Georgia verdens verste reklameoppdrag. FIN norsk motedesign satser internasjonalt. ACID mot tyveri av intellektuell eiendom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Georgia verdens verste reklameoppdrag. FIN norsk motedesign satser internasjonalt. ACID mot tyveri av intellektuell eiendom"

Transkript

1 6 Kreativt Forum KR 85,- RETUR UKE 46 INTERPRESS NORGE Georgia verdens verste reklameoppdrag FIN norsk motedesign satser internasjonalt ACID mot tyveri av intellektuell eiendom + Extra synser valgkamp spessial!

2 TBWA\OSLO & Naked Foto: Terese Aalborg

3 6 The reckoning den kreative revolusjonen del III «Norsk reklame- og kommunikasjonsbransje har et kjempepotensial, men jeg tror den gråhårede gullblyantadelen må tone ned reklameprishysteriet og slippe flere, nye og yngre krefter til.» 16 Utvandrende idékompani Leo Burnett-satsingen Energy Pool er et nytt, internasjonalt konsept der unge kreatører jobber mot de aller største kundene. Nå er fire unge norske kreative supertalenter håndplukket til avdelingene i Chicago og Milano. 20 Digital avant-garde Det har vært hevdet at vi er i en situasjon hvor reklamebyråene vil bli spist av de digitale kommunikasjonshusene, fordi byråene har vært for sene til å forstå viktigheten av internett. Stemmer det? 26 What have you done for me lately? I dag utg jør reklamebyråene kun en liten flik at den svære kaka en kreativ har å velge av, eksempelvis nettbyråer, TV- eller radioproduksjon, PR eller event. Så hvorfor skal de egentlig gidde å velge reklamebransjen? 34 Metal+Design Trine+Kim er et designstudio med to sjefer og ingen ansatte. Duoen lager lekker design for bråkete musikk, og etter ti års samarbeid har de mange musikkcoverene blitt til bokutgivelse og utstillingen «Decade». Foto: Tarjei Krogh Okt 6 REDAKSJON: Kreativt Forum Fredensborgveien 24m, 0177 Oslo Telefon Telefax Ansvarlig Utgiver: Kreativt Forum. Redaktør: Harald Grenne Direkte tlf Formgiver: Petter Nyquist Direkte tlf Journalist: Karianne Berg Direkte tlf Medarbeidere: Kjetill Nybø, Sigurd Solberg, Cecilie Aurstad, Michael Dee, John Erik Frydenlund. Foto: Tarjei Krogh Trykk: 07 Gruppen Papir: Munken Pure/Munken Print Cream Font: Helvetica Neue, Foundry Monoline ANNONSESALG: Marianne Sandtrøen Direkte tlf Mobil Telefax FORENINGEN: Fredensborgveien 24m, 0177 Oslo Telefon Telefax Prosjektleder: Annebeth Johansen Direkte tlf ABONNEMENT: Kreativt Forum Magasin 1 år (8 utgaver) Kr. 650,- KF Ukeslutt ukentlig nyhetsbulletin som HTML-mail. Per år Kr. 1500,- Ta kontakt på telefon eller mail til Studenttilbud: Medlemskap, Magasin og KF Ukeslutt på mail Kr 500,- Du kan også tegne abonnement via Neste utgivelse: 6. november Frist for levering av materiell og artikler til magasinet: 28. oktober. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for artikler og bilder som ikke er bestilt. Ettertrykk forbudt dersom det ikke er gitt tillatelse fra utgiver. ISSN: v Ellers: Aktuelt side 11 Overganger side 12 Gyldne tider side 30 Lena Niemi side 38 Reklame og Design for Alvor side 40 Synserne side 44 Månedens Fotograf side 46 Utprisen side 48 Sølvmikken side 48 Kudos side 49 Digital for dummies side 50 Månedens utvalgte side 54 En dag i bransjen side

4 THE RECKONING den kreative revolusjonen del III Norsk reklame- og kommunikasjonsbransje har et kjempepotensial, men jeg tror den gråhårede gullblyantadelen må tone ned reklameprishysteriet og slippe flere, nye og yngre krefter til. «I den grad man kan snakke om en ny kreativitet, så er det at kreative løsninger må fungere på alle flater, uavhengig av media.» Erik Heisholt, kreativ leder TBWA\Oslo Tekst Elling Aarflot Foto Tarjei Krogh Dette er det første Anders Gottlieb- Nygaard sier når jeg spør ham om hvilke refleksjoner han g jør seg rundt reklamebransjen. Gottlieb- Nygaard er nylig hjemvendt fra Naked i London. Og jeg skjønner at denne artikkelen ikke blir helt som jeg hadde tenkt. Egentlig skulle den handle om finanskrisen og hvordan den har påvirket og vil påvirke bransjen. Det skal den også g jøre, men på en litt annen måte enn forutsett. Nye tider Men la oss gå tilbake til utgangspunktet. Altså: Det har gått drøyt et år siden Lehman og brødrene hans pakket de brede bukseselene sine ut fra 45 Seventh Avenue i New York og for alvor blåste i gang finanskrisen. Den gang manglet det ikke på dystre spådommer, og ettertiden har også vist at vi var svært nær en stor - stilt kollaps i det finansielle systemet. Sist markedene var i trøbbel, i de tider WTC-tårnene falt og markedene oppdaget at internett ikke er Gud (selv om Google ligner), fikk det alvorlige konsekvenser for norsk reklamebransje. Man kan trygt si at bransjen aldri ble den samme ig jen, og til en viss grad fortsatt strever med å finne formen. Hva skjer nå? En interessant observasjon er at det aldri har blitt brukt mer penger på markedskommunikasjon enn i dag, men prosentandelen som blir viet reklame har aldri vært mindre, sier Gottlieb-Nygaard. Nye former for kommunikasjon, målgruppe- og situasjonsspesifikke medieløsninger, et voksende forbruker kontrollert marked, presta - sjonsbasert betaling og konstant tilgang til ny informasjon krever helhetlige, større og integrerte løsninger; ikke morsomme one-offs. Derfor tenker jeg som så at vi må inkludere «effektivitet» som et vesentlig element i diskusjonen rundt «effekt vs. kreativitet». Det handler ikke bare om å lage noe som funker eller som blir fortalt på en morsom måte; like viktig er det hvordan de ulike kommunikasjonselementene fungerer sammen og hvordan de ulike byråene samarbeider for å produsere output for kunden. Hva!? For alle som er gamle nok til å huske diskusjonen og den på - følgende mini-boikotten av Stellaprisen, er dette fightin words. Reklamebransjen, i alle fall den kreative delen, har et svært ambivalent forhold til effektmåling, fordi en kreativ reklame er en del av en helhet og vanskelig å kvanti - fisere, fordi ulik reklame har forskjellig funksjon innen denne helheten. I dag er Stella-prisen langt mindre kontroversiell, og den fikk aldri den kreftlignende effekten på kreativiteten de dystreste kreatørene så for seg, men konkurransen må fortsatt finne seg i å spille annenfiolin for Gullblyanten, som er årets viktigste fest for de kreative. For selv om det er gøy med blyanter, er det ting som tyder på at kreative konkurranser av denne typen er i ferd med å utspille sin rolle, i alle fall i sin nåværende form, fordi de rett og slett ikke g jør jobben lenger. Ting er ikke som de var, og jeg tror vi må forandre mye for å se en drastisk forbedring både på bunnlinja og det kreative produktet, fortsetter Gottlieb- Nygaard. Slik sett kan finanskrisa kanskje være det beste hjelpemiddelet for å få bukt med bransjens båsmentalitet og introdusere nye tanker, fordi nedgangstiden tvinger mange bedrifter til å stake ut ny kurs på hvordan de tenker markeds føring og kommunikasjon. Ikke nødvendigvis fordi de ønsker å forandre seg, men fordi de må, noe 6 7

5 som ig jen vil tvinge fram nye former for kreative løsninger som er mer relevante i form av helhetstenking og kanalvalg. Dette er det scenariet reklamebransjen står overfor og det er ingen vei utenom. Det sier seg selv at det å lage en fiffig reklameløsning som skal vinne i Gullblyanten, og dermed dra inn masse nye kunder, ikke er løsningen. At noen store byråer stokker om i ledelsen og permitterer ansatte, er et signal om at endringen er i gang, men spørsmålet er om det er tidsnok. En av de som har fått byrålederen sin skiftet ut i det siste er kreativ leder Erik Heisholt i TBWA. På sensommeren kom meldingen om at administrerende direktør Kjetil Væhle gikk av, samme uke som en en annen Mathias Friis, kreativ leder MediaFront toppleder, Rolf Stokke i DDB, som begge tilhører Omnicom-nettverket, forsvant ut i kulden. Heisholt avdramatiserer dette, men er enig i mye av det Gottlieb-Nygaard sier. «Ikke vær så jævla paranoide!» Det at Kjetil gikk av var en naturlig utskiftning. Etter 6 år som byråleder følte alle involverte at det var bra med forandring. Jeg kan naturligvis ikke snakke for DDB, men for oss er det ganske langt fra krisestemning for tiden. Heisholt deler Gottlieb-Nygaards syn på at bransjen er altfor narsissistisk og treg til å reagere, selv om hederlige unntak finnes. Som premiert og bejublet kreatør i snart tjue år, skulle man kanskje mistenke ham for å tilhøre the establishment, og det er derfor litt overraskende at en mann som har vunnet det som er å vinne i inn- og utland er kritisk til kreative konkurranser. For det første mener han at konkurranser kan skape en ukultur for kortsiktig kreativitet og regelrett juks, for det andre er konkurransene blitt så omfattende at det er et kreativt arbeide i seg selv å finne ut hvilken kategori man skal sende inn i. Og for det tredje tilgodeser konkurransene de store byråene, som har ressursene til å sende inn mange arbeider og sette av midler til å g jøre dokumentasjonen av jobbene maksimalt sexy og tilg jengelig for en jury med ekstremt tidspress. Dette fører til en slags kreativ uniformering som kan være skadelig for idéskapingen totalt sett, og stå i veien for det genuint kreative. I den grad man kan snakke om en «ny» kreativitet, så er det at kreative løsninger må fungere på alle flater, uavhengig av media, ikke bare på lissom, men på ordentlig. Det er lenge siden en printannonse i bannerformat hadde noe for seg, sier han, og legger til at han tror at byråene må bli modigere for å være med på å forme utviklingen innen egen bransje. I TBWA har vi et prinsipp som sier at man alltid skal g jøre ting man ikke tror man kan g jøre. Dette er en overliggende ambisjon og vår erfaring er at kundene er tøffere enn man i utgangspunktet gir dem gehør for. Derfor tror jeg at byråene må bli enda mindre skuddredde og slippe seg litt mer løs, både med hensyn til egen organisasjon og til eventuelle samarbeidspartnere. Open Source Creativity Ikke vær så jævla paranoide, roper Mathias Friis i Media - front g jennom telefonrøret. Norsk reklamebransje har et enormt potensial, dersom den bare får samlet bena og hever blikket fra sin egen navle, sier han og ler. Altså, det jeg mener er at bransjen i stor grad ikke har skjønt eller ikke vil skjønne at kreativitet i mindre og mindre grad handler om en snappy payoff og mer og mer om å utvikle løsninger som gir faktiske verdier som er målbare. Dette er ikke en oppgave som best løses av et reklamebyrå eller et internettbyrå for seg selv, fordi kompetansen som skal til er sammensatt, og vi må begynne å samarbeide i stedet for å sitte på hver vår tue og skule på hverandre. Samarbeid er også et stikkord for Heisholt og Gottlieb- Nygaard, som begge er opptatt av at bransjen må heve seg kollektivt for å kunne gå på kunder med internasjonale behov. Svenskene har jo g jort dette i årevis, påpeker de, de har ikke de samme sperrene som oss, men kliner til og tar globale kontoer, rett og slett fordi de tror de kan. Norge er et lite land sett i en internasjonal forbruker - målestokk, sier Anders Gottlieb-Nygaard. Vi utg jør ofte ikke mer enn 0,5-1 prosent av et stort europeisk kommunikasjonsbudsjett, så det er kanskje ikke så rart at store brands ikke retter mer oppmerksomhet vår vei? Og fra et byråperspektiv; hvis Oslo-filialen blir invitert med på pitch og blir slått på kvalitet, innhold, kreativitet og prisestimat er det kanskje ikke så rart at de store byråene ikke kikker nordover på kartet oftere? Gottlieb-Nygaard pirker i det vi alle hater å høre, nemlig at Norge ute i verden slett ikke blir sett på som den moralske og økonomiske supermakten som vårt nasjonale selvbilde skulle tilsi, og at vår samlede reklamebransje utg jør omtrent en etasje i Dentsu. Gi, og du skal få Et gyllent prinsipp innen kreativitet, er at jo mer du putter inn, desto mer får du tilbake. Dette skulle man kanskje tro var en leveregel for den kreative industrien, fordi vi alle er kreative mennesker med forskjellige måter å utøve det det på, og vi burde egentlig være nysg jerrige og lystne på å leke med hverandre. I stedet forfaller alt nordmenn tar i til et spørsmål om penger. Dette er i beste fall motproduktivt og står i veien for gode kreative løsninger, noe Mathias Friis har klare synspunkter på. Gode kreative løsninger er et produkt av mengden ideer som kommer på bordet, og det bør være irrelevant om det er byrå, kunde eller vaskedama som leverer dem. Det har noe med kreativ redelighet å g jøre. Jeg har personlig opplevd at byråer aktivt har prøvd å motarbeide kundens web-fokus fordi de ikke er særlig gode på det og vil tape penger på å hente inn en tredjepart. Det må da være bedre å g jøre en god jobb for kunden og utvikle et forhold over tid basert på ærlighet og samarbeid, enn å satse på at kunden ikke fersker deg? Friis er mer opptatt av å få i stand en diskusjon omkring bransjens fremtid enn å være servil, og inviterer til samarbeid, idéutveksling og åpenhet i alle ledd. Vi må samle oss, på tvers av disipliner og segmenter, for det er den eneste måten vi kan hevde oss på internasjonalt. Og markedet kommer ikke til å bli mindre internasjonalt i tiden som kommer, oppsummerer han. Forts. 8 9

6 AKTUELT AKTUELT Og der er vi tilbake til de irriterende svenskene, som Arne Hjeltnes kaller dem, fordi det alltid er en svensk delegasjon allerede installert når nordmennene endelig får summet seg til å oppdage et nytt marked. Ser man på FarFar eller Forsman - &Bodenfors eller Paradiset på nittitallet, så var ikke disse i utgangspunktet giganter som var skapt til internasjonale oppgaver, men små byråer som vokste med oppgavene og mestret dem fordi de var flinke til å knytte allianser og tenke stort nok. Forsman&Bodenfors ble en naturlig samarbeidspartner for byrået jeg var med på å starte, SMFB, fordi vi var dypt imponerte over den åpenheten og samarbeidsviljen de hadde med andre kreative miljøer, forteller Erik Heisholt. I stedet for å tenke at de ikke var store nok til ditt eller datt eller ikke hadde kompetansen for å løse den og den utfordringen, konsentrerte de seg i stedet om hvordan de skulle få det til. «Vi må inkludere effektivitet som et vesentlig element i diskusjonen rundt effekt vs. kreativitet.» Anders Gottlieb-Nygaard, Pocket & Comms Her må denne artikkelen slutte, men diskusjonen rundt disse temaene vil og bør ikke ta slutt her. Man kan like det eller ikke, men faktum er at selv med de mest rosa media-analyse - brillene på, skal det godt g jøres å hevde at reklamebransjen vil bestå i sin nåværende form de neste ti årene. Trøsten får være at den ferske undersøkelsen (Dataforeningen ) av norske bedrifters bruk av sosiale medier, forteller at under 15 prosent har en strategi og et bevisst forhold til dem. Spørsmålet er hvem som skal holde lyset for de resterende 85 prosentene. Kjør debatt! ellingaarflot.blogspot.com De tilfeldige milliardærene «Jeg lurer på hva Zuckerberg kommer til å synes om filmen», tenker jeg for meg selv når jeg leser Ben Mezrichs ferske bok «The Accidental Billionaires: Sex, Money, Betrayal and The Founding of Facebook». Tekst Michael Dee or boken skal nemlig bli film og har Falle ingredienser som skal til for å bli en suksess. Geeksa som fra studenthybelen drømmer ihop en briljant forretningside, tjener enormt med penger, blir populære blant flickorna og siden dolker hverandre i ryggen. Historien begynner på Harvard University, der datageni og übergeek Mark Zuckerberg blir venner med Eduardo Savering. De to tilhører ikke den kule g jengen på Harvard, men drømmer om å være med når de, kremt, «heite damene på The Fuck Truck» ankommer by n for å feste med de hippe folka. Det var slike drømmer som til slutt førte til at Zuckerberg i 2003 dro igang et nettsted, facemash.com, der han hacket seg inn på alle elevhusenes «facebook» og siden graderte de kvinnelige studentene etter hvor hotte de var. Zuckebergs aktiviteter førte nesten til utvisning fra Harvard. For en del av studentene ble han imidlertid en helt, og ryktet om datakunnskapene hans spredte seg. Det ledet ig jen til at tvillingene Winklewoss tilbød ham jobb som programmerer for en dating-nettsted for Harvard-studenter. Zuckeberg var først positiv til forslaget, men etter å studert konseptet nærmere besluttet han å dra igang sitt eget nettsted. thefacebook.com, finansiert av Eduardo Saverin, som betalte 1000 dollar for serveren. Dermed ble tvillingenes nett-ide overflødig. Mezrich forklarer at det eksisterte muntlige avtaler mellom Zuckeberg, Savering og tvillingene, og at disse var av stor betydning i begynnelsen for Facebook. Dette endret seg selvsagt da nettstedet tok av og ble verdens største sosiale treffpunkt på nett, vudert til milliarder av dollar. Og den som hjalp Zuckeberg å oppnå dette var Sean Parker, medgründer av Napster. Han overtalte Zuckeberg til å forlate Harvard i begynnelsen av 2004 og begi seg til Palo Alto i California for å være i nærheten av Silicon Valley. Sean Parker var fikseren, ikke bare den som leverte det forretningsmessige perspektivet, men også den som ordnet inngang til de beste festene og de «heiteste damene». Mezrich har et flytende og bilderikt språk, i den grad at men nærmest ser filmscenene i hodet. Det lille huset i Palo Alto som likner et laboratorium med datamaskiner og kabler overalt, drønnende musikk, pizzakartonger og ølbokser spredd utover gulvet. Festene der Sean Parker og Zuckeberg nærmest overfalles av unge damer, blant annet modeller fra Victoria s Secret. Da, forklarer Mezrich, var det klart at Facebook var på vei til å bli en helt enorm greie. Og Zuckeberg hadde oppnådd målet sitt, Facebook hadde forsynt ham med unge, vakre kvinner å ha sex med. Zuckeberg takket nei til å uttale seg i boken, og han fremstår ikke akkurat noe vakkert lys med sine forretningsmetoder. Både Saverin og tvillingene Winkelwoss er nå opptatt med kompliserte rettsprosesser for å kunne få fatt på de delene av Facebooks ufattelige inntekter som de mener å ha rett til. Hva g jelder Mezrich så har hans egen karriere fått seg et realt løft. Forrige bok, «Bringing down the House» ble filmatisert som «21», og Kevin Spacey kjøpte filmrettighetene til «The Accidental Billionaires» før førsteutkastet var ferdigskrevet. Viva Josimar Josimar er et annerledes fotballblad, et magasin for alle som vil ha intelligent info om fotball, fotballens sosiologi og historie. We lovz it. I begynnelsen av oktober er Josimar-redaksjonen ute med utgave nr. 4. De forteller: Josimar har brukt mye av reisebudsjettet i det siste. Først og fremst har vi vært i Livorno, Toscana og snakket med Cristiano Lucarelli. Du veit, skytterkongen i Serie A med Che Guevaratatovering og uttalte kommunistiske ideologier. Han viste seg å være en hyggelig, intelligent og skarp fyr som snakket veloverveid om, blant annet, kommunisme og fascisme i italiensk fotball. Vi rakk dessuten også å henge med byens legendariske ultras, noe som har resultert i hysteriske morsomme anekdoter og historier rundt en myteomspunnet supporterkultur. Josimar har også vært i USA for å smake på supporterkulturen der. Også snakker de med en del mennesker: Deriblant Eli Landsem om kvinnelandslaget, Lars Tjærnås om de nye trend - systemene og Liverpools Yossi Benayoun om veien til Anfield. Dessuten blir vi servert kronikker om brølekultur hos fotballtrenere, engelske fotballsanger og bredde vs spesialisering hos unge, norske fotballtalenter. For ikke å glemme en sak om hvordan man arver hat til klubber som man egentlig ikke har noen forutsetning for å mislike. Josimar fåes kjøpt på Narvesen, MIX og Tronsmo bokhandel i Oslo

7 AKTUELT AKTUELT Overganger Janne Espevalen har begynt som kommunikasjonsrådgiver i McCann Reklamebyrå. Espevalen kommer sist fra stillingen som markedsdirektør i Get. Liv Murphy har begynt som produsent hos Sagveien Resort. Murphy kommer fra McCann, og har tidligere jobbet i Pran & Torgersen. Iram Haq, regissør, skuespiller og forfatter, blir nå tilknyttet produksjonsselskapet FredrikFiction. Kunst - avhengig En selvbiografi er ikke akkurat det man venter seg fra en som nesten rutinemessig beskrives som «vår tids Howard Hughes». Men det er akkurat hva reklamemannen og kunstsamleren Charles Saatchi har prestert med «My Name is Charles Saatchi and I am an Artoholic». The End Postproduction har ansatt Iselin Linstad Hauge som ny prosjektleder. Hun har jobbet med video og lyd som billedkunstner, og g jort mindre, uavhengige produksjoner for musikkvideo. Anna Boujard styrker staben til Punch Post Production som postprodusent. Hun har masters degree i Broadcast & Journalism og har de senere årene jobbet som filmprodusent og postprodusent i London og Stockholm. Small Film utvider staben med regissør Michael Pfleghar. Han har bakgrunn fra blant annet NRK, TV3, TVNorge og TV2. Designer Magnus Voll Mathiassen slutter i Grandpeople og starter opp det nye studioet MVM. Los & Co har ansatt Camilla Kim Kielland som kommunika sjonsrådgiver, hun har journalistbakgrunn og fortid i NRK. Samme byrå har også ansatt det kreative tospannet Maria Myhre og Marit Rui, som har bakgrunn fra DDB Oslo og Kitchen. Bleed har nylig styrket sitt kreative team med to nye grafiske designere, Erik Hedberg og Joakim Jansson. Sistnevnte kom fra Making Waves, Hedberg fra Virtual Garden. Erik Ingvoldstad bytter ut jobben som kreativ leder for MRM Australia og blir kreativ leder for MRM Singapore. Marit Hovland begynner som grafisk designer i Melkeveien designkontor. Hun gikk ut av Westerdals i Erlend Ringseth har begynt som grafisk designer i SaltoDesign. Han har tidligere jobbet i egen virksomhet. Regissør Kristoffer Borgli bytter produksjonsselskap fra Babusjka til Fantefilm. I sofakroken med Tom Selleck år «Staffasje i Möllergata» Nåpner sin alt-mulig-ikkerart, men-alt-fint-kult-overraskende-og-gøy-butikk 1. desember, lanserer de også sin første kolleksjon med pynte - puter som kjemper om oppmerksomhet fra sofakroken. Du kan hvile deg med Tom Selleck, ha putekrig med stein, saks, papir, ligge på en nålepute og mer. Det er jentene bak t-skjortebutikken Probat som står bak både putekolleksjonen og butikken som åpner i Møllergata 47 i løpet av høsten (senest 1. desember, forsikrer de). Vi ønsker å lage en butikk vi selv ville fått høy puls av å besøke, som selger produkter du ikke får overalt i Oslo. Vi begynner å nærme oss noe nå, sier Tonje Børke og Marie Vatn. Staffasje i Möllergata blir et androgynt alternativ til feminine butikker med Shabby Chic-stil. De ønsker å trigge shoppelysten til gutta, så vel som jentene, enten man er ute etter den perfekte gave eller noe kult til seg selv. I tillegg til puter, betyr det blant annet noen utvalgte t-skjorter, Banksy-bilder, «fete headset med knall lyd», solbriller, great balls of wire, klær fra blant annet Flying A og annen staffasje. Tekst MIchael Dee aatchi har en stor og elegant Skunsthall, The Saatchi Gallery i hjertet av Chelsea i London, og betraktes også som den finansielle og markedsføringsmessige motoren i bevegelsen med Damien Hirst i spissen, som døptes til «Young British Artists» etter en utstilling som Saatchi hadde i kunsthallen. Men Saatchi forblir et uomtvistelig navn i kunstverdenen. Mange mener at han har for mye makt som trendsetter. Andre ser ham kort og godt som en investor. En som ved to tilfeller har solgt store deler av samlingen sin og tatt hjem storgevinsten. Etter først å ha hypet opp kunsten. Slik han g jorde på slutten av 80-tallet da han solgte samlingen med amerikansk etterkrigskunst, og for noen år siden da han solgte det meste han hadde av YBA-kunst. Dette er ingen vanlig selvbiografi, men en spørsmål-svar seanse i bokform. Det som overrasker mest med boken er Saatchis selvironi og fravær av pretensjoner. Og åpenheten, fremfor alt hva g jelder årene i reklamebransjen. Han startet i 17-årsalderen som lavtstående kontorist på det lille reklamebyrået Max Ritson i Covent Garden. «Jeg anbefaler reklamebransjen til alle, særlig til de som mangler akademiske kunnskaper», skriver han. Saatchis store sjanse kom da Ritsons kreative avdeling, «som besto av én mann», ble sjuk. «Ritson-sjefene ble så desperate at de ba meg skape en annonse for en av kundene.» Annonsen var for Thornbers Chicks, en kyllingfarm i Yorkshire. Saatchi letet febrilsk etter ideer og kom opp med «Ask The Man Who Owns Them», en slogan som først ble brukt av Packard Motor Compani i Saatchi stjal den rett og slett, og kunden ble kjempefornøyd med resultatet. Saatchi forlot etter hvert Ritson for å studere design, men karrieren tok først av da han ble ansatt på reklamebyrået Collett Dickenson Pearce, der det blant de yngre ansatte var adskillige som med tiden vant berømmelse utenfor reklameverdenen. Blant andre David Puttman, som skulle bli en fremgangsrik filmprodusent. «Han solgte mine kampanjer til pengesterke kunder, men det g jorde meg ingenting». Han hadde også tilgang på Ridley Scott, regissøren av senere mesterverk som «Blade Runner» og «Gladiator». Om du hadde en halvtygget ide, kunne du bare gi den til Ridley Scott, og han ville forvandle den fra «30 hjerneløse sekunder til noe eksotisk og vidunderlig». Om det var behov for et annet uttrykk gikk Saatchi til en annen av byråets ansatte, Alan Parker, senere regissør av «Missisippi Burning» og «Angel Heart». «Om du ville ha vennlig engelsk humor og ordleker var det bare å gå til min nærmeste kontornabo, Alan Parker. Og om du ville ha det enkelt og rufsete kom du til meg og håpet på det beste». I 1970 startet Charles og broren Maurice byrået Saatchi & Saatchi, der de ble legen - dariske for kampanjer som «Labour Isn t Working» for Thatchers konservative parti, og «The World s Favourite Airline» for British Airways. De ble betraktet som genier, men selv anser han sitt eget arbeid i bransjen som alt annet enn genialt. Han kaller det «easy money» og poengterer: «Uansett hva slags småtalenter du har kommer de til nytte på et reklamebyrå, enten det handler om sjarm, å holde kundens hånd, eller om du er nødt å skrive slagord og soundbites for maktkåte politikere». Melvær&Lien i 20 Det er 20 år siden Sta le Melvær startet reklamebyra et Melvær&Co som i dag heter Melvær&Lien Ide -entreprenør. Den første ansatte var Tone Michaelsen, og ba de hun og Sta le holder stand 20 a r senere. Selskapet har vokst gradvis og teller i dag 37 ansatte. Filosofien har hele tiden vært a skaffe de aller flinkeste folkene og de beste kundene, sier Sta le Melvær. Nå er de veldig opptatt av de nye digitale mediene og nye arenaer for kommunikasjon. Det viktigste na er a fa flere unge inn i nøkkel - posisjoner, hvis vi skal sørge for at Melvær&Lien Idéentreprenør blir 40 a r, sier han. På bildet fra 1991: Fra venstre: Elisabeth Andreassen, Per Sviland, hunden Lynn, Bente Holta, Bjørn Ragnar Bastiansen (fremdeles en markant figur i M&L), Tone Michaelsen med sønnen Einar pa armen og Sta le Melvær (som pa sta r at frisyren var for konas skyld...)

8 AKTUELT Overganger AKTUELT KITCHEN Foto: Taylor James/T. Normann Janne Espevalen har begynt som kommunikasjonsrådgiver i McCann Reklamebyrå. Espevalen kommer sist fra stillingen som markedsdirektør i Get. Liv Murphy har begynt som produsent hos Sagveien Resort. Murphy kommer fra McCann, og har tidligere jobbet i Pran & Torgersen km/t. Raskeste vei til og fra Oslo Lufthavn

9 UTVANDRENDE IDÉKOMPANI Leo Burnett-satsingen Energy Pool er et nytt, internasjonalt konsept der unge kreatører jobber mot de aller største kundene. Nå er fire unge norske kreative supertalenter håndplukket til avdelingene i Chicago og Milano. Tekst: Karianne Berg Foto: Tarjei Krogh Morten Aleksander Halvorsen (25), Hallvard Fjeldbraaten (28), André Gidoin (22) og Markus Ivan Johansson (25) er navn som allerede bør klinge kjent for de som holder seg orientert om hva som skjer i reklamenorge. De to førstnevnte har vunnet gull og andre g jeve medaljer i både Clio og YoungGuns of the Month for «Claim it» for Element Skateboards og «Step Inside the Evil Mind» for Discovery Channel, mens de to sistnevnte har fått priser og kudos i fleng for blant annet «Et virtuelt minefelt» for Norsk Folkehjelp. Halvorsen og Fjeldbraaten reiste til Chicago 30. september, mens Gidoin og Johansson dro til Milano ti dager tidligere. Vi rakk å snike oss til en prat med dem mellom pakking og visumsøknadskriving. Konseptet med Energy Pool er å la unge kreatører slippe til på de store tingene, slik at de slipper hierarkiet som ofte er i de store utenlandske byråene, forteller Morten. Halvorsen og Fjeldbraaten har faktisk allerede vært i gang med arbeidet en god stund. Bare i løpet av tre måneder har vi fått jobbet på Blackberry, Crocs, McDonald s, Nintendo Wii, Kellogg s og Procter & Gamble, blant annet. Energy Pool er på mange måter barnet til Mark Tutssel, som ønsker å gi unge kreatører muligheten, noe som er bra både for byrået og de som akkurat har tatt første steg inn i karrieren. Dessuten skader det vel heller ikke å sparke de 16 17

10 eldre kreatørene litt i rumpa. Nevnte Tutssel er aldeles ingen smågutt, han er Leo Burnetts Global Chief Creative Officer. De har aktivt vært rundt på alle reklameprisutdelinger og de fleste skoler i USA for å rekruttere til Energy Pool, så derfor er det jo ganske stas at to team fra Westerdals har blitt plukket opp, fortsetter Halvorsen kledelig beskjedent. Leo Burnett har startet 10 Energy Pool-avdelinger rundt om i verden, der det jobber mellom fem og ti kreative. Det var etter Halvorsen og Fjeldbraatens Clio-triumf i Las Vegas at Tutssel huket tak i dem og fortalte om konseptet. Men det var Ole Henrik Stubberud i Kitchen som opprinnelig introduserte ideen om oss to i Energy Pool for Leo Burnett. Og hvordan havnet så Gidoin og Johansson i Milano? Det gikk g jennom kontoret i Chicago. De sendte mappen vår rundt til Leo-byråene som har Energy Pool, og så var det Milano som ville ha oss, sier André. Guttene ble kjøpt «usett». André skulle egentlig begynne på Hyper Island [Sveriges eliteskole for kreative netthoder journ.komm.], avslører Halvorsen, før Gidoin tar over. Ja, og jeg og Markus skulle egentlig frilanse for DDB Paris i denne perioden, og så var tanken å få seg jobb i noe à la Energy Pool. Men så fikk jeg en telefonsamtale fra Amerika om at Milano ville ha oss. Det viste seg at denne hodejegeren hadde sendt meg en epost om det tidligere, som jeg på et eller annet vis hadde gått glipp av. Nektes kjedelige oppdrag Vi har jo jobbet litt med oppdrag både via Chicago og via Kitchen, og det er klart at Mark er veldig påpasselig med at mellomlederne hans ikke setter oss i arbeid med kjedelige prosjekter. Et par ganger har han faktisk satt ned foten, og andre ganger har han bedt spesifikt om å bruke oss, forteller Fjeldbraaten. Dere som reiser til Milano får kanskje en større utfordring enn Morten og Hallvard språklig sett? Ja, he he, men vi kommer til å jobbe mest opp mot Mark, det er han som blir vår kreative leder på de kundene vi skal jobbe mest med. Det blir helt sikkert noen lokale oppdrag også, men da får vi ta konsulenten til hjelp. Men begge har som mål å lære seg italiensk, sier Gidoin. Kreativ horde Det første oppdraget vi fikk var en pitch på SuperMario Bros. til Wii i Statene, og da mobiliserte Leo Burnett alle kontorene inkludert Energy Pool. Tilbakemeldingen fra kunden var at det var det beste de hadde sett fra Leo Burnett noensinne. Det var jo ikke bare vår fortjeneste, selvsagt, det var mange profesjonelle involvert også, men det illustrerer tanken bak: Å kjapt kunne mobilisere en kreativ horde, sier Halvorsen. En annen kul ting er konseptet Grab a brief. Det handler om en slags kreativ utplassering, der man kan få mulig - heten til å reise rundt i verden og jobbe med internasjonale kunder på et av de andre Energy Pool-kontorene, forteller Fjeldbraaten. Og hvis du har jobbet et sted et år, kan du få muligheten til å reise til for eksempel Sydney eller São Paulo og bli der i et halvt år. Energy Pool er forbeholdt Leo Burnetts hovedkontorer, som også inkluderer London, Hong Kong, Shanghai og Beirut, i tillegg til de allerede nevnte byene. Utrolig fett konsept! Det høres ut som et omreisende kreativt crack-team. Du skulle høre Leo-folka snakke om det, de kan virkelig selge en idé: «It s a place to kickstart your career, and you will get shot after shot at doing stuff that will make you famous!» forteller Halvorsen. Intensjonen er at byrået ikke skal være nødt til å bruke ti år på å forme deg før du begynner å jobbe med de store kundene. Vi kastes ut fra ti-meteren nesten før vi har lært å svømme, sier Fjeldbraaten. Fra venstre: André Gidoin, Hallvard Fjeldbraaten, Markus Ivan Johansson, Morten Aleksander Halvorsen Det er først det siste året at det har løsna for meg og André. Det gikk opp for oss at vi faktisk er flinkere på interaktive løsninger enn de tradisjonelle. Og det er så mye lettere å jobbe når man vet at det er det vi skal drive med, at det er dette som ligger i fremtiden, sier Johansson. «Bare i løpet av tre måneder har vi fått jobbet på Blackberry, Crocs, McDonald s, Nintendo Wii, Kellogg s og Procter & Gamble» The Vikings are coming I Cannes, dagen etter en fuktig kveld, var vi med på en brief der det var jeg og Hallvard samt 21 executive creative directors og markedssjefen i Blackberry. Det var nervepirrende, men det viser at de mener det de sier, forteller Halvorsen. Jeg tror vi fungerte litt som maskoter også, for vi gikk hele tiden under navnet «The Vikings». Det er Marks baby, dette her, og han brenner for at det skal bli sinnssykt bra, sier Fjeldbraaten. Dere har jo rukket å jobbe litt her hjemme også, hva er den største forskjellen med å jobbe for et så stort system? Det er lenger vei til kunden. Man må g jennom en del ledd, sier Fjeldbraaten. Men da vi jobbet for Kitchen i sommer opplevde vi også der at vi umiddelbart fikk ansvar, var med på kunde presentasjoner og så videre. Det ligger nok litt latent i Leo-kulturen. Energy Pool er en unik mulighet til å få g jort kule ting, og man blir trigga til å levere utradisjonelle løsninger. Det er det de ønsker av oss. Vi blir en slags utfordrer til andre team på samme jobb, sier Halvorsen. Men jeg tror de har veldig lyst på ideene selv om de skulle være så ute at de ikke vil gå g jennom hos kunden, avslutter Fjeldbraaten

11 DIGITAL AVANT-GARDE I en tidligere arikkel (KF 03/09) hevdet Nils Petter Nordskar at vi var i en situasjon hvor reklamebyråene ville bli spist av de digitale kommunikasjonshusene, fordi byråene har vært for sene til å forstå viktigheten av internett. Stemmer det? «Etterslep er noe som preger alle bransjer, også min bransje. Det er alltid noe trygt og godt med å gjøre tingene på gamlemåten.» Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen i Oslo Tekst Elling Aarflot Foto Tarjei Krogh Det har vært, og er, en utfordring for reklame - byråene å skulle omstille seg til den digitale virkeligheten, noe som har g jort at det kan virke som om man sitter på hver sin tue i medielandskapet og synser på hverandres tilkortkommenheter. Likevel er det ikke til å komme fra at hvis man skal dømme etter utviklingen i det generelle medie markedet, så er TV og papiraviser, tradisjonelt reklamebransjens mest synlige og lønnsomme arenaer, på vikende front overfor internettbaserte tjenester. En ny kreativitet? Jeg mener at reklamebransjen er bra på kreativitet og kommunikasjon, ofte bedre enn de fleste digitale miljøene, men de fokuserer kanskje for mye på kampanjer og reklame i digitale medier der mange av de digitale byråene fokuserer på å lage tjenester. sier Kjell Reenskaug, design- og strategidirektør i Making Waves. Derfor tror jeg at reklamebransjen må utvide sin oppfatning av kreativitet, fordi gode tjenester ofte skaper mer effekt enn kampanjer, siden de er laget på nettets premisser og ikke overført fra tradisjonelle medier. Reklamebransjen mangler den tilnærmingen som skal til for å skape gode tjenester. For eksempel er målbarhet en direkte utfordring for kreative som tidligere kunne skjule seg bak kvalifisert synsing. Jeg tror finanskrisen vil være en utløsende faktor for en utvikling der våre kunder vil fokusere enda mer på å skape gode tjenester enn å investere i reklame. Det Reenskaug snakker om er den store elefanten i rommet som ingen vil snakke om. Nemlig at det ikke bare er forretningsmodellen til reklamebransjen som er under beleiring av nettfolket, selve kreativitetsbegrepet er også angrepet. Digital kreativitet er applikasjons - orientert. Se på for eksempel Spotify, det er kreativitet i alle ledd i utformingen av denne tjenesten, fra forretningsidé og samarbeidsmodeller til selve grensesnittet, fortsetter han. Det er denne type kreativitet, som går g jennom alle ledd og krever dyp forståelse av teknologi og bruker - orientering, som kreves hvis man skal lykkes på nett. Du er ingenting hvis ikke ting funker. Ikke engang verdens mest forsegg jorte flash-løsning kan hjelpe deg da. Uttalelsen er kontroversiell sett fra et reklamesynspunkt og kan virke enøyd, men den er langt fra uvanlig fra digitalt hold, og illustrerer gapet mellom de tradisjonelle reklamebyråene og de som har spesialisert seg på å lage markedskommunikasjon i den digitale verden. En utbredt holdning fra begge sider er at den andre ikke forstår hva den andre sier. Nettet Ser jeg en flash-site, spyr jeg i vinkel. Unnskyld språkbruken, men det er vanskelig for meg å være tydelig nok på hva jeg mener om reklamebransjens digitale kompetanse, ler Nina Furu, utgiver av Webmagasinet, foredragsholder, forfatter og generell nettguru som rådgir flere av de største nettstedene om webkommunikasjon og brukervennlighet. Nå er jeg ikke motstander av Flash som sådann, men mener at bransjen er altfor opptatt av utseende fremfor brukerens behov for måloppnåelse, slik at de for eksempel overser eller ikke vet at innhold som helt og holdent er laget i Flash ikke lar seg indeksere godt nok på Google, fordi søkemotoren indekserer tekst og ikke bildeformater

12 «Ser jeg en flash-site, spyr jeg i vinkel.» Nina Furu, nettguru Nina Furu har lenge irritert seg over dårlige nettløsninger som kunder har blitt påført av byråene sine. Jeg skal selvfølgelig være forsiktig med å skjære alle over en kam, det finnes byråer som jobber seriøst og som har kunnskap om nettets egenart, se for eksempel på McCann. Men jeg slutter aldri å la meg forbause over hva reklamebyråene er i stand til å selge kundene sine som nettløsninger. Det er mye tull, for å si det forsiktig, og ofte ender kampanjene opp som slag i luften fordi man ikke har g jort hjemmeleksen sin med hensyn til kommunikasjonen med kunden, forteller Furu. Folk g jør alltid ting på nett av en grunn, de klikker seg inn med en hensikt og da er det utrolig viktig å vite hvorfor og hvordan man skal komme dem i møte. Jeg tror reklamebyråene er i ferd med å bli forbikjørt av kundene sine, som fore - trekker de digitale miljøene fordi de erfarer at reklamebyråene ikke er i stand til å levere det de er ute etter. Jeg er jo sånn «content is king»-dame og jeg har ennå ikke oppdaget noe som skulle tilsi at dette ikke stemmer på nett. Det virker imidlertid ikke som om reklamebyråene helt har tatt dette inn over seg og driver og diller med konkurranser og artige «Reklamebransjen mangler den tilnærmingen som skal til for å skape gode tjenester.» Kjell Reenskaug, Making Waves animasjoner, som om det skulle skape lojalitet og g jenkjøp på sikt. En utdatert bransje? Man kan ta det Nina Furu sier med så mange spiseskjeer salt man vil, men hun berører et av reklamebransjens såreste punkter, nemlig den snikende mistanken om at vi er en utdatert, konservativ bransje som styres av middelaldrende menn og kvinner i mellomlederstillinger som er mer opptatt av å være mellom - leder enn å skape god og relevant kommunikasjon. For uansett hvordan man snur og vender på det, er nettet ikke annet enn kommunikasjon mellom mennesker, og da er det rart at ikke reklamebransjen virker mer interessert i å være premissleverandør, i stedet for å bli mistenkt for å være museumsvakt. Hvordan har det blitt slik? Skal ikke reklamebransjen være selveste den kreative spydspissen som absorberer nye kreative uttrykksformer og omsetter dem til klingende mynt for sine oppdragsgivere? For én ting er at ADer uten digital kompetanse er like etterspurte som 14.4-modemer, eller at tekstforfattere må finne seg i å blogge på kundens vegne, men at selve krea - tiviteten blir g jennomgått i sømmene, er nesten mer enn en notorisk konservativ bransje kan bære. Har bransjen sovet i timen? Det er alltid et etterslep når det g jelder bruk av nye kommunikasjonskanaler i reklamebransjen. Slik var det også da vi fikk reklamefinansiert radio og TV, og etter hvert internett. Reklamebransjen er slik sett «rompesnusere» som går to skritt bak utviklingen. Men det kan jo like g jerne skyldes konservative annonsører som ikke slipper til gode ideer som reklamefolk måtte ha. Jeg heller like mye mot den forklaringen. Etterslep er noe som preger alle bransjer, også min bransje. Det er alltid noe trygt og godt med å g jøre tingene på gamlemåten, sier Trond Blindheim, profilert og frittalende rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, og legger til at han ikke er bekymret for hvordan det skal gå med bransjen. Reklamen som sådan blir det bare mer av, aldri mindre. Reklamen tilpasser seg til enhver tid de tilg jengelige medier, selv om de kommer litt diltende etter. Det er blitt hevdet at strategi er den nye kreativiteten fra ordsmeder med hang til spissformuleringer, men dette er å sparke inn åpne dører, ifølge Blindheim. Strategien har alltid hatt regien, i hvert fall så lenge jeg har kjent bransjen. Kreativitet er et virkemiddel for å få oppmerksomhet, det er ikke et mål i seg selv. Men det er heller ikke en strategi. Målet er alltid meningspåvirkning og atferdspåvirkning. Reklamens isolerte funksjon er påvirkning, verken mer eller mindre. Ikke enten eller En som heller ikke er overvettes bekymret for sin bransjes fremtid er Haakon Dahl, daglig leder i Kitchen. Å snakke om forskjellig kreativitet er omtrent som å sammenligne epler og pærer. Jeg tror at det alltid vil være behov for de tradisjonelle byråene med det vi kan kalle kreativ kjernekompetanse, sier Dahl, og vil ikke helt være med på at reklamebransjen skal få stempel som museumsvakt eller bakstreversk. Han mener at en litt større grad av ydmykhet fra de digitale byråene hadde skapt et bedre grunnlag for samarbeid og forståelse. Mange digitale miljøer tenderer til å latterligg jøre reklamebransjen fordi vi ikke bruker nettet godt nok, men faktum er at de ikke kjenner målsettingen bak hva vi g jør godt nok. Det er ikke alltid at involvering og klikk er det faktiske målet med for eksempel en webkampanje. Det kan like g jerne være å bygge ren «top of mind» slik at folk siden går direkte inn på for eksempel en urladresse når behovet dukker opp. Digitale bannere må av og til vurderes som offline markedsføring og sees opp mot for eksempel avisannonser. Det er ikke alltid vi på død og liv skal ha en involverende prosess med mot - tager g jennom en bannerannonse, sier Dahl. Han utdyper: Det vi jobber med i alle kanaler, også på nett, er å bidra til en eller annen form for ønsket atferdsendring. Kreativitet er et verktøy for å oppnå økt oppmerksomhet og involvering. Det stilles ulike krav til kreativitet i ulike medier, men det er også et poeng at merkevaren må oppleves relativt likt i de ulike mediene. Nettet fungerer annerledes enn de tradisjonelle mediene, og det har derfor for oss vært viktig å bygge gode nettverk til 22 23

13 «Stadig mer av undervisningsinnholdet fokuserer på «digital literacy» og håndverksmessige digitale ferdigheter.» Tom Kvisle, rektor Westerdals School of Communication digitale miljøer fremfor å skulle integrere alt som er nytt i eget hus. Det finnes nok eksempler på at det ikke alltid er en god idé. Mange i bransjen kjenner en klo skrape langs sentralnervesystemet når de tenker tilbake på tiden etter da Osama med ljåen gikk g jennom verden. Det markerte også slutten på en gigantisk boble hvor internett var alle tings mening og mål og alle byråer skulle bli virtuelle, integrerte communication houses og trodde de het Razorfish til etternavn. Da flyene kræsjet inn i WTC g jorde den påfølgende panikken at investorene hentet hjem pengene sine, og man fikk en brå leksjon i at en opsjon bare er en opsjon og totalt uegnet til å betale regninger med. Denne krisen er annerledes for reklamebransjen, fordi den rammer ikke så akutt og direkte som den forrige, sier Haakon Dahl i Kitchen. DotCom-krisen var jo også et produkt av at mange reklamebyråer hadde opprettet internett-avdelinger for å håndtere alle jobbene som skulle betales med opsjoner og aksjer. Jeg tror nok bransjen lærte litt av denne opplevelsen og at vi står bedre rustet enn den gang til å takle dårlige tider. Jeg tror også at bransjen har gått på tøffe tider innimellom fordi man får en nødvendig korrigering «Mange digitale miljøer tenderer til å latterliggjøre reklamebransjen fordi vi ikke bruker nettet godt nok, men faktum er at de ikke kjenner målsettingen bak hva vi gjør godt nok.» av forretningsmodeller og strategier. Digital literacy På Westerdals School of Communication er man allerede i full gang med å møte den nye reklame - virkeligheten, blant annet ved å oppgradere skolen til høyskole. Vi har mer eller mindre forlatt den tradisjonelle modellen med tomannsteam. Vi har jo sett at næringslivet etterspør mer strategisk og analytisk kompetanse fra kreatørene, og utdanner nå kreative generalister med spisskompetanse i forskjellige disipliner. Vi ønsker å være en skole som plasserer seg midt i aksen mellom Markedshøyskolen, BI og KHIO. Haakon Dahl, byråleder i Kitchen Kvisle er opptatt av at WSoC fort satt skal være kjent for og ha fokus på kreativitet. Han erklærer den westerdølske kreative med bunnløs forakt for slips og strategi for død og begravet. Du kommer ingen vei som kreativ i dagens medievirkelighet hvis du ikke også er en dyktig strateg, slik har det alltid vært. Det at vi nå fokuserer på mer strategi og analytisk kompetanse står derfor ikke i motsetning eller kontrast til det sterke kreative produktet vi er kjent for, snarere tvert imot. Strategi er i høyeste grad et kreativt arbeide, og vi vil at våre studenter skal kunne være med inn i diskusjonene og påvirke beslutningene på en kunnskapsrik og konstruktiv måte. Skolens kommunikasjonsforståelse i dag bygger også i stor grad på den nye digitale medie virkeligheten. Stadig mer av undervisnings - innholdet fokuserer på «digital literacy» og håndverksmessige digitale ferdigheter. Vi utdanner ikke ferdigg jørere, for å si det slik. Det virker altså som om man her har å g jøre med en litt konstruert konflikt, og at det er liten grunn til å rope ulv, ulv riktig ennå. Likevel er det ikke til å komme fra at selv om TV og aviser ikke faller så raskt og tungt lenger i folks mediahverdag, er det bare et spørsmål om farten på det hele. For alle indikatorer peker entydig i én retning: Folk bruker mer tid på nett og de bruker det til stadig flere ting. Likevel er det all grunn til å tro at reklamebransjen vil tilpasse seg, at nye allianser vil formes og markedet for tjenestene i tilknytning til industrien vil vokse, som Blindheim hevder. På den annen side kan man jo google «digital reklame», og reflektere over resultatet

14 WHAT HAVE YOU DONE FOR ME LATELY? Har kommunikasjonsbransjen og kommunikasjonsskolen et kommunikasjonsproblem? Tekst: Cecilie Aurstad Foto: Tarjei Krogh ver gang noen fra bransjen er innom er -Hdet samme mantra: Du får drittlønn, må jobbe til ti hver kveld og ikke regn med å få jobbe med spennende kunder. Hva de ønsker å oppnå med å si dette er jeg litt usikker på. Det er ingen her som tror at vi skal ligge i ballrommet og drikke sjampis, sier tekststudent Anders Holm ved Westerdals School of Communication. skjønnlitteratur og så videre. Mange er nok bekymret for at de ikke får en jobb hvor de kan få bruke disse talentene. For disse tror jeg det frister mer å starte noe sjæl, sier Anders. Dessuten virker kanskje byråene litt gammelmodige, litt begrensende, mener Lina Nordland. forkant. Det hjelper ikke å bare lære hva som er mulig i dag, hva som g jelder nå, vi må lære mer om hva som er mulig i morgen. Vi må være i forkant både når det g jelder teknikk og utvikling. Og så må vi ta teknikerne mer på alvor, få de som faktisk kan g jøre den tekniske jobben opp av kjelleren. Som guttene i Anorak og Ernö. Det er folk som har gått her nylig, og skjønner viktigheten av å være til stede. De skjønner hva vi vil høre, i motsetning til de som er innom og bruker all tiden på å snakke om hvor crazy de var da de gikk på skolen. Det gir meg ikke nødvendigvis så veldig mye, legger Sebastian til. I en studiehverdag hvor man tilsynelatende hører mer om tapte annonseinntekter og budsjettkutt enn gode ideer, blir usikkerheten stor om hva som skjer etter at Westerdalsbobla sprekker og man må ut i reklame - verdenen på ordentlig. Vi har snakket med et utvalg westerdøler som kanskje vil jobbe med reklame, kanskje noe som har med reklame å g jøre, kanskje noe redaksjonelt, kanskje i TV eller kanskje noe helt annet. Jeg tror det har å g jøre med at bransjen er i endring. Vi vet ikke helt vet hva som skjer. For de fleste er det vanskelig å bestemme seg for hva som er et lurt karrieretrekk, eller hvordan landskapet vil se ut når vi er ferdig, mener Andreas Skaranger. Vi får jo inntrykk av at det er fryktelig vanskelig å få jobb, og det er jo ikke veldig inspirerende, legger Nina Cecilie Loftum til. Reklame: Et nisjefag Skolen har de siste årene gått g jennom en faglig oppussing og utdanner i dag kreatører til et bredere lag av bransjen. Eksponeringsdesignere, grafikere, film- og TVskapere og scenografer har fått plass på huset, og de tradisjonelle tekst/ad teamene forsyner ikke lenger bare byråer med arbeidskraft. Jeg tror folk g jør andre ting, jobber i radio, i TV, med egne prosjekter. Skolen har mange multitalenter, man driver ikke bare med reklame lenger. Folk er flinke på musikk, illustrasjon, Jeg tror det har litt med våre endrede medievaner å g jøre; nå har vi Myspace og YouTube for å vise oss frem, man trenger kanskje ikke jobbe i et byrå for å få vist hva man kan. Folk har kanskje litt flere jern i ilden, tror Nina Cecilie. Skolekritikk En skole i forandring er ikke nødvendigvis på nett med en bransje i endring. Elevene etterlyser også en mer fremtidsrettet undervisning. «Westerdalselever og skandinaviske elever generelt skiller seg ut ved å tenke mer moderne og innovativt enn de kanskje gjør andre steder.» Morten Aleksander Halvorsen I nyeste utgave av Kampanje sier rektor at interaktivitet er fremtiden. Alle er enige om det. Problemet er at vi ikke lærer noe om det. I løpet av to år har vi hatt ett foredrag om emnet. Vi mangler lærerkrefter med denne kompetansen. Det hjelper ikke å kaste om seg med begreper som «2.0» og «sosiale medier». Vi trenger noen som kan sette ting i kontekst, mener Anders. Det er få av våre lærere som har jobbet i den nye mediehverdagen. Derfor blir den et slags ikke-tema. Mats André Kristiansen er enig. Jeg tror at man må være mye mer i Det snakkes jo hele tiden om at bransjen er i endring, men når man møter bransjen så g jør de jo de samme tingene som for 30 år siden, så jeg lurer litt på hva disse endringene egentlig er, sier Lina. Vi hører jo snakk om at det kanskje bare er et par tradisjonelle team ig jen i reklamenorge, man rullerer og setter sammen folk etter som det passer, og det er jo ikke akkurat noe som blir fortalt her, mener Sebastian Prestø. Hvis reklamebransjen har endret seg synes jeg de skal være flinkere til å fortelle om det. Dette er deres skole og jeg skulle ønske de involverte seg litt mer, legger Anders til. Rekruttering trenger ikke nød - vendigvis starte på Gullblyantennachspielet. Mer synlighet fra bransjen i studietiden vil kanskje inspirere flere til å satse på markedskommunikasjon. Jeg tror at om bransjen ønsker seg mer av oss, må de vise seg frem. Det handler ikke om at vi er dessert - generasjonen som forventer å plukke kremjobber. Det handler om at det er vanskelig å renne ned dørene til folk man ikke aner hvem er, sier Anders. Jeg savner at noen kommer ned på gulvet og faktisk forteller hva reklamebransjen handler om, forteller Andreas. Enig. Det handler om å ta oss mer på alvor. Det ville nok vært en døråpner til økt engasjement om man følte at man ble invitert litt inn i varmen. Dette handler selvsagt litt om vårt eget initiativ, eller mangel på sådan, men det handler også om å ikke fremstå som altfor sekterisk og utilg jengelig for neste generasjon. Det ble for eksempel opprettet en egen elevkategori for grafisk under Gullblyanten, og denne ble bare slått sammen med elevkategorien i reklame, uten at det ble annonsert, sier Andreas. La oss i det minste få høre at ingen av de innleverte arbeidene holder mål og at folk må ta seg sammen. Å ignorere en hel kategori uten begrunnelse verken før eller etter, fører neppe til økt innsenderlyst, legger Even til. Det er mulig mange vil tenke at vi er en g jeng med kravstore drittunger som bare skal ha. Faktum er at mange her er livredde for ikke å få jobb. Vi sitter ikke med sutremunn og lurer på hva byråene kan g jøre for oss. Vi lurer oppriktig på hva vi kan g jøre for dem. Hvordan vil dere ha oss? supplerer Mats André. Det skulle jeg ønske noen hintet litt om, avslutter Anders. Forts

15 De nylig uteksaminerte For de som befinner seg et år lenger frem i løypa har mye falt på plass. Morten Aleksander Halvorsen, Hallvard Fjeldbraaten, André Gidoin og Markus Ivan Johansson gikk ut av Westerdals våren 09. Morten og Hallvard stikker snart til Chicago for å jobbe for Leo Burnetts Energy Pool, André og Markus til samme byrå i Milano [les også egen sak annet sted i bladet. red.komm.]. De tror at de som virkelig går inn for det vil bli levedyktige i bransjen. Man begynner ikke på Westerdals på grunn av jobbutsiktene, men fordi man er lidenskapelig opptatt av det. For meg var det eneste alternativ, selv om jeg visste at det ville bli vanskelig å få seg en jobb etter utdannelsen, sier Morten. Westerdals er en skole hvor mye er opp til deg selv. Det er ingen vits i å begynne her uten å virkelig gå inn for det, følger Hallvard opp. Og kanskje er det sånn at skolen må tilby noe som g jør oss mer attraktive, men jeg tror bestemt det er opp til hver og én, hva det er man egentlig vil, og hvor mye man er villig til å satse på det. På vårt kull var det i hvert fall sånn at de som satset mest også fikk ig jen for det, sier André. Og så har vi hatt litt flaks med timing, tror Morten. Jo, på den måten at bransjen er i endring, og virker sultne på interaktiv kompetanse. Som nyutdannede og internettavhengige tror jeg vi forstår oss godt på åssen mennesker kommuniserer på nett. Mange begynner på Westerdals uten å egentlig vite så mye om hva som beveger seg i bransjen. Når man da bare blir kastet ut i det, må man finne ut av ting selv. Hvis du lurer på noe, så er du nødt til å spørre selv, sier Hallvard. Men man lager jo ting man synes er kult, eller ting som ligner på ting man synes er kult, og derfor har elevene et ansvar selv for å ha et stort referanse - bibliotek, ikke bare for hva som skjer i Norge, men også utover. Og ikke bare være i overflaten hva kreativitet angår, men gå dypere inn i konsepter, legger Markus til. Confusion is sex Westerdalselevene lærer fort at reklame er mer enn kreative briller og evne til å kaste ball. Men akkurat hva mer, er ikke nødvendigvis så lett å forstå. En av de tingene jeg har skjønt nå, er at det er ikke alt man setter pris på når man står midt oppi det, eller skjønner når man driver på med det. Men når man ser tilbake skjønner man at det har en funksjon. Jeg har aldri tvilt på at skolen har en plan med det de g jør, sier Hallvard. Ja, noen ganger har det vært ganske frustrerende. Men hvis du spør noen av lærerne om hensikten med et prosjekt, kommer det alltid et g jennomtenkt svar, sier Morten. Han tror derimot mange kunne tjent på å måtte ta et valg tidligere i utdannelsen. Det kommer litt sent, synes jeg. Mange går ut av skolen som «litt av hvert», og vet ikke helt hva de vil. Hadde de kunne spesialisert seg allerede i andre klasse, hadde de kanskje blitt bedre og mer attraktive for bransjen. Skolens argument er vel at reklame i dag er mye mer enn bare tradisjonell reklame, og at kreative trenger en bredere forståelse av hvordan man kan kommunisere med mennesker, legger Morten til. «Reklame handler ikke om å ha gode ideer, reklame handler om å få noen til å kjøpe noe, enten det er meninger eller produkter.» Spør du lærerne, så sier de at de utdanner kommunikatører. Det kan sikkert ha sin svakhet, men jeg tror også det kan sees som en styrke. Og snakker du om å g jøre noe annet enn det bransjen spør etter, så g jør du jo akkurat det, vi får en litt annen inngang enn mange andre skoler, mener Hallvard. Kjetil Try Begge team havnet i utlandet ved tilfeldigheter, men tror at akkurat hvordan Westerdals legger opp undervisningen g jør elevene attraktive for utlandet. Teamene tror ikke det handler om skolens mangel på teknisk kompetanse. Man kunne kanskje hatt mer workshops og lært mer om hvordan det skal g jøres og hva som er bra, men dette er en skole for art direction, og det lærer man jo her, sier André. Ingen har vel bedt oss lage en printannonse, det er vel heller sånn at vi lærer å jobbe i en kreativ prosess og komme opp med ideer. Jeg tror en av de tingene vi lærer som er bra, er å ikke velge kanal først, men heller komme opp med de store ideene. Jeg tror det er noe av styrken til skolen, sier Hallvard. Enig, men noen ganger synes jeg det kan bli litt for svevende. Det hadde vært deilig å få litt mer konkrete eksempler tidligere i utdannelsen, sier Morten. Westerdalselever og skandinaviske elever generelt skiller seg ut ved å tenke mer moderne og innovativt enn de kanskje g jør andre steder, som Miami Ad School, tror Morten. Der er det kanskje ett eller annet; det ser ut som elever fra for eksempel Miami blir terpet mye mer på tradisjonelle medier som print, mens her blir du egentlig ikke bedt om det, det er opp til deg hva du vil g jøre, mener Hallvard. Om du skal bli virkelig flink er det et must å mestre tradisjonell reklame, for selv om det har vært mye snakk om nye medier, er de tradisjonelle flatene langt fra døde. Men det er nok g jennom det interaktive at vi kan skille oss ut fra mengden, fortsetter Morten. Og så er det faktisk sånn at snakker man med byråer i utlandet, er de imponert over hvordan den norske bransjen fungerer, hva vi får til, spesielt med tanke på hvor få vi er, sier André. Og det er kanskje litt av problemet med rekrut - teringen; vi er så få og det er heller ikke plass til alle, avslutter Markus. Hvordan få jobb i Norges mest suksessrike byrå? Vi spurte like godt sjefen sjøl, Kjetil Try. Den gangen jeg begynte i reklamebransjen (1983) fantes det ikke noen tekstlinje verken på Westerdals, eller andre steder, for den saks skyld. Mitt inntrykk av Westerdals er dermed bygget på hva andre sier og ikke minst på den erfaringen jeg har med mennesker som er utdannet der. I Try er vi nå 16 kreatører og 6 mac ere/designere. Av kreatørene er det kun to som ikke har gått på Westerdals. Sånn sett ligger det jo i sakens natur at jeg har stor respekt for skolen, forteller han. Når de ansetter nye folk i Try, ser de som regel etter flinke team i andre byråer som de tror passer inn i kulturen der, eller de forhører seg om hvem som er flinke på Westerdals. En gang ansatte vi et team rett fra skolen. To ganger har vi ansatt team som bare har ett eller to års praksis etter skolen. Det som er viktig for oss når vi ansetter er like mye evnen til å skjønne hvilken jobb reklamen skal g jøre som evnen til å lage morsomme eller kontroversielle reklamejobber. Selvfølgelig ser vi etter ADer som har formsans, tekstforfattere som kan skrive, og selvfølgelig er vi opptatt av at de vi ansetter kan bruke en Mac og har peiling på det som skjer i den digitale verden, men uansett hvor viktig interaktive medier er og hvor annerledes verden er nå enn for ti, tyve eller tredve år siden, er det noe grunnleggende som ikke forandrer seg: Evnen til å finne kjernen i en problemstilling, til å se hva som selger. Forskjellen på mål og middel Reklame handler ikke om å ha gode ideer, reklame handler om å få noen til å kjøpe noe, enten det er meninger eller produkter, mener Try. Ofte kan det g jøres g jennom nettopp gode ideer, men det er viktig å skjønne forskjellen på mål og middel. Når jeg leser kommentarene fra tidligere elever får jeg en ørliten mistanke om at «nye» Westerdals i sin iver etter å møte nettopp den nye tid kanskje favner i videste laget. At utdannelsen blir veldig spennende, men for lite konkret? Nå skal jeg være veldig forsiktig med å mene for mye om ting jeg ikke vet nok om ( jeg har fått kjeft før av en hårsår rektor), men det er åpenbart at faren ved å bli «en veldig kreativ og kunnelitt-om-alt-person» er at man har lite å slå i bordet med når man søker jobb. Det er mulig jeg kan ha sagt noe en gang om at man må sage av seg armen for å lykkes i reklamebransjen, i så fall er jeg enig i at det er ganske dumt sagt (ikke helt idiotisk ut fra en byråleders interesser, men dog). Reklamebransjen er langt fra den viktigste eller vanskeligste bransjen å jobbe i. Jeg er selv gift med en redaksjonssjef i et stort forlag, og hun jobber langt mer enn meg. Likevel tror jeg nok at de som virkelig vil lykkes, de som vil tjene over en million, som vil bli stjerner, ikke bare i egne, men også i kollegaers øyne, må belage seg på å legge inn mye tid og slit. På den annen side; I hvilken bransje kommer man gratis til suksess? Og til slutt, en forsikring. I Try vil vi i overskuelig framtid se på Westerdals som stedet hvor det klekkes ut nye flinke folk til reklamebransjen, og innimellom prøve å forsyne oss av de aller flinkeste, avslutter Kjetil Try

16 GYLDNE TIDER Det går opp og ned i de kreative bransjene. Den siste tiden har det stort sett gått nedover. Det er i slike tider surpompen i oss gnåler om at «ting var bedre før». Stemmer det? Tekst: Harald Grenne Foto: Tarjei Krogh Knut Georg Andresen magasinet har møtt fire KF bransjeveteraner som alle har opplevd de gode tidene i reklamebransjen, altså sytti- og/eller åttitallet. Det var den gang champagnen fløt i bøttevis og reklamefolk tilhørte et privilegert segment av mystikere med hemmelig kunnskap om hvordan å få varer til å selge seg selv. Slik lyder i det minste myten. Vi har spurt fire av de som var der. Knut Georg Andresen (61), adminis trerende direktør i Robin Good. Aktiv siden tidlig 70-tall. Var som alle andre innom Bates. Startet P&T2 i Vant Gullblyantens Ærespris i Startet New Deal i 1982 og har vunnet et utall priser i Norge, Cannes og resten av verden. Ja. Det var bedre før. Med det mener jeg at det i hovedsak var to ting som var bedre før: Det ene var at det var mange flere og mer varierte oppdragsgivere. Det var også slik at kundene hadde mer mot, de var villige til å investere mer i god kommunikasjon. Nå er det veldig mye «ta tre betal for to». Og det er jo ikke noen fest å lage slik kommunikasjon hele tiden. Det var også mye enklere å jobbe opp mot større aktører i offentlig sektor. De var villige til å bruke penger på god kommunikasjon, nå virker de mest opptatt av å bytte til billigst mulig reklamebyrå annet hvert år, sier Andresen. Det sies at kunden visste mindre om reklamefaget før, og derfor var lettere å trollbinde? Nei, den kjøper jeg ikke. Som i dag var det slik at det var byråene som lagde bra reklame som også skapte resultater for kundene. Det var jo ikke moro for moro skyld, det var slik fordi det funka. Men det er klart: Etter at alle siviløkonomene kom inn og ble produktsjefer, så ble det nok noe vanskeligere. De teoretiske kunnskapene disse bærer på gir ikke mye rom for eksperimenter. Er all fest og moro vi har hørt om mest en myte? Ja, faktisk. I New Deal var vi veldig opptatt av resultatene, og vi forsket mye på hvordan det gikk med de jobbene som ble premiert i konkurranser. Nesten uten unntak så var det langt bedre resul tater for de premierte jobbene. Ville du valgt samme levebrød dersom du var ung i dag? Ja. Den eneste virkelig store forskjellen på nå og da er at TV-reklame er på vei ut. Ettersom det er så mye dritt som sendes, velger folk det bort, nå som de har den tekniske muligheten til å g jøre det. Men det har blitt erstattet med alle mulighetene nettet gir. Men alle andre medier kommer til å være til stede, selv om de selvsagt ikke blir upåvirket av utviklingen. Erik Hersoug (Arkivfoto Geir Dokken) Erik Hersoug (66), kjent som mangeårig tekstforfatter og prisgrossist i byråer som Leo Burnett, New Deal og Benton&Bowles. Mottok Kreativt Forums Ærespris i Har vært både styreformann og kreativ direktør i Kreativt Forum. Jobber nå frilans. Jeg begynte jo i bransjen allerede på sekstitallet, men da på konsulentsiden. Da var det veldig, veldig gammeldags. Men på syttitallet kom den kreative revolusjonen fra USA, via Sverige, og da ble det mye morsommere. Da skjedde det også en slags frig jøring fra provisjonsbetalte til honorarbetalte oppdrag, og det dukket opp mange nye reklamebyråer, som Dramsrud & Werner, Art & Copy, Pepper og Salt, for ikke å glemme Hersoug, Haugen & Maning. Det kom veldig mange kreatører på banen som så muligheten til å frig jøre seg, altså g jøre ting de hadde lyst til i stedet for å bli kommandert rundt. Det var en fin tid i bransjen. Og det varte nesten til slutten av åttitallet. Var kunden enklere å ha med å g jøre på den tiden? I riktig gamle dager hadde man kunder i 20 år, mens nå kan de forsvinne etter et halvt. Som konsekvens var det fredeligere, men det ble 30 31

17 var mye galskap. Jeg tror nok den yngre garde har det gøy i dag også, men jeg har blitt eldre og er ikke en del av det lenger. Men jeg ser ikke den samme galskapen. Alle er litt alvorspreget. Hvorfor tror du det er slik? Tøffere tider, konkurranse. Dessuten får reklamebyråene en langt mindre del av kaka enn før. sannsynligvis mer sedat reklame av det. Men nå er det for ille, det har tippet over. Nå er det annonsørene som har nakketaket på reklame - byråene. Før var det nærmest omvendt, he he. Reklamebyråene hadde kunnskap om ting som den jevne annonsør ikke hadde. Det ga mer armslag. Annonsørene i dag kan mye om teknikk og økonomi, men jeg vet ikke om de har lært seg så mye mer om kommunikasjon. Før var også reklamebyråene den eneste institusjonen man forholdt seg til. Nå har du i tillegg medierådgivere, PR-konsulenter, design - byråer og hva det måtte være. Før var vi konge på haugen, men det er vi ikke lenger. Hadde du valgt samme yrke ig jen hvis du var ung i dag? Ikke nødvendigvis, nå har det oppstått mange parallelle kreative yrker, men jeg ville hatt god lyst. Da jeg var ung så ble du enten kunstner eller begynte i reklamebransjen. Nå er det så uendelig mye mer å velge i mellom, alt fra medier til spillutvikling og internett. Det er nok ikke like attraktivt å holde på med reklame i dag. Men jeg fant hylla mi og dét er jeg glad for. I dårlige tider som nå kan det være nitrist. Folk blir feige, lager kjedelige ting, og det er klart det var morsommere på 70- og 80- tallet, da det i lang tid var rom for å boltre seg. Men det kommer gode tider ig jen etter dette. Mona Bidne (52), tekstforfatter og partner i Siste Skrik Kommunikasjon. Kom inn i bransjen på tidlig åttitall, og har jobbet i Young & Rubicam, Pepper og Salt og Forenede Annonsebyråer. Om det var bedre vet jeg ikke, men det var morsommere. Kundene hadde større budsjetter, eller det føltes i hvert fall slik. Og kreativiteten sto høyt i kurs hos kundene. En respekt for det kreative faget som ikke er helt der i dag. Nå vil kundene g jerne være med på å bestemme innhold og form, og det er strengere krav til dokumenterte resultater. Rammebetingelsene er sånn sett strammere i dag, mens det før var mer fri flyt av kreativitet. Vi var jo resultatorienterte den gang også, men det var ikke like stramt. Hvorfor er det slik, tror du? Før kjøpte kundene kreativitet for kreativitetens skyld. De hadde veldig respekt for kreatører og det kreative faget. Nå har vi fått verktøy i form av datamaskiner, som gir mange følelsen av at de kan g jøre hva som helst. Når det er sagt: Det var langt mer tungvint å få ting g jort uten datamaskiner. Pasting og setting av tekst, for eksempel. Men det var sikkert gøy å måtte reise til London hver gang dere skulle air-brushe et fotografi? Det var jo kjempegøy! I London satt det visuell ekspertise som helt manglet her hjemme, dermed var vi bare nødt til å g jøre det. Var det mange kvinnelige kreative da du begynte i bransjen? Nei, i grunnen ganske få. Jeg husker første gangen jeg skulle jobbe med en bilkunde, som faktisk var veldig skeptisk til å jobbe med en kvinnelig kreatør. Bil var liksom noe som hørte gutta til. Da jeg begynte i Young & Rubicam hadde jeg små barn, noe mange av gutta i bransjen enten ikke hadde, eller så hadde de hjemmeværende koner. Men du kunne jo ikke være noe dårligere enn gutta, og stilte opp når kampanjer skulle ferdigg jøres og det var dårlig tid, så jeg må innrømme at jeg av og til sendte budbil for å hente datteren min i Mona Bidne barnehagen. Det hadde ikke gått i dag, da hadde jeg fått Barnevernet på døren. Hadde du valgt samme yrket om ig jen? Ja, jeg tror nok det. Jeg angrer ikke, fordi det er en jobb som gir mye innsikt. Det er like spennende i dag, selv om rammebetingelsene er strammere. Vi hadde det kanskje morsommere før, og det kan en jo savne litt. Men det har sikkert sammenheng med at jeg var yngre. Kreatører vet å ha det moro sammen. Og de jeg jobbet sammen var en helt vill g jeng. Lise Olavesen (55), Statoil. Har i det store og det hele jobbet som konsulent. Kom inn i bransjen i 1978, jobbet for Schjærven, Ogilvy & Mather, Levende bilder, Scaneco, Young & Rubicam, Goodwill, Saatchi & Saatchi. Ja, det innbiller jeg meg at det var, men det har å g jøre med at det har blitt mer krevende nå, på grunn av økt konkurranse og et langt tøffere marked. Det var mye mer fest og moro å gå på jobb. Det har på mange vis blitt en annen bransje enn det var. Det glade åttitall var jo helt sinnssykt, egentlig. Alle tjente mer enn statsministeren og det Var du alltid konsulent? Nei, jeg begynte som prosjektleder, så juniorkonsulent og til slutt konsulent. Jeg var en av få kvinner som hadde den tittelen. Bransjen er og har bestandig vært utrolig konservativ. Det er bare å se seg rundt: Fremdeles er det stort sett bare kvinnelige prosjekt - ledere. På den andre siden av næringslivet, der jeg befinner meg i dag, er prosjektleder et høystatusyrke. «Prosjektleder for Ormen Lange» har litt mer schwung i seg enn en prosjekt - leder i reklamebransjen, hvor det fremdeles er litt lavstatus. Det var mannsdominert da, og det er ganske mannsdominert fremdeles. Det er ig jen en del menn fra åttitallet i bransjen, som fremdeles er ganske åttitallskonservative i hodet. Det handler om makt, og ikke minst kampen om makta. Hadde du valgt samme bransje om ig jen i dag? Ja, men det er kanskje fordi jeg tror det ville ha vært nesten like moro. Det er jo en fantastisk spennende bransje. Det er nok ikke like mye fest og moro, men det er ikke derfor man går på jobb. Vi jobbet sent og tidlig da også. Jeg husker da jeg jobbet overtid med å få Lillehammer akseptert som OL-søker. Da måtte jeg sende ILX for å hente sønnen i barnehaven. Helt Tårnfrid! Det er det andre gangen noen forteller meg i dag! He he, det var gøy å prate om dette. Jeg kan lukte sagmuggen. Lise Olavesen 32 33

18 METAL+ DESIGN Trine+Kim er et designstudio med to sjefer og ingen ansatte. Duoen lager lekker design for bråkete musikk, og etter ti års samarbeid har de mange platecoverene blitt til bokutgivelse og utstilling med navnet «Decade». Det hele startet for ti år siden da Trine Paulsen og Kim Sølve møttes på skolen (hvilken skole holder de hemmelig). De ble kjærester, og dermed gikk startskuddet for en langvarig og velfungerende designepoke. Tekst Karianne Berg Foto Tarjei Krogh Etter mange freelanceoppdrag g jennom venner og bekjente begynte paret å satse for alvor i 2003, og nettsiden trineogkim kom blant annet på plass. De satte seg kun ett mål: Alle oppdragene skulle utføres så godt som mulig på alle punkter. På grunn av miljøet vi vanket i begynte vi å lage plateomslag for folk vi kjente. Det er mange musikere i vår omgangskrets, og det falt naturlig å g jøre cover, sier Kim. Og platedesign har det blitt mye av, blant annet for band som Mayhem, Ulver, Dødheimsgard og Darkthrone. Hvem g jør hva? Ingen av dem klarer å definere seg som enten designer, illustratør, kunstner eller AD. Rollene flyter i hverandre, og det varierer etter oppdragets type. De jobber aldri solo på prosjekter og er hele tiden borte og tegner eller mac-er på hverandres ting. Det er derfor vanskelig å se hvem som g jorde hva i ettertid. Noen ganger er arbeidsfordelingen på en jobb, mens andre ganger kan det være Alt avhenger av hva oppdraget krever og hvem som har mest inspirasjon til nettopp den jobben. Vi er veldig ulike, og når vi lager noe hver for oss ser det ut som det kommer fra to forskjellige verdener, men sammen utfyller vi hverandre. Det som skjer, det skjer Paret har aldri gått aktivt ut for å skaffe kunder eller markedsføre seg, og tross finanskrise har de ennå ikke 34 35

19 Darkthrone The Cult is Alive Ulver Blood Inside Mayem Ordo ad Chao Øverst t.v.: Dødheimsgard (DHG) Supervillian Outcast. Øverst t.h.: Posthum T.v. :Ephel Duath Pain necessary to know. Over: Trinacria Travel now journey infinitily sett behovet for å oppsøke nye kunder. Våre kunder har så langt ikke følt finanskrisen like hardt på kroppen, men det er klart vi er interesserte i nye kunder. Variasjon og friske utfordringer er viktig for å holde denne jobben morsom. Det er heller ikke utformet noen strategi for at duoen skal jobbe mot musikkbransjen. Det har bare blitt sånn. Vi er åpne for alle mulige designjobber, men det har strømmet på med fore - spørsler innen musikk, bokomslag, dans og annen scenekunst. Dette er interessene våre, som ig jen har diktert hva vi har jobbet med. Nye oppdrag kommer ofte på grunnlag av en annen jobb kundene har sett, og det blir naturlig nok ofte innen samme sjanger. Er det én spesiell jobb med en god historie bak? Mange av jobbene våre er det en god historie bak. Vi henter inspirasjon fra miljøet vårt og på fritida, og da vet man aldri når det dukker opp noe man kan bruke. Vi sitter ikke i studioet og klør oss i hodet for å komme på noe, men reiser rundt for inspirasjon og samler bildemateriale. Vi går alltid ordentlig ned i materien i det vi g jør, og da oppstår det historier i for - bindelse med jobben. Siden vi er samboere, har vi muligheten til å jobbe på fritiden også, og det g jør oss dynamiske. Nettopp fordi vi bor sammen har vi kunnet levere gode ting på kort tid, med for eksempel jobbing på natta. Noen spør oss om hvordan vi holder ut å være sammen hele døgnet, men det er ikke et tema, vi har det nok ikke sånn på jobb som folk forestiller seg. Siden oppstart har Trine+Kim vært i få designbøker og deltatt i minimalt med designkonkurranser. Tiårsjubileet er første gang de g jør noe særlig ut av seg. Når de ser tilbake, er de glade for at de ikke gikk hardt ut, for det har gått fint å ta ting som det kommer. Strategien er å ikke ha noen plan. Det har nok noe med hva slags type personer vi er også. Det faller ikke naturlig for oss å gå rundt og rope ut om oss selv. Første på ti år Siste helgen i oktober kan du se de mange særegne platecoverne på utstillingen «Decade». Det blir ikke kun en utstilling fra svunnen tid, men også plateslipp for kunstprosjektet til Trine, «Psykosedyr», der mange mindre profilerte og obskure band bidrar med egne låter for plata. Vil du ha en annerledes fredag, er det bare å melde seg på vernissagen, eller møte opp lørdagen eller søndagen. Og hva er planen videre? Fremtiden er åpen, og vi har ingen konkrete planer. Vi liker å se hva som skjer. Jobbene våre skal være gode på alle punkter, og det er alt. Vi har ikke gått ut og markert at vi er her. Vi bare jobber. Decade En retrospektiv platecoverutstilling, vises på Podium, Hausmania i Hausmannsgate 34 fra 30. oktober til 1. november

20 Se og bli sett Stjerner i øynene Øyesten Skylapper K 87 Spilberg Illustrasjon: Christina Magnussen F KJØR MEG TIL SLOTTS - PARKEN Lena Niemi i Rapp er flink med ord i jobben, men hun gir også ut tekster på fritiden. Tekstforfatteren i DDB Oslo er i disse dager bokdebutant med novellesamlingen «Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket». Øyne på stilk Blikkfang Øyne et håp Tekst: Karianne Berg Foto: Aschehoug Åpne øynene! De 15 novellene i samlingen omhandler temaene kjærlighet, alderdom, død og ensomhet, hvor alle historiene henger sammen. Samlingen er blitt godt mottatt, og Lena Niemi eksempelvis Cathrine Krøger i Dagbladet ga en veldig fordelaktig anmeldelse av boken med headingen «Sjeldent å lese så elegant debut». Hvordan har det vært å gi ut bok, og frister det til g jentakelse? Vi får se, det har vært veldig gøy, tross mye hardt arbeid. Jeg var fryktelig spent før den første anmeldelsen, det er jo veldig offentlig å gi ut bok. Niemi ble mest overrasket over hvor lett det var å bli antatt, mens det gikk lenger tid enn forventet frem til utgivelse. Da jeg ble antatt følte jeg at boka var ferdig, men det var den jo ikke. Da g jen sto et halvt år med pirk, noe jeg selvsagt er glad for nå. Har du noen tips til andre som drømmer om å gi ut bok? Kast dere ut i det og begynn å skrive. En bok lager seg ikke selv og man må forsake kvelder og helger for å komme i mål. Det positive er at man stiller mye friere enn på jobb. I boka er det ingen kunde som gir deg rammer, og det er gøy. Å søke på Aschehougs forfatterskole er et annet råd Niemi gir til skrivelystne KFlesere. Søknadsfristen er i november, og forlaget har 8 til 12 plasser, ulikt fra år til år. Niemi deltok på Aschehougs forfatterskole i ett år, en kveld i uken. Skolen er tilrettelagt for folk i fulltidsjobb, og passet perfekt for Niemi. Forfatterspiren sier at nettopp deltagelse ved skolen g jorde at hun kom i kontakt med mange flinke folk, noe som resulterte i at boken ble utgitt såpass raskt. Det var viktig at jeg ga beskjed til de rundt meg om at jeg var opptatt de kveldene jeg skulle til Aschehoug, det g jaldt også overtidsjobbing. Er novellene hentet fra selvopplevde historier, eller er det ren fiksjon? Jeg har ikke fått noen sure telefoner fra venner, nei, ler Niemi. Novellene er stort sett ren fiksjon, men mye er selvsagt inspirert av tanker Niemi har grublet på. Forlaget gir følgende beskrivelse av boken: «Magnar er redd for å dø alene og legger seg i en sovepose midt på Karl Johan. Frode har brukket begge armene og klarer ikke å fortelle sin døve kone hva som har skjedd. Eline sitter i soveromsvinduet på sin egen fest, fast bestemt på å hoppe om ingen snart oppdager at hun er borte. Flymekanikeren Roar har en knugende følelse av at noe er veldig galt. Vi følger femten personer g jennom en kald vinternatt. Historiene deres veves tett sammen til en fortelling om ensomhet og hverdagens lengsler. Her er det bokstavelig talt kommunikasjonssvikt: Mobilnettet er nede og til tross for at de hele tiden søker sammen, oppnås det ikke kontakt.» «Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket» er utgitt på Aschehoug. ARRANGØRER: SPONSORER: Både annonsører og byråer er opptatt av at den reklamen som lages, virker. For 10. året skal STELLA premiere den reklamen som har gitt gode kommunikasjonseffekter, og som klarer å lære oss noe om hvorfor og hvordan noe kommunikasjon virker bedre enn annet. I år har vi utvidet konkurransen ved å inkludere to nye kategorier innen design; bedriftsidentitet og produkt-/tjenesteidentitet. Dessuten har vi også gjort det enklere og rimeligere å sende inn case. For det er på tide å se sannheten i øynene; å bevise effekten av markedsføring er viktigere nå enn noen sinne. 26. oktober er siste frist for å sende inn din øyesten, ditt case, til STELLA-konkurransen. Se stellaprisen.no for informasjon og konkurranseregler. Røde øyne Øyne i nakken Uglesett Eye Candy 38

21 REKLAME OG DESIGN FOR ALVOR: HEYDAYS OG MCCANN TIL TOPPS 1. plass Design for Alvor Byrå: Heydays Team: Thomas Lein, Lars Kjelsnes, Mathias Haddal Hovet, Stein Henrik Haugen og Martin Sanne Kristiansen Vinnerne av veletablerte Reklame for Alvor (RfA) og nykommeren Design for Alvor (DfA) ble kåret i slutten av september. Vinnerne stiller gratis for henholdsvis Stine Sofies Stiftelse og Norsk Folkehjelp. Vinnere av Design for Alvor. Fra venstre, Heydays-team: Thomas Lein, Lars Kjelsnes, Mathias Haddal Hovet, Stein Henrik Haugen og Martin Sanne Kristiansen. Petter Eide og Tor-Henrik Andersen fra Norsk Folkehjelp. Tekst: Karianne Berg Foto: Petter Nyquist Over 70 mennesker møtte opp under prisutdelingen der justisminister Knut Storberget og Norsk Folkehjelp-sjef Petter Eide stilte opp for å kaste glans over vinnerne. Det kom inn 75 jobber totalt i designkategorien og 40 til reklame. Til tross for at det er første året DfA arrangeres, er juryen fornøyd med antall besvarelser og at byråarbeidene holdt et jevnt høyt nivå. Vinnerdesignet blir utgangspunktet for den nye profilen til Norsk Folkehjelp med lansering januar Juryen sier blant annet dette: «Vinnerarbeidet i denne kategorien viser tydelig synergien mellom logo og identitet. Med små og effektive grep har vinnerne klart å lage en moderne og stilren identitet. Løsningen er modig og har stort potensial. Løsningen ivaretar den viktigste verdien til Norsk Folkehjelp: Solidaritet i praksis.» 1. plass. Heydays (Mathias Haddal Hovet) 2. plass. Tangram Design (Thomas Ramberg) 3. plass. Studio 3 (Mari Grafsrønningen, Cecilie Leiseth og Helene Havro) Seieren kom svært overraskende på de fem grafiske designerne i forholdsvis nyetablerte Heydays. Vi satset på tredjeplassen, så dette kom uventet. Vi har jobbet med Norges Pensjonistforbund, men Norsk Folkehjelp vil bli vår største kunde så langt. Studentklassen i design Juryen syntes det var store sprang i besvarelsene, men at enkelte tydelig hadde brukt mye energi på presentasjon og nådde helt opp til byrånivå: «Vinnerarbeidet skilte seg klart ut ved å tenke annerledes. Utførelsen av symbolet er moderne og utradisjonelt. Satt sammen med helhetlige organiske former blir dette sterkt. Gjennomtenkt løsning som langt på vei kunne vært realisert for Norsk Folkehjelp.» 1. plass. Studio 3 (Katinka Sundhagen, Camilla M. Lykaas, Jon Koslung og Tore Teksle) 2. plass. Norges Kreative Fagskole (Annette Pedersen, Eduardo Beer- Svendsen, Elisabeth Mikalsen, Rudolf Salvesen og Sigbjørn Sørensen) 3. plass. Norges Kreative Fagskole Oslo (Alexandra Engelhardt, Iselin Arnesen og Kathrine Hansen) Reklame for Alvor Mottaker for årets kampanje er Stine Sofies Stiftelse, en organisasjon som har tiårsmarkering etter Baneheia-drapene. Organisasjonen jobber for en barndom uten vold, noe som skapte sterkt engasjement i byråene. Det var dessverre for lavt nivå til at noen av de innsendte arbeidene i studentkategorien ble premiert, men nivået var desto høyere blant byråene. Juryen brukte ni timer på å grave, lete, diskutere og finne de tre aller beste ideene. Vinneren hadde ifølge juryen den beste ideen, uavhengig av format, medie eller kanalvalg: Vinnere av Reklame for Alvor. Fra venstre, McCann-team: Pål Høyer-Andreassen, Magnus Høgberg Hansen, Ketil Eggum og Richard A. Nordahl. Ada Sofie Austegard (Stine Sofies Stiftelse), Justisminister Knut Storberget og Bente Bergseth (Stine Sofies Stiftelse). «Jobben gir et tydelig bilde på hvorfor det er viktig å si ifra, utover fakta rundt de barna som blir mishandlet hvert år. Den senker terskelen for å plukke opp røret og gi sin bit av puslespillet. Man blir ikke skremt til å si ifra ved hjelp av grusomme fakta, men den fjerner barrierene folk har, og g jør dette på en grundig, original og kreativ måte.» 1. plass. McCann, «For barnas beste, må man tørre å tenke det verste». Team: Pål Høyer Andreassen, Magnus Høgberg Hansen og Kjetil Eggum. 2. plass. Try Reklamebyrå, «Tilbake til fortiden». Team: Øystein Halvorsen, Karin Lund, Monika Augustsson, Kristin Berge Jahr. 3. plass. Schjærven reklamebyrå, «Alle har verneplikt». Team: Øyvind Eide, Espen Skrolsvik, Jens Irvung, Hege Moshovd, Mats Korneliussen, Tonje Frøseth og Marius Damsleth. Teamet har brukt mange kveldstimer av fritidskontoen på vinnerjobben, og Magnus Høgberg Hansen var tydelig overrasket og glad for seieren. Vi vet det blir mange sene kvelder og mat fra Spice, men vi gleder oss veldig til å jobbe videre på noe vi anser som en veldig viktig sak. Jeg vil berømme briefen for at vi turte å begynne i den andre enden. Hadde vi fokusert på tidligere vinnerbidrag hadde vi ikke levert dette, sier Høgberg Hansen. 2. plass Design for Alvor Byrå: Tangram v/thomas Ramberg 40 41

22 3. plass Design for Alvor Byrå: Studio 3 Team: Mari Grafs - rønningen, Cecilie Leiseth og Helene Havro 1. plass Reklame for Alvor Byrå: McCann Team: Pål Høyer Andreassen, Magnus Høgberg Hansen og Kjetil Eggum 1. plass Student Design for Alvor Byrå: Studio 3 Team: Katinka Sundhagen, Camilla M. Lykaas, Jon Koslung og Tore Teksle Tilbake til fortiden 2. plass Reklame for Alvor Byrå: Try Team: Øystein Halvorsen, Karin Lund, Monika Augustsson og Kristin Berge Jahr 2. plass Student Design for Alvor Skole: Norges Kreative Fagskole Team: Annette Pedersen, Eduardo Beer-Svendsen, Elisabeth Mikalsen, Rudolf Salvesen og Sigbjørn Sørensen Dette er ikke en komplett kampanje for Stine Sofie-stiftelsen, men forhåpentligvis et originalt og spennende utgangspunkt som kan bli til noe med videreutvikling. Kanskje et supplement til en av de andre innleverte kampanjene? Vi klarte iallfall ikke å la vær å lufte tanken for juryen, i den gode saks tjeneste. Vår idé er rett og slett å gjennomføre et prosjekt som igjen skal resultere i en dokumentarfilm: Hva hvis vi får en voksen person som ble mishandlet som barn til å oppsøke alle de som lukket øynene den gangen? O Og så filme disse møtene. Ikke med vinklingen Hvorfor i helvete gjorde dere ikke noe?, men mer et ærlig forsøk på å komme til bunns i hvordan noe slikt kunne skje. Vi tror dette kan bli sterke og følelsesladde møter. Vi ser for oss at de som får besøk får tilbud om å bli anonymisert ved hjelp av sladding o.l. Hovedpoenget er ikke å henge ut noen, men å avdekke hvordan offer og vitner tenker og argumenterer i en slik situasjon. 3. plass Student Design for Alvor Skole: Norges Kreative Fagskole team: Alexandra Engelhardt, Iselin Arnesen og Kathrine Hansen 3. plass Reklame for Alvor Byrå: Schjærven Team: Øyvind Eide, Espen Skrolsvik, Jens Irvung, Hege Moshovd, Mats Korneliussen, Tonje Frøseth og Marius Damsleth 42 43

23 SYNSERNE BYDERBY I BYRÅET Med kjendispresthjelp fra Einar Gelius danset Vålerenga fotball prematurt på graven til erkefiende Lyn i en nå famøs radiospott fra Grey reklamebyrå. Det var det mange som ble vonbrotne av. Men ikke synserne. Tekst Harald Grenne Foto Tarjei Krogh Synsere denne gangen er Saatchi-teamet Jørgen Holst (ihuga VIF-supporter) og Kristoffer Reppen (ihuga Lyn-supporter). La oss aller først gå til teksten som fikk det til å renne over for noen hver, fra Lyn-direktør Erik Langerud til Oslo-biskop Ole Christian Kvarme. Og en hel masse Vålerenga-tilhengere. «Vi er samlet her i dag for å minnes en gammel kjenning, som faktisk har vært med oss siden Pen i tøyet og dannet i målet en ekte pappagutt fra vestkanten. Livet ditt har vært en rekke kamper, ofte har du stått i striden alene og de rundt deg har jo vært mer opptatt av hagestell og båtpuss når du har behøvd dem som mest. Den siste tiden har vært spesielt tung. Det er trist at vi ikke skal få møte deg ig jen, og vi lyser derfor fred over ditt minne. Kom og se Vålerenga ta avskjed med Lyn. Søndag klokken 20 på Ullevaal.» Selv om uenigheten er stor om denne radiospotten, er én ting klinkende klart: Den mobiliserte store følelser! Jørgen: Ja, det kan du trygt si. Kristoffer: Ja, og det er veldig moro. Det jeg synes er fascinerende er at det var så mange VIF-supportere som reagerte negativt, mens jeg har inntrykk av at Lynsupporterne, i hvert fall de jeg kjenner, syntes den var morsom. De har jo spilt på en kommunikasjonsform Vålerenga har på tribunen. La oss ramse opp noe av det som er sagt om radiospotten: Et eksempel på svak dømmekraft (både hva g jelder Vålerenga og Einar Gelius) Et makkverk Misforstått provokasjon Platt tekst Mangler eleganse og humor Banal Sjarmløs Jørgen: Jeg er ikke enig i noe av dette. Du må bedømme spotten på to separate premisser. Det ene er radiospotten i seg selv: Det er en god idé som passer til situasjonen, nemlig at man må komme seg på kamp, fordi det er siste gang Enga spiller mot Lyn på en stund. Det andre er Einar Gelius rolle i det hele. Han blir Synsere fra Saatchi, Kristoffer Reppen (t.v.) og Jørgen Holst selv nødt til å forsvare sin egen dømmekraft i diskusjonen om det er greit at en prest stiller opp slikt. Det skal ikke jeg mene så mye om, men om det i stedet hadde vært en skuespiller hadde det nok ikke blitt like mye diskusjon. Og det overrasker meg at det har blitt så mye sterke følelser. Kristoffer: Nettopp. Det at Gelius er med burde egentlig ikke ha noe å si for om spotten er god eller dårlig. At den vekker følelser taler heller ikke mot dens kvaliteter som radiospott. Det er jo følelser dette handler om. I debatten på kreativtforum.no snakkes det mye om «fotballhatet», og det er jo en viktig del av fotballen, og det er jo heller ikke noe man ønsker å miste. Jørgen: I tillegg til at det er en god idé, synes jeg den er morsom. Og det er et ektefølt farvel med en «friendemy» man har hatt g jennom mange år. Den har også de små flertydige vendingene og detaljene som skal til for at det blir bra radioreklame. Jeg tror med hånda på hjertet at svært få engasupportere ønsker at Lyn skal rykke ned. Selv om det ikke har skjedd på 16 kamper, så vil man g jerne slå dem to ganger i året. Mister vi Lyn, så mister vi også den spesielle byderby-følelsen. Folk snakker også om at den røffe kommunikasjonen fra tribunene må holdes separat fra merkevarebyggingen av laget, men jeg synes ikke den trår over de grensene i det hele tatt. Den sier egentlig bare «nå tar vi farvel med deg, og det er i grunnen trist», og ikke som i sangene, at «vi skal voldta deres horer» og så videre. Jeg er fullstendig enig i at du ikke kan si noe sånt i en radiospott. Kristoffer: Det er jo helt riktig tidspunkt å bruke denne sjargongen, altså begra velsesgreia. Selv om jeg som Lyntilhenger må si at det føles litt spesielt å bli begravet levende. Men det jeg har vanskeligst for å forstå, er hvorfor det er Vålerenga-supporterne som blir indignerte. Spotten er faktisk noe av det smarteste jeg har hørt fra Vålerenga på lang tid, så jeg skjønner at den ikke er med på å bygge opp merkevaren! Det er jo klart. Jørgen: Knegg! Du skal få den, siden du har det så tungt i dag [det er dagen etter kampen der Lyn tapte 1-4 mot VIF og dermed rykker ut av tippeligaen journ.komm.]. Det er jo ingen tvil om at Vålerenga har laget mange bra radiokampanjer tidligere, særlig for et par-tre år siden, da de vant for beste kampanje i Gullblyanten. Etter det har det vært litt lavere kvalitet. Først forsøkte de å vri litt på suksesskonseptet, og det funket ikke helt, og så kom de med noe helt nytt tidligere i år som jeg ikke skjønte noen ting av. Strålende at de nå klarer å lage en spot som provoserer litt. Hva synes dere om at de trakk reklamen? Jørgen: Når Gelius får pepper av sin sjef, altså Kvarme, og generell kritikk for å misbruke rollen som prest, også fra Vålerenga-tilhengerne, så er det forståelig fra hans synsvinkel. Litt pinglete, men det er det kanskje lett å si for en som ikke er medlem av Statskirken. Kristoffer: Spotten har også fått kritikk for å spøke med noe så alvorlig som begravelser, men det har jo komikere holdt på med i alle år. KLM skapte jo karriere på å spøke med prester og kirkelige riter. Det å ta en alvorlig setting og snu ting på hodet er g jort en million ganger. Klassisk reklamegrep. Minner ikke VIF-tilhengernes negative reaksjoner litt om white liberal guilt? Jørgen: Jo, rett og slett: Man får dårlig sam - vittighet fordi man g jør narr av Lyn, siden det går til helvete med laget både økonomisk og sportslig. Kristoffer: Men som alltid i slike saker, er den nå formidlet til langt flere folk enn hvis det ikke hadde blitt bråk. Dermed spiller det ingen rolle at de trekker den. Hva er forskjellen mellom hat og fotballhat? Jørgen: Reinspikka hat opplever du mellom og om natta, når casuals-gutta de som ikke får lov til å gå på kamp slåss rundt om i byen. Når de skader seg får de hjelp av ambulanse - personell, og 20 minutter senere begynner de å slåss ig jen et annet sted. Det er hat. Eller ren skjær dumskap, om du vil. Fotballhat skal være løsere i snippen, det er lissomhat. Kristoffer: Det er satt veldig i rammer, det handler jo bare om når kampene spilles. Se på oss, vi jobber jo sammen, så det er ikke mer enn akkurat i kampens hete. Jørgen: Jeg fatter ikke at denne spotten skal være et uttrykk for et genuint hat, at den både er over kanten og under beltestedet. Heller ikke at det skal være sårende. Burde de som har laget spotten skjønt at den ville få så sterke reaksjoner? Begge i kor: Nei. Kristoffer: Dessuten ville de tatt feil, sånn i forhold til hvor reaksjonene kom fra. Kanskje reklamen rett og slett var for smart for Vålerenga-fansen? Jørgen: Au! Dét var under beltestedet! Slik tenkte byrået Tanken bak er i grunnen enkel: To lag og et oppg jør som mobiliserer uvanlig mange følelser og der virkemidlene fra begge sider tradisjonelt sett har vært sterke, forteller tekstforfatter i Grey, Sverre Hytten, som har kreert radioreklamen sammen med makker AD Tom Nissen. Lyn lå foran høstens kamp både sportslig og økonomisk dårlig an, med syltynne utsikter til et fort satt liv i Tippeligaen. Vi valgte derfor å lage en begravelsestale over Lyn, forsøkt formulert respektfullt, for vi tror virkelig Vålerenga kommer til å savne disse oppg jørene. Ante dere hvor mye bråk det kom til å bli? Vi skjønte at dette kunne bli oppfattet som kontroversielt, men at det skulle anta slike dimensjoner hadde vi ikke forestilt oss! Byrå: Tekst: AD: Prod. selskap: Grey Sverre Hytten Tom Nissen Både Og 44 45

24 Fotograf Tarjei Krogh Facebook

25 KUDOS FRA PÅL WEHUS Ig jen skal det skrytes i egen andedam. Dette er KF magasinets faste spalte der en utvalgt person gir heder og ære til andres jobber. Sølvmikken August presenteres i samarbeid med 1. plass august: Dyrebeskyttelsen Byrå: Dinamo Team: Henrik Sæther, Henrik Hagelsteen Produksjonselskap: Verdens Sterkeste Mann Månedens vinner består av 3 spotter som tydelig kommuniserer både produktet og noen veletablerte sannheter om forholdet mellom mann, kvinne og hund. Bonuspoeng for fin innsikt, som ig jen er laidback og halvabsurd dramatisert. Det mest sjarmerende og overraskende ved spotten er kanskje den overraskende oppfordringen - Prøv hund!. En altfor lite brukt vending i norsk reklamesammenheng. 2. plass august: Lydbokforlaget Byrå: McCann Team: Frank Standal Dybhavn, Geir Florhaug Produksjonselskap: Verdens Sterkeste Mann En gang så ufattelig stor. Den som kunne løfte deg høyest av alle. Ta deg med til ukjente steder. Og som visste alt. Senere et hinder, en motstand. En du ikke kunne annet enn å være uenig med. Som skjønte ingenting. Så, endelig et menneske. Et menneske du føler at du vet alt om. Som er, og alltid vil fortsette å være den samme. Å ha kjent noen så lenge man kan huske, skaper en enestående fortrolighet. Men det kan også føre til at man tar dem for gitt, og ikke legger merke til alle de små nyansene som oppstår og endres i et langt liv. For mennesker slutter aldri å utvikle seg. Etter et dødsfall opplever vi ofte at pårørende blir usikre, og gjerne skulle ha visst mer. Plutselig føles det viktig for dem å vite hvordan den avdøde selv ville ha avskjeden sin. Mange ganger viser det seg at dette ikke var noen selvfølge. Det er ikke lett å spørre. Men klarer du det, kan du lære noe nytt om et menneske du har kjent hele livet. En fin liten idé som skiller seg ut i en ellers velpolert reklamebolk. Pusting og pesing fikk juryen til å spisse ørene, og når avsenderidentiteten åpenbarer seg, er det lett å spinne videre på andre situasjoner der en lydbok er beste alternativet. Hadeland plass august: Ultra Byrå: SMFB Team: Kristina Schaathun, Hans Magne Ekre, Alexander Gjersøe, Tina Rygh Produksjonselskap: Verdens Sterkeste Mann Ultra, Ultra, Ultra - quo vadis? En god munnfull med velproduserte bizarrospotter som faktisk får frem et slags budskap midt inne i all galskapen. Honnør til lite opplagte eksempler på rare henvendelser, og kudos til de små tekstuelle godbitene som g jør at disse tåler å bli hørt flere ganger. Cannesdidaten august: Lydbokforlaget Byrå: McCann Team: Frank Standal Dybhavn, Geir Florhaug Produksjonselskap: Verdens Sterkeste Mann Andpustenhet er noe man finner ig jen i alle land. Bortsett fra i det Kenyanske langdistansemiljøet. Derfor tror vi utlandet vil ta godt i mot denne spotten. Juryen i Sølvmikkken: Espen Dysvik Hagen, Grey Thorbjørn Ruud, Try Sigurd Solberg, McCann André Koot, SMFB Torstein Greni, Bates United Ola Øvrelid, Bates United Thomas Askim, Kitchen Kenneth Lamond Johansen, DDB Oslo Vilhelm Paus, Seefood TV. Om Sølvmikken: Sølvmikkken kåres månedlig og tildeles den beste radioreklamen den aktuelle måneden. Vinnerne av Sølvmikken går videre for å kjempe om prisen «Årets Spot» på Gullmikken. Det juryeres etter følgende kriterier: 1. kommunikasjonsverdi, 2. god ide, 3. konsept, kampanjeideer, 4. helhet. Gullmikken arrangeres av Kanal 24, P4 og Radio 1 i samarbeid med Kreativt Forum. Vinnerspotene kan du høre på Tekst Karianne Berg Stafettpinnen har gått med flaskepost ned til Kristiansand, der Pål Wehus AD i Recommended tok fatt på oppgaven. Nok en gang blir det drysset glitter over en allerede anerkjent og mye premiert jobb, og ikke minst kunde. Virtual Garden har årlig vært på scenen under Gullblyanten for nettopp denne kunden. Kampanjen for Jølstad er den første ADen kom på, men også den klart beste Kudos-kandidaten i følge Wehus. Da jeg fikk spørsmål om å bidra til «Kudos», var dette kampanjen jeg tenkte på først. Så da ble det den. Wehus synes jobbene for Jølstad er fantastiske av flere grunner. Blant annet mener han at det er imponerende at byrået går opp upløyd mark, og det til gangs. Det er lite eller ingen tradisjon for å lage reklame for begravelsesbyråer i Norge, i tillegg er døden et vanskelig tema, noe sørlendingen mener byrået har løst meget godt. Det er mange som har laget løsninger for begravelsesbyrå på Westerdals eller lignende, og det er enkelt og fristende å ty til morsomme og lettvinte løsninger. Her er temaet behandlet med respekt, og på en måte som g jør at man får lyst til å lære mer om et tema man egentlig ikke ønsker å tenke på. Det er deilig å se reklame som går dypere enn fiffighetene norsk reklamebransje normalt er full av. Helstøpt på alle plattformer, melder Wehus Selv om annonsen «Far» treffer meg sterkest, og er min personlige favoritt, har kampanjen nydelige løsninger i samtlige annonser og på alle plattformer: grafisk design, logo, sangprogram, fargebruk, små annonser i lokalavisene, profilannonser, brosjyrer, produktutvikling («Min egen gravferd»), internkursing, nettsidene. Alt er grundig, vakkert og klokt løst. Pål Wehus, fra Recommended, sier det er deilig å se reklame for Jølstad, som går dypere en fiffighetene bransjen normalt er full av. (Men Wehus insi - sterte på å bruke dette bildet : ) Kudosutdeleren synes kampanjen oser av godt håndverk, år etter år. Det kommer stadige nye innganger og løsninger, men alle av svært høy kvalitet skal vi tro Wehus. Idé, konsept, tekst, foto, repro, typografi, art direction. Her har alle involverte levert på aller, aller høyeste nivå. Det er ikke tatt snarveier på noen områder. Man ser at det er jobbet hardt og grundig. Hvis byrået har fått betalt for alle timene, er det ekstra imponerende, men det kan jeg vanskelig forestille meg. Det er ikke mange kunder som forstår hvor tidkrevende det er å heve en jobb til dette nivået. Annonsen virker, i alle fall på sørlendingen. Wehus sier han ville blir veldig overrasket dersom ikke denne kampanjen har bidratt i riktig retning. Han er ikke i tvil om hvilket begravelsesbyrå som skal ta hånd om hans egen gravferd. En ny kunde vil de i hvert fall få. Selv om det forhåpentligvis først blir om år. Denne jobben vil stå ut i norsk reklame - historie i mange år fremover. Bravo, hurra og alle mulige klapp på skuldra til de som står bak. Uavhengig av alle mulige rasjonelle målinger, har jeg en enkel test på god kommunikasjon. Gir det meg gåsehud? Det g jør denne jobben. Anders Molstad, tekstforfatteren bak jobben, hadde selv troen når han jobbet med Jølstad. Jeg tror vi skjønte fra begynnelsen at her var det mulig å få laget noe bra. Døden er fortsatt et stort tabu, samtidig som folk faktisk bør vite litt om begravelsesbyråer før de sitter midt i sorgen og skal velge. Et perfekt utgangspunkt for kommunikasjon. Molstad sier at det har vært spennende oppgaver for alle involverte underveis, og at han som tekstforfatter syntes det er hyggelig å få bekreftet en gang i blant at reklametekster både leses og kan bety noe for folk. Molstad berømmer også kunden, som vant kundeprisen under GB Jølstad har på alle mulige måter vært en drømmekunde. De har gitt oss mye innsikt, vært åpne for utradisjonelle løsninger og kommet med konstruktiv kritikk underveis. Og de har vist at de setter stor pris på innsats og engasjement fra byrå og fotograf. Andre annonsører skulle bare visst hvor mye ekstra de hadde fått for pengene med en sånn innstilling. Byrå: Virtual Garden Tekst: Anders Molstad AD: Mattis Bentzen AD assistent: David Richardson Konsulent: Ole Petter Holen /Jannicke G. Øiaas Prosjektleder: Tove Rødde Fotografi: Rune Kongsro Kunde: Jølstad Begravelsesbyrå Ansv. hos kunde: Morten H. Samulesen 49

26 DIGITAL FOR DUMMIES Hvordan vokse som nytt digitalbyrå blant de store, etablerte reklamekjempene? Det vet det London-baserte digitalbyrået Skive en hel del om. Tekst: Michael Dee Det engelske ordet «skive» betyr å skulke eller å snike seg unna oppgaven. Ordet har unektelig negativ klang, men det utg jør likevel grunnfilosofien til et engelsk digitalbyrå i den grad at byrået tok navnet da de ble etablert i januar I den digitale verden søker vi oss alltid mot noe som er mer interessant, sier Louis Clement, som sammen med Sean Singleton og Ben Palmer utg jør ledelsen i Skive. Kort sagt så er vi nysg jerrige og blir fristet av det som kan dukke opp på skjermen og som ikke direkte har noe med arbeidet vårt å g jøre. Vi skulker unna og klikker på det som ser mer spennende ut. Å skape spennende innhold er det som er vår utfordring. Jeg treffer Louis på Skive-hovedkvarteret sentralt i London. Sammenlagt har byrået bortimot 40 ansatte, samt ytterligere et 40-talls medarbeidere som holder til i Norwich i Nord-England. Dette etter at de kjøpte det Norwich-baserte digitalbyrået Soup tidligere i år. Da Skive startet opp var det som leverandør av digitalt innhold til reklamebyråer og merkevarer, men etter hvert har byrået i stadig større grad skaffet egne kunder som de jobber med direkte. Listen over prosjekter er imp o- ne rende: Canon, Reebok, British Airways, BP, Intel, Cadbury s, Louis Clement, en av lederne i det engelske digitalbyrået Skive. Motorola, McDonald s er bare noen av dem. Nøkkelen til fremgangen ligger ifølge Louis i at de har vokst organisk i takt med at internett har blitt viktigere. Hvorpå de fikk muligheten til å ekspandere ved oppkjøpet av Soup. Skive har lenge hatt en sterk profil innen britisk reklamebransje. I år har profilen blitt internasjonal takket være en mye omtalt kampanje for British Army titulert «Start Thinking Soldier». Hva slags bakgrunn hadde dere da dere startet opp Skive i 2001? Alle kom fra «old media». Jeg kom fra TV-bransjen, administrerende direktør kom fra forlagsverdenen. Vi ble hyret inn til et internettprosjekt i , Switch2net, en underholdningsportal myntet på et bredt publikum. Det var et stort prosjekt med over 120 ansatte og stort budsjett, men den ble aldri lansert fordi bredbånd i Stor - britannia ikke ble bygget ut i den takten som satsingen krevde. Det førte til at ti av oss besluttet å arbeide videre sammen i stedet for å gå tilbake til de gammeldagse mediene. Vi så den digitale verden som fremtiden, ikke minst på grunn av den store interessen forskjellige merkevarer viste portalen. Og det var der vi fant vår nisje, å arbeide med merkevarer. Var det et tomrom i markedet? Nettopp. Vi rettet oppmerksom - heten mot reklame og branding, og i begynnelsen fokuserte vi på interaktivt innhold og spill. Et nisjeforetak i begynnelsen. Men så vokste virksomheten til å omfatte en rekke ulike digitale tjenester. Hva slags prosjekter jobbet dere med de første årene? Administrerende direktør hadde masse erfaring fra forlagsvirksomhet innen sport, pengespill og den slags, og det førte til at vi tok oppdrag for blant annet Ladbrokes.com og Sporting Life Centrum. Med disse under beltet utførte vi prosjekter for blant andre Royal Bank of Scotland. Men det var først i 2004, da vi lagde et spill for Gillette og barberhøvelen M3Power, at det virkelig tok av. Spillet fikk 24 millioner unike brukere. Andre merke - varer fikk øynene opp for dette og innså hva slags utrolig omfang en digital satsing kan oppnå i forhold til pengene som ble brukt. Var dette noe de store byråene innen merkevarebygging og reklame forsto da dere ble etablert? Nei, det synes jeg ikke. De fleste konti hadde et veldig knapt digitalbudsjett, og som byrå hadde vi ikke direkte kontakt med kundene. Alt gikk g jennom reklameeller PR-byråer. Budsjettene til digital var små fordi kundene ikke riktig forsto hva som var mulig eller nødvendig. Det er først de siste tre årene det har snudd. I dag snakker alle om «digital content». Var det en slags kultur-clash mellom dere og de tradisjonelle byråene? I grunnen handler det om at byråene er innrettet mot TV-reklame og annonser. Og det som g jorde det vanskelig for oss i begynnelsen var at det fantes så lite statistikk på forbrukerg jennomslag og demografi på internett. Dette har heldigvis endret seg markant. Og det innebærer ig jen at digitalbudsjettene har vokst? Definitivt. Jeg kan for eksempel vise til digitalkampanjen vi g jorde for British Army, med et budsjett på over en halv million pund. Du sier dere har flere egne kunder i dag enn tidligere? Ja, men det er også fordi Skive har vokst og forandret seg. Fra å være relativt små har vi ekspandert, og har account managers, plannere og så videre, slik som de større byråene. Vi har en sunn struktur, noe de store kundene trenger. Det som nok skiller oss ut fra hopen er at vi også helt og holdent har produksjonskapasiteten innomhus, slik at vi kan produsere og sluttføre digitalkampanjer, i stedet for å bruke prosjektarbeidere eller gi arbeidet til frilansere. Omtrent 40 prosent av kundene er våre egne, og det tallet blir stadig høyere. Det er likevel fremdeles slik at det er reklamebyråene som har mange av de største kundene, hvor vi er underleverandører. Gjaldt det også kampanjen for British Army? Formelt sett var vi underleverandør. I praksis var det slik at ledelsen i BA var innom kontoret vårt hver uke i ni måneder. «Det er ikke vanskelig å overbevise kunder om det digitale universets fortreffelighet. Det er vanskeligere å overbevise dem om å øke budsjettene.» En interessant og uvanlig kunde? Kampanjen het «Start Thinking Soldier», og var en rekrutterings - kampanje. Den digitale delen var hjertet i kampanjen, som også omfattet TV, radio og annonser. Den fikk brukeren til virkelig å engasjere seg på nettsiden, og begynte der TV-kampanjen sluttet. Brukerne ble invitert på en rekke «online missions», som hver og en var komplekse opplevelser, den type hårete situasjoner en soldat kan komme opp i. Innholdet ble filmet samtidig med TV-reklamen. Vi brukte samme lydtekniker og postproduksjonshus. Det var kampanjen vår som lå til grunn for både radioreklamen og annonsene. Kan du se for deg en fremtid der digitalkampanjen er det første steget og utg jør kjernen i kampanjen? 50 51

27 Ja, det er nok bare et tids - spørsmål. med andre typer gode og interessante digitalkampanjer. Aktiv distraksjon Dere bruker et konsept dere kaller «Active Distraction». Kan du beskrive dette nærmere? Det handler om at nettbrukere alltid er på kanten til å bli ført et annet sted enn de opprinnelig hadde tenkt. Et klikk unna kan det finnes noe mer interessant. Det kan være en SMS, en epost eller en tweet. Det innebærer at det er et nyttig medium for merkevarer. Du kan engasjere brukeren med et budskap eller innhold. Og det er det vi driver med. En mulighet til å klikke og engasjere. Noe som gir dem et varig og mer engasjert inntrykk av en merkevare. Dere påpeker også nødvendigheten av «Breaking things». Ting er i konstant forandring i digitalverdenen, og en forsøker stadig å finne på nye grep, bruke nye teknologier og nye kombinasjoner av teknologier. Det betyr ig jen at man må bryte med gamle mønstre og tankesett, ganske enkelt for å bane vei for noe nytt. Viral og spill er bare sååå 2004 Føler dere at konvensjonene står i veien? At kampanjekonsept ikke kan brukes fordi en kunde eller et byrå tenker for tradisjonelt? Det skjer. Og jeg synes i blant at en del kunder burde bruke budsjettene sine bedre. At de legger for mye over på de tradisjonelle mediene, hvor digitalkampanjer ville hatt større g jennomslag. De kunne ha vært modigere, men kjenner seg på sikrere grunn med TVog avisannonsering, selv om det er en illusjon. For fem-seks år siden var viral det store buzz-ordet, og mange snakket om at det var fremtiden for bransjen. Men digitale medier forbrukes ikke lenger på den måten. Merkevarespill har heller ikke nyhetens interesse lenger, og selv om det titt og ofte hender at en YouTube-video tar fart, er den sjeldent koblet til merkevarebygging. I stedet må en forsøke å nå forbrukerne Innebærer dette også at forretningsmodellen deres er mer fleksibel enn hos et tradisjonelt byrå? Javisst, men også mer spennende og utfordrende. Det er ikke vanskelig å overbevise kunder om det digitale universets fortreffelighet. Det er vanskeligere å overbevise dem om å øke budsjettene. Venter kundene seg fremdeles billige nettkampanjer? En del av dem g jør unektelig det. Vi får fremdeles mengder av latterlige briefer med budsjetter som var vanlige for seks år siden. Men du får det du betaler for. British Army hadde et godt budsjett, og det merkes på resultatet. Budsjettet utg jorde en tredjedel av kampanjen. Og det er faktisk slik at det er de merkevarene som satser som har framgang med sine kampanjer. Det lønner seg ikke å g jøre ting halvhjertet. Men er det slik at forbrukerne nå konsekvent krever g jennomførte og påkostede digitalkampanjer? Det kan fungere i visse situasjoner, om en merkevare reagerer raskt på en hendelse eller en nyhet, og kjører ut en litt rufsete digitalkampanje. En som fungerer på grunn av aktualiteten, akkurat som en annonse. Men generelt har forbrukeren andre kvalitetskrav i dag enn tidligere. Digitalt innhold skal være interessant, spennende og se bra ut. Hvorfor kjøpte dere digitalbyrået Soup? Vi hadde snakket om å ekspandere, og muligheten til å kjøpe Soup var en sjelden mulighet. Vi hadde vokst på organisk vis, forsiktig og langsomt, noe som også innebar at vi hadde et solid fundament. Men slik går det ikke an å vokse. Soup hadde et utmerket omdømme, 95 prosent egne kunder og liknet på oss kulturelt sett. Det tok to uker å g jennomføre avtalen, som resulterte i at vi ble dobbelt så store. I hvilken grad har dere blitt påvirket av lavkonjunkturen? Vi hadde flaks, ettersom to av de største kundene våre ikke er konjunkturfølsomme; godteriprodusenten Kit Kat, som selger mer sjokolade og søt - saker under lavkonjunkturen, og British Army, som har lettere for å rekruttere i dårlige tider. Disse to hjalp oss g jennom det som ellers kunne ha blitt et vanskelig kvartal. I dag er det større tiltro til økonomien, og det siste kvartalet så riktig bra ut. Hva slags omfang av tjenester tilbyr dere? Vi begynte med digitalt innhold og så har det ballet på seg. Vi har et sterkt team, scriptors, back end, high end, micro ASP development. Vi g jør all postproduksjon og ettereffekter. Vi kan altså ta en kampanje fra første frøet til det ferdige produktet, dessuten g jør vi også tracking for å undersøke hva slags nedslag og unike brukere den har fått. Kan du beskrive prosessen med å presentere en idé for en kunde? Forskjellen mellom oss og et reklamebyrå er nok at de presenterer ganske enkle idéutkast mens vi og det har nok å g jøre med at mange av oss sitter foran en datamaskin hele dagen presenterer konsepter i veldig polert form. Slår dem i huet med fakta og tall Hvordan overbeviser dere kunder som har liten erfaring med digitalkampanjer? Med en masse fakta og tall! Vi er vanligvis fire stykker som dekker alle aspekt av en kampanje. Vi peker på trendene på internett. Hvor folk forbruker hva slags digitale medier, for det er en forskjell mellom hjem, fritid og arbeid. Hvordan var tilnærmingen til British Army-kampanjen? Vi visste ingenting om militæret, og måtte raskt fordype oss i alle de forskjellige rollene innenfor armeen og g jøre brukerne bevisste på dem i kampanjen. Å vise at det ikke bare handler om å avfyre våpen. Vi intervjuet mengder av folk, for eksempel bombekaster-operatører, tankpersonell, minesveipere, sanitet. Og deretter satte vi i gang med å skrive manus. Vi fikk jobben i oktober og begynte filmingen i januar. Produksjonsselskapet leverte en lang liste med «assets», og det vi vanligvis forbinder med det er logoer, fonter og så videre. De snakket imidlertid om jeeper, tanks og så videre, så vi måtte lære fort! Vi filmet i Kenya i tre uker i 50 graders varme. Da vi kom tilbake, startet den store jobben, der stort sett hele teamet jobbet 24 timer i døgnet for å få alt ferdig i tide. Hva besto kampanjen av? Vi skapte 19 interaktive situasjoner som tok sikte på å gi brukeren innsikt i lagarbeid, lederskap; de kvaliteter som militæret er ute etter. Den første delen ble lansert i april, og målet var at British Army skulle få registrerte brukere. Da var utfordringen å få brukerne til å registrere seg på nettsiden. I situasjonene handlet det for eksempel om å finne ut om hvordan et bombekaster-team skal plasseres, eller hvordan få en ambulanse ig jennom for å hente sårede. Brukerne fikk en rekke «achievements», men fikk ikke se hvor bra de hadde g jort det uten å registrere seg. Nettsiden fikk på to måneder én og en halv millioner brukere. Etter at kun to oppgaver hadde blitt lagt ut på siden oppnådde vi registreringer, og det var et veldig bra resultat. Majoren som hadde ansvaret for det hele ble til og med forfremmet til oberst! /startthinkingsoldier 52 53

28 MÅNEDENS UTVALGTE Har dere laget noe bra i det siste? Send oss en mail. Hver eneste dag kreeres det nye jobber i bransjen. Innen reklame, design, foto, illustrasjon og andre ting. Noen fortjener ære, andre bør forbigås i stillhet. Månedens utvalgte viser deg noe av det beste som har sett dagens lys den siste tiden.» OG SOLEN GÅR SIN GANG Bleed har designet årets profil for The International Ibsen Award. Prisen gikk til Ariane Mnouchkine, grunnleggeren av det verdenskjente franske Théâtre du Soleil i Paris. Solen har vært hoved inspirasjonskilde for de grafiske formene, som alle er gullfoliert! Byrå: Kunde: Designer: Bleed Nationaltheatret Oslo Astrid Feldner» BARE RØR Bates og NRL (Norske Rørlegger - bedrifters Landsforening) er ute med en kampanje som skal vise at du helst bør velge en skikkelig rørlegger. Byrå: Bates Tekstforfatter: Per Kristian Voss Halvorsen AD: Kim G. Taanevig Konsulent: Calle Bækken Prosjektleder: Tor Anton Bjørge Radioprod.: Verdens Sterkeste Mann Fotograf: Christian Stoll Illustrasjon: Indok 54 55

29 MÅNEDENS UTVALGTE» FURUHOLMEN OG HAMILTON PÅ FLØ Utstillingsplakater for Magne Furuholmen og Susan Hamilton på Studio Hugo Opdal på Flø.» BØLGESKVULP» VALGDESIGN Byrå: Bleed Alt går i bølger. Noen ganger treffer de hardt og lenge. Fasett har utviklet årsrapport for Sandnes Sparebank, og denne vant Farmandprisens kategori Idé og Design. Blueroom Designstudio (grafisk design), Innovativoli Industridesign og Kadabra Produktdesign deler et loft på Grünerløkka, og sammen leverte de vinnerbidraget til Statens designkonkurranse 08, «Design og demokrati». De har utviklet ny profil, skiltprogram, stemmeavlukke og urne. Kunde: Designer: Studio Hugo Opdal Erik Hedberg Byrå: Fasett Design: Blueroom Designstudio, Innovativoli Industridesign og Kadabra Produktdesign Team: Trond Fernblad, Elin Minde, Håvard Dybvig, Siri Furuheim og Pål H. Berge 56 57

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Velkommen til Mediaforums Mediepris 2015 Formålet med Mediaforums Mediepris er å hylle de beste mediejobbene som er gjort i året som har gått. De beste jobbene

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer

THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer Scene for tre kvinner Manuset finner du her http://screenplayexplorer.com/wpcontent/scripts/the-witches-of-eastwick.pdf Three single women in a picturesque

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Bergen. markedssymposium. Tema: Pr og kommunikasjon. Grand Hotel Terminus fredag 11. februar

Bergen. markedssymposium. Tema: Pr og kommunikasjon. Grand Hotel Terminus fredag 11. februar 2011 Bergen markedssymposium Grand Hotel Terminus fredag 11. februar Tema: Pr og kommunikasjon Dato: Fredag 11. februar 2011 Tid: kl. 11.00 17.00 Sted: Grand Hotel Terminus 2011 Bergen markedssymposium

Detaljer

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og tre menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014 Bli synlig på nett Hvem er jeg? Jobbet med digitale kanaler i 12 år webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge rekrutteringsrådgiver ved UiT

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Grafisk. design. Grafisk

Grafisk. design. Grafisk Grafisk profil Hvordan den brukes i en bedrift og hvorfor det er så viktig å ha en tydelig profil på bedriften. Grafisk profilering er arbeidet med visuell markedsføring av en virksomhet eller et produkt

Detaljer

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Seminarbeskrivelse Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Få inspirasjon, tips og råd til hvordan du kan gi kunden en salgsopplevelse utenom det vanlige. Morten Brandt vil fokusere

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Bli en bedre kursprodusent!

Bli en bedre kursprodusent! Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Hass & Associates Online Reviews: India på randen av en Tech 'Gullrushet'

Hass & Associates Online Reviews: India på randen av en Tech 'Gullrushet' Hass & Associates Online Reviews: India på randen av en Tech 'Gullrushet' Teknologi bransjens nye Bay Area hub kan være ganske langt fra San Francisco. Bengalbukta utvikler seg til å bli neste het oppstart

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. Vi burde starta band. Vi to? Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert. Jeg

Detaljer

«Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo

«Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo «Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo Quart-festivalen Sponsormediets korte reise Den første perioden dreide seg om å støtte

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer