Vanning av gras på golfbaner. NGA Gresskurs Trygve S. Aamlid
|
|
- Bengt Berntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vanning av gras på golfbaner NGA Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid
2 Innledende spørsmål to og to: Hvilken av disse påstandene passer best på din bane? 1. Jeg lurer på hvor stort vannforbruk graset har. 2. Jeg tror vanningsanlegget har for liten kapasitet (har for eksempel ikke mulighet til å vanne fairway, bare green og tee). 3. Jeg lurer på hvor mye vann jorda / vekstmediet klarer å holde på uten at det fører til utvasking 4. Jeg tror vanningsanlegget gir for ujevn dekning.
3 Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann er nødvendig for at cellene skal være saftspente Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 80-85% vann. Vann er nødvendig for at cellene skal være saftspente og dermed strekke seg Vann er nødvendig for all transport i planten. Vann er mediet der alle biokjemiske reaksjoner i planten foregår Bare 1-3% av plantenes vannopptak brukes i fotosyntesen Det aller meste av vannet går med til transpirasjon: Fordamping fra bladverket.
4 Grasplanten er oppbygd av mer eller mindre saftspente celler Den levende delen av cella mellom vakuolen og cellemembranen kalles cytoplasma. Her ligger bl.a. klorofyllet. Cellemembran Den vannfylt blæra (vakuolen) utgjør som % av cellevolumet. I saftspente celler vil vakuolen øve trykk mot omgivelsene. Celleveggen består av uvevde, tøyelige cellulosefibre. Når de gir etter, vil cella strekke seg. Planen vokser. VEKST = IRREVERSIBEL VOLUMØKNING
5 Den første reaksjonen på mildt tørkestress er redusert cellestrekning (vekst) Deretter påvirkes de to prosessene Fotosyntese: Sukker Lys CO 2 + H 2 0 Klorofyll C(H 2 O) n + O 2 og Transpirasjon (fordamping fra bladverket) som begge er avhengige av spalteåpninger i bladene
6 Hva er det som driver vannet oppover i planten? Den klart viktigste drivkraften er: Sug fra den umetta lufta rundt bladene! Undertrykk i plantens ledningsvev (vedrør) I tillegg forekommer: Guttasjon: Rottrykk som driver vannet oppover og forårsaker dråpedannelse
7 Spalteåpninger (stomata) hos gras Ikke saftspent: Lukket Saftspent: Åpen Mikroskop-foto av grasblad (Salisbury & Ross 1985) Hos våre grasarter er det flest spalteåpninger på oversiden av blada pr mm 2 på oversiden av blada pr mm 2 på undersiden av blada (Green at al. 1990)
8 Spalteåpningene er grasbladets ventiler Kalium-pumpe ABA: Plantehormonet Absisinsyre Lukkeceller
9 Tabell 1: Grasets reaksjon på økende tørke Blad-cellene mister % av turgortrykket Cellestrekning (vekst) i bladene avtar Mildt tørkestress Røttene opprettholder veksten gjennom osmotisk justering. Djupere røtter. Spalteåpningarne lukker seg, enten som en direkte reaksjon på trykkfall i lukkecellene eller indirekte på grunn av plantehormonet absisinsyre (ABA). ABA produseres i røttene, men transporteres til bladene som et signal om at røttene begynner å få problemer med å ta opp nok vann. Lukkende spalteåpninger betyr at fotosyntesen stanser på grunn av CO 2 -mangel. Hit kan vi med fordel stresse graset, men ikke lenger! Turgortrykket i bladcellerna faller til 50-60%. Graset mister elastistet. Fotavtrykk synes. Bladene blir slappe. Mer av plantenes fotosynteseprodukter går til røttene. Cellemembranene mister kontakt med celle-veggene fordi celleveggene er for stive til å følge med når cellene skrumper. Varig skade på cellemembraner. Bladene visner og faller av. Kraftig tørkestress
10 Ved å utsette graset for et visst tørkestress ønsker vi å oppnå - at bladveksten avtar - at røttene går i dybden
11 Hvor ofte og hvor mye skal så vanne?
12 TRINN 1: Det første vi må finne ut er hvor stort vannforbruket virkelig er: Transpirasjon (fra bladverket) + Evaporasjon (fra jord eller åpen vannflate) = Evapotranspirasjon (ET)
13 En vanlig brukt metode har vært å anta at grasets vannforbruk = fordamping fra fri vannflate (E pan ) Dette bildet viser Thorsrud s fordampingsmåler (evaporimeter), som brukes på en del Bioforskstasjoner
14 Normal fordamping fra fri vannflate i Sørøst-Norge
15 I USA brukes ofte fordampingsmålere som står over bakken (Class A evaporimeter) Slike målere gir typisk % høyere verdier enn de nedgravde fordampingsmålerne som brukes i Norge
16 En annen metode er å beregne grasets vannforbruk ut fra data fra en værstasjon som registererer (1) stråling, (2) temperatur, (3) relativ luftfuktighet og (4) vind Potensiell evaporasjon (Penman-verdi, E p ): Evaporasjon fra en fuktig overflate med full vanntilgang (åpen vannflate, nyvannet gress eller nyvannet jord) Penmans formel inneholder to ledd: - Energiledd - Transportledd
17 Fordi energileddet (strålinga) er dominerende i formelen, vil Penman-estimatet (E p ) være årstidsavhengig, med størst vannforbruk på forsommeren
18 Ulike korreksjoner / tilpasninger av Penmans formel har vært foreslått, og i dag er E p stort sett erstattet med: Referanse ET (ET 0 ): Fordamping fra planteoverflate som er 8-15 cm høy, dekker 100%, og som ikke mangler vann, men ikke har vann på overflaten av bladene Brukes f.eks. i Rainbirds vanningsprogram Normalt vil ET 0 være lik Penman-estimatet x
19 Virtual ETo Next If a real weather station is not available, you may use the Virtual Weather Station to calculate ET and manually input an ET value generated by Virtual Weather Station into any Rain Bird Central Control System. Beregning av ET 0 i med Rainbirds værstasjon / vanningsprogram To calculate a virtual evapotranspiration rate (ETo) there are five values that need to be entered: maximum and minimum temperature, relative humidity, wind speed, and solar radiation. The input slots in the main interface allow you to enter values for each of these sensors. Values can be entered directly or edited by using the slider bars. The more accurate the weather parameters are the more accurate the resulting evapotranspiration value will be..
20 Output
21 Men hva skal vi gjøre som verken har fordampingsmåler eller Rainbird værstasjon? Hugh Riley i Bioforsk har laget en alternativ formel for beregning av fordampinga under norske forhold. Denne gir verdier som er ganske nære ET 0 (referanse ET) og som dessuten har vist god sammenheng med evaporasjon målt med de nedgravde fordampingsmålerne Ukentlig ET og vannbalanse for ulike landsdeler beregnet med denne metoden kan du finne på Husk at ET-verdiene er rimelig konstante over et stort geografisk område. Sommernedbøren varierer mye mer!
22 OK, da har vi fått et anslag på ET 0. Neste skritt er å korrigere for den enkelte planteslag / grasart: Crop coefficient: Kc = ET crop / ET 0
23 For å måle den virkelige ET fra ulike grasarter kan brukes minilysimetre DaCosta & Huang, 2006
24 Slike målinger har vist at vann-forbruket varierer mellom ulike grasarter Data fra Texas sier: Veldig liten fordamping Liten fordamping Middels Fordamping Stor fordamping Meget stort fordamping Bare tropiske grasarter klassifisert her Bare tropiske grasarter klassifisert her Sauesvingel, stivsvingel, rødsvingel Flerårig raigras Strandsvingel, krypkvein, engrapp, tunrapp Beard & Kim, Texas A&M, 1980
25 Daglig ET fra ulike grasarter, klipt på 5 cm og med god vannforsyning, i Nordøst-USA (Rhode Island): (ETcrop) mm/dag Engrapp 3.7 Raigras 3.7 Rødsvingel (commutata) 3.5 Stivsvingel 3.1 Relativt liten variasjon mellom grasarter så lenge vannforsyninga er god Aronson et al. 1987
26 Men hvordan går det når jorda begynner å tørke ut? Crop Coefficient Helhetsinntrykk (1-9) Raigras Stivsvingel Raigras Stivsvingel Aronson et al. 1987
27 Engkvein Stivsvingel Raigras Rødsvingler Dette samsvarer bra med norske erfaringer
28 I STERFs vanningsprosjekt ønsker vi å finne ut hvordan ulike grasarter reagerer på økende tørke under green- og fairway-forhold Delmål 1 er å bestemme ET-verdiene fra ulike grasarter, både potensiell Et crop ved optimal vannforsyning og aktuell ET a under uttørking
29 Hva har vi funnet i den første vekstsesongen 2009? 30 cm På Niblick-greenen ble lysimetre installert i oktober 2008 Vekstmasse: USGA-sand med 10 vol% torv
30 På fairwayruter ble minilysimetrene installert i mai 2009, i et avsluttet sortsprøvingsforsøk. Jordart: Siltig sand Både på green og fairway var det totalt 6 minilysimetre i hver grasart
31 I 2009 ble lysimetrene dratt opp og veid en gang pr dag i tre nedbørfrie perioder a 5-12 dager
32 Hundekvein på green
33 Engrapp på fairway
34 Etter uttak ble minilysimetrene trillet inn i arbeidsrommet for veiing
35 Daglig veiing
36 Etter den daglige veiing ble tre av de seks minilysimetrene i hver art vannet før de ble satt tilbake i green / fairway. De andre ble ikke vannet. Daglig vanning Ingen vanning
37 Vannforbruk hos krypkvein Independence på green i den første tørkeperioden, 27.mai 8.juni Daglig vannforbruk, mm Vannforbruk ved daglig metningsvann ing Vannforbruk uten vanning
38 Vannforbruk hos rødsvingel Cezanne på green i den første tørkeperioden, 27.mai 8.juni Evapotranspiration, mm
39 Men det var ett unntak: Hundekvein brukte mye mindre vann enn de andre ved daglig vanning 12 Evapotranspiration, mm
40 Hos alle arter unntatt hundekvein var vannforbruket ved daglig vanning var så stort at ville vi ikke tro på våre egne resultater. Forsvant det vann nedover? For å unngå dette begynte vi å sette sette plastposer rundt lysimetrene før vi satte dem tilbake på plass
41 Resultatene ble de samme: Her vises ET fra krypkvein på green i varmeperioden 24.juni 2.juli Agrostis stolonifera 'Independence' Evapotranspiration, mm
42 Rødsvingel Center samme periode Evapotranspiration, mm
43 Vannforbruk hos ulike grasarter på green (middel av tre perioder i 2009) Daglig vannforbruk, mm Daglig vanning Ikke vanning
44 Hvorfor mindre vannforbruk fra Hundekvein enn fra krypkvein? Fotos: Agnar Kvalbein ved daglig vatning på green?
45 Ulik vannmengde Tettere green med finere bladverk gir større tilbakeføring av dogg og guttasjonsvann Krypkvein Hundekvein
46 Men hvordan gikk det med grasets høydevekst og helhetsinntrykk? Daglig vanning Ingen vanning
47 Rødsvingel Center Daglig vanning Ingen vanning Rødvingel uten utløpere (commutata) var ikke så tørkesterk som vi hadde trodd, iallfall ikke sorten Center?
48 Mangel på daglig vanning førte til en moderat reduksjon av helhetsinntrykket i de fleste arter. Helhetsintrykk, Med daglig bevattning Utan daglig bevattning Unntaket var hundekvein, der uttørking førte til bedre kvalitet. Dessuten tendens til større kvalitetsreduksjon for rødsvingel/engkvein enn for krypkvein?
49 Virkningen på på bladstrekning / høydevekst var større enn virkningen på kvalitet Daglig høydevekst, mm Med daglig bevattning Utan daglig bevattning
50 Hva med vannforbruket i de parallelle forsøka på fairway? Evapotranspiration, mm Engrapp 'Limousine' 24.jun 25.jun 26.jun 27.jun 28.jun 29.jun 30.jun 01.jul 02.jul Også her førte daglig vanning til uventet stort vannforbruk / sløsning med vannet (selv i den varme / tørre perioden i månedsskiftet juni/juli)
51 Rødsvingel uten utløpere, fairway Festuca rubra 'Center' Evapotranspiration, mm
52 Rødsvingel med lange utløpere, fairway? Evapotranspiration, mm Festuca rubra 'Celianna' 24.jun 25.jun 26.jun 27.jun 28.jun 29.jun 30.jun 01.jul 02.jul
53 Vannforbruk hos ulike grasarter på fairway (middel av tre perioder i 2009) Daglig vannforbruk, mm Daglig vanning Ikke vanning
54 Hva med helhetsinntrykk på fairway? Engrapp Raigras Rs, lange utl. Rs, korte utl. Ingen vanning Daglig vanning Rs. uten utl. Ved slutten av tørkeperiode II, 3.juli 2010
55 Engrapp Limousine fra fairway Daglig vanning Ingen vanning
56 I dette forsøket førte mangel på vanning til en forholdsvis moderat reduksjon av helhetsinntrykket på fairway Helhetsintrykk, Daglig vanning Uttørking 0 Rødsv., uten utløpere Rødsv., korte utløpere Rødsv., lange utløpere Raigras Engrapp Minst reduksjon i raigras!
57 Fra et tidligere fairwayforsøk på Landvik - etter 6 ukers tørke Ravel 1 Spire Golf Fairway (FK) Frc Frc Frr Frr Frc Frc Frr Frt Frc Frt Frr Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frr Frt Bargold Bizet 1 Spire Arena (FK) Rødsvingelsorter Esquire Strand Brænderi fairway Kaitos Raigrassorter SW ER 7026 Blandinger Helnorsk fairway Mozart 1 Bareuro Vesuvius Pantion Engrappsorter Natasha Bartender Larus Ronja Conni Limo -sine
58 Oppsummering: Fordamping / vannforbruk Informasjon om daglig / ukentlig fordamping på min golfbane kan skaffes gjennom: Evaporimetre: Fordamping fra fri vannflate (E pan ) Værstasjoner /dataprogrammer som beregner referanse ET 0 Ved å sjekke ET 0 - verdien for mitt område på Uansett hvordan vi skaffer disse data til veie, må de korrigeres til å gjelde for det aktuelle plantebestandet: Forbruket hos ulike grasarter varierer, både ved rikelig vannforsyning og ved økende grad av uttørking. ET 0, for eksempel fra Rainbirds værstasjon, gir en god pekepinn om forbruket på dager uten vanning. Crop coefficient i Rainbird s program kan foreløpig settes til 0.9 på fairway og 1.0 på green. På fairway: Tendens til at rødsvingel uten utløpere og med korte utløpere bruker mindre vann enn rødsvingel med lange utløpere, raigras og engrapp. På green: Tendens til at rødsvingel /engkvein bruker mer enn krypkvein og hundekvein. Det skal lite til for at rødsvingel med korte utløpere gir dårlig inntrykk ved økende uttørking. Kanksje bør vi bruke mer trichophylla-typer (og rubra-typer?) i blandingene. Ved vanning hver dag er grasets vannforbruk betydelig større enn ET 0 : Graset sier ja takk og bruker vannet. Unntak: Hundekvein bruker lite vann vann på grunn av sin store tetthet / fine blad. Til gjengjeld vil filten hos hundekvein neste alltid være våt! Ved å unngå daglig vanning er det mulig å få reduksjon i strekningsveksten uten at det går vesentlig ut over green- og fairwaykvalitet.
59 Vanningsstrategier 1. Lite & ofte (daglig) (metningsvatning) Erstatter 100% av fordampinga Grunt rotsystem. Mose og alger 2. Mye & ofte: (overskuddsvatning) Grunt rotsystem Mose og alger Erstatter mer enn fordampinga. Utlekking 3. Mindre enn fordampinga (underskuddsvatning): - Lite og ofte kan være nødvendig. -De fleste stider viser at det er nok å erstatte 60-80% av fordamping fra fri vannflate. 4. Mye & sjelden (tørkebasert vatning / rotbløytevatning) Vatner når ca 30-50% av det nyttbare vannlageret i jorda er brukt opp. Erstatter 100% av fordampinga. Gir store svingninger i vanninnholdet i jorda
60 Vanningsstrategier
61 Men kjennskap til ET-verdiene er ikke nok! Vi må også finne ut jordas lagringsevne for nyttbart vann og bestemme hvor mye av dette som vi skal tillate at tømmes før vi vanner
62 Vanntilgang i 3 år gamle USGA greener, Landvik Vannfylt porevolum Luftfylt porevolum Tilseting av organisk materiale U- tilgjengelig Letttilgjengelig Tungttilgjengelig 21 vol% 27 vol% 31 vol% 11 vol% 30 cm vannsøyle 30 cm vekstlag Visnegrense 15 bar Feltkapasitet: 30 cm vannsøyle
63 Tørkebasert vanning, green Vi har sett at den reine sandgreenen kunne holde 11 vol% vann, mens greenen med torv kunne holde 27 vol%. Hvis vi forutsetter 20 cm rotdybde (?), er tilgjengelig vanninnhold henholdsvis 22 og 54 mm. En tommefingerregel er at vi må vanne når 1/3 av vannet er brukt opp (???) Det vil si at vi må i det minste vanne vanne ved 7 mm underskudd på sandgreenen og 18 mm underskudd på torvgreenen. Forutsatt fordamping 3 mm/døgn må vi vatne annenhver natt på sandgreenen og sjettehver natt på greenen med torv. 20 cm?
64 Vanntilgang på fairway på to ulike jordarter, Landvik Vannfylt porevolum Luftfylt porevolum Tilseting av organisk materiale 22 vol% U- tilgjengelig Tungttilgjengelig Letttilgjen gelig 15vol% Visnegrense 15 bar Feltkapasitet: 1 m vannsøyle
65 Tørkebasert vanning, fairway Vol% vann i jorda ved visning Vol% vann i jorda ved feltkapasitet Rotdjup, cm Tilgjengelig vann, mm Underskudd som utløser vanning Vanningsintervall ved fordamping 3 mm Middels cm dager moldholdig sandjord 20 cm? Tøreksterk leirjord cm dager
66 Vi kan også kjøpe enkle instrumenter som måler volumprosent vann TDR-målere kan være nyttige. Eks: Ikke slippe vanninnholdet under 8 % på reine sandgreener
67 Norske forsøk med vanningsstategier på golfbaner I hundekveinprosjektet har vi nå i to år sammenliknet metningsvanning og tørkebasert vanning på reine sandgreener og greener med 2 vekt% kompost i rotsonen. I vanningsprosjektet vil vi finne fram til best mulig strategi for underskuddsvanning på green og fairway. Men før vi ser på de foreløpige resultatene fra disse forsøka skal vi se litt på utenlandske resultater
68 Vatnings forsøk på USGA-green, University of Maryland (Fu & Dernoden 2009) Metoder: Krypkvein Providence sådd i sept på USGA green med 1 vekt% organisk materiale i vekstmediet, vanningsforsøk i 2006 og Lite og ofte vanning: Daglig Mye og sjelden vanning: 11 mm hver gang graset viste tørksymptom, i praksis hver 3-7.dag. Daglig vanning Resultater: Bedre farge og helhetsinntrykk kvalitet ved daglig vanning i hele 2006 og fram til august i Deretter omvendt. Modent gras tålte mer tørke enn ungt gras som ikke er fullt etablert: Totalt forbruk av vanningsvann: 342 mm ved daglig vanning, 162 mm ved vanning bare ved tørkesymptomer. Etter to år var thatch/mat-laget signifikant tykkere og hadde signifikant større glødetap etter daglig vanning enn etter sjelden vanning. Vanning med 11.2 mm hver 3-7.dag (ved tørkesympotmer)
69 Tykkelse og glødetap i thatch/mat-laget TYKKELSE Etter ett år Etter to år Daglig vanning 4.4 mm 10.0 mm Vanning hver 3.-7.dag 3.0 mm 6.8 mm Glødetap, % Etter ett år Etter to år Daglig vanning 23 % 25 % Vanning hver 3.-7.dag 25 % 20 % (Fu & Dernoden 2009)
70 Metningsvanning eller tørkebasert vanning til hundekvein på Landvik Factor 1 Factor 2 Rotsone Vanningsstategi 1. Rein sand uten organisk materiale. 2. Green Mix (20% vol% = 2 vekt% kompost A. Metnings vanning (lite og ofte): Ved 5 mm underskudd på rein sandgreen og 10 mm underskudd på Green-Mix green B. Tørkebasert vanning (mye & sjelden): B. Tørkebasert vanning (mye & sjelden): Ved 10 mm underskudd på rein sandgreen og 20 mm underskudd på Green Mix green.
71 To ulike vekstmedier Rein sand: Nyttbart vann i 20 cm rotsone: 25 mm Green Mix: Nyttbart vann i 20 cm rootzone: 42 mm
72 ET, nedbør og vanning, 2008 May June July Aug. Sep..
73 ET, nedbør og vanning, 2008 Naturlig nedbør, Mm Fordamping fra evaporimeter, Landvik Rein sand, lite og ofte Antall vanninger Rein sand, mye og sjelden Green Mix, Mye og sjelden Rein sand, lite og ofte Total mengde vanningsvann,mm Rein sand, mye og sjelden Green Mix, Mye og sjelden May June July Aug Sep Total
74 Resultater fra 2008 (reine sandgreener) Vanningsstrategi Helhetsinntrykk (1-9) % dekning Rot djup, mm Filtlag mm Total utlekking, May-Sep. mm Lite og ofte (ved 5 mm underskudd) Mye og sjelden (ved10 mm underskudd) Sign. ** ns ns ns ** Store positive utslag på helhet, små negative utslag på roting, av å vanne ofte på ung sandgreen
75 Virkning av vekstmasse på utlekking av hovednæringsstoffene (% av tilført i gjødsel) Nitrogen (N), % Fosfor (P), % Green Mix 6 Straight Sand Kalium (K), % 3.10 Green Mix 0.43 Straight Sand Green Mix Straight Sand
76 Virkning av vanning på utlekking av hovednæringsstoffene (% av tilført i gjødsel) Nitrogen (N), % Fosfor (P), % Kalium (K), %
77 I 2009 bygde vi nedbørskjerm over greenen
78 Hvordan gikk det videre greenkvaliteten dette året? Helhetsinntrykk Okt Mai Juli Okt Mai Juli Okt Ren sand, hyppig vanning (ved 5 mm underskudd) Ren sand, sjelden vanning (ved 10 mm underskudd) Green Mix, hyppig vanning (ved 10 mm underskudd) Green Mix, sjelden vanning (ved 20 mm underskudd) Jo eldre greenene blir, jo større grunn til å vanne mye og sjelden!
79 Rotuvikling i ulike dybde, nov Relativ rotmasse F GM / LO GM / MS SS / LO SS /MS 10-osv
80 Green Mix, sjelden vanning Ren sand, sjelden vanning Green Mix, hyppig vanning Ren sand, hyppig vanning
81 Akkumulering av filt etter to år a Thatch /mat, mm ab ab a SS GM MyeSjel LiteOfte
82 Rein sand Mye og sjelden Green Mix Lite ofte Rein sand Lite og ofte Green Mix Mye og sjelden
83 Vannings-prosjektet foreløpige konklusjoner Metningsvanning fører til: Mye filt Lite røtter i dybden Fare for sjukdommer og kollaps etter et par år Større avrenning gjennom grøftene Metningsvanning (lite og ofte) kan aksepteres inntil ett år etter såing, men så bør intervallet økes. Dette er spesielt viktig dersom det er kompost eller torv i vekstmediet.
84 Flekker der ligninet var brutt ned, filten helt myk
85 Observasjon på Green Mix ruter med metningsvanning, sept. 2009
86 Forsøksplan under tørkeskjerm: Underskuddsvanning på Green Mix ruter 1. Vanning med 10 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 10 mm (Hyppig vanning: 100 % erstatning) 2. Vanning med 7.5 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 10 mm. (Hyppig vanning: 75 % erstatning) 3. Vanning med 5 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 10 mm. (Hyppig vanning: 50 % erstatning) 4. Vanning med 20 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 20 mm. (Sjelden vanning: 100 % erstatning) 5. Vanning med 15 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 20 mm. (Sjelden vanning: 75% erstatning) 6. Vanning med 10mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 20 mm. (Sjelden vanning: 50% erstatning)
87 Foreløpige resultater: Prosent tørkeflekker 21.sept. to måneder etter forsøksstart 100 % erstatning 75 % erstatning 50 % erstatning Vanning ved 10 mm underskudd Vanning ved 20 mm underskudd Sikker forskjell!
88 Foreløpige resultater: Helheltsinntrykk (1-9), middel av forsøksperioden 100 % erstatning 75 % erstatning 50 % erstatning Vanning ved 10 mm underskudd Vanning ved 20 mm underskudd Sikker forskjell!
89 Foreløpige resultater: Hardhet av overflaten, middel for forsøksperioden (gravities) 100 % erstatning 75 % erstatning 50 % erstatning Vanning ved 10 mm underskudd Vanning ved 20 mm underskudd Sikker forskjell!
90 Foreløpige resultater: Green speed, middel av forsøksperioden (stimpmeter, fot) 100 % erstatning 75 % erstatning 50 % erstatning Vanning ved 10 mm underskudd Vanning ved 20 mm underskudd Ingen sikker forskjell!
91 End of trial, 21 Sep. 2009
92 Foreløpig konklusjon underskuddsvanning : Underskuddsvanning tilsvarende 75% av fordamping fra åpen vannflate så ut til å fundere tilftredsstillende når det ble vannet 2x pr uke, men vi har ennå for lite resultater til å gi konkrete anbefalinger
93 Til slutt: Hvor jevnt dekker vanningsanlegget greenene dine? Jevnhetsindeks (distribution uniformity): DU = 100 x Middel av den fjerdedelen av måleglassa som gir minst vann Middel av vanninnholdet i alle måleglass Målebeger satt opp med avstand 3m x 3m Vanlige årsaker til dårlig jevnhet: Sprederne står for lavt Sprederne står ikke i 90 Annet? Vanlige verdier : % Gode vanningsanlegg: > 80 %
94 Må vi tenke i retning andre vanningssystemer, for eksempel undervanning?
Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff
Vatten som vekstfaktor och foreløpige resulatat fra STERFs vatningsprosjekt SLU, Alnarp, 1.feb 1 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av
DetaljerBevattningsstategier som styrs av evapotranspirasjonen
Bevattningsstategier som styrs av evapotranspirasjonen Forskingsseminar Uppsala.feb. 1 Trygve S. Aamlid Grasplanten er oppbygd av mer eller mindre saftspente celler Den levende delen av cellen, mellom
DetaljerGrasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff
Vanning av gras på golfbaner NGA Gresskurs 1 Trygve S. Aamlid Innledende spørsmål to og to: Hvilken av disse påstandene passer best på din bane? 1. Jeg lurer på hvor stort vannforbruk graset har.. Jeg
DetaljerGrasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff
Vatten som vekstfaktor og ulike bevatningsstategier på golfbanor HGU 29 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 8-85%
DetaljerGrasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff
Tema V: Vatten som vekstfaktor Vattnets funktioner i plantan Hvordan transporteres vattnet i plantan? Fordunsting från bladerna. Gräsets reaktion på ökande torka Foreløpige resultat fra STERF forsøk med
DetaljerHvor mye vann bruker graset?
Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning
DetaljerNytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter
DetaljerNytt fra forskningen. DGA-konferansen, 10.nov. 2010 Trygve S. Aamlid, Bioforsk
Nytt fra forskningen DGA-konferansen, 10.nov. 2010 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Disposisjon 1. STERFs vanningsprosjekt - bestemmelse av vannforbruk i ulike arter - forsøk med underskuddsvanning 2. Kort om
DetaljerFør vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo
Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX
DetaljerVanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
DetaljerNyt om vanding og sortsafprøvning
.. Nyt om vanding og sortsafprøvning Disposisjon. STERFs vanningsprosjekt - bestemmelse av vannforbruk i ulike arter - forsøk med underskuddsvanning. Kort om STERFs prosjekt med sortsprøving på green DGA-konferansen,.nov.
DetaljerKompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DetaljerReetablering af greener efter vinterskader
Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende
DetaljerGras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.
Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake
DetaljerKraftmarkedet fra underskudd til overskudd
Nr. 4 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet fra underskudd til overskudd Moderate priser gjennom denne vinteren Kontroll med forbruket er viktig! Vet du om gode ENØK-tips som du har lyst til
DetaljerVinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013
Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke Resultater fra STERF-prosjektet TWS: Turfgrass winter survival in a changing climate NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Wendy Waalen, Tatsiana Espevig,
DetaljerDiagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt
Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Bakgrunn Vestfold golfklubb har
DetaljerNytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener
Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på
DetaljerWATERMARK. Fuktighetsmåler i jord Installasjons- og bruksmanual
WATERMARK Fuktighetsmåler i jord Installasjons- og bruksmanual Jorden fungerer som et vannreservat som oppbevarer vann mellom vanninger og regnfall, slik at det er tilgjengelig for avlingen eller plantene
DetaljerUgras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
DetaljerLow-input greener med god spillekvalitet
Low-input greener med god spillekvalitet Rein rødsvingel eller blandingsgreener? Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Sara Calvache Gil og Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group, Norge Popular
DetaljerHåndbok WINTER STRESS MANAGEMENT
De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse
Detaljer1) Hvilke biologiske prosesser er avhengige av gasser som finnes i naturlig luft? Beskriv de biokjemiske reaksjoner to av gassene inngår i.
Bi2 «Energiomsetning» [2C] Målet for opplæringa er at elevene skal kunne forklare korleis lysenergi kan overførast til kjemisk bunden energi i fotosyntesen, og korleis energien blir brukt til å produsere
DetaljerBioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00
Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 2 Fosforgjødsling til korn og gras Grasblandinger til buffereng Fosforgjødsling til korn Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling
DetaljerVanning av gress på golfbaner
Vanning av gress på golfbaner Agnar Kvalbein Trygve S. Aamlid Forord Denne veiledningen er basert på generell kunnskap om jord og planter, men også på helt ny informasjon om vannforbruk og kvalitetsutvikling
DetaljerGresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerMuligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden
Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er
Detaljer«Filt og filtkontroll"
DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere
DetaljerNytt fra forskningen
Nytt fra forskningen 1. To bilder om STERF og Bioforsk 2. Gressguiden 2012: Anbefaling av gressarter og -sorter foran vekstsesongen 2013 3. Vanning av greener 4. Nytt om soppmidler / Primo Maxx 5. Spørsmål
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerVeldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov kompost Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerKjøpsveileder solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.
Kjøpsveileder solceller Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. 1 Solceller I likhet med solfanger, utnytter også solceller energien i solens stråler. Forskjellen er at mens solfanger varmer opp vann,
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerTØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt
TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)
Detaljer- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring
- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09
Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.
DetaljerSalttoleranse hos gras i etableringsfasen
Salttoleranse hos gras i etableringsfasen Trygve S. Aamlid og Hans Martin Hanslin, Bioforsk, Norge Gras er mest utsatt for saltskader i spire- og etableringsfasen. Forsking utført av Bioforsk i samarbeid
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerEngrapp som greengress?
Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi
DetaljerNytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond
DetaljerMange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)
Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerBRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)
BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp
DetaljerFlervalgsoppgaver: transport i planter
Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerOlje- og proteinvekster
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
Detaljer.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR
Delprøve 1M Du skal prøve så godt du kan å svare på alle oppgavene i dette heftet, selv om noen kan være vanskeligere eller annerledes enn du er vant til. Noen svar skal du regne ut, noen ganger skal du
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
DetaljerHverdagen i hjemmet stiller store krav til gulv. GOLV gulv er testet i henhold til standardene for gulv til bruk i hjemmet og moderat bruk i
GOLV gulv Hverdagen i hjemmet stiller store krav til gulv. GOLV gulv er testet i henhold til standardene for gulv til bruk i hjemmet og moderat bruk i offentlige miljøer (EN 13329). GOLV gulv tilfredsstiller
DetaljerSein eller rask nedtørking av timoteifrø
269 Sein eller rask nedtørking av timoteifrø Trygve S. Aamlid, Anne Steensohn & Ove Hetland Bioforsk Øst Landvik trygve.aamlid@bioforsk.no Innledning Som et ledd i Norsk Landbruksrådgiving Viken s prosjekt
Detaljer- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.
"Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik
DetaljerGrasarter- og sorter til golfgreener
Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge
DetaljerDosering av JKL og metoder for filterkontroll. Fred-Arne Sivertsen
Dosering av JKL og metoder for filterkontroll Fred-Arne Sivertsen Optimal JKL-dose Det finnes empiriske formler for beregning av nødvendig dose for utfelling av humus: D minimum (mg Fe/L) = 0.107 F (mg
DetaljerGressets vanskelige valg: Vekst eller herding?
Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding? Tatsiana Espevig, Wendy M. Waalen, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid WSM seminar 10 November 2017, Gardemoen Resistens mot ulike vinterskader gjennom vinteren
DetaljerHvilke soppmidler skal vi bruke høsten 2013 og hvor mange sprøytinger er nødvendig?
Bekjemping av overvintringssopp: Hvilke soppmidler skal vi bruke høsten 2013 og hvor mange sprøytinger er nødvendig? Av Trygve S. Aamlid 1, Tatsiana Espevig 1 og Boel Sandström 2 1 Bioforsk Turfgrass Research
Detaljer- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.
"Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerHvordan møte kritikk?
Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått
Detaljeri gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.
Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Filt i gressmatter Av Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid, NIBIO
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerReetablering av død green etter vinteren
Reetablering av død green etter vinteren Demonstrasjonsforsøk med alternative teknikker for resåing av en død green Agnar Kvalbein, NGA 21.september 2009 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Summary...
DetaljerFlervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter
Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne
DetaljerBlandebatterier til kjøkken
Blandebatterier til kjøkken Hverdagen i hjemmet stiller store krav til blandebatterier til kjøkken. Alle våre blandebatterier til kjøkken er grundig testet og godkjent av SINTEF Byggforsk, slik at vi er
DetaljerGRØNNSTEIN-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015.
GRØNNSTEIN-GLØTT Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015. Siden sist: Vi har kommet godt i gang med barnehageåret, og det har begynt 9 nye barn på Grønnstein
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerStrategi mot tunrapp på golfbaner
Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Trygve S. Aamlid Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Tunrappen
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 1999-2002
Resultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 1999-2002 Totalsammendrag for hele forsøksperioden Bjørn Molteberg og Frank Enger Grønn kunnskap Vol. 7 Nr. 13 2003 Grønn kunnskap utgis av:
Detaljer5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG
5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette
DetaljerDyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
DetaljerVANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc
1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til
DetaljerGjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund
Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerStrategi mot tunrapp på golfbaner
Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Trygve S. Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Tunrappen
DetaljerHvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland
Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland multiaden2013 1 Matematikkoppgaver kan være Lette Greie Vanskelige Og samme oppgave kan være på alle tre steder samtidig og i samme
DetaljerSpinning - FSC / Terningen Arena
Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil
DetaljerABC spillet Instruktør guide
Motiverende Lederskap ABC spillet Instruktør guide Dette dokumentet er en guide til hvordan en kan bruke ABC spillet i kurset Motiverende Lederskap for trenere. Vennligst vær oppmerksom på at ABC spillet
DetaljerVanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen
Vanning i bær Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst Hugh Riley Bioforsk Lars Møller Gartnerirådgivningen 17.03.2011 Dan H. Christensen 1 Bakgrunn FBØ har i 2010 hatt et liten prosjekt
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
DetaljerBiologi og bekjempelse av hekseringer
Biologi og bekjempelse av hekseringer Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Type 1 Type 2 Type 3 Type 1: Dødt gress i ringen Kraftig mycel i bakken som kan skape både giftig miljø og skaffer
DetaljerNøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:
Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål
DetaljerBekjemping av overvintringssopp på greener. Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler?
Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler? Bekjemping av overvintringssopp på greener Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass
DetaljerVannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster
Waalen, W. et al. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster 13 Vekstforhold Wendy Waalen 1, Annbjørg Øverli Kristoffersen 1 og Tove Sundgren 2 1 Bioforsk Landbruk, 2
DetaljerKreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus
DetaljerFiltkontroll og mekanisk vedlikehold
Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten
Detaljer