Foto Anders Hals. Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog Ola Molstad På oppdrag fra

Transkript

1 Foto Anders Hals Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog 2016 Ola Molstad På oppdrag fra

2

3 Innhold Formålet med rapporten... 2 Statens vegvesens klassifiseringssystem for offentlige veger... 2 Sammenhengen mellom Statens vegvesens klassifiseringssystem og lass størrelse... 3 Inndeling av vegnettet etter totalvekt og nyttelast på tømmervogntog... 5 Resultater... 7 Andel av riksvegnettet som er åpent for langhenger... 7 Fordeling av riksvegnettet på totalvektklasser... 8 Fylkesveger Andel av fylkesvegnettet som er åpent for langhenger Fordeling av fylkesvegnettet på totalvektklasser Kommunale veger Andel av det kommunale vegnettet som er åpent for langhenger Fordeling av det kommunale vegnettet på totalvektklasser Fordeling av kommunale veger innenfor eller utenfor tettsted Konklusjon Riksveger Fylkesveger Kommunale veger Forklaring til tabeller i rapporten Tabelloversikt... 21

4 Formålet med rapporten Statens vegvesen fastsetter hvert år veglister som viser hvor store kjøretøyer og hvor tunge lass det er lov å kjøre på det offentlige vegnettet i Norge. Veglistene inneholder bestemmelser om bruksklasse, tillatt vogntoglengde og tillatt totalvekt for hver enkelt strekning. De består av ett dokument for riksveger som dekker hele landet, og ett dokument for hvert fylke som dekker fylkesog kommunale veger. Til sammen inneholder veglistene svært mye informasjon. Uten at opplysningene blir sammenstilt, er det vanskelig å skaffe seg oversikt over hvordan vegnettet fordeler seg på ulike klasser f.eks. etter tillatt totalvekt eller faktisk nyttelast. Formålet med denne rapporten er å gi en oversiktlig framstilling av hvordan det offentlige vegnettet i Norge er klassifisert i forhold til transport av tømmer. Rapporten beskriver dagens situasjon og den utviklingen som har skjedd siden Skogeierforbundet og Treindustrien ga ut en tilsvarende rapport våren Rapporten vil danne grunnlag for det videre arbeidet med innføring av 24 m vogntoglengde og 60 tonn totalvekt for tømmervogntog. Det er et viktig tiltak for å styrke konkurranseevnen for skogbasert industri. Den informasjon som presenteres i rapporten bygger på data fra Statens vegvesens database Nasjonal vegdatabank, NVDB. Uttaket av data fra NVDB ble gjort den 10. april Datasettet som er brukt er identisk med de veglister som ble gjort gjeldende fra april Statens vegvesens klassifiseringssystem for offentlige veger Gjennom veglistene er hver enkelt strekning på det offentlige vegnettet klassifisert mht. bruksklasse, tillatt vogntoglengde og maksimal totalvekt. Transport av tømmer er regulert gjennom egne regler som gjør at tømmervogntog med 7 aksler kan ha større lengde og større totalvekt enn det som er tillatt i annen transport. Derfor er det egne kolonner i veglistene som angir tillatt vogntoglengde og maksimal totalvekt for tømmertransport. I de tilfeller kolonnene for tømmertransport er tomme, gjelder reglene for transport generelt også for transport av tømmer. Følgende klasser er gjeldende: Bruksklasse (tonn): Bk6, Bk8, BkT8, Bk10 Vogtoglengde (m): 12,4, 15, 19,5, 22, 24 Totalvekt (tonn): 28 (Bk6), 32 (Bk8), 40 eller 50 (BkT8), 42, 50, 56, 60 (Bk10) Klassifiseringssystemet er bygd opp slik at det er sammenheng mellom bruksklasse og totalvekt. Inndelingen etter bruksklasse og totalvekt gir totalt 8 klasser. I tillegg er det 5 ulike klasser for lengde. Det betyr at det i prinsippet kunne vært 40 ulike kombinasjoner av tillatt vogntoglengde og totalvekt. Siden 56 og 60 tonn totalvekt bare skal brukes der tillatt vogntoglengde er 22 eller 24 m, er antallet 2

5 lovlige kombinasjoner 34. I praksis er det imidlertid noen av disse kombinasjonene som blir svært lite eller ikke brukt. For veger som har BkT8 som bruksklasse i den telefrie perioden (sommer), er det anledning til å innføre Bk10 som vinteraksellast i den perioden det er tele i vegkroppen. Vinteraksellast gjøres bare gjeldende en liten del av året, og derfor er det ikke tatt hensyn til det i denne rapporten. Figur 1 Eksempel på vegliste, kommunale veger i Asker kommune i Akershus fra 2014 Sammenhengen mellom Statens vegvesens klassifiseringssystem og lass størrelse Tillatt vogntoglengde bestemmer hvilke kjøretøyer som kan benyttes på ulike strekninger. Der tillatt vogntoglengde er 12,4 eller 15 m, er det ikke lov å kjøre tømmerbil med tilhenger. Der tillatt vogntoglengde er 19,5 m, kan det bare brukes tilhenger som er bygd for én tømmerlengde, såkalt korthenger. På veger der tillatt vogntoglengde for tømmervogntog er 22 eller 24 m, er det lov å bruke tilhenger som er bygd for to tømmerlengder, såkalt langhenger. Bruksklasse og totalvekt bestemmer hvor mye det er lov å laste på ulike strekninger. Figur 2a viser sammenhengen mellom tillatt vogntoglengde, bruksklasse, tillatt totalvekt og nyttelast for en tømmerbil eller et tømmervogntog. Til grunn for beregningen av nyttelast er det forutsatt at et tomt tømmervogntog veier 20 tonn. Vogntogets egenvekt er fordelt med 14 tonn på bilen og 6 tonn på tilhengeren. Én kubikkmeter tømmer forutsettes å veie ca. 900 kg. Figur 2a viser at restriksjoner på tillatt vogntoglengde har dramatiske konsekvenser for faktisk nyttelast. Men også nedsettelse av bruksklasse og totalvekt har stor betydning. For en tømmerbil med langhenger halveres nyttelasten når tillatt totalvekt reduseres fra 60 til 40 tonn. Når man skal kjøre ut et gitt kvantum, innebærer det at antallet lass blir fordoblet, og at transportkostnader og klimagassutslipp øker dramatisk. Med flere kjøretøyer på vegene øker også ulykkesrisikoen. 3

6 Tømmerbil uten tilhenger (tillatt vogntoglengde 12,4 eller 15,0 m) Bruksklasse Tillatt totalvekt Bilens egenvekt Nyttelast, tonn Volum, m 3 Bk 6/28 15 t 14 t 1 t 1,1 Bk 8/32 20 t 14 t 6 t 6,6 Bk T8/40 22 t 14 t 8 t 8,8 Bk T8/50 22 t 14 t 8 t 8,8 Bk 10/50 26 t 14 t 12 t 13,2 Tømmerbil med kort tømmertilhenger (tillatt vogntoglengde 19,5 m) Bruksklasse Tillatt totalvekt Vogntogets Nyttelast, tonn Volum, m 3 Bk 6/28 28 t 19 t 9 t 9,9 Bk 8/32 32 t 19 t 13 t 14,3 Bk T8/40 40 t 19 t 21 t 23,1 Bk T8/50 44 t 19 t 25 t 27,5 Bk 10/50 50 t 19 t 31 t 34,1 Tømmerbil med lang tømmertilhenger (tillatt vogntoglengde 22 eller 24 m) Bruksklasse Tillatt totalvekt Vogntogets Nyttelast, tonn Volum, m 3 Bk 6/28 28 t 20 t 8 t 8,8 Bk 8/32 32 t 20 t 12 t 13,2 Bk T8/40 40 t 20 t 20 t 22 Bk T8/50 50 t 20 t 30 t 33 Bk 10/50 50 t 20 t 30 t 33 Bk 10/56 56 t 20 t 36 t 39,6 Bk 10/60 60 t 20 t 40 t 44 Figur 2a Faktisk nyttelast for ulike kombinasjoner av vogntoglengde, aksellast og totalvekt 4

7 Inndeling av vegnettet etter totalvekt og nyttelast på tømmervogntog Statens vegvesens klassifiseringssystem åpner for mange ulike kombinasjoner av bruksklasse, tillatt vogntoglengde og maksimal totalvekt jf. Figur 2a. I denne sammenstillingen av informasjon fra veglistene er det valgt å gruppere vegnettet i 4 klasser etter hvor stor totalvekt et tømmervogntog kan kjøre på ulike vegstrekninger. De fire klassene er 60 tonn, 56 tonn, 50 tonn og mindre enn 50 tonn. Figur 2b Faktisk nyttelast for ulike kombinasjoner av vogntoglengde, aksellast og totalvekt De kombinasjonene av tillatt vogntoglengde, bruksklasse og maksimal totalvekt som gir faktisk totalvekt mellom 40 og 50 tonn er lite brukt. Derfor er veger med totalvekt under 50 tonn i de aller fleste tilfeller veger med totalvekt på 40 tonn eller lavere. Siden egenvekta på et tømmervogntog er ca 20 tonn, tilsvarer de fire klassene en nyttelast på hhv. 40 tonn, 36 tonn, 30 tonn og 20 tonn eller lavere. 5

8 Sammenhengen mellom den inndelingen som er brukt i rapporten og Statens vegvesens klassifiseringssystem er som følger: Totalvekt 60 tonn Bruksklasse Sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Tømmer = 60 Totalvekt 56 tonn Bruksklasse Sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Tømmer = 56 Totalvekt 50 tonn Bruksklasse sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Generelt = 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50 og Maks totalvekt Tømmer = eller Bruksklasse sommer = BkT8 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50 Totalvekt mindre enn 50 tonn Tillatt vogntoglengde Generelt < 19,5 eller Maks totalvekt Generelt < 50 eller Bruksklasse = BkT8 og Tillatt vogntoglengde Generelt = 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50 og Maks vogntoglengde Tømmer = 6

9 Resultater De tabeller og diagrammer som er utarbeidet viser hvor stor andel av vegnettet som kan trafikkeres med tømmervogntog med langhenger, og hvordan vegnettet fordeler seg på de 4 totalvektklassene som er brukt i rapporten. Videre viser enkelte av figurene hvordan klassifiseringen av vegnettet er endret i løpet av det siste året, dvs. siden april Andel av riksvegnettet som er åpent for langhenger Figur 3 Andel av riksvegnettet som er åpent for langhenger (Endring fra 14 til 15 var ubetydelig) For at en vegstrekning skal kunne åpnes for 56 eller 60 tonn, må strekningen kunne trafikkeres med tømmervogntog med lengde inntil 22 eller 24 meter. Derfor er bruk av langhenger en forutsetning for effektiv tømmertransport. Figur 3 viser at det aller meste av riksvegnettet er åpent for kjøring med tømmervogntog med langhenger. I 15 av landets 19 fylker er, med svært få unntak, hele dette vegnettet åpent for kjøring med langhenger. Totalt er 97 % av riksvegnettet i Norge åpent for kjøring med 22 eller 24 meters lengde. Situasjonen er bedret i løpet av det siste året, spesielt ved at store deler av riksvegnettet i fylkene Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland er blitt åpnet for langhenger. 7

10 Fordeling av riksvegnettet på totalvektklasser Figur 4 og Figur 5 viser hvordan riksvegnettet fordeler seg på totalvektklasser for tømmertransport, og hvordan situasjonen har endret seg fra 2014 til I 7 fylker er 100 % av riksvegnettet nå åpent for kjøring med 60 tonn totalvekt. I ytterligere 4 fylker kan det aller meste av riksvegnettet trafikkeres med 60 tonn. Østlandet og Sørlandet Figur 4 Fordeling av riksvegnettet på Øst og Sørlandet på totalvektklasser Figur 4 viser at nesten hele riksvegnettet på øst og Sørlandet nå et åpnet for 60 tonn totalvekt for tømmervogntog. 8

11 Vestlandet, Trøndelag og Nord Norge Figur 5 Fordeling av riksvegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord Norge på totalvektklasser Figur 5 viser at alle riksvegene i Nord Trøndelag er åpne for 60 tonn og at en stor del av riksvegnettet på Vestlandet, i Sør Trøndelag og i Nord Norge er skrevet opp til 60 tonn i 2016, men at det fortsatt er en rekke strekninger som kun kan trafikkeres med 50 tonn totalvekt. Av hele riksvegnettet kan 88 % nå trafikkeres med 60 tonn totalvekt og 11 % med 50 tonn. I 2014 og 2015 var henholdsvis 46 % og 53 % av riksvegene åpne for 60 tonn. Forskjellene mellom landsdelene er fortsatt forholdsvis store, selv om det har vært en betydelig forbedring for Vestlandet, Sør Trøndelag og Nord Norge fra 2015 til

12 Fylkesveger Andel av fylkesvegnettet som er åpent for langhenger Figur 6 Andel av fylkesvegnettet som er åpent for langhenger Figur 6 viser at det er tillatt å bruke tømmervogntog med langhenger på mye av fylkesvegnettet både på Østlandet, Sørlandet og i Midt Norge. De fylker som ikke har åpnet sitt vegnett for tømmervogntog med langhenger er først og fremst fylkene på Vestlandet, men også i Nord Norge er det en stor andel av fylkesvegnettet der det ikke er tillatt å kjøre tømmervogntog med langhenger. For landet som helhet er 65 % av fylkesvegnettet åpent for kjøring med langhenger. Dette er samme andel som for ett år siden. Når man sammenholder dagens situasjon med situasjonen for ett år siden, ser man at det er bare er Vest Agder og Nordland som har noen merkbar økning i andelen åpnet for langhenger. For Troms er det en liten nedgang. 10

13 Fordeling av fylkesvegnettet på totalvektklasser Figur 7 og Figur 8 viser fordelingen av fylkesvegnettet på totalvektklasser, og hvordan dette har endret seg i løpet av det siste året. I 2014 var 8 % av fylkesvegnettet åpent for kjøring med 60 tonn totalvekt. Tilsvarende tall i 2015 var økt til 20 % I 2016 er tallet økt til 31%. Ved å sammenholde Figur 7 og Figur 8 ser man at det er fylkene på Vestlandet og i Nord Norge som holder gjennomsnittet nede. Østlandet og Sørlandet Figur 7 Fordeling av fylkesvegnettet på Øst og Sørlandet på totalvektklasser I alle fylkene på Østlandet ser vi en begrenset økning i andelen som kan trafikkeres med 56 eller 60 tonn totalvekt, og Oppland har «kommet etter» med en betydelig oppskriving fra 56 til 60 tonn. For vegregion sør ser vi en betydelig forbedring fra 2015 til 2016 for Vestfold og Telemark. 11

14 Vestlandet, Trøndelag og Nord Norge Figur 8 Fordeling av fylkesvegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord Norge på totalvektklasser De fylkene som har størst andel av vegnettet i klassen under 50 tonn, er vestlandsfylkene, samt Troms. Dette er de samme fylkene som har liten eller ingen andel åpent for langhenger og dermed heller ikke for tømmervogntog med 56 eller 60 tonn totalvekt. Det har imidlertid vært en positiv utvikling i Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og til en viss grad i Nordland fra 2015 til

15 Kommunale veger Andel av det kommunale vegnettet som er åpent for langhenger Figur 9 viser at andelen av det kommunale vegnettet som er åpent for tømmervogntog med langhenger varierer svært mye mellom fylkene. Kommunene i Østfold, Hedmark, Telemark, Aust Agder og Nord Trøndelag har åpnet størst andel av sitt vegnett for langhenger. På Vestlandet og i Nord Norge er ingen eller svært få kommunale veger åpnet for trafikk med langhenger. I likhet med forrige år er det også fra 2015 til 2016 fylkene Buskerud, Sør Trøndelag og Nordland som har størst økning i andel i av kommunale veger som kan trafikkeres med langhenger. For landet som helhet er nå 29% av det kommunale vegnettet åpent for kjøring med langhenger. Tilsvarende tall i 2014 og 2015 var henholdsvis 27% og 28%. Figur 9 Andel av det kommunale vegnettet som er åpent for langhenger 13

16 Fordeling av det kommunale vegnettet på totalvektklasser Figur 10 og Figur 11 viser fordelingen av det kommunale vegnettet på totalvektklasser pr. fylke. Sammenlignet med riks og fylkesveger er andelen av det kommunale vegnettet som kan trafikkeres med 56 og 60 tonn svært lav. For landet som helhet er 7 % av det kommunale vegnettet nå åpnet for 60 tonn totalvekt. Tilsvarende tall for 2014 og 2015 var henholdsvis 4 % og 5%. I tabellene 23 til 42 bakerst i rapporten er fordelingen pr. totalvektklasse for kommunale veger utenfor tettsteder vist pr. kommune. Østlandet og Sørlandet Figur 10 Fordeling av det kommunale vegnettet på Øst og Sørlandet på totalvektklasser Vi ser en positiv utvikling i fylkene Hedmark, Buskerud og Aust Agder. 14

17 Vestlandet, Trøndelag og Nord Norge Figur 11 Fordeling av det kommunale vegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord Norge på totalvektklasser Vi ser at det er en svært begrenset del av de kommunale vegene i disse fylkene som er åpne for tunge tømmervogntog og at endringen fra 2015 til 2016 er liten. 15

18 Fordeling av kommunale veger innenfor eller utenfor tettsted NVDB omfatter alle offentlige veger. Siden det ikke finnes noen oversikt over hvilke veger som brukes til transport av tømmer, viser Figur 3 til Figur 11 og Tabell 1 til Tabell 21 i denne rapporten status for vegnettet som helhet, uavhengig av hvilke veger som brukes til tømmertransport. For riks og fylkesveger kan man også anta at det aller meste av vegnettet brukes i forbindelse med transport av tømmer. For kommunale veger er situasjonen en annen. I byer og tettsteder er det mange veger som ikke brukes til tømmertransport. Derfor er det ikke noe mål å åpne disse vegene for kjøring med langhenger og 60 tonn totalvekt. På bakgrunn av dette er det utviklet en metode for å skille mellom kommunale veger i og utenfor byer og tettsteder. Metoden bygger på en overlay analyse mellom NVDB og tettstedgrenser i SSBs arealtema. Det er heller ikke slik at alle kommunale veger utenfor tettsteder er viktige for skognæringen, men i deler av landet gir dette en indikasjon på hvilke veger som det er ønskelig å få åpnet for 24 meter og 60 tonn. Av hensyn til kontinuiteten fra tidligere statistikker er alle kommunale veger tatt med i de oversiktene som viser utviklingen de siste tre årene (Figur 9 til Figur 11). De etterfølgende tabellene (Tabell 22 til Tabell 42) bygger imidlertid bare på veglengder utenfor tettsteder. Det samme gjelder figurene 12 og 13 på neste side der fordelingen av vegnettet innenfor og utenfor tettsteder er presentert i hver sine søyler. Tallene med svart og brun tekst angir antall kilometer veger som er åpne for henholdsvis 60 tonn og 56 tonn totalvekt. Figur 12 viser at størstedelen av det vegnettet som er åpnet for 60 tonn i Akershus, Hedmark, Oppland, Aust Agder og Vest Agder ligger i de landlige områdene. Figur 13 viser at det samme er tilfelle for Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Nord Trøndelag og Nordland. Selv om størstedelen av det vegnettet som er åpnet for 60 tonn ligger utenfor tettbygde strøk, er det imidlertid kun i Hedmark at mer enn halvparten av det kommunale vegnettet i landlige områder er åpnet for 60 tonn. 16

19 Figur 12 Kommunale veger innenfor og utenfor tettsteder på Øst og Sørlandet fordelt på totalvektklasser Figur 13 Kommunale veger innenfor og utenfor tettsteder på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord Norge fordelt på totalvektklasser 17

20 Konklusjon Riksveger Figur 3 viser at 15 fylker har åpnet tilnærmet hele riksvegnettet for tømmervogntog med langhenger, og Figur 4 og Figur 5 viser at 7 fylker har åpnet hele riksvegnettet for 60 tonn. I mange av de øvrige fylkene utgjør den delen av riksvegnettet som ikke kan trafikkeres med 22 eller 24 meter og 60 tonn, en forholdsvis liten andel. Spesielt for Vestlandet og Nord Norge har det skjedd en betydelig oppklassifisering av riksvegnettet fra april 2015 til april På bakgrunn av det kan det nå konkluderes med at den administrative oppskrivingen av riksvegnettet er fullført. På landsbasis er 88 % av riksvegnettet åpent for 60 tonn. Fylkesveger Når det gjelder fylkesvegnettet viser Figur 6 at fylkene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag har åpnet nesten hele sitt fylkesvegnett for kjøring med langhenger. For disse fylkene nærmer arbeidet med oppskriving av tillatt lengde seg ferdig. Våren 2014 var 8 % av fylkesvegnettet åpnet for kjøring med 60 tonn totalvekt. Ett år senere var denne andelen økt til 20 %, og pr. april 2016 er andelen økt til 31 prosent. For fylkene på Øst og Sørlandet ligger forbedringen fra 2015 til 2016 hovedsakelig i at en stor del av fylkesvegene i Oppland har fått hevet tillatt totalvekt fra 56t til 60t. Videre har det skjedd en stor oppskriving fra 50 til 60 tonn i Vestfold og Telemark. I Møre og Romsdal og i begge Trøndelagsfylkene er tillatt totalvekt på mange veger hevet til 60 tonn fra 2015 til Andelen av fylkesvegnettet i disse fylkene som er åpen for 60 tonn ligger nå mellom 33 og 36 %. Det er positivt. Med unntak for Nordland som har fått et betydelig løft det siste året, er det i de øvrige fylkene på Vestlandet og i Nord Norge bare en liten del av fylkesvegnettet som er åpent for kjøring med 60 tonn. I disse fylkene bør det gjøres en grundig vurdering av om det er mulig å åpne mer av fylkesvegnettet for langhenger og økt totalvekt. Kommunale veger For det kommunale vegnettet har det vært en økning i antall kilometer åpent for 60 tonn totalvekt i fylkene Hedmark, Buskerud og Aust Agder. Det har brakt prosentandelen på landsbasis opp til 7 % fra henholdsvis 4 % og 5 % i 2014 og Den beskjedne økningen i landsgjennomsnittet må imidlertid sees i sammenheng med at det bare er en del av det kommunale vegnettet som skal brukes til transport av tømmer, og at mange kommuner derfor ikke ønsker å skrive opp hele vegnettet til 24 meter og 60 tonn. Selv om økningen på landsbasis er beskjeden, er det de siste to årene gjort et godt arbeid i mange kommuner. Tabellen nederst på denne siden viser en «rangering» av kommunene i forhold til andel av vegnettet utenfor tettsted som er åpnet for 56 eller 60 tonn totalvekt. Resultatene fra de nevnte kommunene viser at det er et stort potensiale for å få skrevet opp mer av det kommunale vegnettet til 60 tonn totalvekt. 18

21 På fylkesnivå har følgende fylker nå mer enn 10 % av de kommunale vegene utenfor tettsted åpne for 56 eller 60 tonn totalvekt: Hedmark 57 %; Aust Agder 26 %; Oppland 23 %; Østfold 19 %; Buskerud 17 % Oslo 16 %; Akershus 12 %; Sør Trøndelag 10 % Følgende kommuner har mer enn 10 % av de kommunale vegene utenfor tettsted åpne for 56 eller 60 tonn totalvekt: Våler 100 Dønna 100 Nord-Odal 100 Ringsaker 100 Kongsvinger 97 Kongsberg 96 Tynset 94 Trysil 89 Øvre Eiker 86 Gjøvik 83 Selbu 83 Rindal 82 Elverum 80 Fyresdal 79 Rygge 77 Lunner 76 Birkenes 76 Froland 75 Åmli 72 Grue 67 Audnedal 64 Rissa 64 Hurdal 62 Trøgstad 60 Stor-Elvdal 60 Øystre Slidre 57 Åsnes 56 Skaun 55 Røyken 54 Bærum 53 Rollag 51 Fet 50 Grane 49 Sel 47 Levanger 47 Etnedal 47 Meldal 46 Hægebostad 46 Sørum 46 Namdalseid 45 Søndre Land 44 Engerdal 43 Gran 41 Åmot 39 Nannestad 35 Hol 34 Horten 34 Malvik 29 Sør-Fron 29 Åseral 27 Tokke 26 Surnadal 26 Aremark 25 Tingvoll 25 Ringebu 25 Hobøl 24 Andebu 22 Råde 21 Vegårshei 21 Krødsherad 20 Løten 20 Stange 19 Eidsberg 18 Inderøy 18 Grimstad 17 Sarpsborg 16 Oslo 16 Lillehammer 16 Tydal 15 Fredrikstad 15 Lillesand 15 Halden 14 Våler 13 Tønsberg 13 Moss 13 Skedsmo 12 Stjørdal 12 Drammen 11 Lesja 11 Askim 10 Skiptvet 10 Rælingen 10 19

22 Forklaring til tabeller i rapporten På bakgrunn av veglister for riks, fylkes og kommunale veger for hele landet, er det utarbeidet tabeller med informasjon om klassifiseringen av vegnettet i landet som helhet, i hvert enkelt fylke og i hver kommune. Tabellene er delt i tre. Den venstre delen viser total veglengde av aktuell vegkategori i hver enkelt administrativ enhet, dvs. fylke eller kommune. Videre vises sum veglengde for de veger som er åpne for langhenger og for hver av de 4 totalvektklassene som er benyttet i denne rapporten. I den midtre delen i tabellene er det gitt en prosentvis fordeling av vegnettet på ulike klasser. Én kolonne viser hvor stor del av vegnettet som er åpent for kjøring med langhenger, og de 4 kolonnene til høyre viser den relative fordelingen av vegnettet på de 4 totalvektgruppene som er benyttet. I den høyre delen er prosentfordelingen vist grafisk. Total veglengde: Total veglengde av riks, fylkes eller kommunale veger i vedkommende fylke eller kommune. Brukes som grunnlag for å beregne hvor stor andel av vegnettet som er åpen for kjøring med langhenger, og for å beregne fordelingen av vegnettet på ulike totalvektgrupper. Åpen for langhenger: Veglengde eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der det er tillatt å kjøre tømmervogntog med lengde 22 eller 24 m. Totalvekt < 50 tonn: Totalvekt 50 tonn: Totalvekt 56 tonn: Totalvekt 60 tonn: Veglengde eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der faktisk totalvekt blir mindre enn 50 tonn. Veglengde eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der faktisk totalvekt blir 50 tonn. Veglengde eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der faktisk totalvekt blir 56 tonn. Veglengde eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der faktisk totalvekt blir 60 tonn. 20

23 Tabelloversikt Tabell 1 Riksveger, landsoversikt Tabell 2 Fylkesveger, landsoversikt Tabell 3 Fylkesveger Østfold Tabell 4 Fylkesveger Akershus Tabell 5 Fylkesveger Hedmark Tabell 6 Fylkesveger Oppland Tabell 7 Fylkesveger Buskerud Tabell 8 Fylkesveger Vestfold Tabell 9 Fylkesveger Telemark Tabell 10 Fylkesveger Aust Agder Tabell 11 Fylkesveger Vest Agder Tabell 12 Fylkesveger Rogaland Tabell 13 Fylkesveger Hordaland Tabell 14 Fylkesveger Sogn og Fjordane Tabell 15 Fylkesveger Møre og Romsdal Tabell 16 Fylkesveger Sør Trøndelag Tabell 17 Fylkesveger Nord Trøndelag Tabell 18 Fylkesveger Nordland Tabell 19 Fylkesveger Nordland (forts) Tabell 20 Fylkesveger Troms Tabell 21 Fylkesveger Finnmark Tabell 22 Kommunale veger, landsoversikt Tabell 23 Kommunale veger Østfold Tabell 24 Kommunale veger Akershus Tabell 25 Kommunale veger Oslo Tabell 26 Kommunale veger Hedmark Tabell 27 Kommunale veger Oppland Tabell 28 Kommunale veger Buskerud Tabell 29 Kommunale veger Vestfold Tabell 30 Kommunale veger Telemark Tabell 31 Kommunale veger Aust Agder Tabell 32 Kommunale veger Vest Agder Tabell 33 Kommunale veger Rogaland Tabell 34 Kommunale veger Hordaland Tabell 35 Kommunale veger Sogn og Fjordane Tabell 36 Kommunale veger Møre og Romsdal Tabell 37 Kommunale veger Sør Trøndelag Tabell 38 Kommunale veger Nord Trøndelag Tabell 39 Kommunale veger Nordland Tabell 40 Kommunale veger Nordland (forts.) Tabell 41 Kommunale veger Troms Tabell 42 Kommunale veger Finnmark

24 22

25 Tabell 1 Riksveger, landsoversikt

26 Tabell 2 Fylkesveger, landsoversikt 24

27 Tabell 3 Fylkesveger Østfold 25

28 Tabell 4 Fylkesveger Akershus 26

29 Tabell 5 Fylkesveger Hedmark 27

30 Tabell 6 Fylkesveger Oppland 28

31 Tabell 7 Fylkesveger Buskerud 29

32 Tabell 8 Fylkesveger Vestfold 30

33 Tabell 9 Fylkesveger Telemark 31

34 Tabell 10 Fylkesveger Aust Agder 32

35 Tabell 11 Fylkesveger Vest Agder Prim Vest-Agd Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Songdalen Søgne Vennesla Åseral Prim Vest-Agder Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Songdalen Søgne Vennesla Åseral 33

36 Tabell 12 Fylkesveger Rogaland 34

37 Tabell 13 Fylkesveger Hordaland 35

38 Tabell 14 Fylkesveger Sogn og Fjordane 36

39 Tabell 15 Fylkesveger Møre og Romsdal 37

40 Tabell 16 Fylkesveger Sør Trøndelag Prim Sør-Trønd Agdenes Bjugn Frøya Hemne Hitra Holtålen Klæbu Malvik Meldal Melhus Midtre Gauldal Oppdal Orkdal Osen Rennebu Rissa Roan Røros Selbu Skaun Snillfjord Trondheim Tydal Ørland Åfjord Prim Sør-Trøndelag Agdenes Bjugn Frøya Hemne Hitra Holtålen Klæbu Malvik Meldal Melhus Midtre Gauldal Oppdal Orkdal Osen Rennebu Rissa Roan Røros Selbu Skaun Snillfjord Trondheim Tydal Ørland Åfjord 38

41 Tabell 17 Fylkesveger Nord Trøndelag 39

42 Tabell 18 Fylkesveger Nordland 40

43 Tabell 19 Fylkesveger Nordland (forts) 41

44 Tabell 20 Fylkesveger Troms 42

45 Tabell 21 Fylkesveger Finnmark 43

46 Tabell 22 Kommunale veger, landsoversikt 44

47 Tabell 23 Kommunale veger Østfold 45

48 Tabell 24 Kommunale veger Akershus 46

49 Tabell 25 Kommunale veger Oslo 47

50 Tabell 26 Kommunale veger Hedmark 48

51 Tabell 27 Kommunale veger Oppland 49

52 Tabell 28 Kommunale veger Buskerud 50

53 Tabell 29 Kommunale veger Vestfold 51

54 Tabell 30 Kommunale veger Telemark 52

55 Tabell 31 Kommunale veger Aust Agder 53

56 Tabell 32 Kommunale veger Vest Agder 54

57 Tabell 33 Kommunale veger Rogaland 55

58 56

59 Tabell 34 Kommunale veger Hordaland sum Hordaland Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo Eidfjord Etne Fedje Fitjar Fjell Fusa Granvin Jondal Kvam Kvinnherad Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda Os Osterøy Radøy Samnanger Stord Sund Sveio Tysnes Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden sum Hordaland Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo Eidfjord Etne Fedje Fitjar Fjell Fusa Granvin Jondal Kvam Kvinnherad Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda Os Osterøy Radøy Samnanger Stord Sund Sveio Tysnes Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden 57

60 Tabell 35 Kommunale veger Sogn og Fjordane 58

61 Tabell 36 Kommunale veger Møre og Romsdal 59

62 Tabell 37 Kommunale veger Sør Trøndelag 60

63 Tabell 38 Kommunale veger Nord Trøndelag 61

64 Tabell 39 Kommunale veger Nordland 62

65 Tabell 40 Kommunale veger Nordland (forts.) 63

66 Tabell 41 Kommunale veger Troms 64

67 Tabell 42 Kommunale veger Finnmark 65

68