Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i
|
|
- Klara Olsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar 2006 Revidert på HiST august
2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn for fagplanen Formålet med utdanningen Målgruppe og opptakskrav Varighet Fritak og innpassing MÅL OG SPESIELLE PERSPEKTIVER Kompetansemål i utdanningen Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen og på arbeidsplassen Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Særskilte fokus Skole bedrift/institusjon lærerutdanning STUDIEKVALITET Utdanningsplan Kvalitetssikring INTERNASJONALISERING Bruk av engelsk litteratur FAGLIG INNHOLD Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk
3 5.3 Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig dybde Praksisopplæring ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Arbeidsformer Studieformer og læringsaktiviteter VURDERING Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Eksamen Praksisopplæring Vitnemål SKIKKETHETSVURDERING
4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for fagplanen Denne fagplanen er utarbeidet av HiST og NTNU i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole samt fagarbeidere og ledere fra bedrifter og virksomheter. Planen er basert på Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning, Kunnskapsdepartementet 10. januar Studiet fører fram til bachelorgrad i yrkesfaglærerutdanning innen bygg- og anleggsteknikk Formålet med utdanningen Yrkesfaglærerutdanningen er en bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte innen. Aktuelle yrker kan være: Lærer i bygg- og anleggsteknikk i den videregående skolen Lærer i relevante fag på trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier. Enkeltemner i studiet kan brukes til: Videreutdanning for yrkesfaglærere Instruktørutdanning/bedriftspedagogutdanning Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk. 1.3 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Yrkesfaglærerutdanningen innen bygg- og anleggsteknikk retter seg mot yrkesutøvere med fagbrev eller tilsvarende og relevant praksis fra yrkesområdet. Opptakskrav Opptak til treårig yrkesfaglærerutdanning bygger på: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse 4
5 1.4 Varighet Bachelorutdanningen for yrkesfaglærere i bygg- og anleggsteknikk gjennomføres som et samlingsbasert studium på tre år. Studenter kan etter avtale med NTNU gjennomføre et mer individuelt studieløp. 1.5 Fritak og innpassing Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets-/høgskolestudier eller tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet, kan søke om fritak for disse emnene. 5
6 2. Mål og spesielle perspektiver Arbeidet med målområdene skal foregå i et vekselspill mellom praktisk-pedagogisk og yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon. Kompetansemålene er hentet fra rammeplanen for yrkesfaglærerutdanning og vurdering i studiet tar utgangspunkt i disse. 2.1 Kompetansemål i utdanningen I henhold til rammeplanen skal yrkesfaglærerutdanningen utvikle: Yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor helse og sosialfag i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Didaktisk kompetanse Den didaktiske kompetansen innebærer at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring og vise evne til innsikt og refleksjon over egen pedagogisk praksis i skole og arbeidsliv. Sosial kompetanse Samspill, veiledning og samarbeid er sentrale temaer for å kunne lede opplæring. Sosial kompetanse innebærer at studentene skal kunne forstå og vise evne til sosial samhandling i felleskap med medstudenter, elever i opplæringssituasjon og kollegaer på arbeidsplassen. Endrings- og utviklingskompetanse Innenfor både skole og arbeidsliv skjer det kontinuerlige endrings- og utviklingsprosesser, noe som gjør det viktig at kommende arbeidstakere er endringsdyktige og kan lede både egne og organisasjonens endrings- og utviklingsprosesser. Yrkesetisk kompetanse Å lede opplæring i skole eller næringsliv innebærer hyppige valgsituasjoner i relasjon til blant annet elever, lærlinger, foreldre, ansatte og kollegaer. Den som skal lede opplæring må derfor ha et forhold til lovverk, planverk og de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på og kunne foreta grunngitte verdibaserte valg i praksis. NTNU og HiST vektlegger i tillegg: Yrkesidentitet Yrkesidentiteten er uløselig knyttet til yrkenes historie, kultur, idégrunnlag og læringstradisjoner. Studentene har sitt grunnlag i de ulike fagenes identitet/egenart som beskrives i kompetanseplattformene for de ulike fagene. Studiet skal gi studentene grunnlag for å formidle kunnskap og holdninger på dette feltet til sine framtidige elever, lærlinger eller andre målgrupper. 6
7 Selv om hvert kompetanseområde presenteres atskilt, er målet likevel at disse kompetanseområdene integreres gjennom hele studietiden, noe som er forutsetningen for kompetent yrkesutøvelse. Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningene presiserer at opplæringen ved yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk skal ta særlig utgangspunkt i ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen, arbeidsplassen og organisasjonen sett i et samfunnsperspektiv. Disse målområdene presenteres generelt i fagplanen, men er konkretisert ytterligere i rammeplanen. 2.2 Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen og på arbeidsplassen Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte i samarbeid med elever, lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften/institusjonen, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og arbeidet er en viktig del av den daglige opplæringsvirksomheten. 2.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses-, samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle organiserings- og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. 2.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene som inngår i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og yrkespedagogisk praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra et samfunnsperspektiv. 2.5 Særskilte fokus Studenten skal gjennom arbeidet med de tverrfaglige målene i studiet ha et særskilt fokus på: Læreplanteori: fortolkning og utvikling av lokale læreplaner og undervisningsplaner Opplæring i praktiske ferdigheter og læring av holdninger som elever og lærlinger trenger for å kunne bli gode deltakere i framtidig arbeids- og samfunnsliv Tilpasset opplæring Flerkulturelle perspektiv Kjønnsperspektiv Forskningssamarbeid mellom NTNU/HiST og bedrifter/institusjoner/virksomheter Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Frafallsproblematikk i videregående opplæring 7
8 I forbindelse med Kunnskapsløftet legges det opp til at det skal arbeides med de fem grunnleggende ferdigheter i alle fag: Å kunne utrykke seg muntlig Å kunne utrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2.6 Skole bedrift/institusjon lærerutdanning Yrkesfaglærerutdanningen har som siktemål å bidra til å styrke kvaliteten på yrkesområdet gjennom et tett samarbeid mellom bedrift, institusjon, skole og lærerutdanning. Framtidige yrkesutøvere i bygg- og anleggsteknikk må få en opplæring i tråd med fagenes og samfunnets krav til ferdigheter, holdninger og kunnskap. For å kunne nærme seg dette siktemålet må skole, bedrift/institusjon og lærerutdanning i fellesskap legge til rette for at yrkesfaglærerstudenten får tilgang på erfaring og teoretisk verktøy som både bidrar til forståelse av faget og læreryrket, både i et nåtidig perspektiv og et framtidsrettet endrings- og utviklingsperspektiv. bygg- og anleggsteknikk I tillegg til pedagoger og yrkesdidaktikere og lærere innenfor bygg- og anleggsteknikk, vil yrkesutøvere fra bedrifter/institusjoner være sentrale forelesere/undervisere og veiledere i studiet. Samarbeidet skal omfatte alle deler av studiet, også de teoretiske emnene, og deler av den teoretiske undervisningen kan også bli lagt til bedrift/virksomhet. Studentene skal møte aktører fra de ulike læringsarenaene som i samarbeid skal tilrettelegge for en opplæring som ivaretar bredden og dybden i yrkesfaglig profesjonsutvikling. Studiet organiseres etter partnerskapsmodellen. Det betyr bl.a. at en del av studentenes praksis er lagt til skoler og bedrifter/institusjoner som lærerutdanningsinstitusjonene (HiST og NTNU) har et formalisert samarbeid med. Yrkesfaglærerutdanningen er et profesjonsstudium og skal kvalifisere for pedagogisk arbeid i skole og virksomhet. Tverrfaglighet eller flerfaglighet er et karakteristisk trekk ved all praktisk virksomhet eller yrkespraksis, slik også for lærerpraksis. Lærerkompetanse er slik sammensatt av mange elementer, hvor kunnskaper, ferdigheter, evner, kvalifikasjoner, potensial, holdninger og motivasjon utgjør en sammenhengende helhet. Modellen nedenfor er et forsøk på å forenkle denne kompleksiteten, hvor yrkesdidaktikk utgjør spenningsfeltet mellom pedagogikk, fag og praksis. I yrkesfaglærerutdanningen vil en måtte forholde seg både til fagenes praktiske utøvelse og til pedagogisk arbeid i skole og virksomhet. Dette doble praksisfeltet i yrkesfaglærerutdanningen stiller særlige krav både til organisering og innhold, og ikke minst til samhandlingen mellom de ulike aktørene i gjennomføring av utdanningen. 8
9 Praksis skole Praksis bedrift yrkesdidaktikk Lærerkompetanse yrkesdidaktikk pedagogikk yrkesdidaktikk fag 3. Studiekvalitet 3.1 Utdanningsplan Ved starten av studiet gjøres det avtale mellom NTNU/HiST og studenten om utdanningsplan for å sikre gjensidig og forpliktende samarbeid. Utdanningsplanen inneholder institusjonenes ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor institusjonen og medstudentene. 3.2 Kvalitetssikring NTNU/HiST skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Evalueringen skjer ved diskusjoner og dialog mellom studenter, praksisveiledere og lærere, samt skriftlige tilbakemeldinger fra studentene. Evaluering av studiet er et viktig bidrag for å sikre studiekvalitet og utvikling av studiet. Kvalitetssikringssystemet skal bidra til å: sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Kvalitetssikringssystemet skal: sikre en stadig kvalitetsforbedring av utdanningstilbudet sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas 9
10 4. Internasjonalisering Internasjonalisering innebærer at studentene får en utdanning tilpasset et internasjonalt perspektiv, herunder de virkninger arbeidsinnvandring har for norsk arbeidsliv. NTNU og HiST er generelt positiv til internasjonalt samarbeid og studentutveksling. Dersom en student søker om å få ta deler av studiet i utlandet, vil NTNU og HiST vurdere dette. 4.1 Bruk av engelsk litteratur Engelsk litteratur kan bli benyttet i studiet. 5. Faglig innhold Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av: yrkespedagogikk - 30 studiepoeng yrkesdidaktikk 30 studiepoeng yrkesfaglig bredde - 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde - 60 studiepoeng Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring (24 uker) inngår i disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i yrker og pedagogisk virksomhet. Innholdet i studiet skal lede fram til målene i rammeplanen. Gjennom valg av innhold og arbeidsformer skal en søke å ivareta helhet og sammenheng samt det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. 5.1 Yrkespedagogikk Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår, undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Yrkespedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Yrkespedagogikken skal også gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Innholdskomponenter er vist i Tabell 1 side 16. Emnene i yrkespedagogikk må ses i et helhetlig perspektiv. Momentene skal til sammen bidra til utvikling av profesjonell kompetanse. 10
11 5.2 Yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogiskpsykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen, og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Kompetanseplattformene vil her være et nyttig hjelpemiddel i å få innsikt i alle 20 fagbrevsområder inne bygg- og anleggsteknikk. Det unike i yrkesdidaktikken er det praktiske manuelle i yrket og den betydning dette har for læreprosesser. Følgende spørsmål må stilles: Hva er det karakteristiske for yrket som utøves gjennom innsikt, forståelse, kunnskaper og ikke minst ferdigheter som trengs for å utøve yrket. Et viktig stikkord er taus kunnskap, dvs. kunnskap som av logiske grunner ikke kan formuleres i fullstendig språklig form, men som er helt avgjørende for utøvelsen av yrket. Dette gjelder særlig ferdigheter. For å forstå hvordan læring best skjer i yrkessammenheng må man ha kjennskap til den fagkulturelle identiteten, fagets idégrunnlag og historie samt andre forhold som har betydning for læringsarbeidet. Emnene må ses i et helhetlig perspektiv. Momentene skal til sammen bidra til utvikling av profesjonell kompetanse. Yrkesdidaktikk bygger på et vidt kunnskapsbegrep. I yrkenes læringstradisjoner ser vi større helhet og sammenhenger mellom praktisk og teoretisk kunnskap, mellom ferdigheter, forståelse, verdier og holdninger enn hva vi ofte finner i mer akademiske oppfatninger av kunnskapsbegrepet. Yrkesdidaktikken tar utgangspunkt i virkelighetsnære konkrete arbeidsoppgaver i det praktiske arbeidet i yrket. Undervisningen i yrkesdidaktikk vil bli lagt opp både som fellesundervisning og som egne undervisningsgrupper for hvert utdanningsprogram. 5.3 Yrkesfaglig bredde Studiet i yrkesfaglig bredde for bygg og anleggsteknikk skal gi faglige kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i utdanningsprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i (grunnopplæringen) på vg1 og vg2 i fagområdet. Det er viktig at studentene får et godt innblikk i utviklingen i næringsliv/ institusjoner og i forskningen, slik at de er oppdatert på best mulig måte. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng form og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. Emneoversikt: YFL2120 Matematikk Emnet skal bidra til å videreutvikle studentenes ferdigheter med hensyn til tallforståelse og praktisk regning. 11
12 YFL2121 Fysikk Emnet skal gi kunnskap om sentrale begreper innen fysikk, samt trening i matematisk beskrivelse av fysiske prosesser. Emnet skal gjøre studenten i stand til å anvende faget i opplæring i videregående skole og bedrift. YFL2122 Datateknikk Emnet skal gjøre studenten i stand til å bruke datamaskin som verktøy i studiet videre, i undervisning, beregninger og kommunikasjon. YFL2220 Mekanikk Emnet skal gi teknisk og mekanisk innsikt for å gjøre studenten i stand til å anvende faget i opplæring i videregående skole og bedrift. YFL2212 Fagbasert DAK Emnet skal gi studentene ferdigheter i bruk av AutoCad til fremstilling av tegninger innen egne fagområder etter Norsk standard. Studentene skal kunne anvende AutoCad i undervisning. YFL2127 Materiallære Emnet skal gi studentene kjennskap til vanlige byggematerialers egenskaper og hvordan materialer kan bearbeides for ulike formål. YFL2313 Lovkunnskap, byggeprosess og HMS Emnet skal gi studentene en innføring i rettssystemet og hvordan loven tolkes. Studentene skal utvikle ferdigheter i å løse arbeidsoppgaver hvor lover er med i avgjørelsene som treffes. De skal opparbeide seg kunnskap om lover, forskrifter, standarder og kalkulasjonsmetoder som grunnlag for sikker og profesjonell gjennomføring av byggeprosessen. YFL2131 Husbyggingsteknikk Emnet skal gi studentene kunnskap om vanlige byggematerialer og komponenter og bygningsfysiske problemstillinger. Studentene skal etter endt kurs kunne vanlige konstruksjonsprinsipper for bygninger samt tegne ut konstruksjonsdeler i målestokk ved hjelp av DAK. 5.4 Yrkesfaglig dybde Studiet i bygg- og anleggsteknikk skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i målene. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Helhet og sammenheng skal være styrende i forholdet mellom yrkesfaglig basis- og støttefag. 12
13 YFL2224 Økonomistyring Emnet skal gi kunnskap om hvordan økonomistyring skal sikre kontroll med bedrifters Kostnader og gi et godt grunnlag for kalkulering av bedrifters produkter og tjenester. YFL 2319 Fornybar energi Emnet skal gi en innføring i fornybar energi og miljøvennlig energiproduksjon. Emnet skal gjøre studenten i stand til å anvende faget i opplæring i videregående skole og bedrift. YFL2304 Entreprenørskap og bedriftsetablering Emnet skal gi studentene bakgrunn for å arbeide med entreprenørskap i skolen. Studentene skal også få oversikt over praktiske grep ved nyetableringer slik at de selv kan omdanne ideer til levedyktige bedrifter. YFL2133 Anleggsteknikk Emnet skal gi studentene forståelse av jordas oppbygging og bruk av jord som byggeteknisk materiale. Emnet skal også gi studentene forståelse for bæreevne og setningsproblemer, for grunnleggende forhold innen anleggsteknikk, veibygging, fjellanlegg, kommunaltekniske anlegg og arbeider i strandsonen samt prosjektering av disse. YFL2128 Landmåling Studentene skal få forståelse for de vanligste landmålingsoppgaver som kreves i byggebransjen i dag, informasjon om kart og karttyper samt innmålings- og utstikkingsarbeider. YFL2317 Selvstudium fordypning Studentene skal gis muligheten til å utdype sin yrkesfaglige kompetanse i sitt opprinnelige fagfelt. YFL2320 Bacheloroppgave Bacheloroppgaven skal gi fordypning i relevante problemstillinger innenfor et eller flere fagområder. Oppgaven gis i samarbeid med en bedrift eller offentlig etat. Ved evaluering kan det i tillegg til rapport og eventuelt sluttprodukt, også legges vekt på gjennomføringen av hele prosjektet og evt. mulig framføring. Bacheloroppgaven utgjør 20 studiepoeng. 13
14 Tabell 1: Studieprogresjonsplan BA Revidert august 2010 Sem. Bredde/dybde Bredde/dybde Yrkespedagogikk/ Praksis nr. yrkesdidaktikk Fellesemner med Teknikk St.p. Emner spesifikk for BA St.p. Emne St.p. og industriell produksjon (TIP) Matematikk (YFL2120) 10 Yrkespedagogikk 5 Skolepraksis 4 1 Fysikk (YFL2121) 5 Yrkesdidaktikk 5 Datateknikk (YFL2122) 5 Uker Økonomistyring (YFL2224) Materiallære (YFL2127) 5 Yrkespedagogikk 5 Yrkespraksis Fagbasert DAK (YFL2212) 10 Yrkesdidaktikk 5 Fornybar energi (YFL2319) 5 Husbyggingsteknikk (YFL2131) 10 Yrkespedagogikk 5 Skolepraksis 4 3 Mekanikk (YFL2220) 5 Yrkesdidaktikk 5 Entreprenørskap og 5 Anleggsteknikk (YFL2133) 15 Yrkespedagogikk 5 Skolepraksis 4 4 bedriftsetablering (YFL2304) Yrkesdidaktikk 5 Landmåling (YFL2128) 5 Yrkespedagogikk 5 Skolepraksis 4 5 Lovkunnskap, byggeprosess og 10 Yrkesdidaktikk 5 HMS (YFL2313) Selvstudium fordypning (YFL2317) 5 6 Bacheloroppgave (YFL2320) 20 Bacheloroppgave 10 Yrkespraksis Praksisopplæring Erfaringer fra praksis i skole og bedrift/institusjon legger premisser for innhold og struktur i studiet. Studentenes praksiserfaringer samt praktisk og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til analytiske og refleksive læreprosesser i studiet med sikte på en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk virksomhet. I Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning (januar 2006) heter det: Den yrkespedagogiske utdanningen er forankret i to praksisfelt i arbeidet som lærer/opplæringsansvarlig/læringsleder, og i arbeidet som fagarbeider/yrkesutøver. En hovedhensikt med praksis er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. 14
15 Praksisen har tre målområder: - Daglig yrkesfaglig opplæringsvirksomhet - Organisasjonsoppgaver - Arbeidslivserfaring i et samfunnsperspektiv Studentene skal ha en praksis som bl.a. omfatter opplæringsoppgaver i grunnopplæringen og ledelse av læringsprosesser i bedrifter/virksomheter. Det må understrekes at praksisen i bedrifter/virksomheter skal være både yrkespedagogisk og yrkesfaglig. I rammeplanen heter det også: Praksisopplæringen skal videre inneholde analyse av arbeids- og produksjonsprosesser i ulike bedrifter på yrkesområdet, sammenligning av kompetansebehov i ulike bedrifter og kunnskapsutvikling i bedrifter. Praksisopplæringen skal tilrettelegges sammen med studentene ut fra den enkeltes kompetansebehov. Studentene skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole og arbeidsliv. Praksisfeltet skal brukes som integrert del av studiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter slik at studentene kan legge til rette for gode læringsaktiviteter for elever i skole og medarbeidere i bedrift/virksomhet. Praksisopplæringen skal omfatte en arbeidsinnsats tilsvarende 24 uker i løpet av 3 studieår. Samtlige studieår skal studentene ha praksis både i skole og i bedrifter/virksomheter. Praksisen skal være faglig og pedagogisk veiledet. Valg av skoler og bedrifter skal være tilpasset utviklingsbehov hos den enkelte student. Studentene skal sikres en allsidig praksiserfaring. Det legges opp til at halvparten av praksisopplæringen blir i skole, mens resten blir i bedrifter/virksomheter. Yrkespedagogisk praksisopplæring i skole 12 uker Denne delen av praksisen er knyttet til yrkespedagogisk praksis i skoler eller andre opplæringsinstitusjoner, 4 uker hvert studieår. I de to første studieårene gjennomføres pedagogisk praksis i den videregående skolen, mens i det tredje studieåret står studentene friere til å velge. I tillegg til videregående skole kan også andre opplæringsarenaer som opplæringskontor og grunnskole (relevante fag) benyttes. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis i bedrift/virksomhet 12 uker Studentene skal gjennomføre yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis i bedrift på til sammen 12 uker, 4 uker hvert studieår. Den yrkesfaglige praksisen skal bidra til å styrke studentenes yrkesfaglige kompetanse, spesielt breddekompetansen. I løpet av de to første studieårene skal studentene i samarbeid med HiST/NTNU finne relevante bedrifter/virksomheter innen byggog anleggsteknikk, hovedsakelig utenfor eget fagbrevområde/yrkesområde. I disse 8 praksisukene løser studentene oppgaver innenfor yrkesfaglig bredde og dybde, samt yrkesdidaktikk og yrkespedagogikk. Det kreves minimum 80 % oppmøte. Praksis vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. 15
16 6. Arbeids- og studieformer Innhold, organiserings- og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav og utfordringer som stilles til opplæring. 6.1 Arbeidsformer Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket Problemorientering: Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, problembasert læring, utviklingsarbeid) Eksemplarisk læring: Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis Erfaringslæring: Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser Opplevelsesorientering: Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling Verdiorientering: Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en sentral del av den yrkesetiske kompetansen Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer Målstyring: Mål og vurderingskriterier for studiet skal klargjøres, tolkes og konkretiseres i samarbeid mellom lærere og studenter 6.2 Studieformer og læringsaktiviteter Det legges opp til varierte studieformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til framtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk. Det kreves minimum 80 % oppmøte både på samlinger og i praksis. Arbeidskrav Arbeidskravene knyttet til de ulike emnene vil variere, se emnebeskrivelsene. Basisgrupper Studentene blir inndelt i basisgrupper. Det vil bli vurdert av studiets ledere underveis hvorvidt basisgruppene skal bestå gjennom tre år, eller om det skal dannes nye for hvert studieår. Basisgruppene vil også fungere som responsgrupper som åpner for refleksjon. Egenstudier Mellom hver samling er det lagt opp til egenstudier. I løpet av denne perioden vil det alltid være arbeidskrav som det skal arbeides med, og som skal leveres inn på It`s:learning. Dette er en svært viktig del av studiet, og studentene skal ha tilgang til veiledning og assistanse fra lærere i disse periodene. Ekskursjoner Ekskursjoner inngår som en del av studiet. 16
17 Forelesninger Forelesningene gis først og fremst som oversiktsforelesninger i tillegg til tilbud innenfor spesielle emner og gjesteforelesninger. FoU Denne forkortelsen står for Forskning og Utviklingsarbeid. I løpet av studiet skal studentene arbeide med prosjekt som vektlegger både forskning og utvikling. It`s:learning Som elektronisk læringsplattform i Yrkesfaglærerstudiet er programmet It`s:learning. Det forutsettes at alle studenter tar i bruk It`s:learning i løpet av høstsemesteret. Det tilbys brukerkurs for studentene, og læringsassistenter vil gi studentene nødvendig brukerstøtte. Nærmere informasjon vil bli gitt ved studiestart. Mappe Studenten skal i enkelte emner utarbeide arbeider som skal samles i en mappe som danner grunnlag for vurdering. Vurderingsmappene kan inneholde ulike skriftlige arbeider som for eksempel rapporter, notater, logg og refleksjoner som studenten produserer i løpet av studiet. Mappene skal gjenspeile bredden og dybden i de ulike emnene som studenten arbeider med, og gi et bilde av studentens utvikling og læring. Problembasert læring Studiet er basert på problembasert læring (PBL) som metode. Det innebærer at studentene fra 1. studiesamling vil bli inndelt i basisgrupper som skal arbeide sammen gjennom året. Basisgruppene kan bli endret fra studieår til studieår. Basisgruppene fungerer også som responsgrupper. Prosjekt Prosjekt er en studieform der studentene fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Prosjektarbeid utføres som oftest i grupper med 3 eller flere, og skal resultere i en rapport. Rapporten kan inngå i mappe, eller blir vurdert alene, gjerne med muntlig framføring i tillegg. Seminar Studenten skal ha trening i å delta på og lede seminar som del av sin utdanning. Seminar er en hensiktsmessig form å forberede praksisperioder på, og kan med fordel være felles med andre studieretninger i yrkesfaglærerutdanningen. Seminar bør brukes som del av praktisk trening som yrkesfaglærer, hvor en kan benytte video og rollespill som læringsaktiviteter. Skrivekurs Studiet legger opp til mappevurdering, skriftlige innleveringer/rapporter og eksamener som danner grunnlaget for vurderingen. For å hjelpe studentene til å mestre disse vurderingsformene, tilbyr vi et skrivekurs som gir innføring i: To ulike funksjoner skriving kan ha: skriving for refleksjon og skriving for kommunikasjon Skriveprosessen Kurset er praktisk rettet med innlagte øvinger. 17
18 Veiledning Studentene skal gjennom veiledning av hverandre og av elever i praksis utforske og utvikle egne veiledningsferdigheter. 7. Vurdering Vurdering er en integrert del av studiet. Formativ vurdering skal gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, samt gi studentene erfaringer med vurderingsarbeid for sin framtidige jobb som lærer. 7.1 Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Arbeidskravene i de yrkesfaglige emnene vil bli formativt vurdert. Studenten får en tilbakemelding som kan brukes til å forbedre besvarelsen før mappeeksamen. Studenten må ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen. All praksis er obligatorisk. Alle underveisarbeider og alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: Dramadag Seminaransvar Lærerprofil Utviklingssamtaler Presentasjoner og framlegg 7.2 Eksamen Eksamensformene vil være: Mappevurdering Hjemmeeksamen Praktisk eksamen (ferdighet) Prosjekt Muntlig eksamen Skriftlig eksamen Eksamen vil både være individuell og gruppebasert. Eksamen vurderes med karakter A-F eller bestått/ikke bestått. Detaljer og orientering omkring eksamen og innholdet i eksamensmappa vil bli gitt ved studiestart. 7.3 Praksisopplæring Studenten vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått, og må ha deltatt på minimum 80 % av praksisperioden. Vurderingen av studentenes praksis skal skje i samarbeid med praksisinstitusjonene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 18
19 7.4 Vitnemål Etter at alle emner (180 studiepoeng) og praksisperiodene er gjennomført og bestått, vil studenten få utstedet et vitnemål og har da oppnådd graden bachelor som yrkesfaglærer innen bygg- og anleggsteknikk. 8. Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for barenhagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Forskriften leses i sin helhet på 19
NTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Restaurant- og matfag 180 studiepoeng
NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Restaurant- og matfag 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor yrkesfaglærerutdanning. Kull 2014-2017
STUDIEPLAN Bachelor yrkesfaglærerutdanning Kull 2014-2017 Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HO) Restaurant- og matfag (RM) Teknikk og industriell produksjon
DetaljerYRKESFAGLÆRERUTDANNING
SIDE 334 YRKESFAGLÆRERUTDANNING YRKESFAGLÆRERUTDANNING Forankret i Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8 13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 213 Studietilbud BACHELOR
DetaljerNTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Teknikk og industriell produksjon 180 studiepoeng
NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Teknikk og industriell produksjon 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerNTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng
NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10.
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Videreutdanning spesialpedagogikk Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et samlingsbasert fulltidsstudium
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
DetaljerStudieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2010/2011
Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2010/2011 Profesjons- og yrkesmål Studentene skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder,
DetaljerNTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng
NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10.
Detaljer1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag
DetaljerVidereutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work
Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor - yrkesfaglærerutdanning 2012 / 2013. Studieprogram:
STUDIEPLAN Bachelor - yrkesfaglærerutdanning 2012 / 2013 Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Forankret i rammeplan
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2016/2017 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Studieplanens inndeling: 1. Innledning 2. Mål 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurdering 6. Pensum og kunnskapskilder VEILEDNING I TOLKING
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerUTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon
1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerStudieplan 2014/2015
1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid
DetaljerStudieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.
Studieplan 2016/2017 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå
DetaljerSentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen
Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Møte i Rammeplanutvalget YFL/PPU 17. juni 2011 ved Jorunn Dahlback Kort om min bakgrunn Blomsterdekoratør (fagbrev 1983, mester / teknikker 1986 (begge fra
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerStudieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse
Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.
Detaljerdmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16
dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.
Emnekode Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 Kunst og handverk 1 (5-10), emne 2 Art and crafts 1 (5-10), module 2 Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er 15 studiepoeng.
DetaljerDet er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.
Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017
Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse.
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk
Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDitt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016
Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017
dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor yrkesfaglærerutdanning. Kull
STUDIEPLAN Bachelor yrkesfaglærerutdanning Kull 201-2018 Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HO) Restaurant- og matfag (RM) Teknikk og industriell produksjon
DetaljerLEKTORUTDANNING I HISTORIE
Lektorutdanning i historie 183 LEKTORUTDANNING I HISTORIE Den integrerte femårige lektorutdanningen er et profesjonsstudium som kvalifiserer kandidatene for arbeid i skolens 8. 13. årstrinn (ungdomstrinnet
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn)
NTNU KOMPiS kompetanse i skolen - Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons-
DetaljerRammeplanutvalg for. og PPU-y. Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011
Rammeplanutvalg for yrkesfaglærerutdanningen k f l td i (YFL) og PPU-y Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011 Utvalgsmedlemmer leder Sidsel Øiestad Grande, HiOA 4 institusjonsrepresentanter
DetaljerStudieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Personlig trener 2 Spesialisering innen helse og rehabilitering Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Det er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå på 30 studiepoeng med
DetaljerUiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG
UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING Literacy Education 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2014/2015 Vedtatt ved HiFm, institutt for pedagogiske og
DetaljerTil vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått
VURDERINGSKRITERIER I KONTOR-OG ADMINISTRASJONSFAGET Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging: Fremdriftsplan Hjelpemidler HMS De grunnleggende ferdigheter Planlegging av arbeidet
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i medie- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Master i medie- og dokumentasjonsvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den 24.09.2015. Sist revidert
DetaljerStudieplan. Veiledningspedagogikk. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret 2016-2017. www.dmmh.no
www.dmmh.no Studieplan Veiledningspedagogikk Kan inngå som emne i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå Studieåret 2016-2017 Sist endret
DetaljerYRKESFAGLÆRERUTDANNING
YRKESFAGLÆRERUTDANNING Forankret i Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8 13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Samarbeidsavtale om fellesgrad mellom Norges teknisknaturvitenskapelige
DetaljerKlinisk veiledning. 10 studiepoeng. www.ldh.no. Sist justert 29.07.15
Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 29.07.15 www.ldh.no Klinisk veiledning, 10 (3+3+4) studiepoeng Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) tilbyr et fordypningsemne i klinisk veiledning på tilsammen
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama
Minilæreplan i Musikk, dans og drama Utprøving av Utdanningsprogram Innledning: Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerStudieplan for bachelor i journalistikk 2014-15
Studieplan for bachelor i journalistikk 2014-15 Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerBakgrunn for Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A23/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MUSIKK 2 Kode: M230 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A23/05) Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold 3.
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerStudieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012
Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012 Profesjons- og yrkesmål Studentene skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder,
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerStudieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:
Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
Detaljer2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomstrinnet
2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomstrinnet Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte For å bli
DetaljerMasterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013
Masterstudium i helsetjenester til eldre Læringsplan for emne 8: Behandling, pleie og omsorg til eldre personer med demens 10 studiepoeng Høsten 2013 Oversikt over semesteret Læringsaktivitet Første samling
DetaljerHiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)
DetaljerVedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag
Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt
DetaljerStudieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng
Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret
DetaljerEksamensordning! Bachelor"i"sosialt"arbeid"" Diakonhjemmet"Høgskole" "Fagplan"2011" Godkjent"av"instituttleder"Torhild"Bjerkreim"23.06.
Eksamensordning Bachelorisosialtarbeid DiakonhjemmetHøgskole Fagplan2011 GodkjentavinstituttlederTorhildBjerkreim23.06.15 1 Innholdsfortegnelse- 1. Innledning...3 2. Eksamenervednormertstudieløp...3 2.1Heltidsstudiet...3
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerChildren, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd
DetaljerVidereutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge (PSYBO)
Studieplan Videreutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge (PSYBO) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Bygger på Program for etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for
DetaljerFolkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse
Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale
DetaljerStudieplan 2008/2009
Globalisering og utvikling Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 1-årig heltidsstudium. Fullført studium gir årsemhet i Globalisering
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel
Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 17. desember 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
DetaljerPedagogikk. 10 vekttall
Pedagogikk 10 vekttall Om pedagogikk Spørsmål knyttet til læring, undervisning, oppdragelse og sosialisering er sentrale problemstillinger innenfor pedagogikkfaget. Faget kan bidra til å gi økt innsikt
DetaljerVedtekter for Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogiskpsykologisk
1 Vedtekter for Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogiskpsykologisk rådgivning Vedtatt av AU 23.04.2015 1. Formål Formålet med spesialistutdanningen i pedagogisk-psykologisk rådgiving er å
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerNTNU- HIST. Emnebeskrivelser for yrkesdidaktikk yrkespedagogikk yrkesfaglig bredde yrkesfaglig dybde praksis
NTNU- HIST Emnebeskrivelser for yrkesdidaktikk yrkespedagogikk yrkesfaglig bredde yrkesfaglig dybde praksis 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Helse- og sosialfag YFL08-HS YFL09-HS 180 studiepoeng Planen
DetaljerSPANSK BACHELOR MED FORDYPNING I SPANSK
268 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj, og i dag er spansk morsmålet til nesten 500 millioner mennesker bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerStudieplan 2013/2014
Årsstudium i friluftsliv Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet går på heltid med en normert studietid på ett år 60 studiepoeng. Innledning Høgskolen i Hedmark,
DetaljerEmneplan Småbarnspedagogikk
Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerLæreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. mai 2013 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerStudieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017
dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood
DetaljerGodkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 22. mai 2009 og 16. desember 2009
Studieplan Videreutdanning mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper (MEBE) Further Education in Nutrition, Food and Health for Different Populations 30 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i ammeveiledning Studiepoeng: 20 Studiets nivå og organisering Studiet gjennomføres på deltid over to semestre og er på totalt 20 studiepoeng. Bakgrunn for studiet
DetaljerNye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
Detaljer