ÅRSRAPPORT 2009 DEL Sammendrag... 4 Styrets kommentarer... 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2009 DEL 1... 3 Sammendrag... 4 Styrets kommentarer... 6"

Transkript

1 INNHOLD ÅRSRAPPORT 2009 DEL Sammendrag... 4 Styrets kommentarer Meteorologisk institutt i 2009: Vedtekter, Organisasjon og hovedtall Instituttets vedtekter Om instituttet Hovedtall fra regnskapet Rapportering av måloppnåelse for Resultatmål 1. Meteorologisk institutt skal øke kvaliteten på varslene for vær, hav og miljø Resultatmål 2: Meteorologisk institutt skal videreutvikle sitt observasjonssystem for værvarsling og klimaformål Resultatmål 3: Meteorologisk institutt skal utføre forskning av høy kvalitet for å bedre den offentlige meteorologiske tjenesten Resultatmål 4. Meteorologisk institutt skal bedre kunnskapen om dagens klima i Norge og om klimautviklingen i fortid og fremtid Resultatmål 5. Meteorologisk institutt skal være, pålitelig, relevant og tilgjengelig i all kommunikasjon Gjennomføring av statsoppdraget Risikovurdering knyttet til måloppnåelse Generelle krav til den samlede virksomheten Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Helse-, miljø- og sikkerhet Likestilling Lærlinger Styringsorganer og administrasjon Styret Administrasjonen Redegjørelse for resultatet av eksternfinansiert virksomhet, disponering av resultatet Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Dokumentasjonsnotat Åpningsbalanse per Bakgrunn Organisering og gjennomføring av prosess for fastsettelse av åpningsbalanse Prosessen for kartlegging og verdisetting Bruk av eksperter Overordnede prinsipper for verdsettelse av driftsmidler Vurdering av de enkelte driftsmidlene Bygninger Oppsummering

2 DEL Væråret Organisasjonskart for Meteorologisk institutt pr Risikostyringssystem for Meteorologisk institutt Analyse av risiko knyttet til måloppnåelse i Identifiserte hendelser i risikostyringen Totalvurdering av hendelsene Tiltak Hendelse H6 og H Analyse av risikoreduserende tiltak for hendelse H1, H2, H6 og H Observasjonsnettet pr Antall observasjonsstasjoner i drift i Endringer i værstasjonsnettet i Værradarnettet Operasjonelle radarer Satellitt nedlesning Rapportoversikt Polarfront farvel PRognoser til OFFentligheten PROFF-prosjektet, Statusrapport til styremøtet den 30. januar Statusrapport til styremøtet den 19. juni Statusrapport til styremøtet den 3. september Statusrapport til styremøtet den 16. november Fra instituttets IT-virksomhet Krisepakke gir datahaller Tungregnekraft Formidlingsarbeidet ved Meteorologisk institutt i Vær yr.no Hele Norges brevvenn Post it! Publikasjonsliste for met.no met-no report met.no note EMEP-publikasjoner Artikler i tidsskrifter (52) Artikler i bøker, proceedings med peer review (12) Bøker (1) Eksterne rapporter, bulletenger, nyhetsbrev (14) Populærvitenskapelige artikler og presentasjoner (121) Eksterne presentasjoner (235) Arbeidsmiljøutvalget - årsberetning HMS-arbeidet IDF (informasjon, drøfting forhandling) i

3 ÅRSRAPPORT 2009 DEL 1 Meteorologisk institutt Vedtatt av Meteorologisk institutts styre 16. februar

4 ÅRSRAPPORT FOR 2009 Sammendrag Meteorologisk institutt økte kvaliteten på sine værvarsler i Dette vet vi fordi instituttets værvarsling valideres/evalueres. Instituttet kan f. eks dokumentere en positiv trend mot høyere kvalitet for modellberegnede vind- og temperaturvarsler. Forbedringer i bølgevarslene kan også dokumenteres. Instituttet vil arbeide videre med å forbedre værvarslene. Særlig når det gjelder nedbørprognosene er dette en meget utfordrende oppgave. Instituttet har inngått en ny avtale som regulerer samarbeidet med AVINOR for de kommende tre år. Det er utført et stort arbeid med å utvikle hensiktsmessig IT-verktøy, slik at meteorologene får et verktøy som kan benyttes til å kvalitetssikre modellenes beregninger før de presenteres til brukere. Høy regularitet i varselproduksjonen forutsetter høy stabilitet og tilgjengelighet av både regnekraft for beregningsmodeller og IT-systemer for innsamling, bearbeiding og presentasjon av data og produkter. For 2009 var regulariteten i modellkjøringer og ITsystemene god. Det var ingen kritiske hendelser i forhold til produksjonen, men distribusjon av data ble påvirket av én hendelse. Meteorologisk institutt utførte forskning av høy kvalitet, som forbedret den offentlige meteorologiske tjenesten, i året som gikk. Forbedringene av prognosemodellene er et resultat av instituttets egen forskning, men også av forskningen utført ved andre samarbeidende institutter. Instituttet deltar i forskningsprosjekter med høy grad av nasjonal og internasjonal samfinansiering. Forskningen hadde et nordområdefokus i 2009, som følge av deltakelse i flere internasjonale prosjekter i regi av det Internasjonale polaråret, IPY. Arbeidet med langtransporterte luftforurensninger i Europa ble også utvidet, ved at Meteorologisk institutt varsler luftforurensningsnivåene på europeisk skala for de neste døgn. Instituttets medarbeidere har lederverv i viktige nasjonale og internasjonale aktiviteter. Meteorologisk institutt bidro til å forbedre kunnskapen om dagens klima i Norge og om klimautviklingen i fortid og fremtid i Instituttet ligger lagt fremme internasjonalt med å utarbeide detaljerte landsdekkende kart over døgnlig temperatur og nedbør. Videreutviklingen av metodikk utføres i tett nordisk og europeisk samarbeid. Instituttet har hatt hovedansvar for klimautredningene i NorACIA. Det er utarbeidet oversikt over klimautviklingen i norsk Arktis i løpet av de siste 100 år, og over projisert utvikling frem til år Det er utviklet en regional klimamodell med fokus på Svalbardområdet. Ved utgangen av 2009 ble det daglig samlet inn observasjoner fra 258 værstasjoner og 381 enkle manuelle nedbørstasjoner. Åtte værradarer er operative. For å dekke hele landet trengs til sammen 12 radarer. Instituttet valgte to hovedstrategier i 2009 for å oppfylle målet om pålitelig, tilgjengelig og relevant kommunikasjon: Å fortsette satsningen på publikumsrettede internettløsninger og satsningen på publikumskontakt. Utviklingen av værportalen yr.no pågikk jevnt i 2009, og to store nyheter ble lansert på våren: Langtidsvarsel med usikkerhetsmarkering og sannsynlighetsvarsel, samt egne sider for hav og kyst-varsel. Antall brukere økte fortsatt i Den foreløpige brukertoppen ble nådd i juli og ligger på rundt 2,36 millioner unike brukere i løpet av én uke. Det er generelt en stor formidlingsvilje blant de ansatte ved Meteorologisk institutt. Instituttets medarbeidere møtte publikum hver eneste dag i 4

5 gjennomsnitt i 2009, når helger og ferie- og fridager er unntatt. Det vil si rundt 300 formidlingstilfeller i løpet av ett år. Meteorologisk institutt ble kåret til den statsetaten som har best omdømme i Norge, for fjerde år på rad. Som følge av strategiomleggingen i 2008 er nå alle prosjekter i konkurranseutsatt virksomhet overført til fagavdelingene. Økonomisystemet sikrer at kryssubsidiering ikke finner sted og at konkurranselovgivningen og statsstøtteregelverket overholdes. Instituttet ser det som særs viktig at man fortsetter å betjene selskaper med samfunnskritisk infrastruktur gjennom prosjekter som øker instituttets kompetanse. Meteorologisk institutt har stort behov for nytt databygg og nye møteromsfasiliteter. Forprosjekt for å realisere ett nytt bygg ble satt i gang i I 2009 mottok met.no 40 mill kr i motkonjunkturmidler, og prosjektering ble satt i gang. Grunnarbeider ble satt i gang i august og var ferdigstilt i desember. 5

6 Styrets kommentarer Styret er fornøyd med at Meteorologisk institutt i all hovedsak har nådd sine mål for Prognosene for trykk, vind og temperatur er alle blitt bedre i løpet av året. Det er fremdeles viktig for instituttet å holde fortsatt fokus på bedring av nedbørprognosene. Etter styrets mening er det svært viktig at Norge har en moderne plattform for værobservasjoner. Værskipet Polarfront ble nedlagt i 2009, og flere ressurser kan dermed gå inn i moderniseringen av observasjonsnettet. Styret er tilfreds med at Radar Stad kom på plass i året som gikk, og vil holde fokus på den videre værradarutbyggingen i året som kommer. Instituttets satsing på forbedring av prognoser og formidlingen av disse til samfunnet ( PROFF-programmet ) har kommet dit det skulle i 2009, og vil også i framtiden være et viktig endringsinstrument for instituttet. Styret er spesielt fornøyd med at meteorologenes fagkunnskap er integrert i PROFF, slik at programmet ikke utelukkende har et fokus på teknologi. Brukerundersøkelser og brukerkontakt viser at Meteorologisk institutt står støtt i det norske samfunnet, som en troverdig og pålitelig aktør når det gjelder sikring av liv og verdier. Det er fremdeles grep som kan gjøres for å forbedre eller framheve instituttets ytelser ytterligere, og dette vil være styrets siktemål i

7 1. Meteorologisk institutt i 2009: Vedtekter, Organisasjon og hovedtall 1.1 Instituttets vedtekter Vedtektene er fastsatt ved kongelig resolusjon den 9. desember Instituttets faglige oppgaver er oppsummert i 1, sitert nedenfor: 1. Formål Meteorologisk institutt står for den offentlige meteorologiske tjeneste for sivile og militære formål. Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan vareta sine interesser for sikring av liv og verdier, for planlegging og for vern av miljøet. Instituttet skal blant annet: a) utarbeide værvarsler b) studere Norges klima og gi klimatologiske utredninger c) innhente meteorologiske data i Norge, nærliggende havområder og på Svalbard d) drive forsknings- og utviklingsarbeid e) levere flyværtjenester f) formidle resultatene av sitt arbeid g) utføre oppdrag og yte spesialtjenester h) delta i det internasjonale meteorologiske samarbeid 1.2 Om instituttet Meteorologisk institutt er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Instituttet ledes av et styre. Direktøren har den daglige ledelsen av instituttet. Instituttet har omlag 426 årsverk og 445 ansatte. 37 % av medarbeiderne er kvinner. 40 % av medarbeiderne går i turnustjeneste, og 45 % arbeider i Meteorologidivisjonen. Total turnover er 3,4 %. Meteorologisk institutt har sitt hovedkontor i Oslo og er organisatorisk inndelt i seks divisjoner: Meteorologidivisjonen (værvarsling), Observasjonsdivisjonen, IT- divisjonen, FoU- divisjonen, Klimadivisjonen og Administrasjonsdivisjonen. Værvarsler utstedes fra værvarslingssentralene i Tromsø (Vervarslinga for Nord-Norge), Bergen (Vervarslinga på Vestlandet) og Oslo (Værvarslingsavdelingen). Instituttet har ett værtjenestekontor i Longyearbyen og fire værtjenestekontor tilknyttet Forsvarets flystasjoner (på Ørland, Andøya, Bodø og Bardufoss). I tillegg er observasjonsstasjoner spredd over hele landet og i Arktis. 1.3 Hovedtall fra regnskapet Meteorologisk institutt hadde i 2009 en omsetning på ca. 407 mill. kr. Den fordeler seg slik: Virksomhets- Totalramme Totalramme Årsverk område i % 1. Statsoppdraget * , Samfinansiert prosjektvirk , Flyværtjeneste , Oppdragsvirksomhet ,21 8. Kommersiell virksomhet ,92 6 SUM, ekskl. post ,0 430 *Tilskuddsforvaltning, som bevilges over post 72 Internasjonalt samarbeid, er ikke inkludert over. Utbetalingene var samlet kr i

8 2. Rapportering av måloppnåelse for 2009 Instituttets fem resultatmål for 2009 dekker områdene værvarsling, forskning, klima, formidling og kommersielle aktiviteter. Måloppnåelsen for hvert av disse resultatmålene er rapportert under. 2.1 Resultatmål 1. Meteorologisk institutt skal øke kvaliteten på varslene for vær, hav og miljø Instituttets varslingstjeneste er avhengig av numeriske varslingsmodeller for atmosfære og hav som holder høy internasjonal kvalitet. Instituttet skal ha en varselproduksjon som er kvalitetssikret av meteorologfaglig personell tilknyttet et sterkt meteorologisk fagmiljø som samarbeider internasjonalt. Instituttet skal ha god kontakt med de største brukerne av instituttets tjenester inkludert flyværtjenesten. Viktige hendelser i 2009 Instituttet vil framheve følgende begivenheter som viktige for å oppfylle resultatmålet i 2009, og for å legge grunnlag for fortsatt kvalitetsøkning i kommende år: NorLamEPS og GLAMEPS Siden våren 2005 har Meteorologisk institutt hatt et operasjonelt system for værvarsler med sannsynlighet for de neste 2-3 døgn. Systemet baseres på en dedikert versjon av ECMWFs ensembleprognosesystem. Systemet (noteps) sikrer at ustabile værsystemer i Nord-Europa legges vekt på, og kjøres på norsk regnetidskvote ved ECMWFs computere. noteps produserer 21 alternative prognoser, som importeres til det norske tungregneanlegget. Her brukes noteps til å drive 21 tilsvarende ensemblemedlemmer med en 12 km versjon av HIRLAM for Norden og våre deler av Arktis og De nordiske hav. HIRLAM kjøres med sin egen 3Dvar analyse, og sammen med noteps produseres 42 ensemblemedlemmer hvorav to er basert på analyser fra uavhengige modeller. I tillegg kjøres halvparten av ensemblemedlemmene fra HIRLAM med én type skyfysikk, mens den andre halvparten kjøres med en annen. Slik dekkes til en viss grad usikkerheter i starttilstand, randbetingelser og modellformulering. De 42 ensemblemedlemmene kombineres til sannsynlighetsbaserte produkter for værvarsling (NorLamEPS) for de neste 60 timer. Fra september 2009 leveres fullverdige produkter kl 06 utc og 18 utc. Siste verifikasjon av NorLamEPS viser betydelig forbedring i forhold til ensemblesystemet ved ECMWF. Figurene nedenfor viser en parameter som kalles CRPSS (continuous rank probability skill score) som på en helhetlig måte måler kvaliteten på de varslede sannsynligheter for at en variabel vil overgå terskelverdier (såkalte værhendelser), der alle mulighetene for terskelverdier gjennomløpes. Kurvene viser resultater for 18-timers varsler (for nedbør akkumulert fra 12 til 36 timer) ut fra 18utc-terminen fra november 2007 til desember Andre prognoselengder viser lignende resultater. Ensemblet fra ECMWF er brukt som referanse, slik at CRPSS=0 betyr at NorLamEPS har samme kvalitet som ECMWFs EPS. NorLamEPS er best når verdiene er positive. På hver figur vises 3 kurver i tillegg til den røde nullinjen for ECMWF-EPS. Grønn kurve er det rene noteps-ensemblet, blå kurve det rene HIRLAM-ensemblet og fiolett det koplede NorLamEPS. Effekten av systemets oppgradering i mai 2008 er spesielt tydelig på noen av variablene. 8

9 Instituttet leder uviklingen av et liknende system som NorLamEPS for hele Europa innenfor HIRLAM-Aladin samarbeidet (GLAMEPS). Dette systemet forventes å gi første prøveresultater operasjonelt i løpet av Foreløpige resultater er lovende. Instituttet har arbeidet systematisk med å utnytte tungregneanlegget i Trondheim til beste for varslingstjenesten. I 2009 ble anlegget oppgradet slik at ytelsen ble økt med en faktor 3. Dette skal føre til en oppgradering av instituttets operasjonelle varslingsmodeller. Denne prosessen ble startet opp i 2009, og vil føre til forbedringer i modellene i Innen havvarsling har vi i flere år eksperimentert med en ny havmodell til erstatning av nåværende varslingsmodell for stormflo, tidevann, strømmer og hydrografi (temperatur og saltholdighet). Den nye modellen, kalt ROMS - Regional Ocean Model System, har i 2009 vært kjørt parallelt med den gamle for Norskehavet med 4 km oppløsning, og varslene er daglig blitt lagt ut på met.no s Intranett sammen med de offisielle varslene. Stort arbeid er blitt utført i å sammenlikne den nye og den gamle modellen. Sammenlikninger viser at den nye modellen er like god eller bedre, og i enkelte henseender mye bedre enn den gamle. Parallelt har det vært eksperimentert med å ta i bruk et mer avansert, men likevel forholdsvis enkelt system for assimilasjon av oseanografiske observasjoner. Den nye modellen inneholder også sjøis for alle anvendelsesområder. Et hensiktsmessig IT-system som meteorologene kan benytte til å kvalitetssikre modellenes beregninger før de presenteres til brukere ble tatt i bruk i november Systemet består av et IT-verktøy for felteditering som er koplet opp mot en varseldatabase som igjen leverer data til yr.no. En ny avtale med AVINOR som regulerer samarbeid i en treårs periode fra januar 2010 er etablert. 9

10 Det er lagt vekt på å utvikle det meteorologiske fagpersonellets kompetanse i tillegg til opplæring av nytilsatte i perioder. Opplæringen er organisert i form av kollokvier, kurs, kontakt mellom avdelinger ved instituttet, kontakt med brukerne av våre tjenester og internasjonalt samarbeid. Spesialisering av personalet for å oppnå økt kvalitet i varslingstjenesten fortsatte i Værvarslingspersonalet er inndelt i en modellgruppe og en samfunnsgruppe. Modellgruppen fokuserer på økt forståelse av det vitenskapelige grunnlaget for varslingen. Samfunnsgruppen stimulerer til gradvis økt kunnskap og nytte av instituttets tjenester ute i samfunnet. I forbindelse med met.no s rolle som rådgiver for Kriseutvalget for strålevernberedskap er det beregnet mulig spredning av farlige utslipp som kan true norske områder. Det arbeides med rutiner som skal gjøre operativt meteorologisk personell bedre i stand til å gi effektive tilbakemeldinger til Statens strålevern i forbindelse med spredning av farlige utslipp. Det ble kjørt 2 operasjonelle øvelser på spredning av farlige utslipp der de nordiske landene utvekslet informasjon/resultater og i den seneste av dem ble gode norske resultater bemerket. Beredskapen som tilfører beregninger innen oljevern og ved redningsaksjoner til sjøs ble oppgradert i Det ble bl.a. implementert en mer nøyaktig kystlinje i Søk og Redningsmodellen, sammen med en algoritme som kan bestemme mer nøyaktig hvor det er mest sannsynlig at personer/gjenstander/olje eventuelt driver på land. Det ble ikke utstedt varsel om ekstreme værforhold i Dette er det første året uten slike varsler siden oppstart av denne beredskapen i I månedsskiftet mai/juni 2009 ble det derimot kjørt en full kommunikasjonstest ut til alle mottakere av varsel om ekstremt vær. Meteorologisk institutt holder kurs for flere profesjonelle instanser i Norge, for eksempel NOFO, StatoilHydro og høgskolesystemet. Istjenesten ved Vervarslinga for Nord Norge fikk i 2009 fornyet kontrakt med satellittorganisasjonen ESA for 3 nye år med produksjon av daglige høyoppløselige iskart for Svalbard-området. I disse 3 årene vil det også bli laget et ukentlig iskart for deler av Antarktis. Dette skjer i forbindelse med Polar View-prosjektet, som er en del av EUprogrammet Global Monitoring for Environment and Security (GMES). Instituttet har utført oppdrag og spesialtjenester når de er viktige for Meteorologisk institutts kjernevirksomhet sikre liv og verdier og for planlegging. Det betyr arbeid med prosjekter, tilrettelegging, leveranser og generelt samarbeid med større selskaper innen energisektoren og maritim sektor. Det er etablert en ny produksjonslinje og nye produkter for maritim sektor. Også tjenester til energisektoren er lagt om og oppgradert med vekt på fornybar energi (vind og vann). Høy regularitet i varselproduksjonen forutsetter høy stabilitet og tilgjengelighet av både regnekraft for beregningsmodeller og IT-systemer for innsamling, bearbeiding og presentasjon av data og produkter. For å sikre dette skal alle systemer som inngår i den prioriterte produksjonen kjøre på to servere (hovedløsning og reserveløsning). Dette gjelder også beregningsmodellene, som har tungregneanlegget Njord ved NTNU som hovedmaskin og tungregneanlegget Titan ved UiO som reservemaskin. Bruk av reserveløsningene testes regelmessig. Den største utfordringen knyttet til regularitet er mangel på kapasitet i datarommene på Blindern. I det eldste datarommet er all kapasitet på strøm og kjøling brukt opp. Dette begrenser antall nye systemer vi kan sette i drift og truer stabiliteten av systemene som er i drift. Situasjonen vil ikke bedres før nytt datarom i nybygget kan tas i bruk. Dette kan tidligst skje mot slutten av

11 Det var ingen kritiske hendelser i forhold til varselproduksjonen i 2009, men distribusjon av data ble påvirket av en hendelse som førte til at enkelte nettjenester, herunder yr.no, ikke var oppdatert i en periode på fem timer. Rapportering i forhold til resultatindikatorene: Avvik mellom beregnet og observert verdi for trykk, vind og temperatur og nedbør Figurene nedenfor viser utviklingen fra 1996 og fremover for modellfeil i værvarslingsmodellene som er i operasjonell bruk ved Meteorologisk institutt. Feilen er beregnet ved å sammenligne modellresultatene og observasjoner i Norge for et fast sett av stasjoner. Dette er gjort for bakketrykk, temperaturen i 2m-nivå, vindhastigheten i 10m høyde og døgnnedbøren. Figurene viser resultatene for numeriske prognoser for neste dag. ECMWFresultatene er vist for kjøringer som startet 12 timer tidligere enn HIRLAM-modellene. Dette tilsvarer de modellkjøringene som meteorologene har tilgjengelige i den operative varslingstjenesten. Kurvene på figurene er glattet ved at det er anvendt 12 måneders glidende middel, som jevner ut systematiske sesongvariasjoner. Figurene viser ved hjelp av vertikale streker og store bokstaver, som er forklart i teksten under, når det ble gjort endringer av betydning i de operasjonelle modellene. Både for bakketrykk, temperatur 2m over bakken (T2m) og vindhastigheten 10m over bakken (v10m) er nå HIRLAM-prognosene for neste dag bedre enn ECMWF-prognosene, mens for døgnnedbør er det fortsatt slik at HIRLAM har noe større feil enn ECMWF. Det framgår ganske klart av figuren at nedbørvarslene fra ECMWF-modellen er best for dette stasjonsutvalget. 11

12 12

13 Validering av maritime modeller Instituttets maritime varslingsmodeller består av modeller som varsler bølger, vannstand (tidevann og stormflo), sjøis, strøm og hydrografi (temperatur og saltholdighet). Alle benytter inngangsdata fra atmosfæremodellene. I det følgende gis valideringsresultater fra instituttets maritime varslingsmodeller. Havbølger Instituttet utsteder bølgevarsler på grunnlag av beregninger med the Operational Wave Model (WAM)). Forbedringer i bølgevarslene fra 1999 og fram til og med desember 2008 er dokumentert (se figur A ). Fig A: Utviklingen av rms feilen i varselet av signifikant bølgehøyde fra og med februar 1999 tom desember Legg merke til at trenden er nedadgående (forbedring). Figur A viser trenden i modellens feil i forhold til observasjoner. Feilen måles langs den vertikale akse som rmse (root mean square error). Rms error er avhengig av kvadratet av modell minus observasjon og er et vanlig mål for feil. En perfekt modell vil ha henimot null rms-error. Med lead time menes tiden som er gått fra analysetiden (lead time = 0 er analysen). Figuren viser først og fremst at trenden er nedadgående, altså en forbedring. Videre viser Figur A at feilen øker med økende lead time (se også Figur B), og at alle prognosene har høyere feil om vinteren enn om sommeren. 13

14 Bølgevarslingsmodellen drives av vind tatt fra instituttets værvarslingsmodeller. I mars 2008 ble gitteravstanden i værvarslingsmodellen minsket. Som det fremgår av Figur B ser vi at dette hadde en klar innvirkning på resultatene for WAM10 modellen (rød kurve) i forhold til WAM50 (blå kurve). Før endringen hadde WAM10 en dårligere bias enn WAM50, men dette er endret til WAM10s fordel etter overgangen til ny gitteravstand i værvarslingsmodellen. Fig B: Venstre figur viser bias (modell minus observasjon) for analysetidspunket for WAM50 og WAM10, mens høyre figur viser hvordan feilen øker utover i varslingsperioden (lead time). Legg merke til at bias en for WAM10 blir bedre enn for WAM50 ved innføring av høyere oppløsning i værvarslingsmodellen fra og med mars Legg også merke til at forskjellen i rms-feilen i WAM10 og WAM50 øker utover i varslingsperioden til WAM10s fordel. Fig C: Forskjellen mellom bølgehøyde med og uten assimilasjon. Venstre figur viser forskjellen på analysetidspunktet, mens den høyre figuren viser forskjellen med en lead time på 12 timer. Her er brukt satellittmålinger fra ENVISAT som data for assimilasjonen. Legg merke til forbedringen ved bruk assimilasjon. Stormflo og tidevann (vannstand) Avvikene i både bølger og stormflo (vannstand som skyldes været, ikke tidevann) beregnes daglig og legges ut på Internett på adressen Figuren nedenfor er et eksempel på verifikasjon av et stormflovarsel. 14

15 Den heltrukne svarte kurven angir døgnmidlet avvik i stormflo (målt som rmse i meter) for 48-timersprognosen fra dagens varsel 21. mars 2009 og litt over 700 dager tilbake i tid (1.mai 2007). Den heltrukne røde kurven er et tilsvarende 30 døgns middel. Slike kurver opparbeides daglig for hele varslingsperioden og vil etter hvert danne grunnlaget for en tilsvarende rapport som den som er gitt for signifikant bølgehøyde. Det er også startet med ensemblekjøringer for stormflo. Validering av disse varslene beregnes også automatisk og finnes på: I året som er gått, er det utført et stort arbeid for å validere vannstand, dvs. samlet havnivå som følge av både tidevann og stormflo. Figuren nedenfor viser et eksempel på en slik validering. Den heltrukne svarte kurven viser observasjonene for Viker i Oslofjorden fra oktober Langs den horisontale aksen vises datoen (dagen), mens den vertikale akse viser vannstanden i meter. Den røde kurven viser den gamle modellen, mens den blå kurven viser resultatene for den nye modellen ROMS. Legg merke til den klare forbedringen i ROMS-resultatene i forhold til den gamle modellen. Sjøis og sjøtemperatur Det varsles sjøtemperatur, sjøiskonsentrasjon, tykkelse og drift daglig for hele Nordatlanteren inkludert Polhavet 10 dager frem i tid med en horisontal oppløsning på 20 km. I tillegg varsles 15

16 det for Svalbardregionen med høy oppløsning (2 km gitter) og for Barentshavet (4 km gitter). Disse varslene legges ut på: Et eksempel er vist i figuren nedenfor. Den venstre figuren viser sjøiskonsentrasjonen, mens den høyre figuren viser sjøistykkelsen. På de samme websidene vises også differensen mellom satellittobserverte sjøtemperaturer og sjøiskonsentrasjoner. Avvikene i sjøiskonsentrasjon mellom observasjoner og beregninger er vanligvis størst i marginal-issonen. Strøm og hydrografi Instituttet har over noen år arbeidet med å erstatte den gamle havvarslingsmodellen for varsling av vannstand (tidevann og stormflo), strøm og hydrografi (kalt MIPOM) med en ny modell kalt ROMS Regional Ocean Model System. I det siste året har arbeidet vært konsentrert om å få tidevannet korrekt, med å sette opp modellen i varslingsmodus og kjøre den parallelt med den gamle for sammenlikning, og sist men ikke minst iverksette et assimilasjonssystem for sjøis, temperatur og saltholdighet. Figuren nedenfor viser saltholdighet for gammel og ny modell. Til venstre vises saltholdighet i overflaten fra den gamle modellen for 18. januar 2010 kl. 06UTC. Til høyre vises det tilsvarende saltholdighetsvarslet fra den nye modellen ROMS for 17. januar 2010 kl. 18UTC. Landområdene er gråfarget i bildet og viser øverst Færøyene, i midten Orknøyene, og nede til høyre Norge med Stad. Fargeskalaen angir saltholdigheten i såkalte praktiske saltholdighetsenheter. De prikkede, rette linjene viser lengde- og breddegrader, hhv. 0ºW og 60ºN. Legg merke til hvordan den nye modellen i større grad bringer det saltere vannet lengre nordover i stedet for å styre det inn i Nordsjøen. Dette er et eksempel på at ROMS gir en fordeling av strøm og hydrografi som er mer i overensstemmelse med observasjoner. 16

17 Differanse mellom varslet og observert vind i en 18-timersperiode Siden 2002 er det gjennomført systematisk subjektiv verifikasjon av meteorologenes vindvarsler gitt i NRK værmelding kl Varselet gjelder til midnatt (18 timer) og sammenliknes med relevante observasjoner i varslingsområdene. Verifikasjonen viser en svært høy prosentandel riktige varsler innenfor en feilmargin på ±1 Beaufort på vindskalaen (typisk ±2.5m/s). Prosentandelen er på høyt nivå i perioden 2002 til Kyst- og fjordstrøk. Fiskebanker 100,0 98,0 96,0 Andel riktige varsler i % 94,0 92,0 90,0 88,0 Kyst- og fjordstrøk Fiskebankene 86,0 84,0 82,0 V 02/03 S 03 V 03/04 S 04 V 04/05 S 05 V 05/06 S 06 V 06/07 S 07 V 07/08 S 08 V 08/09 S 09 Periode Subjektiv verifikasjon av meteorologenes vindvarsler gitt i NRK- værmelding kl gjeldende til midnatt (18 timer). Angir prosentandel riktige varsler innenfor en feilmargin på ±1 Beaufort og dekker perioden fra 2002 til Kvalitet av landingsvarsel for flytrafikken De nordiske meteorologiske instituttene i Danmark, Finland, Island Norge og Sverige (NORDMET) samarbeider om et felles system. Rapportering fra systemet forventes å starte i Regularitet mht. andel godkjente modellkjøringer, oppetid på servere og prosentvis andel godkjente terminer En termin er ikke tilstrekkelig veldefinert i forhold til måling av regularitet, og denne indikatoren benyttes ikke. Modellene som inngår i regularitetsmålingene er Hirlam12, Hirlam8, ECMWF deterministisk og ECMWF EPS. For disse modellene var regulariteten i 2009: Innen fristen Senere Manglende HIRLAM % 2.4 % 0 % HIRLAM % 3.5 % 0 % ECMWF deterministisk 98.5 % 1.5 % 0 % ECMWF EPS 99.2 % 0.8 % 0 % Fristene er 180 minutter etter termintid for HIRLAM8 og HIRLAM12, 430 minutter for ECMWF deterministisk og 550 minutter for ECMWF EPS. Oppetid på server er den delen av serverne som benyttes i produksjonen. Kravet for disse serverne er 99.9 %. For 2009 ble oppetiden %. Vi hadde tre stopp på totalt 2 timer i produksjonen. 17

18 Vurdering av måloppnåelse Måloppnåelsen under dette virksomhetsmålet er god, men ikke fullstendig. Instituttet vil arbeide videre med å forbedre vær- og havvarslene generelt. Spesielt gjelder dette nedbørprognosene Det understrekes at dette er en meget utfordrende oppgave. Det vil være nødvendig, men kanskje ikke tilstrekkelig, å innføre betydelig finere geografisk oppløsning i modellene. I denne sammenhengen er det også viktig å merke seg at innføringen av finere oppløsning avhenger av tilgang på tungregnekraft. Tilgangen på tungregnekraft i nær framtid er dårlig, og dette vil dermed i seg selv bidra til å begrense mulighetene til måloppnåelse innen både vær- og havvarsling. Målt mot resultatindikatorene kan instituttet dokumentere høy regularitet i produksjonen og en positiv trend mot høyere kvalitet for modellberegnet vind- og temperaturvarsler de siste 13 årene. Figurene over viser at feil i modellberegninger sammenliknet med observasjoner har blitt mindre, og at denne trenden har fortsatt inn i En tilsvarende positiv trend i instituttets bølgevarsler for de siste 10 årene er også dokumentert. Disse trendene vil bli kontinuerlig oppdatert i årene som kommer. Det er også satt i gang arbeid med å få tilsvarende trendanalyser som kan dokumentere eventuelle forbedringer i godheten av de resterende havvarslingsparametrene. En tilsvarende positiv trend mot mindre feil i beregningene er ikke oppnådd for nedbørvarslene i HIRLAM, men avstanden til ECMWF er blitt mindre. I situasjoner med dårlig vær (vind og nedbør) gir UM4-resultatene bedre og mer detaljert grunnlag for varslingen enn tidligere. ECMWF- og UM4-modellene er ganske like i kvalitet, og fortsatt bedre enn HIRLAM-modellene 2.2 Resultatmål 2: Meteorologisk institutt skal videreutvikle sitt observasjonssystem for værvarsling og klimaformål Meteorologiske observasjoner er et svært viktig grunnlag for instituttets virksomhet. Uten observasjoner blir det verken værmeldinger eller klimaanalyser. I det følgende gis en rapport om utviklingen på dette området i 2009: Viktige hendelser i 2009 Stasjonsnettet Ved utgangen av 2009 ble det daglig samlet inn observasjoner fra 258 værstasjoner i Norge på Svalbard og fra de nære havområdene. Av disse 258 stasjonene er 30 manuelle, der observering og innsamling helt avhenger av at det er observatør til stede. Halvparten av stasjonene har eksterne eiere; Avinor, Forsvaret, Jernbaneverket, Bioforsk, Kystvakten, Havforskningsinstituttet, ulike oljeselskaper og kraftverksindustrien. I 2009 ble det satt opp 11 nye automatiske værstasjoner. Ved årsskiftet hadde met.no 381 enkle manuelle nedbørstasjoner hvor nedbørsmengde, snødybde og snødekke registreres en gang i døgnet. 90 av disse stasjonene hadde eksterne eiere. Innsamlingen av disse observasjonene gjøres daglig for omtrent halvparten av stasjonene, mens de øvrige samles inn på ukebasis. I 2009 ble arbeidet ved stasjonsetableringer og drift av det bakkebaserte stasjonsnettet ISO9001-sertifisert. 18

19 Værradar Ved utgangen av 2009 hadde met.no åtte værradarer i operativ drift: Asker, Hægebostad, Bømlo, Rissa, Røst, Andøya, Sørøya og Stad. Med ferdigstillelse av Stadradaren er det nå en god radardekning langs kysten med unntak av Øst-Finnmark og Helgeland. Norge har imidlertid behov for hele tolv værradarer for at hele landet skal være dekket. Det planlegges derfor bygging av radarer i Øst-Finnmark, på Helgeland, på Finnmarksvidda, samt en på indre del av Østlandet. De siste fem radarene er ikke finansiert innenfor instituttets nåværende ramme. Radaren i Asker var 20 år i 2008 og må skiftes ut. Erstatningsradaren for Asker vil bli bygget i Hurum. Grunnarbeidet er startet og ny radar er planlagt ferdig høsten Tilgjengelighet for data fra radarsystemer 2009 % Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2009 And Bml Has Hgb Osl Rsa Rst Sta NA NA NA NA NA NA NA NA NA (39.42) NA Nedlesing av satellittdata Det skal sendes opp nye amerikanske polare satellitter. Disse vil sende langt mer data tilbake. For å kunne motta dataene, må nye mottakssystemer installeres. Utredning av hvilket utstyr som behøves vil bli fremmet som forslag i Tilgjengelighet for data fra satellitter 2009 Radiosonde met.no drifter seks radiosondestasjoner: Sola, Ørland, Bodø, Ekofisk, Bjørnøya og Jan Mayen. Stasjonene på Sola, Ørland og i Bodø er automatiske, mens stasjonen på Ekofiskfeltet driftes av personell fra Conoco-Phillips. Ekofiskstasjonen finansieres av EUMETNET. Stasjon M utgår. Værskipet ble nedlagt i Det tas fire sonderinger fra Jan Mayen i vinterhalvåret ( ) og på Bjørnøya ( ). I tillegg mottas data fra en sondering fra Ny-Ålesund. Denne stasjonen drives av Alfred Wegner-instituttet. 19

20 Rapportering i forhold til resultatindikatorene Regularitet for innsamling av sanntidsobservasjoner fra meteorologiske stasjoner. Tilgjengelighet på data fra RBSN stasjoner i 2009: Pr opererte met.no 34 stasjoner (samt Troll, Hornsund og Polarfront) innmeldt til WMO s "Regional Basic Synoptic Network", kalt RBSN-stasjoner. Regulariteten til RBSN stasjonene er målt opp mot et krav om rettidighet. De automatisk genererte meldingene skal være klare for sentral prosessering på Blindern innen 20 minutter etter termintid. Meldinger fra de hel-manuelle stasjonene skal være klar innen 10 minutter etter termintid. WMO nr Stasjonsnavn Regularitet Jan Mayen 96,9 % Ny-Ålesund 88,8 % Svalbard lufthavn 97,9 % Andøya 98,6 % Tromsø 98,8 % Bjørnøya 92,7 % Kautokeino 98,6 % Alta lufthavn 97,0 % Fruholmen Fyr 92,6 % Hopen 92,1 % Slettnes Fyr 96,7 % Vardø Radio 98,9 % Sklinna Fyr 97,7 % Myken 98,1 % Bodø lufthavn 99,5 % Skrova Fyr 97,0 % Svinøy Fyr 99,6 % Ona II 99,3 % Tafjord 95,1 % Fokstugu 95,0 % Ørland III 97,2 % Værnes lufthavn 98,9 % Gullfaks C 98,7 % Bergen Florida 99,1 % Vangsnes 94,4 % Fagernes 99,1 % Oslo Gardermoen 91,3 % Rena-Haugedalen 98,2 % Ekofisk 98,8 % Utsira Fyr 99,3 % Stavanger Sola 99,5 % Oksøy Fyr 99,4 % Ferder Fyr 99,5 % Oslo Blindern 99,5 % Totalt 34 stasjoner 97,2 % 20

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Prosjekt/Sak met.no Årsrapport 2010 Ansvarlig divisjon Dirstab Dato/versjon Versjon 20110215_05 m likestilling Filnavn Årsrapport_5 Status Vedtatt av styret20110214 Meteorologisk institutt Årsrapport m/regnskap

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer

Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok?

Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok? No. 14/2005 ISSN 1503-8017 Oslo, 20. mai 2005 Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok? Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse Niels Henrik Abelsvei 40 Innkjøring

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Prosjekt/Sak met.no Årsrapport 2011 Ansvarlig divisjon Dirstab Dato/versjon Versjon 20120206 Filnavn Arsberetning_3 Status Godkjent av direktøren Meteorologisk institutt Årsrapport m/regnskap 2011 Godkjent

Detaljer

Åpne data under åpne lisenser

Åpne data under åpne lisenser Åpne data under åpne lisenser - en vinn-vinn strategi for offentlig sektor Presentasjonen er en moderert versjon av den som ble vist på Digisams konferanse Öppna kulturarvsdata i Norden, 24.4.2013 Kristin

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

Erfaringer med lisensiering av meteorologiske data

Erfaringer med lisensiering av meteorologiske data Erfaringer med lisensiering av meteorologiske data Kristin Lyng IT-jurist ved met.no Juridisk seminar, 12.12.2012 kristin.lyng@met.no // @kristinlyng Bilder/illustrasjoner fra met.no, yr.no og Kristin

Detaljer

Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær

Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær sin rolle ved farlig vær Gjermund Haugen, nestleder Vervarslinga for Nord-Norge 13.10.2013 Rolle ved farlig vær Varsler 24/365 Assisterer 24/365 Samarbeider om - kriterier - nedstrøms avhengigheter Virksomhetsidé

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Arktiske vær og Helikoptertransport

Arktiske vær og Helikoptertransport Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR METEOROLOGISK INSTITUTT 2014-2019

STRATEGISK PLAN FOR METEOROLOGISK INSTITUTT 2014-2019 STRATEGISK PLAN FOR METEOROLOGISK INSTITUTT 2014-2019 Sak Prosjekt: Stratplan 2014-2019 Ansvarlig divisjon: Dir/stab Dato/versjon: 20.06.2014_2 Filnavn: Stratplanv_02_14.doc Status: Vedtatt av styret 20.06.2014

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll

Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 17-18 juni 2014 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Isen smelter halvparten så fort

Isen smelter halvparten så fort Søk blant 7 millioner værvarsel i Norge og verden: Værsøk Skriv stedsnavn, f.eks. Stavanger, Røst eller Beijing. Avansert søk. Bokmål Nynorsk Kvääni Davvisámegiella English Se flere søkeresultater Lukk

Detaljer

Grunnleggende værvarsling

Grunnleggende værvarsling Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,

Detaljer

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no WeatherAPI frie værdata fra met.no Bidra til å sikre liv og verdier Bilde: NRK Bilde: NRK Hovedfinansiering via skatten Meteorologiske data må samles inn og produseres for at vi skal dekke vårt samfunnsoppdrag

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon

Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon Presentasjon på HUVA-dagen 2010 Terje Alsvik Walløe, statsmeteorolog i Oslo, Norge 1866 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag

Detaljer

Dok.dato: 18.02.2013. Dok.dato: 08.02.2013

Dok.dato: 18.02.2013. Dok.dato: 08.02.2013 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 25.02-01.03 2013, Dokumenttype:,, Status: J,A 05.03.2013 35th Session of the Policy Advisory Committee (PAC), 24-25 April 2013 35th Session of the Policy

Detaljer

Alle årets dager 2009

Alle årets dager 2009 Alle årets dager 2009 Innholdsfortegnelse Alle årets dager... 4 Slik var 2009... 6 Prognoser til offentligheten... 8 Tungregnekraft... 10 Krisepakker gir datahaller... 12 Den peneste radaren... 16 Friske

Detaljer

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp 1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en

Detaljer

DIREKTØR ASS. DIR ENHET FOR ORGANISASJON OG SAMFUNN ENHET FOR ØKONOMI AVDELING FOR AVDELING FOR AVDELING FOR AVDELING FOR EIENDOM OG DRIFT REGNSKAP

DIREKTØR ASS. DIR ENHET FOR ORGANISASJON OG SAMFUNN ENHET FOR ØKONOMI AVDELING FOR AVDELING FOR AVDELING FOR AVDELING FOR EIENDOM OG DRIFT REGNSKAP DIREKTØR ASS. DIR ENHET FOR ØKONOMI ENHET FOR ORGANISASJON OG SAMFUNN REGNSKAP EIENDOM OG DRIFT HR KOMMUNIKASJON VÆRVARSLINGSDIVISJON OBSERVASJONS- OG KLIMADIVISJON SENTER FOR UTVIKLING AV VARSLINGSTJENESTEN

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 www.polaryear.no/ www.forskningsradet/ipy Innhold i foredraget: De tidligere polarårene

Detaljer

Årsrapport fra Meteorologisk institutt

Årsrapport fra Meteorologisk institutt Årsrapport fra Meteorologisk institutt 213 Sak Prosjekt: Årsrapport 213 Ansvarlig divisjon: EOS Dato/versjon: 25.2.214_4 Filnavn: aarsberetning_4 Status: Vedtatt av styret Innhold 1 Ledelseskommentarer

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi

Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi Svein Sundby Avslutningskonferanse MARE 12 og 13 oktober 2005. Scandic Hotell Edderkoppen MARE prosjekter

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Prosjekt/Sak met.no Årsrapport 2012 Ansvarleg divisjon Dirstab Dato/versjon Versjon 20130225_9 Filnamn Arsberetning_9 Status Vedteke av styret 14.2.2013 Meteorologisk institutt Årsrapport 2012 Godkjend

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no... ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

Alle årets dager 2007

Alle årets dager 2007 Alle årets dager 2007 Statsmeteorolog Sjur Wergeland Vervarslinga for Nord-Norge. Foto: Bård Gudim. 2 Alle årets dager Være nyttig 5 Slik var 2007 7 De små skritts vitenskap 11 Forsker for bedre værvarsling

Detaljer

Offentlig journal. Bekreftelse på arbeidsforhold. Personalsak - ***** ***** ***** ***** 2015/363-4 2200/2015 18.09.2015 28.09.2015

Offentlig journal. Bekreftelse på arbeidsforhold. Personalsak - ***** ***** ***** ***** 2015/363-4 2200/2015 18.09.2015 28.09.2015 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 21.9.2015-27.9.2015, Dokumenttype:,, Status: J,A 28.09.2015 Bekreftelse på arbeidsforhold ersonalsak - 2015/363-4 2200/2015 18.09.2015 Timesmålinger for nedbør

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/2013. SAK NR 47-2013 Virksomhetsrapportering pr 31.

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/2013. SAK NR 47-2013 Virksomhetsrapportering pr 31. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/2013 SAK NR 47-2013 Virksomhetsrapportering pr 31.august 2013 Forslag til vedtak: Styret tar virksomhetsrapporteringen

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Offentlig journal. Oversendelse av undertegnet avtale. Isfjorden - past and present climate 2013/164-2 373/2013 07.03.2013 18.03.

Offentlig journal. Oversendelse av undertegnet avtale. Isfjorden - past and present climate 2013/164-2 373/2013 07.03.2013 18.03. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 11.03-15.03 2013, Dokumenttype:,, Status: J,A 18.03.2013 Oversendelse av undertegnet avtale sfjorden - past and present climate 2013/164-2 373/2013 07.03.2013

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge Værtjenestekontor Hjelpemidler IGA prognoser og Signifikant værkart Snowtam UTVIKLING AV VÆRTJENESTEN Med sterk interesse i sjøfart og fiske har Norge vært

Detaljer

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Referat fra møte under EU-kommisjonen Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni 2015 2. Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The

Detaljer