Sikker hverdag for personer med demens

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sikker hverdag for personer med demens"

Patrik Madsen
7 år siden
Visninger:

1 Sikker hverdag for personer med demens Ida Wulff Jacobsen Ergoterapeut med master i folkehelsevitenskap

2 Disposisjon Hva er demens? o Typiske hverdagsproblemer o Forekomst Velferdsteknologi og hjelpemidler Tilrettelegging i hjemmet Spørsmål

3 Demens Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og medfører en progredierende svikt av hukommelse, orientering, evne til å oppfatte og tenke, innlæring, språk, regning og dømmekraft (Engedal og Haugen, 2009).

4 Typiske hverdags problemer Hukommelsesproblemer o o o Huske hva som har skjedd Arbeidsminne Planleggingshukommelse Orienteringsvansker (tid og sted) Forvirring Språkvansker (forståelse og uttrykksevne) Rom og retningsvansker Vanskeligheter med å gjenkjenne objekter Vansker med å utføre gjøremål (Engedal og Haugen 2009) Mild, moderat og alvorlig grad av demens

6 Forekomst av demens Norge står ovenfor store demografiske endringer (ssb 2004) Andelen over 70 år er dobbelt så stor i 2040 sammenliknet med i dag (Tønnesen, Syse, Aase 2014) Omtrent personer har demens (Engedal og Haugen 2009) o 3-5 % er personer under 65 år Forventet en stor økning i antallet som får demens (Engedal og Haugen 2009) Sannsynligheten for å få en demenssykdom øker betraktelig med alderen (strand et al, 2014)

7 Forekomst av demens Omtrent 60% av personer med demens bor i eget hjem (Engedal og Haugen 2009) Personer med demens som bor i eget hjem er ofte avhengig av støtte og hjelpe fra familie, venner og helsetjenesten (Black et al, 2013) Demens er den vanligste årsaken til langvarig opphold på sykehjem ( Helse- og omsorgsdepartementet 2007) Økt belastning på pårørende gir økt risiko for innleggelse på sykehjem (Bostrôm, Jônsson, Minthon & Londos 2007) (strand et al, 2014)

8 Helsetjenesten utfordres til å tenke nytt. Mer bruk av velferdsteknologi er en av flere løsninger som blir sett på som en aktuell (Helseog omsorgsdepartementet 2012) Det blir færre ansatte i helsesektoren Økt fokus på at eldre skal bo lengt mulig i eget hjem (Helse- og omsorgsdepartementet 2009) Viktig å se på tiltak som bidrar til at personer med demens mester egen hverdag og kan bo trygt og sikkert i eget hjem Velferdsteknologi skal være en integrert helse og omsorgstjenester innen 2020 (Helse- og omsorgsdepartementet 2012) Velferdsteknologi? Aftenposten

9 Hva er velferdsteknologi? Paraplybegrep som brukes i Norden Hjelpemidler fra NAV Omsorgsteknologi Omgivelses kontroll Smarthus Tekniske hjelpemidler Hverdags teknologi- kjøpt i daglighandel Digitale hjelpemidler Kognitive hjelpemidler

10 Velferdsteknologi Bruker Økt trygghet og sikkerhet Økt aktivitet og sosial deltakelse Helsetjenesten kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Styrke den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen på tross av nedsatt funksjonsevne løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon Støtte til pårørende (Helse- og omsorgsdepartementet 2001)

11 Velferdsteknologi kan deles i 4 hovedkategorier 1. Trygghets og sikkerhetsteknologi 2. Kompensasjon og velvære teknologi 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for behandling og pleie (Helse- og omsorgsdepartementet 2011)

12 Almas hus Mestring i trygge omgivelser Almas hus er en visningsleilighet, kunnskapstjeneste og et velferdsteknologisk senter Almateamet: Senter for fagutvikling og forskning Sigrid Aketun (ergoterapeut) Rebekka Stackpole Dahl (fysioterapeut) Solfrid Rosenvold Lyngroth (spesialsykepleier) Sissel Karlsson-Haig (ergoterapeut) Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Ida Wulff-Jacobsen (ergoterapeut) Kjetil Senum (ergoterapeut) Torhild Holthe (ergoterapeut og forsker)

13 Vi har 3 målgrupper

14 Vi vet at publikum trenger svar på tre viktige spørsmål

15 Kartlegging Verktøy for kartlegging av brukerbehov velferdsteknologi. Laget av SINTEF Kartleggingsverktøy utviklet av Det Midtnorske Velferdsteknologiprosjektet Sjekkliste ved implementering av GPS i helseog omsorgstjenesten Sjekkliste: teknologi i hverdagen

16 Velferdsteknologi kan deles i 4 hovedkategorier 1. Trygghets og sikkerhetsteknologi 2. Kompensasjon og velvære teknologi 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for behandling og pleie (Helse- og omsorgsdepartementet 2011)

17 Trygghet og sikkerhetsteknologi Komfyrvakt Kaffevakt Brannvarsler med viderevarsling Elektroniske telys Vannsensor o Automatisk byting av vann

18 Trygghet og sikkerhetsteknologi Dørsensor/varsler Sengevakt Trygghetsalarm Fallsensor/ fallindikator Lyssensor

19 Trygghet og sikkerhetsteknologi Mobil trygghetsalarm GPS Elektronisk nøkkel

20 Kompensasjon og velvære teknologi Forenklet fjernkontroll Forenklet telefon Forenklet kalender Nøkkelfinner Talene klokke Elektronisk kalender o o o Kalender med påminnelser Skype Album Teknologi for sosial kontakt

21 Teknologi for behandling og pleie Elektroniske medisindispensere Medisin påminnelse

22 Suksess kriterier for implementering av Tidlig intervensjon o Samarbeid velferdsteknologi Finne rett løsning til rett behov o Kartlegging o Opplæring o Oppføling o Finne nye rutiner for å ta i bruk hjelpemiddelet o Støttepersoner, eventuelt support o Fysiske faktorer (Internett, strøm, ladig, osv.)

23 Prinsipper for mestring i trygge omgivelser Oversiktlig og ryddig miljø Siktlinjer Belysning Kontraster og merking Universell utforming Hjelpemidler og velferdsteknologi Almas hus i et gjenkjennelig og hjemlig miljø Smarthusteknologi Demensvennlig design

25 Generelle tilrettelegging i hjemmet Plassering av møbler Fjern tepper/ eventuelt teip teppe Forhøyet stol Håndtak/ eventuelt annen støtte Skilting og merking Bruk av farger som skaper kontrast Ryddig og oversiktlig miljø Regulering av varmtvannsberederen

26 Tips og triks

27 Er velferdsteknologi nyttig? Forskning og kliniske erfaringer viser at hjelpemidler og velferdsteknologi kan støtte personer med demens og deres pårørende For at velferdsteknologi skal oppleves som en reell støtte må det dekke behovet som er viktig for brukeren Når velferdsteknologi/ hjelpemidler implementeres er det viktig å huske at hjelpemiddelet i seg selv ikke er målet, men at hjelpemiddelet er et middel for å fremme aktivitet og deltakelse, slik at personen med demens mestrer egen hverdag (Holthe 2013) Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger, Nasjonalt velferdsteknologiprogram (Helsedirektoratet 2015)

28 kilder Ausen, D., Svagård, I., Øderud, T., Holbø, K., & Bøthun S. (2013). Trygge spor: GPS løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Rapport fra SINTEF Black, B. S., Johnston D., Rabins P.V., Morrison A., Lyketsos C. & Samus Q.M. (2013).Unmet Needs of Community-Residing Persons with Dementia and Their Informal Caregivers:Findings from the Maximizing Independence at Home Study. Journal of the American Geriatrics Society. 61(12). Bostrom,F., Jonsson, L., Minthon, L., & Londos, E. (2007).Patients with Lewybody dementia use more resources than those with Alzheimer's disease (Vol. 22,s ]719). Chichester, UK. Engedal, K., & Haugen, P. K. (2009). Demens- fakta og utfordringer. En lærebok. Tønsberg: Forlaget aldring og helse. Helsedirektoratet (2015) Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger, Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Oslo: Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet (2012). Morgendagens omsorg , Meld.st. 29 ( ) Oslo: Fagbokforlaget Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Innovasjon i omsorg, NOU 2011:1 Oslo: Fagbokforlaget Helse - og omsorgsdepartementet (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted - til rett tid. St. meld. 47 ( ). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet (2007). Demens plan 2015 Den gode dagen. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet Holthe, T. (2013). Kunsten å skynde seg sakte Formidling av kognitive hjelpemidler til personer med demens, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Tønsberg: Forlaget aldring og helse Tønnesen, M., Syse, A., Aase, K.N. ( 2014). Befolkningsframskrivinger Hovedresultater. Økonomiske analyser 2014 (4), s Statistisk sentralbyrå (2004). Framskrivning av folkemengden Nasjonale og regionale tall. Strand, B.H., Tambs, K., Engedal, K., Bjertness, E., Selbæk, G., Rosness T.A. (2014). Hvor mange har demens i Norge? Tidsskrift for den Norske Legeforening 2014, (3), s

29 Takk for meg Ida Wulff Jacobsen Besøk Almas hus på

Like dokumenter

Ergoterapeutens rolle ved undersøkelse og vurdering

Oslo kommune Helseetaten Geriatrisk ressurssenter Ergoterapeutens rolle ved undersøkelse og vurdering Sigrid Aketun Ergoterapeut Helseetaten, Geriatrisk ressurssenter - Almas hus Geriatrisk ressurssenter