HAMAR PARK. Veileder for parkens framtidige utforming og innhold Utført for Hamar Kommune av:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAMAR PARK. Veileder for parkens framtidige utforming og innhold. 18.11.2005 Utført for Hamar Kommune av:"

Transkript

1 HAMAR PARK Veileder for parkens framtidige utforming og innhold Utført for Hamar Kommune av:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for rapporten s Kommunens behandling og vedtak s 4 2 HAMAR PARK I Landskap s Synlighet og sikt s Veger og forbindelser s Aktivitetsarenaer s 6 3 HAMAR PARK, HISTORISK UTVIKLING 3.1 Kronologisk framstilling av parkens historie, Parkens innhold i historisk perspektiv s Parkens avgrensing og gjerder s Andedam og fontene s Den andre dammen og huskene s Paviljongen / Båsen og vaktmesterboligen s Lysthus s Vegetasjon s Krokett s Dyr s Terrenget s 15 4 PARKENS FRAMTIDIGE UTVIKLING 4.1 Bakgrunn s Drøfting av bevaringsstrategier s Icomos chartre s Historisk park s Grunnlag for restaurering / rekonstruksjon s Valgt periode s Autentisistet, materialer og metoder s Andedammen, - drøfting av strategier for rekonstruksjon s Fontenefi guren s Anbefalt løsning s Moderne løsning for parkens østre del s Tilgrensende områder s Oppsummering / Hovedelementer s 26 Kilder s 27 PLANER A2 Kartanalyse, 1874,1904, 1925 og parkens parseller A4 Kartanalyse, dagens situasjon med stier og bygg 1925 A6 Dagens situasjon C1 Endelig anbefaling. Utredningsalternativ 4 Side 2

3 1. INNLEDNING 1.1. BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Dette veilederen bygger på det arbeidet VILLBRING landskap utførte på oppdrag fra Hamar Kommune i 2004/ 2005 med utredning av ulike utviklingsalternativer for en framtidig opprustning av Hamar Park. Dette arbeidet munnet ut i rapporten Hamar Park - Utredning om parken med alternativer for framtidig utforming og innhold. Hamar Kommune ønsket 3 ulike utviklingsalternativer: Enkel plan, Moderne park og Historisk park. Utredningen munnet ut i en begrunnet anbefaling. Dette ble framstilt som et 4. alternativ: Endelig anbefaling. Målsetting for utredningsarbeidet var å: - utdype de alternative utviklingsretninger for Hamar Park - skissere mulige løsninger for å illustrere hvilke muligheter som ligger i de ulike alternativene - vurdere praktiske, funksjonelle og økonomiske konsekvenser I dette arbeidet ble det lagt stor vekt på dokumentasjon av Parkens historikk for å gi forståelse for Parkens opprinnelige intensjon, utforming og dermed grunnlag for Hamar Parks utviklingspotensial. Når kommunen senere har behandlet saken og vedtatt at deler av Hamar Park skal opparbeides som et historisk anlegg, bør det ligge et grundigere arbeid med kildegranskning til grunn, enn rammene for den gjennomførte utredningen tillot. Når det gjelder en tilbakeføring av den gamle andedammen, må det poengteres at det er mange usikkerhetsmomenter og det kan være mange måter å rekonstruere dammen på. Her er det presenterert noen mulige tekniske løsninger, men dette bør absolutt vurderes igjen når dammen er gjenåpnet og eksisterende konstruksjon er undersøkt. VILLBRING landskap består av Brit Angell Johnson og Ingeborg Storbæk, landskapsarkitekter MNLA med tilleggsutdanning innen bevaring av historiske parkanlegg. Til hovedrapporten bidro også tre underkonsulentenr: -Multikonsult AS Seksjon 13.3 landskapsarkitekter ved Terje Vedal og Christer Ohlsson med forslag til tekniske løsninger og prissetting av arbeidet knyttet til utgraving og gjenskaping av andedammen, samt generelt faglige diskusjoner, -Lundetræ Konsult ved Vidar Lundetræ med anleggstekniske løsninger og prissetting av drift og vedlikehold og -Fontene-Teknikk ved Tommy Holt med vurdering av forhold knyttet til fontene og andre vannanlegg og prissetting av dette. Vi har også hatt samtaler og fikk også faglige innspill fra Riksantikvaren ved Mette Eggen når det gjelder Parkens historikk og en mulig tilbakeføring av deler av anlegget. Denne veilederen er utdrag fra rapporten Hamar Park - Utredning om parken med alternativer for framtidig utforming og innhold. Noen faktafeil i avsnittet om parkens historie i rapporten er rettet opp her. Det vises dessuten til hovedrapporten. Side 3

4 1.2 KOMMUNENS BEHANDLING OG VEDTAK Her er kun vedtaket fra formannskapet referert. Samlet saksframstilling finnes som vedlegg. Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den sak 0223/05 Vedtak: 1. Hamar formannskap tar utredningen fra Villbring Landskap Hamar park - Utredning om parken med alternativer for framtidig utforming datert 5. april 2005 til orientering. Hamar formannskap ønsker å legge alternativ 4 til grunn langsiktig utvikling av Hamar park. Dette er en kombinert løsning med en forenklet tilbakeføring/rekonstruksjon av den eldste delen av parken og en friere behandling av de øvrige delene av parken, i samsvar med konsulentens faglige anbefaling. Løsningen legger til rette for etappevis utvikling som kan gjennomføres over tid. 2. Hamar formannskap ønsker å følge opp initiativet fra Kontaktutvalget for Hamar park og igangsette rekonstruksjon av den gamle andedammen i Hamar park.hamar kommune tar i mot den varslede gaven fra kontaktutvalget for Hamar park. Første trinn i en rekonstruksjon vil være en hagearkeologisk utgraving for å påvise hva som fi nnes av det gamle damanlegget og øvrig parkanlegg i den vestre/eldste delen av parken. Denne skal gjennomføres sommeren Funnene fra den hagearkeologisk undersøkelsen må danne grunnlag for vurdering av og endelig beslutning om endelig løsning for damanlegg i Hamar park. Det legges til grunn at det hagearkeologiske arbeidet kan fi nansieres av gave og tilskudd. Hamar formannskap er innstilt på å gjennomføre rekonstruksjon av damanlegget så sant gjennomførte undersøkelser viser at det er mulig innen rimelige økonomiske rammer. Beregninger viser at et faglig forsvarlig opplegg for rekonstruksjon av vannspeilet må forventes å koste 1,3-1,4 mill. kr. I tillegg bør de nærmeste områdene rundt dammen inkludert vegetasjon langs Parkgata og rekonstruksjon av stinett nærmest dammen vurderes som del av prosjektet. Dette betraktes da som en avsluttet etappe som kan eksistere selvstendig og uten føringer for påfølgende opprusting i nærmeste framtid. Vurdere ny gang- og sykkelsti som nevnt i alt. 3. Gaven dekker en del av total kostnad og utløser krav om kommunal bevilgning på ca 1. mill kr for å gjennomføre prosjektet. Dette vil kommunen ta formelt stilling til i forbindelse med økonomiplan/ budsjett. Behandling: Frøydis Sund fremmet slikt tillegg (avsnitt) til innstillingens pkt. 2: Vurdere ny gang- og sykkelsti som nevnt i alt. 3. Innstillingen med tillegg som foreslått av Frøydis Sund ble enstemmig vedtatt. Side 4

5 2. HAMAR PARK I 2005 I tillegg til egne registreringer av dagens situasjon har vi brukt Anne Midtveits detaljerte vegetasjonregistreringer fra LANDSKAP Allerede på det eldste kartet fra 1874 er haugen i parken merket av som en tydelig høyde i landskapet. Et annet høydedrag lå der Fylkeshuset nå ligger. Herfra falt terrenget bratt nordover mot det som nå er Vangsveien og Stadion. I 1874 lå haugen i Parken tronende i et beite- og åkerlandskap. I den utvidete delen av Parken (fra 1906) ligger en høyde man passerer over på vei gjennom smettet til St. Olavsgate. Fra denne høyden stuper terrenget ned mot tennisbanene. Den sentrale haugen er i seg sjøl ikke i vesentlig grad forandret, den oppleves som det fysiske og visuelle midtpunkt i parken og i det landskapsrommet den ligger i. Omgivelsen er derimot svært forandret. Privatbebyggelsen i St. Olavsgate kom i løpet av de første tiår av Parkens historie og utgjør en vel etablert vegg i landskapsrommet i form av villaer, uthus, gjerder og variert vegetasjon. Denne siden oppleves som størrelsesmessig vel proporsjonert i forhold til Parkens utstrekning, topografi og vegetasjon. På den andre siden av Parken ligger Parkgata med sin bebyggelse fra slutten av 60-tallet. Vegkontoret (tidlig 1970-tall) og Fylkeskommunens hus (1967) har størrelser og arkitektoniske uttrykk typisk for sin tid. På denne siden har rimeligvis landskapsrommet endret seg mest, men til tross for store bygningsvolumer (7 etasjer), oppleves de ikke som uforholdsmessig ruvende og dominerende i forhold til Parken. Typisk for den funksjonalistiske byggestilen har bygningene rom rundt seg og ikke minst foran seg med opparbeidet med plenflater og storvokste trær. Disse demper de store bygningsvolumene. Atkomst er romslig med blant annet basseng med skulptur. De grønne områdene rundt disse bygningene kan til en viss grad oppfattes som en del av et større grønt landskapsrom, tiltross for Parkgata med ganske mye trafi kk og ensidig parkering. Historisk har det vært en tydelig avgrensning mellom Parken og Parkgata i form av gjerder og hekk. Nå oppleves situasjonen her som uklar. Underordnete landskapsrom har blitt tydeligere etter den sterke reduksjonen av vegetasjon i Parken. Mellom de to høydene er det jevnt fall som bidrar til en viss romfølelse. Mot sørøst altså mot tennisbanene og Utstillingsplassen, var og er Parken avgrenset med gjerde, men oppfattes allikevel som en del av et større landskapsrom. Rundt tennisbanene er det en tydelig avgrensning i form av terreng, villabebyggelse og vegetasjon. For øvrig er dette landskapsrommet overdimensjonert med en uklar og til dels utflytende avgrensing. Området består av parkeringsplass, fl ere næringsbygg, hotell og nye boligblokker på nordsiden. Det er prosjektert og skal bygges på en fløy på hotellet ut mot Parkgata. Det er et ganske tydelig drag gjennom dette landskapsrommet fra en liten furukledd høyde mellom hotellet og blokkene (og det vil bli enda tydeligere etter at hotellet er påbygd), over området med seterhusene ( revet sommeren 2005) og inn mot tennisbanene SYNLIGHET OG SIKT Parken er synlig fra ganske langt ned i Parkveien og Fougner Lundsplass. Haugen med storvokste trær er et blikkfang og silhuetten av den er et karaktertrekk i byens landskap sett både fra bysiden og fra Utstillingsplassen. Det fi nnes ellers ikke elementer i parken i dag som egentlig kan kalles blikkfang. De beskrevne landskapsrom utgjør til en viss grad siktlinjer. Side 5

6 Veileder Fra Anna Disensvei ser man rett inn i Parken ved eiendomsgrensa til Utstillingsplassen og det kan oppleves som et naturlig forlengelse av gateløpet. I dag går det stier på begge sider av gjerdet i eiendomsgrensa. Sett fra Parken kan man nok slå fast at det uklare rommet som utgjør Utstillingsplassen, ikke er en stor visuell opplevelse. Foruten en stor parkeringsplass, ses til dels baksiden av denne plassen med et ganske stort lagerbygg, villniss og rot. Området og ikke minst dets avgrensninger bærer preg av å være under vurdering for ulike utviklingsmuligheter. Det arkitektoniske uttrykket er heller ikke spesielt attraktivt. Seterhusene med skigard rundt er kjente og kjære og blitt ytterligere synliggjort i og med den forlengede Parkgata. Området er klippet og vedlikeholdt, men det må samtidig kunne kalles et litt malplassert innslag. (Seteranlegget ble fjernet av grunneier sommeren 2005) 2.3. VEGER OG FORBINDELSER Som det framgår av kartanalysene, har det vært et omfattende stinett i parken. Det reflekterer selvsagt aktiviteten spasering i parken. Dagens stinett viser behovet for å passere gjennom parken. Det er sti med ca. 2.5m bredde fra opprinnelig atkomst og til Utstillingsplassen ved lageret ved tennisbanene, og tilsvarende fra et smett ved Misjonshuset i St.Olavsgate og tvers over parken til Parkgata der den møter Anne Disensvei. Om vinteren oppstår det en sti opptråkket i snøen ved bunnen av haugen på nordsiden. Dette henger sammen med litt akeaktivitet på denne siden av haugen, selv om det meste av akingen foregår på sørøstsiden av haugen ved lekeplassen. Det later til at mange og et stigende antall, går gjennom Parken. Opphold i Parken er i hovedsak knyttet til bruk av lekeplassen, petanqebanen og selvsagt arrangementer i Parken. En viss tilstrømning fra Fylkeshuset er det nok, ikke minst knyttet til røykepauser AKTIVITETSARENAER Aktivitetene i parken er naturlig nok knyttet til de arenaene som finnes der: lekeplass, petanque bane og musikkpaviljongen og plattingen foran. Om vinteren er det stor aktivitet med aking av forskjellig slag. Hamar Park 2004 Side 6

7 3 HAMAR PARK, HISTORISK UTVIKLING 3.1. KRONOLOGISK FRAMSTILLING AV PARKENS HISTORIE. PARKENS INNHOLD I HISTORISK PERSPEKTIV Hamar Park er ofte beskrevet og vi bruker mange av disse eksisterende referansene, men har i tillegg oppsøkt en del kilder - både skriftlige og muntlige. Vi vektlegger i slike saker å søke til primærkilder i størst mulig grad. Våre kildegranskninger har først og fremst konsentrert seg om og systematisert historien om parkens fysiske utforming med kartanalyser som viktigste metode, men fortsatt er det enkelte uklarheter. ÅR KILDE (Der ikke andre kilder er oppgit, er Ragnar Ødegårds bok om parken kilde) KART: Kart fra før byutvidelsen viser haugen midt i parken, avgrensning av parsellen og vei-/sti som delvis gjenfi nnes senere da Parken er et faktum Hamar utvides, grensene fl yttes. Herfra stammer grensesteiner. Anne Diesen gir 9,5 da til parkformål til Treplantingsselskapet som blir til Selskapet for Hamar Bys Vel og setter fortgang i arbeidet med parken Hamar Park åpnes offi sielt St.Hansaften. Den del av parken som hovedsaklig lå i Vang kommune, - 1/1357 (151a) og som Anne Diesen skænker, skøder og afhænder blir afhjemlet den 4.oktober En annen del -1/423 (151f) som hovedsakelig lå i Hamar, gives og for så vidt afmerket og inngærdet Anne Diesens gavebrev gjengitt i Anne Diesens gavebrev gjengitt i 1880 De første 20 år 1880 Gavebrevet med betingelser og informasjon om overdragelse undertegnes den 26. januar 1880 Familiens Park Promenering, krokett, mating av ender og påfugl, Servering av bl.a. øl, vin og mineralvann Parkkonserter, etter hvert i den nybygde Paviljongen Festligheter 17.mai og St,hansaften, samt en sommerfest og 2 høstfester Utleie til foreninger Restauranten bygges Andedammen bygges Anne Diesens gavebrev gjengitt i 1894 Paviljongen bygges Hamarboka, bildenr Parkgata opparbeides (-men hvor langt?) Hamarboka, bildenr Byens 50-års jubileum og Parkens 20-års jubileum med mange arrangementer bl.a sangerstevne Steinmur rundt dammen var i de siste år forbedret med fuging av muren og steinsetting av bunnen. Restgjeld betalt i 1900 Stor byggevirksomhet på Briskebyen og for øvrig rundt Parken Side 7

8 Etter 1900 Vanskelig økonomisk situasjon De samme aktiviteter fortsetter Dyreholdet omfattet: 5 påfugler, 2 ender, 1 kakadue, 1 papegøye, 16 duer, 1 skilpadde. (Dueslag?) 1901 Tennisbaner anlagt på Utstillingsplassen Hamarboka II, s konserter m. Hamar musikkorps, samt noen andre konserter 2 berømte kor holdt konsert i Parken; et fra Uppsala og et St. Olavs College i Minnesota 1904 Det første kommunale bidrag, 200kr til gratiskonserter 1904 KART Fontenen ble montert i dammen, hadde tidligere stått på Vestre Torg Arealene m. matrikkelnr. 424 og 1422 kjøpes fra Karoline Diesen. Dette utgjør 6850kvm. Finansieres med lån. Frykt for at Parken ellers kunne bli bygget inne (jfr. kart med planlagt bebyggelse og gater) Musikkpaviljongen bygges på Utstilingsplassen i forb. med landsturnstevnet. Krokettspillet ikke lenger gratis, 5øre og begrenset spilletid til en halv time 1909 Det første høstmarked med skuespill og dans arrangert Fra Parkens glansperiode Bedre tider, investeringer og forbedringer, stor utleievirksomhet. Samme aktiviteter som før fortsatte. Første Parkrevy i 1919, senere mange revyer, kabareter, og andre forestillinger (når kom krokettbanene? Huskene?) Nytt og forbedret opplegg for strøm: vaktmesterbolig, restaurant, paviljong, ledningsnett rundt i parken. Lysthusene ble også satt i stand og fi kk egne lykter. Arbeidsplan for planting i arealene kjøpt i 1906, utarbeidet av bygartner Røhne. Inngangsportal bygges, malt, solide låser og zinktak. Utvidelse av paviljongen mot sørøst ferdig: scene med sminkerom og rom for rekvisitter. Malt scenekulisse med Hedmarkslandskap, tegnet av malermester Selmer A. Brænden, utført av Ørnulf af Fjordene Salicath. Første Parkrevy, senere mange revyer, kabareter, og andre forestillinger Branntakst utført, hele bygningsmassen kr Skjøte i forb. med at Hamar kommune overtar Parken i 1957, eiendomsregistret i Hamar k tallet Investeringer i den nye delen av Parken bl.a. vannspeil 1925 KART VANG KOMMUNE 1924 PEDERSENS GENERALPLAN, SOMMERFUGLPLANEN Side 8

9 1930-tallet Etter krigen Dårlige tider. Redusere leieinntekter, men en del aktiviteter fortsatte som før. (Færre dyr? Færre teaterforestillinger?) Krokettspillet som hadde ligget nede en periode bli igjen mer populært, tre ern ble utvidet og forbedret, det kostet 25 øre og det ble holdt turneringer. Tennisklubbens leie av grunn til nye tennisbaner, betyr leieinntekter. Eldorado for unger: fri lek, tur med nistepakke, aking om vinteren osv. Fortsatt konserter. Bedre tider mot slutten av tiåret. Den nedre dammen fi nnes på dette tidspunkt, men kilden kan ikke selv huske denne dammen Tennisbaner i Hamar Park innvies, Leiekontrakt for 99 år, senere redusert til 25 år med mulighet til forlengelse. Parkdammen ble trolig ofret i den forbindelse. Parken og restauranten var åpen. Ølbua ble til pølsebu med fi skepølser, krisebakst i restauranten. Tyskerne som holdt til var til dels brysomme, men innbringende naboer. NS sin Hålogalandutstilling. Forfall, vanskelige arbeidsforhold. En del nye vindusglass satt inn i Paviljongen, dekorert av Røberg Manglende edruelighet Fortsatt forfall, liten nytenkning, Konkurranse fra andre nye kommunalt drevne parker som det ble satset på LK født dette året, fotografert året etter foran dammen Hamarboka II, s.102 Skjøte 1957 Ødegaard 1946 Byutvidelse, hele parken blir heretter liggende i Hamar 1946 Musikkpaviljongen på Utst. Plassen ble revet Kristoffersen / Sunde 1946 Fam. Kristoffersen fl ytter fra vaktmesterboligen Kristoffersen 1949 Arbeidet med musikkpaviljongen settes i gang Arkitektene Heiberg og Sandvik Tegn. av arkitektene 1949 KART 1951 KART 1951 Marius Røhne engasjeres for å utarbeide en fullstendig plan for Hamar Park. Brev , kommunens arkiv 1952 MARIUS HNES PLANFORSLAG Hamar kommune overtar Hamar Park. Slutt på krokettspill. Utstillingsplassen overtar restaurantdriften, pusser opp paviljongen Båsen, KUA (Komiteen for Utstillingsplassens Arrangementer) driver servering, dans og underholdningstilstelninger på Båsen for ungdom, men også familiearrangementer. Nektet rett til ølservering. Sporadisk alkoholfrie ungdomsfester En grønn friluftslunge eneste funksjon Tennisanlegget eneste aktivitet Skjøte 1957 Kristoffersen /Sunde Ødegaard mai. Musikkpaviljongen innvies Side 9

10 1967 Paviljongen og vaktmesterboligen rives, brukt som byggebrakke ved bygging av fylkeshuset Kristoffersen /Sunde 1970 ÅSEN/ LØNRUSTENS PLANFORSLAG Ikke gjenfunnet 1970 FLYFOTO 1972 Andedammen fylles igjen Kristoffersen /Sunde 1978 Barneparken bygges 1990-tallet Østbyen Vel engasjerer seg for Parken, utfører vedlikeholdsarbeid på dugnad, samarbeid med kommunen, plan for tiltak på kort og lang sikt. Planting av kastanjetre og eik. Første parkkonsert i Paviljongen på lang tid Kontaktutvalget for Hamar Park etablert, innsamling av penger til vannspeil en viktig aktivitet 125 års jubileum med konserter og folkefest Minnestein for Anne Diesen satt opp (Utfyllende informasjon er i hovedsak basert på samtaler med Leif Sunde og Leif Kristoffersen. Leif Kristoffersen er født i 1931og bodde med sin familie i vaktmesterboligen fram til 1946 og Leif Sunde var kommunegartner i Hamar fra slutten av 40-tallet og fikk ansvar for Hamar Park da kommunen overtok ansvaret for den i 1957.) PARKENS AVGRENSNING OG GJERDER Det var gjerde rundt hele parken av forskjellige slag opp gjennom tidene: plankegjerde, hekk og fl ettverksgjerde. Tennisbanene var en del av parken med egen inngjerding rundt. Langs stiene var det lave gjerder med to liggende bord. Rundt dammen var det et lett nettinggjerde. Det var en mur på 3-4m mot parken i sør, dette var baksiden av et uthus i St. Olavsgate som fortsatt står der. Kartet fra 1950 viser også en mur i fortsettelsen av dette uthuset. Dette er et tidlig bilde av vaktmester-boligen som stod ferdig i Også endene har fått sitt hus. Legg merke til dammens kanter, de har vegetasjon og er altså enda ikke blitt stensatt. Tittelblad ca.1890, Hedm.museets fotoarkiv HHB-8703 Side 10

11 Veileder ANDEDAMMEN OG FONTENE I korte trekk ser dammens utvikling ut til å ha vært som følger: 1880 Andedammen bygges. Vi har ingen skriftlige kilder eller tegninger på konstruksjon, byggemåte eller materialer. Men fra det tidligste bildet ser vi at det var typisk vannvegetasjon ned mot kanten Andedammen er forbedret. Steinmur rundt dammen var i de siste år forbedret med fuging av muren og steinsetting av bunnen. (Fra regnskap, gjengitt i ). Dammen fikk da en ca. 1m høy skrånende steinkant og ytterligere ca. 1/2m skrånende terreng ovenfor. Det er etter all sannsynlighet brukt kalkstein fordi den var vanlig å bruke i distriktet, den var lett tilgjengelig og bilder ser ut til å bekrefte det. Et bilde som er angitt til å være fra ved århundreskiftet (Karin Nord Syverinsen) viser tydelig at det er støpt kant rundt dammen. Dersom datering av bilde er riktig, tyder det på at den forbedring av dammen som ble gjort på slutten av 1890-åren også omfattet støping. Dette får vi svar på når dammen gjenåpnes. Vannet ble tatt fra Vaktmesterboligen, det ble ikke gjenbrukt tall Her ses mange av hovedattraksjonene i Hamar Park på postkort fra 1908:Den stensatte andedammen med fontene og andehus, bak den ligger vaktmesterbolig/ restaurant og til høyre paviljongen.videre skimtes spaserstier med lave gjerder, samt granhekk og plankegjerde til venstre. (Hedm. Museets fotoarkiv ) Hele parken inkludert dammen var i denne periode på høyden. Dammen var så vidt vi vet i god stand og i bruk med ender som et meget populært innslag. Vegetasjonen som omsluttet dammen, var i god vekst og parken var godt vedlikeholdt. Dammen var bare ca. 25cm dyp. Endene var ikke avhengig av å dykke etter mat, de ble matet av besøkende. På bilder fra slutten av denne perioden ser vi at fugene stort sett er forsvunnet. Det var en flott fontene i dammen, fontenefiguren var en Side 11

12 Veileder liten engel som står i ei slags skål og under denne var en sokkel med fisker eller delfiner Andedammen fylles igjen Det skal i lengre tid ha vært dårlig vanntilførsel og lekkasjer i dammen og de siste årene var det ikke vann i den i det hele tatt. Da Fylkeshuset ble bygd i 1967 ble det lagt ny vannledning dit. Samtidig ble vaktmesterboligen revet og dermed forsvant det som hadde vært dammens vannkilde. Dammens fontene kan også være tatt ned på et langt tidligere tidspunkt enn ved gjenfylling. Ingen av våre kilder har noen klare erindringer om fontenefiguren i forbindelse med gjenfylling av dammen. Til tross for iherdig leting, er den fortsatt ikke gjenfunnet. Størrelse og plassering av andedammen i nåværende markering (Finn Opphus i Oppmålingsavdelingen i kommunen) er ganske riktig. Det kan ses en fordypning i plenen og det kan være pga. setning av påfylte masser. Gjenstående bjørker i en bue kan antyde noe om dammens plassering og størrelse, likedan antydning av den indre spaserveien DEN ANDRE DAMMEN OG HUSKENE Det var en dam til i Parken. Den finnes det langt mindre dokumentasjon om, men noen bilder finnes det. Den var støpt, kanten er godt synlig på bilder. Den sirkulære formen var brutt av en form som stakk ut i vannet på den ene kanten og denne var beplantet med sommerblomster og/ eller stauder. Også denne dammen hadde en fontene med en figur. Rundt dammen var en spasersti og benker. Dammens rene og enkle uttrykk var et typisk uttrykk for sin tid. Plasseringen er det ulike meninger om. I Ragnar Ødegårds bok om parken står det at tennisbanene ble anlagt på bekostning av dammen og det stemmer bra både ut i fra størrelse, referanser som kan ses på foto og tid: tennisbanene ble innviet Det var husker i parken som er inntegnet på kartet fra 1949, og de er også fotografert. Det var en vanlig huske, dumpehuske og ikke minst båthuska som var veldig populær. Den hadde tunge bjelker med jernbeslag PAVILJONGEN / BÅSEN OG VAKTMESTERBOLIGEN Den sto oppe på toppen, bygd i skrånende terreng rett på fjellet. Slik ble det dannet grotter T.v.:Paviljongen med grotte under. Vi ser også en av serveringsstedene med faste bord og benker. Bildet er tatt fra plassen mellom vaktsmesterboligen og dammen. Ca (Hedm. Museets fotoarkiv HHB 3076) Nok et serveringssted, med damer som venter på sin soda Paviljongen i bakgrunnen.!906. (Hedm. Museets fotoarkiv HHB 3088 Side 12

13 under huset, det var tre slike grotter og en til som ble brukt til lager. En av grottene ble til og med brukt til servering. Vaktmesterboligen fungerte også som restaurant. I tilknytning til den var det også flere utedoer og det var lager i uthuset. Paviljongen/ Båsen ble revet i Grensesteinen mellom Hamar og Vang kommuner var murt inn i trappa og ble flyttet til sin nåværende plassering da Paviljongen ble revet. Det var også en annen musikkpaviljong som er avbildet fl ere steder. Den stod på en liten høyde nedenfor sæterhusene og hørte altså til Utstillingsplassen. Den ble revet etter krigen. Den er ikke inntegnet på 49-kartet, men på kartet LYSTHUS Det var mange lysthus, sikkert 25, ifølge våre kilder Kristoffersen og Sunde. De bestod av en liten grusplass med møbler, en steinkant og syriner tett rundt. Bordbeinet var slått ned i grunnen og det var benker langs kanten. Alle bordene var nummerert og det var servering i disse lysthusene. På gamle bilder ses mange slike sitteplasser, ikke alle hadde busker rundt. Men syrinene rundt et av disse lysthusene står der fortsatt, ved den nåværende petanquebanen. Det var nok den som lå lengst unna restauranten. Selve restauranten lå på Vangsiden av parken. Det kunne være vanskelig i forhold til skjenkebevilgningen, så det ble satt opp ei ølbu på Hamarsiden. Ølbua synes på bilder av andedammen og på 1950-kartet VEGETASJON Langs parkgata var det granhekk fra plankegjerdet ved restauranten, forbi andedammen og kanskje ned til inngangen. I tillegg til syrin i lysthusene, var det også mye syrin ellers i parken, trolig også langs stien fra porten. Det var syriner i alle farger og former. Det var en blodbøk like ved der den nye paviljongen ved petanquebanen står i dag. Foran muren var det popler slik det fortsatt er. Det var mye bjørk, ellers de samme slag som nå. Det er forbløffende å se hvor frodig det var i Hamar Park på bilder fra første halvdel av tallet. Mange minnes også parken som frodig og synes at den nå ser så snau ut. Langs parkens ytterkanter var det en del buskas slik at Parken hadde et visst lukket preg og med en tydeligere romdannelse enn den har i dag. Det var trolig fl ere blomsterbed, blant annet ved den nåværende danseplattingen og rett innenfor porten. Det var store bed hovedsaklig med sommerblomster. Ut i fra tidsepoken er det rimelig å se for seg store teppebed i plenfl atene. På bilde nedenfor skimtes også et teppebed med en moteriktig kaktusvekst, kanskje en agave. På fotografier fra tidlig 30-tall kan man kjenne igjen blåkorg langs kanten på et bed, videre peoner frittstående i plenen og dessuten et tulipanbed. På et annet bilde fra samme tid er det moderne roser med kant av allyssum el. l. Sommerblomstene ble levert av Fuglset gartneri som også tok imot en del løv som de brukte til kompost og dekking i gartnerivirksomheten. Foruten trær, busker og blomsterbed var det også store, åpne plenfl ater. I 1949 kom den første motorklipper til Hamar kommune via Marius Røhne Det var grusganger i parken ikke singel, de ble skyflet for ugras, de var jevnt over en drøy meter bred. Det var ingen kantmarkering med stein, men kantene ble nok skåret en gang i året og gjerne om høsten da det var litt roligere tider og slik at det var klart til våren. For øvrig var det lave gjerder langs alle stier slik en ser på bilder. Side 13

14 Veileder Her befinner vi oss litt innenfor porten, den store haugen ser vi rett fram, kanskje er det syrinlysthuset som fortsatt finnes som ses i høyrekanten? Legg merke til lite rundet teppebed med agave (ser ut som en fontene) midt i bilde. Den må tas inn og overvintres innendørs. (Hedmarksmuseets fotoarkiv ) Her er Hamar Park knapt til å kjenne igjen! Bildet er fra ca og sannsynligvis tatt fra 2.etg. på naboeiendommen ved siden av porten. Dammen som ligger litt til høyre for midten av bildet er skjult av busker, men andehuset og vaktmesterboligen skimtes. (Hedmarksmuseets fotoarkiv ) Side 14

15 KROKETT Det var 3 krokettbaner i parken som var mye brukt i alle år helt til kommunen tok over. En ern og to ern lå der dagens petanquebane ligger. Bøylene ble satt ut om våren og sto der hele sommeren. Hver søndag var det nye kuler. Leif Kristoffersen forteller at det var tredreier Simensen som dreide eiketrekuler. Vaktmester n (LK s far) malte dem og hengte dem til tørk i små kroker som var skrudd inn til dette formålet. Så var de klare til nytt spill på søndag! DYR Parkens dyreliv var mangfoldig: ender, påfugl, kakadue, kalkuner og skilpadde! Hver vår ble det satt ut andekyllinger som vokste til i løpet av sommeren for så å bli slaktet hver høst. Endene var et populært innslag, de holdt til i dammen der de hadde sitt eget andehus. Men det mest spektakulære var selvsagt påfuglen som er ofte avbildet. Påfuglen overvintret. Vaktmesteren holdt griser og kaniner under krigen. Parkens absolutte hovedattraksjon? Her poserer påfuglen på vaktmesterboligens veranda. Bak tilskuerne og bjørkene skimtes igjen paviljongen.1906 (Eier: Hildur Nordstad, gjengitt i Karin Nord Syverinsens bok Påfuglen i parken. ) TERRENGET Noen terrengforandringer har det også vært. I forbindelse med gjenfylling av andedammen, ble også terrenget rundt fyllt noe opp, kanskje så mye som 1 m på det meste. Mindre endringer i form av noe oppfylling og planering, har det nok også vært etter riving av vaktmesterboligen og paviljongen. Da tennisbanene ble anlagt, ble masse fjernet inn mot fjellskrenten. Dette kan leses både av kart og terreng. Videre ble det gjort terrengtilpasninger i området mot parken i form av mindre oppfylling og planering. Det er også verdt å merke seg at ved den ene krokettbana tre ern, var det en mur på 2-2,5m som på østsiden tok opp terrenget. Den er der fortsatt, delvis som fjell-i-dagen og delvis mur med naturstein og betong. Side 15

16 4 PARKENS FRAMTIDIGE UTVIKLING Utredningsalternativ 4. Endelig anbefaling 4.1 BAKGRUNN Utredningsalternativ 1-3 ( ikke gjengitt i denne veilederen) ble nøye vurdert sammen med oppdragsgiver. Kontaktutvalget for Hamar Park gav sin uttalelse og vi diskuterte forslagene med Riksantikvaren og underkonsulenter. På denne bakgrunn lanserte vi et alternativ 4 som ble vår anbefaling for utvikling av Hamar Park. Hovedtrekkene her er at parken får en historisk del, mens man kan se friere på utforming av resten av parken. 4.2 DFTING AV BEVARINGSSTRATEGIER Før vi går nærmere inn på muligheter for den historiske Hamar Park, er det på sin plass med en generell bakgrunn om historiske parker og ulike strategier for bevaring. Hva er en historisk park? Et historisk hage/parkanlegg er en arkitektonisk og biologisk (hortikulturell) komposisjon som fra en historisk eller kunstnerisk synsvinkel er av interesse for allmennheten. Dermed kan den betraktes som et kulturminne. (Artikkel 1. Firenze- charteret) På 1800-tallet skjer et viktig skille i hagekunstens historie, nemlig at den offentlige parken kommer inn som en viktig sosial faktor i de etter hvert store og tette byene. For første gang i historien anlegges parker og hager til glede for folk fl est, og ikke bare som maktuttrykk eller sosial arena for overklasse og borgerskap. Hamar Park er en typisk representant for denne type anlegg, og må ha sitt forbilde i parker som Hyde Park i London eller Central Park i New York, på samme måte som for eksempel Birkelunden og Olaf Ryes Plass i Oslo hadde det. Arealene ble kjøpt opp og utviklet til folkelige parker som en del av utbyggingen av Grünerløkka i siste halvdel av 1800-tallet. Parken var den viktigste arena for byens tidlige folkelige kultur og fornøyelsesliv. På grunnlag av det ovenstående, kan vi slå fast at Hamar Park er et historisk anlegg. 4.3 ICOMOS - CHARTRE ICOMOS er FNs komite for kulturminnevern, tilknyttet UNESCO. Venezia-charteret er overenskomsten fra ICOMOS møte i Venezia i 1964 og har til formål å fungere som en veiviser for forvaltning og bevaring av verdens kulturarv. I 1981 kom tillegget som spesifi kt omhandler hage og parkanlegg. Også dette har fått navn etter hvor overenskomsten fant sted, nemlig Firenze, derav Firenze-charteret av Dette utgjør en viktig plattform for spørsmål vedrørende bevaring og restaurering av verdens historiske hageanlegg. Det er derfor naturlig å legge disse føringer til grunn for behandling av et anlegg som Hamar Park. Fra Firenze-chartetret av 1981: I egenskap av kulturminne skal den historiske hagen bevares i samsvar med ånden i Venezia-charteret. Men ettersom den er et levende kulturminne, må den bevares i tråd med spesielle regler. (Artikkel 3) Det historiske anleggets arkitektoniske komposisjon omfatter: - Plan og topografi Side 16

17 - Vegetasjon, det vil si arter, proporsjoner, farger, avstander og høyder Bygningsmessige og dekorative innslag Rennende eller stillestående vann med speilvirkning (Artikkel 4) Enhver restaurering, navnlig enhver rekonstruksjon av en historisk have/park, må kun igangsettes etter dyptgående undersøkelse av alle arkivarier vedrørende den pågjeldende have/ park, slik at inngrepet hviler på vitenskapelig grunnlag. (Artikkel 15) Hvis en have er fullstendig forsvunnet, eller man kun har formodninger om dens tilstand til forskjellige tider, bør man ikke påbegynne en rekonstruksjon som historisk anlegg. Ved arbeider som man kunne inspireres til ved anvendelse av tradisjonelle elementer til erstatning for en gammel have, eller på steder hvor det ikke før har vært en have, oppstår begrepet pastisj og dette utlukker enhver kvalifi kasjon som historisk anlegg. (Artikkel 17) De historiske anleggene utgjør en del av kulturarven som av naturlige årsaker er avhengig av intensiv, vedvarende skjøtsel for å overleve, utført av erfarne fagfolk. (Artikkel 24) 3 prinsipper for restaurering av historiske anlegg formulert av den danske landskapsarkitekten Sven-Ingvar Andersson som blant annet har stått for rekonstrueringen av Damsgården s have i Bergen: Full rekonstruksjon: Man gjentar skapelsen, forutsatt at man har det opprinnelige skapelsesprogram, de samme materialer og anleggsteknikk, håndverkere og at funksjonen er uendret. Dette er vanskelig å gjennomføre uten å påvirkes av den ved restaureringstidspunktets gjeldende havekunstneriske oppfatning. Renovering: Krever at man hele tiden må velge mellom muligheter og foretar avveininger. Respekten for det opprinnelige skal veie tyngre enn hensynet til en interessant tilføyelse. Man må velge om man skal foretrekke nåtidig bekvemmelighet og nåtidig estetikk eller historisk korrekthet. En seriøs renovering forutsetter at de ansvarlige har tilegnet seg stedets ånd og er således kunstnerisk arbeid. Fri fornyelse: Er en ny utforming som bevarer verdigheten og den kunstneriske kvaliteten i anlegget. Sven-Ingvar Andersson har også latt følgende ord til ettertanke falle: Man kan ikke arbeide med gamle haver uten å spørre seg selv hva de egentlig har på hjertet. Det er klokt å lytte til budskapet før en velger bevaringsprinsipp. Man må kunne tro på den også selv om man blir narret. Liksom i teateret. 4.4 HISTORISK PARK Først og fremst er det på sin plass å slå fast at Hamar Park er en historisk park. Dermed er den også et kulturminne, men har ingen formell fredning. Som sådan er parken i seg selv interessant og derfor er alle spor av interesse. Alle nye inngrep på et sånt område bør være reversible. Interessen for en historisk park som et kulturminne, er ikke bare knyttet til de fysiske spor, men også til parkens stemning, dens opprinnelige intensjon og aktiviteter. Alt dette utgjør det som bør være forbilde for en tilbakeføring! Vi har laget en foreløpig samlet framstilling av parkens utviklingshistorie med historiske kart og planer som hovedkilde. Dette er en forutsetning for i det hele tatt å kunne Side 17

18 Veileder ha et vurderingsgrunnlag for en gjenskaping av en historisk park. Den opprinnelige parken besto av den store haugen, nordsiden av denne og atkomstpartiet. Størrelsen var omtrent halvparten av dagens Hamar Park. Det er i denne delen det var de tydeligste historiske trekkene og slik skiller den seg fra utvidelsen som var enklere og mer åpen. Andedammen var det mest markante av disse elementene og som det også er knyttet forventninger og en pengegave, til. Vi anbefaler at dammen graves opp igjen, gjenskapes, tilpasses dagens terreng og at situasjonen rundt med vegetasjon, stier etc. i størst mulig grad tilbakeføres for å skape en helhetlig situasjon. Den store haugen får spaserstier og noen lysthus. Atkomstpartiet får rikelig med buskvegetasjon og blomsterbed. Her fantes det såkalte teppebed som var typiske for den valgte perioden. Teppebed I Hamar er det mange som har minner fra Hamar Park. Derfor er det stor interesse knyttet til at det skjer ting med Parken og det skapes lett engasjement. Også yngre folk fasineres lett av alle historiene om Parken: aktivitetene, andedammen, den frodige vegetasjonen, det sosiale livet og aktivitetene. Denne entusiasmen og dermed forventningene er det viktig å ta vare på! Noe av motivasjon bak dette utredningsarbeidet, er da også initiativet fra Kontaktutvalget for Hamar Park om Nytt liv i parken og først og fremst en gjenåpning av andedammen. 4.5 GRUNNLAG FOR RESTAURERING/ REKONSTRUKSJON Det mest i øyenfallende problemet med en eventuell full rekonstruksjon av Hamar Park som historisk anlegg, ville være at bebyggelsen knyttet til de funksjonene som var stammen i den opprinnelige parken, nemlig servering og underholdning, er borte. Det er verken dagens praksis i bevaringssammenheng eller ressursmessig forsvarlig å gjenoppbygge disse som kopier. Dermed blir det også meningsløst å bygge opp igjen alle de 25 lysthusene som var knyttet til serveringsvirksomheten. Vårt forslag til Historisk del av parken innebærer derfor at det ikke oppføres et nytt bygg der den gamle paviljongen og restauranten stod, men at en på sikt går inn for et nybygg et annet sted i parken som kan fungere som sesong- eller helårs serveringslokaler, en musikkpaviljong og dessuten toaletter. Andre vesentlige endringer er omgivelser med ny, ruvende bebyggelse, gradvis oppgradert Parkgate og forretning-/parkeringsområder på utstillingsplassen. Opprinnelige betingelser for parken når det gjelder bofast vaktmester, medlemskap og Side 18

19 Veileder inngangsbilletter er utgått på dato, dermed også mulighetene for et slikt dyrehold som det engang var. Utstyr, aktiviteter og skjøtsel er av blant annet samme grunn radikalt forandret. Disse endringer er ugjenkallelige. Utfordringen ved å gjenskape en historisk park blir dermed å velge en periode som er representativ og dessuten velge elementer, aktiviteter og utforming som kan sies å representere intensjonene i den tidligere Hamar Park. Dette skal samtidig tilfredsstille dagens krav til en funksjonell park som er attraktiv og relevant primært for bydelens beboere, men også for de som jobber i området og andre besøkende. Kostnadsnivå for drift er også en styrende faktor. 4.6 VALGT PERIODE Gjennom studier av både kart-/ planmateriale, bilder, skriftlige og muntlige kilder, har vi valgt perioden som utgangspunkt for å gjenskape en historisk park. Da var alle de kjente elementene på plass, trærne var fullt utvokst og buskvegetasjon var frodig, dammen fungerte, dyrene var der, det var stor aktivitet med kulespill og husker. Det var et stort antall nummererte sitteplasser omtalt som lysthus, det var servering og ikke minst var dette den perioden som hadde størst aktivitet av musikk, revy og andre forestillinger. Parken var fullt utbygd. Selskapet for Hamar Bys Vel hadde jevnt over god økonomi i denne perioden, noe som hang sammen med Parkens popularitet. Dessuten finnes et godt kildemateriale om denne perioden, også fra folk som faktisk opplevde den. Den opprinnelige ide og intensjon var fyllestgjort. Godt vedlikeholdte historiske parkanlegg: grusstier med fine kanter og staude-/ buskebed med skårne kanter og godt bunndekke. Side 19

20 Det er vanskelig å fullt ut rekonstruere en slik park. Men en rekonstruksjon i ordets egentlige forstand, er uansett ikke realistisk og neppe ønskelig heller. En tilbakeføring er en realistisk strategi, der man velger blant elementene og aktivitetene for å oppnå noe av den opprinnelige intensjon, den stemning og bruksverdi som parken hadde på sitt beste. 4.7 AUTENTISITET, MATERIALER OG METODER I arbeid med historiske anlegg, er autentisitet et tilbakevendende stikkord: skal det kun brukes opprinnelige materialer, teknikker og arbeidsmetoder slik det kreves ved en fullstendig rekonstruksjon, eller skal det tillates å bruke tilsvarende moderne? Når det gjelder Hamar Park er en tilbakeføring ikke primært motivert ut fra museale eller dokumentariske hensikter. Det er særlig for andedammen et poeng at det ikke skal gjøres slik det var under bakken, nettopp for å unngå de lekkasjeproblemer som var. Når det gjelder for eksempel plantemateriale, grus, møbler etc. kan det absolutt være aktuelt og interessant å være historisk tro i materialvalg i det minste. Det er mye fokus på skjøtsel og vedlikehold, dette vil hele tida bli veid opp mot de materialer og løsninger som velges. Ytterligere diskusjoner om disse temaer hører senere faser til. 4.8 ANDEDAMMEN, - DFTING AV STRATEGIER FOR REKONSTRUKSJON AV DAMMEN Det kan spekuleres på dammens konstruksjon, oppbygning og tilstand og det kan diskuteres alternativer for gjenåpning og rekonstruksjon. Begge deler kan være interessante øvelser, men har begrenset verdi før dammen er gjenåpnet og studert. Det kan graves en inspeksjonsgrøft eller stikkes med jernspyd for å være slå fast dammens nøyaktige plassering og utstrekning. For å supplere og verifi sere informasjonen vi har om dammen, studere konstruksjon og materialbruk, er det nødvendig å gjenåpne dammen. Det er enkelt gravemaskinarbeid å åpne opp igjen dammen, arbeidet skal gjøres i samarbeid med arkeolog og landskapsarkitekt. Selv om dette er en relativt enkel utgraving, er det viktig at ikke noe blir ødelagt eller fjernet før alt er blitt fagmessig dokumentert. Det man så finner, ikke minst av konstruksjon og materialer, må vurderes og tolkes før man gjør endelige anbefalinger og valg for rekonstruksjon. Da man så vet mer om dammen, vil reelle problemstillinger knyttet til en rekonstruksjon eller rehabilitering utkrystallisere seg og på det grunnlaget skal det tas stilling til hvordan dammen teknisk sett skal gjenoppstå! Her vil vi presentere en mulig framgangsmåte for å kunne være konkret og å ha et grunnlag for prissetting. Den er foreslått av Multiconsult 13.3 landskapsarkitekter på bakgrunn av den informasjon de har om denne konkrete dammen og den erfaring de har med lignende dammer. Vi vil også antyde noen alternative metoder. Uansett løsning må inntak og avløp legges helt på nytt, det må være mulighet for kontroll av vannmengde, overløp og mulighet for tømming og renhold. Grunnen består etter all sannsynlighet av blålums. Dette er telefarlige masser som krever skikkelig oppbygning og isolasjon for å gi stabile forhold. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser på stedet, antakelsene er gjort i forhold til lokalgeologisk kunnskap. Geologiske forhold må uansett løsning undersøkes. -1: Foreslått løsning Her forutsettes det at dammen skal graves helt ut, steinsettingen renskes, merkes, fjernes og lagres for gjenbruk. Underbygning graves opp og dokumenteres sammen med inntak/ utløp for vann, evnt. Side 20

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T V E R N A V F L A S K E B E K K 1 D A G E N S S I T U A S J O N - Flaskebekk trues med stadig oftere tilfeldige, ikke helhetlige bygge og reguleringssaker. V E R N E G R U P P A S M Å L S E T T I N G -

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Samling Hageforum 04.02.2016 Annegreth.dietze@nmbu.no Plan and topography Vegetation Slottsparken, Oslo Structural and decorative features Water, running and still

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014

Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014 Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014 Orientering vedrørende velforeningens planer for ballbinge på Vikhammeråsen Innhold: 1. Utbedringer av grusbanen på Vikhammeråsen

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Saken behandles pr e-post så raskt som mulig, dersom noen av styremedlemmene ønsker

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Restaurering av historiske anlegg. Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP

Restaurering av historiske anlegg. Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP Restaurering av historiske anlegg Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP Tittel på presentasjon Norges miljø-og biovitenskapelige universitet 1 Faggruppe Kulturmiljø, NMBU To professorer, to postdoktorer

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FØRDE SENTRALSJUKEHUS (FSS) Kommune: 1432/Førde Gnr/bnr: 43/85 AskeladdenID: 148700 Referanse til : Kompleks 9900127 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 35/

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 35/ NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2012/6469 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 25.09.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 35/2012 21.09.2012

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STAUR GÅRD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 75/1 AskeladdenID: 161009 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Hustype A Utbygging av kjeller under veranda Å bygge kjeller under verandaer i hustype A vil alltid innebære fullstendig riving av den gamle og bygging av

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Herregårdshagen i Larvik

Herregårdshagen i Larvik NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området

Detaljer

Rapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl

Rapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen TLF: T Rapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl Bergen kommune Rapporten er skrevet av landskapsarkitekt Daniel

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/4117-2 Saksbehandler: Eiliv Elden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Folkets Hus utbygging. Vedlegg: Folkets

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Velkommen til beboermøte

Velkommen til beboermøte Velkommen til beboermøte Presentasjon av tilstandsrapporten fra OBOS 24.08.2013 Styret 2013 Jan Helge Maurtvedt, Steinar Parelius, Solvor Vasshus Vara: Kari Bjella Unneberg, Endre Daniloff Agenda Hva er

Detaljer

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10. Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR BUERVEGEN, GBN. 75/290, SKIEN KOMMUNE Dato: 22.11.2013, sist revidert 19.05.2013 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense

Detaljer

Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden.

Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden. Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden. Velforeningen i Strandens grend protesterer fordi de vil miste

Detaljer

Miniblokk og Dekorativ blokk

Miniblokk og Dekorativ blokk og blokk og den enkle og sikre muren til alle prosjekter! Dette er en klassisk støttemur for private og offentlige rom. Muren har et komplett tilbehørsprogram som inkluderer kurver og hjørner. Det anbefales

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL.

Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL. Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL. Styret har i løpet av høsten og vinteren 2010-11 jobbet videre med balkong og fasadeprosjektet. Tilbakemeldingene fra generalforsamlingen

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser for sjøfronten og laget forslag til alternative utbedringsmetoder.

Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser for sjøfronten og laget forslag til alternative utbedringsmetoder. TEKNISK NOTAT TIL: Knarberg båtforening v/roar Aasvang Kopi: Fra: GRUNNTEKNIKK AS Dato: Dokumentnr: 110493n1 Prosjekt: 110448 Utarbeidet av: Geir Solheim Kontrollert av: Runar Larsen Knarberg båthavn,

Detaljer

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

I sammendrag fra forhåndskonferanser 16/8449 og 18/10286 skriver Tønsberg kommune:

I sammendrag fra forhåndskonferanser 16/8449 og 18/10286 skriver Tønsberg kommune: 23.12.2018 MERKNADER - NABOVARSEL Tiltakshaver: Ingvild og Jan Hagfors Greve / BITS Ark. & Ing. AS Undertegnede: Øyvind Hegrenæs, Mistelteinen 46 Oppsummering av merknad: I sammendrag fra forhåndskonferanser

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Åros barnehage - Plan ID

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Åros barnehage - Plan ID Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2018/1204-43681/2018 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: 15.10.2018 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Åros barnehage - Plan ID 201803 Utv.saksnr

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017

Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017 Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017 André Nilsen og Ingvild Larsen 1 Innledning Planen skisserer tiltak for å tilrettelegge for beøkende til Trollholmsund i Porsanger kommune. Dette området blir mye besøkt

Detaljer

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur (Skrevet av Hilde Monika Røstad, prosjektleder Kulturmiljøfredning Levanger kommune) Fakta om kulturmiljøfredningen Bortimot hele Levanger by er nå under

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Hovedgrep. Formspråk. Analyser. LAA215, vår 2018 Sandra Holte

Hovedgrep. Formspråk. Analyser. LAA215, vår 2018 Sandra Holte SCHOUS PLASS Schous Plass er en plass mellom Thorvald Meyers gate og Toftes gate på søndre del av populære Grünerløkka. Det Deichmanske bibliotek avdeling Grünerløkka som ligger midt på plassen og trikkestoppet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arkivsak. Nr.: 2016/229-5 Saksbehandler: Brit Alvhild Haugan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Kolberg Terje - 187/4 - Ny fritidsbolig - Vikan 85 Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen

Detaljer

MONTERINGSANVISNING MINIBLOKK OG DEKORATIV

MONTERINGSANVISNING MINIBLOKK OG DEKORATIV MINIBLOKK OG DEKORATIV og - den enkle og sikre muren til alle prosjekter Dette er en klassisk støttemur for private og offentlige rom. Muren har et komplett tilbehørsprogram som inkluderer kurver og hjørner.

Detaljer

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

Oslo, 2012.06.26. Krav om administrativ overprøving av designregistrering i henhold til designloven 25. Klagesak nr. 082457 (20100303).

Oslo, 2012.06.26. Krav om administrativ overprøving av designregistrering i henhold til designloven 25. Klagesak nr. 082457 (20100303). Oslo, 2012.06.26 Deres ref.: Reg. nr.: 082457 Søknadsnr: 20100303 Innehaver: Kjersti Prestkvern Krav om administrativ overprøving av designregistrering i henhold til designloven 25. Klagesak nr. 082457

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) 43/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) 43/ NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2014/6400 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 29.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) 43/2014 27.08.2014

Detaljer

Åpningstider julen 2018

Åpningstider julen 2018 Åpningstider julen 2018 Julebutikken er åpen hver søndag i november fra kl. 12-16. Fra 1-16 desember er butikken åpen hver dag fra kl. 12-16. Kaféen holder åpent lørdager og søndager i desember kl. 12-16.

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. HOELSTAD Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. Produksjon: Malingsfabrikk, maleverksted, produksjon og salg av tradisjonsmaling og andre bygningsvernprodukter. Foto: Einar

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012 KROKO & BRONTO Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur Lise Stang Lund 7. mars 2012 Kunstplanen om Oppgaven: Kunstutvalget fant det mest ideelt å legge utsmykkingen på baksiden av barnehagen, i nærheten

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Side 2 Beskrivelse Ruinen på Rokoberget er en kirkeruin

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Januar 2014 Hei og godt nytt år! Da var vi tilbake og på an igjen etter høytiden, og vi finner stadig på masse morsomme ting å gjøre. I høst har vi drevet mye med formingsaktiviteter,

Detaljer

Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring.

Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Vikna kommune ved bygningsmyndigheten 1. desember 2014. Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Viser til brev fra Fylkeskonservator vedrørende søknad om fasadeendring

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR I januar har vi ført og fremst kost oss masse med snøen som endelig kom. Barna på sør har gledet seg til å gå ut og har spurt om vi ikke snart skal ut å leke. Vi har akt i akebakken

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR.

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. 1 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet 16.09.08 125/08 kommunestyret 29.09.08 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 08.09.2008 223 08/01071 2 Birger Hellan OVERSKRIFT

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Bårliskogen bofellesskap - forprosjekt DOKUMENTKODE 127454-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER HR Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Brønstad KONTAKTPERSON Leif Kirkholm SAKSBEHANDLER

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT FOR BLÅSIA NOVEMBER 2011

MÅNEDSRAPPORT FOR BLÅSIA NOVEMBER 2011 MÅNEDSRAPPORT FOR BLÅSIA NOVEMBER 2011 Første del av november måned ble preget av forberedelser til barnehagens bursdag som ble feiret 18.11. Det var viktig for oss å ivareta satsingen på barns medvirkning

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I PORSGRUNN KOMMUNE PRESTEGÅRSDSHAGEN PORSGRUNN BYMUSEUM - 1 - RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORDLANDSSYKEHUSET RØNVIK Kommune: 1804/Bodø Gnr/bnr: 38/286 38/287, 697 38/659 38/697 AskeladdenID: 148705 Referanse til : Omfang fredning

Detaljer

00 15.1.2015 Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 15.1.2015 Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Taraldrud alunskiferdeponi DOKUMENTKODE 125868-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øst Plan AS OPPDRAGSLEDER Inger Marie Bjølseth KONTAKTPERSON Terje Rønning SAKSBEH Truls

Detaljer

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Vedlegg 3.7 -Deluttalelse Mulighetsstudie - tilgjengelige uteområder på Nesøya skole Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Visuell fremvisning 21.04.2012

Detaljer

Arbeidsplan for Askeladden mai 2014.

Arbeidsplan for Askeladden mai 2014. Arbeidsplan for Askeladden mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 Grupper: start kl 10 Kulturskole 5 år kl 10:35 6 Grupper: start kl 10 7 Samling: Trond 8 Samling: Trond Varm mat: Innbakt horn

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kvadratur 1. Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold.

Kvadratur 1. Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold. Kvadratur 1 Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold. Introduksjon I Et sted langs veien. Landbruk og bolighus. Åker og handelssted. Et offentlig

Detaljer

RAPPORT KJENNSKAPSMÅLINGER - NASJONAL - BESØKENDE I VIGELANDSPARKEN GUSTAV VIGELAND

RAPPORT KJENNSKAPSMÅLINGER - NASJONAL - BESØKENDE I VIGELANDSPARKEN GUSTAV VIGELAND RAPPORT KJENNSKAPSMÅLINGER - NASJONAL - BESØKENDE I VIGELANDSPARKEN GUSTAV VIGELAND Kulturetaten, Oslo kommune Høsten 2018 OM UNDERSØKELSENE Bakgrunn I forbindelse med Vigeland-jubileet 2019 har Kulturetaten

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 07/1217-78 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN MARTODDEN UTBYGGINGSAVTALER Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 162/07 HAMAR FORMANNSKAP 22.08.2007

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Merknad til kommuneplanens arealdel

Merknad til kommuneplanens arealdel Merknad til kommuneplanens arealdel Bergen 22.12.2017 Viser til kommuneplanens arealdel (KPA) som ligger ute til offentlig ettersyn og sender på vegne av Kanalveien 54 AS merknad til planarbeidet. Kanalveien

Detaljer

Styret informerer. I denne utgaven informerer vi om:

Styret informerer. I denne utgaven informerer vi om: Tverrbakken, 29.11.05 Styret informerer I denne utgaven informerer vi om: Beslutninger fra ekstraordinær generalforsamling Økning av husleien fra 1.1.2006 Ferdigstillelse av tilgjengelighetstiltak Maling

Detaljer