ÅRSRAPPORT 2009 DEL Sammendrag... 4 Styrets kommentarer... 6

Transkript

1 INNHOLD ÅRSRAPPORT 2009 DEL Sammendrag... 4 Styrets kommentarer Meteorologisk institutt i 2009: Vedtekter, Organisasjon og hovedtall Instituttets vedtekter Om instituttet Hovedtall fra regnskapet Rapportering av måloppnåelse for Resultatmål 1. Meteorologisk institutt skal øke kvaliteten på varslene for vær, hav og miljø Resultatmål 2: Meteorologisk institutt skal videreutvikle sitt observasjonssystem for værvarsling og klimaformål Resultatmål 3: Meteorologisk institutt skal utføre forskning av høy kvalitet for å bedre den offentlige meteorologiske tjenesten Resultatmål 4. Meteorologisk institutt skal bedre kunnskapen om dagens klima i Norge og om klimautviklingen i fortid og fremtid Resultatmål 5. Meteorologisk institutt skal være, pålitelig, relevant og tilgjengelig i all kommunikasjon Gjennomføring av statsoppdraget Risikovurdering knyttet til måloppnåelse Generelle krav til den samlede virksomheten Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Helse-, miljø- og sikkerhet Likestilling Lærlinger Styringsorganer og administrasjon Styret Administrasjonen Redegjørelse for resultatet av eksternfinansiert virksomhet, disponering av resultatet Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Dokumentasjonsnotat Åpningsbalanse per Bakgrunn Organisering og gjennomføring av prosess for fastsettelse av åpningsbalanse Prosessen for kartlegging og verdisetting Bruk av eksperter Overordnede prinsipper for verdsettelse av driftsmidler Vurdering av de enkelte driftsmidlene Bygninger Oppsummering

2 DEL Væråret Organisasjonskart for Meteorologisk institutt pr Risikostyringssystem for Meteorologisk institutt Analyse av risiko knyttet til måloppnåelse i Identifiserte hendelser i risikostyringen Totalvurdering av hendelsene Tiltak Hendelse H6 og H Analyse av risikoreduserende tiltak for hendelse H1, H2, H6 og H Observasjonsnettet pr Antall observasjonsstasjoner i drift i Endringer i værstasjonsnettet i Værradarnettet Operasjonelle radarer Satellitt nedlesning Rapportoversikt Polarfront farvel PRognoser til OFFentligheten PROFF-prosjektet, Statusrapport til styremøtet den 30. januar Statusrapport til styremøtet den 19. juni Statusrapport til styremøtet den 3. september Statusrapport til styremøtet den 16. november Fra instituttets IT-virksomhet Krisepakke gir datahaller Tungregnekraft Formidlingsarbeidet ved Meteorologisk institutt i Vær yr.no Hele Norges brevvenn Post it! Publikasjonsliste for met.no met-no report met.no note EMEP-publikasjoner Artikler i tidsskrifter (52) Artikler i bøker, proceedings med peer review (12) Bøker (1) Eksterne rapporter, bulletenger, nyhetsbrev (14) Populærvitenskapelige artikler og presentasjoner (121) Eksterne presentasjoner (235) Arbeidsmiljøutvalget - årsberetning HMS-arbeidet IDF (informasjon, drøfting forhandling) i

3 ÅRSRAPPORT 2009 DEL 1 Meteorologisk institutt Vedtatt av Meteorologisk institutts styre 16. februar

4 ÅRSRAPPORT FOR 2009 Sammendrag Meteorologisk institutt økte kvaliteten på sine værvarsler i Dette vet vi fordi instituttets værvarsling valideres/evalueres. Instituttet kan f. eks dokumentere en positiv trend mot høyere kvalitet for modellberegnede vind- og temperaturvarsler. Forbedringer i bølgevarslene kan også dokumenteres. Instituttet vil arbeide videre med å forbedre værvarslene. Særlig når det gjelder nedbørprognosene er dette en meget utfordrende oppgave. Instituttet har inngått en ny avtale som regulerer samarbeidet med AVINOR for de kommende tre år. Det er utført et stort arbeid med å utvikle hensiktsmessig IT-verktøy, slik at meteorologene får et verktøy som kan benyttes til å kvalitetssikre modellenes beregninger før de presenteres til brukere. Høy regularitet i varselproduksjonen forutsetter høy stabilitet og tilgjengelighet av både regnekraft for beregningsmodeller og IT-systemer for innsamling, bearbeiding og presentasjon av data og produkter. For 2009 var regulariteten i modellkjøringer og ITsystemene god. Det var ingen kritiske hendelser i forhold til produksjonen, men distribusjon av data ble påvirket av én hendelse. Meteorologisk institutt utførte forskning av høy kvalitet, som forbedret den offentlige meteorologiske tjenesten, i året som gikk. Forbedringene av prognosemodellene er et resultat av instituttets egen forskning, men også av forskningen utført ved andre samarbeidende institutter. Instituttet deltar i forskningsprosjekter med høy grad av nasjonal og internasjonal samfinansiering. Forskningen hadde et nordområdefokus i 2009, som følge av deltakelse i flere internasjonale prosjekter i regi av det Internasjonale polaråret, IPY. Arbeidet med langtransporterte luftforurensninger i Europa ble også utvidet, ved at Meteorologisk institutt varsler luftforurensningsnivåene på europeisk skala for de neste døgn. Instituttets medarbeidere har lederverv i viktige nasjonale og internasjonale aktiviteter. Meteorologisk institutt bidro til å forbedre kunnskapen om dagens klima i Norge og om klimautviklingen i fortid og fremtid i Instituttet ligger lagt fremme internasjonalt med å utarbeide detaljerte landsdekkende kart over døgnlig temperatur og nedbør. Videreutviklingen av metodikk utføres i tett nordisk og europeisk samarbeid. Instituttet har hatt hovedansvar for klimautredningene i NorACIA. Det er utarbeidet oversikt over klimautviklingen i norsk Arktis i løpet av de siste 100 år, og over projisert utvikling frem til år Det er utviklet en regional klimamodell med fokus på Svalbardområdet. Ved utgangen av 2009 ble det daglig samlet inn observasjoner fra 258 værstasjoner og 381 enkle manuelle nedbørstasjoner. Åtte værradarer er operative. For å dekke hele landet trengs til sammen 12 radarer. Instituttet valgte to hovedstrategier i 2009 for å oppfylle målet om pålitelig, tilgjengelig og relevant kommunikasjon: Å fortsette satsningen på publikumsrettede internettløsninger og satsningen på publikumskontakt. Utviklingen av værportalen yr.no pågikk jevnt i 2009, og to store nyheter ble lansert på våren: Langtidsvarsel med usikkerhetsmarkering og sannsynlighetsvarsel, samt egne sider for hav og kyst-varsel. Antall brukere økte fortsatt i Den foreløpige brukertoppen ble nådd i juli og ligger på rundt 2,36 millioner unike brukere i løpet av én uke. Det er generelt en stor formidlingsvilje blant de ansatte ved Meteorologisk institutt. Instituttets medarbeidere møtte publikum hver eneste dag i 4

5 gjennomsnitt i 2009, når helger og ferie- og fridager er unntatt. Det vil si rundt 300 formidlingstilfeller i løpet av ett år. Meteorologisk institutt ble kåret til den statsetaten som har best omdømme i Norge, for fjerde år på rad. Som følge av strategiomleggingen i 2008 er nå alle prosjekter i konkurranseutsatt virksomhet overført til fagavdelingene. Økonomisystemet sikrer at kryssubsidiering ikke finner sted og at konkurranselovgivningen og statsstøtteregelverket overholdes. Instituttet ser det som særs viktig at man fortsetter å betjene selskaper med samfunnskritisk infrastruktur gjennom prosjekter som øker instituttets kompetanse. Meteorologisk institutt har stort behov for nytt databygg og nye møteromsfasiliteter. Forprosjekt for å realisere ett nytt bygg ble satt i gang i I 2009 mottok met.no 40 mill kr i motkonjunkturmidler, og prosjektering ble satt i gang. Grunnarbeider ble satt i gang i august og var ferdigstilt i desember. 5

6 Styrets kommentarer Styret er fornøyd med at Meteorologisk institutt i all hovedsak har nådd sine mål for Prognosene for trykk, vind og temperatur er alle blitt bedre i løpet av året. Det er fremdeles viktig for instituttet å holde fortsatt fokus på bedring av nedbørprognosene. Etter styrets mening er det svært viktig at Norge har en moderne plattform for værobservasjoner. Værskipet Polarfront ble nedlagt i 2009, og flere ressurser kan dermed gå inn i moderniseringen av observasjonsnettet. Styret er tilfreds med at Radar Stad kom på plass i året som gikk, og vil holde fokus på den videre værradarutbyggingen i året som kommer. Instituttets satsing på forbedring av prognoser og formidlingen av disse til samfunnet ( PROFF-programmet ) har kommet dit det skulle i 2009, og vil også i framtiden være et viktig endringsinstrument for instituttet. Styret er spesielt fornøyd med at meteorologenes fagkunnskap er integrert i PROFF, slik at programmet ikke utelukkende har et fokus på teknologi. Brukerundersøkelser og brukerkontakt viser at Meteorologisk institutt står støtt i det norske samfunnet, som en troverdig og pålitelig aktør når det gjelder sikring av liv og verdier. Det er fremdeles grep som kan gjøres for å forbedre eller framheve instituttets ytelser ytterligere, og dette vil være styrets siktemål i

7 1. Meteorologisk institutt i 2009: Vedtekter, Organisasjon og hovedtall 1.1 Instituttets vedtekter Vedtektene er fastsatt ved kongelig resolusjon den 9. desember Instituttets faglige oppgaver er oppsummert i 1, sitert nedenfor: 1. Formål Meteorologisk institutt står for den offentlige meteorologiske tjeneste for sivile og militære formål. Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan vareta sine interesser for sikring av liv og verdier, for planlegging og for vern av miljøet. Instituttet skal blant annet: a) utarbeide værvarsler b) studere Norges klima og gi klimatologiske utredninger c) innhente meteorologiske data i Norge, nærliggende havområder og på Svalbard d) drive forsknings- og utviklingsarbeid e) levere flyværtjenester f) formidle resultatene av sitt arbeid g) utføre oppdrag og yte spesialtjenester h) delta i det internasjonale meteorologiske samarbeid 1.2 Om instituttet Meteorologisk institutt er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Instituttet ledes av et styre. Direktøren har den daglige ledelsen av instituttet. Instituttet har omlag 426 årsverk og 445 ansatte. 37 % av medarbeiderne er kvinner. 40 % av medarbeiderne går i turnustjeneste, og 45 % arbeider i Meteorologidivisjonen. Total turnover er 3,4 %. Meteorologisk institutt har sitt hovedkontor i Oslo og er organisatorisk inndelt i seks divisjoner: Meteorologidivisjonen (værvarsling), Observasjonsdivisjonen, IT- divisjonen, FoU- divisjonen, Klimadivisjonen og Administrasjonsdivisjonen. Værvarsler utstedes fra værvarslingssentralene i Tromsø (Vervarslinga for Nord-Norge), Bergen (Vervarslinga på Vestlandet) og Oslo (Værvarslingsavdelingen). Instituttet har ett værtjenestekontor i Longyearbyen og fire værtjenestekontor tilknyttet Forsvarets flystasjoner (på Ørland, Andøya, Bodø og Bardufoss). I tillegg er observasjonsstasjoner spredd over hele landet og i Arktis. 1.3 Hovedtall fra regnskapet Meteorologisk institutt hadde i 2009 en omsetning på ca. 407 mill. kr. Den fordeler seg slik: Virksomhets- Totalramme Totalramme Årsverk område i % 1. Statsoppdraget * , Samfinansiert prosjektvirk , Flyværtjeneste , Oppdragsvirksomhet ,21 8. Kommersiell virksomhet ,92 6 SUM, ekskl. post ,0 430 *Tilskuddsforvaltning, som bevilges over post 72 Internasjonalt samarbeid, er ikke inkludert over. Utbetalingene var samlet kr i

8 2. Rapportering av måloppnåelse for 2009 Instituttets fem resultatmål for 2009 dekker områdene værvarsling, forskning, klima, formidling og kommersielle aktiviteter. Måloppnåelsen for hvert av disse resultatmålene er rapportert under. 2.1 Resultatmål 1. Meteorologisk institutt skal øke kvaliteten på varslene for vær, hav og miljø Instituttets varslingstjeneste er avhengig av numeriske varslingsmodeller for atmosfære og hav som holder høy internasjonal kvalitet. Instituttet skal ha en varselproduksjon som er kvalitetssikret av meteorologfaglig personell tilknyttet et sterkt meteorologisk fagmiljø som samarbeider internasjonalt. Instituttet skal ha god kontakt med de største brukerne av instituttets tjenester inkludert flyværtjenesten. Viktige hendelser i 2009 Instituttet vil framheve følgende begivenheter som viktige for å oppfylle resultatmålet i 2009, og for å legge grunnlag for fortsatt kvalitetsøkning i kommende år: NorLamEPS og GLAMEPS Siden våren 2005 har Meteorologisk institutt hatt et operasjonelt system for værvarsler med sannsynlighet for de neste 2-3 døgn. Systemet baseres på en dedikert versjon av ECMWFs ensembleprognosesystem. Systemet (noteps) sikrer at ustabile værsystemer i Nord-Europa legges vekt på, og kjøres på norsk regnetidskvote ved ECMWFs computere. noteps produserer 21 alternative prognoser, som importeres til det norske tungregneanlegget. Her brukes noteps til å drive 21 tilsvarende ensemblemedlemmer med en 12 km versjon av HIRLAM for Norden og våre deler av Arktis og De nordiske hav. HIRLAM kjøres med sin egen 3Dvar analyse, og sammen med noteps produseres 42 ensemblemedlemmer hvorav to er basert på analyser fra uavhengige modeller. I tillegg kjøres halvparten av ensemblemedlemmene fra HIRLAM med én type skyfysikk, mens den andre halvparten kjøres med en annen. Slik dekkes til en viss grad usikkerheter i starttilstand, randbetingelser og modellformulering. De 42 ensemblemedlemmene kombineres til sannsynlighetsbaserte produkter for værvarsling (NorLamEPS) for de neste 60 timer. Fra september 2009 leveres fullverdige produkter kl 06 utc og 18 utc. Siste verifikasjon av NorLamEPS viser betydelig forbedring i forhold til ensemblesystemet ved ECMWF. Figurene nedenfor viser en parameter som kalles CRPSS (continuous rank probability skill score) som på en helhetlig måte måler kvaliteten på de varslede sannsynligheter for at en variabel vil overgå terskelverdier (såkalte værhendelser), der alle mulighetene for terskelverdier gjennomløpes. Kurvene viser resultater for 18-timers varsler (for nedbør akkumulert fra 12 til 36 timer) ut fra 18utc-terminen fra november 2007 til desember Andre prognoselengder viser lignende resultater. Ensemblet fra ECMWF er brukt som referanse, slik at CRPSS=0 betyr at NorLamEPS har samme kvalitet som ECMWFs EPS. NorLamEPS er best når verdiene er positive. På hver figur vises 3 kurver i tillegg til den røde nullinjen for ECMWF-EPS. Grønn kurve er det rene noteps-ensemblet, blå kurve det rene HIRLAM-ensemblet og fiolett det koplede NorLamEPS. Effekten av systemets oppgradering i mai 2008 er spesielt tydelig på noen av variablene. 8

9 Instituttet leder uviklingen av et liknende system som NorLamEPS for hele Europa innenfor HIRLAM-Aladin samarbeidet (GLAMEPS). Dette systemet forventes å gi første prøveresultater operasjonelt i løpet av Foreløpige resultater er lovende. Instituttet har arbeidet systematisk med å utnytte tungregneanlegget i Trondheim til beste for varslingstjenesten. I 2009 ble anlegget oppgradet slik at ytelsen ble økt med en faktor 3. Dette skal føre til en oppgradering av instituttets operasjonelle varslingsmodeller. Denne prosessen ble startet opp i 2009, og vil føre til forbedringer i modellene i Innen havvarsling har vi i flere år eksperimentert med en ny havmodell til erstatning av nåværende varslingsmodell for stormflo, tidevann, strømmer og hydrografi (temperatur og saltholdighet). Den nye modellen, kalt ROMS - Regional Ocean Model System, har i 2009 vært kjørt parallelt med den gamle for Norskehavet med 4 km oppløsning, og varslene er daglig blitt lagt ut på met.no s Intranett sammen med de offisielle varslene. Stort arbeid er blitt utført i å sammenlikne den nye og den gamle modellen. Sammenlikninger viser at den nye modellen er like god eller bedre, og i enkelte henseender mye bedre enn den gamle. Parallelt har det vært eksperimentert med å ta i bruk et mer avansert, men likevel forholdsvis enkelt system for assimilasjon av oseanografiske observasjoner. Den nye modellen inneholder også sjøis for alle anvendelsesområder. Et hensiktsmessig IT-system som meteorologene kan benytte til å kvalitetssikre modellenes beregninger før de presenteres til brukere ble tatt i bruk i november Systemet består av et IT-verktøy for felteditering som er koplet opp mot en varseldatabase som igjen leverer data til yr.no. En ny avtale med AVINOR som regulerer samarbeid i en treårs periode fra januar 2010 er etablert. 9

10 Det er lagt vekt på å utvikle det meteorologiske fagpersonellets kompetanse i tillegg til opplæring av nytilsatte i perioder. Opplæringen er organisert i form av kollokvier, kurs, kontakt mellom avdelinger ved instituttet, kontakt med brukerne av våre tjenester og internasjonalt samarbeid. Spesialisering av personalet for å oppnå økt kvalitet i varslingstjenesten fortsatte i Værvarslingspersonalet er inndelt i en modellgruppe og en samfunnsgruppe. Modellgruppen fokuserer på økt forståelse av det vitenskapelige grunnlaget for varslingen. Samfunnsgruppen stimulerer til gradvis økt kunnskap og nytte av instituttets tjenester ute i samfunnet. I forbindelse med met.no s rolle som rådgiver for Kriseutvalget for strålevernberedskap er det beregnet mulig spredning av farlige utslipp som kan true norske områder. Det arbeides med rutiner som skal gjøre operativt meteorologisk personell bedre i stand til å gi effektive tilbakemeldinger til Statens strålevern i forbindelse med spredning av farlige utslipp. Det ble kjørt 2 operasjonelle øvelser på spredning av farlige utslipp der de nordiske landene utvekslet informasjon/resultater og i den seneste av dem ble gode norske resultater bemerket. Beredskapen som tilfører beregninger innen oljevern og ved redningsaksjoner til sjøs ble oppgradert i Det ble bl.a. implementert en mer nøyaktig kystlinje i Søk og Redningsmodellen, sammen med en algoritme som kan bestemme mer nøyaktig hvor det er mest sannsynlig at personer/gjenstander/olje eventuelt driver på land. Det ble ikke utstedt varsel om ekstreme værforhold i Dette er det første året uten slike varsler siden oppstart av denne beredskapen i I månedsskiftet mai/juni 2009 ble det derimot kjørt en full kommunikasjonstest ut til alle mottakere av varsel om ekstremt vær. Meteorologisk institutt holder kurs for flere profesjonelle instanser i Norge, for eksempel NOFO, StatoilHydro og høgskolesystemet. Istjenesten ved Vervarslinga for Nord Norge fikk i 2009 fornyet kontrakt med satellittorganisasjonen ESA for 3 nye år med produksjon av daglige høyoppløselige iskart for Svalbard-området. I disse 3 årene vil det også bli laget et ukentlig iskart for deler av Antarktis. Dette skjer i forbindelse med Polar View-prosjektet, som er en del av EUprogrammet Global Monitoring for Environment and Security (GMES). Instituttet har utført oppdrag og spesialtjenester når de er viktige for Meteorologisk institutts kjernevirksomhet sikre liv og verdier og for planlegging. Det betyr arbeid med prosjekter, tilrettelegging, leveranser og generelt samarbeid med større selskaper innen energisektoren og maritim sektor. Det er etablert en ny produksjonslinje og nye produkter for maritim sektor. Også tjenester til energisektoren er lagt om og oppgradert med vekt på fornybar energi (vind og vann). Høy regularitet i varselproduksjonen forutsetter høy stabilitet og tilgjengelighet av både regnekraft for beregningsmodeller og IT-systemer for innsamling, bearbeiding og presentasjon av data og produkter. For å sikre dette skal alle systemer som inngår i den prioriterte produksjonen kjøre på to servere (hovedløsning og reserveløsning). Dette gjelder også beregningsmodellene, som har tungregneanlegget Njord ved NTNU som hovedmaskin og tungregneanlegget Titan ved UiO som reservemaskin. Bruk av reserveløsningene testes regelmessig. Den største utfordringen knyttet til regularitet er mangel på kapasitet i datarommene på Blindern. I det eldste datarommet er all kapasitet på strøm og kjøling brukt opp. Dette begrenser antall nye systemer vi kan sette i drift og truer stabiliteten av systemene som er i drift. Situasjonen vil ikke bedres før nytt datarom i nybygget kan tas i bruk. Dette kan tidligst skje mot slutten av

11 Det var ingen kritiske hendelser i forhold til varselproduksjonen i 2009, men distribusjon av data ble påvirket av en hendelse som førte til at enkelte nettjenester, herunder yr.no, ikke var oppdatert i en periode på fem timer. Rapportering i forhold til resultatindikatorene: Avvik mellom beregnet og observert verdi for trykk, vind og temperatur og nedbør Figurene nedenfor viser utviklingen fra 1996 og fremover for modellfeil i værvarslingsmodellene som er i operasjonell bruk ved Meteorologisk institutt. Feilen er beregnet ved å sammenligne modellresultatene og observasjoner i Norge for et fast sett av stasjoner. Dette er gjort for bakketrykk, temperaturen i 2m-nivå, vindhastigheten i 10m høyde og døgnnedbøren. Figurene viser resultatene for numeriske prognoser for neste dag. ECMWFresultatene er vist for kjøringer som startet 12 timer tidligere enn HIRLAM-modellene. Dette tilsvarer de modellkjøringene som meteorologene har tilgjengelige i den operative varslingstjenesten. Kurvene på figurene er glattet ved at det er anvendt 12 måneders glidende middel, som jevner ut systematiske sesongvariasjoner. Figurene viser ved hjelp av vertikale streker og store bokstaver, som er forklart i teksten under, når det ble gjort endringer av betydning i de operasjonelle modellene. Både for bakketrykk, temperatur 2m over bakken (T2m) og vindhastigheten 10m over bakken (v10m) er nå HIRLAM-prognosene for neste dag bedre enn ECMWF-prognosene, mens for døgnnedbør er det fortsatt slik at HIRLAM har noe større feil enn ECMWF. Det framgår ganske klart av figuren at nedbørvarslene fra ECMWF-modellen er best for dette stasjonsutvalget. 11

12 12

13 Validering av maritime modeller Instituttets maritime varslingsmodeller består av modeller som varsler bølger, vannstand (tidevann og stormflo), sjøis, strøm og hydrografi (temperatur og saltholdighet). Alle benytter inngangsdata fra atmosfæremodellene. I det følgende gis valideringsresultater fra instituttets maritime varslingsmodeller. Havbølger Instituttet utsteder bølgevarsler på grunnlag av beregninger med the Operational Wave Model (WAM)). Forbedringer i bølgevarslene fra 1999 og fram til og med desember 2008 er dokumentert (se figur A ). Fig A: Utviklingen av rms feilen i varselet av signifikant bølgehøyde fra og med februar 1999 tom desember Legg merke til at trenden er nedadgående (forbedring). Figur A viser trenden i modellens feil i forhold til observasjoner. Feilen måles langs den vertikale akse som rmse (root mean square error). Rms error er avhengig av kvadratet av modell minus observasjon og er et vanlig mål for feil. En perfekt modell vil ha henimot null rms-error. Med lead time menes tiden som er gått fra analysetiden (lead time = 0 er analysen). Figuren viser først og fremst at trenden er nedadgående, altså en forbedring. Videre viser Figur A at feilen øker med økende lead time (se også Figur B), og at alle prognosene har høyere feil om vinteren enn om sommeren. 13

14 Bølgevarslingsmodellen drives av vind tatt fra instituttets værvarslingsmodeller. I mars 2008 ble gitteravstanden i værvarslingsmodellen minsket. Som det fremgår av Figur B ser vi at dette hadde en klar innvirkning på resultatene for WAM10 modellen (rød kurve) i forhold til WAM50 (blå kurve). Før endringen hadde WAM10 en dårligere bias enn WAM50, men dette er endret til WAM10s fordel etter overgangen til ny gitteravstand i værvarslingsmodellen. Fig B: Venstre figur viser bias (modell minus observasjon) for analysetidspunket for WAM50 og WAM10, mens høyre figur viser hvordan feilen øker utover i varslingsperioden (lead time). Legg merke til at bias en for WAM10 blir bedre enn for WAM50 ved innføring av høyere oppløsning i værvarslingsmodellen fra og med mars Legg også merke til at forskjellen i rms-feilen i WAM10 og WAM50 øker utover i varslingsperioden til WAM10s fordel. Fig C: Forskjellen mellom bølgehøyde med og uten assimilasjon. Venstre figur viser forskjellen på analysetidspunktet, mens den høyre figuren viser forskjellen med en lead time på 12 timer. Her er brukt satellittmålinger fra ENVISAT som data for assimilasjonen. Legg merke til forbedringen ved bruk assimilasjon. Stormflo og tidevann (vannstand) Avvikene i både bølger og stormflo (vannstand som skyldes været, ikke tidevann) beregnes daglig og legges ut på Internett på adressen Figuren nedenfor er et eksempel på verifikasjon av et stormflovarsel. 14

15 Den heltrukne svarte kurven angir døgnmidlet avvik i stormflo (målt som rmse i meter) for 48-timersprognosen fra dagens varsel 21. mars 2009 og litt over 700 dager tilbake i tid (1.mai 2007). Den heltrukne røde kurven er et tilsvarende 30 døgns middel. Slike kurver opparbeides daglig for hele varslingsperioden og vil etter hvert danne grunnlaget for en tilsvarende rapport som den som er gitt for signifikant bølgehøyde. Det er også startet med ensemblekjøringer for stormflo. Validering av disse varslene beregnes også automatisk og finnes på: I året som er gått, er det utført et stort arbeid for å validere vannstand, dvs. samlet havnivå som følge av både tidevann og stormflo. Figuren nedenfor viser et eksempel på en slik validering. Den heltrukne svarte kurven viser observasjonene for Viker i Oslofjorden fra oktober Langs den horisontale aksen vises datoen (dagen), mens den vertikale akse viser vannstanden i meter. Den røde kurven viser den gamle modellen, mens den blå kurven viser resultatene for den nye modellen ROMS. Legg merke til den klare forbedringen i ROMS-resultatene i forhold til den gamle modellen. Sjøis og sjøtemperatur Det varsles sjøtemperatur, sjøiskonsentrasjon, tykkelse og drift daglig for hele Nordatlanteren inkludert Polhavet 10 dager frem i tid med en horisontal oppløsning på 20 km. I tillegg varsles 15

16 det for Svalbardregionen med høy oppløsning (2 km gitter) og for Barentshavet (4 km gitter). Disse varslene legges ut på: Et eksempel er vist i figuren nedenfor. Den venstre figuren viser sjøiskonsentrasjonen, mens den høyre figuren viser sjøistykkelsen. På de samme websidene vises også differensen mellom satellittobserverte sjøtemperaturer og sjøiskonsentrasjoner. Avvikene i sjøiskonsentrasjon mellom observasjoner og beregninger er vanligvis størst i marginal-issonen. Strøm og hydrografi Instituttet har over noen år arbeidet med å erstatte den gamle havvarslingsmodellen for varsling av vannstand (tidevann og stormflo), strøm og hydrografi (kalt MIPOM) med en ny modell kalt ROMS Regional Ocean Model System. I det siste året har arbeidet vært konsentrert om å få tidevannet korrekt, med å sette opp modellen i varslingsmodus og kjøre den parallelt med den gamle for sammenlikning, og sist men ikke minst iverksette et assimilasjonssystem for sjøis, temperatur og saltholdighet. Figuren nedenfor viser saltholdighet for gammel og ny modell. Til venstre vises saltholdighet i overflaten fra den gamle modellen for 18. januar 2010 kl. 06UTC. Til høyre vises det tilsvarende saltholdighetsvarslet fra den nye modellen ROMS for 17. januar 2010 kl. 18UTC. Landområdene er gråfarget i bildet og viser øverst Færøyene, i midten Orknøyene, og nede til høyre Norge med Stad. Fargeskalaen angir saltholdigheten i såkalte praktiske saltholdighetsenheter. De prikkede, rette linjene viser lengde- og breddegrader, hhv. 0ºW og 60ºN. Legg merke til hvordan den nye modellen i større grad bringer det saltere vannet lengre nordover i stedet for å styre det inn i Nordsjøen. Dette er et eksempel på at ROMS gir en fordeling av strøm og hydrografi som er mer i overensstemmelse med observasjoner. 16

17 Differanse mellom varslet og observert vind i en 18-timersperiode Siden 2002 er det gjennomført systematisk subjektiv verifikasjon av meteorologenes vindvarsler gitt i NRK værmelding kl Varselet gjelder til midnatt (18 timer) og sammenliknes med relevante observasjoner i varslingsområdene. Verifikasjonen viser en svært høy prosentandel riktige varsler innenfor en feilmargin på ±1 Beaufort på vindskalaen (typisk ±2.5m/s). Prosentandelen er på høyt nivå i perioden 2002 til Kyst- og fjordstrøk. Fiskebanker 100,0 98,0 96,0 Andel riktige varsler i % 94,0 92,0 90,0 88,0 Kyst- og fjordstrøk Fiskebankene 86,0 84,0 82,0 V 02/03 S 03 V 03/04 S 04 V 04/05 S 05 V 05/06 S 06 V 06/07 S 07 V 07/08 S 08 V 08/09 S 09 Periode Subjektiv verifikasjon av meteorologenes vindvarsler gitt i NRK- værmelding kl gjeldende til midnatt (18 timer). Angir prosentandel riktige varsler innenfor en feilmargin på ±1 Beaufort og dekker perioden fra 2002 til Kvalitet av landingsvarsel for flytrafikken De nordiske meteorologiske instituttene i Danmark, Finland, Island Norge og Sverige (NORDMET) samarbeider om et felles system. Rapportering fra systemet forventes å starte i Regularitet mht. andel godkjente modellkjøringer, oppetid på servere og prosentvis andel godkjente terminer En termin er ikke tilstrekkelig veldefinert i forhold til måling av regularitet, og denne indikatoren benyttes ikke. Modellene som inngår i regularitetsmålingene er Hirlam12, Hirlam8, ECMWF deterministisk og ECMWF EPS. For disse modellene var regulariteten i 2009: Innen fristen Senere Manglende HIRLAM % 2.4 % 0 % HIRLAM % 3.5 % 0 % ECMWF deterministisk 98.5 % 1.5 % 0 % ECMWF EPS 99.2 % 0.8 % 0 % Fristene er 180 minutter etter termintid for HIRLAM8 og HIRLAM12, 430 minutter for ECMWF deterministisk og 550 minutter for ECMWF EPS. Oppetid på server er den delen av serverne som benyttes i produksjonen. Kravet for disse serverne er 99.9 %. For 2009 ble oppetiden %. Vi hadde tre stopp på totalt 2 timer i produksjonen. 17

18 Vurdering av måloppnåelse Måloppnåelsen under dette virksomhetsmålet er god, men ikke fullstendig. Instituttet vil arbeide videre med å forbedre vær- og havvarslene generelt. Spesielt gjelder dette nedbørprognosene Det understrekes at dette er en meget utfordrende oppgave. Det vil være nødvendig, men kanskje ikke tilstrekkelig, å innføre betydelig finere geografisk oppløsning i modellene. I denne sammenhengen er det også viktig å merke seg at innføringen av finere oppløsning avhenger av tilgang på tungregnekraft. Tilgangen på tungregnekraft i nær framtid er dårlig, og dette vil dermed i seg selv bidra til å begrense mulighetene til måloppnåelse innen både vær- og havvarsling. Målt mot resultatindikatorene kan instituttet dokumentere høy regularitet i produksjonen og en positiv trend mot høyere kvalitet for modellberegnet vind- og temperaturvarsler de siste 13 årene. Figurene over viser at feil i modellberegninger sammenliknet med observasjoner har blitt mindre, og at denne trenden har fortsatt inn i En tilsvarende positiv trend i instituttets bølgevarsler for de siste 10 årene er også dokumentert. Disse trendene vil bli kontinuerlig oppdatert i årene som kommer. Det er også satt i gang arbeid med å få tilsvarende trendanalyser som kan dokumentere eventuelle forbedringer i godheten av de resterende havvarslingsparametrene. En tilsvarende positiv trend mot mindre feil i beregningene er ikke oppnådd for nedbørvarslene i HIRLAM, men avstanden til ECMWF er blitt mindre. I situasjoner med dårlig vær (vind og nedbør) gir UM4-resultatene bedre og mer detaljert grunnlag for varslingen enn tidligere. ECMWF- og UM4-modellene er ganske like i kvalitet, og fortsatt bedre enn HIRLAM-modellene 2.2 Resultatmål 2: Meteorologisk institutt skal videreutvikle sitt observasjonssystem for værvarsling og klimaformål Meteorologiske observasjoner er et svært viktig grunnlag for instituttets virksomhet. Uten observasjoner blir det verken værmeldinger eller klimaanalyser. I det følgende gis en rapport om utviklingen på dette området i 2009: Viktige hendelser i 2009 Stasjonsnettet Ved utgangen av 2009 ble det daglig samlet inn observasjoner fra 258 værstasjoner i Norge på Svalbard og fra de nære havområdene. Av disse 258 stasjonene er 30 manuelle, der observering og innsamling helt avhenger av at det er observatør til stede. Halvparten av stasjonene har eksterne eiere; Avinor, Forsvaret, Jernbaneverket, Bioforsk, Kystvakten, Havforskningsinstituttet, ulike oljeselskaper og kraftverksindustrien. I 2009 ble det satt opp 11 nye automatiske værstasjoner. Ved årsskiftet hadde met.no 381 enkle manuelle nedbørstasjoner hvor nedbørsmengde, snødybde og snødekke registreres en gang i døgnet. 90 av disse stasjonene hadde eksterne eiere. Innsamlingen av disse observasjonene gjøres daglig for omtrent halvparten av stasjonene, mens de øvrige samles inn på ukebasis. I 2009 ble arbeidet ved stasjonsetableringer og drift av det bakkebaserte stasjonsnettet ISO9001-sertifisert. 18

19 Værradar Ved utgangen av 2009 hadde met.no åtte værradarer i operativ drift: Asker, Hægebostad, Bømlo, Rissa, Røst, Andøya, Sørøya og Stad. Med ferdigstillelse av Stadradaren er det nå en god radardekning langs kysten med unntak av Øst-Finnmark og Helgeland. Norge har imidlertid behov for hele tolv værradarer for at hele landet skal være dekket. Det planlegges derfor bygging av radarer i Øst-Finnmark, på Helgeland, på Finnmarksvidda, samt en på indre del av Østlandet. De siste fem radarene er ikke finansiert innenfor instituttets nåværende ramme. Radaren i Asker var 20 år i 2008 og må skiftes ut. Erstatningsradaren for Asker vil bli bygget i Hurum. Grunnarbeidet er startet og ny radar er planlagt ferdig høsten Tilgjengelighet for data fra radarsystemer 2009 % Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2009 And Bml Has Hgb Osl Rsa Rst Sta NA NA NA NA NA NA NA NA NA (39.42) NA Nedlesing av satellittdata Det skal sendes opp nye amerikanske polare satellitter. Disse vil sende langt mer data tilbake. For å kunne motta dataene, må nye mottakssystemer installeres. Utredning av hvilket utstyr som behøves vil bli fremmet som forslag i Tilgjengelighet for data fra satellitter 2009 Radiosonde met.no drifter seks radiosondestasjoner: Sola, Ørland, Bodø, Ekofisk, Bjørnøya og Jan Mayen. Stasjonene på Sola, Ørland og i Bodø er automatiske, mens stasjonen på Ekofiskfeltet driftes av personell fra Conoco-Phillips. Ekofiskstasjonen finansieres av EUMETNET. Stasjon M utgår. Værskipet ble nedlagt i Det tas fire sonderinger fra Jan Mayen i vinterhalvåret ( ) og på Bjørnøya ( ). I tillegg mottas data fra en sondering fra Ny-Ålesund. Denne stasjonen drives av Alfred Wegner-instituttet. 19

20 Rapportering i forhold til resultatindikatorene Regularitet for innsamling av sanntidsobservasjoner fra meteorologiske stasjoner. Tilgjengelighet på data fra RBSN stasjoner i 2009: Pr opererte met.no 34 stasjoner (samt Troll, Hornsund og Polarfront) innmeldt til WMO s "Regional Basic Synoptic Network", kalt RBSN-stasjoner. Regulariteten til RBSN stasjonene er målt opp mot et krav om rettidighet. De automatisk genererte meldingene skal være klare for sentral prosessering på Blindern innen 20 minutter etter termintid. Meldinger fra de hel-manuelle stasjonene skal være klar innen 10 minutter etter termintid. WMO nr Stasjonsnavn Regularitet Jan Mayen 96,9 % Ny-Ålesund 88,8 % Svalbard lufthavn 97,9 % Andøya 98,6 % Tromsø 98,8 % Bjørnøya 92,7 % Kautokeino 98,6 % Alta lufthavn 97,0 % Fruholmen Fyr 92,6 % Hopen 92,1 % Slettnes Fyr 96,7 % Vardø Radio 98,9 % Sklinna Fyr 97,7 % Myken 98,1 % Bodø lufthavn 99,5 % Skrova Fyr 97,0 % Svinøy Fyr 99,6 % Ona II 99,3 % Tafjord 95,1 % Fokstugu 95,0 % Ørland III 97,2 % Værnes lufthavn 98,9 % Gullfaks C 98,7 % Bergen Florida 99,1 % Vangsnes 94,4 % Fagernes 99,1 % Oslo Gardermoen 91,3 % Rena-Haugedalen 98,2 % Ekofisk 98,8 % Utsira Fyr 99,3 % Stavanger Sola 99,5 % Oksøy Fyr 99,4 % Ferder Fyr 99,5 % Oslo Blindern 99,5 % Totalt 34 stasjoner 97,2 % 20