Pol3502 Indre og ytre konflikter

Transkript

1 I didn't do this for poll reasons. I did it because I thought it was right. - John Howard, Australian PM One of the greatest political escape acts in Australian history: Mr Howard s salvation came in August when the Norwegian freighter Tampa was refused permission to land in Australia with its cargo of 400 mainly Afghan refugees (BBC).

2 Støtte til president Bush Dahrendorf (1964): % støtte It appears to be a general law that human groups react to external pressure by increased internal coherence

3 Hva menes med indre og ytre konflikter? Indre og ytre er relative begreper vi snakker om tilhørighet, relativt til andre Gruppenivå Nasjonsnivå Sivilisasjonsnivå? (Vesten mot resten)

4 Diversionary theory: Indre splid kan reduseres gjennom kamp mot en felles ytre fiende (syndebukk) Utgangspunkt: statslederen/regimet føler seg truet av interne maktgrupper (velgere, det militære, partiapparatet) Bodin (1576): Den beste måten å opprettholde en stat og forhindre opprør og borgerkrig, er å sørge for befolkningens vennskap ved å finne en fiende alle kan kjempe mot Wag the Dog (Barry Levinson 1997)

5 Simmel (1908) og Coser (1956): Krever et visst minimum av samhold/homogenitet i gruppen Den eksterne fienden må oppfattes som en reell trussel av gruppen som helhet Dersom disse kriteriene ikke er oppfylt vil en ekstern konflikt snarere føre til ytterligere disintegrasjon av gruppen

6 Indre konflikt Ytre konflikt

7 Nasjonsnivå: Hazlewood (1975): Balanced Diversion Heldt (1997) diskuterer tre mulige sammenhenger: 1. Positiv sammenheng (externalization) 2. Negativ sammenheng (encapsulation) 3. Kurvelineær sammenheng (kombinasjon av 1 og 2)

8 Relatert til styresett, men på hvilken måte? Demokratier har alternative, fredlige kanaler for konfliktløsning Demokratiske ledere er duer (risk-averse) Demokratiske ledere er forutsigbare (hard-liners) men: Ikke politisk forsvarlig å innrømme omfattende krav Demokratier kan ikke undertrykke misnøyen med makt Demokratiske ledere er mer avhengig av befolkningens gunst

9 Tidlige empiriske studier Rummel (1963): Første studie om indre/ytre konflikt fant ingen sammenheng for perioden Wilkenfeld (1968): Kontrollerte for regimetype og fant positiv sammenheng for autokratier Flere påfølgende studier om indre vs. ytre konflikter ga til dels motstridende funn

10 Nyere casestudier (USA) Ostrom & Job (1986): Finner sterk, positiv sammenheng mellom popularitet og bruk av ekstern makt Morgan & Bickers (1992): Positiv sammenheng mellom opinion og konflikt, negativ i forhold til partistøtte Meernik (2000): Kriser må foreligge om diversion skal kunne gjennomføres fant positiv smh. mellom høy/fallende popularitet og konflikt, men andre faktorer er viktigere

11 Nyere kvantitative studier I Gelpi (1997): To reelle strategier ved indre misnøye: (a) repression og (b) diversion. Forventer at demokratier velger (b) mens autokratier velger (a). Analyse av 180 kriser i støtter forventningene Miller (1999): Tre mål på indre konflikt: økonomisk vekst, ikkevoldelige protester og voldelige opprør. Resultat: Autokratier har større tendens til diversion. Demokratier med indre konflikt blir sjelden gjenstand for aggresjon ( få muligheter for diversion)

12 Nyere kvantitative studier II Dassel & Reinhardt (1999): Indre uroligheter vil føre til væpnet konflikt (intern eller ekstern) kun dersom det militære sine interesser er truet. Finner robuste bevis for sin argumentasjon. Davies (2002): Argumenterer for en kurvelineær sammenheng ( ), men finner motsatt effekt (U): ikke-voldelig opprør reduserer sjansen for konflikt mens voldelig opprør har en positiv effekt. Demokratiske regimer mer hang til eksternalisering enn andre regimer.

13 Kritikk av tidligere studier Mangelfull utviklet teori, studiene drevet av empiri Må diversion innebære væpnet konflikt (jfr. den kalde krigen, brød og sirkus)? Korrelasjon mellom indre og ytre konflikter kan skyldes andre forhold (attraktivt mål, konfliktspredning) Manglende funn kan skyldes at potensielle mål bevisst unngår provokativ oppførsel

14 Kritikk II: Ikke samsvar i definisjon og operasjonalisering av sentrale begreper mellom forskjellige empiriske studier Gå til krig pga høy arbeidsledighet eller fallende popularitet? Hvis teorien har noe for seg skulle en anta at eksterne konflikter bidrar til å redusere indre uro (ikke testet) Betyr dette at the diversionary theory er urealistisk?

15 Case som har blitt brukt til inntekt for the diversionary theory: Krimkrigen, Russland-Japan, Første verdenskrig (Mayer 1977) Falklandskrigen (Morgan & Bickers 1992) Ecuador-Peru (Gates, Knutsen & Moses 1996) Monicagate

16 Hvorfor en hovedoppgave om dette emnet? Forførende, logisk teori En del teoretiske og metodiske svakheter ved tidligere studier Tilgang på bedre data Tilsynelatende støtte fra historiske og sosiologiske casestudier Hadde allerede skrevet semesteroppgave i POL342 om det samme

17 Pol342 Indre og ytre konflikter Jo større indre uro, jo større sannsynlighet for diversionary konflikt Borgerkrig ødelegger indre samhold og umuliggjør diversion En kurvelineær sammenheng oppstår p for ytre konflikt Lav moderat høy Nivå av indre uro

18 Pol342 Indre og ytre konflikter Demokratier Maktfordeling, fri presse Krig er kostbart Demokratiske naboer Tradisjon for fredelig konfliktløsing Autokratier Suveren diktator Krig mindre kostbart enn for demokr. Alternativ: undertrykke opprøret Mellomliggende regimer Visse begrensninger på makten Lite å tape på krig Få alternativer Motive DEM MIX AUT Opportunity

19 Pol342 Indre og ytre konflikter Ordinal- og multinomisk logistisk regresjon, Analyseenhet: landår (N=5305) Avhengig variabel: 3-kategori MID onset: 0 = ingen mellomstatlig konflikt 1 = disputt (første år) 2 = krig (første år) Tre regimetyper (Polity score fra 10 til 10) Demokratier (9 og 10) 25% Autokratier (-8 til 10) 20% Mellomliggende (-7 til 8) 55%

20 Pol342 Indre og ytre konflikter Forklaringsvariabler: Lav indre uro (demonstrasjoner, generalstreiker) Moderat uro (opptøyer, drap på tjenestemenn, kuppforsøk) Høy uro (borgerkrig, minst 25 døde) Kontrollvariabler: Stormakter (USA, Sovjetunionen, Frankrike, UK, Kina) Utviklingsnivå (energiforbruk pr. capita) Antall naboland (grenser) Antall naboland i krig Allianser

21 Pol342 Indre og ytre konflikter Demokratier Lav uro øker faren for disputter (ikke krig) Høyere nivå av indre uro har ingen signifikante effekter Probability of foreign conflict Stormaktene mest krigerske Utvikling reduserer faren for eksterne konflikter Grenser øker faren for disputter (ikke krig) Naboland i krig øker faren for eksterne konflikter Development level 3-1 Severity of minor unrest

22 Pol342 Indre og ytre konflikter Mellomliggende Lav til moderat uro øker faren for eksterne konflikter (kurvelineær effekt) P robabilit y of foreign conflict Stormaktene mest krigerske Utvikling har en kurvelineær effekt på ekstern konflikt Grenser øker faren for disputter (ikke krig) Naboland i krig øker faren for eksterne konflikter -7 Development level 2,5 Severity of minor and moderate unrest

23 Pol342 Indre og ytre konflikter Autokratier Bare moderat uro øker faren for eksterne konflikter (kurvelineær effekt) Probability of foreign conflict Stormaktene mest krigerske Utvikling har ingen signifikant effekt Grenser har ingen signifikant effekt Naboland i krig øker faren for eksterne konflikter -6,5 Development level Severity of moderate unrest

24 Pol342 Indre og ytre konflikter En siste test: Hvis teorien har noe for at diversion faktisk fungerer seg skulle en anta at eksterne konflikter bidrar til å redusere indre uro (på kort sikt) Resultat: Både disputt og krig øker nivået av indre uro det påfølgende året dette gjelder uansett regimetype Kan bety at diversion generelt mislykkes Kan være resultat av metodiske svakheter ved analysen

25 Pol342 Indre og ytre konflikter Konklusjon Resultatene stort sett i samsvar med forventningene: Demokratier: indre uro påvirker ikke faren for krig Mellomliggende: lav til moderat uro øker faren for krig Autokratier: Moderat uro øker faren for krig Borgerkrig øker ikke faren for ekstern konflikt forholdet mellom indre og ytre konflikt er ikke-lineær (omvendt U) Utviklingsnivå irrelevant for autokratiske regimer(!) Naboland i krig er farlig