Rapport fra møter med Genova/Liguria og deltaking på Slow fish i perioden nov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra møter med Genova/Liguria og deltaking på Slow fish i perioden 9.-13. nov. 2005."

Transkript

1 Rapport fra møter med Genova/Liguria og deltaking på Slow fish i perioden nov Bergen 27. nov Terje Inderhaug

2 Bakgrunn. I januar 2005 kom det fleire prominente personar innan Slow Food International i Italia til Noreg og Bergen. Genova kommune og handelskammer var og representert i delegasjonen. Hordaland fylkeskommune var vertskap for delegasjonen i Bergen saman med Bergen kommune, Havforskningsinstituttet, Sjømatsenteret, m.fl.. Målet for delegasjonen var den gong å få vite meir om Vestlandet, kyst-noreg, fiskerinæringa, tradisjonelle norske produkt som tørrfisk, klippfisk og sild samt bruk av tretønner som Slow Food meinte kunne gjerast meir kjende på den internasjonale marknaden. Slow Food er ei internasjonal rørsle som starta i Italia i 1986 og som no arbeider over store delar av verda for å fremje matkultur og det sakte, gode livet, - som ein slags motkultur til fast food kulturen. Det var fleire formål med reisa, mellom anna å førebu godkjenning av moglege norske produkt innan fiskerisektoren i Slow Food-rørsla, samt utvikle samarbeid kring matkultur og gjere Slow Food meir kjend i Noreg og finne samarbeidsformer mellom hamnebyen Genova/Liguriaregionen og Vestlandet. Resultata frå fylkesordførar og fylkeskommunen si vertskapsrolle kan seiast å vere mangfaldig. Slow Food har i ettertid inkludert tradisjonell tørrfisk-, klippfisk-, sildeproduksjon som eigne internasjonale Slow Food Presidia produkt. Slik internasjonal godkjenning opnar opp for god hjelp til dei aktuelle bedriftene på Sunnmøre, Kristiansund og Finnmark, - mellom anna til marknadsføring og profilering, teknisk hjelp, eksport og reiseliv. Dessutan vart vi invitert til Slow fish deltaking i Genova Representantane frå Genova by, italiensk reiseliv og media konkluderte med at det er mogeleg å få til meir konkret samarbeid kring reiseliv mellom landa, og det vart laga fleire flotte reise og opplevingsreportarsjar om Noreg og Bergen i fleire nasjonale magasiner i Italia. Deltaking i Bergen. Difor satsa Genova og Liguria og mykje på si deltaking på den 1ste Internasjonale Tørrfiskfestivalen i Bergen i juni i år der dei promoterte si omfattande historie, sin matkultur basert på norske råvarer og gode reiselivsopplevingar. Utvekslingsprogram. I løpet av 2005 har ein og utveksla kokkar/faglærarar til kursverksemd for restaurantar i Bergen kring bruk av vår tørrfisk i italiensk matkultur og dessutan fått godkjent eit EU- Leonardo utplasseringsprogram for yngre kokkar til Genova og Liguiria. To kokkar frå Hordaland har nytta høve til no, og 9 kokkar til skal reise på 12 veker opphald på italiensk restaurant i løpet av Oppfølging - Eit internasjonalt regionalt samkvem inneber gjensidig oppfølging, kunnskap, ansvar og tillit, - noko som er bakgrunn for vår deltaking og reise til Genova og Liguriaregionen på vegne av store delar av kyst-noreg, og for vår rolle som hovudutstillar på Slow Fish arrangementet nov. Det reiste om lag 50 menneske frå Kyst-Noreg til Slow fish i Genova, frå norsk Tradisjonsfisk sine produsentar frå heile landet, frå lokale og regionale mynde, media og ulike nærings- og reiselivsorganisasjonar og ikkje minst mange dyktige faglærarar frå Vidaregåande skoler. Fylkesordføraren i Hordaland, ordførar Herøy Kommune, Nordmøre Næringsråd, Herøy Næringsråd, Fitjar Vidaregåande skole, Herøy Vidaregåande skole, Norges Fiskarlag, Bergen Reiselivslag, Lokallaget til Slow Food i Bergen, Norsk Tradisjonsfisk produsentar, Fiskerimuseet, RBL, Kgl. selskap for Norges Vel, Hurtigruta, Astri Riddervold og mange fleire hadde viktige oppgåver på møter med Genova kommune og Liguria regionen, - så vel som med Slow Food og på Slow fish arrangementet. 2

3 Del 1. Resultat frå møte/samarbeide med med Regionale mynde/ Handelskammera i Genova og Liguria. Fylkesordførar og representantane frå Hordaland og Bergen hadde møter med Genova og Liguria handelskammer og politiske mynde for by og region på torsdag 9.nov.,- dagen før Slow Fish arrangementet opna. Rolle og oppgåver. Dei Italienske handelskammera har ei mykje meir utøvande næringspolitisk og praktisk rolle enn tilsvarande organisasjonar i Noreg. Alle bedrifter i Italia må både registrere seg og få alle sine løyver hos eit handelskammer lokalt. Dei er lovpålagte offentlege organisasjonar med mange viktige forvaltningsmessige oppgåver og kontrollfunksjonar også for priser og konkurransetilhøve, mattilsyn m.m., - men dei er og utøvande organ for bedriftservice, marknadsføring av næringsliv og turisme, opplæring, kvalitet, nyskaping og innovasjon, internasjonalt samarbeide, medeigarskap i organisasjonar og bedrifter samt tilrettelegging for næringsutvikling, - til og med for det dei sjølv kallar infrastrukturtiltak. Det er dei regionale mynde jf. Liguria regionen som set opp prioriteringane, handlingsplan og vedtekter for handelskammeret, og som vel styre og kontrollerer budsjett og rekneskap. Styreleiar/President for handelskammmeret er Paolo Odone og Generalsekretær er Romano Merlo. Sistnemnde var og ordførar i Genova tidleg på 90-tallet og leia delegasjonen som var i Bergen i Juni. Det er 146 tilsette ved Handelskammeret i Genova. Møte med Liguria regionen. Fylkesordførar hadde og eit eige møte med Claudio Burlando, som er president for Liguria regionen (der Genova høyrer heime), - saman med UD/Innovasjon Noreg sin representant i Italia. Fylkesordførar og administrasjon deltok og på ulike arrangement på oppfordring av Handelskammera under Slow fish arrangementet, m.a. vart fylkesordførar med på kåringa av Årets restaurant i Genova der 42 restaurantar vart vurdert og premiert. Vinnaren spesialiserte seg på klippfisk og tørrfiskrettar. Samarbeidsresultat. Det er etablert eit godt samarbeide med regionale og lokale mynde i Genova og Liguria og Hordaland fylkeskommune som vil kunne ha stor verdi for landsdelen vår i framtida. Italia er eit viktig EU land og ein viktig handelspartnar for Noreg, - ikkje minst er Genova ein viktig europisk kulturby, maritim region, universitetsby og importhavn for mange norske varer og tenester. a)konkrete utvekslingar og samarbeid er på gang i løpet av kort tid. Italia er verdas mest kjende matkulturland og både kokker/restaurantar og faglærarar/skoler har knytt gode kontaktar. Dessutan er reiselivs- og promoteringsamarbeid etablert, Bergen og Genova handelskammer har knytt dei første kontaktar, og fleire samarbeidskonstellasjonar og moglegheiter vert utforma. b)årets restaurant/kokk i Genova vert æresgjest på Bergen Internasjonale Tørrfiskfestival c)fiskerimuseet har m.a. invitert Genova til å lage ein utstilling i kystkultursenteret i Sandviken omkring deira historie og bruk av vår tørrfisk i Italia. d)eksport og handelskontaktar. Handelskammeret har m.a. stadfesta informasjonsservice/tiltak omkring aktuelle importørar av norsk fisk og invitert fleire av norsk Tradisjonsfiskbedriftene på Vestlandet til møter og presentasjon av aktuelle eksportprodukt overfor distributørar i Genova på nyåret. e)konseptet/ideen om det gyldne triangel, dvs. det gode samarbeide mellom Italia/Genova, Slow food og Norge/ Hordaland vart lansert overfor media på den avsluttande pressekonferansen til Slow fish. 3

4 Del 2. Resultat frå samarbeide med Slow food rørsla og frå Slow fish arrangementet i Genova. Innleiing. Slow Food er ei internasjonal rørsle som vart grunnlagd i Bra, Piemonte (Italia) i Slow Food arbeider for å ta vare på og fremme matkultur og det sakte gode liv. Rørsla samlar seg til kamp mot den verdsomfattande standardisering av smak og mot manipulering av forbrukarar. Grunnleggjande prinsipp i alle Slow foods aktivitetar og arrangement er det gode samvær menneske imellom, og retten til glede og nyting. Dei meine og at stadeigne matvarer er uttrykk for ein region sin smakmessige eigenart, lokale tradisjonar, og gamle produksjonsteknikkar. Alt dette er vel verdt å ta vare på, til glede for oss sjølve og for dei som kjem etter oss. Difor arbeider Slow Food for å beskytte og styrkje alle ledd i den kjeda som utgjer lokal matkultur. Serveringsstader som ivaretek vår gastronomiske arv og miljøet rundt dei er ein viktig del av denne kjeda. Slow Food har imidlertid eit større perspektiv, og jobbar for å trygge viktige deler av jordbruk, som står for matproduksjon, og vår matkulturelle historie. Stikkord er: Biodiversitet (bevare artsmangfaldet), bærekraftig jordbruk (dyrke utan å øydelegge), distriktsutvikling, bevaring av håndverksteknikkar og mattradisjonar. Når det gjeld tiltak og virkemidlar så har Slow food utvikla eit omfattande oversyn/dokumentasjon over utsette og viktige matkulturprodukt som dei kallar smaksarken og ein utøvande verksemd/tiltak, som vert kalla Presidebedrifter, - som er verna bedrifter innanfor rørsla og som skal produsere viktige matprodukt av verdi for verdas matkulturarv. Den brune Undredalsosten er einaste godkjente norske Presidiaprodukt på landbrukssektoren per i dag. (Sjå meir om Slow food i vedlegg Slow food si historie). Diverse resultat frå samarbeide med Slow food rørsla i Nye Internasjonale Presidiabedrifter. Slow food sendte oss ein rapport frå Noregsreisa der dei konkluderte med at dei såg for seg 3 produkt som kvalifiserte for Smaksarken og som Presidia produkt på kort sikt og som hadde potensiale internasjonalt, desse var Røykesilda, Klippfisk og Tørrfisken. Det er utført ein omfattande utviklings- og dokumentasjonsprosess i ettertid og to av produkta/ bedriftene er allereie godkjende og vart lansert som Presidiabedrifter på Slow fish messa, - medan den 3-dje, klippfisken framleis må bruke meir tid fram mot Terra madre i oktober neste år før eventuell godkjenning som Internasjonal Presidabedrift. Alle 3 tradisjonsfiskbedriftene hadde eigne sals- og promoteringsutstillinger på Slow fish messa. Desse var Njardar as på Leinøy med røykesilda, Klippfiskbutikken i Kristiansund og Sørvær med tørrfisk/fiskeprodukt frå Vest-Finnmark. Bergen Slow Food lokallag. Det er etablert ei ny Slow food avdeling i Bergen på bakgrunn av vitjinga i Bergen og mange frå Bergensavdelinga deltok aktivt på Slow Fish arrangementet vårt. Leiaren Wigdis Espeland hadde viktige oppgåver under vår offisielle opning av utstillinga. Norsk Slow Food Smaksark. Det vil bli etablert ein Norsk Ark kommisjon for innsamling av viktig matkultur dokumentasjon for Noreg, vonleg i løpet av Ove Fosså frå Slow Food i Stavanger organiserer utvikling og etablering av smaksarken. Prosjektleiar for Norsk tradisjonsfisk i HFK er invitert med som representant for matkulturen på fiskerisektoren. Prosjektleiar er også invitert med i Slow Food sitt øvste faglege organ, den internasjonale smaksark kommisjonen og har deltatt på eitt møte i Firenze allereie. Deltaking på Bergen International Stoccafissofestival. Slow food International deltok på Tørrfiskfestivalen i sommar både med faglige foredrag og med utstilling på Bryggen (saman med Bergen lokallag av Slow food) og med internasjonale Presidum bedrifter og produkt fra Italia og Irland. Deltaking på TERRA MADRE i Torino Terra madre er den største samlingen for Slow food rørsla og i 2006 vert over 5000 matprodusentar, 1000 matkulturinteresserte kokker og 200 universitet og FoU miljøer frå heile verda inviterte til arrangementet. Det er ei stor ære at Slow Food har bede Norsk Tradisjonsfisk sin administrasjon om å koordinere mykje av den norske deltaking på fiskerisektoren til dette arrangementet, både når det gjelder produsentar, kokkar og FOU miljø. 4

5 Del 3. Resultat frå Slow fish arrangementet. Kort om bakgrunn for Slow Fish arrangementet i Genova. Slow Fish er det største matfaglege arrangementet innanfor Slow Food rørsla på fiskerisektoren og det er andre gang det vart gjennomført. Slow Fish vil bli arrangert i Genova kvart andre år framover. Norsk Tradisjonsfisk vart invitert som ein av hovudustillarane i år, både med produsent/salsboder for tørrfisk, klippfisk og røykesild samt for presentasjon av ferdige produkt på eigen restaurant/utstilling jf. Norway Isle som vart organisert og utført av Fitjar og Herøy vidaregåande skoler. Reiselivsprofilering Bergen/Hordaland, Sunn- og Nordmøre, og Finnmarksamarbeide. Bergen Reiselivslag engasjerte seg positivt og tok ansvar for deltaking på Slow fish og for utforming av ein god profilering av kyst-noreg i samarbeide med Hurtigruta og samarbeidsregionane på vår fellestand. Det vart laga ei eigen brosjyre for kyst-noreg på Slow fish der Bergen reiselivslag utforma ei eiga brosjyre med kopling mellom reiselivsopplevingar og serleg matkultur i kvar landsdel, - noko som syntes å vere ei god løysing på ei fiskerifagleg matkulturmesse som Slow fish. Brosjyra kobla mellom Bergen og vår kjende fiskesuppe, Sunnmøre og røykesildtradisjonane, og Nordmøre og klippfisken, og Finnmark og tørrfisktradisjonane. Brosjyra er lagt ved. Hurtigruta sin viktigaste agent/reiselivsoperatør i Italia Giver som er basert i Genova var med på standen alle dagane. Bergen Reisleivslag og Giver gikk tidleg tomme for alle sine hurtigrute- og reiselivsbrosjyrar om Noreg, inklusive alt av materiell om fjord-noreg og Hordaland/Bergen som vi hadde med oss til Genova. Konklusjon: Geoturisme er eit nytt satsingsfelt for Innovasjon Norge m.fl. og slik sett fikk vi stadfesta at det både er fornuftig satsing for framtida og at det er ei god kopling mellom matkulturprofilering som norsk tradisjonsfisk presenterte og marknadsføring av reiselivsopplevingar. Bergen Reiselivslag har medverka til god profilering og resultat for reiselivsnæringa på Vestlandet/kyst-Noreg og hurtigruta, - samt for å ha utvikla eit godt verktøy og samarbeide for liknande tiltak i framtida. Informasjon, faglege presentasjoner og deltaking på Work Shops Eksportutvalget for fisk leverte oss store mengder informasjonsmateriell og oppskriftshefter for tørrfisk, klippfisk og laks. I tillegg hadde vi med oss mykje informasjonsmateriell for eigne produsentar og tradisjonsfiskprodukt samt for landbruksprodukt og drikkevarer og alt vart delt ut. Norsk Tradisjonsfisk var med på Kunnskapsruten (med deltaking av Knut-Arne Høyvik frå Norges Fiskarlag, Kjetil Leknes frå Leanfish as og Knut Garshol frå Klippfiskbutikken). Dei presenterte historia om den arktiske skrei, informerte om bærekraftig fiske, om fiskebåtar/utstyr og om produksjon samt kvalitetskontroll av tørrfisk og klippfisk ved 2 tilstellingar. Avslutningsvis vart det servert smaksprøver av klippfisk og tørrfisk til forsamlingane (dvs. til 120 personar). Norsk Tradisjonsfisk var dessutan med på 4 workshops med faglege innleiingar, der Njardar v/jan Nærø orienterte om sal/marknad for silda, Knut Garshol orienterte om kvalitetskontroll/kvalitet på klippfisk, Astri Riddervold fortalde om kystkultur, kystkvinnene og mattradisjonar og Terje Inderhaug orienterte om NT og moglege internasjonale samarbeidstiltak mellom presidiebedrifter i framtida. Sørvær var med på skoleruta med informasjon om sitt fiskesamfunn. Konklusjon: Ein viktig tilbakemelding er at Italiensk ungdom er sers oppteken av sin eigen matkultur og bruk av norske råvarer, - både konservert fisk og av fersk fisk generelt, - noko som er sers positivt sett ifrå den del av norsk fiskeindustri som produserer konvensjonelle fiskeprodukt. Presidie/sals utstillinger Sørvær m/tørrfisken,. Njardar m/røykesilda og Klippfiskbutikken m/klippfisken hadde alle eigne salgs- og informasjonsutstillingar på Slow fish. Dei selte alle ut alt av sine produkt og delte ut all sin informasjon i løpet av dei 3 dagane Slow fish varte. Det vart knytt mange gode marknadskontaktar for deltakarane både i Italia og andre stader, - med agentar og distributørar i Genova og andre stader frå men og med - t.d. italienske restaurantar både i Italia og stader som New York. Desse USA restaurantane gir t.d. viktige signaler for heile den amerikansk/italienske restaurantmarknaden. 5

6 Italienske restaurantar finst over heile verda og dersom dei kan fokusere meir på sine regionale spesialitetar som gjer bruk av dei felles verdsarvprodukta som tørrfisk, klippfisk og røykesild som vi har med Italia, - så kan resultata verte sers positive for store delar av norsk fiskeindustri. Kunstutstilling. Kunstnaren Torill Børretzen fikk invitasjon til å stille ut ein serie av sine tørrfiskakvarellar på Slow fish. Det vart ein flott kunstutstilling og ho er allereie invitert attende til neste Slow fish i Meny utvikling og resultat frå Norsk Tradisjonsfisk utstillinga/restauranten Det vart utvikla ein spanande mat og drikke meny for Norway Isle saman med tradisjonsfisk og andre leverandørar av norske produkt og dei matfaglege ansvarlege frå Fitjar og Herøy Vidaregåande skoler. Menyen vart presentert både på italiensk og engelsk. Utgangspunktet for menyen var ein tilnærming til italiensk matkultur gjennom vårt samarbeide med Genova/Liguria i samband med tørrfiskfestivalen, samt etter signal frå dir. Svein Berg i EFF som på Norsk Tradisjonsfisk sin nasjonale konferanse gav uttrykk for at when we are in Rome we must do as the Romans, dvs. vi bør tilpasse oss de italienske matskikkar framfor å få dei interesserte i våre eigne tradisjonar og smaksvaner. Det var likevel dei norske spesialitetane som vekte mest interesse, t.d. lutefisken synes å ha et stort potensiale i Italia. Den norske maten/stand vakte stor merksemd og interesse frå publikum, utstillare, media og arrangør. Viktige resultat frå Slow Fish arrangementet. Beste utstillar. Det kom besøkande til messa og Norsk Tradisjonsfisk si fellesutstilling med matservering, saman med Presidiabedriftene, vart den beste utstillar og vakte mest merksemd av alle deltakarane på Slow fish. Dette er stadfesta av ulike utstillarar, organisasjonar og av italiensk media. Slow Food sin President til Bergen. Fylkesordføraren i Hordaland fikk under opningsseremonien til Norsk Tradisjonsfisk sin utstilling overtydd grunnleggar og President i Slow food Carlo Petrini om at han måtte komme på Norgesbesøk for første gang. Carlo Petrini stadfesta at han no vil komme til Bergen i mai 2006, - for å møte representantar for den norske regjering, - for å sjå og oppleve Vestlandet, Slow food bedriftene (inkludert Presidia osteprodusent i Undredal), oppleve matkulturen vår og førebu norsk deltaking på Terra Madre. Astri Riddervold fikk i oppdrag av Carlo Petrini å undervise ved Slow food universitetet i ei veke i april 2006 og ho fikk og skissert eit mogleg EU/FOU prosjekt mellom fleire Presidiebedrifter omkring modning av feitfisk og bruk av tretønner der dei har felles utfordringar overfor regelverk. Media/PR verksemd/opningsseremoni. Norsk Tradisjonsfisk si utstilling hadde ein flott og fengande opningsseremoni under leiing av fylkesordførar Toril Selsvold Nyborg, - der Astrid Riddervold og Jan Aksnes (Fitjar Vid. skole) i vikingdrakter presenterte vår historiske meny og matkultur med suppe servert i gryte etter kopi frå Osebergskipet og vikingepizza med rakefisk på langpanne etter kopi frå Gokstadskipfunnnet. Seansen vart send på riksdekkande fjernsyn/nyheitsendingar over heile Italia. Wigdis Espeland leiar av Slow food i Bergen avslutta presentasjonen vår overfor President Carlo Petrini i Slow Food. Norsk Tradisjonsfisk si deltaking har fått solid dekning i italiensk presse og media, men og med noko dekning i norsk fiskeripresse og diverse lokalpresse kring om i Noreg. Informasjonsavdelinga i HFK har sendt ut pressemelding til lokalmedia i Hordaland og vi reknar med mediamessig oppfølging ikkje minst av Fitjar vidaregåande skole sin store innsats og deltaking på Slow Fish seinare. Gode resultat for norsk matkultur på fiskerisektoren - sjå detaljert vurdering av produkt nedanfor. 6

