SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/2072 H40 Ann Kristin Salvesen

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/2072 H40 Ann Kristin Salvesen RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE BOLIGER I MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger i Modum kommune vedtas. Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger i Modum kommune Veileder til retningslinjene. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Det arbeides med å få til en helhetlig boligforvaltning i Modum kommune. Dette innebærer blant annet felles rutiner for saksbehandling av søknad om bolig og vedtak. Det bør være enhetelig tildeling av kommunale utleieboliger i kommunen, og kriterier for tildeling av kommunale utleieboliger er derfor vurdert og gjennomgått. På denne bakgrunn er det utarbeidet retningslinjer for tildeling av kommunale boliger i Modum kommune. Hovedprinsippet i retningslinjene er at de legger til rette for å ivareta de av brukerne, som selv ikke kan skaffe egen bolig uten bistand fra kommunen. Retningslinjene skal bidra til økt rettsikkerhet for søkerne, og sikrer likebehandling. Videre bidrar retningslinjene til en effektiv og god forvaltning av søknadsbehandlingen, og en mer målrettet og fleksibel bruk av boligene. Lovgrunnlag Kommunens boligansvar er hjemlet i lov om sosiale tjenester henholdsvis 3-4 som sier følgende vedrørende boliger til vanskeligstilte: Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker. Videre sier loven hvilket ansvar kommunen har for midlertidig husvære i 4-5 følgende: Sosialtjenesten er forpliktet til å finne imidlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Husleieloven fikk nye bestemmelser som trådte i kraft Dette medførte at alle personer også vanskligstilte skal få leie på likt grunnlag uavhengig av dårlig økomomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale probler og lovteksten er som følger:

2 11-1. Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Bestemmelsene i paragrafen her gjelder utleie av offentlig disponert bolig som skal brukes av vanskeligstilte på boligmarkedet. Bestemmelsene gjelder også utleie av annen bolig som er forbeholdt vanskeligstilte på boligmarkedet etter vedtak av organ for stat, fylkeskommune eller kommune. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Ansvaret for behandling av alle søknader om boligbistand er i dag lagt til de ulike enhetene som tildeler bolig; Flyktningtjensten, Sosialtjenesten og Tiltaksenheten. Det bør gjøres ett skille mellom boligtildeling og tjenestetildeling. For at vi skal kunne få en god oversikt over det totale boligbehovet i kommunen innfor alle vanskeligstilte grupper, må det opprettes ett boligtildelingsutvalg. Boligtildelingsutvalget bør bestå av representanter fra enhetene som skal fatte vedtak om bolig. Når det gjelder vedtak om tjenester i bolig vil dette være uavhengig av boligform. Kommunale boliger Modum kommune disponerer i alt ca. 300 kommunale utleieboliger. I tillegg kommer boliger som er organisert som borettslag med kommunal tildelingsrett som utgjør om lag 100 boenheter. Boligene bør klausuleres til følgende grupper i henhold til 11-1 i Husleieloven: Funksjonshemmende med helsesvikt med eller uten oppfølging i bolig Vanskeligstilte Rusavhengige Dobbeldiagnose Psykiske lidelser Flyktning/innvandre Retningslinjer Vi oppnår gjennom retningslinjene en målrettet og fleksibel bruk av boligene. Vi gir bistand til bolig for personer som er et kommunalt ansvar. Det er viktig å få retningslinjer som sikrer rettsikkerheten hos brukerne, samtidig som at vi får en effektiv og god forvaltning av søknadsbehandlingen. Det er stor etterspørselen etter kommunale boliger. Vi ser derfor nødvendigheten å innføre botid i kommunen ved tildeling av kommunale boliger. Kommunal- og regionaldepartementet opplyser at kommunen ikke kan nekte personer å bosette seg i kommunen, men kommunen kan likevel bestemme prioriterings- og retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. Alle har i utgangspunktet ansvaret for å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet. Enkelte personer anses å ha behov for oppfølging i bosituasjon for å kunne beholde eller å få leie bolig. Retningslinjene gir anledning til å foreslå slik oppfølging for søkere. Dersom søker ikke ønsker et slikt botilbud med oppfølging, har kommunen likevel ansvar for å bistå søker med bolig, uansett boevne. Vi har utarbeidet veilederen i tilknytning til retningslinjene. Veilederen er et supplement til retningslinjene og skal være et verktøy for saksbehandlerne. Vi anbefaler at rådmannen gis fullmakt til endre veilederen innenfor rammene av retningslinjene. Vurdering

3 Hovedprinsippet i retningslinjene er at de legger til rette for å ivareta brukere, som selv ikke kan skaffe egen bolig uten bistand fra kommunen. I tillegg er retningslinjene med veileder et godt verktøy som skal brukes aktivt i det daglig arbeidet for å oppnå gode og tilrettelagte boligløsninger ut i fra individuelle boligbehov. Vi får en effektiv og målrettet bruk av boligene kommunen disponerer. Administrasjonen får et likt grunnlag for saksbehandling og en effektiv og god forvaltning med retningslinjer med veilederen Tildeling av kommunale disponerte boliger vurderes sammen med kommunens øvrige virkemidler som startlån og boligtilskudd, ved utøvelse av kommunens boligpolitikk for vanskeligstilte grupper.

4 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE BOLIGER I MODUM KOMMUNE Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Formål Retningslinjene skal legge til rette for at personer som omfattes av målgruppen i retningslinjene, kan få leie nøktern og egnet kommunal bolig. Retningslinjene skal bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig og sikrer likebehandling. Videre skal retningslinjene bidra til en effektiv og god forvaltning av søknadsbehanlingen, og en mer målrettet og fleksibel bruk av boligene. 2 Kommunal bolig Med kommunal bolig menes alle boliger kommunen disponerer. Retningslinjene gjelder boforhold som har sin forankring i avtale om bruksrett til husrom mot vederlag, jf. husleieloven Målgruppe Målgruppen for retningslinjene er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand, greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning. Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig 4 Nåværende boforhold Søker må på søknadstidspunktet ha lovlig opphold i Norge, ha bodd i Modum de siste 2 årene og være, eller være i ferd med å bli, uten egnet bolig. Botiden må dokumenteres ved utskrift fra Folkeregisteret. Det kan gjøres unntak fra kravet til registrering i Folkeregisteret dersom søker på annen måte kan dokumentere faktisk botid. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak både fra kravet om faktisk botid og kravet til dokumentasjon av denne: a) når andre særlige grunner gjør kravet til botid og/eller dokumentasjon av botid urimelig Det stilles ingen krav til botid hos flyktninger som skal førstegangsbosettes i Modum etter avtale mellom staten og Modum kommune. 5 Alder Søker må på tildelingstidspunktet være fylt 18 år. Det kan gjøres unntak fra kravet til alder dersom søker har daglig omsorg for barn eller det foreligger andre særlige grunner. 6 Søkere med behov for oppfølging Søker må antas å kunne mestre bosituasjonen og forpliktelser knyttet til denne, eventuelt ved hjelp av tilgjengelige booppfølgings- eller lignende hjelpetiltak. Hjelpetiltak som anses nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen, skal spesifiseres og forelegges søker til uttalelse og godkjennelse. Aksepterte hjelpetiltak skal danne grunnlag for en samarbeidsavtale mellom søker og kommunen. 7 Inntekts- og formuesforhold mv. Søker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å fremskaffe egnet bolig.

5 Kapittel 3. Prioritering mellom søkere som fyller grunnkravene 8 Prioritering Er antallet søkere som fyller grunnkravene i retningslinjen 4-7 større enn antall kommunale boliger til disposisjon, skal det foretas en prioritering mellom ellers kvalifiserte søkere. Ved prioriteringen skal det legges vekt på de kvalifiserte søkeres ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha de mest påtrengende boligbehov, skal prioriteres. Det kan tas hensyn til at noen boformer stiller spesielle krav til en variert sammensetning av beboere. Når det gjelder kommunale leiere som søker om fortsatt leie ved leiekontraktens utløp, anvendes reglene i retningslinjen 15. Kapittel 4. Avslag på grunn av uoppgjort gjeld til Modum kommune 9 Uoppgjort gjeld til Modum kommune Dersom søker har uoppgjort gjeld til Modum kommune som følge av tidligere boforhold, kan kommunen avslå søknad om å få leie kommunal bolig på dette grunnlag. Det kan stilles vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden dersom skyldnerens økonomi åpner for det. Kapittel 5. Saksbehandling mm. 10 Søknad Søknad om å få leie kommunal bolig skal sendes Modum kommune ved postmottak som oversender den til riktig virksomhet for behandling. 11 Vedtak Den som er tildelt myndighet av rådmannen fatter vedtak etter disse retningslinjene. Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal angi den type bolig søker skal tildeles, leiekontraktens lengde, antall rom, forutsetninger vedrørende fysisk tilgjengelighet til boligen, eventuelle aksepterte hjelpetiltak som er ansett nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen og eventuelt vilkår om at søker inngår nedbetalingsavtale for gjeld i henhold til retningslinjen Leietid Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal som hovedregel, angi at søker skal gis en tidsbestemt leieavtale for 3 år. Når særlige grunner foreligger kan det unntaksvis inngås tidsbestemt leieavtale for kortere tid enn for 3 år. Nyankommende flyktninger gis en leieavtale på 4 år. Søkere med varig behov for kommunal bolig kan etter en konkret vurdering gis positive vedtak som angir en tidsbestemt leiekontrakt av lengre varighet enn 5 år. Som personer med varig behov regnes personer over 60 år, psykisk utviklingshemmede, varig funksjonshemmede og andre personer som ikke anses for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig. 13 Bortfall av positivt vedtak om leie av kommunal bolig Vedtaket skal bortfalle når: 1) søker uten saklig grunn avslår boligtilbud. 2) søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt, slik at søker ikke lenger fyller grunnkravene for å få leie kommunal bolig.

6 Vedtaket kan bortfalle hvis søker på tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt har misligholdt samarbeidsavtale i henhold til retningslinjen 6 eller nedbetalingsavtale i henhold til retningslinjen 9. Hovedregelen er at søker må nyttiggjøre seg av tjenestetilbudet til tildelt bolig. Dersom vedtak om leie av kommunal bolig faller bort etter første ledd nr. 1 eller 2 eller annet ledd, skal det fattes eget vedtak om bortfall. 14 Oppfyllelse av positivt vedtak om leie av kommunal bolig Vedtaket anses oppfylt ved inngåelse av leiekontrakt i henhold til vedtaket. 15 Nytt vedtak ved utløp av leiekontrakt til kommunal bolig Nytt positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal fattes etter søknad dersom leier ved utløpet av leiekontrakten til nåværende kommunale bolig oppfyller grunnkravene i retningslinjen 4-7. Søknaden kan avslås dersom det foreligger uoppgjort gjeld til kommunen i henhold til retningslinjen 9 første ledd og det ikke er inngått nedbetalingsavtale for gjelden. Søknaden kan også avslås dersom det foreligger mislighold av nåværende leiekontrakt, misslighold av samarbeidsavtale inngått i henhold til retningslinjen 6 eller ved misslighold av nedbetalingsavtale inngått i henhold til retningslinjen 9. Når kommunen fatter vedtak om at søker skal få ny leiekontrakt, vurderer kommunen samtidig hvorvidt søker skal tildeles annen egnet bolig tilpasset husstandens nåværende situasjon. 16 Klageadgang Vedtak i henhold til retningslinjene kan påklages etter gjeldende og formelle regler. Klagen sendes til den virksomhet som fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søker. Gjenstand for klageadgang ved eventuelt positivt vedtak er boligens egnethet mht. type bolig, antall rom og fysisk tilgjengelighet til boligen, den lengde på leiekontrakt vedtaket angir hvis denne er under tre år og eventuelt vilkår om nedbetalingsavtale i henhold til retningslinjen 9. Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser 17 Utfyllende bestemmelser Rådmannen kan gi veileder til retningslinjene. 18 Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer.

7 Veileder til Retningslinjene om tildeling av kommunal bolig i Modum kommune vedtas: Til retningslinjene kapittel 1. Innledende bestemmelser Til retningslinje 1: 1.1 Målgruppen Målgruppen fremgår av retningslinjen 3 og er de personer som fyller retningslinjens grunnkrav for å få kommunal bolig. 1.2 Egnet bolig Hva som er egnet bolig vurderes ut fra boligens størrelse i forhold til antall husstandsmedlemmer og eventuelle særlige behov som knytter seg til fysisk tilrettelegging/innemiljø og/eller påkrevd nærhet til tjenestetilbud.

8 I spesielle tilfeller kan det tas hensyn til søkers behov for at det i tilknytning til boligen ikke finnes forhold som virker truende på søkers velferd. Forhold som virker truende på søkers velferd er omstendigheter som kan være så belastende for søkers fysiske eller psykiske helse, eller true søkers sikkerhet i slik grad, at det anses nødvendig å beskytte søker mot forholdene. Eksempler på dette kan være at det bor personer i boligens nærmiljø som vedvarende trakasserer eller truer søker, eller der boligen ligger i et hardt rusbelastet miljø og søker er under rehabilitering og prøver å bli rusfri. En viss trangboddhet må påregnes i kommunal bolig, uten at den nødvendigvis anses som uegnet. Store husstander må for eksempel påregne at 2-3 barn deler soverom. For at en bolig skal kunne anses egnet for funksjonshemmede eller eldre, må den blant annet være tilstrekkelig fysisk tilrettelagt. Til retningslinjen 2: 2.1 Retningslinjens virkeområde Retningslinjen regulerer tilgangen til alle boliger kommunen disponerer, uavhengig av om kommunen eier, leier inn eller disponerer boligene på annet grunnlag. Leieforhold der annet enn bruksrett til husrom er det vesentlige i avtaleforholdet, faller utenfor retningslinjens virkeområde. Ved vurderingen av hva som er det vesentlige i avtaleforholdet, bør det tas hensyn til hva som er formålet med avtalen. Dersom hovedformålet er å skaffe brukeren husrom, får husleieloven og dermed retningslinjen anvendelse. Til retningslinje 3: 3.1 Offentlig boligbistand Andre former for offentlig boligbistand kan være for eksempel startlån og boligtilskudd til etablering og formidling av egnet leieforhold på det private leiemarkedet. Til retningslinjen kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig Til retningslinjen 4: 4.1 Lovlig opphold i Norge Der det foreligger forhold som tyder på at søker ikke har lovlig opphold i Norge, kan lovlig opphold kreves dokumentert for eksempel ved stempel i søkers pass. 4.2 Uten egnet bolig Å være uten egnet bolig vil for eksempel si at søker ikke har bolig, har bolig uten helsemessig forsvarlig standard, har uforholdsmessig liten bolig, har bolig som ikke er nødvendig tilpasset for funksjonshemmede, at det i tilknytning til boligen finnes forhold som virker truende på søkers velferd, eller at søker bor i bolig som hjemmeboende voksen som skal førstegangsetablere seg. Å være i ferd med å bli uten egnet bolig omfatter blant annet tilfeller der leiekontrakt til nåværende bolig går ut innen seks måneder uten at søker har rett til fornyelse, eller der søker ikke har noe bosted ved utskrivelse fra institusjon eller lignende botilbud, og utskrivelse vil finne sted innen seks måneder.

9 4.3 Unntak fra krav om botid og dokumentasjon av botiden 4 er ment å være en snever unntaksbestemmelse. Bestemmelsen kan anvendes når særlige grunner gjør kravet til botid og/eller dokumentasjon av botid urimelig. Særlig grunn kan for eksempel oppstå der søker bor i Modum på søknadstidspunktet og har et dokumentert behov for omsorgsbolig eller annen spesialtilpasset bolig og har sine nærmeste pårørende i Modum. Andre eksempler kan være tilfeller der søker tidligere har bodd i Modum i mer enn 3 år og opphold utenfor Modum har hatt kortere varighet enn 6 måneder, eller der lignende tilfeller gjør kravet til botid urimelig. Ved rimelighetsvurderingen skal det tas særlig hensyn til søkers tilknytning til Modum kommune og behovet for å bosette seg i Modum Unntak fra kravet til registrering i Folkeregisteret Det kan gjøres unntak fra kravet om folkeregistrert botid dersom søker på annen måte kan dokumentere faktisk botid. Dokumentasjon av botid kan være skriftlig bekreftelse fra utleier, arbeidsgiver, eller lignende. Til retningslinjen 5: 5.1 Særlig grunn til å gjøre unntak fra kravet til alder Det kan for eksempel være særlig grunn til å gjøre unntak fra kravet til alder der søker er under offentlig verge og/eller i kontakt med offentlig tjenesteapparat. Innvilgelse skal skje i samarbeid med involverte instanser. Til retningslinjen 6: 6.1 Hjelpetiltak Hjelpetiltak tilbys der det foreligger klare holdepunkter for at søker ikke vil mestre bosituasjonen uten at slike tiltak benyttes. Dette gjelder ikke hjelpetiltak som er en integrert del av boligtilbudet bokollektiv for demente. Tilgjengelige hjelpetiltak skal utarbeides med sikte på at søker skal kunne mestre sin bosituasjon og forpliktelser knyttet til boforholdet. Eventuelle vilkår må i tillegg ha saklig sammenheng med formålet, ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til formålet eller sette urimelige begrensninger for personlig handle- og valgfrihet. Hjelpetiltak skal tilpasses individuelt, og bør i størst mulig utstrekning ha blitt utarbeidet etter samtale og i forståelse med søker. Lovlige vilkår kan for eksempel være vilkår om at søker etablerer direkte trekk for innbetaling av husleie, forplikter seg til å motta veiledning ved hjemmebesøk, eller forplikter seg til å samarbeide med andre instanser. 6.2 Samarbeidsplan om booppfølging Aksepterte hjelpetiltak skal inngå i en samarbeidsplan mellom søker og kommunen. Samarbeidet kan strekke seg over lengre eller kortere perioder og kan omfatte flere instanser. Der samarbeidet omfatter flere instanser, bør det oppnevnes en ansvarlig koordinator innen tjenesteapparat. Dersom det er hensiktsmessig å utvide samarbeidet, må søker gi skriftlig samtykke til at opplysninger utveksles mellom de ulike instanser.

10 Samarbeid vedrørende avtaleforholdet kan ivaretas blant annet: ved at søker innkalles til samtale med saksbehandler i kommunen, der behovet for hjelpetiltak kartlegges i fellesskap. kommunens saksbehandler der det er aktuelt innkaller til ansvarsgruppemøte med samarbeidspartner(e). Aktuelle samarbeidspartnere kan være boveileder, sosialtjenesten, boteam og lignende. det utarbeides et forslag til mulige tiltak, som forelegges søker og samarbeidende instans(er) til uttalelse. det avtales et mål for booppfølgingen, samt en fremdriftsplan frem til dato for evaluering av avtalen. Leier som misligholder samarbeidsplan, kan nektes nytt positivt vedtak om å få leie kommunal bolig ved leiekontraktens utløp selv om nødvendige vilkår i henhold til 15 er oppfylt. Eventuelt mislighold av husleiekontrakten reguleres av husleieloven. Til retningslinjen 7: 7.1 Veiledende inntektsgrense Øvre veiledende inntektsgrense ved tildeling av kommunal bolig er 3G for enslige, 4G for husstand som består av to personer, med 5 % av 4G i påslag for hvert ekstra husstandsmedlem utover to. Løpende skattepliktig inntekt i henhold til skatteloven kapittel 5, samt barnebidrag og bidragsforskudd, legges til grunn som søkers inntekt. Dersom løpende inntekt ikke kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte, kan søkers inntekt i henhold til sist foreliggende ligning legges til grunn. Dersom husstandens økonomi, for eksempel på grunn av stor gjeldsbyrde, stor bidragsforpliktelse eller lignende, gjør søker ute av stand til selv å fremskaffe bolig, kan det tas hensyn til dette. Ved behov for omsorgsbolig eller annen spesialtilpasset bolig skal inntektsvurderingen kun knyttes opp mot husstandens økonomiske mulighet til selv å fremskaffe egnet bolig. 7.2 Veiledende formuesgrense Øvre veiledende grense for formue tilsvarer 1 G uansett husstandsstørrelse. Formue tilhørende husstandsmedlemmer under 18 år skal normalt ikke medregnes, med mindre husstandens behov for kommunal bolig skyldes spesielle behov hos den formuende. Med formue menes likvide midler eller annen formue som kan brukes til å fremskaffe bolig. Ved behov for omsorgsbolig eller annen spesialtilpasset bolig skal formuesvurderingen kun knyttes opp mot husstandens økonomiske mulighet til selv å fremskaffe egnet bolig. 7.3 Alternative muligheter Med alternative muligheter til selv å fremskaffe egnet bolig menes at det foreligger tilbud om annen bolig, som for eksempel egnet privat leiebolig og studentbolig. Det skal legges vekt på

11 om søker har mulighet til å kjøpe bolig ved hjelp av offentlige eller andre låne-/tilskuddsordninger. Til retningslinjen kapittel 3. Prioritering mellom søkere som fyller grunnkravene Til retningslinjen 8: 8.1 Nærmere om prioritering Ved prioriteringen, skal kvalifisert søker sammenlignes med andre kvalifiserte søkere til de typer boliger som er aktuelle for søker. Type bolig betegner boligens størrelse og eventuelle andre spesielle kvaliteter. For eksempel bør bolig tilpasset bevegelseshemmede, tildeles etter en prioritering mellom kvalifiserte bevegelseshemmede søkere, og større boliger tildeles etter en prioritering mellom kvalifiserte storhusstandssøkere. Ved vurderingen av hvem som har det mest påtrengende boligbehov, vektlegges medisinske og/eller sosiale forhold. Følgende kvalifiserte søkere skal likevel ha høyest prioritet: - flyktninger som skal førstegangsbosettes, herunder enslige mindreårige flyktninger som utløser et boligbehov hos omsorgsfamilien. - søkere som ikke har egnet bolig ved utskrivelse fra institusjon/fengsel og boligtildelingen anses å være et viktig ledd i rehabiliteringen. Retningslinjen åpner for at kvalifisert søker kan prioriteres for tildeling av bolig fordi søker har egenskaper som anses nødvendig for at den aktuelle boformen skal fungere etter hensikten. Dette vil blant annet kunne gjelde prioriteringen mellom kvalifiserte søkere til mindre samlokaliserte boenheter. Til Retningslinjen kapittel 4. Avslag på grunn av uoppgjort gjeld til Modum kommune Til retningslinjen 9: 9.1 Gjeld som følge av tidligere boforhold Gjeld som følge av tidligere boforhold er gjeld pga. leierens manglende husleiebetaling, erstatningsansvar som følge av skade på tidligere leid bolig, eller andre krav som skriver seg fra tidligere leieavtale. Gjeld pga. mislighold av kommunale boliglån omfattes ikke av bestemmelsen. 9.2 Vilkår om nedbetalingsavtale Vilkår om nedbetalingsavtale kan bare stilles i tilfeller der gjeldens eksistens og omfang er dokumentert, for eksempel ved at søker har erkjent gjelden, kommunen kan dokumentere at forfalt husleie ikke er innbetalt eller at gjelden er fastslått av retten. Hvorvidt det skal stilles vilkår om nedbetalingsavtale, vil bero på en helhetsvurdering av søkerens økonomiske situasjon. Eventuell nedbetaling av gjeld bør avtales slik at søker minst sitter igjen med midler tilsvarende veiledende sosialhjelpssatser. Til retningslinjen kapittel 5. Saksbehandling mm.

12 Til retningslinjen 10: 10.1 Søknadsskjema Søknad om kommunal bolig skal fremmes på kommunens standard søknadsskjema. Der søker fremmer søknad i vanlig brevs form eller lignende, der standard søknadsskjema er mangelfullt utfylt, eller der søknad er fremmet muntlig og søker ikke er i stand til å fremme skriftlig søknad, skal kommunen gi søker bistand med å fylle ut nødvendig informasjon på standard skjema. Kommunen må påse at søknaden er undertegnet og datert, samt vedlagt den dokumentasjon søknadsskjemaet etterspør Bytte av bolig Kommunale leiere med endrede boligbehov kan søke om å bytte til annen type kommunal bolig. Det samme gjelder leiere med spesielt behov for å bytte til lignende bolig med annen beliggenhet. Boligens størrelse, spesielle fysiske tilpasning eller andre særlige kvaliteter som er påkrevd for personer med spesielle behov, avgjør hva slags type kommunal bolig det er snakk om. Bytte av bolig kan være aktuelt for eksempel i de tilfeller der søkers husstand har uforholdsmessig liten bolig, der sykdom medfører behov for annen type bolig eller der forhold i tilknytning til nåværende bolig virker truende på søkers velferd. For å få bytte bolig må søker fylle grunnkravene i retningslinjen kapittel 2, samt eventuelle vilkår i henhold til 15. I tillegg må søker kvalifisere for å bli prioritert til ønsket type/beliggende bolig etter retningslinjen 8. Ved bytte av bolig, må det inngås ny leiekontrakt til tilflyttingsboligen. Til retningslinjen 11: Vedtakets innhold Det bør ikke fattes positive vedtak som kan bli vanskelige å oppfylle på grunn av unødvendig spesifiserte krav til boligens kvalitet, beliggenhet osv. Til retningslinjen 12: 12.1 Bruk av kortere leietid Som hovedregel skal det inngås leieavtale med 3 års varighet. I de tilfellene der man ser at livssituasjonen og mulighetene for selvhjulpenhet vil kunne bedres på kortere sikt, kan det inngås 1 års leiekontrakt. Det kan inngås leieavtale for kortere tid enn 3 år for bolig som er klausulert i henhold til husleieloven 11-1, som gjelder boliger for personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter. Boligforvalter skal kun inngå leiekontrakter med kortere varighet enn 3 år der særlige grunner tilsier det. Særlige grunner iht. forarbeidene kan være at det er usikkert om beboeren klarer å bo i boligen eller tilpasse seg de krav bomiljøet stiller, eller det kan være at vedkommende skal overta en annen bedre tilpasset bolig i løpet av kortere tide enn 3 år.

13 For å unngå at boligen på sikt bebos av personer som ikke har behov for kommunal bolig, skal det fattes vedtak om tildeling av tidsbestemt kontrakt selv i tilfeller der søker antas å ha et mer varig boligbehov. Til retningslinjen 13: 13.1 Saklig grunn til å avslå Søker kan ha saklig grunn til å avslå boligtilbud dersom boligen ikke samsvarer med spesifiserte krav i vedtaket, eller boligen åpenbart ikke er egnet. Dersom for eksempel en familie på syv får tilbud om en toroms bolig, må man anta at søker har saklig grunn til å avslå det konkrete tilbud om bolig. Det samme må gjelde dersom en bevegelseshemmet får konkret tilbud om bolig som ikke er tilstrekkelig fysisk tilpasset. Boligens beliggenhet er som hovedregel ikke å anse som saklig grunn til å avslå tilbud om konkret bolig. Det kan gjøres unntak der søker kan dokumentere at beliggenheten er truende for husstandsmedlems velferd Endret situasjon for søker Bortfall av positivt vedtak på grunn av endret situasjon hos søker, kan være aktuelt der søker etter at vedtaket er fattet for eksempel har skaffet seg eller fått konkret tilbud om annen egnet bolig, eller har fått midler som åpenbart gjør søker i stand til selv å skaffe egnet bolig. Til retningslinjen 14: 14.1 Leieforholdet Inngått leieforhold reguleres av husleieloven og leiekontrakten. Til retningslinjen 15: 15.1 Mislighold Kommunen må vurdere om eventuelt mislighold er av så alvorlig karakter at det er rimelig å nekte leier ny kontrakt på dette grunnlag. Kommunen bør ved vurderingen legge vekt på eventuelle endrede forhold rundt søker siden misligholdet som tilsier at søker vil være i stand til å følge opp sine fremtidige forpliktelser i boforholdet. Vurdering: