Forfall: Navn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: Fra 16:00 til Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Staven Medlem FLH Reidar Lindseth Medlem FLV Birgit Fossvik Medlem FLV Ingunn Torgersen Medlem FLAP Olav Jørgen Bjørkås Ordfører FLSP Forfall: Navn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Liv Ingeborg Brønstad Gurid Halsvik Hans Petter Haukø Rune Strøm Gunnar Einvik Stilling Helse- og omsorgsjef Oppvekstsjef Teknisk sjef Rådmann Økonomikonsulent Merknader Følgende tema ble gjennomgått: Budsjett og økonomiplanarbeid høst Status og Framdriftsplan - Formannskapet ønsker etatsvis gjennomgang av de ulike hovedansvarsområder i neste formannskapsmøte. - Frivilligsentral settes opp som eget budsjett-tiltak til nærmere vurdering Kommunereformarbeidet, diskusjon om innhold og framdrift. - Det settes opp et eget oppstartsmøte med kommunereformen som eneste tema. Her bør Fylkesmannens prosessveileder delta, evt. andre. Møtedato avgjøres umiddelbart

2 etter fylkesmannens kommunebesøk Det ble orientert om Fylkesmannens møte med kommunen den 9.oktober. Formannskapet innkalles til dette møtet. Brannsjefens rapportvedr. Katastrofebrannen på Sørneshalvøya i Flatanger ble lagt fram og gjennomgått i møtet (Oppsatt tema vedr. Status FV 17 gikk ut) Underskrift: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 30/14 Innhold Referatsaker RS 34/14 Generalforsamling i NamNamdalen AS juni innkalling RS 35/14 RS 36/14 RS 37/14 RS 38/14 RS 39/14 RS 40/14 Budsjettstyring; Presisering av rutine vedr. ekstraordinære innkjøp som ikke er budsjettert. Oversendelse av signert avtale.anmodning om utbetaling etter avtalens pkt. 2, avsnitt 3. Avslag på søknad om tilskudd til etablering av frivilligsentral. Anmodning om sluttutbetaling av resterende tilsagn; Småkommunemidlene 2013 til styrking av utviklingskapasiteten i Flatanger kommune. KRD Til aksjeeiere i "Friluft AS" - under avvikling Endring i normalpolitivedtekten - regulering av tigging RS 41/14 Framdrift, budsjett og økonomiplanarbeidet, høsten 2014 RS 42/14 RS 43/14 PS 31/14 Vedtak om opphevelse av stiftelse - Familien Amundsens legat for ungdom i Flatanger Vedtak om dispensasjon fra vedtekter og annulering av vedtak om oppheving Status i vegprosjektet FV. 17 Steinkjer - Namsos, inkludert FV. 720 til Malm PS 32/14 Tertialrapport nr PS 33/14 Flatanger kommunes uttalelse til DSB's evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 PS 34/14 Boligpolitisk plan for Flatanger, PS 35/14 Eierskapsmelding for Flatanger kommune 2014 PS 36/14 TV-aksjonen, kommunalt bidrag 2014 PS 37/14 Ny telefonløsning i kommunen. Budsjettjustering. Lukket X PS 30/14 Referatsaker Innstilling Vedtak i Flatanger Formannskap

4 RS 34/14 Generalforsamling i NamNamdalen AS juni innkalling RS 35/14 Budsjettstyring; Presisering av rutine vedr. ekstraordinære innkjøp som ikke er budsjettert. RS 36/14 Oversendelse av signert avtale.anmodning om utbetaling etter avtalens pkt. 2, avsnitt 3. RS 37/14 Avslag på søknad om tilskudd til etablering av frivilligsentral. RS 38/14 Anmodning om sluttutbetaling av resterende tilsagn; Småkommunemidlene 2013 til styrking av utviklingskapasiteten i Flatanger kommune. KRD RS 39/14 Til aksjeeiere i "Friluft AS" - under avvikling RS 40/14 Endring i normalpolitivedtekten - regulering av tigging RS 41/14 Framdrift, budsjett og økonomiplanarbeidet, høsten 2014 RS 42/14 Vedtak om opphevelse av stiftelse - Familien Amundsens legat for ungdom i Flatanger RS 43/14 Vedtak om dispensasjon fra vedtekter og annulering av vedtak om oppheving PS 31/14 Status i vegprosjektet FV. 17 Steinkjer - Namsos, inkludert FV. 720 til Malm Rådmannens innstilling Flatanger kommune tar status i vegprosjektet Fv. 17 Steinkjer-Namsos, inkludert fv. 720 til Malm til orientering. Ordfører fremmet følgende forslag til vedtak: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Formannskap Saken utsettes.

5 PS 32/14 Tertialrapport nr Rådmannens innstilling Tertialrapport nr tas til orientering. Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Tertialrapport nr tas til orientering. PS 33/14 Flatanger kommunes uttalelse til DSB's evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 Ordførers innstilling Flatanger kommune stiller seg uforstående til både deler av innholdet, og enkelte konklusjoner i rapporten. Enkelte avsnitt uttrykker en negativ holdning, og rapporten tar ikke med i særlig grad at rednings og slokkingsarbeidet på tross av meget vanskelige forhold ble gjennomført og ledet med et fremragende resultat. Ingen mennesker ble skadd eller omkom, og mange bygninger ble reddet grunnet meget rask innsats og strategisk riktige valg. Rapporten nevner ikke med et eneste kapitel, at grunnlaget for en vellykket aksjon på Sørnesshalvøya i Flatanger i hovedsak skyldes det lokale brannvesen sin meget raske innsats. Depotstyrkene fra Hasvåg og Jøssund var etter få minutter på plass ved arnestedet på Uran og klarte å begrense brannen til et uthus, meget effektivt. Hovedstyrken fra Flatanger brannvesen med brannsjefen var på plass på Uran kl Da hadde brannsjefen, på tross av meget dårlige kommunikasjonsmuligheter planlagt og startet evakuering av beboerne i området. Denne handlingen hadde sannsynligvis en avgjørende betydning for at menneskeliv ikke gikk tapt. DSB velger å fokusere på et nødnett som er under utbygging, men redningsmannskapene måtte forholde seg til de kommunikasjoner som var tilgjengelige den 27.jan I tillegg hadde det lokale brannvesen besluttet at hovedoppgaven i første fase skulle bestå i å begrense brannen fra å spre seg bakover. Dette viste seg også å ha avgjørende betydning for sikkerheten til innsatstyrkene. Brannen fikk et omfang av energi og hastighet der ingen brannmannskaper eller utstyr kunne overlevd dersom de hadde forsøkt aktivt å slukke hovedbrannen med bakkemannskaper. Det ble raskt konkludert med at eneste aktuelle slokkemiddel var bruk av brannhelikopter. Helikopter ble etterspurt til HRS kl og var på plass på Uran kl den 28. jan, men allerede da var hovedbrannen rast over hele Sørnesshalvøya, og tap av 63 bygninger var en realitet. De avgjørende beslutninger som ble fattet av vår lokale brannsjef, viser seg i etterkant å være de eneste riktige. Dette er det uforståelig at DSB ikke makter å ta dette inn i rapporten. DSB har ikke vektlagt denne avgjørende fasen i sin evaluering, men både justisminister Anders Anundsen og politimester Trond Prytz berømmet innsatsen, og Prytz satte det i sammenheng med grunnleggende interesse for beredskap i dette distriktet.

6 Det ser ut som DSB benytter rapporten til å beskrive en ønskesituasjon ut fra at både nødnett og et ønske om en organisering med sentral ledelse av slike aksjoner. For oss er dette meget urovekkende, det er aktuelle lokale forhold på Sørnesshalvøya og Flatanger da brannen som oppsto den 27. januar 2014, som må legges til grunn for evalueringa. Ved nevnte sted og dato var det kun en ordinær gammeldags fasttelefon til kommunikasjon. Hvordan tror DSB at en sentral brannsjef med kontor i Trondheim eller Steinkjer ville håndtert nevnte Brannkatastrofe, og hvordan ville en brannsjef uten lokal kunnskap om bosetting, værforhold og kommunikasjonsmuligheter ha taklet den meget viktige startfasen av en slik katastrofe? Kan DSB gi oss et svar på dette? Både Flatanger kommune og alle involverte er meget takknemlige for utfallet. Det er uforståelig at DSB som er Norges faglige overordnede organ for samfunnssikkerhet og beredskap ikke klarer å uttrykke tilfredshet med utfallet av redningsaksjonen. DSB har gjennom denne rapporten gjentatte ganger forsøkt å sette negativt fokus på både organisering, håndtering og ledelse av redningsaksjonen. Til og med ved bruk av nedlatende skrivemåter og uthevelser. Spesielt i kap.4.6 brukes en meget utydelig skrivemåte, der de tre hendelsene blir sammenblandet og ledelsen blir kritisert. I kap. 4.4 er brannsjefens rolle i forhold til kommunal kriseledelse problematisert. Her er det Flatanger kommunes beviste valg at brannsjefen er en del av kriseledelsen, men alle i kriseledelsen har stedfortredere, som kan tiltre ved behov. Det er nettopp en av småkommunenes store fordeler at sentrale ledere har flere oppgaver og finner gode fleksible løsninger. Konkret under denne hendelsen ble den lokale brannstasjon oppmøte for kriseledelsen der en av uttrykningslederne koordinerte kommunikasjon mellom alle involverte, brannsjef, 110 sentral, operasjonssentral, lensmannen, ordfører og rådmann, m.fl. I beskrivelsen av 110 sentralenes rolle, kan det se ut som om DSB ikke har oppfattet at kommunene i Nord-Trøndelag har inngått felles slokke- og bistandsavtale. Det var jo nettopp dette som var en styrke i arbeidet som ble utført av 110 sentralen. 110 sentralen hadde oversikt over tilgjengelige ressurser og kunne da rekvirere nabobistand til Flatanger fra mange brannvesen. De hadde også oversikt over, og måtte sørge for at beredskapen ble opprettholdt i sin helhet. Med bakgrunn i IUA Namdal (Interkommunalt utvalg for akutt forurensing) hadde 110 sentralen øvd på bistand fra nabobrannvesen. Rapporten har et stort kapitel om ledelse av innsats. For oss som var nært på redningsaksjonen er det vanskelig å forstå hvor DSB har hentet sin informasjon fra. Vi opplevde ikke på noe tidspunkt usikkerhet omkring ansvar for ledelse av aksjonen. Første akutte del ble ledet av brannsjef i Flatanger kommune Hans Petter Haukø. Når politiet var kommet på plass og KO ble etablert, overtok politiet den overordna ledelsen ved Innsatsleder politi, og fagansvar brann ble til enhver tid ledet av fagleder brann. Det var til enhver tid innsatsleder og fagleder brann til stede i KO som hadde det operative ansvaret, det varierte selvfølgelig hvilken person som hadde vervene etter som aksjonen gikk over mange dager (vakthold), men rollene var klare. Når DSB i siste avsnitt av dette kapitel velger å stille spørsmål omkring evne til samhandling og samvirke mellom nødetatene, er det et tankekors at DSB ikke heller ønsker å rette søkelyset mot det fokus som nødetatenes samvirkeøvelse gjennom de siste år nettopp har gitt den kunnskap og felles forståelse av dette viktige temaet. Dette ble ivaretatt gjennom opprettelse av KO der alle nødetatene og sivilforsvaret var representert. Dette er samme modell som under de siste 3 års vannredningsøvelser gjennomført av Øvingsforum LRS Nord Trøndelag med Flatanger Brannvesen som vertskap og teknisk arrangør, der alle nødetater, kystvakta, redningshelikopter, røde kors, Olav Dun videregående skole, øvrige innsatsstyrker og ressurser fra oppdrettsnæringa deltar. Da er det utrolig at DSB konkluderer med manglende forståelse for samvirke og samhandling!

7 Flatanger kommune savner spesielt at DSB ikke ønsker å orientere seg bedre om den konkrete brannkatastrofen og håndteringen utfra de faktiske forhold. Flatanger kommune har siste år både hatt tilsyn fra DSB og Fylkesmannen, samt en kriseøvelse i regi av Fylkesmannen. Flatanger kommune fikk to merknader ved Fylkesmannens beredskapstilsyn; 1) helhetlig ROS analyse fra 2005 bør revideres. 2 ) Beredskapsplan må kompletteres som følge av ny ROS analyse og kommunen må gjennomføre øvelse hvert 2.år. Arbeidet med revidering av helhetlig ROS analyse var nærmest gjennomført da storbrannen brøt ut, men i etterkant har vi tatt en gjennomgang og tatt inn i risikovurderingen større terrengbrann med spredning til bebyggelse, vi har imidlertid ikke endret risikobildet til at slike hendelser skal skje på nytt i Flatanger de nærmeste åra. DSB velger å fokusere på at Flatanger i 2005 hadde en gammel brannbil, i stedet for å legge til grunn de ressursene Flatanger brannvesen hadde til rådighet da brannen startet den 27. jan med godkjent brannbil innkjøpt i 2006, samt to nye utrykningskjøretøy. Flatanger kommune har et deltidsbrannvesen som tar sin oppgave på største alvor. Når alarmen går er brannvesenet beredt til å rykke ut for å håndtere det som måtte være, både brann, ulykker, trafikkulykker, havari, forurensing og sykdom. De er nesten alltid de første som kommer fram til de ulike hendelser. Det hadde nok vært på sin plass at også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tok inn over seg at det bor og oppholder seg folk i områder der dette er regelen og ikke unntaket. Flatanger kommune vil spesielt framheve følgende områder som må vektlegges i større grad; Kortreist beredskap, depotstyrker. Kortreist ansvar og myndighet, raske beslutninger. Lokalkunnskap er avgjørende når redningsarbeid skal utføres uten kommunikasjon med omverden. Flatanger kommune støtter noen av læringspunktene i kapitel 5. spesielt skogbrannhelikopterberedskapen og forsvarets rolle og medvirkning, samt politiets ansvar for koordinering av branner hvor liv og helse ikke er truet. Men heller ikke dette kapitel har funnet læringspunkter som synliggjør den fantastiske innsats som ble koordinert og gjennomført for å sikre liv og helse, slukke brannen, samt sikre at brannen ikke spredte seg til større områder. Det er beklagelig at DSB med sin autoritet benytter brannkatastrofen i Flatanger den 27.jan gjennom denne rapporten, for å signalisere usikkerhet og antyde at brannen kunne fått et annet utfall med annen organisering og annen ledelse. Det er meget beklagelig at DSB gjennom medier uttaler at annen ledelse og organisering sannsynligvis ville gitt bedre resultat, uten at dette på noe vis kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Det er også meget beklagelig at DSB signaliserer at noe av hensikten med rapporten nettopp skulle være å finne læringspunkter og vise til svakheter i dagens brannorganisering, uten at det henvises til konkrete hendelser, men tåkelegger hvor fakta er hentet fra. Flatanger kommune vil nok en gang takke og berømme den store innsatsen utført av Brannmannskaper fra hele Trøndelag og Brønnøy, ambulansepersonell, politiet, sivilforsvaret, forsvaret med flere helikopter og to kystvaktskip, redningsskøyta, 110 sentralen, fylkesmannen, regjeringa, DSB og Kongehuset under Brannkatastrofen i Flatanger! Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune stiller seg uforstående til både deler av innholdet, og enkelte konklusjoner i rapporten. Enkelte avsnitt uttrykker en negativ holdning, og rapporten tar ikke med i særlig grad

8 at rednings og slokkingsarbeidet på tross av meget vanskelige forhold ble gjennomført og ledet med et fremragende resultat. Ingen mennesker ble skadd eller omkom, og mange bygninger ble reddet grunnet meget rask innsats og strategisk riktige valg. Rapporten nevner ikke med et eneste kapitel, at grunnlaget for en vellykket aksjon på Sørnesshalvøya i Flatanger i hovedsak skyldes det lokale brannvesen sin meget raske innsats. Depotstyrkene fra Hasvåg og Jøssund var etter få minutter på plass ved arnestedet på Uran og klarte å begrense brannen til et uthus, meget effektivt. Hovedstyrken fra Flatanger brannvesen med brannsjefen var på plass på Uran kl Da hadde brannsjefen, på tross av meget dårlige kommunikasjonsmuligheter planlagt og startet evakuering av beboerne i området. Denne handlingen hadde sannsynligvis en avgjørende betydning for at menneskeliv ikke gikk tapt. DSB velger å fokusere på et nødnett som er under utbygging, men redningsmannskapene måtte forholde seg til de kommunikasjoner som var tilgjengelige den 27.jan I tillegg hadde det lokale brannvesen besluttet at hovedoppgaven i første fase skulle bestå i å begrense brannen fra å spre seg bakover. Dette viste seg også å ha avgjørende betydning for sikkerheten til innsatstyrkene. Brannen fikk et omfang av energi og hastighet der ingen brannmannskaper eller utstyr kunne overlevd dersom de hadde forsøkt aktivt å slukke hovedbrannen med bakkemannskaper. Det ble raskt konkludert med at eneste aktuelle slokkemiddel var bruk av brannhelikopter. Helikopter ble etterspurt til HRS kl og var på plass på Uran kl den 28. jan, men allerede da var hovedbrannen rast over hele Sørnesshalvøya, og tap av 63 bygninger var en realitet. De avgjørende beslutninger som ble fattet av vår lokale brannsjef, viser seg i etterkant å være de eneste riktige. Dette er det uforståelig at DSB ikke makter å ta dette inn i rapporten. DSB har ikke vektlagt denne avgjørende fasen i sin evaluering, men både justisminister Anders Anundsen og politimester Trond Prytz berømmet innsatsen, og Prytz satte det i sammenheng med grunnleggende interesse for beredskap i dette distriktet. Det ser ut som DSB benytter rapporten til å beskrive en ønskesituasjon ut fra at både nødnett og et ønske om en organisering med sentral ledelse av slike aksjoner. For oss er dette meget urovekkende, det er aktuelle lokale forhold på Sørnesshalvøya og Flatanger da brannen som oppsto den 27. januar 2014, som må legges til grunn for evalueringa. Ved nevnte sted og dato var det kun en ordinær gammeldags fasttelefon til kommunikasjon. Hvordan tror DSB at en sentral brannsjef med kontor i Trondheim eller Steinkjer ville håndtert nevnte Brannkatastrofe, og hvordan ville en brannsjef uten lokal kunnskap om bosetting, værforhold og kommunikasjonsmuligheter ha taklet den meget viktige startfasen av en slik katastrofe? Kan DSB gi oss et svar på dette? Både Flatanger kommune og alle involverte er meget takknemlige for utfallet. Det er uforståelig at DSB som er Norges faglige overordnede organ for samfunnssikkerhet og beredskap ikke klarer å uttrykke tilfredshet med utfallet av redningsaksjonen. DSB har gjennom denne rapporten gjentatte ganger forsøkt å sette negativt fokus på både organisering, håndtering og ledelse av redningsaksjonen. Til og med ved bruk av nedlatende skrivemåter og uthevelser. Spesielt i kap.4.6 brukes en meget utydelig skrivemåte, der de tre hendelsene blir sammenblandet og ledelsen blir kritisert. I kap. 4.4 er brannsjefens rolle i forhold til kommunal kriseledelse problematisert. Her er det Flatanger kommunes beviste valg at brannsjefen er en del av kriseledelsen, men alle i kriseledelsen har stedfortredere, som kan tiltre ved behov. Det er nettopp en av småkommunenes store fordeler at sentrale ledere har flere oppgaver og finner gode fleksible løsninger. Konkret under denne hendelsen ble den lokale brannstasjon oppmøte for kriseledelsen der en av uttrykningslederne koordinerte kommunikasjon mellom alle involverte, brannsjef, 110 sentral, operasjonssentral, lensmannen, ordfører og rådmann, m.fl.

9 I beskrivelsen av 110 sentralenes rolle, kan det se ut som om DSB ikke har oppfattet at kommunene i Nord-Trøndelag har inngått felles slokke- og bistandsavtale. Det var jo nettopp dette som var en styrke i arbeidet som ble utført av 110 sentralen. 110 sentralen hadde oversikt over tilgjengelige ressurser og kunne da rekvirere nabobistand til Flatanger fra mange brannvesen. De hadde også oversikt over, og måtte sørge for at beredskapen ble opprettholdt i sin helhet. Med bakgrunn i IUA Namdal (Interkommunalt utvalg for akutt forurensing) hadde 110 sentralen øvd på bistand fra nabobrannvesen. Rapporten har et stort kapitel om ledelse av innsats. For oss som var nært på redningsaksjonen er det vanskelig å forstå hvor DSB har hentet sin informasjon fra. Vi opplevde ikke på noe tidspunkt usikkerhet omkring ansvar for ledelse av aksjonen. Første akutte del ble ledet av brannsjef i Flatanger kommune Hans Petter Haukø. Når politiet var kommet på plass og KO ble etablert, overtok politiet den overordna ledelsen ved Innsatsleder politi, og fagansvar brann ble til enhver tid ledet av fagleder brann. Det var til enhver tid innsatsleder og fagleder brann til stede i KO som hadde det operative ansvaret, det varierte selvfølgelig hvilken person som hadde vervene etter som aksjonen gikk over mange dager (vakthold), men rollene var klare. Når DSB i siste avsnitt av dette kapitel velger å stille spørsmål omkring evne til samhandling og samvirke mellom nødetatene, er det et tankekors at DSB ikke heller ønsker å rette søkelyset mot det fokus som nødetatenes samvirkeøvelse gjennom de siste år nettopp har gitt den kunnskap og felles forståelse av dette viktige temaet. Dette ble ivaretatt gjennom opprettelse av KO der alle nødetatene og sivilforsvaret var representert. Dette er samme modell som under de siste 3 års vannredningsøvelser gjennomført av Øvingsforum LRS Nord Trøndelag med Flatanger Brannvesen som vertskap og teknisk arrangør, der alle nødetater, kystvakta, redningshelikopter, røde kors, Olav Dun videregående skole, øvrige innsatsstyrker og ressurser fra oppdrettsnæringa deltar. Da er det utrolig at DSB konkluderer med manglende forståelse for samvirke og samhandling! Flatanger kommune savner spesielt at DSB ikke ønsker å orientere seg bedre om den konkrete brannkatastrofen og håndteringen utfra de faktiske forhold. Flatanger kommune har siste år både hatt tilsyn fra DSB og Fylkesmannen, samt en kriseøvelse i regi av Fylkesmannen. Flatanger kommune fikk to merknader ved Fylkesmannens beredskapstilsyn; 1) helhetlig ROS analyse fra 2005 bør revideres. 2 ) Beredskapsplan må kompletteres som følge av ny ROS analyse og kommunen må gjennomføre øvelse hvert 2.år. Arbeidet med revidering av helhetlig ROS analyse var nærmest gjennomført da storbrannen brøt ut, men i etterkant har vi tatt en gjennomgang og tatt inn i risikovurderingen større terrengbrann med spredning til bebyggelse, vi har imidlertid ikke endret risikobildet til at slike hendelser skal skje på nytt i Flatanger de nærmeste åra. DSB velger å fokusere på at Flatanger i 2005 hadde en gammel brannbil, i stedet for å legge til grunn de ressursene Flatanger brannvesen hadde til rådighet da brannen startet den 27. jan med godkjent brannbil innkjøpt i 2006, samt to nye utrykningskjøretøy. Flatanger kommune har et deltidsbrannvesen som tar sin oppgave på største alvor. Når alarmen går er brannvesenet beredt til å rykke ut for å håndtere det som måtte være, både brann, ulykker, trafikkulykker, havari, forurensing og sykdom. De er nesten alltid de første som kommer fram til de ulike hendelser. Det hadde nok vært på sin plass at også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tok inn over seg at det bor og oppholder seg folk i områder der dette er regelen og ikke unntaket. Flatanger kommune vil spesielt framheve følgende områder som må vektlegges i større grad; Kortreist beredskap, depotstyrker. Kortreist ansvar og myndighet, raske beslutninger. Lokalkunnskap er avgjørende når redningsarbeid skal utføres uten kommunikasjon med omverden.

10 Flatanger kommune støtter noen av læringspunktene i kapitel 5. spesielt skogbrannhelikopterberedskapen og forsvarets rolle og medvirkning, samt politiets ansvar for koordinering av branner hvor liv og helse ikke er truet. Men heller ikke dette kapitel har funnet læringspunkter som synliggjør den fantastiske innsats som ble koordinert og gjennomført for å sikre liv og helse, slukke brannen, samt sikre at brannen ikke spredte seg til større områder. Det er beklagelig at DSB med sin autoritet benytter brannkatastrofen i Flatanger den 27.jan gjennom denne rapporten, for å signalisere usikkerhet og antyde at brannen kunne fått et annet utfall med annen organisering og annen ledelse. Det er meget beklagelig at DSB gjennom medier uttaler at annen ledelse og organisering sannsynligvis ville gitt bedre resultat, uten at dette på noe vis kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Det er også meget beklagelig at DSB signaliserer at noe av hensikten med rapporten nettopp skulle være å finne læringspunkter og vise til svakheter i dagens brannorganisering, uten at det henvises til konkrete hendelser, men tåkelegger hvor fakta er hentet fra. Flatanger kommune vil nok en gang takke og berømme den store innsatsen utført av Brannmannskaper fra hele Trøndelag og Brønnøy, ambulansepersonell, politiet, sivilforsvaret, forsvaret med flere helikopter og to kystvaktskip, redningsskøyta, 110 sentralen, fylkesmannen, regjeringa, DSB og Kongehuset under Brannkatastrofen i Flatanger! PS 34/14 Boligpolitisk plan for Flatanger, Rådmannens innstilling Framlagte forslag til Boligpolitisk plan for Flatanger vedtas. Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Framlagte forslag til Boligpolitisk plan for Flatanger vedtas. PS 35/14 Eierskapsmelding for Flatanger kommune 2014 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar eierskapsmeldingen for Flatanger kommune 2014, datert ,til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar som eierpolitikk for Flatanger kommune kapittel 5 i meldingen; Prinsipper og retningslinjer for Flatanger kommunes eierskap. 3. I arbeidet med eierstrategier for det enkelte selskap, legges strategier i kapittel 6 til grunn. 4. Kommunestyret tar sikte på at eierskapsmeldingen revideres en gang pr. valgperiode. 5. Med utgangspunkt i overordnede eierstrategier får rådmannen i oppgave å søke å avhende aksjene i selskapet Impact Europe Group AB.

11 Rådmannen endret sin innstilling til: Nytt pkt. 1: Kommunestyret tar eierskapsmeldingen for Flatanger kommune, datert til etterretning med følgende endring i punkt 4.5 Stiftelse: Kommunens medlemskap i stiftelsen for Namdal Folkehøyskole tas inn. Ellers punkt 2 5 som før. Det ble ikke fremmet andre forslag til innstilling. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Kommunestyret tar eierskapsmeldingen for Flatanger kommune, datert til etterretning med følgende endring i punkt 4.5 Stiftelse: Kommunens medlemskap i stiftelsen for Namdal Folkehøyskole. 7. Kommunestyret vedtar som eierpolitikk for Flatanger kommune kapittel 5 i meldingen; Prinsipper og retningslinjer for Flatanger kommunes eierskap. 8. I arbeidet med eierstrategier for det enkelte selskap, legges strategier i kapittel 6 til grunn. 9. Kommunestyret tar sikte på at eierskapsmeldingen revideres en gang pr. valgperiode. 10. Med utgangspunkt i overordnede eierstrategier får rådmannen i oppgave å søke å avhende aksjene i selskapet Impact Europe Group AB. PS 36/14 TV-aksjonen, kommunalt bidrag 2014 Rådmannens innstilling Flatanger kommune bevilger kr ,- til årets TV-Aksjon; Kirkens Nødhjelp. Beløpet belastes ansvar 0010, art ( til formannskapets disposisjon ). Saken er delegert til formannskapet i forbindelse med kommunestyrets budsjettvedtak for Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Formannskap Flatanger kommune bevilger kr ,- til årets TV-Aksjon; Kirkens Nødhjelp. Beløpet belastes ansvar 0010, art ( til formannskapets disposisjon ). Saken er delegert til formannskapet i forbindelse med kommunestyrets budsjettvedtak for 2014.

12 PS 37/14 Ny telefonløsning i kommunen. Budsjettjustering. Rådmannens innstilling Flatanger kommune gjennomfører overgang til mobil telefonløsning slik som beskrevet i saksframstillingen. Investeringsbudsjettet for 2014 endres slik: Prosjekt nr.: 1017 Ansvar nr.: 1017 Økes fra kr. 0,- til kr ,- (netto) med dekning i låneopptak med kr ,-. Ansvar 9105 økes fra kr ,- til kr ,-. Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune gjennomfører overgang til mobil telefonløsning slik som beskrevet i saksframstillingen. Investeringsbudsjettet for 2014 endres slik: Prosjekt nr.: 1017 Ansvar nr.: 1017 Økes fra kr. 0,- til kr ,- (netto) med dekning i låneopptak med kr ,-. Ansvar 9105 økes fra kr ,- til kr ,-.