7 Del 4 Detaljert resultat for produkt/produsentar på Norway Isle/Norsk Tradisjonsfisk si utstilling og matservering av norske matprodukt. Før oppstart lunsj- og middagsservering kvar dag vart ulike fiske og landbruksprodukt bydt fram for publikum for sal og smakstesting. Alt som ble bydt fram forsvann fort og det var alltid mykje folk. Norsk Tradisjonsfiskprodukt evaluering av einskildprodukt 1. Ferske reker frå Finny Sirevåg. Rekene var heilt fantastiske i følgje kokkane. Nokre småglas vart satt fram for sal til publikum saman med smaksprøver. Alle forsvann med eingong. Smørbrød med reker vart selt unna umiddelbart. Dei store plastbuttane var tyngre å formidle til kundar noko som har samanheng med at Italienere ikkje lagrar mat i store kjøleskap eller fryseboksar slik som vi gjer i Norge. Plastbuttane er aktuelle overfor restaurantar medan småglasa er bra for konsumentar. Folk kom ofte igjen og spurte etter smørbrød og småglas gjennom heile messeperioden. Konklusjon: Finny Sirevåg har eit klårt og stort marknadspotensiale i Italia. 2. Røykjelaks frå Espevær Røykeri. Vi hadde nokre småpakker med røykelaks med oss som vart testa ut og konklusjonen er at dei vart sers etterspurde av publikum. Småpakkane forsvann med eingong første dag (med unntak av 2 pakker som vi gjømde på), og vi kunne ha selt store mengder av småpakker dersom ein hadde lagt opp til det. Folk kom att gjennom heile festivalen og spurde etter fleire småpakker. Det var eindel folk som syntes haldbarheita var litt kort til å vere røykelaks og som lurte på akkurat det at haldbarheit ikkje varte ut heile november. Espevær er kan hende meir ærleg enn andre produsentar av røykelaks? Konklusjon: Laks på brød som forrett var ein strålande suksess og vi kunne selt mykje meir dersom vi hadde hatt meir med oss enn det vi gjorde. Røykelaksen fikk mange gode tilbakemeldingar og fleire hevda at dette var den beste røykelasken dei nokon gang hadde smakt. Italienarane synes å like meir salt i maten enn det vi gjer og det trur ein er relevant med omsyn til Espevær sin røykelaks den passer godt til den italienske gane og marknad. 3. Kryddersild og ansjos frå Kyvig Kryddersilda fikk ein overraskande og sers positiv mottaking av italienarane. Den vart servert på skiver med egg, rødbetar og creme fraise og alt forsvann veldig fort. Den gikk serleg godt å servere saman med norsk akevitt. Kokkane hadde helst sett at silda vart filetert på forhand. Den skulle vert vakumert for sal, men det som vart lagt fram for salstesting i plastposar forsvann likevel med ein gong. Produktet kryddersild har ei garantert framtid i den italienske marknaden. Ansjosen fungerte bra, men vi merka at den var ukjent og at dei reagerte på at den var mjuk å ete. Den må og verte filetert før sal til forbrukarar og restaurantar, helst i små pakningar. Ansjosen blei demonstrert renska og smaksprøver av ansjos på flatbrød blei tilbode publikum. Alt forsvann like fort som ein klarte å reinske ansjosen. Vi brukte ansjosen og på skive med egg og det var ukjent for italienarane, men likevel populært og oppfatta som god og eksotisk mat. Norsk brislingsansjos må dokumenterast og forklarast betre fordi den heile tida vil bli samanlikna med den kjente og kjære faste og salte middelhavsansjosen som ofte er tilsett/modna i olivenolje. Konklusjoner: Norsk brislingsansjos har til prosjektleiar si store overrasking ein tyngre veg å gå enn kryddersilda. (For øvrig presenterte prosjektleiar på workshopen ideen om eit europeisk ansjos og sildesamarbeide, for eksempel Europeisk (Presidie) Ansjos i gåveeske med oppskriftshefte/dokumentasjon m.m. Nordsjøsildetradisjoner vart vist fram som eit anna eksempel på mogleg samarbeide - sjå vedlegg. Vi reknar med at Italienske ansjosprodusentar innafor SF systemet vil komme attende til oss med forslag om eventuelt produkt og marknadssamarbeid framover). 4. Laksesuppe frå Ferdigmat as Produsent var tilstades alle dagar på Slow fish og formidla sitt produkt på utmerka vis. Laksesuppa vart ein del av opningseremonien vår servert i historisk vikinggryte og vart slik promotert på italiensk fjernsyn over heile landet. Folk likte laksesuppa godt og den har heilt klårt ein marknad i 7

8 Italia, men emballasje og datomerking må betrast ein del. Med anna må haldbarheita forklarast betre når den er frysevare og takast i bruk som kjølevare dersom store pakningar. Mindre pakningar vert vel konsumert med ein gong. Dessutan hadde suppa litt tjukk konsistens og det må då forklarast korleis ein best skal spe ut suppa med mjølk eller anna mjølkeprodukt. Vi krydra laksesupa med oppmalte sure eple fra Hardanger noko som fungerte veldig bra. All suppa forsvann i løpet av 3 dagars perioden, til og med dei store 3 l pakningane som vi hadde. Konklusjon: Laksesuppe frå Ferdigmat har gode marknadsutsikter i Italia oppfølging er på gang. 5. Nubbesild - stocca aringha Italienarane vart fascinert av tørrsilda vår fordi det var eit ukjent produkt som dei vart nysgjerrige på når dei såg den på disken. Vi hadde med 240 nubbesild og alt forsvann fort både som forrett og som enkeltprodukt for sal. Serleg nubbesild på flatbrød vart populært og nettopp det med flatbrødet. Konklusjonar: Italienarane gjev eit nyttig signal attende til norske flatbrødprodusentar de har ikkje berre ein stort marknad i Italia for norsk flatbrød. de har ein kjempemarknad! Nubbesild kan heilt klårt verte eit eksportprodukt til Italia på linje med tørrfisken (men i langt, langt mindre kvanta naturlegvis), men først må produsent forsyne den norske marknaden med nok nubbesild. (Det er vel likevel greitt å ha med seg grunnlag for eventuelle nye framtidige marknader/moglegheiter). 6. Vikingepizza og rakfisk/raudsei Vikingepizza basert på byggmjøl, og som vart utvikla av Fitjar Vidaregåande skole saman med Astri Riddervold vart ein større suksess enn noko hadde trudd og då tenkjer vi på smak og etterspurnad meir enn som mediastunt. Pizzaen var rett og slett sers god å ete og kvar gang den vart lagt fram forsvann den med ein gong. Litt av forklaringa er at ein blanda inn mykje Ramsløkpuré (vikingane sin kvitløk) i deigen, noko som gav ein serprega og god smak på botnen. Ein brukte både tørrfisk/klippfisk/raksild og gamalsalta sei som fyll saman med Tine ost (snøfrisk) og anna tilsetting. Det er vanskeleg å seie heilt kva som gjorde mest lukke om det var pizzadeigen, fyllet eller kombinasjonane av alt. (Meir utfyllande kommentar vil komme frå kokkane). Konklusjon: Vikingepizza (basert på våre gamle mat og korntradisjonar jf. klappkake) er eit produkt som ganske enkelt må takast meir i bruk heime både til privat forbruk og som reiselivsprodukt på restaurantar. Den er ein garantert salssuksess i alle samanhenger og for NT har vi kombinasjonen med profilering av våre fiskespesialitetar som ein tilleggsdrivkraft og effekt. Konklusjon: Rakefisk og raudsei mangla skikkelig volum/mengde og dokumentasjon til å kunne framstå som dei spanande nasjonale matprodukt som dei er Carlo Petrini fikk smake på rakefisken vår og reagerte veldig positivt på den (burde vært tatt bilde av akkurat den anledningen). 7. Lutefisk Lutefisken vart meint som ein liten tilleggssak/smak for berre å gje inntrykk av våre rare og særnorske mattradisjonar i Noreg men enda opp som den store og positive overraskinga på Slow fish italienarane elska denne matretten basert på tørrfisken frå første stund - til alt var konsumert! Konklusjon : Lutefisk må følgjast opp snarast råd i Italia og det finst restaurantar som gjerne vil prøve ut og innarbeide denne matretten i Genova. 8. Tørrfisk Vår tørrfisk frå vest-finnmark, som vart utvatna på tradisjonelt italiensk vis i Genova, var ein klår og garantert suksess på Slow fish messa naturlegvis. Som middagsrett på ein fiskemesse Italia forsvann 75 kg. utvatna tørrfisk lenge før messa var ferdig. Den vart servert på tradisjonelt italiensk vis, men og på tradisjonell norsk vis, jf. vår meny. Det som er serleg interessant å melde attende er at dei norske kokkane stadfester at Lofotskrei sitt produkt (skinn og beinfire vakumerte filetar) er mykje betre på smak, konsistens og farge enn den italienske råvare av same norske tørrfisk. Dette har mest med svært ulike utvatnings- og produksjons og oppbevaringsteknikkar å gjere. Vannet i Italia er grunnvatn med høgt mineralinnhald. Dessutan sett dei til andre stoff for å gjere fisken tyngre og smakfull seies det. 8

9 Vi hadde med 10 kg av Lofotskrei sin råvare til Italia som gåve til Handelskamra i Genova/Liguria sin stand på messa og vi venter på detaljert melding attende frå Genova CC sine italienske kokker om kvalitet, smak og deira inntrykk av Lofotskrei sin råvare til italienske menyar og restaurantformål. Vi vil hevde at Lofotskrei har marknadspotensiale i Italia avhengig av om dei kan konkurrere i pris meir enn kvalitet. Konklusjon - Finnmarkstørrfisken vil kunne få ein liten renessanse over tid som eit Presidie i Slow food bevegelsen, med utgangspunkt i Sørøya. Dette er bra for Sørvær, for regionen og sers bra for norsk tørrfisknæring generelt at tørrfisken no er teken opp som verdsarvprodukt gjennom Slow food rørsla. Vi kunne selt mykje meir av norsk tørrfisk både som matrett og som råvare frå vår stand dersom vi hadde lagt opp til det. 9. Klippfisk Norsk kvalitetsklippfisk er og ein tilsvarande garantert suksess i Italia. All utvatna klippfisk til matstellet forsvann meir eller mindre i løpet av fredag/laurdag. NT Produsent var sjølv tilstades og marknadsførte sine produkt med stor innsats og glød. Klippfiskrettane var sers populære og kokkane fikk mange gode tilbakemeldingar. Tradisjonell norske klippfiskrett med rotstuing og stekt flesk var den mest populære og etterspurte matretten meir enn den italiensk inspirerte. Konklusjon - Klippfisken som er kvalitetssikra gjennom NT har ein stor marknad i Italia og internasjonalt. Ein SF Presidie for klippfisken er enno ikkje godkjent, men protokoll er ferdig utvikla og delvis omsett til engelsk for vidare godkjenningsprosess med Slow Food rørsla fram til haust Det er viktig å få presidiestatus på norsk klippfisk før Canadierne kjem oss i forkjøp reint historisk. Vårt føremon er at vi i Noreg har ein meir berekraftig arktisk torskestamme, - som er ein føresetnad for alle SF presidier. Fleire presidiebedrifter innanfor NT si varemerkeforeining vil bli viktig i oppbygginga av vårt marknadsarbeid og status nasjonalt i åra som kjem. Både klippfiskbutikken og Njardar fikk etablert god kontakt med italiensk restauratør ved kjent restaurant i New York som ønskjer våre Presidie produkt og norske kokker over dit. 10. Røykesilda Røykesildrettane var og sers populære på messa. All røykesild forsvann i løpet av messeperioden. Produsent var sjølv tilstades på slow fish med eigen salsstand og kokker frå Herøy vidaregåande skole som har spesialisert seg på silda frå Njardar as. Serleg den norskinspirerte sildesalaten med potet og norsk eple i fall i smak hos italienarane. Konklusjon: Landbruksprodukt og Drikkevare evaluering. Desserten Tilslørte Bondepiker. Desserten var ganske enkelt ein kjempesuksess i Italia. Vi selde rubbel og bit av dessert og det var omtrent det siste produkt vi hadde igjen og som ble selt tilslutt som ei avslutning på vår messedeltaking. Eit lite fat med tilslørte bondepiker til EUR 2 per stykk. Tilslørte bondepiker består av eplemos, sukker, brødsmular og krem. Vi fikk med oss 60 kg eplemos frå Lerum fabrikker i Sogndal. Sjølv om eplemosen ved ein feil ble frosen under lagring i Italia (og derfor litt tynnare konsistens) så kan vi trygt seie at råvare og ferdigprodukt er ein sikker suksess kvar enn den måtte brukast saman med norsk tradisjonsfisk i italiensk matkulturramme. Konklusjon: Vi hadde med oss mykje hardangerepler og epleprodukt fordi det er sesong for det hos oss og ein viktig del av vår matkultur i Norge. Norske eple i kombinasjon med norsk matkultur er ein garantert suksess og eit godt reiselivsprodukt. Tine ostar Vi hadde med noe oss nokre Tine Snøfrisk og runde geitostar. 10 stk. geitostar forsvann på under 10 minutt. At norsk brunost også har eit potensiale i Italia er heilt klart for dei matfagleg ansvarlege som var tilstede (noko som også blei stadfest under SF sitt store cheese arrangement tidligare i haust, der brun geitost frå Undredal ble lansert som SF Presidium og utselt på eit blunk til tross for ein relativ 9

10 høg pris). Italienarane synes generelt å være nysgjerrige på ny mat som utstrålar ein viss kvalitet. Fitjar vidaregåande skole vil følgje opp sine erfaringar med brunosten direkte med Tine. Konklusjon: Tine har ein stor marknad for brune ostar i Italia. Olden drikkevatn/brevatn Plastflaskene var meir populære enn glasflaskene, dvs. de var lettare å bære med seg for folk som flytta seg rundt om på messeområdet. Vi burde hatt eit synleg skilt på italiensk som formidla Olden drikkevatnet sine færemonar betre vi hadde noen få italienske brosjyrar, og skrev noen lappar tilslutt, men få tok seg tid til å lese dokumentasjon om drikkevatnet når vi hadde så mye spanande mat å velje mellom, mye folk og konkurranse om oppmerksomheit. Dei som la merke til brevatnet fatta likevel voldsom interesse for produktet og vi kunne sikkert selt alt om vi hadde jobba meir systematisk med det over tid. No returnerer vi faktisk fleire 1oo-dre flasker med Olden vann til Noreg utan at det er noe negativt med det. Vi vil hevde at Olden både på plast og glasflasker har ein marknad i Italia rent kvalitetsmessig, saman med god info. på etiketter. Spørsmålet er om man er konkurransedyktig på pris når ein plastflaske med Italiensk kjeldevatn vert selt for EUR 1,25 på flyplassen i Genova. Glasflasker med italiensk etikett vil sikkert kunne nå fram i den meir eksklusive restaurantmarknaden, og vi bør gjenta bruk og test av Olden drikkevatn til Terra Madre i okt. 2006, - dersom man blir invitert dit av Slow Food organisasjonen. Konklusjon: Olden drikkevatn på glasflasker med god informasjon på italiensk bør følgjast opp. Ramsløkpureé på glass. Ramsløk på små eksklusive glas forsvann fort utan serleg dokumentasjon/info. på kva det eigentleg var for produkt og innhald. Vi kalla det som produsent sjølv seier vikingane sin kvitløk. Italienske kvalitetsprodukt blir ofte selt på glas og ramsløken var flott emballert på eksklusive glas, derfor kan vi trygt si at eksklusivitet, nysgjerrigheit og nyheitsverdi sel i Italia. Konklusjon: Smak av ramsløkpureé bli bekrefta som godt av kundane, serleg på vikingpizzaen. Eit mogleg Slow Food Presidieprodukt i framtida. Balholm Eplemost, Hardangercider og Hardanger cider champagne. Mange ville ha epledrikk/cider med alkohol, men det hadde vi lite av fordi Slow food ville ha med seg fleire flasker til neste helgs arrangement for Ciderprodusentar frå heile verda. De fikk med seg flasker av alle 3 norske epleprodukt. Vi vil få fyldig tilbakemelding om de norske produkta sine kvalitetar og muligheiter derifrå reknar eg med før jul. Dei som smakte på Balholm eplemost likte produktet og når dei først hadde smakt det så kom de ofte tilbake etter meir. Balholm bør kanskje tenke mir på plastflasker for internasjonale kundar. Plast gir meir inntrykk av leskedrikk/kvardagsdrikk enn glas som gir inntrykk av alkohol/dyr drikke. Cideren med alkohol og cider champagnen som blei gitt til aktuelle kundar er stadfesta som gode i smak generelt og like god som aktuelle vinprodukt elles. Vi vet ikkje om pris og muligheiter samanlikna med konkurrentar, men håper å få vite mir om dette fra Slow food organisasjonen seinare. Konklusjon: Norske ciderprodukt vekte interesse frå matkulturinteresserte personar og er sers aktuelle reiselivsprodukt for hotell og restaurantar i Noreg. Norsk Akevitt. Vi er forundra over at Arcus ikkje for lengst er inne på den Italienske marknaden. Akevitten vekte stor begeistring og vi fikk veldig bra med tilbakemeldingar heile tida. Italienarane drikk sin grappa for å fordøye sin mat og samanlikna med den så forstår vi meir av akevittens potensiale i Italia. Både Linje og Bacalao og annen spesialtilpasset akevitt har et stort potensiale og ein garantert suksess i et matkulturfokusert Italia. Vi kunne selt kassevis med Akevitt men det var ikkje vårt formål der. Ved eit anna høve trur vi det ville vært ein god ide å ha med eit stort utval av miniatyrflasker. Arcus vil få tilsendt alle skriv som vi veit kjem til oss frå fleire interesserte importørar til Italia. Konklusjon: Norsk Akevitt har ein garantert marknad og framtid i Italia. 10

11 Vinar fra Liguria. Vin er populær drikke og våre viner blei valde ut til vår meny av våre samarbeidspartarar og fungerte svært bra. Særlig gikk det mye kvitvin til fisk naturligvis. Handelskamra sette stor pris på vår Konklusjon/utsagn - norsk tradisjonsfisk og italiensk kvalitetsvin høyrer saman! jf. menyen vår. Andre kommentarar/vurderingar. a) Kokkene vart invitert med på ulike arrangement og seminar som dei ikkje kunne vere med på pga. arbeidspresset og ansvar på den norske øya. Ved framtidige arrangement må det takast høgde for fleire kokkar og større fleksibilitet som eigentleg alle ville verte meir tent med fordi kunnskap og profilering vert delt med fleire fagmiljø og moglege samarbeidspartar. b) Dersom man blir med på et tilsvarande arrangement ved eit seinare høve ser ein behovet for eit samla oppskrifts- og informasjonshefte på italiensk for alle produkt og produsentar som er med. Nå blei det for mange lause ark for oss og tidskonsumerande å informere skikkeleg om alle produkt til dei mange matinteresserte på Slow Fish. Del 4 Kunstutstilling av Tørrfisk akvareller på Slow Fish. Kunstnaren Torill Børretzen frå Bergen vart invitert av Slow food rørsla til å stille ut sine kjende tørrfiskakvarellar på Slow fish i Genova. Dette vart organisert i all hast, og kunstnaren sjølv reiste til Genova for å montere og selje sine bilete på Slow food sin arrangørutstilling. Det er første gong ho stilte ut kunstverk i eit framandspråkleg land, - men det vert ikkje den siste ifølgje kunstnaren sjølv, av di ho vart invitert attende som utstillar på Slow fish i 2007 Toril Børretzen fikk profesjonell hjelp til opphenging på ein stor vegg i Slow Food sin avdeling. Der var også ein fotoutstilling og to videoskjermar som viste forskjellige kortfilmar. Det var personar inne dei tre dagane, så det var ingen stille salong og lydnivået var bra høgt. Offisiell opning av kunstutstillingen. Det var offisiell opning av kunstutstillingen av visepresidenten av Slow Food rørsla og fylkesordførar Torill S. Nyborg. Eplecider og Eplevin frå Hardanger med tørrsild snacs blei servert med stor suksess under opninga. Utstillinga varte i tre dagar varte og kunstnaren fekk mange gode kontaktar også med dei norske delegatene. Akvarellane passa godt inn i eit aktivt messe og utstillarmiljø med fokus på fisk. Konklusjon/resultat: Kunstnaren selde ein akvarell frå utstillinga, og den fekk norsk heim. Kunstnaren fekk og fleire italienske interessentar, så kanskje det blir til noko meir sal for henne på nyåret. Det tar tid for å byggja opp ein ny marknad. Ifølgje kunstnaren var det lærerikt å snakka med alle dei som fangar, dei som produserar og dei som sel fisk. Det er mange plan i livet som er givande. Kunstnaren seier vidare: Etter å ha avslutta utstillinga i Slow Fish sin regi, flytta me hotell til sentrum og der laga eg også utstilling i ein salong. Det viste seg at hotelleigaren var son av ein gallerist, så han syns det var flott å få ein utstilling sånn på sparket. Han song, plystra og danderte bileta i denne salongen. Det stod den i 3 dagar...med eit internt publikum. Eg er altså invitert ned igjen til neste Slow fish... og det er mykje igjen å sjå, spesielt fine kystbyar rett sør for Genova. Eg trur det er verd å takka Ja! Oppsummering: Det var eit positivt tiltak både for kunstnaren sjølv og for Hordaland fylkeskommune det å få med seg ein aktiv kunstnar med ein relevant profil/innhald på sitt arbeide til eit internasjonalt arrangement som Slow fish. Det er viktig å fokusere på aktuelle og moglege kulturinnslag når ein profilerer eigen region og samfunn i utlandet i framtida. 11

12 Del 5 Økonomi og finansiering Vår deltaking på Slow Fish i Genova var basert på eit omfattande spleise- og dugnadsarbeid med støtte frå mange kjelder og ein stor grad av eigeninnsats frå dei fleste deltakarane. Bruttobudsjettet er på om lag kr ,- inklusive eigeninnsats. Vi har dessutan fått mange matprodukt gratis eller til innkjøpspris, under føresetnad av kvalifisert evaluering og tilbakemelding til den einskilde produsent. Det er utvikla eit godt samarbeide med mange aktørar og næringsmiddelprodusentar.. Prosjektet har fått støtte på kr i RUP midlar frå fylkeskommunen og kr frå Opplæringsavdelinga i HFK, - men hovudsfinansieringa kjem frå Innovasjon Noreg, aktuelle deltakarbedrifter, kommunar og dei ulike regionane som er med på Slow fish, samt Hurtigruta. Norsk Tradisjonsfisk/KLS i Hordaland fylkeskommune er prosjektansvarleg og reknar med å komme ut med eit lite overskot frå arrangementet eller i det minste med balanse i rekneskapen. Sluttrapport med revidert rekneskap vert ferdigstilt på nyåret. Vikingane, Carlo Petrini, Innovasjon Noreg og Fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg 12

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Hordaland si deltaking i Cardiff International Food and Drink Festival 2012 - sluttrapport

Hordaland si deltaking i Cardiff International Food and Drink Festival 2012 - sluttrapport HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Internasjonal seksjon NOTAT Til: Fylkesutvalet Dato: 02. november 2012 Frå: Harterink, Barbara Arkivsak: 200701248-38/BJHA Kopi til: Fylkesrådmannen Arkivnr.:

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukarar i vår del av verda blir meir og meir bevisste på kva dei et og drikk. Dei veit kva næringsstoff dei treng, og ønskjer enkelt og raskt å få nødvendig informasjon anten

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien

FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien FYR-skulering 1.- 3. desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien Sesjonsinnhald Møteplassar Digital forteljing om laksepudding Kantinemat Kreativ skriving Digitale loggar Oppsummering Tverrfaglege

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Fakta Framtidas skulebrød. 5. Framtidas skulebrød

Fakta Framtidas skulebrød. 5. Framtidas skulebrød Fakta Framtidas skulebrød 5. Framtidas skulebrød Fakta/oppgåve/oppskrift Framtidas skulebrød Innhald produktutvikling Framtidas skulebrød grove rundstykke Fakta Framtidas skulebrød Produktutvikling Å lage

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

Stemnehandboka for NKSF

Stemnehandboka for NKSF Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger.

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Juni, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking hjå

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer