrivelse Standardbeskrivelse Detaljbeskrivelse FOA anskaffelsen bør beskrives ved en behovsspesifikasjon eller angivelse av funksjonskrav Jo høyere opp økt mulighet for innovative løsninger og mindre risiko

14 Situasjonsbeskrivelse Minimumskrav -

15 Tildelingskriterier Hvert kriterie, eventuelt delkriterie (eventuelt punkt der det er hensiktsmessig) vil bli gitt en karakter (0-10 som siden vektes og summeres i en totalkarakter for hver enkelt tilbyder). Ubesvart delkriterie vil få 0 poeng. Tilbudene vil bli evaluert og rangert som følger: Normalisering av oppnådd score: Dersom evalueringen viser at ingen har oppnådd karakteren 10 på ett eller flere kriterier, vil oppnådd score bli normalisert. Normaliseringen utføres i henhold til DIFIs anbefaling etter følgende formel: (10 / beste score) * oppnådd score.

16 Tildelingskriterier - kvalitet LCC 1. Kompetanse energi og miljø. 2. Energiklasse hva vil entreprenør garantere? 3. Energibærer (_ernvarme, varmepumpe, solvarme?) 4. Miljøprodukter hva tilbyr entreprenør? 5. Tilrettelegging for effektivt renhold, hvordan? 6. Universell utforming 7. Tekniske anlegg/sd- anlegg, opplæring SD- anlegg - prøvedrift

17 Tildelingskriterie Kompetanse energi og miljø. Leverandørens tilbudt personell skal ha tilfredsstillende kompetanse hva gjelder miljøriktig prosjektering av tilsvarende anlegg, herunder kompetanse innen <plukk miljøaspektene som er viktigst for oppdraget>: Miljøstyring Miljørisikoanalyser Energi Material- og produktvalg Avfallsminimering Avfallshåndtering Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Natur- og nærmiljø Beskrivelse av miljøkrav, premisser og tiltak Hvilke områder vil tilbyder fokusere på for å gi kommunen et best mulig beslutningsunderlag for valg av løsning. Tilbyderen gir nærmere beskrivelse av punktene nedenfor, eller henviser til vedlegg:

18 Energiklasse: oppdragsgiver ønsker at alle nybygg, ombygginger skal ha fokus på energiforbruk, og stiller i utgangspunktet krav til energiklasse B. Det Tildelingskriterier skal så langt det er mulig velges LED belysning. Hvis LED belysning ikke kan benyttes skal dette fremlegges for byggherren for godkjenning. Hvordan vil tilbyder dokumentere og garantere utførelse av energiklasse? Tilbyderen gir nærmere beskrivelse av punktene nedenfor, eller henviser til vedlegg: Energibærer (_ernvarme, varmepumpe, solvarme?) Tilbyderen gir nærmere beskrivelse av hvilke vurderinger som vil bli gjort og hvile energiløsning som vil bli anbefalt brukt i prosjektet, med fokus på gi oppdragsgiver lave driftskostnader. Vi nevner her utredning om effektledd, effektberegninger, bruk av spisslast, isolering i varmesentral osv. Tilbyderen gir nærmere beskrivelse av punktene nedenfor, eller henviser til vedlegg:

19 Tekniske anlegg/sd- anlegg, opplæring SD- anlegg prøvedrift: Styring og automatikk - Ventilasjon, varme, lys etc., inkludert utendørsanlegg skal være behovs- og årstilpasset samt sone- og kursinndelt, slik at total energibruk reduseres til et minimum. Det skal tas hensyn til at det er store variasjoner i bruksbelastningen på bygget. Konkrete prinsipper for utforming av sentralt driftskontrollanlegg (SD) og funksjonalitet skal avklares, blant annet mhp. soner og målepunkter for energi. Ref. NS- EN "Bygningers energiytelse - innvirkning ved bruk av bygningsautomasjon og bygningsadministrasjon". Det skal fremlegges en plan for ventilasjon, inkl. vurdering av samtidighet og muligheter for reduksjon av luftmengder, og konsekvenser av dette skal synliggjøres, motstand i kanaler og virkningsgrad gjennvinner. Tilbyderen gir nærmere beskrivelse av punktene nedenfor, eller henviser til vedlegg:

20 Miljøprodukter hva tilbyr entreprenør? Det skal så langt råd velges produkter som er miljøsertifiserte (Svanemerket, "grønn" i EcoProduct eller tilsvarende) ellers som har EPD, der slike finnes. Det skal innhentes miljøinformasjon, i form av datablader for de 80% av de mest brukte (i volum) produktene i bygget. Øvrige materialer velges i størst mulig grad etter denne metodikken. Produkter med dårlig klassifisering velges kun når alternativer ikke finnes. Kalkuler investerings- og årskostnad hvis man velger materialer uten helse- og miljøskadelige stoffer Tilbyderen gir nærmere beskrivelse av punktene nedenfor, eller henviser til vedlegg: Tilrettelegging for effektivt renhold, hvordan?: Bygget skal tilrettelegges for effektivt og rasjonelt renhold - lav hyllefaktor og glatte overflater. Det skal ikke forekomme konstruksjonsprinsipper / løsninger som vanskeliggjør renhold. Tilbyderen gir nærmere beskrivelse av punktene nedenfor, eller henviser til vedlegg:

21 Tildelingskriterie Universell utforming: Prinsippene om universell utforming innebærer en helhetstenkning med hensyn til utforming av samfunnet og de sosiale sammenhengene som omgir oss. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten ytterligere behov for tilpasning eller spesiell utforming. Det skal fremlegges en plan utover TEK 10, med de tiltak som vil bli hensyntatt for UU i dette prosjektet. Tilbyderen gir nærmere beskrivelse av punktene nedenfor, eller henviser til vedlegg:

22 Til evalueringen Benytt nødvendig kompetanse kjøp gjerne eksternt Sett av nødvendig tid til evalueringen Faseoppdelt evaluering riktig kompetanse på riktig spørsmål (eksterne rådgivere for hver enkelt fag) Våg å tro på innovative løsninger Benytt skjønnet fornuftig Vær konsekvent og forutsigbar

23 1 Kompetanse Betydelig erfaring og utdanning har i tillegg svært god kunnskap om sine fagområder Tilstrekkelig erfaring og kompetanse, ny og riktig utdanning, har meget god kunnskap om sine fagområder God erfaring og utdanning og god kunnskap om sine fagområder Mindre erfaring og utdanning har mindre god kunnskap om fagområdene Ingen eller liten erfaring eller utdanning med relevans for offentlige bygg og miljøkrav

24 2. Energieffektivisering i yrkesbygg Styring av varme og lys Et gjennomsnittlig kontorbygg står tomt 2/3 av året. Automatisk lysstyring og tilpasning av temperaturen i bygget ut fra bruksområde og behov kan derfor gi store besparelser. Helg- og nattesenking av temperaturen, lavere temperatur i områder som ikke krever romtemperatur samt avstenging av kjøleanlegg i tidsrom når bygget står tomt er aktuelle tiltak. NB husk LED- lys Ventilasjon og gjenbruk av varme God ventilasjon er viktig både for brukerne av bygget og for bygningen. Varme fra avløpsvann inneholder også mye energi. Ved å installere balansert ventilasjon og varmevekslere kan inntil 90 % av denne energien gjenbrukes til oppvarming av den kalde luften som trekkes inn. Reduser varmetapet Spesielt for eldre bygg forsvinner en stor andel av varmen ut gjennom bygningskroppen. Forbedret solering av tak og vegger samt lavenergivinduer er relevante tiltak for å redusere varmetapet. Dette krever gjerne større investeringer, men dette vil tjenes inn gjennom redusert energiforbruk.

25 3. Ulike fornybare energiløsninger mernvarme basert på fornybar energibærer lokale varmepumper (luft/vann eller væske/vann basert på for eksempel grunnvarme eller sjøvarme) solfangere biokjel som er pelletsfyrt eller vedfyrt rentbrennende vedovn, pelletsovn, pelletskamin, biogass andre «nest- best» løsninger kan være varmepumper luft/luft, helvedfyring og flisfyrt kjel.

26 4. Miljø- elementer helse- og miljøfarlige stoffer Kalkuler investerings- og årskostnad hvis man velger materialer uten helse- og miljøskadelige stoffer Bygget utstyres med en «miljøpakke» av produkter uten helse- og miljøfarlige stoffer Stoff Kan finnes i produkt Siloxaner Byggskum Bisfenol A maling til trekledning Bromerte flammehemmere Vinyl, bygningsplater, Vinduer/dører MCCP Vinyl, sparkel, fugemasse, fugeskum, maling, cellegummi Tre- impregnering Impregnert trevirke

27 5. Rengjøringsvennlighet Det bør allerede under prosjekteringsfasen gjøres valg av renholdsvennlige løsninger og tas hensyn til behovet for renholdssentral og renholdsrom. Inngang til bygning bør være hensiktsmessig for et effektivt renhold. Det bør installeres smusshindrende tiltak i tilstrekkelig lengde. Unødvendige terskler og hjørner bidrar til at renholdet blir mindre effektivt. Radiatorer og elektriske panelovner bør ha en plan overside og glatt overflate for øvrig. For å lette renholdet bør underkant plasseres minimum 300 mm over gulv og avstanden mellom radiator og vegg bør være ca 100 mm. Alle vertikale rør bør kasses inn, men på en slik måte at de kan inspiseres. Horisontale rørføringer bør gjøres så korte som mulig og bygges inn i en lett demonterbar innkledning som slipper frem ev. lekkasjevann. Nedforede himlinger må utføres så tette at støv ikke kan trenge inn. Alternativt må himlingene være slik utført at de lett kan tas ned for tilfredsstillende rengjøring av overflater i hulrommet.

28 6. Tekniske installasjoner Tekniske anlegg skal ha minst mulig energiforbruk og være drifts-, vedlikeholds- og renholdsvennlige. Anleggene må kunne styres og reguleres i forhold til bruken av bygget. Anleggene skal tilrettelegges for innregulering, kontrollmåling og funksjonstesting. Registrering av energi- og vannforbruk, luft- og vannmengder bør planlegges med faste måleuttak i ventilasjons-, rør- og el.anlegg. Tekniske rom skal ha tilstrekkelig plass for drift, vedlikehold og utskifting av komponenter. Det må være plass til inn- og uttransport gjennom bygningen ved evt. utskifting av komponenter. Tekniske rom skal ha sluk og bør ha utslagsvask med varmt/kaldt vann. Ventilasjonsaggregater skal primært plasseres i tekniske rom innendørs. Utstyr, kanaler, rør, mv. skal være lett tilgjengelige i sjakter og over himlinger. Oppvarmingen bør baseres på vannbårent varmesystem slik at ulike energikilder kan benyttes. Ren elektrisk oppvarmingssystem med panelovner er rimelig med hensyn til investering, men kostbar i drift. Belysningssystemet i bygget må være fleksibelt slik at belysningen er inndelt i soner og tilpasset typen aktiviteter som utøves. Hensyn må tas til utskifting av lyskilder. Vedlikehold og renhold av lysarmaturer og lyskastere skal kunne foretas på en enkel måte.

29 Funksjonskrav hva er det? Var dette varmtvannsforsyningen vi ønsket?