Skolelederen. Viviane Robinson. Møte med. Nr. 6 juni 2012 Fagblad for skoleledelse. s 6: Lærer fra Norge hjelper jenter med utdanning i Afghanistan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Viviane Robinson. Møte med. Nr. 6 juni 2012 Fagblad for skoleledelse. s 6: Lærer fra Norge hjelper jenter med utdanning i Afghanistan"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 6 juni 2012 Fagblad for skoleledelse Møte med Viviane Robinson s 6: Lærer fra Norge hjelper jenter med utdanning i Afghanistan s 16: Kunst og kultur gir mer entusiastiske elever! s. 10 s. 16 s. 18 s 18: Årets sosiale entreprenør

2 / innhold Forsidebilde: Stort bilde: Tormod Smedstad Småbilder: Karen Korol, Frode Vigtil og Elin Eike Worren. Leder 2 Redaktørens tastetrykk Bildet Yrkeslegitimasjon 4 Skolelederens favoritter 5 På søken etter lærere i burka og høye hæler 6 Tariffoppgjøret Gå inn i den sosiale skoleframtiden 10 Internett og sosiale medier bør brukes mer i skolen fordi dette er de beste verktøyene vi har for å utvikle sosial nøkkelkompetanse. Jenter i Afghanistan slutter ofte å gå på skolen etter fylte 13 år. Ei lærer fra Norge har planer om å endre denne trenden i 15 utvalgte landsbyer i Nord-Afghanistan, s 6 (foto: Karen Korol) Møte med professor Viviane Robinson 12 Lærerens læringsbehov må springe ut i fra hva eleven trenger, sier Robinson i et intervju med Skolelederen. Elev-sentrert ledelse 13 Å fremme og delta i lærernes læring er den ledelsesdimensjonen som har best innflytelse på elevresultatene, sier professor Viviane Robinson. Kunst og kultur må få plass i grunnskolen! 16 Dagli gleder 18 Referanseramme for skoleledelse 20 Comenius-prosjekt med fokus på skoleledelse. For noe over ett år siden stod 530 elever fra Dalgård skole på scenen i Trondheim Spektrum. Vi mener bestemt at det gjorde dem alle til bedre, mer entusiastiske og lærevillige elever, skriver avdelingsleder Morten Krogstad Strand i denne artikkelen, s 16 (foto: Frode Vigtil) Spørrespalten 22 Omhandler denne gang kompetansekrav ved spesialundervisning. lyk-z & døtre ble kåret av Ferd som Årets sosiale entreprenør, s 18 (foto: Elin Eike Worren.) / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 2 Skolelederen

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-setifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011: 5995 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Det har vært en hektisk og krevende vår for meklingsinstituttet og arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. Forhandlingene ble faktisk så vanskelige at det ble brudd i nesten hele offentlig sektor. For KS-området var det kun to år siden forrige gang partene gikk fra hverandre uten å ha en skisse å ta stilling til. På statlig område var årets streik den første på 28 år. Heller ikke her lyktes det riksmekler å legge frem en skisse partene kunne ta stilling til. Hovedtariffoppgjør handler selvsagt om økonomi, men det handler også om prinsipper og bestemmelser som regulerer vesentlige områder i arbeidslivet. Selv om oppgjørene i stat, KS og Oslo ender med tilnærmet lik totalramme, er det vesentlige forskjeller i innhold og innretning. Yrkesgruppene som omfattes i de tre områdene er ulike; så er også deres krav og forventninger i tariffoppgjørene. Det er derfor ikke mulig å enes om et resultat i en sektor og så kopiere det til en annen. Men noe var felles for alle i dette oppgjøret; krav om verdsetting av kompetanse og at offentlig ansattes lønnsutvikling ikke skal sakke akterut i forhold til ansatte i konkurranseutsatt privat sektor. Vi har sett tall som klart viser at funksjonærer i privat sektor gjennom lokale forhandlinger har fått solide lønnshopp. Dette skaper et stadig større lønnsgap mellom privat og offentlig ansatte. Dette medfører naturligvis konkurranse om arbeidskraft. Samfunnet er avhengig av en sterk og god offentlig sektor som kan levere tjenester av høy kvalitet til oss alle. Kompetanse og omstillingsevne vil bli stadig viktigere for at stat og kommuner skal kunne tilby og levere de tjenestene vi vil trenge i årene som kommer. Streikene i offentlig sektor handlet i stor grad om å sikre de ansatte lønns- og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å arbeide i stat og kommuner. De fleste som er ansatt i skoler og barnehager omfattes av kommuneoppgjøret. Og høyskole- og utdanningsgruppene kan glede seg over å være blant oppgjørets vinnere. Gjennom Gnist-partnerskapet har flere forhold blitt trukket frem som årsak til at læreryrkets status ikke er slik vi ønsker og at lærerstudiet ikke tiltrekker seg de best kvalifiserte studentene. En del forskning viser at lønnsnivå og mulig lønnsutvikling er vesentlig for bortvalg av studiet og frafall fra yrket. Det er mitt håp at årets oppgjør vil bidra til å endre denne trenden. Til tross for at undervisningspersonalet har fått et vel fortjent løft, er det ingen automatikk i at deres lederes lønn løftes tilsvarende. Det gir grunn til bekymring i forhold til rekruttering av de beste ledertalentene inn i skoler og barnehager. I årets oppgjør er det heldigvis avsatt en relativt stor pott til lokale forhandlinger. Her er det viktig at ledernes lønnsutvikling ivaretas slik at ikke lønnsrelasjonen mellom ledere og dem de er satt til å lede reduseres ytterligere. Ledere i oppvekst- og opplæringssektoren er blant Norges viktigste ledere. De sitter med nøkkelen til utvikling av morgendagens samfunn. En svært givende jobb, men også på lønnsslippen må det synliggjøres at de verdsettes for både ansvar og innsats. Ros, støtte og takk hadde også vært kjærkomment. Dessverre melder de fleste jeg snakker med at de ikke er bortskjemte med det heller. En god pott til lokale forhandlinger gir grunn til optimisme. Jeg håper at arbeidsgiverne nytter denne muligheten til å vise sine ledere og samfunnet for øvrig at de setter pris på og forstår betydningen av gode ledere for oppvekst- og opplæringssektoren Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Yrkeslegitimasjon for lærere? Debatten har startet. Skal vi ha en egen yrkeslegitimasjon for lærere i Norge? Gnist-partnerskapet, som består av KS, lærerorganisasjonene, Skolelederforbundet, studentorganisasjonene, universiteter/høyskoler, partene i arbeidslivet og statlige utdanningsmyndigheter, har bedt om at spørsmålet blir utredet. I Skotland har de et eget, uavhengig og profesjonelt organ (GTCS) som utarbeider standarder for undervisning og som arbeider med utvikling og regulering av lærerprofesjonen. De utarbeider også retningslinjer for all lærerutdanning. På et møte i Kunnskapsdepartementet nylig redegjorde Gillian Hamilton for ordningen med The Scottish Teacher Induction Scheme. Formålet er at lærerne gjennom et års organisert og planlagt praksis, etter sitt studium, skal kvalifiseres og registreres som lærere. Alle lærere er garantert ett års jobb etter studiet dersom de følger programmet. Nesten alle velger det. De underviser 80 prosent og fyller ellers tida med samtaler med kolleger, observasjon av undervisning og følger lokale opplæringskurs. De har også en egen mentor. De må synliggjøre sitt arbeid og sine observasjoner gjennom en nettportal som GTCS har opprettet. De blir, etter at året er omme, bedømt mot den nasjonale standarden. De som består, det dreier seg om opp i mot 98 %, får rett til å søke på en fast stilling. OECD har omtalt ordningen som world class. I Sverige har de nettopp innført et system med yrkeslegitimasjon av lærere og førskolelærere. Det har vært utredet i lang tid. Argumentasjonen går på at en skal sikre seg velkvalifiserte lærere som passer til yrket, at det gir bedre rettssikkerhet for elevene, at det kan gi høyere status til yrket og økt mulighet for å gi læreren ansvar for sin undervisning. Reformen har gått litt trått innledningsvis fordi alle som har vært lærere mer enn ett år, de slipper introduksjonsåret, må søke Skole verket om en godkjenning av eksamener og praksis. Skolverket har til nå klart å godkjenne litt over søknader, mens det er over som har søkt. Ved uskikkethet kan en yrkeslegitimasjon trekkes tilbake. Dette avgjøres av en nemnd. Organisasjonene i Sverige har gått inn for yrkeslegitimasjon, men har en del kritiske merknader til prosess og innhold. Alle nye lærere skal inn i et introduksjonsår med en egen mentor. Det er rektor (førskolesjef) som har ansvar for å utvikle en plan for perioden. Det er rektor som skal foreta en skriftlig vurdering, etter at året er omme, om vedkommende er skikket eller ikke. Et stort ansvar på rektor, altså. Er dette bare en naturlig del av arbeidsgiveransvaret eller er det en tilleggsoppgave og en ny rolle som rektor trenger opplæring i forhold til? Hva svarer du? Yrkeslegitimasjon I Sverige får bare lærere med egen godkjenning mulighet for fast ansettelse og rett til å sette karakterer Tekst / Tormod Smedstad For å få lærerlegitimasjon skal en nyutdannet lærer eller førskolelærer ha bestått eksamen og deretter vist at han/ hun passer til yrket gjennom en introduksjonsperiode på ett år. En sertifisert mentor skal gi råd og støtte i introduk- 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Nina Røvik stilling Undervisningsinspektør skole Løpsmark skole, Bodø skoleslag/elevtall trinn/ 360 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? For meg er det å være en igangsetter og pådriver i skolens utviklingsarbeid en svært viktig lederegenskap. Da må jeg ha klare målsettinger for hva jeg ønsker å gjennomføre og oppnå av resultater. God kommunikasjon med mine medarbeidere er en forutsetning for å nå målene, og da kommer jeg langt med å være tydelig og ærlig. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Å være en tydelig klasseleder fra første dag er svært viktig. I dette ligger det å ha rammer og strukturer som gjør elevenes dager forutsigbare. Videre å ha forståelse og omsorg for den enkelte elev og dennes behov for tilrettelegging for å oppnå mestring. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Han formidler faget sitt på en entusiastisk måte, og er bevisst på variasjon i metodevalg for å la alle elevene oppnå forståelse, mestring og utvikling. Barn vokser og forandrer seg. De er i en stadig utvikling. Den grimme Ælling ble til en vakker svane (fotograf: Bjørn Malmo) sjonsperioden. Det skal dessuten innføres både pisk og gulrot. Det opprettes en nemnd som kan utstede advarsler og eventuelt frata lærerne sertifikatet. På den andre siden skal det gis nye muligheter for karrieresteg for lærere innenfor skolen for å beholde lærerne i undervisningsstillinger. Departementet arbeider nå med en konkretisering av dette. Riksdagen besluttet i 2011 at det skulle innføres legitimasjon for lærere og førskolelærere. Dette ble begrunnet i at det skal bidra til å kvalitetssikre virksomheten, bidra til prosfesjonalisering gjennom tydeligere krav, øke måloppnåelsen for elevene og øke yrkets status. For de som er utdannet tidligere og er i jobb, ble det åpnet for å søke om slik legitimasjon fra 1. august i år. Sveriges Skolledarförbund fikk i sitt høringssvar gjennomslag for at alle som har en lærerutdanning og har arbeidet ett år som lærere skal kunne søke legitimasjon. Det betyr at de aller fleste skoleledere kan søke. Det svenske skolelelederforbundet påpekte også i sitt høringssvar at når rektor får ansvar for å gjøre seg opp en mening om lærernes skikkethet, er det viktig at de ikke har for store personalgrupper. Innsparinger i forhold til dette vil gå utover rettsikkerheten. Per dato er det over som er i jobb som har søkt om legitimasjon, men Skoleverket har bare rukket å behandle rundt av søknadene. Datasystemer og arbeidsmengde var undervurdert. Det er nå forslg til Riksdagen om at ordningen ikke skal gjelde for fullt før 1. desember Det skulle ha vært 1. juli Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Da ville jeg ha valgt uteskole i fjæra med forskning på småkryp og tang. Vi hadde hatt med oss kamera slik at vi kunne ha fotografert det vi fant for bruk i en forsker-rapport. Når det var spisetid, hadde vi fått varmet oss på grønnsaksuppe som hadde stått og putret i en kjele over et bål på formiddagen. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Da ville jeg dratt til vårt fritidshus som ligger på Tranøy i Hamarøy - paradis på jord. Ei lita bygd som byr på kunst, kultur og natur i skjønn forening,og ikke minst muligheter for kulinariske opplevelser, spa og spennende mennesker. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Den første Nesbø-boka da jeg ble fanget i Harry Holes verden. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Musikk jeg kan bevege meg til, og med en danseglad 12-åring i huset blir det mye listehits. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Da velger jeg årstidens smaker og serverer gjerne en 3-retters meny med passende viner Skolelederen 5

6 På søken etter lærere i burka og høye hæler Jenter i Afghanistan slutter ofte å gå på skolen etter fylte 13 år. Ei lærer fra Norge har planer om å endre denne trenden i 15 utvalgte landsbyer i Nord- Afghanistan. Tekst / Karen Korol Klokka er 03:30. Mullaen har begynt arbeidsdagen sin og sørger for at alle i nabolaget vet det i det han skrur opp lyden på høyttaleranlegget sitt og lar oss ta del i stemmeprakten hans. Den blander seg fort med lyder fra tusener av andre høyttalersystemer over hele byen. Jeg skal besøke utdanningsfakultetet på Balkh universitet i dag. Ofte velger jeg å kle meg mest mulig lik afghanerne slik at jeg ikke avslører min utenlandske opprinnelse. Andre ganger er det en fordel å være khåredji (utenlandsk). I dag går jeg for vestlig, men med afghansk moral kodeks: Langt skjørt, bukse under skjørtet, bluse med ermer som dekker håndleddene og et stort sjal som dekker hode og overkropp. Det er 30 varmegrader. Jeg er klar for en kald dusj lenge før jeg går ut hoveddøren av huset mitt. Hovedformålet med besøket mitt i dag er å få en kopi av læreplanen for lærerutdanningen deres. Rektoren forteller stolt at de nylig har fått en nasjonal læreplan tilsendt fra Kabul. Når jeg spør om å få se den, bruker de en halvtime på å lete før de konkluderer med at den ikke er å finne. Så spør jeg om innholdet i den: I engelsk lærer de grammatikk, fonetikk og litteratur, forteller den kvinnelige engelsklæreren meg. Hun er professor og har 30 års lærererfaring. Hun forstår knapt hva jeg spør etter, så dårlig er hun i engelsk. Likevel er hun Karen Korol er Rural Education Project Director for Omega International, en liten NGO i Mazar-E-Sharif. Hun er avhengig av økonomiske støttepartnere for å kunne starte dette prosjektet. Dersom du eller din skole ønsker å bidra økonomisk, ta kontakt pr. Kontonr: satt til å forberede fremtidens lærere i et fag mange oppfatter som et av de viktigste i et land som er fullstendig avhengig av det internasjonale samfunnet. Etter at Taliban mistet makten i Afghanistan i 2001, ble utdanning høyt prioritert hos de afghanske myndighetene og hos internasjonale donorer. Hovedmålet var å få barn tilbake til skolen. Dette resulterte i en dramatisk økning i skoledeltakelse, særlig for jenter. Offisielle tall viser at fra å være 5000 jenter under Taliban, er det nå 2,4 millioner jenter som går på skole. (Oxfam rapport: High stakes; Girls Education in Afghanistan, 2011). Likevel har forsøkene på å forbedre utdanningssystemet i Afghanistan sakket akterut. Mange av donorene har fokusert på kvantitet. De har satset på å øke antall elever og øke lønningene til lærerne. Dette har gått på bekostning av kvalitet. Det har for eksempel vært tilnærmet null fokus på forsterkning av 6 Skolelederen

7 fagkompetanse hos lærerne. Innføring av vurderingsformer som måler læring skjer i veldig liten grad og behovet for en fornying av ungdoms- og videregående skole blir neglisjert. Jeg kom til Afghanistan for ett år siden. Fordi jeg kommer fra et land som er blant de beste på likestilling i hele verden, er det kanskje ikke rart at jeg mer enn noe annet så det store behovet for å gi jenter over år en sjanse til å gå på skole. Særlig i landsbyene er det fortsatt veldig få jenter som har denne muligheten åringer blir ansett for å være gifteklare og kan bli en viktig inntektskilde for familien. (I byen må en gutt ofte ut med USD for ei jente!) En annen problemstilling som minker sjansene for at jentene fort setter på skolen, er blandede klasser med både gutter og jenter. At jentene blir utdannet av mannlige lærere, blir også et økende problem etter hvert som jentene når pubertetsalder. De kulturelle normene På skolebesøk i landsbyen Ridjon; Her kan jentene gå på skole opptil 6. trinn. Etter det, finnes det ingen lærere for dem. (foto: Karen Korol) Skolelederen 7

8 Ei ung afghansk jente med drømmer om et bedre Afghanistan for seg selv og fremtidige generasjoner. (foto: Rose Korol) Karen Korol underviser afghanske lærerstudenter i Mazar. Unge jenter har som regel ikke tillatelse av foreldrene til å bli tatt bilde av, derfor bare gutter på bildet. (foto: Rose Korol) begrenser mulighetene deres. En måte å møte denne utfordringen på, er å øke antallet og kvaliteten hos kvinnelige lærere, særlig i landsbyene og i avsidesliggende strøk. Jeg er i gang med å starte et utdanningsprosjekt i Nord-Afghanistan. Prosjektets overordnede mål er å se andelen jenter øke i grunnutdanningen utover 6. trinn og samtidig tilby dem kvalitetsutdanning gitt av profesjonelle lærere. Dette vil vi oppnå ved å velge ut 15 landsbyer der jenter til nå ikke har hatt et tilbud utover 6. trinn. En kvinne fra hver landsby vil få 2 års lærerutdanning hos oss i byen (Mazar-e-Sharif) samtidig som de får dekket kost og losji. Prosjektets mål er nådd når kvinnene returnerer til landsbyene sine som lærere og har etablert velfungerende klasser for jenter fra 13 år og oppover. Det vil være en oppfølging av dem i landsbyene deres i 2 år før de får sitt endelige vitnemål. Å utdanne ei jente koster NOK i året. Det er en investering som kan starte en sunn utviklingsbølge i en hel landsby. Utdannede kvinner har vist seg å være nøkkelen til økt velstand og vedvarende sosial forandring hos familier og samfunn som lever i fattigdom. Jenter som er utrustet til å se sitt potensial har en evne til å ikke bare finne veien ut av fattigdommen selv; de tar gjerne med seg både familiene og landsbyene sine. Etter andre runde av chai, forstår jeg at min besøkelsestid er over. Læreplanen er og blir borte. Engelskprofessoren har brukt opp vokabularet sitt. Rektoren bak den store skinnende pulten innser at jeg ikke har tenkt å gi ham penger til et nytt kontorbygg. Hvorfor ikke heller bruke pengene på det, spør han. Landsbyene trenger da ikke utdanning, så lenge menneskene der kan lese og skrive? Jeg går ut i solen og støvet og lukten. Ei ung lærerstudent jeg har hatt seminar for tidligere i år, ringer meg. Kan hun komme over og diskutere Blooms taksonomi med meg, spør hun. Hun har store ambisjoner og utdanner seg for å kunne være med og endre systemet som hun innser har store mangler. Afghanerne er ekstremt gode på å gjengi innlært stoff. Forståelse, anvendelse, analyse, syntese og vurdering i skolen skjer tilfeldig og sjelden. Da jeg første gang underviste om dette for en gruppe lærerstudenter her i Mazar, var det som et lys ble tent i øynene på dem; det samme lyset jeg har sett mange ganger i elever som knekker lesekoden for første gang. Det internasjonale samfunnet stiller spørsmål ved hvorfor Afghanistan ikke har kommet lenger etter at de har investert så mye i det. Det er mange og innfløkte årsaksfaktorer til det. En enkel løsning finnes ikke. Noe ligger imidlertid i systemet som burde være fundamentet for ethvert samfunn: Afghanerne trenger en skole som ikke bare lærer dem å reprodusere. De trenger en skole som kan lære dem å skape. Jeg står i porten og ser etter Mahnoz. Ser etter burkaen hennes. Hun kommer småtrippende imot meg på sine høye hæler mens hun prøver å unngå å snuble i det ujevne underlaget som kalles vei. Det ligner mer på et upløyd jorde. Jeg smiler. Denne jenta gir meg håp. Vi går inn sammen. Diskuterer. Ler. Drikker te. 5 kopper minst. SAS EuroBonus Classic American Express Card fra DNB Opptjen EuroBonus-poeng* på alt du kjøper HK 0512 / AMSE0042 Skaff deg kortet og få eksklusive medlemsfordeler og EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper, over hele verden. Jo oftere du drar kortet, desto raskere kan du dra på din bonusreise. Søk nå med BankID! American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express. * Innenlands flyreiser gir ikke EuroBonus-poeng på grunn av reguleringer i norsk lov. Eff. rente 25,8%, ,- o/ 12 mnd. Totalt ,- 8 Skolelederen

9 Tariffoppgjøret 2012 Av forhandlingsleder Åsmund Johansen og spesialrådgiver Mette Sæthre, Skolelederforbundet Årets tariffoppgjør har vært krevende. Forvarslet kom i mars da forhandlingsresultatet i konkurranseutsatt industri (frontfaget) var overraskende godt. Det kan være vanskelig å beregne rammen i et slikt oppgjør eksakt, særlig fordi lokale forhandlinger gjenstår i mange av bedriftene. Det ble likevel tidlig klart at lønnsutviklingen her lå godt over 4 %. Ikke minst arbeidsgiversiden i alle de tre offentlige sektorene; Stat, KS og Oslo har også forut for årets tariffoppgjør understreket viktigheten av at offentlig sektor skal følge frontfaget. Arbeidstakersiden har de senere år lojalt sluttet opp om dette prinsippet for lønnsdannelsen i offentlig sektor. I 2012 kom Staten som arbeidsgiver med et tilbud som lå langt under frontfaget. Arbeidsgiver brøyt den gjensidige avtalen om at lønnsutviklingen skal følge frontfaget. Dette er i hovedsak årsaken til konflikt og streik i offentlig sektor. For oss er det slik at vi opp rettholder kravet om konkurransedyktig lønn slik at norsk skole kan tiltrekke seg kompetente og dyktige lærere og ledere! Når partene står så langt fra hverandre at riksmekleren ikke ser seg i stand til å konstruere en skisse som partene kan anbefale sine medlemmer, er konflikt uunngåelig. Forbundene er bundet av sitt varslede streikeuttak. En storkonflikt er et faktum! Lesere som er interessert i ytterligere begrunnelse her, kan lese YS-lederens kronikk som ligger på YS` hjemmeside YS hadde ca 900 medlemmer ute i streik fra dag én av konflikten i KSområdet. Fem av disse var medlemmer av Skolelederforbundet og ansatte i Buskerud fylkeskommune. Skolelederforbundet er ikke et forbund som er ivrig etter å ta i bruk et slikt virkemiddel. Tvert imot er vi et forbund som ønsker å være svært moderate i bruken av streikevåpenet. Situasjonen De fem streikende medlemmene i Buskerud har gjort en fantastisk innsats; de har fått til et helsides oppslag i Drammens Tidende med fokus på skoleledelse, de har jobbet godt med konfliktgrunnlaget, deltatt på YS-markering i Oslo og markert seg med streikestand utenfor Eiker videregående skole. På bildet ser vi: Per Henning Fuhre, Aud Ragnhildsrud, Hanne Kristiansen og Kjetil Haugeto. Marit Wad Nilsen var ikke tilstede da bildet ble tatt. (Foto: Modolf Moen) med manglende skisse fra riksmekleren hadde ikke oppstått på 20 år før konflikten i Det samme gjentok seg altså i år. Partene fant fram til en anbefalt skisse 5. juni, og offentlig tilsatte i streik var tilbake på jobb i løpet av et par dager. Den endelige rammen i offentlig sektor ble på 4,07 %. Enkeltelementene i oppgjøret er å finne på vår hjemmeside der meklernes møtebøker er lagt ut. Oppgjøret har en økonomi som gir økt reallønn til alle. Vi ser imidlertid at lærerne kommer godt ut. Dette skaper et positivt press på lederlønningene i skolen. Våre forhandlere har en viktig jobb å gjøre for våre medlemmer i kap. 3 og å se til at ledere plassert i kap. 4 får sin del av potten i de lokale forhand lingene. Her er det satt av 1,2 % med virk ningstidspunkt 1. august. For øvrig får våre medlemmer i kap. 4 2,7 % i generelt tillegg med virkning fra 5. juni. Det blir altså en høst med pott forhandlinger i alle tre offentlige sektorer; Stat, KS og Oslo. For oss er ikke hele oppgjøret i 2012 i havn før vi ser resultatet av årets lokale forhandlinger. Oslo I Oslo hadde Skolelederforbundet tatt ut to rektorer i streik fram til partene ble enige 6.juni. Rektorene var tilbake på jobb samme dag. Det generelle tillegget i Oslo ble kr ,- tom lønnstrinn 29 og 2,78 % fra lønnstrinn 30 og oppover. Virkningsdato er 1.mai. I tillegg er det satt av 0,8 % av årslønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1.juli. I særbestemmelsen mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet ble det enighet om en endring av tabellen for første gangs lønnsinnplassering av skoleledere og enighet om at godt gjøringen for kontaktlærertjeneste økes Skolelederen 9

10 Debatt Gå inn i den sosiale skoleframtiden! Internett og sosiale medier bør brukes mer i skolen fordi dette er de beste verktøyene vi har for å utvikle sosial nøkkelkompetanse. I en undersøkelse utført av Respons for Utdanningsforbundet kunne vi nylig lese om at over ni av ti lærere i videregående skole mener nettbruk forstyrrer undervisningen. Løsningen synes flere steder å være at man blokkerer, forbyr og begrenser. Å tilegne seg sosial mediekompetanse er helt avgjørende for å stå godt rustet i møtet med den framtiden som dagens elever møter. PC-er, internett og sosiale medier kommer bare til å bli viktigere i framtidens samfunn. De skolene og fylkeskommunene som ikke forstår dette og nå velger forbudslinjen, utstyrer sine elever med et handicap. Veien å gå er å la internett og sosiale medier inngå som en helt naturlig del av skolehverdagen for både elever, lærere, rektorer og foreldre. På skoler der man ser nytteverdien brukes nettet til å berike skoletimen, ikke forstyrre den. Men berikelse framfor forstyrrelse fordrer at det finnes lærere med gode sosiale medieferdigheter, det krever at det finnes skoleledere som selv går foran og evner å ta grep, det betinger elever som tar ansvar for egen læring og det forutsetter foreldre som tar ansvar i stedet for å fraskrive seg det. Dessverre er disse forutsetningene i dag for sjelden Av Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, Cecilie Staude og statsviter og blogger Svein Tore Marthinsen på plass, men de bør være klart innenfor rekkevidde. På skoler som lever i pakt med sin samtid, i stedet for å snu ryggen til den, gir man elever og lærere bedre PC-er og raskere nett, i stedet for å frata dem PCene og stenge nettet. På slike skoler blir lærere som går nye sosiale medieveier i undervisningen oppmuntret til å fortsette med det, i stedet for å bli møtt med utelukkende skepsis og motstand. Her blir elevene motivert til å skrive blogger, delta på Twitter og diskutere mer, ikke mindre, med hverandre gjerne på Facebook. Der finnes det en rektor som ikke gjemmer seg og overlater synliggjøring og samfunnskommunikasjon til et oppslag i lokalavisen i ny og ne, men som selv setter agendaen gjennom egne og åpne publiseringsarenaer. På slike skoler vil du også finne at sosiale medier i utstrakt grad blir brukt i toveiskommunikasjon med hjemmene. Bygging av sosial kompetanse gjennom sosiale medier forutsetter altså at nettbruken settes inn i en god ramme. Kall det gjerne forankring. En forankring der elever, lærere, rektorer og foreldre ikke er motspillere, men spiller på samme sosiale nettlag. Rektorer og lærere som selv går foran som gode rollemodeller i sosiale medier, vil oppleve at bruken av de nye mediene blant elevene går i en retning som er konstruktiv og bra for skolen. Rektorer og lærere som ønsker å utsette framtiden ved krampaktig å holde fast på alt det gamle, vil oppleve nettopp det. At framtiden blir utsatt. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Smart - verktøy i personlig økonomi Gi dine elever kunnskap og reeeksjon rundt penger. Gi dem modning og en god start på voksenlivet. Kontakt oss uforbindtlig og hør hva vi kan gjøre for din skole. Smart - 20 år i det offentliges tjeneste. Kongslys AS, postboks 103, 3717 Skien, Tlf: Skolelederen

11 Elevene vil gjerne drikke vann det må bare være kaldt og friskt! CLEAR WATER TECHNOLOGY Clear Water 42 sitt dokumenterte filterteknologi, CW42 Technology, garanterer alltid rent, godt og trygt drikkevann! Vi samarbeider kun med de beste for å sikre høy kvalitet, forutsigbare driftskostnader og HMS dokumentasjon. Med CW42 Technology Skolevann viser skolen at de tenker miljø og at de ønsker at elevene skal drikke vann og ikke andre sukkerholdige drikkevarer. Clear Water 42 AS har flere varianter av robuste drikke vannskjøler med stålplater i skroget og rustfri stålplate for oppsamling av spillvann, der hvor 2 kan tappe sam tidig. Dette er kjøleren som tåler at barn og unge bruker den og serverer mange i løpet av friminuttene. Kontakt oss for et gunstig tilbud eller for mere informasjon. Telefon: E-post: Skolelederen 11

12 Møte med professor Viviane Robinson Lærerens læringsbehov må springe ut i fra hva eleven trenger, sier Robinson. Intervju og foto / Tormod Smedstad I forbindelse med at Viviane Robinson skulle forelese på Skole tinget 2012, fikk Skolelederen en egen intervjuavtale med henne. Robinson er distinguished professor ved University of Auckland på New Zealand og en av verdens ledende skoleforskere. Hun har skrevet fem bøker, en mengde artikler og vunnet mange priser for sin forskning. Den siste boka hennes heter Student-centered Leadership. Vi møter Robinson på hotellet. Til tross for at hun ikke er så stor av vekst, fyller hun rommet. Hun framstår som både myndig og imøtekommende. Vi har satt av en time til intervjuet. Vi kunne ha brukt mange flere hun har mye å formidle. Hun kommer fra New Zealand og vi åpner med å spørre om det er noe vi kan lære av deres skolesystem? Man kan gjerne låne fra andre, men må vise varsomhet når det gjelder å kopiere andres systemer. Det finnes ingen raske løsninger. Enhver innovasjon må være gjenstand for kritisk analyse og tilpasses, og husk at det tar fem år å innføre noe nytt. Reading recovery har hatt stor innflytelse i andre land, men det er veldig vanskelig å skape effektive systemer som inkluderer alle elever. Alle land har et mål om dette, men vi vet enda ikke hvordan vi skal få det til. Jeg tror kanskje at New Zealand har noe å bidra med når det gjelder å undervise elever på forskjellige nivå i samme klasse; det er viktig å ha fokus på elevens læring framfor fokus på læreboka. New Zealand har et system av selvstyrte skoler, og det tror jeg man skal være forsiktig med å ta etter. Det finnes ikke forskningsbevis for at dette bedrer læringsutbytte. Viviane Robinson har sin bakgrunn som organisasjonpsykolog fra studier ved Harvard. Organisasjoners effektivitet, forbedringsstrategier og ledelse og da særlig skoleledelse har vært hennes interesseområder. Er det slik at ledelse er ledelse og at en god leder kan lede alle typer virksomheter, spør vi. Slik er det definitivt ikke, etter Robinsons mening. Hun skiller mellom transformational og instructional leadership. Den transformasjonelle leder er den anvendelige lederen som kan brukes overalt en stimulerende leder som bygger på administrasjon, kollegialitet og motiverende tiltak. En instructional leder er for eksempel en pedagogisk leder som har dyp kunnskap om kjernevirksomheten. I en metaanalyse som Robinson har gjennomført hvor en har sett på disse lederegenskapene i forhold til læringsutbyttet, viser det seg at instructional leadership har vesentlig større betydning for elevens læring. Både lærere og skoleledere trenger kunnskap. Ikke la noen noensinne undervurdere hvilken ekspertise som trengs for å undervise! Bør skolelederen framstå som den fremste eksponenten med hensyn til læring? Ja, men alt må ses i lys av hva som er best for elevens læring. Skolelederen må ha evnen til å skape kritisk refleksjon i sitt personale. Vi går for eksempel ut i fra at gruppediskusjon kan være bra i en viss type undervisning. Men er det virkelig det? Hvordan vet vi det? Skolelederen må modellere interesse for en undersøkende og utforskende holdning. De som utformer 12 Skolelederen

13 Elev-sentrert ledelse Å fremme og delta i lærernes læring er den ledelsesdimensjonen som har best innflytelse på elevresultatene, sier professor Viviane Robinson. Tekst og foto: Tormod Smedstad Professor Viviane Robinseon og stipendiat Anne Berit Emstad fra NTNU politikken må også være åpne for læring. De må også ha evnen til å analysere og diagnostisere. I den nevnte metaanalysen har Robinson sett nærmere på forholdet mellom fem forskjellige ledelsesdimensjoner, som alle er viktige, og hvilken effekt de har på elevenes læringsutbytte. Den som har størst positiv effekt er ledelsespraksisen der lederen involverer seg i lærernes læring og utvikling. Lederen er ikke bare en modell, men har kunnskap om hva lærerne strever med og hvilke forhold de jobber under og kan veilede i læringsprosessene. Dette gjelder ikke nødvendigvis bare skolelederen. Det kommer an på størrelsen på skolen, vi snakker også om distribuert ledelse. Lederen må sørge for å sette fokus på elevenes læringsprosess. Det er viktig ikke å gape over for mye, men ha fokus på noen få problemer og holde på til de er løst. Lærerens læringsbehov må springe ut i fra det eleven trenger. Det er ikke slik at sosiale problemer ikke er målbare. De er det, forklarer Robinson. Undersøkelser blant elevene og systematiske observasjoner vil avdekke mye. Hvis skolen bestemmer seg for å jobbe med forsentkomming eller mobbing, er det dette læreren må lære noe om å takle. Læringen må ha en pragmatisk hensikt og utøves i en kontekst. Hvordan stiller du deg til utstrakt bruk av testing? Hvordan vet en organisasjon at den lærer? repliserer Robinson. Du må ha en indikator, en verdi å gå ut i fra. Du må prøve ut om dine antakelser er riktige. Mange som kritiserer PISA, PIRLS og TIMMS har egentlig ikke sett på hvordan testen er formulert og hva som testes. Det kan hende de ikke er tilpasset læreplanen i det aktuelle landet, men mange av spørsmålene går på ganske avansert problemløsning. Vi trenger en bukett med målinger også målinger hvor skolen lager sine egne indikatorer. Foreldre har rett til å vite hvordan skolen ligger an. Skolen måles uansett, og det er like greit at det baserer seg på fakta. (Noen av disse synspunktene utdypes i referatet fra Robinsons forelesning på Skoletinget 2012 som følger på de neste sidene.) KS sitt Skoleting gikk av stabelen i slutten av mai. På programmet stod blant annet drøfting av en utvidelse av kunnskapsgrunnlaget for eierstyring med utgangspunkt i boka Skoleeier som kvalitetsutvikler. Redaktørene Knut Roald, Gjert Langfeldt og Jan Sivert Jøsendal hadde innlegg sammen med bidragsytere fra (fylkes-) kommunal administrasjon. Første dag ble avsluttet med en debatt om hva som er en god skole i et nærings- og samfunnsperspektiv. Her deltok blant annet nestleder Omar Mekki på vegne av Skolelederforbundet. Uten forkleinelse for noen av de andre bidragsyterne; det var nok professor Viviane Robinson som var det store trekkplasteret på konferansen. Hun snakket om kvalitet og ledelse med utgangspunkt i sin siste bok Student-Centered Leadership. Hun definerte elevsentrert ledelse som en ledelse som gjorde en positiv forskjell i forhold til alle typer elevutbytte: læringsutbytte, kulturell utvikling og sosial utjamning. Det dreier seg om så mye mer enn godt administrerte skoler og elever som oppfører seg fint. Det dreier seg om mer enn gode relasjonelle forhold og en innovativ praksis. Nytenkning og endring har ingen verdi i seg selv. En ny praksis kan til og med føre til at det blir verre for elevene. Vi må se på ledere og hva de trenger for å få til en ny praksis som har en større påvirkning på elevresultatene, sa Robinson. To hovedkategorier Det har vært stor internasjonal oppmerksomhet rundt spørsmålet om i hvilken grad ledelse kan påvirke læringsutbyttet i skolen. Robinson har foretatt en metaanalyse av de studiene som foreligger og analysert hvordan forskjellige typer ledelsespraksis virker inn. To forskjellige strategier ble brukt. Først så en på skille mellom en transformasjonell (tranformational) og instruksjonell (instructional) ledelsespraksis. Den første kan beskrives som generisk, karismatisk, intellektuell og administrativ. Den andre er det vi forbinder med pedagogisk ledelse der lederen har spesifikk innsikt i skolefaglige oppgaver. Det viste seg at den pedagogiske ledelsespraksisen hadde 3 til 4 ganger større effekt enn den transformasjonelle når det gjelder elevresultatene. (I de fleste studiene er det akademiske resultater som er målt, men i tre av studiene er det også målt ikke-akademiske effekter.) Fem ledelsesdimensjoner Den andre strategien var å se nærmere på spesifikke ledelsesdimensjoner innenfor pedagogisk ledelse. Fem ledelsesdimensjoner som synes å ha en effekt på elevenes resultater ble identifisert Skolelederen 13

14 1. Å etablere mål og ha høye forventninger. Robinson la vekt på at det var viktig å sette seg målbare og læringsrelaterte mål. Målene må relateres til det elevene trenger å lære og må således basere seg på en analyse av behovene. Målene må kommuniseres til alle parter, og de må fange relasjonen mellom oppdrag og verdier. De skal sette fokus. Spesifikke mål gjør det også enklere med tilbakemeldinger. 2. Strategisk bruk av ressurser Det er indikasjoner på at denne typen ledelse har indirekte og moderat effekt på elevenes resultater. Hvis du har klare mål, kan du også være strategisk. Du kan skaffe til veie relevant ekspertise ekstern eller intern for å støtte opp om å nå målene. Det gir et godt utgangspunkt for å fortelle hva du prioriterer og hvorfor. I år arbeider vi med å forbedre leseferdighetene. En leder må kunne sortere og stille spørsmål om hvilken praksis som best løser problemområdene en har pekt ut, og unngå å hoppe på alle gode ideer som måtte dukke opp. 3. Planlegging, koordinering og evaluering av undervisning og pensum. Denne ledelsesdimensjonen har en har en sterk effekt på elevenes utbytte. Den største variasjonsfaktoren utenfor skolen når det gjelder elevprestasjoner er elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Undervisningens kvalitet er den største årsaken til variasjon innenfor skolen. Har eleven en dårlig lærer tre år på rad, vil mange elever ikke klare å henge med. Ledere må raskt identifisere de svake lærerne og sette inn effektiv støtte. Lederen må være mer bekymret for elevenes læring enn for de voksnes situasjon, og lære seg å takle de vanskelige samtalene med de som ikke duger. Det må være standarder for hva kvalitet i undervisningen er, og lederen må både evaluere kvaliteten og legge til rette for en god utvikling. Personalet må involveres i å drøfte hva som er god undervisning og hvilken effekt en ønsker å oppnå i forhold til læring. Lederen, eller en i ledergruppa, må sørge for å ha et system med klasseromsobservasjoner for å bidra til å forbedre læringsprosessene. Det er nødvendig med en systematisk oversikt over elevenes utvikling. Sandefjord videregående skole Avdelingsleder Restaurant- og matfag Sandefjord videregående skole har fra ledig 100 % fast stilling som avdelingsleder på Restaurant- og matfag. Søknadsfrist Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema finner du på Robinson er en engasjert og engasjerende foredragsholder) 4. Å fremme og delta i lærernes læring og utvikling. Denne dimensjonen er den som har sterkest innflytelse på skolens resultater. Det handler om ledelse som ikke bare fremmer lærernes læring, men der lederen (lederne) deltar i personalets formelle og uformelle læring. Lederen deltar i og fremmer diskusjoner om læring og pedagogiske utfordringer og er også selv en modell når det gjelder læring. Ledere som utøver denne type praksis blir oftere sett på som en kilde for pedagogiske råd de er både tilgjengelige og har en faglig tyngde. De vet hva slags tilbakemelding og hjelp lærerne trenger. De stiller også spørsmål om hvor velfundert forskjellige typer undervisning er. 5. Å sikre orden og trygge omgivelser. Denne dimensjonen beskriver ledelse som sikrer at lærerne kan fokusere på undervisning og elevene på læring. Lærerne skjermes i større grad for ytre press. Det skapes et trygt og støttende klima med klare forventninger og entydige normer og rutiner. Det er rask respons og klare rutiner på behandling av personalkonflikter. Et norsk eksempel Stipendiat Anne Berit Emstad fra NTNU, som har samarbeidet en del med Robinson, supplerte med eksempler fra Norge basert på sin forskning om skolevurdering og ledelse. To av hennes skoler hadde arbeidet med mål. Den ene hadde veldig mange mål på en gang. Her måtte lærerne selv prioritere og ble forvirret. Den andre hadde ett mål, nemlig å forbedre læring. Det ble satt av tid til refleksjon, og fokus var på å forbedre undervisningen. Rektor sa klart i fra at det er dette skolen ønsket å vurdere. Vurderingen gikk hånd i hånd med utviklingsarbeidet. Lærerne var mye mer fornøyd med utviklingsarbeidet ved denne skolen. Her deltok rektor og assisterende rektor på samtlige teammøter der lærerne reflekterte over funnene i vurderingen. De brukte skolevurderingen til å reflektere over hva som var positivt, og hva som måtte til for å skape forbedring. I naturfag ønsket for eksempel lærerne hjelp til å gjøre undervisningen mer praktisk, og dette ble fulgt opp med etterutdanning med konkretisering. Det klare målet om å forbedre undervisningen følges opp, og det settes av ressurser for å nå målet. Elevene rapporterte i undersøkelsen at det har skjedd endring i klasseromspraksis etter at lærerne har blitt kurset. En konklusjon Hovedkonklusjonen i Robinsons metaanalyse er at spesielle typer skolelederpraksis har en vesentlig innflytelse på elevenes læringsutbytte. Dess mer lederne fokuserer på sin innflytelse, sin egen læring og relasjonen med lærerne om kjernevirksomheten undervisning og læring jo mer sannsynlig er det at dette påvirker elevenes resultater. 14 Skolelederen

15 Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? Bergenskonferansen 2012 Skolelederforbundet i Hordaland ønsker velkommen til Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? Hvordan bruke resultatene fra John Hatties metastudier i praksis? Årets konferanse henvender seg til skoleledere, lærere og skoleeiere, og har fokus på det som skjer i klasserommet. John Hatties forskning er omdiskutert, og engasjerer alle med interesse for skolefeltet. Gjennom denne konferansen ønsker Skolelederforbundet å gi innsikt i hvordan Hattie sin forskning kan bidra til kvalitetsutvikling i møtet mellom lærere og elever i klasserommet. Program onsdag Fra kl for medlemmer i Skolelederforbundet Kl : «Bergen som kulturby» v/professor i kunsthistorie UiB, Gunnar Danbolt Kl : «I Varg Veums fotspor», byvandring ved forfatter Gunnar Staalesen 17.30: Treffpunkt i «Femte i andre» (bar), Varg Veum sitt «kontor» i Strandkaien : Festmiddag på SAS hotellet, underholdning ved skuespiller og musiker Bjarte Hjelmeland Mer informasjon og påmelding på Program torsdag Åpent for alle Kl : Registering Kl : Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? v/ Debra Masters, direktør i Visible Learning Plus, New Zealand og James Nottingham, direktør i Challenging Learning, UK Tema: Hvordan etablere et læringsmiljø som utvikler elevenes evne til å vurdere måloppnåelse? Å forstå prinsippene for og relevansen av å bruke effektmålinger som grunnlag for beslutninger Å forstå de handlinger ledelsen (på skolen og i klasserommet) utøver, som har størst innflytelse på elevenes læringsutbytte Bjarte Hjelmeland Debra Masters har erfaring som lærer i barne- og ungdomsskoler. Hun har i flere år samarbeidet tett med professor John Hattie på Auckland University på New Zealand i hans forskning knyttet til Visible Learning; Hva er det som gir best læringsutbytte for elevene? James Nottingham vil vise hvordan Hatties forskningsresultater kan konkretiseres i læringssituasjonen. Han vil gi oss eksempler på hvordan vi kan nyttiggjøre oss av Hatties forskning - og han vil presentere verktøy som kan brukes i klasserommet. James Nottingham har undervisningserfaring fra alle skoleslag og aldersgrupper. For mer informasjon om konferansen og foredragsholderne, se Sted: Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen Påmeldingsfrist: 20. september 2012 Konferansepris: Medlemmer av Skolelederforbundet kr andre kr Påmelding: Skolelederen 15

16 Kronikk Kunst og kultur må få plass i grunnskolen! Av: Morten Krogstad Strand, avdelingsleder Dalgård skole og ressurssenter, Trondheim For noe over et år siden, sto 530 elever fra Dalgård skole på scenen i Trondheim Spektrum. Vi mener bestemt at det gjorde dem alle til bedre, mer entusiastiske og lærevillige elever. Under forestillingen Mysteriet med den forsvunne rektor fikk elevene utfolde seg foran 1700 engasjerte tilskuere. Dette markerte enden på utviklingsprosjektet KOM! (Kreativt oppvekstmiljø 1 ), der fokuset har vært på betydningen av musikk, kunst og håndverk, drama og teater kort sagt kunst- og kulturfagenes plass og betydning i grunnskolen. Forskning fra Norge og andre land kan forsikre oss om at denne satsingen er riktig. Når man skuer år tilbake, kan man likevel ikke si at vårt prosjekt er et uttrykk for en felles satsing i norsk skole. Snarere tvert imot. De siste 15 årene har de estetiske fagene fått betydelig mindre plass i skolen 2, og samtidig er lærerstandens kompetanse på de estetiske områdene svekket. Norske elevers svake resultater i internasjonale kartlegginger, for eksempel PISA (Programme for International Student Assessment), har bidratt til å ta fokus ytterligere bort fra de estetiske områdene. Vår nåværende læreplan Kunnskapsløftet (2006) legger opp til at norsk, matematikk og språkfag (særlig engelsk) skal prioriteres høyt. Den generelle delen av læreplanen, arven fra forrige læreplan L97, har riktignok et fokus på det hele mennesket (bl.a. det skapende, meningssøkende, samarbeidende og integrerte mennesket), og gir skolen et oppdrag i å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Det er imidlertid slik at læreplanens generelle del fort havner i skyggen av læreplanene for de enkelte skolefagene. Når vi i tillegg vet at metodefriheten i Kunnskapsløftet, sammen med fokuset på de såkalte basisfag, kan ha gjort undervisningen mer tradisjonell i formen, er det på sin plass å rope et varsku: Behovet for å bruke drama og andre estetiske uttrykksformer som metode i grunnskolen er blitt sterkt redusert. I lærerutdanningen er det blitt mulig å velge bort estetiske fag, dette har redusert antall lærere med utdanning innen kunst- og kulturfag. I følge en rapport fra Statistisk sentralbyrå fra 2007 har over halvparten av lærerne i musikk og kunst og håndverk på trinn ingen utdanning i disse fagene. 35% av musikklærerne på trinn har ingen musikkutdanning. 43 % av lærerne i kunst og håndverk på trinn har ingen utdanning i faget. Tallene er noe bedre for ungdomstrinnet. Enkelte har argumentert med at dårlige prestasjoner i basisfag, må tale for at kunst og kulturfagene bygges ned i skolen, for å gi plass til mer undervisning i teorifag. Vi som er opptatt av kunst og kulturfag i skolen vil si at dette er lite holdbar argumentasjon. Selvfølgelig er det en forutsetning at det er kvalitet i undervisningen i teorifagene. Men det er ikke nok. Finland er et av landene som i flere år har gjort det meget bra i PISA-tester. Vi skal merke oss at de samtidig har definert drama, i tillegg til musikk og formingsfag, som et eget fag i grunnskolen. Hvorfor har finnene gjort dette? Det finnes flere interessante studier av kunstfagenes betydning i utdanning, som ikke har fått nok oppmerksomhet i norsk skole. En av de som har fått en del oppmerksomhet er Unesco-undersøkelsen The Wow- Factor fra 2006, hvor statistikk fra 60 land ble sammenlignet, samt at case-studier fra 35 land ble utført. Undersøkelsen slår fast at god kvalitet i opplæringen i kunst- og kulturfagene gjør at elevene skårer bedre i PISA-undersøkelsene! I tillegg øker kunst og kultur i skolen elevenes motivasjon og styrker deres sosiale og kulturelle kompetanse. Det finnes også flere andre studier med lignende funn, blant andre de amerikanske rapportene Champions of Change: The Impact of the Arts on Learning fra 1999 og Critical Links: Learning in the Arts and Student Academic and Social Development fra I 2010 ble rapporten DICE - Drama Improves Lisbon Key Competences in Education, et internasjonalt prosjekt støttet av EU, lagt fram. 12 land, deriblant Norge, og omkring 5000 elever deltok over en toårsperiode. Forskningsprosjektet viser at elever som får drama- og teateropplæring i skolen, skårer bedre på en rekke områder enn elever som ikke får denne opplæringen. I denne studien ønsket man å måle kompetanser som PISA ikke fanger opp, som kommunikasjon, å lære å lære, mellommenneskelig forståelse, flerkulturell forståelse, sosial kompetanse og medborgerskap, entreprenørskap og kulturelt uttrykk. Resultatene er slående. Elevene i gruppen som jevnlig deltar i opplæring innen teater og drama skårer bedre enn sine medelever på hele 22 områder de viser blant annet mer empati, takler bedre stress og er flinkere til å løse 16 Skolelederen

17 Bilde fra forestillingen Mysteriet med den forsvunne rektor. Fotograf: Frode Vigtil. problemer. De trives bedre på skolen og liker skoleaktiviteter bedre. De er betydelig mer tolerante overfor minoriteter. De er også mye mer aktive borgere ved at de viser mer interesse for å stemme og for å uttrykke meningen sin offentlig. I disse dager blir rapporten Arts and cultural education in Norway presentert, der den tidligere omtalte Anne Bamford har kartlagt situasjonen for kunst og kultur i opplæringen i Norge i dag. En av undersøkelsens funn er at mange rektorer argumenterte varmt for viktigheten av kunst og kultur. De uttrykte at dagens press i forbindelse med kvalitet i kjernefagene og et sterkt fokus på vurdering og sammenligning av resultater i kjernefagene, hadde hatt nedslående innvirkning på de estetiske fagene sin posisjon i skolen. Press om å fokusere på bedre grunnleggende ferdigheter har ofte tatt tid og penger bort fra kunstfagene og kreative aktiviteter 3. Forskningen forteller oss at vi må utdanne hele mennesket en satsing på noen få kjernefag eller grunnleggende ferdigheter blir for snevert i seg selv. Denne kunnskapen er det ikke mulig å se bort i fra. Så hva skal dette bety for den norske grunnskolen? Musikk og kunst og håndverk må styrkes som fag i skolen, og vi må ha kvalitet i undervisningen. Da trenger vi flere lærere med kompetanse innenfor kunst- og kulturfagene. I tillegg bør vi ta innover oss anbefalingene fra DICE-undersøkelsen: Alle elever bør ha jevnlig opplæring i drama og teater, fastsatt gjennom de nasjonale læreplaner, og lærere bør ha utdanning innenfor drama og kunnskap om hvordan drama og teater kan føre til mer og bedre læring i skolen. Dalgård skole og ressurssenter vil fremdeles ha en aktiv kulturkalender med mellom 40 og 50 små og store produksjoner i løpet av et skoleår, inkludert idrettsarrangementer. Vi, og heldigvis flere skoler med oss, er blitt mer opptatt av og klar over kunst- og kulturfagenes betydning de siste årene. Men som jeg har hatt fokus på er dette langt fra en selvfølge i norsk skole i dag. Det er en betydelig satsing på grunnleggende ferdigheter, såkalte basisfag (norsk, matematikk og engelsk) og vurdering for læring i motsetning til vurdering av læring. Alle disse er meget viktige satsinger som også vi er en del av. Og ett av de mest positive utviklingstrekk i den norske skolen for tiden er det økte fokuset på hva som virker hva som gir et økt læringsutbytte. Det er selvsagt at man må satse tungt på lesing, skriving, matematikk og engelsk, og andre teorifag, i grunnskolen. Men vi kan heller ikke se bort fra den betydelige dokumentasjonen på kunst- og kulturfagenes betydning for opplæringen. Kan det være en tilfeldighet at Dalgårdelevene skårer bedre i nasjonale prøver og rapporterer om bedret læringsmiljø og økt trivsel 4 i samme periode som vi har intensivert satsingen på kunst- og kulturfagene? Professor Anne Bamford sier det slik: Utdanningen burde ha wow-faktoren i sentrum, dette som framkalles gjennom kunsten, det som bygger nyskapning inn i alle barn og ungdommers sinn en kreativ kraft og en entusiasme for liv og læring 5. Hva skal dette bety for den norske grunnskolen og skoleledernes fokus i årene som kommer? 1) 3-årig utviklingsprosjekt ledet av Norsk kulturskoleråd. 2) Den prosentvise andelen av estetiske fag er blitt betydelig lavere. 3) Sitat fra det norske sammendraget av rapporten Arts and cultural education in Norway 4) I den årlige elevundersøkelsen. 5) Sitat fra rapporten The Wow-factor (2008) Skolelederen 17

18 Dagli Gleder Hun ble kåret av Ferd til Årets sosiale entreprenør. Prisen gis til noen som har prøvd nye løsninger på sosiale utfordringer i Norge. Det har Ingeborg Omdahl Lykseth gjort. Tekst og foto / Tormod Smedstad Nei, det er ikke en trykkfeil i tittelen til denne artikkelen. Ingeborg Omdal Lykseth kaller seg dagli gleder i firmaet lyk-z & døtre. Det sier noe om hennes livsinnstilling. Hun ble altså kåret til Årets sosiale entreprenør. Prisen deles ut av FERD, og foruten æren, innebærer det også prispenger på kroner til vinneren. Lykseth jobber med ungdom som av ulike årsaker ikke går på skole eller har jobb. Ungdommene er med på en rekke med workshops, der målet er å skape trygge mennesker som kjenner sine kvaliteter og evner, og gjøre dem i stand til å ta gode valg for seg selv. Jeg har bestandig vært opptatt av å støtte de som har lav stemme til å bli hørt. Ser jeg noe som ikke fungerer, må jeg gjøre noe med det! sier Lykseth. Lykseth tok først utdannelse innenfor psykiatri og har jobbet på institusjoner og i barnevern, men kom til at det var vanskelig å hjelpe mennesker innenfor institusjonens vegger. Hun har også gått på filmskole. Lyd og bilde er det sterkeste virkemiddelet vi har, slår hun fast. Hun har laget informasjonsfilmer om blant annet menneskerettigheter, men helst med et løsningsorientert fokus. Hun har også laget en filmserie for NRK om entreprenørskap. Det siste er et tema som har opptatte henne også i forhold til skolen der hun har samarbeidet mye med Ungt entreprenørskap. Kognitive gruppeprosesser I 1998 dro Lykseth til Kroatia. Det var rett etter krigen på Balkan. Her traff hun folk som fortsatt hadde kuler i kroppen. Folk som hadde mistet alt. Hun skulle hjelpe dem med å sette i gang egne virksomheter. Det gjaldt å få folk til å utvikle handlekraft i forhold til sine drømmer og evner og skape bærekraftige bedrifter. Hun måtte jobbe i forhold til språklige og kulturelle utfordringer. Det krevde systematiske og grundige prosesser, og det var her hun begynte å utvikle sine egne verktøy for metodisk trening. Vi må gripe inn i de ubevisste beslutningsprosessene og være i dialog med det underbevisste. Det holder ikke med munn til munn-tale når du skal skape varige endringer, forklarer hun. Jeg bygger på nevropsykologi, tradisjonell psykologi og coaching som samtaleform. Jeg driver ikke terapi, men kognitive gruppeprosesser, forklarer Lykseth. Hun er blant annet inspirert av nevropsykologen Benjamin Libet i sitt arbeide, og har to års utdanning som sertifisert coach. Ingeborg Omdahl Lykseth setter pris på Ibsens Hedvig som støttet andre som trengte litt ekstra for å bli helt seg selv. Om metoden Ved å kombinere og bygge på en rekke allerede anerkjente metoder har kandidaten bygget sin egen teknikk for å skape positiv endring hos ungdom uten skoleplass eller jobb, sa juryen da hun fikk prisen. Å finne seg selv er et litt forslitt uttrykk, men det dreier seg om det. Å hjelpe ungdom til å bli kjent med sine egne ressurser slik at de kan ta gode valg for seg selv. Engasjementet er det ikke noe å si på når Lykseth beskriver det hun holder på med. Hun har i det siste jobbet med ei gruppe på oppdrag fra NAV ti ungdommer i alderen 16 til 22 år. Ungdom som har vært blant de som har vært lengst unna utdanning og jobb. Det var 7 som gjennomførte, og all disse er nå i utdanning eller jobb. Man kan nesten si det er magisk det som skjer underveis i workshopen, sier hun. Ideelt sett vil hun jobbe med grupper som ikke er større enn 12. Alt de skal gjøre underveis, skal deltakerne gjøre i plenum. Hun arbeider med fem moduler over 25 dager, litt avhengig av bestilleren. Hun starter med en her og nå visjon: Hvem er de? Hva vil de? I andre modul går de over til å jobbe med identitet. Hvordan har du blitt den du er? Har du flere identiteter tilpasset sammenhengen du er i? Deltakerne må lære seg å skille på atferd og identitet. Kommunikasjon er den tredje modulen. Hva kommuniserer du om deg selv ved din atferd, holdning og påkledning. Er du noe helt annet enn det vi ser? IMPACT kaller hun den fjerde modulen. Hvordan reagerer omgivelsene på deg? Hvordan vil du at omgivelsene skal se deg? Hva må du gjøre for at det skal bli et samsvar? Lykseth opplyser at de knytter naturlige farger til de forskjellige modulene; IMPACT er for eksempel rødt. Den siste modulen er The Big Frog Leap. Da har deltakerne laget et dokument med 18 Skolelederen

19 Her arrangerer Lykseth workshop. (foto: Kjetil André Edstrøm) en beskrivelse av hvordan de vil leve livet sitt. Det er en slags detaljert beskrevet læreplan. Hvilke talenter har du? Dette er en prosess hvor vi finner fram til hvilke talenter de har. Ungdommene blir tatt på alvor. Ingen drømmer er for store. For eksempel hadde vi en som ønsket å bli spilltester i USA. Han hadde kjempegod kompetanse på dataspill. Han tok kontakt med diverse selskaper og fant ut hva som skulle til. Han laget en detaljert plan hvor blant annet språkutveksling inngikk. Han fant likevel ut at han ville bli i Norge å gjøre nytte for seg ved å hjelpe andre. Lykseth forteller videre at de måler angst og selvtillit når de starter kursene. Noen har sosial angst og kan ha skrekk for å kjøre buss. Sammen legger de da opp konkrete treningsoppgaver, for eksempel snakke med fem personer du ikke kjenner på hjemveien, slik at de kan mestre disse problemene. Når du klarer dette, eller klarer å sette deg på en buss uten for store problemer, da har du skapt varige endringer. Hun har mange eksempler på ungdom som har lykkes etter disse workshopene. Kompetanse = kunnskap multiplisert med evne multiplisert med vilje tegner hun opp for oss. Kunnskap er den minst viktige komponenten. Evnene du er født med må utvikles til ferdigheter. Vilje kan være så mangt og styre deg i mange retninger. Hvis du ser og forstår sammenhengen mellom evne og vilje, kan du få til en eksplosiv forandring! Da skjer magien og ungdommene blir kompetente til å ta vare på sine egne liv. Med åpenhet skal vi forme fremtiden Fredsskapende kommunikasjon Lykseth har mange forskjellige oppdragsgivere. Det kan være NAV eller skoler. Hun jobber også mye internasjonalt. Hun fikk mange kontakter da hun jobbet med internasjonale ungdomsgrupper og et filmprosjekt i forhold til Ibsen-året. De skulle lage kortfilmer med utgangspunkt i ni forskjellige Ibsen-sitater. Her møttes ungdom i ti dager fra forskjellige land og religioner. De arbeidet med stigmatisering og stereotypi. Lykseth trente identitet, kommunikasjon, impact og tilhørighet med dem. Hun forklarer at metoden også kan brukes til fredsskapende kommunikasjon. Videre planer Lykseth holder på å utvikle en nettbasert versjon av metoden som vil være ferdig i løpet av året. Det er her hun vil bruke prispengene. Hun tenker seg at det trengs en ti-dagers sertifisering for å bruke metoden. Men de viktigste kvalifikasjoner vil være folkeskikk, du må like mennesker og ha sterk tro på at enkeltindividet kan finne veien selv. En coachende samtaleteknikk er også viktig. Metoden kan integreres i skolen som forebyggende fag. Den kan også brukes i sin helhet. Jeg kommer gjerne for å holde foredrag eller halvdagsseminarer. Det betyr at jeg snakker en liten del av tiden resten må folk jobbe! Vi tror på ÅPENHET! ÅPENHET er en av våre viktigste ledestjerner. I kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst når vi utvikler et biblioteksystem som møter og former fremtiden. En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

20 Referanseramme for skoleledelse Comenius-prosjekt med fokus på skoleledelse med tre norske deltakere Intervju og foto / Tormod Smedstad Rektor Kåre Moum ved Nyborg skole i Trondheim har også tidligere vært med på et Comeniusprosjekt. Da hans tyske kontakter spurte om han ville være med på et prosjekt om skoleledelse, svarte han ja. Målet var å få med hele Europa, men det var noen land som ikke ble med. 13 land var prosjektpartnere, og to land var assosierte partnere. De enkelte land ble også bedt om å få med seg ett samarbeidsland. Til sammen var 30 land involvert. Sammen med Moum deltok rektor Gunn L. Trøan fra Charlottenlund barneskole i Trondheim og stipendiat Anne Berit Emstad fra NTNU. De ble tildelt kroner over tre år. Det startet med at alle ga en presentasjon av skolesystemet og skolelederrollen i sine respektive land. Vi hadde også OECD-rapporten Improving School Leadership som bakgrunnsmateriale. For meg var det viktig å få fram mangfoldet i norsk skole sett fra Trondheim. Vi gjør mye i tillegg til å sitte ved pulten! forteller Moum. Selv er han veldig opptatt av kulturell aktivitet i skolen. Ideen med prosjektet var selvfølgelig at vi skulle lære noe av hverandre. Det skulle ende opp med en anbefaling om en referanseramme når det gjelder skoleledelse i en europeisk sammenheng. Det ble avholdt fem samlinger i fem forskjellige land i de tre årene prosjektet varte, gjerne kombinert med skolebesøk. Underveis ble det sendt inn eksempler på hva som gjøres i de forskjellige land, hva som skjer for å utvikle skoleledere. Rektorskolen ble jo startet i Norge mens vi holdt på med dette. Vi hadde jo ikke oversikt over hva som skjer i hele landet, men la blant annet fram det vi kaller for Trondheims modellen. Her har hver bydel sitt nettverk for skolelederne, og hvert nettverk har sin leder som jevnlig har møter med direktør for oppvekst og utdanning. Vi har også heldagsmøter med faglig inspirasjon. Ingen andre i prosjektet hadde tilsvarende modell, men mange snakket om ensomheten i jobben og viste stor interesse for å høre mer om hvordan skoleledere i Norge samarbeider for å gjøre hverandre bedre, sier Moum. På en konferanse som ble arrangert av prosjektet i Bolzano, Italia, deltok 10 rektorer fra Trondheim. Etter hvert som det kom innspill fra forskjellige land, var det en redaksjonsgruppe, ledet av professor Leif Moos ved Universitetet i Århus, som redigerte forslag til neste samling. På samlingene var det også forelesninger, workshops og erfaringsutveksling. Til slutt endte vi altså opp med en referanseramme for skoleledelse og 11 anbefalinger med hensyn til generelle trender og nødvendige tiltak. Samarbeidet i nettverket produserte en økning i den delte kunnskapen om betingelser for og forventninger til skoleledere, samt ny innsikt i hvordan skoler blir styrt over hele Europa. For oss ga prosjektet en svært interessant innsikt i hvor ulike skolekulturene og lederrollene kan være innenfor vår egen verdensdel, avslutter Moum. 11 anbefalinger Referanserammen, sammen med moduler og annet material som ble utviklet sammen med parterne og annet materiale innsamlet av partnerne, viste både betydelige variasjoner på tvers av deltakerlandene og bekymringer som var felles for alle. Det ble utviklet 11 anbefalinger som er utledet fra disse kildene, men det må understrekes at dette ikke er en oppskrift på lederutvikling som kan anvendes i ethvert land. Vi gjengir her selve anbefalingene. De som vil lese mer utførlig om dette arbeidet, kan finne hefter på SKAPE BETINGELSER FOR SKOLELEDELSE Anbefaling 1 Det er veldig produktivt å utvikle en gjensidig forståelse gjennom myk styring på et overnasjonalt nivå: ved hjelp av utviklingen av et felles faglig språk som omfatter både likheter og forskjeller mellom lokale situasjoner og forventninger. Referanserammen er et skritt mot dette målet. Anbefaling 2 I lys av den etablerte effektiviteten av nettverksarbeid som en form for faglig utvikling, må systemene muliggjøre etableringen og kultiveringen av nettverk blant skoleledere på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Anbefaling 3 Det er behov for å finne en balanse mellom fokus på skolelederne, deres 20 Skolelederen

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

En modell for bærekraftig læring

En modell for bærekraftig læring Forsknings- og utviklingsarbeid En modell for bærekraftig læring n av øyvind sørreime Med utgangspunkt i vurderingsforskriften til opplæringsloven har en skole ønsket å utvikle en enkel og logisk modell

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Fra data til utvikling

Fra data til utvikling Fra data til utvikling Hvordan utnytte kunnskap om resultat og læringsmiljø til å skape en lokal evalueringskultur? Hans Bonesrønning NTNU & BI Situasjonsforståelse (I) Faser i moderne norsk historie om

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer