NILU MASTER. Utslipp fra petroleumsrelatert aktivitet på Haltenbanken. Norsk institutt for luftforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NILU MASTER. Utslipp fra petroleumsrelatert aktivitet på Haltenbanken. Norsk institutt for luftforskning"

Transkript

1 NO Os v Os NILU : OR 6/96 REFERANSE: O DATO : JANUAR 1996 NILU-OR--6/96 ISBN : Utslipp fra petrleumsrelatert aktivitet på Haltenbanken Bidrag til ftkjemisk ksidantdannelse g frsuring Svein Knudsen, Mna Jhnsrud, Sverre Slberg, Sam Erik Walker Brit Lisa Skjelkvåle MASTER NILU Nrsk institutt fr luftfrskning Nrwegian Institute fr Air Research Pstbks N-2007 Kjeller - Nrway

2 NILU : REFERANSE : DATO : ISBN : OR 6/96 O JANUAR ««m ^ tcmixi &tta fffuf» NO Utslipp fra petrleumsrelatert aktivitet på Haltenbanken Bidrag til ftkjemisk ksidantdannelse g frsuring Svein Knudsen*, Mna Jhnsrud*, Sverre Slberg*, Sam Erik Walker* Brit Lisa Skjelkvåle** DISTRIBUTION OF THIS DOCUMENT IS UNLIMfTEO * Nrsk institutt fr luftfrskning (NILU) ** Nrsk institutt fr vannfrskning (NIVÅ) 2 8 Rt 1 1

3 DISCLAIMER Prtins f this dcument may be illegible in electrnic image prducts. Images are prduced frm the best available riginal dcument

4 Innhld Side Sammendrag g knklusjn 3 1. Innledning 9 2. Anbefalte luftkvalitetskriterier g tålegrenser 9 3. Utslippsversikt Mdellbeskrivelse g beregningsgrunnlag Bakgrunnsknsentrasjner Spredningsmdellen Mdellberegninger Beregninger av virkninger av utslippsreduksjner på ftkjemisk aktivitet i røykfaner fra Haltenbanken Beregninger av avsetning g påvirkningen av knsentrasjnsnivået av zn g frsurende kmpnenter Avsetning av nitrgenfrbindelser g frsuring Knsentrasjner av nitrgenfrbindelser i luft Knsentrasjner av zn i luft Behv fr videre arbeid Referanser 35 Vedlegg A Avsetningsprsesser 37 Vedlegg B Reaksjner i atmsfæren 45 Vedlegg C Beskrivelse av EMEP-mdellen 51 Vedlegg D Beregninger av reaksjnsfrløpet i et segment fra utslipp på Åsgard (turbin, dieselmtrar, fakling) 55 Vedlegg E Utslippsversikt 79 NILU OR 6/96

5 Sammendrag g knklusjn Nrsk institutt fr luftfrskning (NILU) har på ppdrag fra Den nrske Stats ljeselskap a.s. (Statil) undersøkt virkningene av utslipp av nitrgenksider g hydrkarbner til luft fra Haltenbanken (Draugen, Heidrun, Njrd, Nrne) g Åsgard, med utgangspunkt i meterlgiske data fra Dette arbeidet mfatter beregninger av ftkjemiske reaksjner, resulterende luftkvalitet g avsetning til bakken. Det er beregnet knsentrasjnsfrdelinger av nitrgen-frbindelser g zn sm følge av utslipp fra ljeaktiviteten på Haltenbanken g Åsgard. Det er gså gjrt beregninger basert på mulige reduksjner i de planlagte utslippene fra Åsgard. Det Nrske Meterlgiske Institutt (DNMI) har fremskaffet beregnede meterlgiske felter g bakgrunnsknsentrasjner hver 6. time i 150x150 km 2 ruter fr Nrsk institutt fr vannfrskning (NIVÅ) har vurdert bidraget fra de frskjellige utslippsscenariene til frsuring av ferskvann g en eventuell verskridelse av tålegrensene i det belastede mrådet. SNOW a.s. har fremskaffet utslippsversikten. Regulære utslipp til luft Offshre virksmheten på Haltenbanken har utslipp til luft fra følgende prsessen Gassturbiner fr kraftgenerering Dieselmtrer Fakling Bøyelasting Båttransprt Helikptertransprt Det var båtaktivitetene sm hadde de største utslippene av nitrgenksider, g utslippene fra "shuttle"-tankbåtene var her dminerende. Turbinene hadde det største NO x -utslippet fra plattfrmene. Fr gassturbinene er det frutsatt lav NO X teknlgi fr enkelte turbiner på Åsgard. Dette har redusert utslippene fra disse turbinene med pptil 80% i frhld til tradisjnell brennerteknlgi. Utslippet av hydrkarbner skyldes hvedsakelig bøyelasting g var strt i nasjnal sammenheng. Tabell A ppsummerer utslippene frdelt på feltutslipp g utslipp fra bøyelasteskip fr de tre utslippsalternativene: Haltenbanken uten Åsgard, Åsgard g Haltenbanken med Åsgard. Disse utslippstallene er basis fr beregningene. De reelle utslippstallene ved utbygging kan avvike fra dette pga. endringer i teknlgivalg. NILU OR 6/96

6 Tabell A: Utslipp f ra alle hilder på Haltenbanken uten Åsgard, utslipp f ra Åsgard g utslipp fra Haltenbanken, ttalt g frdelt på utslipp fra bøye lasteskip gfrafeltene. Enhet: Tnn pr. år. (Kilde: SNOW as 1995 g Statil). NO,*) CO Metan NMVOC SO? Haltenbanken uten Åsgard Felt** Bøyelasteskip Sum Åsgard Felt** Bøyelasteskip Sum Haltenbanken alle utslipp Felt** Bøyelasteskip Sum *) NO X regnet sm NO 2. **) Felt inkluderer plattfrmer, prduksjnsskip, helikptertrafikk, lagringsskip g stand by skip Sammenligning med andre nrske kilder er vist i tabell B. Tabellen viser at utslippene fra Haltenbanken (alle utslipp) er betydelige sammen-lignet med det ttale utslippet på nrsk skkel i Fr hydrkarbner skyldes dette bøyelasting g fr nitrgenksider både gassturbiner g tankbåter. Utslip-pene av nitrgenksider fra Haltenbanken innebærer en økning av utslippene fra ljevirksmheten på nrsk skkel med 34 prsent, mens utslippene fra Åsgard utgjør en økning på 12.5 prsent. Utslippene av NMVOC fra Haltenbanken utgjør 39 prsent av utslippene fra ljevirksmheten ffshre g 16.7 prsent av de øvrige nasjnale utslippene. De respektive tall fr Åsgard er 8.9 g 3.8 prsent. Tabell B: Utslipp fra Haltenbanken (alle utslipp), Haltenbanken uten Åsgard g Åsgard sammenlignet med andre kilder i Nrge. Enhet tnn/år. Andel utslipp fra nrsk skkel i 1992 (%) i parentes. Utslippskilde NO/) CO Metan NMVOC Haltenbanken med Åsgard Haltenbanken uten Åsgard Åsgard Utslipp ffshre, nrsk skkel 1992 Årlige utslipp fra nrsk fiskeflåte nrd fr 62 N Årlige nrske utslipp (47) (34) 3 916(12.5) (39) (30) (8.9) ') NO X regnet sm NO 2 NILU OR 6/96

7 Haltenbankens g Åsgards bidrag til økt frsuring av ferskvann. Frsuring av ferskvann g jrdsmnn frårsakes i Nrge hvedsakelig av atmsfærisk tilførsel av svvelkmpnenter, men under gitte frutsetninger kan nitrgen gså bidra til frsuring på lik linje med svvel. Utslippene av svvelfrbindelser fra Haltenbanken er små g er derfr ikke tatt med i denne diskusjnen. Den direkte avsetningen av nitrgenksider er liten, frdi disse er tungt løselig i vann. Bidraget til knsentrasjnene av nitrgendiksid på land sm følge av utslipp på Haltenbanken vil være lite påvirket. Nitrgenksidene må mdannes kjemisk fr at nitrgenet skal avsettes med nedbøren. Dette skjer blant annet ved reaksjner der zn inngår. Det meste av nitrgenksidene sm blir sluppet ut fra Haltenbanken vil være mdannet til nitrat (HNO 3 ) innen luften kmmer ver land. Disse stffene er lett løselige i vann g avsettes derfr med nedbøren. Den beregnede maksimale avsetningen av nitrgen var 46 mgn/m 2 fr utslipp fra alle kilder på Haltenbanken (1990). Den maksimale avsetningen av nitrgen fra Haltenbanken uten utslipp fra Åsgard var 37 mg N/m 2 pr. år g avsetningen av nitrgen fra utslipp på Åsgard ble beregnet til 29 mg N/m 2 (1990). Dette utgjør 1-6 % av den nrmale avsetningen av nitrgen til dette mrådet sm var ca. 490 mg N/m 2 pr. år (middel ). De små frskjellene mellm de beregnede maksimale avsetningene av nitrgen ved utslipp på Haltenbanken g bare utslipp fra Åsgard skyldes at utslippene skjer ver et strt mråde. Avstanden nrd-sør fra Nrne til Njrd er ca. 200 km. Dette tilsier at røykfanene vanligvis ikke er på samme sted til samme tid. Dette fører til at det maksimale bidraget ved ellers sammenlignbare utslipp vil være like. Arealet sm får det maksimale bidraget vil bli større ved utslipp fra alle kildene på Haltenbanken. Der det er t verlappende røykfaner er det valgt den røykfanen sm gir høyest bidrag. Dette vil føre til at det beregnete bidraget er lavt. Spredningsmdellene beskriver depsisjn av nitrgen ver km 2 i et ca. 40 km bredt belte langs kysten fra Bergen til Lften. I dette mrådet har km 2 i dag verskredet tålegrense med 0-60 mekv/m 2 /år. Disse verskridelsene er små g det er ikke registrert frsuringsskader i dag sm følge av disse verskridelsene. Tålegrenseberegninger viser at nitrgen-utslipp fra Haltenbanken ikke bidrar til endring av verskredet areal g at den maksimale syretilførselen sm følge av utslipp fra Haltenbanken er 3 mekv/m 2 /år. Disse tallene er så lave at syre-bidraget fra Haltenbanken ikke frventes å gi nen innvirkning på frsuringssituasjnen i de berørte mrådene. Beregningene er dessuten gjrt ved å anta at all tilført nitrgen bidrar til frsuring. I et naturlig system sm ikke er mettet på nitrgen slik sm i de berørte mråder, vil imidlertid mesteparten av det tilførte nitrgenet bli tatt pp i bilgisk materiale i nedbørfeltene. Vi kan derfr knkludere med str sikkerhet at N-utslipp fra Haltenbanken ikke vil ha innvirkning på frsuringstilstanden i vann i mråder sm er berørte av depsisjnen. NILU OR 6/96

8 Haltenbankens bidrag til dannelsen av bakkenært zn. Bakkenært zn er skadelig fr planter g mennesker. Plantene får redusert tilvekst når knsentrasjnene av zn kmmer ver visse grenser, g zn nedsetter lungefunksjnen hs mennesker. Høye znknsentrasjner kan gså frårsake betennelsesreaksjner i luftveiene hs dyr g mennesker. Ozn i trpsfæren (nær bakken) dannes ved kjemiske reaksjner mellm flyktige rganiske stffer g nitrgenksider under påvirkning av sllys. Ozn i trpsfæren har et varierende bakgrunnsnivå g frekmmer dessuten episdisk med høye knsentrasjner. Bakgrunnsnivået er vanligvis lavere enn anbefalte luftkvalitetskriterier, men likevel relativt høyt i frhld til kriteriene enn fr de fleste andre luftfrurensninger. Beregningene viste at det var nitrgenksid-utslippet sm var den begrensende faktr fr dannelsen av zn fr utslippene på Haltenbanken. Ved en halvering av feltutslippene av NMVOC på Åsgard, vil knsentrasjnen av zn inne i røykfanen ftest påvirkes lite (redusert med 0,6 ug/m 3 ). Ved en halvering av nitrgenutslippet, vil znknsentrasjnen nrmalt reduseres med 1,5 ug/m 3. Bidraget fra Åsgard til znknsentrasjnen i røykfanen vil vanligvis være av størrelsesrden 6 ug/m 3 sm timemiddel, men kan gså være pptil 20 ug/m 3 avhengig av knsentrasjnene i den luften utslippene slippes ut i. Bakgrunnsknsentrasjnen av kmpnentene i atmsfæren er viktig fr ftkjemiske reaksjner i røykfanene. SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium fr zn er 100 u.g/m 3. Utslippet fra Haltenbanken, inkludert utslipp fra Åsgard, ble beregnet til å bidra til at antall timer pr. år ver 100 jug/m 3 øker med 27 timer på Vss, 26 timer på Kårvatn g 26 timer på Tustervatn. Fra Åsgard alene var tallene henhldsvis 20, 21 g 20 timer. Fr vegetasjn er virkningen beregnet etter knseptet akkumulerte ekspneringsdser, beregnet sm differansen mellm timemiddelknsentrasjnen g 80 ug/m 3 (40 ppb), fr hver time der knsentrasjnen verskrider 80 ug/m 3. Beregningsmetden refereres sm AOT40 (Accumulated expsure Over a Threshld f 40 ppb). Tålegrensen fr AOT40 er satt til ppbh basert på 10 prsents vekstreduksjn i en seksmåneders peride fra april til g med september. Det er målt knsentrasjner av zn på tre stasjner i beregningsmrådet. Tabell C gir en versikt ver målte AOT40 knsentrasjner på disse stasjnene g det beregnede bidraget til AOT40-verdien fra Haltenbanken g Åsgard. NILU OR 6/96

9 Tabell C: Målte verdier g beregnede bidrag til AOT40 verdien på tre steder i Nrge. Enhet: ppbh. Vss i Hrdaland Kårvatn i Møre g Rmsdal Tustervatn i Nrdland Målte AOT40 verdier Be reg net bidrag fra Haltenbanken uten Åsgard (0 alternativet i 1990) Beregnet bidrag fra Åsgard i ) Beregningene tar utgangspunkt i Utslippene fra Haltenbanken er fr år Beregnet bidrag fra Haltenbanken inkludert Åsgard i I 1990 var de målte verdiene på disse stasjnene under tålegrensen på ppbh. Oznknsentrasjnene varierer mye fra år til år g i 1992 var AOT40 verdiene målt på Vss g Kårvatn henhldsvis g ppbh, sm er ver tålegrensen på ppbh. Bidraget til AOT40-verdiene vil variere med bakgrunnsnivået. Med et høyere bakgrunnsnivå vil de beregnete bidragene gså bli høyere. Beregningene viser at VOC- g nitrgenksid-utslippene fra feltene på Haltenbanken kan frårsake en belastning på 2-3% av tålegrensen fr AOT40 langs kysten fra Bergen til Lften. Utslippene fra Åsgard alene vil utgjøre mlag 1% av grenseverdien fr AOT40 i det samme mrådet. De relativt små frskjellene i bidrag til AOT40-verdien mellm utslipp fra Haltenbanken med g uten utslipp fra Åsgard skyldes antakelig effekten av et spredningsmdellen ikke tar fr seg sammenblanding av røykfaner. Dette vil føre til en underestimering av knsentrasjnene i de tilfeller der røykfanene verlapper g bidraget fra Åsgard vil bli mindre pga. at det i disse tilfellene er valgt å ta med bare den røykfanen sm gir størst bidrag. Ved en reduksjn av nitrgenksid utslippene på 10% fra plattfrmen g 30% fra "shuttle"tankerne, g 70% reduksjn av NMVOC fra bøyelasting på Åsgard var det beregnet ca 3 prsents reduksjn i AOT40 bidraget fra Åsgard. NILU OR 6/96

10 Utslipp fra petrleumsrelatert aktivitet på Haltenbanken Bidrag til ftkjemisk ksidantdannelse g frsuring 1. Innledning Nrsk Institutt fr luftfrskning (NILU) har på ppdrag fira Det Nrske stats ljeselskap (Statil) undersøkt virkningene av utslipp til luft av nitrgenksider g hydrkarbner fra Haltenbanken generelt g Åsgård spesielt. Dette arbeidet mfatter undersøkelser av ftkjemiske reaksjner i utslippene, g avsetningene til bakken. Det Nrske Meterlgiske Institutt (DNMI) har fremskaffet beregnede meterlgiske felter g bakgrunnsknsentrasjner hver 6. time i 150x150 km2 ruter fr Nrsk Institutt fr Vannfrskning (MVA) har vurdert bidraget fra disse utslippene til frsuring av ferskvann g en eventuell verskridelse av tålegrensene i det belastede mrådet. SNOW a.s. har fremskaffet utslippsversikten. Utslippsversikten bygger på standard utslippsfaktrer fra OLFs miljøprgram i Anbefalte luftkvalitetskriterier g tålegrenser Ved vurdering av luftkvaliteten i et mråde er det vanlig å sammenligne målte g beregnede knsentrasjner med luftkvalitetskriterier eller grenseverdier fr luftkvalitet. SFT utarbeidet i 1977 et frslag til luftkvalitetskriterier fr de mest alminnelig frekmmende frurensningskmpnentene (svveldiksid (SO2), st, nitrgendiksid (NO 2 ) g flurid). En arbeidsgruppe ppnevnt av SFT la i 1982 fram frslag til luftkvalitetskriterier fr stffene SO 2, st, NO 2, karbnmnksid, ftkjemiske ksidanter g flurider, på grunnlag av litteraturstudier m sammenhengen mellm luftfrurensninger g skade på helse g miljø. I 1992 gjennmførte en ny arbeidsgruppe ppnevnt av SFT en revisjn av kriteriearbeidet fra resultatet av revisjnen er lagt fram i SFT-rapprt nr. 92:16, "Virkninger av luftfrurensning på helse g miljø, anbefalte luftkvalitetskriterier". Et frkrtet sammendrag fra denne rapprten er gjengitt nedenfr: "SFT-gruppen har på grunnlag av litteraturstudier beskrevet sammenhengen mellm luftfrurensninger g skadevirkninger på helse g vegetasjn (dseeffektfrhld) fr stffene nitrgendiksid (NO 2 ), nitrgenmnksid (NO), zn (O3), svveldiksid (SO 2 ), svevestøv, sure aersler, karbnmnksid (CO), flurider (F), bly(pb) g plysykliske armatiske hydrkarbner (PAH). Eventuelle effekter på materialer er gså krt beskrevet. NILU OR 6/96

11 Fr NO2, zn, SO 2, svevestøv, CO g flurider har gruppen freslått anbefalte luftkvalitetskriterier med hensyn til helseeffekter. Fr NO2, zn, SO 2 g flurider har gruppen freslått anbefalte luftkriterier med hensyn til effekter på vegetasjn, g fr flurider er det i tilegg freslått et anbefalt luftkvalitetskriterium med hensyn til virkning på dyr. Gruppen har freslått anbefalte luftkvalitetskriterier fr ekspneringsnivå sm man ut fra nåværende viten antar beflkningen g miljøet kan utsettes fr uten at alvrlige skadevirkninger ppstår. Det er frsøkt å ta hensyn til sårbare grupper i beflkningen/sårbare plantegrupper, g det er tatt hensyn til eventuellesamspilleffekter mellm den aktuelle kmpnenten g de andre mtalte frurensningskmpnentene. Fr flere av kmpnentene innebærer revisjnen ingen vesentlige endringer med hensyn til hva sm anbefales sm luftkvalitetskriterier. Fr enkelte kmpnenter derimt freslår SFT- gruppen til dels betydelig skjerpede anbefalte luftkvalitetskriterier. Dette gjelder spesielt verdien fr NO 2 med hensyn til helseeffekter. Hvedårsaken til at de anbefalte luftkvalitetskriteriene fr en del kmpnenter er skjerpet, er at nyere undersøkelser viser effekter på lavere nivåer enn tidligere kjent. Dessuten har SFT-gruppen, når det gjelder de helsebaserte anbefalte luftkvalitetskriteriene, funnet det påkrevet å anvende større usikkerhetsfaktrer fr enkelte av kmpnentene. Ved fastsettelse av de helsebaserte luftkvalitetskriteriene er det benyttet usikkerhetsfaktrer på mellm 2 g 5. Dette betyr at ekspneringsnivåene må pp i 2-5 ganger høyere enn de angitte verdiene før det med sikkerhet er knstanten skadelige effekter. De anbefalte kriteriene kan derfr ikke tlkes slik at nivåer ver disse er definitivt helseskadelig, men det kan heller ikke utelukkes effekter hs spesiellt sårbare individer seiv ved nivåer under anbefalte luftkvalitetskriterier. Arbeidsgruppen gjør videre ppmerksm på at frurenset luft vanligvis gså innehlder andre skadelige kmpnenter enn dem sm her er mtalt. Overhldelse av de anbefalte luftkvalitetskriteriene er derfr ingen garanti fr at frurenset luft er uten skadevirkninger." Tabell 1 gir anbefalte luftkvalitetskriterier fr stffer sm er aktuelle i undersøkelsen fr Haltenbanken. NDLU OR 6/96

12 11 c CVJ in CVJ i I c c t f CO &> c i 3 > CD CO CD X c 2, CO CO CD I CD ca CO CD X 1st CD CD CD X X > (D CD C CD c c ca O> 3. N O C7D O Grø NILU OR 6/96

13 Tålegrenser fr zn baseres på akkumulerte ekspneringsdser, beregnet sm summen av differansene mellm timemiddelknsentrasjnen g 80 ug/m 3 (40ppb) fr hver time der znknsentrasjnen verskrider 80 ug/m 3. Beregningene refereres sm AOT40 (Accumulated expsure Over a Treshld limit f 40 ppb) g har vist å gi gde statistiske sammenhenger fr en rekke dse-respns frsøk. Tålegrensen fr AOT40 er sått til ppbh ( ugh) basert på 10 prsents vekstreduksjn i "pen chamber" eksperiment fr 6 arter i en seksmånedersperide fra april til g med september. Fr jrdbruksvekster er AOT40 verdien sått til 5000 ppbh akkumulert ver en tremånedersperide. Disse AOT40 verdiene er verskredet på de fleste stedene i sør Nrge. Tålegrensen fr nitrgen fr verflatevann er basert på vannets syrenøytraliserende kapasitet, ANC (Acid Neutralizing Capacity). Denne størrelsen er definert sm differansen mellm knsentrasjnene av basekatiner (kalsium, magnesium, natrium g kalium) g sterke syrers aniner (klrid, sulfat g nitrat). ANC er en funksjn av vannets innhld av bi karbn atiner, hydrgeniner, urganiske aluminiuminer g rganiske aniner. Tålegrenser fr atmsfærisk tilførsel av svvel g nitrgen til et øksystem er definert slik (Nilssn g Grennfelt, 1988): "Den høy este knsentrasjn av sure frbindelser sm ikke vil frårsake kjemiske endringer sm fører til skadelige effekter på øksystemets struktur g funksjn på lang sikt". Dersm tilførslene av nitrgen gir høyere knsentrasjner av sterke syrers aniner enn basekatiner i avrenningsvannet, blir ANC negativ. Fr å unngå skader på vannrganismer må vannet ha en viss ANC-verdi, g denne er definert ved ANC, (l=limit). Fr å kunne beregne tålegrenser fr verflatevann, må man definere en verdi fr ANC,. Denne verdien har tidligere vært basert på infrmasjn m vannkjemi g fiskestatus basert på resultater fra "1000-sjøers undersøke Isen" i 1986 (Henriksen et al. 1988) g har vært sått lik 20 uekv/1. Den naturlige ANCverdien kan i mange tilfeller med svært tynn vannkvalitet være mindre enn 20 uekv/1 g ANC, vil være lik verdien fr innsjøen, g tålegrensen blir følgelig lik null d.v.s at vannet tåler ingen tilførsler av frsurende kmpnenter uten å frsures. Det viser seg imidlertid at i mråder med lite sur nedbør, kan ANC, være lik null uten at det gir skader på f.eks. fisk, mens i mråder med stre tilførsler av sur nedbør vil man kunne se stre skader på fiske-bestander ved den samme ANCverdien. Fr ikke å underestimere tålegrensene ved å bruke en fast ANC verdi på 20 uekv/1 har man inført en variabel ANC sm er en funksjn av svveldepsisjnen - ANC, t. ANC lt er null i mråder med liten depsisjn, g stiger til 50 uekv/1 i mråder med høy depsisjn. Effekten av denne funksjnen er at man reduserer arealer med ver-skredet tålegrense i mråder sm mttar lite sur nedbør. Tålegrensen er pr verskredet i 30% av Nrges areal (Henriksen et al. 1992, 1996). NILU OR 6/96

14 13 3. Utslippsversikt Utslipp av frurensninger i atmsfæren skjer fra en lang rekke naturlige g antrpgene kilder. Frbrenning av fssilt brensel er den viktigste kilden til frurensning av svvel g nitrgenfrbindelser i Eurpa. I tidsrmmet var det en markert økning av utslippene av både svveldiksid g nitrgenksider. I følge data fra DNMI sm er samlet i frbindelse med EMEPprgrammet, er utslippene av svveldiksid i Vest-Eurpa redusert med rundt 50% fira 1980 til I samme tidsrm er utslippene i Øst-Eurpa redusert med rundt 30%. Utslippene av nitrgenksider har i samme tidsrm endret seg lite. Ammniumtilførselen har økt siden midten av 50 tallet sm følge av veksten i landbruksprduksjnen g et mer intensivt husdyrhld i Eurpa. Fra 1975 er imidlerid økningen liten. Den årlige ttaltilførselen av svvel-s til Nrge er anslått til ca tnn g summen av nitrat-n g ammnium-n til ca tnn. Til sammenligning er avrenning av nitrgen- frbindelser fra landbruk g klakk beregnet til ca tnn pr. år fr hele Nrge. SNOW a.s. har samlet inn utslippsdata fra den eksisterende aktiviteten g den planlagte utbygningen på Haltenbanken. Det er gitt estimater fr utslipp i år Utslippsversikten innehlder utslipp fra følgende felten Draugen Heidrun Njrd Nrne (Trænabanken) Åsgard Utslippene i tilknytning til Haltenpipe (Heidrun til Tjeldbergdden) g gasseksprtrøret fra Åsgard ligger delvis inne i utslippene fra de frskjellige plattfrmene. Det er gså tatt med utslipp fra "shuttle tankers" g annen skipstrafikk relatert til ljevirksmheten. Det er spesifisert 54 kilder på Haltenbanken. Fr en mer detaljert beskrivelse av utslippene g utslippsfaktrer henvises til rapprten "NOx spredningsstudie fr Haltenbanken, Innsamling av grunnlagsdata" utgitt av SNOW a.s. Utslippstallene er basert på standard utslippsfaktrer fra Oljeindustriens Landsfrening (OLF), g de reelle utslippene ved utbygging kan derfr avvike fra dette dersm annen teknlgi blir tatt i bruk. NILU OR 6/96

15 Det er utført spredningsberegninger fr følgende utslipps-scenarier: Haltenbanken Draugen Heidrun Njrd Nrne Åsgard Haltenbanken (O-alternativ) Draugen Heidrun Njrd Nrne Åsgard Utslippene sm er lagt til grunn fr beregningene er summert i tabell 2. Det er i tillegg gitt en versikt ver nrske nasjnale utslipp i 1992 g andre relevante utslipp. Utslippsversikten viser at det er frhldsvis stre utslipp av hydrkarbner. Dette skyldes hvedsakelig bøyelasting på feltet der det er stre utslipp av hydrkarbner. Sammenlignet med utslippene av nitrgenksider i Nrge i 1992 er utslippene av nitrgenksider gså stre. Dette skyldes utslippene fira "shuttle" tankbåtene sm står fr ca. 1/3 av utslippene av nitrgenksider. Utslippene av svvelkmpnenter er lavt, men er tatt med i beregningen av verskridelser av tålegrensene. Tabell 2: Årlige utslipp til luftfra felt på Haltenbanken g Åsgard sammenlignet med andre utslipp i Nrge. Enhet: tnn pr. år. Haltenbanken g Åsaard Haltenbanken (0- alt.) Åsgard Utslipp ffshre, nrsk sektr 1992 Utslipp fra nrsk fiskeflåte nrd fr 62 N Nrske ttale utslipp i 1992 NOx* CO Metan ? * NO X er regnet sm NO2 ** Tilført svvel regnet sm SO 2 fr sammenligning. VOC SO ** NILU OR 6/96

16 15 Utslippene er frdelt på frskjellige kilder. Tabell 3 gir en versikt ver frdelingen av utslipp mellm utslipp fra feltene g bøyelasteskip. Tabell 3: Arlige utslipp lagt til grunnfr beregningne fra Haltenbanken uten Åsgard, utslipp fra Åsgard g utslipp fra Haltenbanken inkludert Åsgard, ttalt g frdelt på utslipp fra bøyelasteskip g fra feltene. Enhet: Tnnpr. år. (Kilde: SNOW as 1995 g Statil). Haltenbanken uten Åsgard Åsgard Haltenbanken inkludert Åsgard Felt** Bøyelasteskip Sum Felt** Bøyelasteskip Sum Felt** Bøyelasteskip Sum NOy*) CO Metan NMVOC *) NO X regnet sm NO2. **) Felt innehlder plattfrmer, prduksjnsskip, helikptertrafikk, frsyningsskip g stand-by skip. SO? I tillegg til dette er det utført beregninger med reduserte utslipp fra Åsgårdfeltet. Reduksjnene var 10% reduksjn av NO X på feltinstallasjner (utslipp fra turbiner, diesel mtrer g fakling), 30% reduksjn på shuttle tankere( ikke regnet med "standby "g "supply båter") g en 70% reduksjn av NMVOC utslippene ved bøyelasting. Disse beregningene er utført med utslipp sm er frskjellige fra de andre beregningene. Det er små muligheter fr å redusere utslippene av NO X fra plattfrmen på Åsgard, frdi denne allerede har innført lav NO X turbiner der dette er mulig. reduksjnen på 10% er mulig ved energiøknmisering. Kilder sm har utslippspunkt nær hverandre er slått sammen til en kilde fr å få et praktisk utgangspunkt fr de ftkjemiske beregningene. Dette er på grunn av at mdellen ikke tar fr seg blanding mellm røykfaner. 4. Mdellbeskrivelse g beregningsgrunnlag Nitrgenksidene inngår i en rekke reaksjner sm fører til nedbrytning av hydrkarbner g dannelse av zn i atmsfærens nederste lag. Disse reaksjnene fører gså til dannelse av mindre reaktive ksiderte nitrgenfrbindelser sm nitrat, saltpetersyre g perksyetylnitrat (PAN). Disse reaksjnene er beskrevet i vedlegg B. Fr å kunne beskrive disse reaksjnene kvantitativt er det nødvendig med detaljerte beregninger, der både de kjemiske mvandlingsreaksjnene g utslippenes spredning g utblanding i bakgrunnsluften inngår. De kjemiske reaksjnene med nitrgenksider er sterkt avhengig av knsentrasjnene av blant annet zn g hydrkarbner i bakgrunnsluften. Disse er tatt fra en mdell sm NILU OR 6/96

17 beskriver reginal zndannelse i Eurpa (Simpsn, 1993), g gir knsentrasjnene av zn g de viktigste reaktantene i 150x150 km2 gridruter hver 6. time. 4.1 Bakgrunnsknsentrasjnen Bakgrunnsknsentrasjnen er viktige fr å beskrive de ftkjemiske reaksjnene. Knsentrasjnene utenfr røykfanene blir blandet inn i denne g inngår i knsentrasjnsfrdelingen. DNMI har fretatt beregninger av ftkjemisk ksidantdannelse fra utslipp i hele Eurpa i frbindelse med "The Eurpean Mnitring and Evaluatin Prgram (EMEP)", under FN's øknmiske kmmisjn fr Eurpa (ECE). DNMI har gså fretatt beregninger av bakgrunnsknsen-trasjnene i Haltenbankmrådet. Mdellen beregner knsentrasjner av 70 kjemiske kmpnenter i fritt valgte gegrafiske punkter ved å integrere fysiske g kjemiske prsesser langs trajektrier (luftbaner) i 4 døgn. Nødvendige meterlgiske data er gitt hver 6. time i et 150x150 knv rutenett sm er spesielt fr EMEP-mdellen. Rutenettet er vist i figur 1. Det er valgt å utføre beregningene fr 1990, frdi det allerede eksisterer utslippsversikter fr hele Eurpa g at det i andre sammenhenger er fremskaffet meterlgiske parametere fr beregningene. Disse dataene er gjrt tilgjengelige fr prsjektet av DNMI. Det er ikke tatt med utslipp fra ffshrevirksmheten på Haltenbanken, men annen aktivitet i mrådet sm skipsfart g fiskeri er tatt med. Disse utslippene er ikke stedfestet mer nøyaktig enn rutenettet på 150x150 km2 g representerer middelutslippet i den enkelte ruten. EMEP-mdellen beskrevet i Vedlegg C ble brukt sm utgangspunkt fr beregningene med FOTOPLUME- mdellen. Dette ble gjrt ved å kjøre EMEPmdellen til alle de skraverte rutene i EMEP-rutenettet i figur 1. I disse beregningene er det regnet med utslipp sm ikke er relatert til ljeindustrien. Beregnede knsentrasjner av alle 70 kmpnenter fr hver rute fr hver 6. time ble brukt sm bakgrunnsfelter fr beregningene fr Haltenbanken. NILU OR 6/96

18 17 Figur 1: Rutenettet med beregnede bakgrunnsknsentrasjner fra EMEPmdellen. 4.2 Spredningsmdellen Mdellen sm er brukt til beregningene kalles FOTOPLUME g er en segmentert røykfanemdell sm beregner middelknsentrasjner med spesifisert midlingstid i på frhånd fastlagte punkter (reseptrer). Figur 2 gir en grafisk fremstilling av mdellens beskrivelse av røykfaner. I en segmentert røykfane stykkes røykfanen pp i lengderetningen i segmenter (elliptiske sylindere) slik at det fr hvert enkelt segment kan regnes knstant knsentrasjn langs segmentet (figur 2A g B). Størrelsen på de elliptiske sylinderene angir røykfanens størrelse. Størrelsen av hvert segment blir bestemt ut fra spredningsparametere. På tvers av hvert segment varierer knsentrasjnen. Dette er beskrevet ved at hver elliptisk sylinder er delt pp i radielle skall. Knsentrasjnen er knstant innen hvert skall (figur 2C). Hvert segment utvider seg med tiden. Når tverrsnittet av segmentet når en størrelse sm er lik lengden av segmentet blir dette slått sammen med det segmentet sm er sluppet ut i tidsskrittet før. Dette blir gjrt fr å spare regnetid. Hvert segment blir flyttet hrisntalt ved en meterlgi sm er avhengig av psisjn g varierer hver 6. time. Når segmentets vertikale utstrekning blir 80% av høyden av blandingslaget, skiftes den elliptiske beskrivelsen ut med en rektangelbeskrivelse. Hvert skall binda representert ved ett eller t rektangler med knstant knsentrasjn. Dette er beskrevet i figur 2A g C. Når dimensjnen av røykfanen blir så str at den får en vertikal utstrekning lik blandingshøyden er røykfanen gjennmblandet vertikalt g knsentrasjnene er tilnærmet knstant med høyden. Rektangelbeskrivelsen er da en mer realistisk beskrivelse av røykfanen. NILU OR 6/96

19 A) Omvandling til rektangler Rektangulært segment / Kilde Hr Hmix = Hyden av røykfanen etter at røykløftet er beregnet = Hyden på blandingslaget B) Meterlgisk peride 2 Segment Kilde Rektangulære segment Elliptiske segment Ska " Figur 2: Grafisk fremstilling av FOTOPLUMEs ppbygging. A) Røykfanen beskrevet i perspektiv. B) Røykfanen sett venfra. C) Beskrivelse av ett segment. NILU OR 6/96

20 19 Skallene g rektanglene utvider seg sm funksjn av spredningsparametrene. Hvis det ikke blir prdusert masse kjemisk eller at knsentrasjnen i bakgrunnen er større enn i røykfanen, vil knsentrasjnene avta inne i røykfanen. Det er tatt hensyn til utvekslingen mellm skallene g mellm røykfanen g mgivelsene gjennm diffusjnsligningen. Innen hvert skall beregnes det ftkjemiske reaksjner. Røykfanen vekselvirker med mgivelsene gjennm diffusjnsligningen g ved innblanding av bakgrunnsluft i det ytterste skallet. Dette er viktig fr resultatet av de ftkjemiske beregningene. Ftkjemirutinen bruker varierende tidsskritt. Dette varierer etter visse regler slik at de ftkjemiske reaksjnene blir stabile. En nærmere beskrivelse av de ftkjemiske reaksjnene er gitt i vedlegg B. Beregningsresultatene kan hentes ut i spesifiserte punkter eller i et rutenett. Dette er gjrt fr at brukeren kan ta ut beregningspunkt av spesiell interesse g fr å begrense datamengden fira mdelleringen. 5. Mdellberegninger Det er fretatt t typer beregninger: 1. Beregninger fr å undersøke de ftkjemiske reaksjnsfrløpene inne i røykfaner med frskjellige utslipp g virkningen av utslippsreduksjner. Typisk beregningsperide var t døgn. 2. Beregninger fr å bestemme påvirkningen av langtidsmiddelknsentrasjner, knsentrasjner ver visse grenser g avsetning på bakken. Disse beregningene må fretas i en kmplett meterlgisk syklus på 12 måneder. Denne typen beregninger er egnet fr å se på avsetning av nitrgenksider g bidraget til znknsentrasj nen. 5.1 Beregninger av virkninger av utslippsreduksjner på ftkjemisk aktivitet i røykfaner fra Haltenbanken Fr å se på det ftkjemiske reaksjnsfrløpet g knsentrasjnen av de viktigste frbindelsene i utslippet fra enkeltanlegg er det tatt utgangspunkt i utslippet fra bøyelasting g utslippene fra feltinstallasjnene på Åsgard. Det er beregnet fr periden mai Det er beregnet knsentrasjner i røykfanen sm funksjn av tiden med frskjellige tenkte utslipp fra Åsgard. Disse er sm følger: planlagte utslipp fra Åsgard reduksjn i utslippene av NMVOC fra Åsgard med 50 prsent en reduksjn av utslippene av nitrgenksider fra Åsgard med 50 prsent bakgrunnsknsentrasjnene beregnet med EMEP mdellen. NILUOR6/96

Konsekvenser av utslipp til luft av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet

Konsekvenser av utslipp til luft av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet NILU: OR 16/2003 NILU: OR 16/2003 REFERANSE: O-102128 DATO: JUNI 2003 ISBN: 82-425-1436-4 Knsekvenser av utslipp til luft av helårig petrleumsvirksmhet i mrådet Lften - Barentshavet Cristina Guerreir,

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen Knsekvensutredning Krgstad Miljøpark Tema: Vannmiljø Temaansvarlig: Nina Syversen Ås, 17.09.2009 Innhld 1 Bakgrunn... 2 2 Metdikk... 2 3 Dagens situasjn... 3 4 Vurdering av verdi... 5 5 Vurdering av mfang

Detaljer

Prospekter og letemodeller

Prospekter og letemodeller Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder

Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder Hveddkument 2 Visualisering av planlagte vindkraftverk Veileder Nrges vassdrags- g energidirektrat 2007 3 Veileder nr. 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk Utgitt av: Redaktør: Frfatter: Nrges

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen. Utgave: 1 Dato: 2009-09-16

Krogstad Miljøpark AS. Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen. Utgave: 1 Dato: 2009-09-16 Krgstad Miljøpark AS Miljøppfølgingsprgram fr anleggsfasen Utgave: 1 Dat: 2009-09-16 Miljøppfølgingsprgram fr anleggsfasen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Krgstad Miljøpark AS Rapprtnavn: Miljøppfølgingsprgram

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Viktig informasjon om Fotosyntesen

Viktig informasjon om Fotosyntesen Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.

Detaljer

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge 25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra NPK produksjonen, Yara Porsgrunn.

Utslipp av klimagasser fra NPK produksjonen, Yara Porsgrunn. 1 / 15 Ntat Til Knut Rutlin Karina Aas Kpi til Per Knudsen, Arne Oksvik, Heidi Skjellaug, arkiv: Q:\arkiv_nytt\FgjKS\3=HMS\34 Miljøvern\342 Utslipp\342-03 Utslipp til luft\klimagasser Utslipp av klimagasser

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Diakonissehuset Lovisenberg

Diakonissehuset Lovisenberg Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: 1 339050 28.11.2012 Kunde: Diaknissehuset

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Bakgrunnsdokumentasjon om efaktura. Portwin og efaktura. Versjon: 0,8

Bakgrunnsdokumentasjon om efaktura. Portwin og efaktura. Versjon: 0,8 Bakgrunnsdkumentasjn m efaktura Prtwin g efaktura Frfatter: Aud Eva Haugrs g Olav Madland Versjn: 0,8 1 1. Bakgrunn Fra 01.07.2012 krever statlige g kmmunale fretak g mtta fakturaer i frm av efaktura.

Detaljer

Bakgrunnsdokumentasjon om efaktura. Portwin og efaktura. Versjon: 0,8

Bakgrunnsdokumentasjon om efaktura. Portwin og efaktura. Versjon: 0,8 Bakgrunnsdkumentasjn m efaktura Prtwin g efaktura Frfatter: Aud Eva Haugrs g Olav Madland Versjn: 0,8 1 1. Bakgrunn Fra 01.07.2012 krever statlige g kmmunale fretak g mtta fakturaer i frm av efaktura.

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. SERIE B 1975 Nr.

Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. SERIE B 1975 Nr. .. Fisken g Havet RAPPORTER OG MELDNGER FRA FSKERDREKTORATETS HAVFORSKNNGSNSTTUTT BERGEN SERE B 1975 Nr. Begrenset distribusjn varierende etter {Restricted d tr LOKALSERNG OG NOEN OPPDRETTS- ANLEGG FOR

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185 STEP rapprt / reprt ISSN 0804-8185 R-01 1996 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Møteinnkalling Møte 2/2015

Møteinnkalling Møte 2/2015 Møteinnkalling Møte 2/2015 Sak: Løpende ppfølging av Statnetts ppgaver sm systemansvarlig i kraftsystemet Møtedat: 08.10.2015 Kl.: 09:00-11:00 Sted: Statnett, Nydalen Møteleder: Christina Sepúlveda Referent:

Detaljer

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital.

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital. Saksfremlegg Saksnr.: 09/180-16 Arkiv: T00 &00 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING Planlagt behandling: Frmannskapet Kmmunestyret Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1 «Autmatisert g rbtbasert fabrikk» Prsjekt Fase 1 Presentasjn til aktuelle deltakere i Fase 1 Arne Tande Offshre & Industry Supprt AS 04.12.2013 Frretningside`: Frmål å styrke knkurransesituasjnen i industrien

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Geir Berglund 12/1196 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE Rådmannens innstilling: 1) Herøy flkebiblitek samlkaliseres med

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30. 3360 Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30. 3360 Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15 KaggefssEmbretsfss Elveeierlag v/jhan Staerkebye Snarumselva Elveeierlag v/tr Justad Jhansen Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30 3360 Geithus 3370 Vikersund l Amt g Omegn Fiskefrening. v/ Vegard Strand

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Til Samhandlingsdirektør St. Olavs Hspital Trndheim 10. februar 2015 Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk fr Lunge- g arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Vi er verrasket ver at St. Olavs Hspital har

Detaljer

Alveld en oppdatering

Alveld en oppdatering Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Fornyelse av eldre vannkraftverk Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy Intrduksjn til Retrievers nye analyseverktøy Retriever har ppgradert sitt analyseverktøy slik at det er enklere å bruke g samtidig gi deg flere bruksmråder fr statistikken. Nen av nyhetene i analyseverktøyet:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

Skjerming av gulv i CT-/røntgenlab. Kari Slyngstad Helland Stavanger Universitetssjukehus

Skjerming av gulv i CT-/røntgenlab. Kari Slyngstad Helland Stavanger Universitetssjukehus Skjerming av gulv i CT-/røntgenlab Kari Slyngstad Helland Stavanger Universitetssjukehus Bakgrunn Installasjn av CT i nybygg 2012 Hulldekke i etasjeskillene

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune Elverum kmmune Energi- g klimaplan Fr Elverum kmmune Del 1: Status g fakta FORORD Ansvarlig fr utarbeiding av dette dkumentet er ei plitisk arbeidsgruppe ppnevnt av frmannskapet i Elverum. Deltagerne i

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI - bokmålsutgave

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI - bokmålsutgave Side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kntakt under eksamen: Institutt fr materialteknlgi, Gløshaugen Førsteamanuensis Hilde Lea Lein, tlf. 73

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Liv Hansen 12/2045 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse:

Detaljer

Signalregulering styring og prioritering. Prioritet. Primær og. Sekundærkonflikter. Arvid Aakre. NTNU / SINTEF Veg og samferdsel. arvid.aakre@ntnu.

Signalregulering styring og prioritering. Prioritet. Primær og. Sekundærkonflikter. Arvid Aakre. NTNU / SINTEF Veg og samferdsel. arvid.aakre@ntnu. EVU kurs Trafikkteknikk Osl høsten 2007 Signalregulering styring g priritering Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n NTNU / SINTEF Veg g samferdsel Oktber 2007 / AAa Priritet I

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune

Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 1 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Innhld 1 Innledning... 3 2 Teknlgier... 3 2.1 Mbilnett... 3 2.1.1 Beskrivelse av teknlgien... 3 2.1.2 Tekniske

Detaljer