NOTAT. Høring tekstreklameplakaten. Landsstyret Dato: Saksnummer: Fra: Elin Floberghagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT. Høring tekstreklameplakaten. Landsstyret Dato: 02.02.2007 Saksnummer: 06-109 Fra: Elin Floberghagen"

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret Dato: Saksnummer: Fra: Elin Floberghagen Høring tekstreklameplakaten. Tekstreklameutvalget la frem sin innstilling til landsrådet i november 06. Landsstyret vedtok å ta initiativ overfor Norsk Presseforbund til en revisjon av plakaten. I slutten av november ble utvalgets forslag sendt på høring i NPs 13 medlemsorganisasjoner. NP-styret skal i mars-møtet oppsummere høringssvarene, for deretter å nedsette et utvalg som skal søke et omforent forslag til NP i juni. Målet er å vedta ny tekstreklameplakat med virkning fra 1. juli Under går jeg gjennom de punkter i plakaten der utvalget har kommet med forslag, de høringsuttalelser som har kommet inn med innstilling til hvert punkt. Ved høringsfristens utløp er det kommet inn 7 høringssvar: Oslo Journalistklubb, Akershus, Vestfold, Buskerud, Haugesund Journalistlag, redaksjonsklubbene i VG Multimedia og Utdanning. Utvalgets forslag, med høringssvar og innstilling Tekstreklame oppstår når produktreklame blir presentert som redaksjonelt stoff eller når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk. 2. Temabilag og temasider er redaksjonelle produkter som stiller særlige krav til journalistisk integritet. Både planlegging, innhold og presentasjon skal skje i pakt med ordinære prinsipper for redaksjonell uavhengighet og kildekritikk. Dette gjelder uavhengig av om publisering skjer på papir, nett, TV, radio, mobiltelefon eller andre plattformer. Annonsebilag er ikke et redaksjonelt produkt, og skal ha en form og en merking som gjør at det ikke kan forveksles med redaksjonelle bilag. Høringssvar: Alle støtter forslaget Innstilling: NJ støtter forslaget 3. Vær kritisk til bruk av navn på arrangement som er identisk med eller kan assosieres med sponsornavn. Det samme gjelder ved prisutdelingen og lignende. Høringssvar: Ingen særlige kommentarer Innstilling: NJ støtter forslaget

2 6. Kobling mellom annonser og nøkkelord eller egennavn i redaksjonell tekst er ikke forenlig med god presseskikk. Unngå å knytte salg av annonser til bestemte nyhetsinnslag eller artikler. Annonsøren bør bare ha anledning til å kjenne hva slags redaksjonelt miljø annonsen havner. Klubben i VG Multimedia: For bastant formulering. Bør ikke vedtas i denne form. Behov for ytterligere gjennomgang av hvilke typer nøkkelordannonsering som er akseptabel. Oslo Journalistklubb, Akershus, Haugesund, Buskerud og Vestfold Journalistlag, klubben i Utdanning: Støtter forslaget Innstilling: Debatt og innstilling i LS-møtet. Tre alternativ: 1) utvalgets innstilling, 2)Ikke ta stilling nå, men utrede videre (klubbens holdning), 3) formulering som slår fast hovedprinsippet, men som tar høyde for at det finnes nøkkelord-annonsering som er akseptabel. 9. Utgifter til redaksjonell virksomhet bør betales av redaksjonen selv. Redaksjonelle medarbeidere skal som hovedregel ikke delta på reiser som er betalt av utenforstående interesser. Dersom en reise likevel er helt eller delvis betalt av utenforstående, skal det gå svært tydelig fram av teksten/reportasjen at turen har vært sponset og av hvem. Haugesund Journalistlag: Imot en generell regel om at sponset stoff skal merkes. Mener det går ut over de minste og mest ressurssvake redaksjonene. Buskerud og Vestfold Journalistlag: Støtter forslaget. Understreker at også innkjøpt stoff fra frilansere må merkes på samme måte. Oslo Journalistklubb, Utdanning og Akershus Journalistlag: Støtter forslaget Innstilling: NJ støtter utvalgets forslag, med det tillegg at det presiserer at ansvaret også gjelder innkjøpt stoff. 10. Redaksjonelle medarbeidere bør ikke motta varer eller tjenester av en slik størrelse at det bærer preg av å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser. Oslo Journalistklubb: Ønsker formuleringen skal ikke motta varer Buskerud, Vestfold og Haugesund Journalistlag: Vurderer grenser for hva som er akseptabelt. Akershus Journalistlag og Utdanning: Støtter utvalgets forslag Innstilling: NJ ønsker følgende formulering: Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta varer eller tjenester av en slik størrelse at det bærer preg av å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser. 12. Redaksjonell dekning av mediebedriftenes egen virksomhet eller markedsaktiviteter skal skje etter de samme journalistiske kriterier som for alt annet stoff. Spesiell aktsomhet kreves når mediene driver salg av kommersielle biprodukter. Oslo Journalistklubb, Utdanning, Akershus, Vestfold, Buskerud, Haugesund: Støtter forslaget Innstilling: NJ støtter utvalgets forslag N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 2

3 Høringssvar Klubbstyret VG Multimedia Klubbstyret i VG Multimedia mener at det nye punktet som NJ s tekstreklameutvalget går inn for i revidert tekstreklameplakat, paragraf 6, ikke kan vedtas i den form som utvalget går inn for. I forslag til nytt pkt 6 heter det: Kobling mellom annonser og nøkkelord eller egennavn i redaksjonell tekst er ikke forenlig med god presseskikk. Unngå å knytte salg av annonser til bestemte nyhetsinnslag eller artikler. Annonsøren bør bare ha anledning til å kjenne hva slags redaksjonelt miljø annonsen havner i. Det er den første setningen som klubbstyret reagerer på. Vi mener den er for bastant og generell, den avviser all form for nøkkelordsannonsering i alle sammenhenger, noe vi mener blir helt feil. FORDI: Slik vi forstår det, finnes det et hav av muligheter knyttet til nøkkelordsannonsering på nett. Noen av disse mulighetene kan være etisk akseptable, og da har ikke nettmediene råd til å forkaste disse pengene med en generell paragraf som skjærer alt over en kam og utelukker alle annonsemuligheter knyttet til dette temaet. Vi finner her grunn til å påpeke at nettopp nøkkelordsannonsering er i ferd med å bli et av de mest suksessrike annonseformer på nett, og det kan være katastrofalt for nettmediene å bare feie vekk enhver befatning med disse annonsemulighetene. Gode inntekter er viktig fordi de skal være med å finansiere god journalistikk som er kostnadskrevende. Vi forsøker nedenfor å tydeliggjøre noen av forskjellene mellom det vi mener er akseptable og ikke akseptable nøkkelordsannonseringsformer: Nøytral utvelgelse av nøkkelord Nøkkelordsannonsering kan for eksempel være nøytral i utvelgelsen slik at det ikke er mulig å kjøpe en enkelt artikkel, eller sette sammen flere nøkkelord som kan knytte annonsøren opp til bestemte ønskede omtaler. Ja, man kjøper et ord eller tema, men annonsøren kan ikke vite hvilken kontekst annonsen skal dukke opp i. Tydelig skille mellom annonser og redaksjonell tekst Et annet viktig moment er presentasjonen for leseren: Klubbstyret i VG Multimedia har forstått det slik at utvalget mener det aller viktigste med den nye paragrafen er å stoppe hyperlenker i redaksjonell tekst som er direkte N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 3

4 koblet til en annonsør eller salg. Vi har samme ståsted som utvalget og deler synspunktet om at annonsører ikke skal kunne kjøpe seg plass i redaksjonell tekst ved hyperlenking. MEN det finnes allerede en god formulering i Tekstreklameplakaten som dekker denne problematikken: 5. Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. Pekere og andre former for koplinger fra redaksjonelle områder til kommersielt materiale og annen ikke-redaksjonell informasjon skal være redaksjonelt begrunnet og tydelig merket. Det finnes likevel andre typer nøkkelordsannonseringer hvor man har et tydelig skille mellom hva som er redaksjonell tekst og hva som er annonser. Eventuelle treff på nøkkelord har en tydelig plassering utenfor den redaksjonelle konteksten, hvor det kommersielle budskapet er tydelig merket. Denne type annonsering mener vi er en naturlig del av et interaktivt medium, og bør kunne aksepteres. Den rammes ikke av Tekstreklameplakatens utgangspunkt: Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Vi må skille mellom forskjellige typer nøkkelordsannonseringer: Styret redaksjonsklubben i VG Multimedia synes diskusjonen rundt den nye paragrafen foreløpig er for lite konkret - trolig fordi vi i dag bare er i startgropen for utviklingen av annonseringen på nettet og hvordan den kan bli i fremtiden. Vi foreslår derfor at det gjennomføres en grundigere gjennomgang av hvilke typer nøkkelordsannonser som ikke er forenlig med god presse-etikk og hvilke muligheter som kan være akseptable. Da må i særlig grad klubbene hos nettmediene komme på banen slik at vi får diskutert temaet, mulighetene - og fallgruvene - skikkelig. Klubbstyret i VG Multimedia ser svært positivt på at man nå tar for seg nye medier og presse-etikken rundt de nye annonseformatene. Men vi må ikke gå inn i fremtiden ved å bastant feie vekk det som ikke er tradisjonell tankegang. Vi må våge å tenke nytt samtidig som vi tar vare på presse-etikken. KONKLUSJON: Klubbstyret i VG Multimedia ber om at tekstreklameutvalgets forslag til nytt punkt 6 ikke taes inn i tekstreklameplakaten. Vi foreslår at det jobbes videre med denne problemstillingen og at en eventuell ny paragraf som skal omhandle nøkkelordsannonsering får en mer tydelig ordlyd. Mvh Hege Lyngved Odinsen Klubbleder VG Nett Nedenfor er et par eksempler på nøkkelordsannonseringer som vi mener bør kunne aksepteres: N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 4

5 I dette eksemplet er det søkt på Volvo, og annonsesystemet skjønner at det er en bilrelatert betegnelse og viser i et annonseområde på siden flere nøkkelordsannonser om billån og oljesjekk. Denne måten å annonsere på benyttes av anerkjente nettsteder over hele verden. Nedenstående eksempel er fra New York Times som i langt større grad benytter denne annonseformen på vanlige redaksjonelle artikler enn det som er vanlig i Norge. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 5

6 Artikkelen dreier om paradegatens Champs Elysees forvandling til et shoppingsenter og annonsene som vises er for Spicy Restaurant Paris og Armani fordi både Cartier og Louis Vuitton nevnes i teksten. Oslo Journalistklubb 1.Åpenhet om betalte reiser. Sponsing/finansiering av journalistiske oppdrag er et utbredt fenomen i dag. OJ mener det er positivt å gi mediebrukeren informasjon om og under hvilke betingelser en reise etc er finansiert av kilder utenfor mediehuset. Det gjelder uavhengig av om kilden er kommersiell, ideell eller lignende. For øvrig er det liten grunn til å anta at offentliggjøring av bidragsytere vil hemme eller fremme slik sponsing i avgjørende grad. 2. Kobling tekst annonser Ingen innsigelser til forslag om ny tekst som forbyr kobling tekst og annonseplass. 3. Bruk av frilansere Åpenheten må gjelde alt journalistisk materiale som publiseres uavhengig av om journalisten er ansatt eller frilans. Det påhviler derfor den enkelte redaksjon og journalist å sette seg inn i retningslinjene og forholde seg til disse. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 6

7 Åpenhet, debatt og bevisstgjøring om dette temaet i journalistutdanningen, i NJ og i den enkelte redaksjon vil kunne føre til renere forhold, færre overtramp, og at flere overtramp klages inn for PFU. 4. Gaver Det bør absolutt stå at journalister SKAL ikke motta gaver etc som kan bære preg av gjenytelse. Alle forsøk på å konkretisere dette ned til kronebeløp, antall flasker etc er formålsløst. 5.Generell aktsomhet Når det gjelder bruk av sponsornavn på arrangement og markedsføring av egne kommersielle sideaktiviteter, er det positivt at plakaten generelt maner til aktsomhet og tilbakeholdenhet og slik sett identifiserer dette som et problematisk journalistisk landskap. Vestfold Journalistlag og Buskerud Journalistlag Dekning av reisevirksomhet Selv om det ideelle ville vært at alle redaksjoner hadde hatt økonomi til å betale alle utgifter i forbindelse med reisevirksomhet, så kan det aksepteres at utenforstående betaler redaksjonens utgifter helt eller delvis i forbindelse med reisevirksomhet. Dette må imidlertid være avklart i redaksjonen på forhånd, og det skal være åpenhet om hvem som har betalt/bidratt til reisen. For mange mindre redaksjoner kan dette være tvingende nødvendig for å få kontakt med viktige kilder og maktpersoner. Hele tiden må den redaksjonelle uavhengighet fremheves og den enkelte medarbeider være meget bevisst de etiske problemstillingene som kan oppstå. Det er ikke den enkelte redaksjonelle medarbeider som definerer integritet og troverdighet, det er leserne. Der redaksjonen kjøper reportasjer fra frilansere, bør det også klart gå fram av teksten om reisen har blitt helt eller delvis av utenforstående. Forhold mellom bestemte ord og annonser Kobling av enkeltord og annonser i redaksjonell tekst er særlig aktuelt ved nettpublisering, og er økende på grunn av de store søkemotorenes enorme markedsandel og påvirkning. En slik kobling må være absolutt forbudt i redaksjonell virksomhet. Annonsøren bør bare ha anledning til å kjenne hva slags redaksjonelt miljø annonsen havner. Akseptable gaver og tjenester En flaske vin er for mye, det samme er en middag. Å motta enkel lunsj i forbindelse med reportasje/journalistisk virksomhet er ok. At man tilfeldigvis får en kulepenn er ok, men ikke å ta imot en laserpenn. Selv om det i enkelte deler av næringslivet sier å være tradisjon for å gi gaver av en viss verdi, så kan det ikke aksepteres. Å delta for eksempel på kommunens julebord er heller ikke akseptabelt, selv om det foreligger journalistiske oppgaver som for eksempel å fotografere og skrive om spesielle personer som hedres. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 7

8 På begge disse punkter er det noe uenighet, en grense på 150 kroner for gaver slik en del redaksjoner har kan være en vei å gå. Andre steder kan for eksempel kommunens julebord være en innarbeidet tradisjon som det vil virke dumt å bryte. Kommersiell bi-virksomhet Hvis redaksjonelle media driver annen bi-virksomhet, som forlag, slankeklubb, aviskiosk og lignende, så skal dette behandles på samme måte som all annen næringsvirksomhet. Dermed gjelder tekstreklameplakaten også her. Produktplassering Hører ikke hjemme i redaksjonell sammenheng. Forsøk fra intervjuobjekt om plassering av produkt, logo eller lignende kan ikke godtas. Oppmerksomhet om tekstreklame Tekstreklameplakaten er en del av Vær Varsom-plakaten. Derfor burde PFU i større grad bruke initiativretten til å diskutere brudd på tekstreklame. Ved at saker diskuteres sentralt vil resultatene også sildre nedover i redaksjonene ved at grenser blir prøvd og satt. Mer aktiv bruk av PFU vil også sørge for at Tekstreklameplakaten holder seg så aktuell som mulig og at bevisstheten om den øker. Haugesund Journalistlag Drøft spesielt: 1. Utfordringer og fordeler med større åpenhet rundt hvem som betaler redaksjonens utgifter i forbindelse med reisevirksomhet Vedk. 1: Tekstreklameutvalet ser mange fordelar med meir opne tilhøve rundt produksjonsprosessen bak ulike typar reportasjar der produktinformasjon står sentralt. Viktige sjangrar i så måte er bil- og reiselivsstoff. Lesaren veit ikkje kven som har betalt journalisten si reise og opphald når nye reisemål og nye bilar skal prøvast og omtalast. Informasjon til lesaren om slike forhold kunne klargjort om det finst grunnlag for tillit til bodskapen. Det ser ut til å vera akseptabelt og utbredt jamvel i dei største og mest ressursrike mediahus og redaksjonar at ein t.d. i reiselivsreportasjar kan nytta foto og illustrasjonar, som er kreditert reiseoperatørar og reisemålselskap. Dette er med og sår tvil om uavhengig journalistsikk. Samtidig får lesaren grunn til å spørja seg om journalisten også har motatt andre bidrag som har gjort utarbeiding av reportasjen mogeleg. Men Tekstreklameutvalet i HJ er likevel imot ei konsekvent tilråding om at det skal stå på trykk kven som har betalt for til dømes reportasjereiser. Dette vil kunne ramma hardast dei minste og mest ressursveike aviser/media. For journalistar i slike media kan det vera einaste sjansen til å koma ut i verda på jakt etter gode reportasjar for sine lesarar at til dømes næringslivet bidrar heilt eller delvis til finansiering av reportasjereiser. Dersom det skal bli eit krav om merking av alt reportasjestoff, som har fått finansieringsbistand utanfor redaksjonen, vil merka stoff mista all tiltru. Det bør vera det journalistiske resultatet, som avgjer publikums dom og tillit. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 8

9 Men det bør framleis vera hovudregelen at reportasjereiser skal betalast av mediabedriftene sjølve. I ressurssterke redaksjonar tilhøyrande velståande mediahus bør 100 prosent eigenbetaling vera eit eintydig krav. 2. Forholdet mellom bestemte ord og annonser i redaksjonelle reportasjer 3. Forholdet mellom ordinær redaksjonell virksomhet og kommersiell bi-virksomhet (først og fremst salg av varer og tjenester) Vedk. 3. I den sterkt skjerpa konkurransen mellom ulike mediekanalar og bedrifter er ymse meir eller mindre fiffige marknadsføringstiltak blitt vanlegare. Det kan vera sirkus på byen, lesarkonkurransar og lesarreiser, m.m. Dekking av slike tiltak på redaksjonell plass, blir altfor ofte gitt ufortent og oppblåst, omtale og dels heilt ut av proporsjonar i høve til reelt nyhendeinnhald og allmenn interesse. Her må ei dualeg innskjerping til. 4. Produktplassering 5. Hva er akseptable gaver og tjenester journalister kan ta imot fra utenforstående? (Er for eksempel en enkelt vin til jul OK mens en kasse vin ikke er greit?) Vedk. 5. HJ s tekstreklameutval er ikkje kjent med at gåver frå kjelder/kontaktar og til journalistar er vanleg i vårt område. Men slike gåver bør aldri ha verdiar, som kan skapa bindingar for ein uavhengig journalist. Ein heil kasse vin kan t.d. binda oss til kjelda på ulike plan. 6. Hvordan kan man få større oppmerksomhet rundt brudd på tekstreklameplakaten i norske redaksjoner? Vedk. 6: Det er særs viktig å halda ein levande debatt om grenser for tekstreklame rundt i klubbar, redaksjonar og i lokallag. Større redaksjonar bør ha eige tekstreklameutval, som ei vaktbikkje. Det same bør kvart lokallag i NJ utstyra seg med. Tekstreklameutvalet bør jamnleg følgja med om det skulle skje overtramp. Det bør lagast rapportar med eksempelsamlingar av overtramp og døme på journalistisk handverk, som rører seg i grenseland av kva som kan oppfattast som tekstreklame på redaksjonell plass. Jamnleg bør praksis drøftast i lokallaget. Greier me ikkje å halda oss innafor sjølvpålagte grenser på dette området står heile vårt journalistiske truverde på spel. Akershus Journalistlag Akershus Journalistlag har ingen innvendinger mot det reviderte forslaget. Her er nye medier tatt med - med klare skiller - samtidig som skillet ikke er for absolutt. Det er viktig med tanke på at internett i større grad har en nyttefunksjon enn trykte medier. Utdanning Klubben i Utdanning slutter seg til de forslagene til endringer som tekstreklameutvalget har lagt fram, og synes tankene som er presentert rundt dette arbeidet både i e-post og på tillitsråd i Oslo Journalistlag er viktige tanker. Men endringsforslaga og N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 9

10 bakgrunnsideene omfatter ikke en del dilemmaer vi opplever i vår hverdag. Dette er en oppsummering av debatten under møte i vår klubb: Ett problem synes vi er presentasjon av kulturstoff, for vår del særlig bokstoff. Når en kjendis har skrevet bok blir det lett sensasjon. Også pedagogikken har sine kjendiser. Dem er riktig nok vi ofte aleine om, men det gjør at ansvaret for å opptre korrekt kan føles ekstra sterkt. Omtale av ei boklansering av en slik kjendis har naturligvis nyhetsverdi. Samtidig har det også en stor markedsføringsverdi, og det kan være problematisk å balansere dette. Vi foreslår at det på ett eller anna nivå blir understreket at når lanseringa av ei bok eller anna kulturuttrykk dekkes med brask og bram bør det så raskt som mulig følges opp av en kritisk anmeldelse. Ett anna problem har utgangspunkt i at vi har svært stor pågang av institusjoner som ønsker omtale av pedagogisk materiale hos oss. Skaperne av materialet er svært forskjellige, fra reine kommersielle aktører, som de store forlagene, via store organisasjoner som Røde Kors til små lokale ideelle foreninger. Det er greit å gripe ned i bunken av pressemeldinger fra disse til småstoff-sider, eller hvis ting er gått i vasken og vi må finne fram noe nytt stoff i en fei. Skolene og barnehagene har på sin side også svært stor pågang av folk som vil ha sitt materiell inn i undervisningen. En rektor sa det slik at mengden av folk som vil hjelpe rektorene i arbeid er så stor at det er et problem, og vi veit flere har det som henne. Det er lett å tenke seg at når vi lager stoff av dette materialet, oppfatter leserne at vi har gjort jobben med å skille hummer og kanari i bunken av alt som tilbys. Men det har vi ikke. Vi nytter naturligvis et visst skjønn, men tilfeldigheter, vær og føreforhold er svært avgjørende for hva vi omtaler og hva som går i søpla. Dette kan vi oppleve som ubehagelig i relasjon til tekstreklamedebatten. På den andre sida er det ikke tvil om at det blir morsomt og forsvarlig småstoff av dette. Privat har den enkelte journalist hos oss ikke noe å tjene på å prioritere presentasjon av ett opplegg framfor et anna, det er lett å kalle oss ubestikkelige for ingen har prøvd å bestikke oss. Eventuelle fordeler vi kan oppnå er å komme på godfot med viktige personer hvis vi prioriterer som de vil, men vi tror i praksis ikke dette spiller inn for valgene vi gjør. Likevel meiner vi de to forholda som er tatt opp kan danne grunnlag for å spørre om troverdigheten til bladet. Vi tror også at sjøl om vi har vår lokale vri på disse problemene er det forhold også andre redaksjoner vil kjenne seg igjen i. Vedlegg til Rapport fra NJs tekstreklameutvalg Her følger tekstreklameplakaten slik den fremstår med tekstreklameutvalgets endringer. Samtlige punkter der det er gjort endringer, er uthevet. TEKSTREKLAME OG SPONSING ( Tekstreklameplakaten ) N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 0

11 "Tekstreklameplakaten" er et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten. Reglene om tekstreklame og sponsing gjelder som etiske retningslinjer og legges til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. Alle medlemmer av Norsk Presseforbunds grunnorganisasjoner plikter å arbeide etter disse regler, uansett medium. Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser. Tekstreklame oppstår når produktreklame blir presentert som redaksjonelt stoff eller når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk. 1. Produktomtaler skal være journalistisk motivert. Utvalg av produkter eller tjenester som omtales, og informasjon som formidles, skal skje på grunnlag av journalistiske vurderinger. Hensikten må aldri være å reklamere for produkter eller tjenester. Også presentasjonsformen må være slik at stoffet ikke oppfattes som reklamebudskap. 2. Temabilag og temasider er redaksjonelle produkter som stiller særlige krav til journalistisk integritet. Både planlegging, innhold og presentasjon skal skje i pakt med ordinære prinsipper for redaksjonell uavhengighet og kildekritikk. Dette gjelder uavhengig av om publisering skjer på papir, nett, TV, radio, mobiltelefon eller andre plattformer. Annonsebilag er ikke et redaksjonelt produkt, og skal ha en form og en merking som gjør at det ikke kan forveksles med redaksjonelle bilag. 3. Vær kritisk til bruk av navn på arrangement som er identisk med eller kan assosieres med sponsornavn. Det samme gjelder ved prisutdelingen og lignende. 4. Når konkurranser o.l. inngår som en del av det redaksjonelle stoffet, skal premiepresentasjonen ikke framstå som reklame. 5. Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. Pekere og andre former for koplinger fra redaksjonelle områder til kommersielt materiale og annen ikke-redaksjonell informasjon skal være redaksjonelt begrunnet og tydelig merket. 6. Kobling mellom annonser og nøkkelord eller egennavn i redaksjonell tekst er ikke forenlig med god presseskikk. Unngå å knytte salg av annonser til bestemte nyhetsinnslag eller artikler. Annonsøren bør bare ha anledning til å kjenne hva slags redaksjonelt miljø annonsen havner. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 1

12 7. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. En særlig aktsomhet og kildekritisk vurdering er nødvendig når redaksjonen mottar tips og materiale fra profesjonelle informasjonsleverandører. Dersom redaksjonen publiserer tekst, bilder, grafikk, lydeller videoopptak som er hentet fra PR-materiell, skal det gjøres oppmerksom på dette. 8. Sponsorer skal ikke ha innflytelse på redaksjonelt innhold. Reklameinnslag og sponsor-presentasjon i kringkasting skal skilles klart fra ordinær redaksjonell virksomhet. Når et program er sponset, skal publikum informeres om dette både foran og etter programmet. Nyhets- og aktualitetsprogrammer skal ikke sponses. 9. Utgifter til redaksjonell virksomhet bør betales av redaksjonen selv. Redaksjonelle medarbeidere skal som hovedregel ikke delta på reiser som er betalt av utenforstående interesser. Dersom en reise likevel er helt eller delvis betalt av utenforstående, skal det gå svært tydelig fram av teksten/reportasjen at turen har vært sponset og av hvem. 10. Redaksjonelle medarbeidere bør ikke motta varer eller tjenester av en slik størrelse at det bærer preg av å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser. 11. Uavhengige produsenter og frilansere som selger journalistiske produkter, plikter å gjøre kjøper oppmerksom på eventuelle sponsorinntekter som er knyttet til produksjonen. De skal også gjøre oppmerksom på forbindelser som de måtte ha til bedrifter, organisasjoner eller personer som er berørt av programinnslaget eller artikkelen. Kjøper har på sin side et særlig ansvar for å forsikre seg om at innkjøpt stoff tilfredsstiller kravene til journalistisk uavhengighet og integritet. 12. Redaksjonell dekning av mediebedriftenes egen virksomhet eller markedsaktiviteter skal skje etter de samme journalistiske kriterier som for alt annet stoff. Spesiell aktsomhet kreves når mediene driver salg av kommersielle biprodukter. 13. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. En mediebedrift må være varsom med å opptre som sponsor for arrangementer eller tiltak som den også dekker redaksjonelt. Redaksjonelle medarbeidere bør unnlate å påta seg ikke- journalistiske oppgaver knyttet til bedriftens sponsorvirksomhet. Sponsoravtaler må ikke ekskludere andre mediers adgang til kildene eller på andre måter begrense den frie nyhetsformidling. Rapport fra NJs tekstreklameutvalg På bakgrunn av diskusjoner i landsstyret, ble det i april satt ned et tekstreklameutvalg med følgende mandat: N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 2

13 NJ setter ned et utvalg som kritisk skal gjennomgå tekstreklameplakaten, identifisere problemområder, samt problematisere tekstreklameplakaten i forhold til nye tekniske utfordringer. Utvalget skal legge frem rapport/forslag for landsstyret i november Utvalget har bestått av leder Audun Solberg (VG, landsstyret), Ole Berthelsen (TV2 Nettavisen), Berit Nyman (Fagpressenytt), Hanne Larsen Hajdari (Altaposten) og Beate Framdal (Varden). Generelt om tekstreklameplakaten Den første tekstreklameplakaten ble vedtatt av Norsk Presseforbund for over 80 år siden, i En viktig hensikt var den gang å unngå redaksjonell omtale som hindret inntekststrømmene fra annonsene. I dag handler tekstreklameplakaten først og fremst om å verne den redaksjonelle troverdigheten og integriteten. Det viktige er å sette opp gjerdestolper for å skille og beskytte journalistikken fra økonomisk og markedsmessig påvirkning som ikke har et redaksjonelt utgangspunkt. Plakaten har opp gjennom årene blitt revidert en rekke ganger, de to siste revisjonene skjedde i henholdsvis 1998 og Dersom det presseetiske rammeverket er i konstant forandring, kan det selvsagt føre til at respekten for reglene blir mindre. Samtidig er det viktig at de kjørereglene vi har, tar opp i seg og henger med i de store forandringene som skjer i medieplattformer og mediebruk akkurat nå. Vi foreslår følgende endringer: 1. Utvidelse av setningen Tekstreklame oppstår i 2. avsnitt. Vi foreslår tillegget når produktreklame blir presentert som redaksjonelt stoff. Setningen blir etter vårt forslag da slik: Tekstreklame oppstår når produktreklame blir presentert som redaksjonelt stoff eller når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk. 2. Ny nest siste setning i pkt 2. Dette gjelder uavhengig av om publisering skjer på papir, nett, TV, radio, mobiltelefon eller andre plattformer. 3. Ny formulering i pkt 3. Arrangementer skal som hovedregel ikke omtales ved erstattes med Vær kritisk til bruk av navn på arrangement som. Bytter dessuten impliserer med kan assosieres med. Punktet fremstår etter da slik: Vær kritisk til bruk av navn på arrangement som er identisk med eller kan assosieres med sponsornavn. Det samme gjelder ved prisutdelingen og lignende 4. Nytt pkt 6: Kobling mellom annonser og nøkkelord eller egennavn i redaksjonell tekst er ikke forenlig med god presseskikk. Unngå å knytte salg av annonser til bestemte nyhetsinnslag eller N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 3

14 artikler. Annonsøren bør bare ha anledning til å kjenne hva slags redaksjonelt miljø annonsen havner i Ny setning i pkt 8 etter..utenforstående interesser. Dersom en reise likevel er helt eller delvis betalt av utenforstående, skal det gå svært tydelig fram av teksten/reportasjen at turen har vært sponset og av hvem. 6. Siste setning i pkt 8 blir eget punkt. Som følge av forslaget over, skilles dagens siste setning i punkt 8 ut og gjøres om til eget punkt med følgende tekst: Redaksjonelle medarbeidere bør ikke motta varer eller tjenester av en slik størrelse at det bærer preg av å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser. 7. Ny setning i pkt 10 Ordet biprodukter utgår i eksisterende formulering. Vi foreslår i tillegg en ny setning: Spesiell aktsomhet kreves når mediene driver salg av kommersielle biprodukter. 2 Utvalgets utgangspunkt NJs tekstreklameutvalg har i hovedsak jobbet med å besvare tre overordnede spørsmål: 1. Er det en grunnleggende forskjell på tradisjonelle og nye medieplattformer i forholdet til tekstreklame? 2. Hvilke etiske utfordringer gir ny teknologi og nye medieplattformer? 3. Bør det endrede mediebildet fanges bedre opp i tekstreklameplakaten og i så fall hvordan? Selv om ny teknologi gir nye muligheter, er prinsippene om forholdet mellom reklame og journalistikk de samme. Med det mener vi at de overordnede prinsipper som ligger til grunn for tekstreklameplakaten ikke er annerledes i dag enn for 10 år siden. Teknologisk utvikling er ikke i seg selv noe argument for å fornye plakaten. Imidlertid ser vi at dagens plakat på noen punkter ikke er klar nok fordi man ikke har forutsett problemstillingene. Derfor foreslår vi endringene. Om forslagene Ny teknologi gjør det enklere for annonsørene å skaffe seg kunnskaper om mediebrukernes vaner og interesser. Denne kunnskapen er verdifull også i arbeidet med å skape en journalistikk som opptar mennesker i hverdagen. Men kunnskapen kan 1 Vårt forslag til nytt punkt 6 kommer ikke til erstatning for noen av dagens punkter, men er et nytt punkt som vi foreslår å legge mellom dagens punkt 5 og 6. Heller ikke nytt punkt 10 kommer til erstatning for et av punktene i dag. Det innebærer med andre ord at dersom vårt forslag blir vedtatt, vil samtlige punkter fra 6 og ut få nytt nummer sammenlignet med dagens tekstreklameplakat. For ikke å skape uønsket forvirring, forholder vi oss imidlertid til dagens eksisterende plakat når vi refererer til punktene i tekstreklameplakaten i våre forslag. 2 Vårt forslag til ny tekstreklameplakat gjengis i sin helhet som vedlegg. Samtlige punkter med endringer er uthevet. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 4

15 misbrukes. Det at mediene og annonsørene kjenner brukeren bedre, må ikke bidra til at skillet mellom annonser og journalistikk viskes ut. Utvalget mener derfor det er viktig å sette opp grensestolper mot deler av det fenomenet som kan samles under betegnelsen kontekstuell annonsering. Det er selvsagt greit at annonsører kjenner det redaksjonelle miljøet de kjøper reklameplass i. Det er ikke noe galt i at en teltforhandler gjerne vil annonsere i nærheten av friluftsseksjonen mens en plateforhandler helst vil ha annonser i forbindelse med kulturdelen. Det som derimot ikke er greit er en situasjon der annonsører kan velge bort bestemte saker eller bare kjøpe annonse dersom redaksjonen omtaler bestemte steder, navn eller ord. Man kan tenke seg at Ringnes bryggeri på forhånd kjøper annonseplass i tilknytning til de neste 100 artiklene hvor ordene øl og Ringnes forekommer. Det vil gjøre at leserne nødvendigvis må stille spørsmål ved om omtalen av Ringnes er redaksjonelt eller økonomisk motivert. Og enda verre blir det dersom samme Ringnes samtidig gir beskjed om at de ikke vil ha annonser dersom øl og Ringnes kommer i sammenheng med fyll og bråk. Kan man da som leser ta for gitt at det er utelukkende redaksjonelle vurderinger som legges til grunn når redaksjonen skriver mer om Ringnes enn om Hansa, og at redaksjonen gjør mer ut av alle som er ute og drikker i det fine sommerværet enn av bråket i taxikøen natten før? Mulighetene er uendelige, og tekstreklameutvalget vil advare mot å slippe annonsørene for tett på det redaksjonelle sluttproduktet. Derfor har vi foreslått et nytt punkt 6 i tekstreklameplakaten. Tekstreklameutvalget mener også det kan være behov for å mane til ekstra aktsomhet når det gjelder bruk av medienes merkevarer til salg av mer enn redaksjonelle produkter. Enten det nå er aktuelt å selge bøker, slankepulver, biler, vin eller reiser i tilknytning til det redaksjonelle hovedproduktet, mener vi tekstreklameplakaten enda tydeligere enn i dag bør advare mot en sammenblanding av redaksjonell og ikkeredaksjonell virksomhet. Vi ønsker oss derfor en ekstra setning i punkt 10 der det manes til særlig aktsomhet i omtale av slik virksomhet. Tekstreklameutvalget ønsker dessuten å tydeliggjøre at punkt 2 om temabilag og temasider ikke er et avisanliggende, men gjelder alle plattformer. Kanskje enda mer enn på papir, kan grensene til tider fremstå som utydelige på nettet. Derfor foreslår vi denne tydeliggjøringen. Dagens tekstreklameplakat fastslår at redaksjonene som hovedregel skal betale alle reiser selv: Redaksjonelle medarbeidere skal som hovedregel ikke delta på reiser som er betalt av utenforstående interesser. Selv om utvalget støtter dette som hovedregel, mener vi at vi skal erkjenne at dette til tider skjer og tydeliggjøre hvordan dette skal gjøres kjent for leseren. Vi ønsker derfor å spesifisere hvilke krav som gjelder dersom man har deltatt på en sponset tur og skal lage journalistikk i etterkant. For at leseren skal kunne forstå og bedømme det redaksjonelle stoffet, må det svært tydelig fremgå hvem som har sponset og med hva. Og dette bør ikke komme som et PS i bunn av saken eller i rulleteksten. Etter utvalgets mening skal dette fremgå tydelig og tidlig i reportasjen. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 5

16 Tekstreklameutvalget ønsker avslutningsvis å revidere punkt 3 i dagens tekstreklameplakat: Arrangementer skal som hovedregel ikke omtales ved navn som er identiske med eller impliserer sponsornavn. Det samme gjelder omtale av prisutdelinger o.l. Vi foreslår i stedet å endre formuleringen til: Vær kritisk til bruk av navn på arrangement som er identisk med eller kan assosieres med sponsornavn. Det samme gjelder prisutdelinger o.l. Punktet slik det står i dag, er i ferd med å bli så utvannet at det allerede kan sies å være en sovende paragraf. Utvalget har seriøst vurdert om det fornuftige hadde vært å droppe det helt, om ikke annet som en ekstra understreking av at de punktene som står i tekstreklameplakaten faktisk er gjeldende pressetikk. Vi velger likevel å beholde punktet i en litt mildere form enn dagens formulering fordi vi mener det fortsatt er viktig å være bevisst hvordan man omtaler denne typen arrangement. I endel sammenhenger finnes det ikke reelle alternativer til sponsornavn (eks. Color Line Stadion), mens i en rekke andre sammenhenger finnes det fullgode erstatninger. Det kan finnes mange grunner til at journalister og redaksjoner velger sponsornavn fremfor andre alternativer. Vi mener uansett at det er riktig at etikken maner mediene til å være kritiske til denne sammenblandingen. Ansvaret ligger hos den enkelte redaksjon, den enkelte redaktør og den enkelte journalist. Konklusjon Det er vår konklusjon at det isolert sett ikke er noe fundamentalt galt med tekstreklameplakaten slik den fremstår i dag. For utvalget er det derfor spesielt viktig å slå fast at retningslinjene i tekstreklameplakaten er allmenngyldige. Det finnes etter vår mening ingen grunn til å hevde at tiden har løpt fra tekstreklameplakaten som idé. Når teknologien gir stadig nye muligheter for å utvanne skillet mellom redaksjonell tekst og reklame, er det snarere mange grunner for å mene at den er viktigere enn noensinne. Tekstreklameutvalget oppfordrer NJs ledelse og tillitsvalgte til å bruke tekstreklameplakaten aktivt. Også de andre aktørene i medie-norge må bidra til å gi tekstreklameplakaten innhold og mening. Bruk den som rettesnor for eget arbeid. Og nøl ikke med å påpeke overtramp! Med våre forslag til oppdateringer, håper vi å bidra til at tekstreklameplakaten blir et enda nyttigere verktøy. Til klubber, lokallag og konsernstrukturer i NJ Revisjon av Tekstreklameplakaten - høring På oppdrag fra landsstyret i Norsk Journalistlag har NJs tekstreklameutvalg gjennomgått tekstreklameplakaten og kommet med flere forslag til endringer. En arbeidsgruppe nedsatt av Landsrådet i NJ har siden bearbeidet forslaget og kommet med ytterligere forslag til endringer. Tekstreklameutvalgets rapport og arbeidsgruppens innspill ligger vedlagt. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 6

17 Revisjon av tekstreklameplakaten krever konsensus mellom de 13 medlemsorganisasjonene i Norsk Presseforbund. Forslagene fra utvalget er sendt ut på høring til alle disse, deriblant NJ. Landsstyret oppfordrer alle tillitsvalgte og medlemmer i lokallag, konsernstrukturer og redaksjonsklubber til å delta i høringen og til å komme med innspill og forslag til endringer og forbedringer av tekstreklameplakaten. Disse innspillene vil danne grunnlaget for NJs høringsnotat til Norsk Presseforbund. Under følger noen av de viktigste problemstillingene som rapporten, og diskusjonen rundt den hittil, har reist. Alle som deltar i høringen står imidlertid fritt til å velge hvilke temaer de ønsker å bruke tid på å drøfte. Det er dessuten viktig å understreke at hele tekstreklameplakaten er åpen for revisjon. Det innebærer at det er fullt mulig å foreslå endringer utover dem som ligger i de vedlagte forslagene. Fristen for å sende høringssvar til NJ er 1. februar. Svaret sendes elektronisk til Sentrale problemstillinger 1. Kan et forslag om åpenhet rundt betalte reiser føre til en større aksept for at utenforstående betaler for redaksjonell virksomhet? Hvordan kan man i så fall unngå en slik utvikling? 2. Dagens tekstreklameplakat gjør ingen forskjell på hvem som betaler for en reise når det står at det som hovedregel skal unngås at andre enn redaksjonen selv betaler. Bør det gjøres forskjell på om det er kilden selv som betaler eller om det for eksempel er en ideell stiftelse eller organisasjon? Hvordan kan dette i så fall reguleres? 3. NJs tekstreklameutvalg ønsker en strengere regulering av forholdet mellom ord i redaksjonell tekst og annonser, slik at det ikke kan oppstå mistanke om at bestemte annonsører tilgodeses fordi det ligger mer penger i å omtale deres produkt enn andres. I forslaget fra NJs tekstreklameutvalg heter det: 6. Kobling mellom annonser og nøkkelord eller egennavn i redaksjonell tekst er ikke forenlig med god presseskikk. Unngå å knytte salg av annonser til bestemte nyhetsinnslag eller artikler. Annonsøren bør bare ha anledning til å kjenne hva slags redaksjonelt miljø annonsen havner. Er denne teksten for generell? Hvordan bør den i så fall gjøres mer konkret? 4. Dagens tekstreklameplakat sier ingenting om redaksjonens ansvar for innkjøpt stoff, og selgers (f.eks frilanser eller produksjonsselskap) opplysningsplikt i forhold til eventuelle koblinger mellom tekst og reklame. Er det nødvendig å regulere dette spesifikt i en ny tekstreklameplakat, eller omfattes dette forholdet av de øvrige punktene i tekstreklameplakaten? N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 7

18 5. Tekstreklameutvalget har foreslått en formulering som maner til større aktsomhet når mediene skal omtale egen kommersiell bi-virksomhet. Er dette en fornuftig innstramming? Bør man stramme ytterligere inn, og i så fall hvordan? 6. I dag behandler Pressens Faglige utvalg bare et fåtall klager på brudd mot tekstreklame-reglene årlig. Tror du at det finnes mange overtramp som ikke klages inn til PFU? Hvordan kan NJ i så fall bidra til at flere slike saker blir klaget inn? 7. I EU behandles nå et direktiv om fjernsynsvirksomhet på tvers av landegrenser. Sterke kommersielle aktører presser på for økt adgang til produktplassering i ulike former for fjernsynsproduksjoner. Direktivforslaget er strammet inn gjennom behandling i europaparlamentet og inneholder nå definisjoner som skiller mellom sponsoring, product placement og product integration. I forslaget fra kulturkomiteen i Europaparlamentet heter det: - No sponsoring for news and current affairs. (I Norge er sponsing I tillegg forbudt I barne- og ungdomsprogrammer.) - Prohibition of product integration -Prohibition of product placement in any programme other that fiction and sports. Forslaget finner dere på I Norge i dag benyttes produktplassering i produksjoner utført av ulike produksjonsselskaper, som ikke selv kringkaster/publiserer produksjonene. I høringsuttalelser overfor Kulturdepartementet har NJ gått mot å åpne for produktplassering i fjernsynsproduksjoner. Bør tekstreklameplakaten inneholde et eget punkt om produktplassering? Drøft spesielt: Utfordringer og fordeler med større åpenhet rundt hvem som betaler redaksjonens utgifter i forbindelse med reisevirksomhet Forholdet mellom bestemte ord og annonser i redaksjonelle reportasjer Forholdet mellom ordinær redaksjonell virksomhet og kommersiell bi-virksomhet (først og fremst salg av varer og tjenester) Produktplassering Hva er akseptable gaver og tjenester journalister kan ta imot fra utenforstående? (Er for eksempel en enkelt vin til jul OK mens en kasse vin ikke er greit?) Hvordan kan man få større oppmerksomhet rundt brudd på tekstreklameplakaten i norske redaksjoner? N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 8

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten

Revisjon av Tekstreklameplakaten Revisjon av Tekstreklameplakaten Revisjonskomiteen har bestått av Thomas Spence (leder), Julie Teresa Olsen, Hege Iren Frantzen, Egil Sundvor, Kjell Øvre Helland, Knut Olav Åmås, Anders Opdahl, Trine Eilertsen,

Detaljer

Den grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012

Den grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Den grensesprengende tekstreklamen Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Hva er tekstreklame? Reklame i teksten TEKST REKLAME Journalistisk innhold + betalt innhold Definisjon (fra Tekstreklameplakaten):

Detaljer

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens

Detaljer

Kvalitet Etikk Troverdighet

Kvalitet Etikk Troverdighet Trafikk Journalistikk Redaktørrollen Nyheter Lanseringer Kompetanse Kvalitet Etikk Troverdighet Lønnsom Integritet Vær varsom-plakaten Uavhengighet Markedsposisjon Seriøs Annonsører Forholdet til kildene

Detaljer

NOTAT. Forslaget om lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten

NOTAT. Forslaget om lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten NOTAT Til: Landsrådet 14.03.07 Dato: 08.03.2007 Saksnummer: 06-243 Forslaget om lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten Som annonsert skal forslaget om lovfesting av redaktørplakaten debatters på

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Redaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)

Redaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 1 2010 A Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske regelverket. Vær varsom-plakaten

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Redaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)

Redaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 2-2015 1 2 innhold Redaksjonell etikkhåndbok Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske

Detaljer

Lagring og Vær Varsom plakaten

Lagring og Vær Varsom plakaten Bør klagefristen til Pressens Faglige Utvalg utvides for nettinnhold? Rapport fra utvalget nedsatt av Norsk Presseforbund, Tormod Ellingsen, Frank Gander, Espen Egil Hansen, Kristjan Molstad, Ingrid Synnøve

Detaljer

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke».

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke». PFU-SAK NR. 242/15 KLAGER: Erik Iversen ADRESSE: Søndre Risvolltun 10D, 7036 Trondheim PUBLIKASJON: VG PUBLISERINGSDATO: 17.08.2015 STOFFOMRÅDE: Sport SJANGER: Sport SØKERSTIKKORD: Tekstreklame REGISTRERT:

Detaljer

PFU og sosiale medier

PFU og sosiale medier PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 4. november 2012 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 4. november 2012 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 4. november 2012 AJ Sak 2012-46: Tekstreklameutvalgets rapport innspill til Norsk Presseforbund I styremøte 21. september 2012, sak 2012-37: Tekstreklameutvalgets

Detaljer

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Nr 31, 32, 33 Landsmøtet 2013 12.-14. mars, Gardermoen TIL LM Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag til

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 2 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 3 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 4 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8285671

Detaljer

Oversendte forslag fra landsmøtet

Oversendte forslag fra landsmøtet NOTAT Til: Landsstyret Dato: 28.05.2009 Saksnummer: 09-290 Fra: Elin Floberghagen Oversendte forslag fra landsmøtet - med innstilling fra AU Etter- og videreutdanning 1. Fra NJ i Schibsted Moderniser Institutt

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13 Innledning... 13 Artikkel 1.1 Betydningen av en fri og uavhengig presse... 14 Artikkel 1.2 Pressens oppgaver og ansvar... 15 Artikkel 1.3 Vern

Detaljer

Journalistikk møter innholdsmarkedsføring

Journalistikk møter innholdsmarkedsføring Journalistikk møter innholdsmarkedsføring Nye penger nye utfordringer Jens Barland Rapport fra studie utført for Norsk Journalistlag Innhold Emneord... 1 Forord... 2 1: Innledning... 3 Definisjon av innholdsmarkedsføring...

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presidentskap Kopi: Stortingets administrasjon. Her Ang. nytt adgangsreglement for pressen. Presselosjen ble i møte

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

VEILEDER SPONSING I KRINGKASTING OG AUDIOVISUELLE BESTILLINGSTJENESTER :NOVEMBER 2015

VEILEDER SPONSING I KRINGKASTING OG AUDIOVISUELLE BESTILLINGSTJENESTER :NOVEMBER 2015 VEILEDER SPONSING I KRINGKASTING OG AUDIOVISUELLE BESTILLINGSTJENESTER :NOVEMBER 2015 OM VEILEDEREN Medietilsynet gir her veiledning om hvordan regelverket om sponsing i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Detaljer

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame

Detaljer

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre:

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre: PFU-SAK 269/11 KLAGER: Ruter v/ informasjonssjef Gry Isberg ADRESSE: Postboks 1030 Sentrum TELEFON/TELEFAX: 46409304 REDAKSJON: Digi.no PUBLISERINGSDATO 30. 09.2011 (kl. 12.01) STOFFOMRÅDE: Næringsliv/samferdsel

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194** 186*** 207**** 259***** Behandlede klager 137 156 156

Detaljer

Annonsering på Internett

Annonsering på Internett Juni 2002, endret november 2005 Forbrukerombudets retningslinjer for Annonsering på Internett OM RETNINGSLINJENE: Bakgrunn Høsten 2001 stilte Forbrukerombudet spørsmål ved et annonseformat på Internett.

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Fra. til. vanntette skott. content marketing. NJ, medlemmene og tekstreklame. Jens Barland - Trond Idås - August Ringvold

Fra. til. vanntette skott. content marketing. NJ, medlemmene og tekstreklame. Jens Barland - Trond Idås - August Ringvold Fra vanntette skott til content marketing NJ, medlemmene og tekstreklame Jens Barland - Trond Idås - August Ringvold Innholdsfortegnelse Innledning 2 Del 1: Trond Idås og August Ringvold: Spørreundersøkelse,

Detaljer

PFU-SAK NR. 310/14. Initiativretten ved NPs generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum ADRESSE:

PFU-SAK NR. 310/14. Initiativretten ved NPs generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum ADRESSE: PFU-SAK NR. 310/14 KLAGER: Initiativretten ved NPs generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum ADRESSE: Norsk Presseforbund, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo TELEFON: 22 40 50 40 / 982 03 070 PUBLIKASJON: Buzzit PUBLISERINGSDATO:

Detaljer

PFU-SAK NR. 236/15 KLAGER: Hallgeir Lied ADRESSE:

PFU-SAK NR. 236/15 KLAGER: Hallgeir Lied ADRESSE: PFU-SAK NR. 236/15 KLAGER: Hallgeir Lied ADRESSE: Åsegardsvegen 1, 6018 Ålesund PUBLIKASJON: VG PUBLISERINGSDATO: 14.08.2015 STOFFOMRÅDE: Ulykke SJANGER: Kommersielt SØKERSTIKKORD: Tekstreklame REGISTRERT:

Detaljer

Utkast til veileder om sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Utkast til veileder om sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Utkast til veileder om sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Medietilsynet gir i det følgende veiledning for hvordan regelverket om sponsing i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Detaljer

Høringssvar til utkast til forskrift om luftfartøy uten fører om bord m.v.

Høringssvar til utkast til forskrift om luftfartøy uten fører om bord m.v. 1 Luftfartstilsynet postmottak@caa.no Deres ref Vår ref Dato 13/03676-38 OU-95-15 Oslo 30.04.2015 Høringssvar til utkast til forskrift om luftfartøy uten fører om bord m.v. Norsk Presseforbund (NP) er

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

SLIK SKILLER DU JOURNALISTIKK ---------------------- OG REKLAME

SLIK SKILLER DU JOURNALISTIKK ---------------------- OG REKLAME Utkast SLIK SKILLER DU JOURNALISTIKK ---------------------- OG REKLAME "Nyheter er det som en eller annen, et eller annet sted, ikke vil ha offentliggjort. Alt annet er reklame." Alfred Harmsworth (1865-1922)

Detaljer

NOTAT. Her er det nødvendig å lage en plan for hvordan vi følger opp disse tiltakene.

NOTAT. Her er det nødvendig å lage en plan for hvordan vi følger opp disse tiltakene. NOTAT Til: Landsstyret Fra: Finn Våga og Hege Iren Frantzen Dato: 29.01.2014 Saksnummer: 13-660 Arbeid for fotografer - oppfølgingsplan Landsstyret i NJ vedtok at NJ skal: 1. Arbeide for at Arbeidsmiljølovens

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 13-06-2006 kl. 10:00 til 14:30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 173 Åpning Sak 2 Landsstyresak 174 Politisk situasjonsrapport

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

NJs program 2007-2009

NJs program 2007-2009 NJs program 2007-2009 Forslag fra AU 27.02.2007: NJs formål og uavhengighet 1. Norsk Journalistlag skal ivareta medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser. NJ vil aktivt forsvare organisasjonens

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 8. september 2009 kl. 9 i NJs lokaler Tilstede: Elin Floberghagen, Thomas Spence, Finn Våga, Hege Iren Frantzen Sekretariat: Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud deltok

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 6. og 7. des 06

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 6. og 7. des 06 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 6. og 7. des 06 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 6.12 kl 10.00-17.30 og 7.12.2006 kl. 9.30 til 14.30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 225 Åpning av landsstyret

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Side 1 av 10. Utgående - Elektronisk post. Til: Caroline Berg Eriksen/www.fotballfrue.no, presse@fotballfrue.no, Fra: Brit Røthe. Dato: 14.05.

Side 1 av 10. Utgående - Elektronisk post. Til: Caroline Berg Eriksen/www.fotballfrue.no, presse@fotballfrue.no, Fra: Brit Røthe. Dato: 14.05. Utgående - Elektronisk post Til: Caroline Berg Eriksen/www.fotballfrue.no, presse@fotballfrue.no, Fra: Brit Røthe Dato: 14.05.2013 Saksnummer: 13/940-1 Markedsføring på blogg - oppdatering av bloggveiledningen

Detaljer

PFU-SAK NR. 311/15 (A+B+C+D+E)

PFU-SAK NR. 311/15 (A+B+C+D+E) PFU-SAK NR. 311/15 (A+B+C+D+E) KLAGER: A: Redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen ved styret, B: Kjell Ingvaldsen, C: Aksel Stave Ervik, D: Kristoffer Larsen, E: Redaksjonsklubben i NTB ved styret PUBLIKASJON:

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014

Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsdepartementet Avdeling for sikkerhetspolitikk, Pb 8126 Dep, 0032 Oslo «201401056» sih@fd.dep.no Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsundersøkelsesloven - høringsuttalelse

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb tirsdag 19. juni 2012 fra kl. 15.00 til 21.30 hos Veslemøy Lode, Strømsveien 21 A

Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb tirsdag 19. juni 2012 fra kl. 15.00 til 21.30 hos Veslemøy Lode, Strømsveien 21 A Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb tirsdag 19. juni 2012 fra kl. 15.00 til 21.30 hos Veslemøy Lode, Strømsveien 21 A Tilstede: Andre: Forfall: Martin Riber Sparre, Veslemøy Lode, Berit Aalborg,

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 15/898-2/LEK Deres ref.: Dato: 14.03.2016 Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle

Detaljer

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Sentralstyremøtet Norsk Psykologforening 21.4.08 Rammer: skal være forankret i foreningens verdigrunnlag og vedtekter, og bygge opp om overordnede mål

Detaljer

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen)

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen) Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 015 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 015 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 791 journalister

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Stiftelsen Elektronikkbransjen November 2015 Elektronikkbransjen i media

Stiftelsen Elektronikkbransjen November 2015 Elektronikkbransjen i media Stiftelsen Elektronikkbransjen November 2015 Elektronikkbransjen i media Nyhetsklipp Kutter klagerett ved netthandel VG Pluss (1 likt treff) 19.11.2015 01:00 Her er årets beste TV-er VG Nett 22.11.2015

Detaljer

Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang

Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang GOD SKIKK Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang Side 1 av 19 Til redaksjonens medarbeidere Verdens Gangs redaksjonelle virksomhet er basert på lover, pressens etiske regelverk og en rekke andre

Detaljer

Møtet med media. Medienes rolle

Møtet med media. Medienes rolle Møtet med media Når du uttaler deg til media, beveger du deg inn i den offentlige sfære. Det du sier i media kan også påvirke hvordan andre behandler deg i ettertid. Medienes rolle Når kriser og ulykker

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke

Høringsuttalelse - Forslag til ny regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 12/1152-2 06.09.2012 Saksbehandler: Sara Holthe Jaklin Dir.tlf: 46 82 40 72 Høringsuttalelse - Forslag til ny regulering av markedsføring

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

PFU-sak 132/03. Side 1 av 4. PFU-sak nr 132/03 PF1U, ~*$& «Til Økesiden. Publish AS. 16.12.2003 (utsatt) og 27.01.2004

PFU-sak 132/03. Side 1 av 4. PFU-sak nr 132/03 PF1U, ~*$& «Til Økesiden. Publish AS. 16.12.2003 (utsatt) og 27.01.2004 PFU-sak nr 132/03 Side 1 av 4 ~*$& PF1U, «Til Økesiden PFU-sak 132/03 KLAGER: ADRESSE: TELEFON/TELEFAX: REDAKSJON: PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: GENRE: SØKERSTIKKORD: REGISTRERT: BEHANDLET I SEKR.: BEHANDLES

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Etiske normer for pressa (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjonar).

Etiske normer for pressa (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjonar). Ver Varsam-plakaten Etiske normer for pressa (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjonar). Den enkelte redaktøren og medarbeidaren har ansvar for å kjenne dei etiske normene til pressa, og pliktar

Detaljer

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid Artikkelen er skrevet av Christian Frey Dahl i Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 23. april 2007

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 23. april 2007 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 23. april 2007 Landsstyremøtet ble avviklet på Clarion Hotell Oslo Airport 23. april 2007 kl. 13.00 Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 265 Åpning av Landsstyret ved Ann-Magrit

Detaljer

PFU-SAK NR. 290/15. Verdens Gang publiserte 14. desember 2011 en artikkel med tittelen «Siktede Andersen godkjente flere millionavtaler».

PFU-SAK NR. 290/15. Verdens Gang publiserte 14. desember 2011 en artikkel med tittelen «Siktede Andersen godkjente flere millionavtaler». PFU-SAK NR. 290/15 KLAGER: Morgan Andersen ADRESSE: Dampskipsbrygga, 1607 Fredrikstad PUBLIKASJON: Verdens Gang PUBLISERINGSDATO: 14.12.2011 STOFFOMRÅDE: Sport SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Beklagelse

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 8. november kl. 10.00 til 17.00 og 9. november kl. 10.00 til kl. 14.30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak

Detaljer

Landsmøtet 2007. Forslag til Tiltaksplan 2007-2009

Landsmøtet 2007. Forslag til Tiltaksplan 2007-2009 Landsmøtet 2007 Forslag til Tiltaksplan 2007-2009 Landsstyrets forslag til tiltaksplan 2007-2009 1. Flermedialitet og kontinuerlig publisering NJ vil arbeide for å bedre arbeidsvilkår for journalister

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Policy for etikk og forretningsatferd

Policy for etikk og forretningsatferd Åpen 1/ 6 Policy for etikk og forretningsatferd 1. Formål Dette dokumentet definerer Skandiabanken ASA ( Banken ), sine etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene er utformet på et overordnet nivå

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 16. og 17.september 2014

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 16. og 17.september 2014 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 16. og 17.september 2014 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler fra kl. 1030 til kl. 1730 den 16. september og fra kl. 9.00 til 12.30 den 17.september. Dagsorden

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,

Detaljer