TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN. Tema: Identitet. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema: Identitet TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Gunn Kvalsvik IDENTITET Innan eit par månader teller Samfunnsviterne medlemmer. I følgje generalsekretær Gunn Elisabeth Myren er det totale medlemspotensialet om lag det firedobbelte. Altså, kan vi anta at det er om lag samfunnsvitarar og humanistar i Noreg i dag. Om ein samlar flokken, er hum-samarane på storleik med Vestlansbyen Ålesund. Eit kort blikk attende fortel at gruppa berre for nokre år sidan var ein sjeldan rase. Statsviternes Yrkesorganisasjon YS vart etablert på 1970-talet og var ein organisasjon for dei med ei statsvitskaplig utdanning. Fyrst i 1994 endra foreininga medlemskriterier, ønskte fleire utdanningsgrupper innan samfunnsvitskap velkomne og endra namn til Samfunnsviternes fagforening. For 20 år sidan var det totale medlemstalet på rundt 700 medlemmer, men i januar 1995 passerte medlemsgruppa tusentalet. Deretter gjekk det kjapt, og i laupet av 2001 organiserte foreininga godt over tre tusen personar. Milepælen på 5000 vart passert i laupet av Neste korsveg var då landsmøtet i 2007 vedtok å endre namn frå Samfunnsviternes fagforening til Samfunnsviterne. Samtidig vart det konsensus for ei vedtektsendring som opna for å ta inn medlemmer med hovudfag eller mastergrad i humanistiske fag. Det er ikkje berre foreininga som har merka konsekvensane av at utdanningsgruppa veks. Stadig fleire arbeidsstadar har teke kompetansen i bruk, og blant folk flest er det ei større forståing for kven hum-samarar er og kan brukast til. Og medan hum-samarar knapt var å finne i privat sektor for eit par ti-år sidan, er det i dag anslagsvis hum-samarar i næringslivet. Og ikkje berre det; vi finst i TV-ruta, i det litterære toppsjiktet, i topp-politikken, til og med kronprinsen har ein hum-sam-master. Heldigvis bur ikkje alle hum-samarar i Ålesund, men godt spreitt utover landet. Vi er representert hjå fylkesmannen i Kirkenes, som utreiarar i samband med mogleg utbygging av Vesterålen, som talspersonar for etniske minoritetar, som grunderar på Vestlandet, som berømte forfattarar eller som spinndoktorar ved Statsministerens kontor. Lista er lang! Hovudtyngda finn vi, kanskje ikkje uventa, i hovudstaden. Dessverre er det ikkje berre hurrarop når ein skal skildre hum-sam-inntoget. Lønningsslippane til over 90 prosent av medlemmane kjem framleis frå staten og forvaltningsjobbar. Ikkje at det er noko gale, men vi veit at vi i dagens kunnskapsbaserte samfunn kan og bør ha eit breiare nedslagsfelt. Men, altså - vi er i bevegelse. Den ferskaste Kandidatundersøkelsen til NIFU fortel at vi tek steg i retning av eit breiare nedslagsfelt og at privat næringsliv er eit alternativ for fleire. No gjeld det å halde fokus på den siste skansen, ein arena der det framleis er få eller ingen av oss, nemleg i toppstillingane i det privat næringsliv. Der rular framleis økonomane og ingeniørane. Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 9900 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ jun - uke 25 (juni) 03/ september - uke 38 (september) 04/ november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Identitet Hallo samfunnsviter 04 Knuts hjørne 05 Hvem, hva og hvor mye - samfunnsvitere og humanister anno Tidlig i jobb og ganske fornøyde 08 Verden krever spesialisert kompetanse 12 Hum-sam er vinnere av tellekantsystemet 15 Kjente samfunnsvitere og humanister 16 En teknologisk jobbrevolusjon 18 Minst stressende jobb: professor 20 Tenk tidsnytt i arbeidslivet 21 Vi har vinnerkompetanse! 22 Fremtidsklar forening 23 Aktuelt Boktips 11 Juss 19 Bøker som ikke bør glemmes 26 Min Ph.D. 27 Landsmøte TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 HALLO SAMFUNNSVITER Kari-Anne Ulfsnes er mer opptatt av klassereisen utdannelsen har gitt henne, enn spørsmålet om høy status eller ikke. På jobben som forskningrådgiver på UiO er statusen til forskerne høyere enn hennes som adminstrativt ansatt. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. Hvor jobber du nå? Jeg er forskningsrådgiver ved Pedagogisk forskningsinstitutt og InterMedia på Universitetet i Oslo. Forklaringen på det umusikalske navnet er at dette er et fusjonert institutt hvor nytt navn ikke er på plass ennå. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg? Nå er jeg midt i en fusjonsprosess, og ingen dag er egentlig lik. Jeg har jobbet noen år på et lite forskningssenter hvor jeg har vært involvert i de fleste aspekter ved senterdriften, som betyr alt fra å bidra i strategiarbeid til å kjøpe brød til felleslunsjen. Nå har jeg blitt del av et stort institutt, hvor administrasjonen er mye mer spesialisert. Jeg jobber med støtte til eksternfinansiert forskning og koordinering av en nasjonal forskerskole i utdanningsvitenskap. Hvorfor valgte du å bli i akademia og universitetsverdenen? Jeg hadde lenge observert hvordan forskningens vilkår og krav var under endring og tenkte at dette må jo også gjøre noe med hva forskningsadministrasjon kan være. Så da jeg bestemte meg for ikke å ta doktorgrad, flyttet jeg meg til et annet sted ved samme bord. Tror du at en jobb i privat næringsliv eller annen offentlig forvaltning ville være forskjellig fra der du er i dag? Jeg tror kanskje at man i næringslivet har en mer systematisk oppfølging og justering av forholdet mellom det man ønsker å oppnå, ressursene man har til rådighet og hva man må gjøre for å komme dit. Det tror jeg både universitetene og andre offentlige etater kunne ta mer lærdom av. Opplever du at jobben din gir deg høy status i samfunnet? Det har jeg ikke tenkt så mye på. Eller det vil si, som en av de som har vært på klassereise, er jeg veldig takknemlig for de mulighetene jeg har fått. På universitetet er det nok slik at det gir mer status å være vitenskapelig enn administrativt ansatt. Men jeg har vært heldig å få jobbe på et senter hvor ledelsen har vært dyktig til å anerkjenne betydningen av alles bidrag. Hva er det beste og det verste med å jobbe ved et universitet? Jeg har stor glede av å jobbe sammen med folk som tenker nytt og på tvers og som går en mil ekstra for å utvikle og formidle kunnskap. Og jeg har tilsvarende sorg når museumsvokting, silotenking og ørkesløse møter tåkelegger mål og mening. Tenker du på deg selv som en samfunnsviter? Ja, det gjør jeg. Men enda sterkere er nok identiteten som sosialantropolog. Hvilken teoretiker ville du tilbringe en ukes tid med på en øde øy? En hel uke på en øde øy, da er det fint med en som kan mer enn teori! Rane Willerslev ved Kulturhistorisk museum har overlevd både kulde og mafia i Sibir, og han kunne jeg godt tenke meg å snakke med om hva som skal til for å revitalisere museumsformidling. Ligger øya i mer sydlige farvann, kunne jeg gjerne diskutert med Thomas Hylland Eriksen hvordan vi kan forstå kulturell essensialisering uten å ironisere, for det synes jeg er vanskelig. Men noen ganger veldig viktig. Men egentlig så er nok metafysikeren og praktikeren Lars Risan mitt førstevalg, i denne sammenhengen som i livet for øvrig. Med han forstår jeg stadig nye ting om hvordan verden henger sammen på de underligste vis. Det første han ville gjort var å plukke fra hverandre ordet teoretiker. På en øde øy i Oslofjorden. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 IDENTITET Knuts hjørne Slettes ikke så verst! Det er mye som går bra i Norge. Også for samfunnsvitere og humanister. Arbeidsmarkedet er bra, mistilpasningen i arbeidslivet er lav, lønnsveksten er brukbar og Samfunnsviternes medlemsvekst er jevn. Kan det fortsette sånn? For å starte med medlemsveksten, så er svaret ja. Samfunnsviterne har et stort potensiale for flere medlemmer. Dette skyldes flere forhold. Det er fremdeles markedsandeler å hente blant våre største medlemsgrupper, ferdigutdannede statsvitere og sosiologer. Vi har mye å gå på når det gjelder studenter, og foreløpig er bare 15 prosent av medlemsmassen humanister. Hvor stort vårt potensial er, finnes ikke noe fullgodt svar på, men vi kan sannsynligvis firedobles! Det skjer selvsagt ikke over natten, men i løpet av året passerer vi etter alle solemerker medlemmer. Hva så med arbeidsmarkedet? Det har lenge vært slik at andelen mistilpassede, altså de som ikke oppgir å finne relevant arbeid, er høyere blant våre grupper enn for en del andre. Spesielt gjelder dette humanistene. I en tid der det formelig ropes etter ingeniører og realister er det likevel verdt å merke seg at det bare er ti år siden andelen mistilpassede ingeniører var høyere enn andelen mistilpassede humanister. Arbeidsmarkedet i Norge vil fortsatt være godt, i alle fall på kort sikt. Også samfunnsvitere og humanister har nytt godt av at det er skapt over nye jobber de siste ti årene, og sysselsettingsveksten vil ventelig fortsette. Det er likevel skjær i sjøen. Norsk konkurranseevne svekkes, først og fremst pga. sterk kronekurs, men også fordi lønnsnivået i Norge nå er 1,6 ganger høyere enn hos våre europeiske handelspartnere. Dernest er arbeidsinnvandringen rekordhøy og kan meget vel bli enda sterkere i årene som kommer. Det norske arbeidsmarkedet, med mange ledige jobber og høy lønn, er som en fristende honningkrukke for mange i andre europeiske land, der ledigheten er høy og den økonomiske veksten uteblir. Vi skal ikke lengre enn til Danmark før vi ser ledighetstall, spesielt blant nyutdannede, som fremstår som ekstreme for oss her hjemme. Og selv om samfunnsvitere og humanister ikke er blant de mest konjunkturutsatte gruppene i arbeidsmarkedet, kan vi ikke forvente å gå klar av sterkere konkurranse om jobbene. Samtidig vil bare en svak utflating i jobbveksten kunne gjøre det merkbart vanskeligere for nyutdannede å få relevant arbeid. Så var det lønnen da. Lønnsveksten, ikke minst reallønnsveksten i Norge, har vært og er høy. Sammenliknet med de aller fleste andre land har vi dobbelt eller tredobbelt så høy reallønnsvekst for tiden. Og denne veksten er like høy, om ikke høyere blant våre grupper. Ifølge Samfunnsviternes siste lønnsstatistikk var lønnsveksten for de fleste av våre grupper over fem prosent i fjor, mens gjennomsnittet i hele arbeidslivet var rundt fire. Men tall for lønnsveksten sier jo ikke noe om lønnsnivået, og det er fremdeles slik at samfunnsvitere og humanister ikke akkurat er blant de høyest lønnede akademikere. Gjennomsnittslønnen blant Samfunnsviternes medlemmer er nå om lag kr for fulltidsstilling pr. år. For samfunnet som helhet var gjennomsnittet rundt kr i fjor, og blant alle statsansatte var den rundt kr. At samfunnsvitere og humanister, med minimum fem års høyere utdanning bak seg, ikke ligger høyere over disse gjennomsnittene, forteller noe om en sammenpresset lønnsstruktur. Spesielt gjelder dette offentlig sektor, der hoveddelen av våre medlemmer jobber. Dette har vi selvfølgelig med oss inn i det kommende lønnsoppgjøret, som for offentlig sektors del starter en ukes tid over påske. I tillegg til et brukbart lønnsoppgjør håper jeg vi denne gang unngår unødvendige konflikter, slik vi så i fjor. Selv om Samfunnsviterne og Akademikerne ikke streiket, var det altfor mange andre som gjorde det, og lærdommen etter i fjor var at streikene skyldtes systemsvakheter mer enn uenighet om lønn. Systemene for lønnsoppgjørene får vi ikke gjort noe med i dette mellomoppgjøret, men i 2014 bør vi definitivt komme noen lange skritt videre. Ha en fin vår og et godt lønnsoppgjør! Knut Aarbakke Illustrasjon: Hanne Stenli. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 IDENTITET har vår utdannelse i Norge. Det er like mange som det bor i Ålesund. 90 prosent av medlemmene er i arbeid. 25 % av medlemmene er statsvitere. Hvem, hva og hvor mye - samfun Medlemmer Samfunnsviterne hadde 9663 medlemmer ved årsskiftet. Det er en vekst på 7,2 prosent i 2012 og en dobling av antallet medlemmer på ca. åtte år. Det innebærer at foreningen har gått fra å være liten til å være mellomstor i Akademiker-sammenheng. Prosentvis var veksten i fjor størst i privat sektor og blant studenter. Veksten i antall medlemmer har vært stor i en årrekke og ligget på opp mot 10 prosent årlig. Foreningen runder etter alle solemerker medlemmer i løpet av 2013! Kjønn Rundt to tredjedeler av medlemmene er kvinner. Kvinneandelen har gjennom de siste ti årene vært svakt økende. Samfunnsviterne har sammen med Psykologforeningen høyest kvinneandel i Akademikerne. I motsatt ende finner man Tekna, Econa og ikke minst KOL. Sysselsetting 90 prosent av medlemmene er i arbeid, 8 prosent er studentmedlemmer, mens de resterende to prosentene er pensjonister, i permisjon, arbeidssøkende eller annet. Disse talene er hentet fra medlemsregisteret og er basert på medlemmenes innrapportering av egen status. Faglig bakgrunn Når det gjelder fagbakgrunn er statsviterne fremdeles den største gruppen: hvert fjerde medlem av foreningen er en statsviter. Ett av åtte medlemmer er sosiolog. Det samme gjelder spesialpedagoger. I overkant av 15 prosent av medlemmene har bakgrunn fra humaniora. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 IDENTITET Menn tjener ganske mye mer enn kvinner! Straks er vi medlemmer! 335 av medlemmene jobber i UD! nsvitere og humanister i 2013 Sektor Blant de sysselsatte medlemmene jobber 56 prosent i statlig sektor. 21 prosent jobber i kommunal sektor. Oslo kommune, som er et eget tariffområde, har en andel på 5 prosent. 12 prosent jobber i privat sektor, fortrinnsvis i organisasjoner og i konsulentbransjen. Hvor mange i Norge? Estimatet på hvor mange med en master i et samfunnsvitenskapelig eller humanistiske fag i Norge er rundt Nesten like mange som innbyggertallet i Ålesund. Hvor jobber vi? Hvor er vi størst de ti største lokallagene i Samfunnsviterne: Arbeidsted Antall medlemmer NAV 925 Utenriksdepartementet 335 Utlendings direktoratet (UDI) 317 Universitetet i Oslo 143 Bergen kommune 109 Trondheim kommune 93 Bærum kommune 91 Utlendingsnemnda (UNE) 88 Riksrevisjonen 84 Justis- og beredskapsdepartementet 83 Hvor mye tjener vi? Hvor mye tjener vi i snitt i offentlig og privat sektor, pr : Offentlig sektor (stat, KS, Oslo kommune, Spekter helse) Kvinner Menn Privat (her kun konsulentbransjen og næringslivet for øvrig) Kvinner Menn TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 IDENTITET Tidlig i jobb og ganske fornøyde Siden 1972 har Kandidatundersøkelsen gitt oss indikasjoner på utdanningstrender i landet vårt. Her er siste nytt om samfunnsvitere og humanister. Av Gunn Kvalsvik NIFU har på oppdrag fra Samfunnsviterne sett nærmere på hvordan høyt utdannede humanister og samfunnsvitere beveger seg når de skal inn i arbeidslivet og hvilke mønster dette danner. Bakgrunnen for bestillingen er å få økt innsikt i status. Det er dessuten grunn til å tro at valgene nyutdannede tar, gir indikasjoner for endringer fra tidligere mønster og dermed fremtiden. De viktigste resultatene fra notatet er at hovedtyngden fremdeles er i offentlig sektor, at hum-samere etterhvert rekrutteres bredt i privat sektor, men at noen utdanningsspor i større grad ser ut til å være mer verdsatt enn andre. Samfunnsvitere og humanister har også en tendens til å ende opp i kultur- eller informasjonssektoren om de jobber i private bedrifter. En tredjedel til privat sektor Det er forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen som sammen med Terje Næss og Clara Åse Arnesen står bak arbeidsnotatet som heter Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor. Samfunnsviteren har snakket med Jannecke Wiers-Jenssen og bedt henne utdype notatet. - Dette er en studie som oppsummerer en del hovedtall fra flere årganger av Kandidatundersøkelsen. Ved hjelp av å ha sammenfattet en god del tallmateriale kan vi si en del om hvordan det er, men ikke nødvendigvis hvorfor, understreker Wiers-Jenssen. Tallene i arbeidsnotatet er hentet fra spørreskjemaer som er sendt ut til personer som nylig har avsluttet sin utdanning ved høgskoler og universiteter. I 2011 var det om lag 50 prosent av de som ble spurt, som svarte, mens svarprosenten tidligere har vært høyere. - I notatet var en av bestillingene å se på hvor mange som seks måneder etter endt utdanning ender opp i henholdsvis privat eller offentlig sektor. Vi fant ut at grovt regnet går en tredjedel av de nyutdannede humanistene og samfunnsviterne til privat sektor. Et forholdstall som har holdt seg relativt stabilt de siste 15 årene, mens det på 1980-tallet utgjorde bare 15 prosent, sier forskningslederen. Hva jobber vi med i privat sektor? Tallene og tabellene viser at privat sektor rekrutterer mange kandidater innenfor samfunnsvitenskapens og humanioras faggrupper, noe som forskeren mener vitner om et bredt kompetansebehov. - Går en nærmere inn i materialet, kommer det imidlertid frem at humanister med litteratur- og bibliotekutdannelse i større grad enn andre jobber i privat sektor, mens blant samfunnsvitere er andelen i privat sektor høyest for de som har medie- og kommunikasjonsfag, sier hun. - Du sier vi er relativt godt spredt i privat sektor, men er det arbeidsplasser og fagområder som sysselsetter flere enn andre? - For humanister ser vi at kulturell og annen tjenesteyting dominerer ved å sysselsette hele 20 prosent av utdanningsgruppen, forklarer Wiers-Jenssen mens hun blar i notatet. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 IDENTITET De viktigste resultatene fra notatet er at vi fremdeles har vår hovedtyngde i offentlig sektor, at hum-samere rekrutteres bredt i privat sektor men at noen utdanningsspor i større grad ser ut til å være mer verdsatt. - For samfunnsvitere er det ikke uventet informasjon og kommunikasjon som tar 18 prosent av de nyutdannede, mens kategorien faglig og teknisk tjenesteyting tar 14 prosent av gruppen. - I notatet kommer det frem at selv om privat sektor rekrutterer ganske mange nyutdannede, svarer mange at de opplever å ha jobber som er lite kompetansekrevende og faglig relevante. Kan du forklare dette? - Det er nok mange som opplever at den første jobben i privat sektor er en slags mellomstasjon. Altså at de tar en jobb mens de venter på en mer relevant jobb. Kanskje er det en midlertidig jobb i kiosken på hjørnet eller i en butikk. Når en får jobb i offentlig sektor, kan det virke som den oftere er mer relevant. Tallene ville nok sett annerledes ut om vi hadde spurt de samme kandidatene for eksempel etter to år, forklarer hun. Vekst Det er å ta hardt i å påstå at hum-samgjengen dominerer privat sektor, men mye har skjedd de siste årene. Selv om bare en av tre går til privat sektor, stiger den totale gruppen mye i volum og det er derfor i dag svært mange samfunnsvitere og humanister i privat næringsliv. - Antall studenter som velger en humanistisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning har økt mye de siste årene, gruppen øker faktisk prosentvis mer enn de fleste andre utdanningsgrupper, sier Wiers-Jenssen. Det er derfor grunn til å tro at gruppen også tar over en del av jobbene som andre, for eksempel juristene, tidligere hadde. - I følge SSB er vi ca personer med master eller hovedfag innen fagfeltet. Det betyr altså at det er ca. 15 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 IDENTITET 000 ansatt i privat sektor. Hvordan har vi klart å finne så mange jobber? - Det er mange grunner til at privat sektor har tatt imot og i dag gir jobb til folk med den mer generelle kompetansen hum-samere besitter. En del av forklaringen ligger nok i at det har presset seg frem en endring fordi det rett og slett er begrenset hvor mange som kan jobbe ved landets utdanningsinstitusjoner og i offentlig sektor, men det er kanskje like mye et resultat av et arbeidsmarked i endring. Kunnskap og analytisk evne kreves i dagens arbeidsliv og der er hum-samere gode, sier forskeren, som selv er sosiolog. - En skal heller ikke undervurdere døråpnere, altså at bedrifter etter hvert har fått prøve hum-sam kompetanse, sett at den er nyttig, og dermed gjort rekruttering lettere for nye søkere. Hvem jobber i privat sektor? En viktig del av analysen fra NIFU er å si noe om profilene til dem som valgte eller endte opp i privat sektor fremfor offentlig. Variablene er kjønn, foreldres utdanning, karakterer og etnisitet. Som ved alle utdanningsgrupper, rekrutteres mannlige samfunnsvitere og humanister oftere til privat sektor enn kvinner. Kvinner har en tendens til å foretrekke offentlig sektor, blant annet på grunn av forhold som regulert arbeidstid. Dette gjelder også for nyutdannede. Her er spriket på rundt 20 prosent. - Vi ser en liten tendens til at fars utdanning motiverer til et større ønske om å jobbe i privat heller enn offentlig sektor, men volumet er ikke stort nok til at det kan sies å være relevant. Ulik etnisk bakgrunn ser heller ikke til å være utslagsgivende på sektorvalg. Det som er interessant å merke seg, er at folks karakterer ser ut til å spille en rolle, og kanskje i motsatt retning fra hva vi trodde. De som går til privat sektor, har i gjennomsnitt noe lavere karaktersnitt enn de som går til det offentlige, sier Wiers-Jenssen. Forskeren sier at dette er forhold som kan være interessante å se på i en annen studie. Det kan for eksempel tenkes at de som starter med lite relevanter jobber, trekker karaktersnittet ned og at det er forklaringen. - Hva med arbeidsledighet? - Det er ikke høy arbeidsledighet blant nyutdannede samfunnsvitere og humanister. Men der er altså flere som rapporterer at de har arbeid som ikke er relevant for utdanning. Særlig gjelder det ansatte i privat sektor, avslutter forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen. Ny kandidatundersøkelse våren 2013 NIFU vil i mars/april invitere mastergradskandidater ved de største lærestedene som fullførte sin utdanning våren 2010 til å være med i en spesialutgave av kandidatundersøkelsen. Samfunnsvitere og humanister er valgt ut til å delta, sammen med jurister, naturvitere og teknologer. Undersøkelsen vil se på karriereutvikling, og på sammenhengen mellom hva man lærer i utdanningen og arbeidslivets behov. Blant annet vil den undersøke om kandidatene har fått jobber i tråd med sine forventinger, eller om mange oppfatter seg som overkvalifiserte også tre år etter avsluttet utdanning. Høy oppslutning om undersøkelsen er viktig for å kunne gi et godt bilde av kandidatenes situasjon, og NIFU oppfordrer alle inviterte til å besvare undersøkelsen. FAKTA OM KANDIDATUNDERSØKELSEN Spørreundersøkelse om overgang mellom høyere utdanning og arbeid, gjennomført siden 1972 Omfatter de fleste utdanningsgrupper med høyere grads eksamen fra norske læresteder (herunder samfunnsvitere og humanister) Noen år inkluderes utvalgte grupper med lavere grad (eksempelvis ingeniører, lærere og sykepleiere) To typer undersøkelser Halvtårsundersøkelser: gjennomføres ca 6 mnd etter endt utdanning annet hvert år. Lange tidsserier Spesialundersøkelser: varierende tema, utvalg og datainnsamlingstidspunkt Finansiert av Kunnskapsdepartementet Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 boktips Frihet Begrepet frihet er essensielt; underliggende i nesten enhver samfunnsdebatt og noe hellig for folk flest. Men hva er frihet egentlig? Aldri før har så mange mennesker hatt muligheten til å leve sine egne liv. Frihetens demokratisering i dagens vestlig-moderne samfunn er tema for denne boken. I et forsøk på å rydde opp i en omfattende og forvirrende diskusjonen av hva frihet er, tilbyr forfatteren i bokens første del en definisjon av frihetsbegrepet. Et hovedpoeng er at frihetens demokratisering skyldes at dagens vestlig-moderne samfunn har klart å slippe løs modernitetens liberale side og temme den illiberale. I bokens siste del spørres det så om all denne friheten er verdt å ha. Svaret er et klart ja. Ikke så mye fordi frihet gjør oss lykkelige, men fordi frihet er grunnlaget for et verdig liv. Forlag: Universitetsforlaget Velferdsstatens familier Hva forener og hva skiller velferdsstatens familier? Hvordan påvirkes familiene av den politikken som føres? Hvilke historier om familieendring kan fortelles? I denne boken belyses viktige trekk ved velferdsstatens familier, ikke bare her og nå, men også i vår nære historie. Et bredt spekter av sosiologiske perspektiver tas i bruk for å beskrive og analysere de store endringene. Dessuten presenteres oppdatert kunnskap om familieformer og familiepraksiser. Forlag: Gyldendal Hvor burde jeg da være? Hvor hører vi hjemme? Hvilke fellesskap er vi en del av? Hvilke fellesskapsformer utfordres, og hvilke nye oppstår i vår tid? Forfatteren diskuterer disse spørsmålene med utgangspunkt i nyere skjønnlitterære tekster og perspektiver fra både litteraturvitenskap og kulturstudier Milan Kundera lanserte begrepet «romaner som tenker», og de tekstene Per Thomas Andersen her analyserer, er tekster som tenker - og han bruker dem til å tenke med. Lesemåtene i denne boken er i slekt med både litteraturvitenskapens nærlesningsteknikker og kulturstudienes samfunnsanalyser. Boken drøfter romaner av Dag Solstad og Don DeLillo, Milan Kundera og Jan Kjærstad, Katrine Marie Guldager og Geoff Ryhman, Knut Hamsun, André Brink, Pearl Abraham og Jens Christian Grøndahl. Forlag: Universitetsforlaget TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 IDENTITET Telenors rekrutteringspolitikk Verden krever spesialisert kompetanse - Utviklingen i vår bransje skjer fort. Svært fort. Vi må alltid være to skritt foran våre konkurrenter. Da har vi ikke råd til å ansette feil folk. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik HR-direktør i Telenor, Thor-Philip Hauge (38), er tydelig når han forteller om de viktigste utfordringene selskapet står overfor når de legger strategier for ansettelser. Det handler om hånd-pluking for å sikre at kun de aller beste kommer med. Blant de øverste ansvarlige for i alt over 4500 ansatte i Telenor Norge har Hauge mange han skal holde blikket på. Hauge har selv sin formelle utdannelse fra Universitetet i Bergen og NLA Høgskolen, der han for 12 år siden fikk tittelen Cand.polit. med hovedfag i pedagogikk. - Temaer på masteren min var organisasjonsutvikling, ledelse og etikk, forteller Hauge. Etter endt utdannelse gikk veien til jobb i SAS skandinaviske HR-avdeling og senere til AFF, konsulentfirmaet ved NHH i Bergen. For fem år siden ble han headhuntet til Telenor og for et par år siden fikk han tilliten som HR-direktør. Selv understreker han at identiteten som pedagog og samfunnsviter ikke ligger fremst i bevisstheten. Hauges viktigste kvalifikasjon, slik han ser det i dag, er basert på mange år med erfaringer og innsikt i hva business egentlig handler og om og sammenhengen mellom ledelse, organisasjon og forretning. Stolt av Telenor Telenor, tidligere Televerket, er et av Norges eldste selskaper med over 150 års historie i ryggen. Vi snakker om en bedrift som har vært med fra telefoniens begynnelse og frem til dagens komplekse telekomindustri. En bedrift som på verdensbasis er rangert som nummer seks eller syv målt i antall mobilkunder. - Jeg er svært stolt av å jobbe i Telenor, understreker Hauge og smiler. Vi er helt klart en av landets kuleste bedrifter. Tenk at et land med så få innbyggere har klart å skape et selskap innenfor telecom som er så stort, har en så høg ranking og med så tung teknologisk kompetanse! Jeg tror få vet hvor stort det egentlig er! Hauges påstand om Telenors kulhet underbygges av atmosfæren i kafeen der han har avtalt å møte Samfunnsviteren. Expo, som kafeen heter, ligger i Telenors glassbygg D på Fornebu. Den har utsikt mot Telenorstranden og byen, møblene er moderne og cappuccinoen blir servert med spindelvevmønster på toppen. Kulhetsgraden øker ved at de på nabobordet snakker engelsk, har ulik etnisk bakgrunn, og ved at en høyttalende mann lar oss få vite at noen skal til India på jobb om ikke så lenge. Maslows behovspyramide HR-direktøren forteller entusiastisk om telefoner som ikke lenger er luksus, men et gode langt nede i Maslows behovspyramide. Det er en påstand som han underbygger ved å fortelle om hva som skjedde under stormen Dagmar som herjet Vestlandet julen Folk i grisgrente bygder viste seg å være langt mer opptatt av manglende mobildekning enn av at strømmen gikk. Han referer til et produkt som oppleves som et primærbehov heller en et luksusbehov, ikke bare i Norges, men store deler av verden. - Tenk hvor avhengig folk har blitt av mobiltelefonen. Hvordan denne dingsen har endret folks sosiale liv, tilgjengelighet og tilgang på informasjon. Telefon og annet telecom-utstyr brukes i dag overalt og til mye mer enn å snakke sammen. I de siste ti årene har vi hatt en rykende utvikling, og ingen, absolutt ingen, vet hvordan denne delen av teknologien vil se ut om ti år, sier Hauge med et drømmende smil rundt munnen. HR-direktør Thor-Philip Hauge Thor-Philip Hauge (født 1974) har vært ansatt i Telenor siden Før han i 2011 ble HR-direktør, var han leder for strategisk HR i konsernet. Han hadde da blant annet ansvar for inkluderende arbeidsliv, Telenor Wayprogrammet og de globale lederutviklingsprogrammene Core, Accelerate og Expand. Før han kom til Telenor, arbeidet han som rådgiver i Administrativt Forskningsfond ved Handelshøyskolen i Bergen og fem år i HRavdelingen i SAS. Hauge er utdannet Cand. polit. med mastergrad i Social Sciences and Pedagogy. Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 - Vi er ikke så mange med min bakgrunn i Telenor. Jeg tror muligens vi er rundt fire pedagoger i HRavdelingen, og så er det nok noen samfunnsvitere og humanister i diverse administrative stillinger. Men altså, i utgangspunktet er vår hovedkompetanse innenfor fagene teknologi og økonomi. Dessverre tror jeg etterspørselen etter mer spisskompetanse i fremtiden vil øke på bekostning av generalister, sier HR-direktør og pedagog Thor-Philip Hauge. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 IDENTITET Etikk både nasjonalt og internasjonalt Det er ikke bare interiøret og størrelsen på bedriften Hauge synes å referere til når han bruker ordet «kul» om arbeidsplassen sin. I alle fall ikke bare det. Telenor er en bedrift som er sitt ansvar bevist. Konkret betyr det at det i Norge jobbes tett med Røde Kors for å forebygge mobbing og trakassering mellom barn og ungdom som skjer via interaktive medier. I tillegg har de et svært vellykket program via NAV, Telenor Open Mind. Dette er et arbeidstreningsprogram for mennesker med funksjonshemming. NAV-programmet som kanskje er et av de mest vellykka i Norge når det gjelder å integrere de som faller utenfor, er slik Telenor ser det, en vinn-vinn situasjon. - Vi er en forretning som er en økonomisk suksess, men det betyr ikke at vi bare er opptatt av penger. Telenor er en bedrift med hjerte! Vi er engasjerte i å hjelpe de som faller utenfor arbeidslivet, og i Norge har vi gjort dette i mange år via et toårsprogram der vi ansetter folk som sliter fysisk eller psykisk. I Bangladesh gjør vi det samme via å gi jobb til kvinner som har blitt utsatt for syreangrep av sine menn eller deres familier. Dette er kvinner som står lavest på rangstigen og som derfor har få eller ingen muligheter i livet. En tydelig stolt Hauge forteller at det etiske engasjementet går som en rød tråd gjennom bedriftens historie og at de i dag i større grad enn tidligere knytter prosjekter opp mot produkter og businessen. Derfor er barn- og ungdoms mobilbruk et tema de følger tett. - Vi har etter hvert hatt en del som på grunn av helsemessige grunner ikke har kommet seg inn i arbeidslivet. Og mange av de som går gjennom vårt toårsprogram, jobber fremdeles hos oss og utgjør gode ressurser. Andre har gått videre og fått jobb andre steder, forklarer han. Å være og å bli en telenorer I tillegg til etiske prosjekter har Telenor også klare regler for hvordan ansatte i Telenor skal oppføre seg eller codes of conducts som det kalles internt. HRdirektøren forklarer at etikkreglene gjelder for alle de ansatte - og at det i bunn og grunn er regler som handler om å oppføre seg ordentlig. - Vi har klare regler og slår derfor også hardt ned på adferd vi ikke kan godta. Klare linjer er spesielt viktig i land der korrupsjon er en del av vanlig forretningsdrift. Men det er også viktig at vi holder fanen høyt her hjemme. Høflighet, mangel på trakassering og høy arbeidsmoral er verdier som skaper gode arbeidsplasser og dermed god forretning, sier han. Når Telenor skal ansette nye medarbeidere brukes både eksterne og interne ressurser for å finne de beste kandidatene. Formell kompetanse er selvsagt viktig og må ligge i bunnen, men HR-direktøren understreker personlighet og engasjement er like viktig. - Vi ansetter mennesker, ikke CV-er, sier Hauge. - Det betyr at etter en grovsortering, der minimumskravet for eksempel er en master, sorterer vi videre via personlige intervjuer. Ved å vise til for eksempel konkrete utfordringer og be om forslag til løsninger, ser vi fort hvordan vedkommende vil fungere i en gitt stilling. Vi jakter hele tiden på de som tenker selv og er i forkant. De som har «driven». At Telenor er en populær arbeidsplass, forteller siste traineeutlysning. På 12 stillinger søkte hele 4000 kandidater. Mange kommer fra utlandet, og mange leverer tunge søknader. - Det er litt av en jobb å gå gjennom en slik søkermasse. Mange av søknadene fra utlandet består i tillegg av egne permer med CV-er, attester og søknader, noe som er i kontrast til den ene siden med CV som vi gjerne operer med her hjemme, forteller HR-direktøren og ler tørt. Samfunnsvitere og humanister I Telenor mener de at fremtidens arbeidsmarked kommer til å bli ytterligere spesialisert. Mest bekymret er Hauge for det store gapet som ser ut til å etableres mellom antall nyutdannede ingeniører og behovet samfunnet har for akkurat denne gruppen. Han tror at vi må shoppe personer fra det europeiske markedet i årene fremover. - Vi er helt avhengige av gode teknologer fordi kunnskapen vi har behov for, blir mer og mer spesialisert. De siste overslagene sier at landet vårt kommer til å ha et underskudd på ingeniører de nærmeste årene. Så langt ser det ikke ut som vårt lands utdanningsmyndigheter tar dette på alvor, og dermed tror jeg vi må se utover landegrensene for å rekruttere. Når det gjelder utdanningsgrupper innenfor samfunnsvitenskap eller humanistiske fag, er det ikke så mange jobbmuligheter hos Telenor. - Vi er ikke så mange med min bakgrunn i Telenor. Jeg tror muligens vi er rundt fire pedagoger i HR-avdelingen, og så er det nok noen samfunnsvitere og humanister i diverse administrative stillinger. Men altså, i utgangspunktet er vår hovedkompetanse innenfor fagene teknologi og økonomi. Dessverre tror jeg etterspørselen etter mer spisskompetanse i fremtiden vil øke på bekostning av generalister, sier Hauge. På spørsmål om hva en med master i et generalistfag skal gjøre for å komme seg inn i Telenor, svarer HR-direktøren som følger: - Tja, gode folk er vi alltid klare for, og vi utlyser selvsagt stillinger som rommer generalistutdanning også. Et annet vis å bli telenorer på, er via traineeprogram, kanskje ved å gjøre en god jobb på kundeservice eller å ta en tilleggsutdanning. Det jeg prøver å si, er at vedkommende må finne en måte å vise hva han eller hun duger til. - Når det er sagt ser jeg at vår utdannelse kan gi nyttige svar på analyser og dermed er viktig å ta med som perspektiv. Og i Telenor står mangfold sentralt, både når det gjelder kjønn, alder og utdanning, avslutter HRdirektøren. Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 IDENTITET Hum-sam er vinnere av tellekantsystemet En medisiner må typisk delta på 30 vitenskapelige artikler for å få like mange publiseringspoeng som en samfunnsviter som skriver en bok. Dette er en konsekvens av belønningssystemet og et utslag stikk i strid med bekymringene da tellekantene ble innført. Tekst: Tor H. Monsen Publiseringskomponenten i tellekantsystemet skal snart evalueres, ti år etter at Kvalitetsreformen med såkalt Resultatbasert omfordeling ble innført i UH-sektoren. Publisering er én tellekant i denne finansieringsmodellen, som innførte mer konkurranse mellom institusjonene. - Favoriserer «myke fag» Nå viser forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) at medisinere og naturvitere taper på denne tellemåten i forhold til humanister og samfunnsvitere. Den ferske studien «A macro analysis of productivity differences across fields: Challenges in the measurement of scientific publishing» er publisert i Journal of the American Society for Information Science and Technology. - Studien vår er ikke designet for å evaluere tellekantsystemet, men den er høyst relevant: Systemet virker favoriserende i retning samfunnsfag og humaniora, ifølge Fredrik Piro, forsker II ved NIFU. Små forfatterandeler Forfatterandeler smuldrer opp publiseringspoengene for medisinere og naturvitere. Disse fagområdene har tradisjon for å publisere artikler med til dels svært mange medforfattere. Hver forfatters andel av artikkelen kan bli forsvinnende liten i form av uttelling i tellekantsystemet. Den norske finansieringsmodellen for publisering deler publiseringspoeng på antallet forfattere såkalte forfatterandeler. Stikk i strid med bekymringene Universitets- og høyskolerådet har nå laget et forslag til mandat for evalueringen av publiseringskomponenten. Gruppen skal vurdere i hvilken grad tellekantsystemet for publisering har innfridd forventningene og hvilke effekter systemet har hatt på forskningen. Innføringen av tellekanter vakte voldsom motstand fra deler av norsk akademia. Humanister fryktet at de ville tape mest, og at systemet varslet slutten for monografien. Frykten ser ut til å ha vært ubegrunnet, skal man tro NUPI-studien. Absolutt rettferdig kan det neppe bli Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet kjenner til at humanister kommer godt ut i dagens tellekantsystem. - Men mitt utgangspunkt er at resultatmidlene fordeles mellom institusjonene som omfattes av tellekantsystemet. Alle de fire store universitetene i landet har medisinske fakultet, så sånn sett jevner det seg ut mellom institusjonene, sier han. Slørdahl er skeptisk til å fordele resultatmidler mellom fakultetene i henhold til uttelling, nettopp på grunn av slike utslag. Må delta på 30 artikler Det kan være flere titalls medforfattere på en større medisinsk studie. Piro et al har tatt høyde for dette, og opererer med medianverdi på seks forfattere per medisinartikkel. Satt på spissen: Med dette som utgangspunkt, må en medisiner være medforfatter på 30 vitenskapelige artikler på nivå en, for å få samme antall publiseringspoeng som en samfunnsviter som skriver en bok alene, som gir fem poeng i det norske systemet. Med en medianverdi på 6 forfattere per artikkel, får hver forfatter 0,167 poeng. Best på alle nivåer Omregnet i hele artikkelekvivalenter, er humaniora og samfunnsforskere på alle nivåer, Ph.D, post.doc, førsteamanuensis og professor, de mest produktive med tellekantenes regnemåte. Teller man utelukkende antall ganger en forsker dukker opp som forfatter eller medforfatter i internasjonale vitenskapelige databaser, kommer fysikk svært godt ut med nesten ti artikler per forsker over fire år. Helsefagene kan skilte med sju artikler. Omgjort til hele artikler, snus bildet opp-ned. Humaniora er best på publisering, fulgt av samfunnsvitenskap, deretter teknologi, naturvitenskap, og sist, medisin. Artikkelen er tidligere publisert i Universitetsavisen i februar i år. I humaniora er det vanligere med eneforfattere av artikler, antologier eller monografier. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 IDENTITET Kjente samfunnsvitere og humanister Er du nysgjerrig på hvilke kjente personersom har lest de samme bøkene som deg på universitetet? Altså som har den samme utdannelse som deg? Nedenfor følger en høyst uformell liste over personer som redaksjonskomiteen og i sekretariatet klarte å finne ved hjelp av utstrakt googling. Listen er langt fra komplett. Kongelige Kronprins Haakon utviklingsstudier Høsten 1996 forlot kronprins Haakon Norge for å bli student i USA, hvor han valgte å studere statsvitenskap ved University of California. Der oppnådde han sin BA-grad våren Samme år, i august, ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, hvor han fulgte forelesninger ved det juridiske og det samfunnsvitenskaplige fakultet. Våren 2001 avsluttet han et ettårig opphold ved Utenriksdepartementets aspirantkurs. Høsten 2002 flyttet han og kronprinsesse Mette-Marit til London, hvor han tok en mastergrad i internasjonal politikk med særlig fordypning innen bistandsspørsmål ved London School of Economics and Political Science. Kilde: Wikipedia. Politikere Jens Stoltenberg - samfunnsøkonom Anniken Huitfeldt - historie Jonas Gahr Støre - statsvitenskap Janne Haaland Matlary statsvitenskap Espen Barth Eide - statsvitenskap Bård Vegar Solhjell - statsvitenskap Marianne Aasen statsvitenskap Hadia Tajik - sosiologi Asle Toje statsvitenskap Forskere og samfunnsdebattanter Tian Sørhaug - sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen sosialantropologi Frank Aarebrot statsvitenskap Theo Koritzinsky - statsvitenskap Libe Riber-Mohn - sosiologi Carl-Erik Grimstad - statsvitenskap Henrik Syse filosofi Henrik Langeland - litteraturvitenskap Raino Malnes statsvitenskap Bent Sofus Tranøy - statsvitenskap Gunn-Helen Øye - sosialantropolog Gerd Liv Valla - statsvitenskap Terje Rød-Larsen - sosiologi Dag Sørås amerikansk historie og språk Hans Olav Lahlum historie Iver B. Neumann statsvitenskap Erik Rudeng historie Gudmund Hernes - sosiologi I 1969 ble Hernes universitetslektor ved Universitetet i Bergen og professor samme sted i Han ledet den første maktutredningen, og i var han Fellow ved Center for Advanced Study in the Behaviorial Sciences ved Stanford. Han har vært forskningsleder ved FAFO og gjesteprofessor ved Harvard University. Engasjert i regjeringsarbeid ble han i , og ni år senere, høsten 1990, ble Gudmund Hernes statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, en stilling han hadde til han ble helseminister i samme regjering fra desember 1995 til oktober Kilde: Wikipedia. Kjente fjes i media Harald Eia - sosiologi Kjetil Rolness sosiologi Ted Hanisch - sosiologi Johan Galtung sosiologi Runar Døving - sosialantropolog Terje Osmundsen - statsvitenskap Willy Østreng - statsvitenskap Kjartan Eide - samfunnsvitenskap Kjartan Eide (født 29. april 1971) er en norsk komiker og programleder i humorprogrammet Kjetil & Kjartan Show på TV 2. Han er utdannet lektor innen samfunnsvitenskap (cand.polit.) og har også sosialantropologi i sin fagkrets. Kilde: WIkipedia. Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 IDENTITET Charlotte Thorstvedt - sosialantropologi Maria Amelie tverrfaglige kulturstudier Trine Syvertsen medievitenskap Hannah Helseth - sosiologi Hannah Helseth har skrevet masteroppgave i sosiologi: Ingen jenter på skolen her er horer en studie av forebyggende arbeid blant ungdom. Hun er også forfatter og aktuell med teaterstykket Søstra mi som Riksteateret viser i vår. Kilde: RA. Bente Engesland - statsvitenskap Siss Vik litteraturvitenskap Jan Paul Brekke - sosiologi Gjyri Helen Werp - sosiologi Næringslivet Jannick Lindbeck jr. - statsvitenskap. Tom Colbjørnsen - statsvitenskap Thor-Philip Hauge - pedagogikk Carsten O. Five statsvitenskap Forfattere og forlagsfolk Helene Uri nordisk/anvendt lingvistikk Frode Grytten - statsvitenskap Hans Olav Lahlum - historie Svein Skarheim adm.org. Jon Fosse - litteraturvitenskap Jon Fosse har skrevet romaner, noveller, dikt, barnebøker, essays og skuespill, og hans utgivelser er oversatt til over førti språk. Fosses dramatikk har blitt oppført i store deler av verden, blant annet i Tyskland, Frankrike, Polen, USA, Japan og Malawi. Fosse tok examen artium i 1979 og flyttet deretter til Bergen for å studere. Han ble cand.philol. i 1987 med grunnfag i sosiologi og filosofi og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. Kilde: Wikikpedia. Karl Ove Knausgaard litteraturvitenskap og kunsthistorie Olaug Nilssen - litteraturvitenskap Harald Rosenløv Eeg - religionsvitenskap Samfunnsvitere og humanister i mektige forvalningsjobber Trude Måseide - statsvitenskap Trude Måseide har vært kommunikasjonssjef hos statsministeren siden I magasinet Stat & Styring står det følgende: Onde tunger vil vel si at det eneste den rødgrønne regjeringen har fått til er å ansette et ubegripelig stort antall kommunikasjonsrådgivere. Trude Måseide er den mektigste av dem alle siden hun også har en finger med i spillet når alle de andre kommunikasjonssjefene ansettes, og leder møtene når spinndoktorene samles. Kilde: Stat & Styring. Katrine Meland - statsvitenskap Ragnhild Setsaas - sosiologi Kjendiser med strøfag Birgit Røkkum Skarstein studerer statsvitenskap ved UiO Martine Aurdal - engelsk, statsvitenskap, kjønn og samfunn, medievitenskap og politisk analyse Hans Olav Brenner - statsvitenskap og religionshistorie Lars Lønning litteraturvitenskap, nordisk og EDB for humanister Vigdis Hjorth - idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap Håkon Harket idehistorie Helga Pedersen russisk og historie Arne Strand - statsvitenskap Are Kalvø - statsvitskap/sosiologi/kunsthistorie Torbjørn Røe Isaksen - statsvitenskap Jostein Gaarder - filosofi Sylfest Lomheim - språk Anne Lindmo fransk, sosiologi, idehistorie Elin Ørjasæter samfunnsgeograf Kyrre Nakkim statsvitenskap Carsten Ole Five er cand.polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra Hans hovedfagsoppgave har tittelen En komparativ analyse av kommunale utgifter i fem norske kommuner som er påvirket av oljeaktivitet : med spesiell vekt på helse- og sosialutgifter. Five er mest kjent som grunnlegger og tidligere Augue, viverra ansvarlig augue redaktør Augue, av det viverra privatøkonomiske tidsskriftet augue Dine Penger Han driver i dag nettstedet Fives Pengetips. Kilde: WIkipedia. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 FAGKONFERANSEN 2013 Fremtidens jobber En teknologisk jobbrevolusjon Først obligatorisk skolegang, så utdanningsvalg og så den første jobben. De som står i startgropen i 2013 vil møte et annerledes arbeidslandsskap, mye takket være teknologiens muligheter. Av Gunn Kvalsvik - Arbeidsmarkedet vil forandre seg mye i årene fremover, sier Julie Kronstrøm Carton fra det danske Instituttet for fremtidsforskning. Det hele bildet kjenner vi ikke, men vi kan si en del om tendensene. Som forsker ser Kronstrøm Carton på tendenser i arbeidsmarkedet for høyt utdannede. De viktigste variablene er globaliseringen og verdenssamfunnets utvikling. Gjennom sine analyser fokuserer hun på hvilken form, retning og innhold arbeidsplasser for høyt utdannede vil ha om noen tiår. Samfunnsviteren møter den 34 år gamle danske fremtidsforskeren, som har en master i kommunikasjon og pedagogikk, til frokost på hotell Britannia i Trondheim før Carton skal holde sitt innlegg under Samfunnsviternes årlige fagkonferanse. Megatrender gir fremtidssignaler - For 30 år siden var det få som kunne forestille seg at mange, svært mange, skulle tilbringe største delen av sin arbeidstid foran en PC, sier Carton entusiastisk, mens hun tar en sluk av den beksvarte kaffen. Med stram drakt og ryddig hestehale hadde hun glidd inn i hvilket som helst advokat- eller finansmiljø. Engasjementet og energien hennes ligger imidlertid andre steder. - Og for 150 år siden var det få som kunne forestille seg at hester skulle byttes ut med motoriserte konstruksjoner som frakter oss til vanns, til lands og i lufta. Doninger har gjort verden tilgjengelig som handelsarena for både varer og kunnskap. Men altså, så kom datamaskinen. Og plutselig trenger en ikke engang å bevege seg for å nå hverandre, sier hun. - Var det noen som forstod hvor stor datateknologien skulle bli? - Det var sikkert noen som var i forkant også da, men jeg tror at svært få forstod hva denne maskinen skulle bety for mange deler av livene vår. Sentrale personer uttalte til og med at oppfinnelsen bare var en døgnflue! I følge Carton er det megatrender som gir ledetråder for å si noe om retninger vi er på veg inn i. Hun foretrekker å se fremover heller enn tilbake på historien, og akkurat nå er det teknologi, organisatoriske trender og deretter hvilke konsekvenser dette vil gi, som er interessante. En annerledes hverdag Julie Kronstrøm Carton snakker fort og ivrig når hun beskriver fremtidshverdagen. Hun skisserer en moderne verden der teknologien er med som en støttespiller og hjelpemiddel på svært mange av livets gjøremål. Som en del av visjonen er det en egen duppeditt, Julie Kronstrøm Carton som hun mener vi alle vil ha. Selv kaller hun den en avatar, basert på filmen med samme tittel. En avatar er, i følge Carton, en slags teknologisk assistent som organiserer og rydder informasjon. - Jeg ser for meg at dagen starter med at avataren vekker meg opp og forteller meg dagens program. Nyhetene blir servert i selektert form mens jeg tar et brusebad. I bilen kobles jeg på mine kolleger som befinner seg andre steder i verden, og jeg starter å arbeide i den fjernstyrte bilen på veg til jobben, sier fremtidsforskeren uten et snev av ironi og med en stemme som indikerer en klokketro på teknologiens fortreffelighet. - I tillegg har avataren selvsagt også kartlagt innholdet i kjøleskapet og laget handleliste som er oversendt butikken, bursdager barna skal i, og dagens vær, Kronstrøm Carton er partner hos Institutt for Fremtidsforskning. Hun forsker på trender av høyt utdannede og arbeidslivet, globalisering og kunnskapssamfunnet, fremtiden for arbeid og utdanning, og utvikling av menneskelig kapital i det moderne samfunnet. Hun er også opptatt av en rekke emner innenfor HR, demografi på jobben, fremtidige medarbeidere og fremtidig ledelsesutfordringer. Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

19 fagkonferansen 2013 Julie Kronstrøm Carton beskriver en fremtidshverdag som er enklere og der teknologien er med som en støttespiller og som et hjelpemiddel. Hun beskriver en egen duppeditt, som hun mener vi alle vil ha, og som hun kaller en avatar. som igjen gir råd om hvilket tøy en skal velge, forklarer fremtidsforskeren. - Du beskriver en verden som er svært teknologisk basert. Vil det bli mer stress? - Jeg tror det kan oppleves både som stressende og ikke stressende. Husk at i dag har vi allerede tilgang på masse informasjon som vi bruker mye tid på å systematisere. Det er mange tegn på at framtiden vil by på løsninger som i større grad er individualiserte og skreddersydde. Er du opptatt av det som skjer i India, vil din egen avatar gi deg dette - uten at du behøver å gå igjennom kunnskap du ikke ønsker, sier hun. Kunnskapssamfunnet og arbeidslivet I følge analyser fra det danske fremtidsforskingsinstituttet, er det klare indikasjoner på at kunnskap vil stå enda mer sentral, i arbeidslivet fremover. I tillegg til at gjennomsnittlig kunnskap blir høyere i befolkningen, blir kompetansen mer spisset. Grensene mellom de ulike vitenskapene, kunnskapsbasene og arbeidsområdene blir også mer utydelige, siden samarbeid blir uunngåelig. - I fremtiden blir samarbeid ett av nøkkelordene både for de som bygger nasjonen, ledere og for hver og en av oss. Samarbeid blir påkrevd for å være attraktiv. Grunnen er at utviklingen når nye høyder ved kunnskapssammenslåing. Det gjelder forskjellig teknologi, men også innen felt som medisinsk behandling. På det siste feltet er det i dag programmer som blander teknologi, kommunikasjon, brukergrensesnitt og medisinsk behandling for gi mer presise diagnostiser, kommunisere med andre spesialister og å finne rett behandling, sier forskeren og legger til at hun selv har sett hvor godt dette kan fungere. - Hva skjer med det mellommenneskelige når en bare setter fokus på virtuelt samarbeid? - Jeg tror ikke det mellommenneskelige forsvinner. Vi er helt avhengig av andre mennesker. Samspill vil ta nye former. Spesialisert kunnskap gjør at du kanskje bare er én av ti i verden som jobber innenfor ditt felt, og dialogen via virtuell skjerm fungerer som arbeidsfellesskap på samme måte som vi har med kollegaen som sitter i naborommet. - Hva med mennesker som ikke er opptatt av teknologi og kunnskap? - Det vil alltid være bruk for noen som vasker, som serverer eller lager mat. Eller noen som driver med jordbruk, selv om mye skjer via maskiner. Og i omsorgsyrker er der alltid et stort behov, sier Carton, og legger til at alle uansett vil ha teknologien mer integrert i livene sine. Verden som spesialisert nervesystem På spørsmål om teknologiutviklingen vil TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 19

20 FAGKONFERANSEN 2013 gjøre verden enda mer urettferdig, altså at de fattige blir fattigere og rikere blir rikere, hevder Julie Carton at tilgangen på kunnskap etter hvert vil endre dagens rik-fattig linje. På en måte vil verden blir mer rettferdig. - Allerede i dag gjør teknologien det mulig for en fattig gutt på landsbygda i Afrika å følge de samme forelesingene som en gutt fra ressurssterke Norge. Gjennom tilgang på kunnskap vil ikke gutten fra Afrika bare forstå sitt potensiale, men han har også større muligheter for å gjøre ett sprang, forklarer hun. Det er ikke utenkelig at gutten som deltar virtuelt på en forelesning ved Harvard, har en far som er analfabet. Dette mulige spranget vil på sikt gjøre noe med verden, mener Carton. Denne omveltningen, samt teknologiens åpning for grenseløse arbeidsplasser, øker sjanselikheten. På samme tid gjør den at arbeidstakere må konkurrere med kompetente folk fra hele verden. Dette gjelder både på kompetanse og pris. - Arbeidsgivere anno 2030 vil plukke arbeidstakere geografisk bredt. De beste finnes kanskje helt andre steder i verden og kanskje er deres tilbud også billigere. På sikt vil dette være med på å justere verdensbalansen, hevder forskeren. Ny navigasjon I stedet for et arbeidsmarked der de fleste har faste jobber, kommer det i fremtiden til å bli langt flere som må jobbe selvstendig eller på kontrakter. Bedrifter løser sine utfordringer ved å leie inn spesialister i tidsbegrensede perioder,og oppdragene avsluttes når produktet er ferdig. Arbeidstakere vil i mye større grad drive egne firma, freelanse og selge seg inn på oppdrag. Fremtidsforskeren mener at denne måten å tenke kontrakter vil fremtvinges fordi kunnskap blir så spesialisert at det å sitte på faste ansatte blir uaktuelt. - Hvilken utdanning bør en velge for å bli morgendagens vinnere? - Jeg har to sønner og tenker ofte på hvordan deres fremtid vil bli og hvilken utdanning jeg vil råde dem til, sier forskeren. - Et godt utdanningsråd er å sette fokus på talent; der en har hjertet og energien sin er det alltid mer trøkk. Da kan en bli god innenfor et felt. For de som allerede er utdannet vil jeg foreslå å utdanne seg videre samtidig som en beholder den røde tråden. - Hvem blir tapere i fremtidens arbeidsmarked? - Samfunnet vil ha bruk for mange typer kompetanse også i fremtiden. Sykepleiere og omsorgsarbeidere vet vi det alltid vil være behov for. Det som blir stadig viktigere er å holde seg oppdatert hele tiden. Gjør en ikke det, vil en tape. Og så tror jeg at samarbeidskompetanse, prioritering av informasjon, muligheter og navigasjon blir viktige stikkord for å henge med, avslutter Julie Kronstrøm Carton. Minst stressende jobb: professor Er du en som vurderte en karriere ved et universitet eller en høgskole? Og var den våte drømmen en gang å bli professor? Et studie publisert i careercast.com strør ytterligere salt i såret; professoryrket er nemlig rangert helt på toppen over yrker med minst stress. Årsaken til topplasseringen er en kombinasjon av å befinne seg i en godt betalt jobb med stor frihet til å planlegge sin egen arbeidsdag, gode fremtidsutsikter og med studenter som i stor grad har søkt seg dit frivillig og som derfor må antas å være motivert for å lære. Ti kriterier Careercast har vurdert stressnivået i ulike yrker på bakgrunn av ti kriterier som antas å forårsake stress. Blant disse kriteriene er tidsfrister, konkurranse, å risikere sitt eget liv eller ha ansvar for andres, fysiske utfordringer Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE og behovet for å synes og måtte svare for seg overfor offentligheten. Jobbene som kom på anti-stresslisten har som fellesnevner at de ansatte selv har kontroll over sin egen arbeidsdag og jobber så raskt man trenger for å være effektiv. Du har ingen som henger over skuldrene dine og maser. Det finnes ingen fysisk risiko og ingen er avhengig av deg for å redde sitt liv, sier Tony Lee, publisher på Careercast.com til CNBC. Han legger til at man i jobbene med lite stress også har mange yrker der man får mye takk og smil fra kunder, elever og pasienter. Kilde: Careercast.com.