Nr Årgang 16. Utgitt av Ungdom mot EU. og handelsavtaler. Tema: Nord-Sør politikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3 2011 Årgang 16. Utgitt av Ungdom mot EU. og handelsavtaler. Tema: Nord-Sør politikk"

Transkript

1 Nr Årgang 16 Utgitt av Ungdom mot EU Tema: Nord-Sør politikk og handelsavtaler

2 Nr Årgang 16 Megafon blir utgitt av Ungdom mot EU LEDER Handelschmandel? Adresse Storgata 32, 0184 Oslo E-postadresse: Nettadresse: Telefon: Telefaks: Ansvarlig redaktør Marte Gustad Iversen Redaktører Martin Giset Pål Trautmann Olerud Uttegning og grafikk Fredrik V. Sand Forsidefoto sxc.hu Abonnere på Megafon? Se Opplag: 4500 Trykk: Land Trykkeri ISSN: MEGAFON Den observante forside anskuer har fått med seg at dette nummeret av Megafon handler om Nord-Sør politikk, handel og det enkle men forkastelige faktum at «Nord» har veldig, veldig mye mer spenn enn «Sør». Hvis man skipper alle de fine ordene om «samarbeid» og «handel for utvikling», blir det fort tydelig at EUs handelspolitikk øker forskjellene globalt framfor det motsatte. Noe annet er vel strengt tatt ikke å vente seg når unionens uttalte mål er å bli mest konkurransedyktig i verden. Og i enhver konkurranse må noen tape... EUs politikk ovenfor landene i sør, som i hovedsak er manifestert i EPA, har høstet svært mye kritikk fra sivilsamfunn i både nord og sør. Mange steder er avtalen blitt stoppet eller fått mindre omfang enn først foreslått på grunn av denne motstanden. Lite har også skjedd med avtalene de siste årene. Når vi argumenterer mot EUs handelspolitikk på grunnlag av at den er basert på en frihandelsideologi, skal vi være forsiktige. Det er ikke til å stikke under en stol at kritikken mot slik politikk, det være seg i WTO eller EU, har kommet fra venstresiden. Men konservativ eller radikaler i handelsteorien, så er jeg ganske sikker på at svært mange fra begge leire ikke liker det som faktisk skjedde i disse forhandlingene. For det er ingenting «fritt» med å splitte opp u-landenes forhandlingsblokker slik EU gjorde i Afrika, eller dumpe subsidierte jordbruksvarer på ubeskyttede markeder. Dette handler om en gruppe land som sparker nedover på en annen gruppe, ikke hva slags button du har på kragen. Men selv om handelspolitikken som føres fra EU er grunnleggende kjip, så skal vi være svært forsiktig med å hevde at Norge oppfører seg bedre. Gjennom våre bilaterale handelsavtaler (avtaler mellom to land) og medlemskapet i EFTA er Norge med på mye av samme type handelspolitikk som EU rett og rimelig har høstet kritikk for. Likevel har vi utenom EU større mulighet til å bryte inn de lukkede dørene der handelsavtaler inngås og stille betimelige spørsmål. Dette kan du også lese mer om i intervjuet med Heidi Lundeberg i Latin-Amerikagruppene. På grunn av avtalens stillstand og Norges rolle har vi valgt å fokusere på de større linjene i Nord-Sør forhold framfor direktivtekster og prosesser i Stortinget. Likevel håper vi at du er både klokere og mer engasjert når du er kommet til tant og fjas sidene. -Martin

3 Frihandel for dummies Tekst: Pål Trautmann Olerud Frihandel er et begrep som brukes av mange og det brukes ofte. Politiske skillelinjer dannes ut fra det og geopolitiske blokker samarbeider om den, men, hva er dette så politisk så betente begrepet egentlig? Tankesettet ble formulert av skotten Adam Smith i 1776, og la til grunne at land kunne tjene på hverandres produktivitet av den varen et spesifikt land kan produsere på den minst ressurskrevende måten på bekostning av det som var for ressurskrevende. Adam Smiths tanker førte til at det daværende dominante handelssystemet, merkantilismen, som baserte seg på statlig inngripen med militær makt, falt sammen etter kor tid. Frihandel er kort sagt en handelspolitikk som legger til grunn at handel skal kunne foregå over landegrenser hvor staten har begrensede muligheter til regulering gjennom toll- og importavgifter, boikotter, kvoter eller andre hindre som handelslisenser eller særrettigheter. Grunnprinsippet i frihandelsideologien er at handel i størst mulig grad skal være separert fra statlig kontroll, og heller bli kontrollert av markedsmekanismene, og at alle parter kan tjene på en handel. Frihandel er ikke nødvendigvis entydig positivt eller overveldende negativt. Som andre ismer og teoretiske tankesett - det værer seg kommunisme, nasjonalisme, kapitalisme, konservatisme, liberalisme, kristendom eller islam - er det forskjell på teoretisk virkelighet og de forskjellige måter det praktiseres på. Frihandelens antitese er proteksjonisme. Alle land utøver i dag en viss form for proteksjonisme ovenfor omverdenen, spesielt innenfor landbrukssektoren. Frihandel skjer først og fremst innen handels-, toll-, og myntunionen som EU, EFTA, DEMAC, CAN, NAFTA og GAFTA, men også på avtalebasis (bilateralt). For eksempel har EFTA frihandelsavtaler med Canada, Chile, Oman og Botswana, for å nevne noen. Frihandel er ofte, men ikke alltid, en del av den økonomiske globaliseringen, ettersom stadig nye handelsnettverk utvikler seg og varer og mennesker flytter seg lettere. Derfor kan det argumenteres for at frihandel også er med på å fremme kulturell globalisering. Hva tilhengerne sier: Land kan spesialisere seg, og bygge kompetanse innen en sektor de har fordeler i. For eksempel Irland som bygget deler av boomen sin på at de hadde billig, kompetent arbeidskraft som snakket engelsk, og kunne bli base for amerikanske konserner som ville bygge seg opp i Europa. I Norge bygges det ikke lengre store tankskip, men det er fortsatt skipsverft i Norge fordi vi kan produsere de tekniske og offshoreorienterte skipene. Varer og tjenester blir til enhver til produsert der det er billigst, og dette fører til mer produksjon for mindre penger. Frihandel fører til teknologioverføring og bygger industri i de landene som trenger det. Handel over landegrensene reduserer sjansen for at land vil gå til krig mot hverandre. Hva motstanderne sier: Det kan bli et kappløp mellom stater å gi de beste vilkårene i form av lavere beskatning og aksept av svakere arbeidsrettigheter. Hvor handelspartene er ulikt utvikla risikerer en at handelen går til de områdene med best kjøpekraft. For eksempel behøver det ikke å være matmangel for at det skal bli en hungersnød; det er nok at etterspørselen overstiger tilbudet. Kolonimønstrene opprettholdes, at billig råvarer går til rikt utviklingsland og selges tilbake som dyrere ferdigbehandlede varer, eller at lokale produkter konkurreres ut av etablerte, utenlandske merker. Frihandel krever økt transport, og dermed også økte utslipp av drivhusgasser Den økte avstanden mellom produsent og konsument gjør det vanskeligere å drive fagforeningskamp, og lettere å komme unna med dårlige lønnsog arbeidsforhold. Virkemidler som toll på eksport og import er virkemidler på lik linje med andre som må benyttes i varierende grad for å regulere økonomien. MEGAFON 3

4 Eventyret om investeringane Tekst: Martin Giset Foto: Wikipedia Dra krakken bortått glaset, for nå skal je fortelje deg litt om utenlandsinvesteringer fra Nord i Sør. Det er kanskje ikke like spennende som historiene om Espens spiseforstyrrelser eller prinsessa sitt tvangsekteskap, men mye, mye skumlere. Det var en gang en høvelig rik kar som het Ola Europeer. Han hadde jobba og slitt, og fått seg en riktig så fin en gård. I fjellet hadde han et gullskjerp og i sjøen en svær skute han kunne fiske med. Alt dette var vel og bra, og Ola tjente godt med penger, akkurat som far sin og farfaren sin. Men en dag kom en av Olas mange rådgivere inn på kammerset med en ide: «Ola! Jeg har hørt at lenger nedi landet bor det en kar som heter Ali Afrikaner. Han har knapt til salt i maten, og hverken gården eller skipa eller fjellet er så staselig som ditt. Hva med å dra ned og gi litt penger til ham? Dette tenkte Ola på lenge og vel, for han ville ikke gi vekk pengene sine uten videre. Derfor dro han ned å besøkte Ali Afrikaner. «Hei, godtfolk! Jeg vil gjerne kjøpe gården din og skipet ditt og den lille kobbergruva di». Ali Afrikaner synes dette var pussig, og hadde jo ikke lyst til å skilles fra gården sin. «Men hva skal jeg ta meg til da?» spurta han Ola om. «Du kan jobbe for meg» sa Ola. Ola var en lur fyr, som viste at en som knapt har råd til salt til maten, også jobber for salt i maten. Og dermed kjøpte Ola gården, fiskebåten og kobbergruva. Og med alle pengene Ola hadde pusset han opp gården, lot det sy nytt seil til fiskebåten og hentet en trollmann til å gjøre kobbergruva til gullgruva. Nå tjente Ola Europeer enda mer penger enn både faren og 4 MEGAFON farfaren sin tilsammen! En dag kom Ali Afrikaner bort med lua i handa: «Kjære Ola, du har vært så god mot oss til nå. Men grauten har smakt så tamt i det siste. Du har ikke noen riksdaler til så vi kan få kjøpt pepper?» Og det hadde Ola. Og slik gikk det til at Ola Europeer skaffet både fin gård, seil på fiskebåten og til og med pepper i maten for Ali Afrikaner. Snipp, snapp, snute... Så var eventyret ute. Det er en mantra i frihandelsideologien om at å åpne for utenlandske selskaper vil bringe kapital, teknologi, økt velferd og generell happyness til u-land. I EPA finner man samme retorikken. I virkeligheten er situasjonen ikke fullt så enkel. EPA og utenlandske investeringer EPA (European Partnership Agreement) er hovedsaklig en handelsavtale om å redusere toll. Men i tillegg inneholder avtalen en del bestemmelser angående utenlandske investeringer og multinasjonale selskaper som opererer i u-land. Hovedtanken er den samme som innad i EU, fri flyt og fjerning av restriksjoner. Rent konkret betyr dette at et land ikke kan favorisere lokale selskaper, at det skal være full åpenhet for 100% eide utenlandske selskaper å etablere seg, og det skal være frie kapitalbevegelser. Man skal med andre ord legge godt til rette for å få utenlandske investeringer til landet sitt. Men erfaring viser at dette ikke nødvendigvis er det beste for landet eller innbyggerne. Penger igjen i kassa? Hvis vi først ser på påstanden om at investeringer bringer penger inn i landet. Eksempelvis kunne Dagsavisen for et par år siden melde at Statoil, som tjente anslagsvis 440 millioner i året, ikke trengte å betale en krone i skatt til Nigeria hvor de driver oljeutvinning før investeringskostnadene var tjent inn.1 Dette ene eksempelet er langt ifra enestående når det kommer til utenlandske selskaper som operer i fattige land som mangler infrastruktur og regelverk til å kreve inne grunnrenten. I Norge betaler utenlandske oljeselskap derimot 78% av overskuddet sitt til staten, en gammel ordning som har sørget for at oljeformuen har vært med å bygge infrastruktur og en velferdstat i Norge. Slike ordninger er dessverre sjelden tilfelle i u-land som blir tvunget til å åpne sine egne markeder og gi fri tilgang til sine naturressurser. De landene som er med i EPA kan få vanskeligheter med å innføre samme skattenivå som Norge på landets ressurser. Selv om avtalen ikke inneholder noen direkte bestemmelser rundt skatt, blir det sett på som brudd på avtalen hvis et land innfører regler som kan hemme nyinvesteringer.

5 Kapitalflukt U-land, og spesielt de i Afrika får inn en mye større del av inntektene fra toll enn det vi er vant til i for eksempel Norge. En del av av frihandelsideologien som EPA og EFTAs avtaler er basert på, er at denne tollen etter hvert skal bygges ned. Slik taper statene store summer2 som ellers kunne blitt brukt til å bygge landet. Da blir det enda mer bekymringsverdig å vite at mange av de selskapene fra eksempelvis EU eller Norge snyter på skatten i utviklingsland. Gjennom å benytte seg av skattefrie soner i landet, skatteparadis, korrupsjon eller kreativ bokføring unngår selskaper som er tilstede i landet å betale skatt. Den Afrikanske Union anslår at en sum på 148 milliarder3 dollar snytes på skatten hvert år fra Afrika. Det er omtrent et halvt oljefond i året. Den gode effekten med at et selskap som tjener store penger betaler skatt slik at landet det operer i kan bygge infrastruktur og velferdsordninger, er altså ikke noen nødvendighet når vi snakker om utenlandske investeringer i utlandet. Selv om EU har satt i gang flere bra initiativ mot skatteparadis, taler EU med to tunger gjennom EPA. Avtalen inneholder ingen spesifikke retningslinjer på skatt, men hvis et land innfører et skatteregime som enten favoriserer lokale næringer eller hindrer utenlandske investeringer kan dette ses på som et brudd på avtalen. Med EØS-avtalen har vi sett at å reservere seg mot datalagring kan bli tolket som brudd på konkurranselovgivning, så det er liten tvil om at slike bestemmelser legger føringer på i hvor stor grad utviklingsland kan skattelegge utenlandske selskaper som opererer i landet deres. norsk, tysk eller fransk kontroll. Når offentlige goder som helse, vann eller strømnett blir lagt under et utenlandsk selskap, mister en demokratisk regjering makten over viktige deler av folks hverdag. Resultatet av dette kan bli at noe så grunnleggende og enkelt som rent drikkevann blir solgt til markedspris, noe som i flere u-land er høyere enn det mange har råd til. Kontroll over egen industri I mange tilfeller bringer utenlandske investeringer nødvendig kapital og teknologi til u-land. Ei er alle multinasjonale selskaper fyllt av dresskledde utsugere. Men EU gjennom EPA og Norge gjennom EFTA må legge vekk sin overbevisning om at den eneste måten u-lands industri kan blomstre er at våre selskaper kommer å kjøper opp alt sammen. Hvis ikke kan det kleine eventyret i starten av denne artikkelen ende opp som pensumstoff. I etterkant av at Kina kjøpte den norske hjørnesteinsbedriften Elkem ble det mye debatt rundt hvorvidt det var fordelaktig at viktig industri forsvant ut av norske hender. «Jeg kan ikke fatte at dette må selges ut av landet (...) Aksjer er da ikke arbeidsplasser; ei heller varige verdier. Elkem har jo enormt mange ansatte og er verdensledende innen sitt felt, og kan da umulig regnes som ulønnsomt? (...), «I stedet for å sikre framtidas suksess med penger vi har på bok, lar vi en viktig del av norsk framtid gå på billigsalg ut av landet.» «Jeg gratulerer kineserne, men gremmes over den norske stat og norske investorer. Dette blir som om politikerne på 60-tallet skulle solgt fremtidige rettigheter til nordsjøolja.»4 Dette var noen av reaksjonene på salget hentet fra Dagsavisens debattsider Nye meninger. Afrikanske NGO er og regjeringer mener forståelig nok ikke nødvendigvis noe annet om at deres nasjonale industrier blir lagt under 1 Dagsavisen Stephen Karingi, Rémi Lang, Nassim Oulmane, Romain Perez, Mustapha Sadni og Hakim Ben Hammouda (2005): Economic and Welfare Impacts of the EU-Afrigca Economic Pertnership Agreements, Economic Commission for Africa, UNECA.ORG/trid 3 Tax us if you can - rapport fra Tax justice network Afrika (side 20) 4 Nyemeninger.no MEGAFON 5

6 Nei til EPA, Ja til... Tekst: Martin Giset Man kan lett miste trua på den globaliserte verden når man skriver om nord/sør-politikk. Etter å ha lest om urettferdig avtaler, handelsblokker som blir brutt opp til EUs fordel eller u-land som fryses ut i WTO er det lett å banne høyt over all verdens handelsdepartementer. Men kritikk uten alternativer blir fort tannløs. Etter å ha hørt noe snakk om at «i sør-amerika skjer det ting om dagen», dro vi opp til Solidaritetshuset og Latin-Amerikagruppenes daglig leder Heidi Lundeberg. Vi har hørt rykter om at det i Sør-Amerika nå bygges et handelssamarbeid. Hva er det dette går ut på? Det begynte i 2004 med at Venezuela og Cuba tok initiativ til ALBA som det heter, en allmenn amerikansk handelsavtale og produksjonssamarbeid. Og i dag har de 8 medlemmer. Det er Ecuador, Venuezuela, Bolivia, Nicaragua og noen mindre øystater. Bakgrunnen for ALBA, som står for den bolivarianske allianse for vårt Amerikas folk, ligger i frihetshelten Simon Bolivars ånd om et forent Amerika. Det oppsto i motstand mot ALCA, en frihandelsavtale som var bygd over samme lest som NAFTA som er en avtale mellom Mexico, USA og Canada. Og den frihandelsavtalen skulle gå fra Canada i nord til Argentina i sør. Men sivilsamfunnet i Sør-Amerika var ekstremt imot denne avtalen og gjorde det umulig for noen regjering å signere den. Alba, går det altså ut på et tollsamarbeid? Det er ikke en veldig omfattende avtale enda. I dag så ligger det mer på prinsippnivå, og de prinsippene går på at man skal utfylle hverandre, i motsetning til konkurranseprinsippet. ALBA i dag er et politisk samarbeid mellom landene som er enig om noen på prinsipper og på bilateralt byttenivå. Og de bytteavtalene går rett og slett på å bytte varer mot varer, eller varer mot tjenester innad i regionen, uten å legge dollar imellom. Dette er veldig i tråd med regional uavhengighetsteori som egentlig er en ny-marxistisk tradisjon som handler om at for å kunne være suverene i en globalisert verden bør du alliere deg med din region. I tillegg til ALBA som er handelsblokken, er det blitt utviklet finansinstitusjoner på regionalt nivå basert på de samme prinsippene. Og det er Banco del Sur, altså en sør-bank som et alternativ til utviklingsbank. Et pengefond, Fondo del Sur, og det er en egen handelsvaluta som heter Sucre. De tre tingene til sammen er en finansiell trend som har langt flere medlemmer i regionen enn ALBA har. De har allerede startet med de første transaksjonene. Fondet er tenkt å stabilisere finanssituasjon for regionen på lang sikt. En av argumentene for et slikt fond er at i den nyliberale bølgen ble landene rådet til å plassere sine penger i amerikanske obligasjoner. Og så måtte de kjøpe amerikanske dollar for å gjøre transaksjoner seg imellom. Det er veldig kostbart for alle parter, og på den andre siden skaper du ustabilitet for regionen som ikke klarer å bygge opp sine egne kredittlagre. Fondet bidrar til at man heller kan beholde kreditten i landet, så når det kommer en krise så står man stødigere. Man får veldig inntrykk av at noe er i evja. Hvordan er prosessen rundt utvikling av samarbeidet videre? I Latin-Amerika i dag er det veldig mange parallelle prosesser på regional integrering som ønsker å skape noe nytt. Av og til er det vanskelig å klare og skille mellom de ulike institusjonene og møtene til de ulike institusjonene. Og det er på en måte bra, for det viser sammenhengen mellom visjonene mellom de forskjellige institusjonene. Landene møtes og diskuterer produksjonssamarbeid. Veldig mange av diskusjonene går på petroleumssamarbeid, altså gass, rørledninger, transport og så videre. Vi har tidligere sett at en del områder har blitt nasjonalisert, blant annet oljen i Venezuela... Det er en klar nasjonaliseringsbølge i Sør-Amerika, mye mer enn i Mellom-Amerika. Og en klar regionaliseringsbølge. Og de ville vært umulige uten hverandre. For eksempel det at Bolivia nasjonaliserte sine gassressurser i 2006 ville vært umulig uten den regionale kontakten og vice versa. Hvordan har utlandet reagert på at de ikke får oljen lenger? For det første så får de fortsatt olje, selv om landene har rettet seg mer og mer mot Kina. Det har helt klart vært klare politiske signaler fra USA som har vært avhengig av oljeressurser og andre ressurser fra Sør-Amerika. Og eksempel på det er ambassadørene som holder veldig klare taler. Enden på visa er jo at selskapene er blitt i landene, de blir jo ikke kasta ut, men de må reforhandle kontraktene. Sanksjonene som de ble truet med er heller ikke blitt noe av. Hvordan har samarbeidet operert i andre fora, som for eksempel WTO? De har ikke operert så mye i blokk, 6 MEGAFON

7 Heidi Lundberg: Postkasse, protestmarsj og godt humør! Latin-Amerikagruppene (LAG) er en partipolitisk uavhengig solidaritetsorganisasjon som jobber mye med informasjonsspredning om forholdene i Sør-Amerika og jobber direkte med sivilsamfunn på kontinentet. To ganger i året sender de solidaritetsbrigader til Latin-Amerika hvor man da bor hos lokale vertsfamilier og deltar i det organisatoriske og politiske arbeidet. Hvis du er lysten på å gjøre som to av våre prominente ledere, Sigrid og Marte, så skal brigaden i 2012 til Chiapas i Mexico. Søknadsfristen er 1. november. God tur! men spesielt Bolivia har vært tydelig i WTO. En viktig stemme som har sagt ifra hvilke beretninger de vil ha i WTO, og deres viktigste krav er at ting som har med menneskerettighetene skal ut av bestemmelsene rundt handel og tjenester. Tidvis har de blitt frosset ut i Geneve. Ecuador brøt forhandlingene med EU for et par år siden. Correa, president i Ecuador, sa at vi kan ikke signere slike avtaler, for det er i strid med grunnloven vår når det gjelder sjølråderett. Det har vært en lengre debatt rundt Norges frihandelsavtale med Colombia. Hva skjer der nå? Det som harr skjedd med den er at all kritikken førte til at regjeringen sa at her må vi få til en sideavtale på menneskerettigheter, miljø og arbeidstageres rettigheter. Og det resulterte i at regjeringen sendte en delegasjon til Colombia og det ble klart at det ikke kunne bli noen avtale uten en slik sideavtale. Så har vi protestert kraftig mot en slik sideavtale som er en avsporing i debatten fordi vi mener at frihandelsavtalen i seg selv er et angrep på menneskerettighetene. Og det foreløpige svaret er at det ikke er noen forhandlinger rundt en sideavtale. Hvis vi legger det sammen med regjeringens utsagn om at det ikke blir noen avtale uten en sideavtale, og hvis vi skal ta det seriøst, betyr at det ikke blir noen avtale. Hvordan er egentlig prosessene rundt slike avtaler? Det har vært en utrolig lukket prosess. Og det gjelder ikke bare den avtalen, det gjelder alle bilaterale avtaler. Og det er jo bakgrunnen for at vi har laget rapporten «Bak lukkede dører», som er veldig betegnende for situasjonen. NHD (Nærings- og handelsdepartementet) deler veldig lite informasjon og er imot demokratiske innspill gjennom for eksempel høringsrunder. Avtalen i dag er veldig mye basert på en mal som er veldig omfattende, som inkluderer en del områder som er forkasta i WTO av fattige land. Og skrekkelig nok, og nok et tegn på udemokratiske prosesser, så er ikke den malen behandla politisk. Dette til tross for at avtalen egentlig står i strid med regjeringens handelspolitikk i Soria Moria. Så alle avtalene ser relativt like ut, fordi de er bygd over samme lest. Hva er det beste og verste som kan skje med det søramerikanske prosjektet om ti år? Det beste ville være at man fikk satt visjonene og prinsippene i ALBA mer ut i live og inkludere flere land i regionen i prosjektet. Det er drømmesituasjonen. Og at et sånt prosjekt vil kunne radikalisere et land som Brasil som i dag er en supermakt og som virkelig trenger naboer og kamerater til å bidra til en mer sosial og miljøvennlig politikk. Worst case scenario ville være at bevegelsene i disse landene som er relativt progressive mister sin makt ved kupp sånn som i Honduras eller ved en politisk kamp. Det som er mest sannsynlig er at du får en mellomting. Der du får dyrka et regionalt samarbeid på gode prinsipper, men der du får stadig flere frihandelsavtaler med vestlige land som i stor grad ødelegger og splitter de regionale institusjonene. Det er et ansvar for både EU og Norge å ikke bidra til og splitte det som er gode intensjoner i regionen, noe Norge gjør ved å foreksempel inngå avtaler på immaterielle rettigheter, altså patent, med Colombia og Peru som er medlem av CAN som er en egen latinamerikansk handelsblokk. De handelsavtalene Norge nå vil inngå legger opp til at disse landene må bryte de tidligere avtalene. Og det er jo synd. Og kanskje bør en jo tro at hele den norske regjeringen synes det er synd. For dette er avtaler som den norske regjeringen og partier i den norske regjeringen jobber veldig imot i multilateral sammenheng. Så det er paradoksalt at det er den rødgrønne regjeringen skal være med å ødelegge gode initiativ i Latin-Amerika til tross for at de er helt enige i politikken. Det bare viser at her trengs det mer informasjon på bordet og mindre makt til enkelte embetsverk. MEGAFON 7

8 Alternativer til EU og EØS: Nei til EU betyr Ja til noe annet er EFTA svaret? Tekst: Helene Bank, For velferdsstaten og Heidi Lundeberg, Daglig leder i Latin-Amerikagruppene. Begge er innvalgt i arbeidsutvalget til Handelskampanjen. Dere må fortsette å være utenfor EU så Norge kan være en stemme til beste for Sør. Gode EU-land kan jo ikke si eller gjøre noe, for EU-kommisjonen en liten håndfull byråkrater i handelsavdelingen bestemmer alt på vegne av EU-medlemmene, selv om det ødelegger for Sør gjennom de Økonomiske partnerskapsavtalene (EPA). Da Martin Khor, leder i det prominente Third World Network, uttalte dette på besøk i Norge i 2008, mente han ikke bare at Norge skulle holde seg utenfor EU, men at Norge må gjøre noe annet i verden enn det EU gjør. Spørsmålet er om EFTA kan være rammen for et slikt alternativ. Det norske folk har ved to anledninger sagt nei til medlemskap i EU. Nei til EU betyr ja til noe annet. Ja til noe annet ble ja til det europeiske frihandelsforbund (EFTA- European Free Trade Association), som opprinnelig var et alternativ for de landene i Vest-Europa som ikke var medlem i EF. I dag er dette Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTA hadde riktignok fokus på frihandel, men uten overnasjonalitet og selvstendige institusjoner som i EU. Det viser seg nå at alternativet til EU er blitt mer overstatlig og en aktør som krever det samme overfor fattige utviklingsland som EU gjør, noe som var en av grunnene til at Norge ikke ville være med i EF/EU i utgangspunktet. Regjering og Storting begrunner frihandelsavtaler med at norsk næringsliv må ha samme rammebetingelser som EU. Likevel går Norge og EFTA ofte foran EU og gjør avtaler med fattige land. Dette skjer uten forutgående politisk debatt og uten konsekvensutredninger av hvilke demokratiske, sosiale og miljømessige konsekvenser det kan få i landene det gjelder. -h Alternativ til EU betyr også en annen rolle i verden EFTA har inngått 16 avtaler, 6 avtaler er ferdig til behandling, 8 avtaler er under forhandling og 6 samarbeidserklæringer er signert. EFTAs avtaler utgjør i dag en av de største samlingene handelsavtaler. Det vil si at EFTA ligger i verdenstoppen når det gjelder antall handelsavtaler. Akkurat som EU, inneholder de nyeste avtalene kapitler som er svært kontroversielle i WTO der industrilandene ikke har fått igjennom at det skal forhandles multilateralt på grunn av motstand fra den store majoriteten av utviklingsland. Dette gjelder spesielt patenter og investeringsklausuler. Problemet med EUs og EFTAs tilnærming til fattige land, er at de bidrar til de skjeve bytteforhold som har etablert seg siden kolonitida. Dette betyr at fattige land fortsetter som råvareleverandører og industriland eksporterer bearbeidete varer og er eiere av teknologi med mye høyere bytteverdi. I økende grad dekker handelsavtalene også industrilandenes behov for tilgang til råvarer, gjennom å forby begrensninger på eksport. Slike avtaler har vist seg å føre til omfattende avindustrialisering, etablering av svært arealkrevende og miljøødeleggende investeringer, som 8 MEGAFON

9 øker antall av internt fordrevne. EFTA- Colombia frihandelsavtale, som Norge og Island ikke har ratifisert, er et slikt eksempel, som ikke står tilbake for EUs forhandlinger med Colombia og Peru, Afrika og Karibia. Hovedmålene til EFTA er ifølge konvensjonen fra 2001 stadig liberalisering av handel med varer, tjenester, folk og investeringer, sikre rettferdig konkurranse for næringslivet, konkurranse om offentlige innkjøp, og høyeste standarder inne intellektuelle rettigheter (patenter med mer). Frihandelsavtalene legger kun til rette for en type konkurranse der det alltid er de svakeste som taper. Norge har erfaring med at streng regulering av kapital og naturressurser fører til økonomisk og sosial utvikling, og at sosiale bevegelser kan skape robuste samfunnsstrukturer. Norge bør derfor tenke utenom den tradisjonelle frihandelsteorien og vise at det er mulig å kombinere næringsutvikling, sysselsetting, sosial utvikling og miljøhensyn gjennom samarbeid framfor rå konkurranse mellom sterke norske kapitalinteresser og politisk og økonomisk svake land. sysselsettingspolitikk gjennom nasjonale investeringer og dermed løse problemer nasjonalt, eller Maastrichttraktaten som legger ansvaret for utenrikspolitikken til kommisjonen i Brussel. Derfor kan Norge og EFTA velge å: ikke kreve økonomisk liberalisering av fattige land, som reduserer framtidige demokratiske prosesser og politiske handlingsrom bistå utviklingsland med å styrke sin produksjonskapasitet og produksjon av alternativ energi og energisparing bidra til nasjonale regler for teknologi- og kunnskapsoverføring konsesjonskrav som sikrer lokal produksjon og bearbeiding, bygget på oljeprinsippene som skulle sikre at hele Norge fikk glede av olja bidra til å styrke lokal og regional markedsutvikling med lokalt produserte varer, og styrke grad av bearbeiding legge til rette for målrettet import av varer på bekostning av import fra for eksempel EU, gjerne med faste priser i en periode bistå med å styrke sivilt hnorge og EFTA er ikke bundet av EUs stabilitetspakt som hindrer at medlemslandene kan ha en aktiv samfunn, fagorganisasjoner, landbruksorganisasjoner og lokaldemokratiske institusjoner, som grunnlag for en robust og demokratisk samfunnsutvikling ute Dette er tenkemåter og virkemidler som passer med kulturen og verdiene i Norge, og kanskje også hos befolkningen i de andre EFTA-landene. Disse virkemidlene vil også kunne være nyttig på lang sikt, gjennom økt stabilitet og utjevning globalt og bidratt til en både sosial og miljømessig robust utvikling i fattige land. Det finnes handlingsrom innenfor de avtalene som Norge har tilsluttet seg, og det kan gjennomføres under EFTAsamarbeidet. Men det krever oppgjør med de store næringsinteressene som i økende grad dominerer politikken i Norge og andre vestlig land. EFTA har potensialet til å spille en rolle som alternativ til EU, men det krever altså et oppgjør med dagens retning i EFTA. Det finnes ingenting i EFTA-konvensjonene som krever at Forbundet må fortsette i dagens retning. Det er derfor et spørsmål om politisk mot og politisk styring. Vi kan la navnet Frihandelsforbund være en historisk kuriøsitet og oppmuntre til kursendring. Alliansen bak Nei til EU og Ungdom mot EU kan bidra ved å si ja til noe annet. MEGAFON 9

10 EU og strømmen i økonomien EU er samlet sett verdens største økonomi, i løpet av et år produseres det varer og tjenester til en verdi av euro ifølge IMF. Dette er rundt en fjerdedel av verdensøkonomien. Denne oversikten organiseres etter hvilke blokker de handler med, samt Norge. 86,373 millioner (5,8 %) millione million millioner (0, millioner (4,5 %) Kjøper/Importerer: Av dette relateres (i millioner Euro) (29,5 %) til maskiner og transportutstyr, (25,4%) til fossilt brennstoff og lubricates, (24 %) til andre fabrikkerte varer (manufactured goods), (9,1% til kjemiske og liknende varer, (5,4%) til drikke, mat og tobakk, (4,7 %) til råmaterialer (1,9%) til commodity og transaksjoner, 10 MEGAFON

11 EU Commonwealth of Independent States BRIC Central American Integration System Mercosur Association of Southeast Asian Nations European Free Trade Association (- Norge her) North American Free Trade Agreement African, Caribbean and Pacific Group of States AC millioner (11,1 %) millioner (21,5 %) millioner (3,1 %) millioner (11,1 %) millioner (5,3 %) millioner (9,2 %) millioner (13,5 %) millioner (0,3 %) 5 millioner (0,6 %) millioner (0,5 %) millioner (0,8 %) millioner (33,7 %) millioner (2,9 %) millioner (3,0 %) millioner (4,3 %) millioner (13,3 %) millioner (5,1 %) millioner (19,7 %) Selger/Eksporterer: Av dette relateres (i millioner Euro) (42,4 %) til maskiner og transportutstyr, (23 %) til andre fabrikkerte varer (manufactured goods), (17,5% til kjemiske og liknende varer, (5,7%) til drikke, mat og tobakk, (5,6%) til fossilt brennstoff og smøremiddel, (3,0%) til commodity og transaksjoner, (2,8 %) til råmaterialer MEGAFON 11

12 TREK AMP Tre om Handel 1. Hva er god handelspolitikk for deg, og hva er det overordnete målet? 2. Er det akseptabelt at utsatte næringer beskyttes fra verdensmarkedet? 3. Hva blir de største endringene for norsk handelspolitikk ved et EU-medlemskap? Trond Giske, nærings- og handelsminister Torstein Dahle, Siviløkonom og tidligere leder av Rødt 1. Målet med handelspolitikk er at begge land skal komme bedre ut av det. Det vil si at man styrker verdiskapningen i begge land og får en større levestandard. Aller viktigst er stabilitet og trygghet for investorer, og for å få til det trenger vi et felles regelverk slik at man tør å satse, og å inngå kontrakter Handel skal være til gjensidig fordel for folk i begge land, og spesielt i det landet som er svakest økonomisk. Den skal være basert på likeverd og fremme landenes næringsutvikling igjen med særlig vekt på det fattigste landet, bedre leveforholdene for folk i begge land og være forenlig med en rask reduksjon i klimagassutslippene, spesielt i landene som er kommet lengst i økonomisk utvikling og står for det meste av verdens klimagassutslipp Ja, og i mange tilfeller nødvendig. Spesielt for land med svakt utviklet økonomi, som trenger å bygge opp næringer i ly av beskyttelse som toll, og konsesjonskrav. Slik har Norge utviklet sin næringsvirksomhet, og slik har de aller fleste land med høyt utviklet økonomi bygd seg opp. I Norge er landbruk for egen selvforsyning et eksempel på en næring som trenger beskyttelse. Verden trenger at denne matproduksjonen holdes i hevd, og det samsvarer med kravet om å holde transportbehovet i sjakk. I utganspunktet ja. Men det er avhenging av hvilke innteresser man prøver å verne om. Man skal for eksempel ikke holde liv i deler av næringslivet som ikke er lønnsomme nok. Men på en annen side så kan man verne om nasjonale interessers om for eksempel landskapsvern og landbrukspolitikken, slik vi har gjort i Norge. Tollvern kan også være fornuftig for fattige land i en fase der de bygger opp industrien sin i en global konkurranse. Dette er blitt gjort i Asia, i europa og her i Norge. Den viktigste endringen er at vi blir en del av eus tollunion, og at handelspolitikken vår blir tatt over av EU. Da får vi 27 land vi må koordinere vår forhandlingsposisjon med. Det blir mindre rom for våre interesseret i forhold til andra og treigere framgang. Nå har vi i Efta større fleksibilitet. Nå er vi igang med store forhandlinger med Kina, India og Russland. Eller har vi Stor oppmerksomhet med blandt annet sør-asia. Neste fase i utarbeidelsen av handelsavtaler blir Afrika. Trond Giskes svar er noe forkortet fordi intervjuet ble foretatt på telefon og notatblokk framfor mail. 12 MEGAFON 3. Norge fører en ganske liberalistisk handelspolitikk. Med noen unntak for landbruk er vi svært åpne for import, og EU-landene er våre viktigste eksportområder. Verken EØS-avtale eller EU-medlemskap er avgjørende for det. Slik jeg ser det, vil EU-medlemskap bety mest på landbruksområdet - med meget skadelige konsekvenser for Norge. En viktig konsekvens av EU-medlemskap er at vi mister muligheten til å kunne føre en annen politikk som bedre samsvarer med de prinsippene jeg har lagt vekt på foran.

13 Knut R. Sørlie, NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon 1. Det overordnede målet for handelspolitikken, både den multilaterale (WTO) og den bilaterale, (EFTA/Norge) er å bygge ned handelsbarrierer mellom partene som forhandler frem avtalene. Dette kan skje gradvis eller raskt. Grunnen til at man ønsker å bygge ned handelsbarrierer er at slike barrierer har kostnader for bedriftene, og at det dermed hemmer utviklingen av handelen som spiller en viktig rolle som motor for å få til økonomisk vekst og verdiskaping og som dermed gir grunnlaget for økt velferd i et samfunn. Handelspolitikken er således et middel for å realisere et samfunnsmessig mål om økt inntekt og velstand. For at handelspolitikken skal fungere optimalt trenger man imidlertid å ha orden på andre politikkområder i et land. Her kommer både den økonomiske politikken og skattepolitikken inn som viktige faktorer foruten et noenlunde velfungerende godt styresett. 2. Det er akseptert at enkeltnæringer kan ha ulike grader av beskyttelse, men det er sjelden man kan klare å beskytte seg til å bli bedre til å konkurrere på et globalt marked ved å tviholde på et sterkt grensevern. I Norge er hele industrien og store deler av tjenestenæringene ikke lenger beskyttet, men eksponeres for konkurranse hver dag. Norge beskytter i dag landbruket sterkt fra utenlandsk import, både fra nordiske naboland, EU og fra andre deler av verden på kjerneområder som kjøtt og meieriprodukter. En ny WTO avtale vil vesentlig endre på denne beskyttelsen, selv om Doha-runden synes svært død for tiden. Alle vestlige land beskytter sitt landbruk. Unntaket er New Zeeland. Spørsmålet er ikke om man skal beskytte landbruket, men i hvor stor grad man skal beskytte det og hvilke virkemidler som er akseptabelt å bruke. For eksempel er det stor grad av enighet om at eksportsubsidier av landbruksprodukter er svært skadelig for fattige land og bør avskaffes. 3. Det blir ikke store endringer ved et medlemskap for industri og tjenester. Enkelte norske virksomheter får lettelser knyttet til tollprosedyrer fordi vi blir en del av EUs tollunion. Bedrifter innenfor næringsmidler som har flyttet til EU pga tollbarrierene, kan eventuelt flytte produksjon tilbake til Norge. En ulempe er at EU generelt sett har en noe høyere tollbeskyttelse for sin industri enn Norge. Dette betyr noen økte kostnader ved import til Norge. Når det gjelder fiskeprodukter vil vi få tollfri adgang til EU, en klar forbedring i forhold til i dag for fisk møter ulike grader av tollbarrierer som er høyere jo mer bearbeidet fisken er. Når det gjelder landbruket, vil en forhandlingsløsning trolig innebære at Norge oppnår ulike særordninger, slik Sverige og Finland fikk, på grunn av klimatiske og arktiske forhold, i tillegg til at regionale hensyn mht bosetting og sysselsetting i utkantstrøk vil bli tilgodesett. LEDERS HJØRNE Verden er større enn EU! Det er et av våre mest brukte slagord på Nei-sida. Det er et fantastisk godt slagord. Først og fremst fordi det er sant, dernest fordi det bidrar til perspektiv. Mens EU og USA sliter med gjeld og økonomisk krise ser vi at land som India, Kina, Brasil og Sør-Afrika har fått større økonomisk makt. Med det følger et krav om mer politisk innflytelse. Vi står overfor en maktforskyvning i verden, men samtidig er det trygt og påstå at produksjons- og handelsmønstre i det store og hele ikke har forandret seg særlig siden kolonitida. Gjennom vår høstkampanje en dårlig handel setter vi fokus på verden utenfor EU og på hvilke roller både Norge og EU tar på globalt nivå. Høsten er også tid for verveinnspurt. Per i dag ligger vi et godt stykke bak vår målsetting om å ha 2150 medlemmer. Det betyr at vi trenger hjelp fra dere alle til å verve nye medlemmer. Les mer på våre nettsider for å få informasjon om vervekampanjer og premier. Oppfordringen fra meg blir at du tar med deg en venn og går ut og verver, lag kakao og boller og ta med på stand, hold et åpent møte eller finn på noe annet gøy! Det viktigste er at vi greier å skape lokale aktiviteter slik at mange ønsker å bli med i organisasjonen vår. Lykke til med høstsemesteret! Marte Gustad Iversen leder i Ungdom mot EU MEGAFON 13

14 EPA Europa Parkerer Afrika Tekst: Anders Kronholm og Pål Trautmann Olerud EU har i sin iver etter å underlegge seg nye markeder inngått en partnerskapsavtale med en rekke land i Afrika, Karibien og i Stillehavet (AKS-landene). I følge EU vil dette tiltaket integrere landene i verdensøkonomien, styrke den regionale intergreringa, sikre bærekraftig utvikling og utrydde fattigdommen i de involverte landene. De såkalte partnerskapsavtalene(epa) bidrar til det motsatte. Champagneglassene klirret for nyttårsfesten 2007 over hele verden. Kommisjonen var ikke noe unntak. Fra sine fine kontorer i Brüssel kunne de nå feire at EPA-avtalene var undertegnet. For å gjøre forhandlingene med 23 AKS-land (Afrika, Karibien, Stillehavet) enklere for seg selv, splittet EU dem inn i separate forhandlingsgrupper, uavhengig av regional tilhørighet, og satte landene opp mot hverandre. Det var EPA-avtalene, eller ingenting. De gamle avtalene, som var mer fordelaktige for utviklingslandene, skulle i alle fall ikke videreføres. Derfra og ut gjorde EU rent bord, og sikret seg fullt gjennomslag for innholdet i egen partnerskapsavtale. Regionen vant ingenting, kunne president Bharrat Jagdeo i den Dominikanske republikk resignert konstatere 1 mens champagnebakrusen dundret gjennom gangene i EU-hovedkvarteret 5. januar. Tapsprosjekt Alle EPA-landene er tidligere europeiske kolonier og deres økonomi bærer preg av dette. Under kolonitiden ble naturressursene utnyttet og sendt til vesten til foredling. Dette gjentar seg nå. Eksporten fra EPA-landene er hovedsakelig olje (26 %), diamanter (1 %), kakao (9 %) og tømmer (4 %). At varer fra EU-markedet nå kommer til svært mange utviklingsland uten toll, har sine ulemper. Ved bortfallet av store toll- og avgiftinntekter vil disse statene oppleve store inntektstap ettersom slike inntekter er en langt større del av statsinntektene enn for land i Vesten. I en ekstra krevende økonomisk situasjon midt under den økonomiske krisen, med mindre inntekter, større arbeidsløshet, økte mat- og oljepriser er frafallet av tollinntekter ekstremt krevende for disse utviklingslandene. Statene har ingen mulighet til å gjennomføre økonomiske eller sosiale tiltak for å bedre situasjonen. Sosiale tiltak som vi tar for gitt her hjemme er bare en fjern drøm for de allerede hardt prøvede økonomiene. De økonomiske ujevnhetene stopper ikke der. EPA-avtalene er utformet slik at de favoriserer eksport av råmateriale til EU og import av foredlede varer fra EU. Et eksempel: en kilo kakao rett fra plantasjene vil koste langt mindre enn tilsvarende kilo kakao ferdigpakket som Snickers, kjøpt i kiosken på vei fra den samme plantasjen. Turen rundt kloden har ikke bare kostet miljøet, den har også mangedoblet prisen på den samme kakaoen. Når du selger ett kilo kakao for 10 kroner og kjøper den tilbake for 100 ja, da taper du penger. Det er Snickers og Twist! Handelsbalansen til utviklingslandene er negativ, og vil fortsette i samme retning. Når utviklingsland har samme markedstilgang til EU som EU har til utviklingslandene, betyr det at hvis noen prøver å produsere vaskemaskiner i den Dominikanske Republikk, må de konkurrere med Bosch og Siemens. Det sier seg selv at det ikke er mulig for de ressurssvake å konkurrere på lik linje med de rikeste selskapene i verden. Dette er det EU kaller rettferdig handel og fattigdomsutryddelse. Ikke bare handel EPA-avtalene begrenser seg ikke til handel og nedbygging av tollmurer. Også økonomisk liberalisering, investeringsavtaler, tjenesteliberalisering, konkurransepolitikk og offentlige innkjøp omfattes. Samtidig som AKS-landene påkreves å liberalisere, lever EUs særskilte rett til å beskytte eget landbruk og dumping av underprisa varer i de samme landene i beste velgående. For 20 år siden var Ghana i stand til å dekke 95 prosent av egen etterspørsel av kylling. Etter press fra Verdensbanken ble tollsatsene fjernet og i 2001 ble bare 11 prosent av behovet dekket. Nå ønsker EU å fjerne den siste resten av tollbarrierene og lokale subsidier på den ene siden, for på den andre siden å forbeholde seg retten til å dumpe sine egne subsidierte 2 kyllinger på det ghanesiske markedet. Avtalene gjør at alle offentlige kontrakter må ut på anbud, og åpner med dette døren for store europeiske selskaper fremfor lokale aktører. I tillegg forplikter partnerne seg til å skjerpe regelverket innen patenter og åndsverkslover. Utvidet immateriell eiendomsbeskyttelse har Diam 14 MEGAFON

15 Eksport fra EPA-landene: Olje (26 %) Diamanter (11 %) Kakao (9 %) Annet (50 %) Cariforum (blokk av 14 karibiske land) har signert endelig EPA, 21 land har midlertidig 1 avtale og 42 har ikke signert en EPA avtale. Handelen 2 blir 3 regulert av GSP (The standard Generalised 4 System of Preferences) og sammen med EBA 5 (Everything but Arms), to handels- og tollforordninger. Tømmer (4 %) alvorlige konsekvenser for tilgangen til utdanning 3. Om en skal beskytte opphavsrettene, slik som det kreves i EPA-avtalene, betyr dette at utviklingsøkonomiene ikke har råd til å bruke beskyttet litteratur i deres utdanningssystem. En norsk student kan klare å betale noen hundrelapper for et kompendium, mens denne muligheten ikke deles av studenter i andre deler av verden. Nobelprisvinner i økonomi, J.E. Stiglitz mener at Kunnskap i seg selv er den viktigste innsatsfaktoren i produksjonen av kunnskap. Et dårlig innrettet regime for intellektuelle rettigheter kan hemme innovasjon. 4 Med dette perspektivet er det et paradoks at EU ønsker utvikling, men ikke på AKSlandenes premisser. Nok en gang trekker EU stigen opp etter seg. Hva er alternativet? Finnes det noe reelt alternativ for AKS-landene? For det første, handelsavtalene bør ta utgangspunkt i AKS-landenes virkelighet. Disse landene bør tildeles en ensidig markedstilgang, slik at de kan eksportere tollfritt til EU, mens de får mulighet til fritt å sette tollsatser på varer fra EU. For det andre, AKSlandene bør kunne få unntak for åndsverkslovene i utdanningssektoren og hjelp til å utvikle mer demokratiske institusjoner. For det tredje, AKSlandene bør kunne få assistanse til å bygge opp et bedre regionalt samarbeid seg imellom. I stedet for å splittes, bør organisasjoner som Cariforum 5 gjøres mer robuste i forhandlinger og samarbeid. Utviklingslandene må ikke lenger presses i forhandlinger med EU eller i WTO, men derimot få assistanse til å forhandle frem avtaler som er i deres interesse. Som en avslutning legger vi ved et sitat fra Martin Khor, leder i Third World Network: Dere må fortsette å være utenfor EU, så Norge kan være en fri stemme til beste for Sør. Gode EUland kan jo ikke si eller gjøre noe, for EU-kommisjonen en liten håndfull byråkrater i handelsavdelingen bestemmer alt på vegne av EUmedlemmene, selv om det ødelegger for Sør gjennom EPA-avtalene. 1 Starbroek News, 6. januar EU subsidierte i 2010 landbrukssektoren med 58 milliarder euro. getdoc.do?language=en&type=im-press&reference= IPR Consumers International, i rapporten Access to Knowledge, I China s New Economic Model, medlemsstater i Karibien og den Dominikanske republikk, finnes på: MEGAFON 15

16 HELSINGSBREV Propaganda I POLEN Tekst: Marte Gustad Iversen I begynnelsen av september, mens valgkampen her hjemme gikk inn i sluttspurten satte jeg snuten mot EU-landet Polen for å delta på en konferanse for unge ledere. Mens det økonomiske forumet som avholdes hvert år i Davos i Sveits er viden kjent, er det langt mindre oppmerksomhet rundt Øst-Europas tvillingkonferanse i Krynica helt sør i Polen. I forbindelse med forumet i Krynica blir det og avholdt et ungdomsforum kalt Economic Forum of Young Leaders i den nærliggende, lille byen Nowy Sacz. Det var denne konferansen jeg deltok på som representant for Ungdom mot EU. På programmet sto en rekke viktige og EU-relevante tema som eurokrisa, Schengensamarbeidet og hvordan drive miljøvennlig business. Jeg dro av gårde med høye forventninger om å lære mye og utveksle ideer og erfaringer med de andre deltagerne. Imidlertid skulle det raskt vise seg at jeg sto ganske så alene; i hvert fall hva EU-kritiske perspektiver angikk. For mens ordskiftet om euroen handlet mest om hvorfor Lisbostrategien ikke hadde slått til, så tok Schengen-debatten knapt opp utfordringene rundt asylpolitikk og innvandring, bare studentmobilitet. Det var for å si det enkelt veldig fjernt fra måten vi i Ungdom mot EU jobber med disse temaene på. Og det var i det store og det hele lite rom for kritikk, både blant innledere og deltagere. Selv stilte jeg flere ganger spørsmål, og den første gangen jeg introduserte meg som Youth against the European Union så lo hele salen, for de kunne ikke tro at en slik organisasjon eksisterte en gang. Og nettopp det totale fraværet av EUkritikk var det sterkeste inntrykket jeg satt igjen med etterpå. Selv om jeg langt fra gjorde noen statistisk representativ undersøkelse, satt jeg igjen med et bestemt inntrykk av at unge EU-innbyggere tar for gitt at EU-systemet er godt i seg selv, og at det ligger gode intensjoner bak ethvert politisk prosjekt EU setter i gang. Dette står i sterk kontrast til de indignerte, ungdomsbevegelsen som oppsto i Spania som har reist seg og marsjert i protest mot kuttpolitikken EU påfører medlemslandene i denne krisetid. Nå var neppe de indignerte representert på forumet i Polen, som for det meste besto av økonomistudenter, og det var absolutt et hovedfokus på alle mulighetene som finnes innenfor EU-systemet heller enn på utfordringer. For å sette det litt på spissen fremsto det mer som et propagandastunt for EU enn en arena for å diskutere de store veivalgene EU står overfor, og mulighetene ungdom har for å påvirke EUs politikk. For meg var det urovekkende, og bedre ble det ikke av at følgende nyhetssak dumpet ned i innboksen min få dager etter at jeg kom hjem: EU frykter at du er uenig. 1 Det danske magasinet videnskab.dk som formidler nyheter om forskning kunne presentere en ny avhandling i retorikk som viser at den gode borger i EU er den som støtter mest mulig opp om integreringsprosjektet uten å stille for mange kritiske spørsmål. Men hva skjer med demokratiet om man legger lokk på politiske uenigheter? I følge artikkelen på videnskab. dk kan det i ytterste konsekvens føre til et borgerbegrep der noe så demokratisk rotfestet som det å være uenige plutselig blir like upassende og merkelig som en røyker som tenner opp en røyk blant ikke-røykere. Enten vi er unge i eller utenfor EU, er enige eller uenige i den til en hver tids rådende politikk, har vi både interesse av og ansvar for, å ta del i og forme de samfunnene vi lever i. Det er viktig for at vi skal kunne være gode borgere, nå og i framtida. Det burde også EUkommisjonen forstå, og legge til rette for MEGAFON

17 SMÅPLUKk Handelsavtaler på internettet: handelskampanjen.no er stedet hvor du finner den gjengen i Norge som sannsynligvis vet mest om Norges handelsavtaler uten å sitte ved bordene sjæl. På bilaterals.org er så godt som alle avtaler i hele verden pent sortert etter område, mens acp-eu-trade.org fokuserer på EUs handel med AKS-landene (Afrika, Karibien, Stillehavet). Oversikt over Norges handelsavtaler gjennom EFTA er ikke særlig sjokkerende å finne på efta.int. Internett research er research det og... Regionkonferanser! Stavanger, 15. oktober Tromsø, 15. oktober Oslo, 3. Desember Trondheim, TBA Veto mot AMT-direktiv? Det blir spennende å se hva som skjer med direktivet for audiovisuelle tjenester, eller tv-direktivet som det heter. Direktivet innebærer at man skal åpne for alkoholreklame på tv. Dette har lenge vært diskutert i Stortinget, og nå er SV, SP og KRF uttalt mot direktivet på grunnlag av folkehelsa, og vil prøve å få med seg Arbeiderpartiet på å bruke vetoretten igjen. Det er også blitt klart at Norge ikke kan tette igjen smutthullet i direktivet som gjør det mulig å sende alkoholreklame fra eksempelvis England, hvor TV3 sender fra, med en avtale. Hellas har det ikke greit Den greske statskassen er nesten tom, og de er avhengig av videre lån fra IMF, EU og ECB. Blant de nye kuttene som Hellas må gjennomføre er å si opp offentlig ansatte på flekken, på lang sikt, ytterligere kutt i lønns- og helseutgifter og nedleggelse av rundt 30 lite lønnsomme offentlige selskaper. Hellas er ikke greie Hellas mottar relativt mange flyktninger og immigranter hvert år på grunn av sin beliggenhet. Trenden har blitt forsterket som følge av urolighetene i Nord-Afrika og Midtøsten. Situasjonen til flyktninger i Hellas har fått mye kritikk de siste årene, og det er ingen grunn til å se lyst på framtida. Nå skal det bygges en 120 kilometer lang vollgrav langs grensen mellom Hellas og Tyrkia. Dette kan også ses i sammenheng med Kommisjonens forslag om å suspendere land fra Schengen som ikke klarer å kontrollere grensene sine. Kostnadsbesparende anbud sa du? I en kartlegging EU-kommisjonen har foretatt om hvor mye det koster å sette ut tjenester på anbud lander Norge på jumboplass. Hver år bruker Norge 16 milliarder kroner på byråkratiet som krever at oppdrag over kroner skal settes ut til tilbydere over hele Europa. I følge EU-Kommisjonens rapport kan Norge spare 1,4 milliarder i året bare på å heve grensen for å legge ut offentlig anbud til EU-nivå, altså Valgkomiteen er i gang Den skal tidlig krøkes som godt sentralog landsstyre sette sammen skal. Hvis du kunne tenke deg å sitte i landstyret eller sågar sentralstyret, eller kjenner noen grepa folk; send en mail til MEGAFON 17

18 Tant og fjas om handel, urettferdighet, krig og fred og sånt Å prate om handelspolitikk på fest er ikke dritsexy. Etter det vi har erfart om åpenhet rundt handelsavtaler er det ikke særlig hot å snakke om det i edru offentlighet heller. Med barnslig naivitet prøver derfor å tante og fjase litt om tema for å få embetsfolka på gli. Okei så er ikke innholdet i frihandelsavtaler noe særlig å rope hurra for. Men la oss dra en standup-norge AS (copyright ringnes lettøl) og vræle et par kleine vitser høyt allikevel. For hva er det som er greia med handel lissom... Tre engasjerende, to underholdene, to dølle og to lærerike bøker om handel Erik Reinert Hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere (2007) Naomi Klein No logo (2002) Adam Smith Nasjonenes velstand (1776) Bent Sofus Tranøy Markedets makt over sinnene (2006) John Maynard Keynes Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger (1936) Eduardo Galeano Latin-Amerikas åpne årer (1979) Gert Nygårdshaug Mengele Zoo (1989) Are Kalvø Nød (2004) Frantz Fanon Jordens fordømte (1961) 5 filmer om verden Jorden rundt på 80 dager (1956) Gammel filmatisering av den enda eldre boka. Hvis man ser bort fra den noe kleine framstillingen av verdens urbefolkning (klumsete, dumme eller barbariske) en relativ moro film. Med hundretusener av statister, en verdensrekord i kostymebruk som står den dag og en tagline som lyder «See everything in the World worth seeing! Do everything in the World worth doing!» er du bænka for tre timer med det beste Technicolor kan by på. The international (2009) Clive Owen løper rundt og blir skutt på i Guggenheim-museet fordi han er kommet i tottene på et svært bankkartell. Dette fordi Capt n obvious mistenker at «noe ikke er helt på stell» i verdensomspennende finansinstitusjoner. Derifra suser det videre med våpenkjøp, snikmord og en liten flørt med Naomi Watts. Nord (2009) En eller annen gang på 2000-tallet gikk norsk film fra å være traurig-men-litt-gæærn-lissomsosialrealisme. Nå er det heller lystig-men-littgæærn-lissom-sosialrealisme. Anders Baasmo Christiansen (gammel nabo av meg. Skulle bare nevne det, lissom.) drar på roadtrip med bagasjen full av angst, alkeholisme og en plan om å møte sønnen sin. På veien møter han noe folk, det blir no krøll og greier. Terningkast seks på en norskprodusert terning. Southland tales (2006) Man vet ikke helt om dette er en skikkelig, skikkelig dyp og smart film eller om regissøren tok litt for mye muskatnøttpulver før han dro ut for å lage film om verdens undergang. At Dwayne «the Rock» Johnson og Sara Michelle «Buffy» Gellar står på rollelista er en soleklar bonus! North and South (2004) Åkei, det er en miniserie. Og filmavdelinga i Megafon har ikke sett noe mer enn traileren. Men forventningene tilsier noe slikt: Dame fra sør-england flytter til nord der hun blir aldeles forfjamset over hvordan de ter seg. Der møter hun en skikkelig stud av en fabrikkeier som hun kommer i krangel med tilfeldig. Og så møtes de igjen. Og blir sammen. Og slår opp. Og blir sammen igjen. Dame, det er noe trøbbel... og jodda, det ordner seg til slutt. 18 MEGAFON

19 Moro med navn: 500 heter Nord til etternavn Ingen heter Sør? Svar: 1. Venedig (Kjøpmannen fra Venedig) 2. Laks, ble først introdusert i Sushi på 80-tallet 3. De lagde en kopi av Glimt-logen av sushibiter Hun er eier av oppdrettsanlegg Narkotika 8. Våpen 9. Det ble handlet for cirka 4,5 milliarder Norske kroner januar COMMISSION REGULATION (EEC) No 1677/88 - Agurkdirektivet Jonas og Martins Nordsør quiz 1. Hvor er det handelsmannen i Sheakspears teaterstykke om Jøden Shylock kommer fra? 2. Hvilken Norsk eksportartikkel var ikke vanlig brukt i en kjent Japansk matrett før den Norske eksportnæringen introduserte det på 80-tallet? 3. Geir Wenberg og Bodø/Glimt satt verdensrekord på Aspmyra Stadion i Sushimosaikk i August. Hvor stort var kunstverket? 4. Hvor mange stater er det i Afrika? 5. Fiskeriminister Lisbeth Berg Johansen er den i regjeringen med nest størst formue, kun slått av Jonas Gahr Støre. Hvordan har hun skaffet seg alle disse pengene? 6. Når fikk norge en egen handelspolitikk? 7. Hvilken umoralsk handelsvare omsettes for mest pr. år i verden? 8. I 2008 lå Norge på fjerdeplass i verden av denne varen. Hva? 9. Hva var den totale summen det ble handlet for på overgangsmarkedet sommeren 2011 i Premier League? 10. Når ble WTO stiftet? 11. Hvilket omdiskutert EU-direktiv ble trukket tilbake, som bl.a krevde at man ikke kunne selge bøyde agurker? Fun facts og triste tall dollar ble gitt i u-landstøtte fra rike land i 2003, et snitt på 0,25% av BNP dollar blir gitt i jordbrukssubsidier i USA og EU hver dag flykninger og asylsøkere i hele verden i dollar er årsgjennomsnittsinntekten i de industraliserte landene 400+ dollar er gjelden per person i u-land. 338 somaliere må til for å tjene inn samme årslønn som en Luxemburger 50 % er reduksjonen i barnedødeligheten i u-land siden av verdens fattigeste lands BNP utgjør verdens 3 rikeste menns formue 33 år er forventet levealder i Zimbabwe 1 person trengs for å endre verden MEGAFON 19

20 RETUR: Ungdom mot EU Storgata Oslo Vervekampanje Pågår fra lørdag 29. oktober til lørdag 20. november. Vinneren får en tursekk fra Bergans til en verdi av 1500 kr.* * Produkter av tilsvarende verdi. Ja, jeg vil verve en venn! (skriv navnet på den du vil verve nedenfor) Mitt navn er Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU navn adresse fødselsår Ungdom mot EU Svarsending Oslo postnr/sted telefon

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños,

CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños, 1 07.12.2011 Atlántida. CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños, (Tilsammen en organisasjon på 33 land, dvs alle landene fra og med Mexico, alle øyene i Karibien, landene i Mellom Amerika

Detaljer

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia Notatet er skrevet av Lars Gausdal, praktikant hos Manifest senter for samfunnsanalyse. Takk til alle som

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s.

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s. TEXTE NOIR 2006 Skitne penger s. 4 Skatteparadis s. 6 Internprising s. 7 Skatteflukt og bistand s. 8 Dette vil Attac s. 10 Tax Justice Network s. 16 Nordic Tax Justice Network s. 17 Dette er Attac s. 18

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Fusjonen Statoil/Hydro

Fusjonen Statoil/Hydro Fusjonen Statoil/Hydro Konsekvenser for mangfold, konkurranse, innovasjon og verdiskapning på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon NITO-konferanse for tillitsvalgte 20. april 2007 De bærende

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Målet med dette spillet er å hjelpe spillerne til å forstå noe av hvordan handel påvirker utviklingen i et land.

Målet med dette spillet er å hjelpe spillerne til å forstå noe av hvordan handel påvirker utviklingen i et land. Handelspillet Hentet fra: http://www.od.no/artikler/262.html Målet med dette spillet er å hjelpe spillerne til å forstå noe av hvordan handel påvirker utviklingen i et land. Innledning Kloden vår er delt:

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE Arne Jon Isachsen Elektroforeningen Julemøte på Continental 4. desember 2014 VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE 1 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer