«Essayisten par excellence»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Essayisten par excellence»"

Transkript

1 «Essayisten par excellence» Date : 11/02/2015 Nils Kjær in memoriam. Tidligere publisert i Vagant 3/2007. Nils Kjær ( ) utga i sitt korte liv seks essaysamlinger, mens den syvende og siste ble publisert etter hans død av Ronald Fangen. Til sammen utgjør dette 109 essays. 77 av hans essays ble trykt opp i Samlede Skrifter, som utkom mens Kjær ennå var i live. I 1949 utga Gyldendal en antologi med epistler der antallet var skåret ned til 52. Like etter 2. verdenskrig valgte man å gjøre Kjær stueren ved å utelate essayene med anti-semittisme og hyllest av Mussolini fra Sidste Epistler. 1 / 18

2 Nils Kjær tegnet av Henrik Lund. Fra omslaget til Episler (Gyldendal, 1949). Kjærs debutbok Essays (1895) var slett ingen salgssuksess, unntatt noen steder på landsbygda: De religiøse bøndene leste tittelen som «Esajas». Det som kom i bokform var imidlertid bare en brøkdel av det Kjær publiserte. I sin doktorgradsavhandling om Kjær bygger Harald Noreng på 700 registrerte avisinnlegg og tidsskriftartikler fra Nils Kjærs penn, men innrømmer at det kan finnes flere enn han klarte å oppspore. Kjær skrev også fem skuespill og tre noveller, men var først og fremst journalist. Han begynte sin karriere i Dagbladet og Kringsjaa på 1890-tallet, og arbeidet dernest en årrekke i Verdens Gang. Fra 1909 til 1920 var han kritiker i Aftenposten. Sine siste beryktede artikler skrev han i Tidens Tegn I Erling Nielsens antologi Norsk skrivekunst er Kjær representert med hele fire essays, mer enn noen annen norsk forfatter. Utvalget består av «Vinterland» fra Smaa Epistler (1908), «Vestlandsreise» fra Nye Epistler (1912), og endelig «Jomfruland» og «Den sidste cigaret» fra Svundne Somre (1920). I Carl Fredrik Engelstads Norske Essays har bare «Jomfruland» kommet med. Til gjengjeld er Kjær den eneste som ved siden av Wergeland og Bjørnson er representert både som essayist og med et portrett skrevet av andre. Engelstad tok med Ronald Fangens «Minde-Tale» over Nils Kjær. I den tredje norske essayantologien, Leif Longums Med Gullpenn, valgte han to andre essays av Kjær enn sine forgjengere, nemlig «Mennesket» fra Smaa Epistler og Kjærs satire over historisk-biografisk litteraturforskning i «Schillers Svigermor» fra Svundne Somre. Engelstad hevdet at et «essay kan i dag være omtrent hva som helst, fra et prosadikt til en litterær analyse, med mellomstadier som reisebrever eller det flanerende kåseri». Med utgangspunkt i dette sitatet innrømte Longum at det skulle «i og for seg ikke være noe i veien for å kalle det meste av det vi har tatt med for essays». Men han ønsket seg enda større frihet enn selv et helt åpent essaybegrep kunne gi; ingen «enkel merkelapp» var dekkende for hele utvalget. Longum delte tekstene i tre hovedkategorier: Portrettene fikk tittelen «Mennesker», mens Nils Kjær ble plassert under overskriften «Opplevelser og refleksjoner». Den siste kategorien kalte Longum «Meninger»: Forfatteren tar klare standpunkter, og er ofte poengtert og polemisk. I forordet til sin antologi hevder Erling Nielsen at Nils Kjær er [ ] essayisten par excellence, kresen i sin smag og med det mest melodiøse foredrag som er hørt på disse breddegrader. Han var ingen ven af «udviklingen», men i modsætning til andre kulturpessimister med en svaghed for profetskrudet fremtræder han som en smilende satyr og lader sin elskværdige skepsis glide ind i poetiske sommerbilleder, vinteren var han, højst unorsk, på krigsfod med. Det er en prosakunst der kan hensætte en i en let og fin rus, men også gøre en trist til mode, for den udgør sidste kapitel i den dansk-norske stilepoke. Georg Johannesen oppfattet dette som en estetisering av essaysjangeren, en konsentrasjon om stilen og elegansen på bekostning av innholdet. Nielsen tenderer mot estetisisme når han 2 / 18

3 sier: «Mig forekommer det, at hvor skrivekunsten er af høj rang, spiller temaet en underordnet rolle.» Erling Nilsen mangler et samlende grep om hva et essay er. Han sier at essayet kan handle om hva som helst, men felles for de essayene han har valgt ut er at de handler om det norske. Han skulle presentere norsk essayistikk for dansker: Boken kom samtidig ut i Danmark, og Nielsen var selv danske. Samtidig ga han ut en antologi med dansk essayistikk. Nielsen har ingen dyptgående tanker om essayet som kommunikasjonsform, over dets innhold, eller over forholdet mellom form og innhold. Det er den språklige elegansen han verdsetter, og han har da også kalt begge essayantologiene sine for skrivekunst. Etter at de øvrige ingrediensene i essayet er vasket vekk, stinker det parfymerte språket desto sterkere. Mot Nielsens, Engelstads og Longums utvanning av essaybegrepet, sto Georg Johannesen og hans elever for en tilsvarende sterk innsnevring. Både Longum og Johannesen arbeidet ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, og konflikten mellom dem ble både faglig og personlig. Her skal jeg begrense meg til å undersøke ett av stridstemaene i den norske debatten: Er det norske essayet ofte et meningsessay, slik Longum påsto, eller bør det være undersøkende og drøftende, prosessuelt og dialogisk, slik Georg Johannesen og hans elever hevdet? Johannesen-skolen sto bak det som fortsatt er den eneste boken om essaysjangeren på norsk, Essayet i Norge. Her oversatte man den tyske essayteoretikeren Gerhard Haas forskjellige kjennetegn på essayet: Det er 1) ofte assosiativt oppbygd, med en slentrende fremstilling (topos: spasertur), der det er rom for omveier og digresjoner, 2) essayet har samtalekarakter, en dialogisk struktur, 3) det er prosessuelt og kommer ikke frem til noe endelig mål, 4) det har en åpen form, er uferdig og fragmentarisk 5) og gir uttrykk for et tvisyn eller en dialektisk forståelse av verden, 6) det velger perspektiv på en subjektiv måte, 7) foretar eksperimenter, 8) er usystematisk og 9) uttrykker en skeptisk modenhet, 10) lek og frihet, 11) det er kritisk og 12) arbeider med formidlinger, essayet omformer det som allerede er formet. Disse karakteristikkene betonte det åpne, søkende og udogmatiske ved essayisten. Haas understrekte at «linjebundne, dogmatiske essay er umoglege» og at essayistikken falmer bort «i dei dogmatisk innestengde sosialistiske landa». Leif Longum påpekte mot dette at en viktig tradisjon i Norge er det såkalte meningsessayet, og at Georg Johannesens egen praksis som essayist sto i motstrid til Haas kritierier: Både Arnulf Øverland og Johannesen er «ekstremt monologiske». Denne typen essayistikk fremsetter bastante påstander på en autoritær måte uten belegg, og er både demagogisk og usaklig: «Hvis essayets viktigste kjennetegn er en kritisk åpenhet, en mangel på bastante påstander og en innbydelse til dialog med leseren, ja, så må mange av Georg Johannesens tekster falle utenfor essay-begrepet og heller kalles noe annet.» Begge disse perspektivene på essayet, enten utprøvende og dialogisk eller dogmatisk og autoritært, blir for snevre. Jeg har tidligere skissert hvordan en essayist som Nils Kjær kan sies å være både dogmatisk og dialogisk. Det ene utelukker på ingen måte det andre. Ved å velge hukommelsen som tema, skal jeg gå opp noen av grensene mellom det dogmatiske og det dialogiske i Kjærs essayistikk. Hukommelsen er en betingelse for å skrive essays, men kan også misbrukes. Kierkegaard fremholdt at å erindre besto i å glemme det uvesentlige. Wim Runar Leite hos Fløgstad sto for 3 / 18

4 den motsatte ytterlighet; han husket for mye. Både detaljfiksering og luftige generaliseringer svekker essayet. Adorno påstår at det kreves hell og lykke for å skrive et godt essay. Det finnes ingen metode som garanterer at en husker de riktige tingene. Denne manglende kontrollen over hukommelsen er både en ressurs og et problem for essayisten. Plutselig kan han oppdage et skattkammer i seg selv han ikke visste var der, glemte opplevelser og erfaringer kan kombineres på uventede måter og skape et vellykket essay. På den annen side er det ikke sikkert at det alltid er så mange gullkorn å finne i erindringens gruveganger. Essayisten Helge Krog fokuserte på erindringsevnen gjennom en geologisk metafor: I hukommelsen presses våre erfaringer sammen i sedimentære lag. De endrer seg med alderen, og forandringen er utenfor vår kontroll. «I lykkelige fall kan vi kanskje foreta boringer ned gjennom sjiktene i oss selv og finne lagret materiale, som vi kanskje ikke visste om engang, men som siden sist har fått en ny kvalitet og en overraskende verdi». Glemselen består i at det liv vi har levd «sammenpakkes under tyngden av senere mengder av liv, og blir til geologiske lag i vår personlighet, sjikt på sjikt». Essayisten kan nå foreta boringer i disse lagene på jakt etter skjulte skatter. Jakten kan fortone seg som en slags oljeleting i sjelen: Essayistikk blir prøveboring. Men vi må ha mot for å finne de skjulte skattene. Bare hvis vi ikke pynter på oss selv og bruker glemselen som et forfalskningsmiddel, er den til gagn. Glemselen blir da en filtreringsmekanisme og et konserveringsmiddel, og skattene fra dypet i oss selv fungerer som holdepunkter og «kanskje utgangspunkter». Men ikke utgangspunkter for selvmedlidenhet og trøst. Selv om Johannesen beundret Helge Krog, og også skrev et essay om ham, er det én ting man ikke finner noe om når man leser Georg Johannesens essays om essayet, nemlig hukommelsen. For ham er essayistens hukommelse i høyden en kollektiv hukommelse «om en endeløs arv av tidligere og ubrukte innsikter eller kunnskaper». Han siterer med irritasjon Erling Nielsens påstand i innledningen til Norsk skrivekunst om at Kjærs prosakunst «kan hensætte en i en let og fin rus». Men han ignorerer at denne karakteristikken er et sitat fra Nils Kjærs essay «Den sidste cigaret». Her lanserer Kjær en essayteori ved å sette forholdet mellom nytelsesmidler og næringsmidler på hodet: Men det er i virkeligheden yderst faa nydelsesmidler som ikke er uundværlige, mens det samme langt fra kan siges om næringsmidlerne. Brød kan erstattes med poteter, og kjød med fisk det er forsaavidt næsten det samme, hva vi fører i os, bare det er mad i en eller anden form. Men med kaffe, tobak, vin forholder det sig som med litteratur og kunst. Det er kvaliteten, der gjør udslaget, og det ene verk kan ikke erstatte det andet. Om jeg læser en tale af Gunnar Knudsen, beruser den mig ikke, men en side norsk prosa kan hensætte min hjerne i en let og fin og uforglemmelig rus. En potet vil aldrig kunne erstatte et glas vin. 4 / 18

5 Det kan virke paradoksalt at Kjær omtaler rusen som «uforglemmelig». Er ikke rusen utslettelsen av individualiteten, den dionysiske livsbejaende glemsel som den unge Nietzsche snakket om? Kjær skrev et Nietzsche-påvirket essay i 1904 med tittelen «Dionysisk Livsanskuelse» med utgangspunkt i Vilhelm Andersens bok Bacchustoget i Norden. Når Dionysos feirer sin gjenkomst i sinnet, «triumferer Evigheden over Tiden og smelter Livsfølelserne i en Syntese, hvor Smerten ikke er Glæden fremmed, men hvor Stemningerne fremmaner hverandre med uendelig Energi». Men i «Den sidste cigaret» snakker Kjær om ruseffekten av essayet, han bruker et glass vin som en metafor på opplevelsen av en side norsk prosa. Og det skal atskillige glass til før hukommelsen forsvinner helt i det dionysiske mørke. Rusen bør i denne sammenheng ikke tolkes i retning av en uforpliktende estetisisme. Kjær beskriver rusopplevelsen han fikk av Brødrene Karamasov slik: Det var første gang i mit liv jeg læste og læste uden afladelse, blændet, overvældet, i en rus og en feber af spændt forundring og i et utydelig vildrede mellem glæde og gru, en tilstand af svimmelhed som over en afgrund.. Dette verket har han vendt tilbake til flere ganger, og den samme stemningen kom igjen. I motsetning til de fleste bøker som en gang gjorde inntrykk, var ikke gjentagelsen en skuffelse. Dostojevskijs roman klarte han ikke å lese seg forbi. Derfor er den uforglemmelig. Georg Johannesen siterer Kjær via Erling Nielsen og overser følgelig forbindelsen mellom rus og hukommelse i Kjærs essayistikk. Andre steder hevder Johannesen hvis jeg ikke minnes feil at retorikk består i «å lage setninger som huskes». Han betoner erindringens betydning for publikums resepsjon. Memoria i den antikke retorikken var derimot en husketeknikk for å reprodusere eller fremføre talen uten manuskript. Den essayistiske hukommelsen er verken spesielt knyttet til reproduksjon eller resepsjon, men til produksjon. Essayistens inventio består ikke i å finne allerede gitte argumentasjonssteder, men i å finne dem opp gjennom idémyldring (brainstorming), ved hjelp av en assosiativ kombinasjon av ideer. Wittgenstein sier et sted i Philosophische Untersuchungen (1953) at en vanlig grunn til tankefeil er at man bare ernærer sin tenkning med én type eksempler. Essayisten trenger en våken, alltid beredt assosiasjonsevne for å kunne gjøre noe ut av små opplevelser og se ting fra forskjellige perspektiver. Men ingen essayist unngår å gjenta sine yndlingstemaer: til tross for sine friske krumspring, fryses noen standpunkter fast og blir til ideologi. I Svundne Somre vektlegger Kjær erindringsevnens farer og fortrinn. For det første er det klart at den nå 50 år gamle Kjær må være på vakt overfor sentimental mimring: Husker du den gang anno dazumal? Denne typen erindring er faktisk utgangspunktet for Kjærs essay om Gunnar 5 / 18

6 Heiberg. Han begynner med å skildre en fest de unge arrangerte for Ibsen på Grand i 1898: «Gunnar Heiberg skulde holde festtalen. Ak, hvor levende man begynder at erindre i min alder. Mine øyne dugges, naar jeg tænker paa den syttiaarige digters entré.» (105) Kjær henfaller til erindringen nærmest mot sin vilje, den blir en last. Men minnet om festen for Ibsen for over tyve år siden er likevel utgangspunktet for essayet: «Siden jeg engang er henfaldt til den bedrøvelige manér at erindre, saa erindrer jeg, at det den nævnte aften var en dame, som sagde til Ibsen: Kjære hr. doktor, sytti aar er jo ingen alder for en herre!» (107) Deretter anvender han sentensen på Heiberg. «Oprigtig talt er heller ikke seksti aar nogen alder, specielt for en herre.» ( ) Dette er slapp essayistikk: Kjær minnes en halvdårlig formulering for så å anvende den enda mer fantasiløst enn i situasjonen han tok den fra. Men etter hvileskjæret, sparker han energisk fra igjen med en generalisering som får sjargongen til å sprekke: «Ingen alder er nogen alder. Vi er alle døde fra det øieblik ungdommens stjerne falmer paa vor himmel.» Han gjenga altså klisjeen om at «X antall år er ingen alder» for å kritisere den. Kjær skriver om Brødrene Karamasov at Dostojevskij antagelig har hatt en formulering fra Hugo i minnet: I Histoire d un crime citerer Victor Hugo en ytring af sig selv i en natlig samtale med Jerome Bonaparte under decemberstatskupet i 1851: Jeg vilde ikke dræbe et barn for at frelse et folk. Bonaparte innvender: Cato vilde gjøre det. Og Hugo siger: Men Jesus vilde ikke. Jeg skulde tro, at ytringens uforlignelige epigrammatiske prægnans har bevaret den i den russiske digters erindring. (121) Poengtert formuleringskunst styrker hukommelsen. Men språklig slapphet, som hos statsminister Gunnar Knudsen, svekker den: «Hvis jeg ikke er feil underrettet, har han aldrig foruden sine dumheder sagt noget, som nogen husker.» (72) Erfaringen kan få en egen kvalitet i kraft av alderen. Men alderen svekker også evnen til å formulere erfaringer; «det er dem, som husker, at de har været udmærkede i sin Ungdom eller glemmer, at de har været det modsatte og af sine Erindringer eller Forglemmelser skraber Moral sammen for de Yngre». Essayisten må vokte seg for preseniliteten til en universitetsansatt som har testet AFP-positivt lenge før fylte 62. En annen fallgruve er at minnene tar makten, som hos Medeas amme i Evripides tragedie: Hun kommer ud over paladsets trappe rystet og forfærdet over sin herskerindes vilde veklager derindenfor. Som gammel kvinde taler hun med sig selv om sine bekymringer og onde anelser, erindrer høit, Gud ved for hvilken gang, de forbigangne ulykker, og fortabt i sine minder glemmer hun sig selv, saa hun endog sætter sig i Medeas stol, hva 6 / 18

7 hun som slavinde i mindre oprørt sindstilstand vel vilde vogtet sig for. ( ) Her nærmer minnene seg den sene Ibsens gjengangere, erindringene blir spøkelser som stjeler makten fra subjektet, det er «fortabt i sine minder». Når minnene blir gjengangere, er de langt fra å være det Helge Krog kalte «holdepunkter, kanskje utgangspunkter» for essayet. Erindringene blir i stedet tvangstanker som klamrer seg til essayisten. I novellen «Nederst paa Skraaplanet» i Det evige Savn (1907) tar hovedpersonen inn på et mindre respektabelt hotell i Paris som heter Hotel des Souvenirs agréables, de gode minners hotell. Her havner bankfunksjonær Nedenes på rangel med noen landsmenn, og presenterer seg med falskt navn, Ness. Han treffer en Otto Ryving som filosoferer over hva som er viktigst i livet: Af Arbejde blir Menneskene træede i Næverne, af Kultur i Hjernen. De glemmer alle, hvad det egentlig gælder. Ja, hvad gælder det til syvende og sist? afbrød Nedenes. Det er det, vi ikke vêd, det er det, vi endelig ikke maa vide paa en Prik. Men vi maa bare ikke glemme, at det er noget, det gælder. Vor Sjæl maa fortælle os det, som en susende Skog fortæller. Vi må aldri glemme det vi ikke vet hva er, vi må aldri glemme det vi ikke kan huske. Kunststykket er like vanskelig som å følge Gunnar Reiss-Andersens oppfordring i den lille svisken «Til hjertene» (1926): «Glem aldri henne du aldri møtte». Problemene med å ikke glemme det man aldri har opplevd, forsvinner imidlertid raskt når man erindrer at det man ikke skal glemme nettopp er lengselen, savnet, ønsket eller begjæret: Det man ikke har. Nedenes er derimot på flukt fra et eller annet, vi får aldri vite hva, men det antydes at han kan ha begått underslag. Han fortrenger sin fortid aktivt og vil ikke minnes. Det er som om novellen skildrer et vrengebilde av essayistens liv på en ensom øy, med en ensomhet og minner som er langt fra behagelige. Tristessen på erindringshotellet står i motsetning til Nedenes følelse på begynnelsen av novellen. Når han sitter på bussen med «en Fornemmelse af tryg og glad Selvforlatthed», kommer de produktive erindringene: Dette besindige Befordringsmiddel, tænkte han, er indrettet efter Urfædrens Hastighedsfordringer til deres Oksespand. Det rumler med Erindringer fra Civilisationens Barndom. Derfor taales det bare i London og i Paris, hvor det endnu er nok af 7 / 18

8 atavistiske Mennesketyper til at elske det af Lediggængere og Drømmere og Revolutionære. I sine store Øjeblikke, tænkte han videre, anvendes det til Barrikader Befordringsmiddelet tjener altsaa til at standse Færdselen. Det er Omnibussens store Paradoks. Fanden det er jo Stof til en Artikel. Eller til et essay! Erindringene fremstår her som objektive, som historie. I andre situasjoner er det naturen essayisten Kjær besjeler med minnene. Men like etter denne episoden synes Nedenes å dra kjensel på noen i en drosje. Han dukker for ikke å bli gjenkjent, men det viser seg å være falsk alarm. Nedenes blir likevel så opprørt at han går av bussen og forviller seg til en del av byen «tabt for Døgnets Liv og henvist Ensomhed og Minder». Oppholdet på Hotel des Souvenirs agréables er ubehagelig, «den forfærdelige Ensomhed à tre Francs Natten». Kjær brukte sine siste år på å polemisere både mot demokratiet og bolsjevismen, samtidig som han svermet for Mussolini. Demokratiforakten i skuespillet Det lykkelige valg gjorde stykket populært blant nazistene, som Harald Noreng har vist. I Svundne Somre snakker Kjær om demokrati som «alles lighed under forsimplingens lov». (188) Også i Den sidste cigaret kommer den nærmest obligatoriske kritikken av Gunnar Knudsen, fordi statsministeren skriver tekster som ikke gir rusopplevelse. Dessuten har Kjær kunnet iaktta ministeriet Knudsen på Theatercaféen etter statsråd, og da ble det inntatt kaffe og smørbrød. Kjær mener ministeriet burde bestilt en halv bayer. Han vil ha litt «fanfareklang i bestillingen og ikke bestandig denne døderhultske demokratisme». (60) Sammenhengen mellom å drikke bayer og å skrive tekster som setter leseren i rus er langt fra opplagt: Man kan drikke mye øl og samtidig være en langt dårligere skribent enn avholdsfolkene, en mulighet Kjær later til å overse. Kanskje det er omvendt? Uansett blir ikke dette undersøkt, her er Kjær dogmatisk. Han opererer med en enkel sortering av verden i det gode og det onde, basert på to tilstivnede assosiasjonsrekker: Det onde = rusfrihet = «Vinterlandet» = norsk puritanisme = demokratisme = samnorsk = Gunnar Knudsen = bolsjevisme. Det gode = Mussolini = rus = sommer og varme = riksmål = «lyksaligheten». Dette er Kjær på sitt verste, han reproduserer bare fiendebilder og forbenede assosiasjoner. Til tross for et til dels fastfrosset verdensbilde, klarer han også å skape bevegelse og nye idéforbindelser. I analysen av essaysjangeren gjelder det følgelig å holde to tanker i hodet samtidig. Det går dårlig hvis man bare har én hjernecelle til rådighet. Vi trenger imidlertid ikke å velge mellom en forståelse av essayet som enten dogmatiskautoritært eller åpent, søkende og dialogisk. Viktigere enn å polarisere debatten er det å gå opp grensene for denne motsigelsen: På hvilke punkter er essayisten dogmatisk og hvor han er dialogisk eller kritisk? Jo mindre utprøvende essayisten er, jo mindre risiko løper han. På slutten preges Kjærs essayistikk av ideologisk oppgulp, han blir et mikrofonstativ for tidens antisemittisme: «Det universelle jødeherredømme har som bekjendt forlængst tat pusten fra det saakaldt frie aandsliv i alle land. [ ] Under jødisk førerskap er ogsaa vort intellektuelle liv forfalsket og forfusket.» 8 / 18

9 Som en kontrast til ideologiske fiendebilder, kunne man nevne en iakttakelse Kjær gjør om Hjalmar Ekdal i Vildanden: Han er den typisk forkjælede mandsperson. Hans udtryksform blomstrer derfor af adjektiver. Om stilen er hele mennesket, faar staa hen, men den forkjælede føler sig bestandig forfrossen og belægges med gaasehud overfor det nøgne substantiv. Han kaster et forsonende plag over det. Ibsen har moret sig med at lade fotografen drapere alt, han rører ved Hjalmar Ekdal siger aldrig gamlingen, men omvekslende den graahærdede eller den hvidhaarede olding. Hvor smukt og følsomt det dirrer! (140) Denne teorien om forholdet mellom adjektivbruk og psykologi er en uholdbar generalisering: Både i innhold og form anvender Kjær her en essayistisk brutalitet som ikke så lett kan forbindes med essayet som forsøk, undersøkelse og eksperiment. Essayisten skjærer alle over én kam og trekker vidtgående slutninger ut fra et syltynt materiale. Slik fremstår ofte den treffende, men tilsynelatende dogmatiske karakteristikk i Nils Kjærs essays. Selv om leseren ikke får være med på tankeprosessen, kan det likevel ligge mye prøving og overveielse bak slike formuleringer. Essayistens evne til treffende karakteristikker, til å henge bjella på katten, kommer ikke med i Haas 12 sjangertrekk for essayet. I sin debutbok Essays fra 1895, dynger Kjær selv adjektivene på hverandre. Han snakker om «det rasende Hastværks rygende, stønnende Verden» og sammenligner Poe med Emerson: «I Modsætning til dennes harmoniske, objektive Rolighed er han [Poe] en lidenskabelig oprørt, subjektiv, fremforalt fantasirig Sjæl.» I sitt kritiske univers opererer Kjær med en adjektivspekket motsetning mellom «den velbefæstede og gasoplyste Virkelighed» og «den intensive Uendelighedsfølelse» som utgangspunkt for mange av essayene. Kritikken av Hjalmar Ekdal er derfor også en selvkritikk og uttrykker en erfaring Kjær har gjort som skribent. Håndskrevne manuskripter etterlot Kjær få av, men Egil Eiken Johnsen, som har undersøkt dem, forteller hvordan Kjær arbeidet: «I en setning som følgende: Erindringer om paatrængende Tiggere og kjæltringagtige Fremmedførere, er begge adjektivene strøket.» Adjektivet står her i negativ forbindelse med erindringen, derfor sløyfes det. Adjektivet kan sementere en gjenstand, bekrefte en fordom, stabilisere en oppfatning. Hvis adjektivet har festet seg som et epitet til en sak eller person, er den avgjort på forhånd. På sitt beste fant Kjær derfor uvanlige kombinasjoner. «Ofte er det ikke adjektivene, sett isolert, som er overraskende, men det er forbindelsen adjektiv substantiv som utgjør det nye og iøynefallende.» I epistelen «Til Firenze» skriver Kjær at lukten av byen har «den Ældens Sødme, den hengjemte Liflighed, som bedre end selve Gjensynet med de fortrolige Ting kribler i Minderne». Egil Eiken Johnsen påpeker treffende at disse uttrykkene «er vel bedre skikket til å krible i minderne enn til å krible i nesen». Skildringen er assosiativ, men lite sanselig presis. Naturligvis 9 / 18

10 trengs også hukommelse for å beskrive en sansning eksakt, men hukommelsen kommer inn i bildet på en annen måte i sammenligningen, når noe minner om noe annet. Sansningen setter i gang en tankeprosess, slik at oppmerksomheten vendes bort fra det som var utgangspunktet. Eiken Johnsen nevner at personbeskrivelsene hos Kjær mer er assosiative enn konkrete, han er stort sett uinteressert i detaljer. Av og til brukes de som pars pro toto, enkelttrekk representerer helheten. Når denne teknikken kombineres med en gjennomgående besjeling av naturen, kan de upresise personbeskrivelsene gli over i en antropomorf natur. Kjær skaper naturen gjennom de trekk han ønsker å projisere inn i den, og på sitt verste reproduserer han ideologiske sjablonger. Denne strukturen ligger godt til rette for usaklig nedvurdering av andre kombinert med polemikk i naturallegorisk form. I «Jomfruland» blir albueskjellene således en naturallegori på den sittende regjering: Men albueskjællene er uanfegtelige; der de sad, der sidder de, paa trods af vind og vove. Hvis der føres noget tankeliv i den bløde masse under deres haarde skal, maa det være koncentreret i den fixe idé, at de er uafsættelige (47-48) Kjær hevdet at «Ingen Videnskab vil kunne forklare, at Naturen virker paa os som Symbol», men etter Paul de Man måtte han vel heller sagt allegori. Han benytter en didaktisk form der naturen illustrerer sannheter han allerede har bestemt seg for. Andre ganger er han mer søkende: Det er forbausende, hvor faa kundskaber man klarer sig med i en moden alder. Ens barndoms videbegjær fik sit første knæk i skolen, ens ungdoms planløse erhvervelse samledes aldrig til nogen formue, og ud over livets eftermiddag gaar det endelig op for en, at man fremdeles staar foran den begyndelse til al visdom, at man ikke véd nogetsomhelst. Men imidlertid tørster man ikke længer efter viden, man finder sig til rette i mangfoldigheden som en liden ubegribelighed indesluttet i den store, et x blant en utallighed af ubekjendte. (42-43) Kjær inntar her en sokratisk positur, essayisten tematiserer sin egen mangel, sin egen ikkeviten. Det er utgangspunktet: Han vil finne ut noe han ikke vet. Den klassiske retorikken systematiserte teknikker for å overbevise andre om det taleren allerede visste. Dette atskiller retorikken fra essayistikken som filosofisk sjanger. Så kan man spørre: Hvor mye risiko ligger det i å ikke vite noe? Kjær har forsonet seg med sin ikke-viten, og han sier også at han ikke lenger tørster etter viten. Det ville ikke Sokrates sagt. Kjærs essays styres ikke av noen desperat jakt på kunnskap. Men da blir vel essayet mer en smaksprøve på eget verdensbilde enn et uttrykk for jakten på ny kunnskap? Både betydningen «smaksprøve» og prøve i 10 / 18

11 betydningen «forsøk», «eksperiment», er inneholdt i de betydninger verbet «essayer» kunne ha i Frankrike på Montaignes tid. Man kunne mistenke Kjær for bare å gi smaksprøver på seg selv, å velte sin egen personlighet over på leseren fordi han synes den er så deilig og lærd og klok. Ønsker han egentlig å overprøve noe som helst, å finne ut noe han ikke kunne fra før? Nils Kjær gir stadig nye smaksprøver på ideologien sin, objektet for kritikken er den samme prügelknaben enten han heter Andersen, Knudsen, Sjøli, jødene, en sur bonde eller et lemen på Finse stasjon på Bergensbanen: Kritikkens objekt er ofte en stråmann skapt av monomani. I den grad Kjær gir smaksprøver på seg selv, så pakker han det samme budskapet inn på mange forskjellige måter. Essayet «Den siste cigaret» er det eneste i Svundne Somre hvor minnet kan sies å være hovedtemaet, men som vi har sett, berøres det også i mange av de andre essayene. «Den sidste cigaret» hadde opprinnelig tittelen «Hundedagsepistel», og ble publisert sommeren Noreng mener at den opprinnelige tittelen er bedre, «da det også henspiller på det hundeliv som Kjær syntes han måtte døye under krig og rasjonering i et venstrestyrt land». Sigaretten er tvetydig ved at den både gir en slags kontemplativ ro, en ubekymret fritidstilværelse («å slappe av med en røyk», «røykepause»), samtidig som den er et slående symbol på den moderne rastløshet. Sigaretten er en svært ny oppfinnelse, flere tobakkshistorikere hevder at sigarettens popularitet i Europa stammer fra Krimkrigen ( ). I Nils Kjær levetid økte sigarettproduksjonen enormt: I 1870 ble det i USA laget mindre enn 14 millioner sigaretter om året, mens produksjonen i 1924 var steget til 81 milliarder. Det norske forbruket ble nesten tredoblet i løpet av 1. verdenskrig. Som et tankeeksperiment kunne man forestille seg at det var mulig å skaffe seg en oversikt over alt som var skrevet om tobakk frem til Deretter kunne man undersøke hvilke veier Kjær valgte å gå, og hva han unngikk. Men selv en doktorgradsavhandling ville ikke makte en slik oppgave bare på tysk kom det ut 2236 publikasjoner om tobakk i tidsrommet , sikkert halvparten av dem før Kjær skrev sitt essay om sigaretten. Her står man overfor et generelt idéhistorisk metodeproblem, nemlig at de kontekstene som kan være relevante for tolkningen er vanskelig å avgrense og i prinsippet går mot uendelig. Essayistens metode er annerledes: Han forsyner seg av forskjellige elementer fra forskjellige kontekster og setter dem sammen på en ny måte. Samme år som Kjær opprinnelig publiserte sigarett-essayet, kom det bøker om tobakk både i Sverige og Danmark. Det er påfallende at Nils Kjær unnlater å gi noen referanser til tobakkens plass i skjønnlitteraturen, for eksempel til Baudelaire eller Kipling, som begge har skrevet kjente dikt om røyking. I stedet tenker Kjær ut fra litterære referanser som bare indirekte kan knyttes til sigarettrøyking. Slik klarer han å løfte problematikken om sigaretten opp på et filosofisk nivå som angår forholdet mellom livet og døden, natur og kultur, og ikke minst lykken, begjæret og betingelsene for å skrive. Essayet om den siste sigarett er også Kjærs siste, avgjørende ord som essayist: Ingen av hans posthumt publiserte essays kommer opp mot dette. Med sigaretten som tema kombinerer han på en ny måte problemer som alltid har opptatt ham. 11 / 18

12 Allerede den første som diktet om tobakken innenfor vårt språkområde, 1600-tallspoeten Anders Bording, la vekt på at tobakken styrket hukommelsen: O ædle Væxt Tobak, O Urters Keiserinde, Hvo kand din høje Værd som det sig bør besinde? Du driver Snue bort, du dæmper Tænders Værk, Du kandst Hukommelsen og Synet giøre stærk. Dikterne er først ute, så kommer vitenskapen: Den medisinske forskningen på hukommelse har lenge vært klar over at nikotin, i likhet med en rekke andre medikamenter, styrker hukommelsen. Hvert år publiseres artikler om en rekke rotteforsøk som fremhever nikotinens positive effekt på erindringsevnen. Slik får Altzheimer-pasientene nytt håp. Mer drastisk blir koblingen mellom den siste sigarett og potenseringen av hukommelsen i Olav Dalgards dikt fra en tysk konsentrasjonsleir. Fangene samler inn en siste klype tobakk til den dødsdømte, og brenningen av tobakken glir over i røyken fra kremasjonsovnene: «i morgon ja, kanskje i natt/ skal offerrøyken mot himlen stige./ Så er bare minnet att.» Både før og etter Kjærs essay om den siste sigarett har dikterne forbundet sigaretten med hukommelsen. Her er Kjærs versjon i avsnittene 3-6 fra begynnelsen av sigarett-essayet. [3] Det er desværre spildt møie at skrive om betydningen af den sidste cigaret for et publikum, som har den nærmeste butikk og nye æsker ved haanden. Men her paa øen findes der ingen nye æsker. Emnet er for ubetydelig? Ja vel. Jeg vilde lettere finde gjenklang i mængdens bryst, om jeg gav mig til at lamentere over den sidste potet. Det er noget flygtig og letfærdig ved cigaretten til trods for dens mission i sjælelivet; den veier saa lidet, den forgaar saa let, den hænger nogen minutter ved vore læber og fortæres og glemmes og erstattes Men saa kan den pludselig ikke erstattes, den er den sidste af sit dynasti, røgen dør ut med den, og med ét slag faar den individuell betydning, dens dødsproces bliver en begivenhed værdig til at omtales i avisen. Der er noget af den samme pathos over den sidste cigaret som over den sidste Inka eller den sidste mohikaner. [4] Spanjerne mistede verdensherredømmet, men de beholdt cigaretten. Det er trolig, de nødig vilde undvære nogen af delene, men naar galt skulde være, bevarede de den bedre del. Man vænner sig til at leve uden verdensherredømme; i løbet af nogen ganske faa generationer er man afvænnet. Men cigaretten, som holder sorgløsheden vedlige og fremelsker velviljen med alt det skabtes ufuldkommenhed og forkrænkelighed, den er umistelig som luften, hvori den forbrænder. 12 / 18

13 [5] Jeg har hørt eller læst om de gamle karaïber, at deres glemsomhed og letsind ikke kjendte nogen grænser. Naar de vaagnede om morgen og saa solen skinne, skinnede den lige ind i deres vilde og upaalidelige hjerter. Da var natten ugjenkaldelig strøget ud af deres bevidsthed, og det første de foretog sig var at læsse sine senge paa ryggen og vimse tiltorvs med dem, vinke paa liebhabere og sælge dem for en liden kalebas med pulque. Og dagen gikk hen i sus og dus. Men naar det atter blev kveld, saa de solen synke, stumme af forundring og skræk. Og naar mørket ség over dem, da kom der en stor jammer over de gamle karaïber, et mindre dukkende op i deres flygtige hjerner, og med graad og veklager rendte de rundt og ledte efter sine realiserede senge [6] Ved den sidste sigaret er det dulmende at dvæle ved erindringen om et folk, som gav sig nuet ivold og nød dagen, før solen gikk ned. At brænde sine skibe er blevet det monumentale udtryk for en energi, som sætter alt ind for et høit maal og afskjærer sig adgangen til et tilbagetog. At sælge sin seng i overstadig henrykkelse over dagslyset er en mindre heroisk sport, men ogsaa den er menneskelig og tiltalende. (50-52) Kjær befinner seg i essayet «Den sidste cigaret» på sin ensomme øy, Jomfruland. Han forbinder sigaretten med skillet mellom natur og kultur, og den knyttes både til døden og hukommelsen. Den mest nærliggende grunn til å huske noen, er at vedkommende er død eller ute av syne. Nostalgien, minnetalen og minnesmerket henter sin energi fra dette fenomenet. Man kan allment si at et essay artikulerer en mangel, og mangelen på viten er én variant av dette. Ofte er essayet konsentrert om anledningen til å huske, og en viktig forutsetning for å huske er døden eller mangelen. Hvis essayisten ikke husker, så må han sette seg i en slik situasjon at erindringen styrkes, han må sørge for å oppleve en mangel slik at minnene kan erstatte det han mangler. Dette fører til en refleksjon over mangelens vesen, som også blir en refleksjon over hukommelsens funksjonsmåte og essayets nerve. Nils Kjærs «Den sidste cigaret» kretser hele tiden om disse sammenhengene mellom mangel, hukommelse og essayets mulighetsbetingelse. På den ene siden roen i naturen, på den andre, den moderne rastløshet representert ved sigaretten, «den prikkende Nerveuro der følger med Tobaksnydelsen». Uten minner eller at noe minner om noe annet, er det umulig å skrive et essay. Kjærs assosiative hukommelse beveger seg her i kraft av lydlikheter og parallelle syntaktiske konstruksjoner, både når han skaper forbindelser mellom den siste sigarett, den siste mohikaner og den siste inka, og i parallellen mellom å brenne sine skip og å selge sin seng. Egil Eiken Johnsen har derfor rett når han sier: Kjærs sammenligninger tyder på at vi har å gjøre med en mann med bevegelig tankeliv og lett forestillingsevne. Et tankeliv som ikke begrenses av den nære situasjon, men ad assosiasjonsbaner beveger seg over på andre områder. 13 / 18

14 Sammenhengen mellom assosiasjoner som beveger seg gjennom lydlikheter er i prinsippet mer uklar enn den som er basert på meningsinnhold. Men som i det gode rim, står vi her overfor begge deler. Når den siste sigarett minner om den siste mohikaner, så er det likevel uklart hvilke likheter og forskjeller denne koblingen spiller på. Kunne en lesning av James Fenimore Coopers roman fra 1826 være relevant? «The pale-faces are masters of the earth, and the time of the red-men has not come again», heter det mot slutten av romanen, etter Uncas død. Er essayisten den siste mohikaner, en utdøende rase? Hvis så er tilfelle: Hvordan skal Chingachgooks kampfelle Hawkeye forstås? Cooper viste hvordan menneskene aktivt møtte naturens utfordringer, de skulle være moteksempler til calvinismens fatalisme. Kjær satte den ukultiverte naturen opp som et alternativ til norsk sneversyn og puritanisme. Faren for overinterpretasjon er alltid stor når man begynner å fylle ut lakuner i teksten på denne måten, men man kan trygt si at Kjær med henvisningen til Cooper understøtter oppfatningen av seg selv som en romantisk opprører mot industrisamfunnet. Problemet er bare at sigaretten er et industriprodukt. Hvis essayistikk er en form for hukommelseskunst, hvorfor dveler da Kjær ved erindringen om et folk som nesten ikke har erindringsevne, nemlig karibierne? Meningslikheten mellom det ubekymrede liv der man lever fra hånd til munn uten tanke på fremtiden, og å brenne skipene, det heroiske offer som avskjærer en fra retrettmuligheter, er at man i begge tilfeller kvitter seg med noe. Manglende hukommelse gjør det mulig å selge sengen sin. Men å brenne skipene uttrykker det motsatte: Gjennom denne handlingen aktiveres erindringen. Ibsens dikt «Brændte skibe» handler om en som retter kursen sydover fra snelandet i nord. Han «søgte lysere guders/ legende spor». «Han brændte sine skibe; / blånende røg/ som en bro-banes stribe/ nordover føg.» Den blånende røken blir uttrykket for erindringen om det man har avskåret seg fra å vende tilbake til, og skaper en tett assosiasjon mellom erindring og røyk: «Mod snelandets hytter,/ fra solstrandens krat,/ rider en rytter/ hver eneste nat.» Det å brenne sine skip har hatt betydning for Kjær som nomade, som den aldri fastboende. Fra hans kones erindringsbok vet vi også at Kjær tidlig var bevisst om å brenne broene. Da han følger sin tilkommende Margrete Dons hjem til Thereses gate i februar 1895, avleverer han følgende replikk: «Jeg syns frøkenen skulle gjøre som Chlodovig, merovingenes konge: brenn hva De før har tilbedt, selv om De ikke akkurat kan tilbe det De før har brent.» Oppfordringen gjaldt å kvitte seg med Vilhelm Krag, som hun tidligere hadde vært forelsket i. Ordene ble opprinnelig uttalt ved Chlodovigs (Clovis ) dåp i 496, ved hans omvendelse til katolisismen. Kiasmen setter en forbindelse mellom brenning og tilbedelse som blir problematisert i Ibsens dikt, for her er det å brenne noe det som skaper metoden for å erindre det, det blir synlig gjennom negasjonen. Dette ligger ikke i kiasmen, likevel åpner den opp for det reversible: Hvis man kan tilbe det man før har brent, kan man også brenne det man nå skal tilbe. Eksemplet med karibierne er tatt fra Rousseaus avhandling om opprinnelsen til ulikheten mellom menneskene. I naturtilstanden skal det ifølge Rousseau angivelig ikke finnes hukommelse, og i den forbindelse nevner han karibierne som selger sengene sine, og som han har lest om i sin tids reisebeskrivelser. 14 / 18

15 Hans sjel, som ikke beveges av noe, gir seg ene og alene til følelsen av å være i øyeblikket, uten noen tanke for fremtiden, uansett hvor nær denne måtte være; og hans planer som er like begrensede som hans utsyn, strekker seg knapt så langt som til dagens slutt. Følgende eksempel illustrerer graden av forutseenhet ennu i dag hos en kariber: om morgenen selger han bomullsleiet sitt, og om kvelden gir han seg til å gråte for å kjøpe det tilbake, fordi han ikke forutså at han ville få bruk for det den følgende natt. Ibsen er klar over at minnet skyldes et tap, mens Rousseau dikter fritt om en paradisisk naturtilstand som et refugium fra et samfunn der forskjellene er for store. Disse to henvisningene angir Kjærs produktive og motsigelsesfulle forhold til erindringen, han vil ha i pose og i sekk, både en naturtilstand à la Rousseau, men samtidig en produktiv hukommelse skapt av frivillig isolasjon. Slik sett er sigarettens essayistiske kraft å ligne med røken fra brente skip. Nils Kjær oppsøkte gjerne naturen for å få den ro i sjelen som skal til for å skrive essays. Men i Kjærs naturtilstand dukker hukommelsen opp, selv om essayets skal springe ut av naturens tid og ikke den moderne rastløshet. A.H. Winsnes la vekt på dette: Mennesket i naturen er hovedmotivet, ikke det handlingsrettede menneske, men den kontemplative ånd, som ved naturens vidunder gir seg hen til betraktning, til den frukbare ro, til den stille blomstring i sinnet. «Her huskes igjen det glemte, her mumler vor Ensomhed.» Winsnes sitat er hentet fra essayet «Mennesket» i Kjærs Små epistler (1908), som også har fått den ære å være med i Longums antologi. Den ukultiverte naturen og den frodige idémyldringen er to sider av samme sak. Naturtilstanden er intet mindre enn lykken i livet: «Her udenfor kulturen, udenfor det værdibelastede gror det uregjerlige og unyttige i sind og muld. Her eier alle og ingen. Her huskes igjen det glemte, her mumler vor ensomhed, her trives vor uryddighed, her forgår ikke vort ukrud, her plirer vort kryb, her hækker vore fugle, her strækker vi os i vor egen moseseng, og solsilret gjennem det sommerlige løv er lunefuldt og vippende som vore egne tanker Dette er lyksalighed. 15 / 18

16 Vi ønsker ikke her å etablere noen generell teori om hukommelsen for deretter å analysere essayet i kraft av denne. Det finnes tusenvis av bøker om hukommelse, og selv om hjerneforskningen har gjort enorme fremskritt de siste årene, vet vi ennå ikke hvordan hukommelsen fungerer. I stedet studerer vi hvordan essayisten erindrer i et enkelt tilfelle, hvordan sitatet, allusjonen eller interteksten gjenkalles og kombineres med andre erindringselementer. I «Den sidste cigaret» sier Kjær at han har lest eller hørt et eller annet sted historien om karibieren som selger sengen sin om morgenen og lurer på hvor den har blitt av om kvelden. Det er påfallende at Rousseaus navn ikke nevnes, for det er ingen tvil om at Rousseau er en viktig referanse i Nils Kjærs forfatterskap allerede før århundreskiftet. I sin andre essaysamling Bøger og Billeder Kritiske Forsøg (1898) nevner han i det første essayet om Goethes Werther at landskabet «spiller en saa stor Rolle i de efter-rousseauiske Bøger». Han er allerede da på fornavn med Rousseau: Som en Fanfare hvirvler Ordet Natur ind i denne Spidsborgerlighedens hellige almindelige Kirke, og de Unge hørte Revoltens Signal, de stormede ud, de søgte Ensomheden helst i Fællesskab rigtignok de faldt hverandre om Halsen, de saa paa Himlen, paa Træerne, paa Græsset, de fik Taarer i Øjnene, de blev følsomme, sentimentale, klynkende de havde Spidsborgerligheden i Blodet ligesaavel som sin Fører Jean Jacques men enfin: de gjorde Revolte. Kjær er klar over tvetydigheten ved prosjektet om «å vende tilbake til naturen». I anmeldelsen av Hans Jægers Anarkiets Bibel anklager han Jæger for å komme opp i de samme selvmotsigelsene som Rousseau: Dette er jo den uforfalskede Jean Jacques: Mennesket er oprindelig frit, og alligevel i Lænker. Mennesket er af Naturen dydig og alligevel lastefuldt. Verden er skabt saare god og ikke desto mindre et Helvede! Men Kjær er likevel fascinert av Rousseau: I 1909 skriver han et essay i Verdens Gang med tittelen «Rousseaus skygge» i forbindelse med at han selv driver hagebruk i stor stil. Riktignok ødelegger den moderne landbruksteknologien noe for naturidyllen; Margrete Kjær opplyser at han «brukte for mye kunstgjødsel, så potetene ble så digre at vi bare behøvde to, høyst tre til middag». «Rousseaus skygge» ble trykt opp igjen i Nye epistler (1912). Arbeidet med jorden er det egentlige arbeid, ifølge Kjær. Jorden liker å bli dyrket, «den elsker Kultur». Ved å dyrke 16 / 18

17 jorden, dyrker man sitt eget sinn. Men, innvender han: Er ikke alt dette bare «gammel forslidt Rousseau»? Men i stedet for å avgrense seg fra Rousseau, utvikler Kjær så en alternativ pedagogikk som går Émile en høy gang, der han foreslår å gjøre det til «Fremtidens Opgave at skaffe hvert Barn sin egen Haveflek». Skolen sammenligner han med et fengsel og en ørken: «I dag er jeg uafladelig enig med Rousseau», fremholder Kjær. På slutten av essayet dukker Rousseau selv opp, og Kjær samtaler med ham, men Rousseau fortaper seg raskt i sine bekjennelser. Og da skjønner Kjær «hvor umulig det er for os at flygte, selv om vi aldrig saa godt indser, at vi intet bedre har at gjøre». Kjær husker anekdoten hos Rousseau ved å glemme hvor han har den fra. Og han føyer også noe til, det står ikke hos Rousseau at karibieren selger sengen sin for å kjøpe brennevin. Slik glemmer Kjær på en fantasifull måte. Han tilpasser anekdoten til sitt hovedtema, nytelsesmidlene. Alle som har kjennskap til Rousseau husker anekdoten om karibieren. Man kunne derfor stille spørsmålet om hvorfor Kjær husker den så dårlig? Eller så godt? Når han husker noe, så glemmer han noe annet; han glemmer at karibieren er et bilde på naturtilstanden hos Rousseau. Og samtidig får han smuglet nytelsesmidlene inn i naturtilstanden. Dermed blir den essayistiske erindring et uttrykk for hans egen ambivalens. En essayist kan ikke bare lufte fordommene sine slik noen går tur med bikkja, helt uten respekt for litterær båndtvang. Men en essayist vil likevel også alltid ha dogmatiske sider, noen hellige kuer som ikke kan slaktes og stråmenn som drepes rituelt. Hvordan etablerer essayisten målestokken for sin kritikk? Fundamentet kan være Gud, naturen eller en ideologi. Hos Kjær er naturen et forankringspunkt. «At være Barn af sin Tid er at dele alle sin Tids fremskridende Dumheder», heter det i «Rousseaus Skygge». Samtiden er full av selvmotsigelser. Men på den annen side: «Logikk kan bare læres af Naturen, som ogsaa er den høie Skole for Taalmod og Haab». Jacques Derrida dekonstruerte Rousseaus naturbegrep i De la grammatologie (1967) ved å vise at naturen ikke ganske enkelt var natur likevel: Rousseau utstyrte naturen med et «supplement». Dermed var den «alltid allerede» kulturbestemt, og Derrida kunne avsløre forskjellen mellom natur og kultur som nærværsmetafysikk. Naturtilstanden hos Kjær er også i stor utstrekning en konstruksjon ut fra en kulturell tilstand han flykter fra og som han elsker å hate. Men denne påpekningen underminerer ikke hans essayistiske posisjon, for mennesket er også et naturvesen. Kjær skriver reflekterende essays som terapi mot ubehaget i kulturen. Adornos påstand om at forholdet mellom natur og kultur er essayets egentlige tema, er som skreddersydd for Kjærs naturepistler. Kjær avslutter essayet om den siste sigarett med følgende konklusjon: «Jeg er verken verre eller bedre end de gamle karaïber: min seng for en cigaret!» (62) Vi skal ikke forfølge den åpenbare formuleringslikheten med replikken fra Shakespeares Richard III, «My kingdom for a horse», men bare påpeke at konklusjonen er gal: Siden hans essayistiske hukommelse er langt bedre utviklet, er essayisten nødvendigvis både verre og bedre enn Rousseaus karibier. Hvis han husker fantasifullt og skaper nye ideer, er han bedre. Når hukommelsen blir fascistisk og reduserer det som skal huskes til et enkelt fiendebilde, forfaller han til meningsessayist. 17 / 18

18 Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Vagant «Min seng for en sigarett!» simulerer en manglende hukommelse som hele det foregående essayet dementerer. I naturtilstanden skrives det ikke essays. Men uten naturen som ideal, blir det heller ikke noe essay. Den siste setningen angir derfor essayets produksjonsbetingelser. Kjær har verken brent alle broer eller solgt sin seng, han har røkt en sigarett og skrevet et godt essay. Snart kan han dra inn til byen igjen, heve honoraret og kjøpe flere sigaretter. Og i neste pakke vil en ny sigarett være den siste. 18 / 18

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER 2016 Oversetterens forord Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden utkom i København 30. juli 1849, etter å ha blitt sendt

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Fra mars til mai har elever på ungdomstrinnet sendt inn bidrag til skrivekonkurransen Finnes det en gud? Kriteriene for konkurransen var en sammenhengende tekst om

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 Høst/haust 2013 Tid: 6. desember kl. 09:00-15:00 (6 timer). Lesesal B Sophus

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og 1 Ungdommens kritikerpris 3. mars 2011 Dere har gjort et formidabelt stykke arbeid! 230 17-åringer fra 9 videregående skoler over hele landet. Det er ekstra spennende at kritikerne her i dag representerer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

Den som ikke kan gråte (for han har alltid trengt smerten innover i seg ), la merke til at han var i Norge. Comte de Lauteamont

Den som ikke kan gråte (for han har alltid trengt smerten innover i seg ), la merke til at han var i Norge. Comte de Lauteamont A.lbert Camus kaller Isidore Ducasse en genial gymnasiast. Knapt andre biografiske spor finnes om denne forfatteren enn et par klassekammeraters erindringer fra skoleda gene. Ducasse gav ut en bok under

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Dikt Johann Herman Wessel

Dikt Johann Herman Wessel Side 1 av 9 Herremanden Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 En Herremand sov engang hen; Og saa skal alle Herremænd, Hvor gierne de end leve ville.

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Tallenes historie fra sten og ben til null og én Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren Fredrik Backman Britt-Marie var her Oversatt av Einar Blomgren Borg er et fiktivt sted. Enhver eventuell likhet med virkelige steder er utilsiktet. Til mamma, som alltid sørget for at det fantes mat i

Detaljer

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2. Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.tekstrekk Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Camilla Collett 1854/55)

Camilla Collett 1854/55) Camilla Collett Amtmandens Døttre (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) 2013 Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55) Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer