i Trondheim ble lagt, og byggingen av første senter kom igang!

Transkript

1 2002 var året da Helsebygg fikk ny eier, da stortinget besluttet å holde fast ved bygging på Øya, da grunnsteinen for det nye universitetssykehuset i Trondheim ble lagt, og byggingen av første senter kom igang! Å RSBERETNING 2002 Foto: Steinar Bendiksvoll

2 Innhold Administrerende direktør Johan Arnt Vatnan har ordet 4 Dette er Helse Midt-Norge 6 Visjon og ideologi 8 Mandater og økonomi 9 Aktiviteter og milesteiner Om Stortingsvedtaket 12 Grunnsteinen lagt 2.juni Byggefase 2 14 Byggestart byggefase 1 16 Framdriftsplan fase 1 18

3 «Man må nemlig ha øyet åpent for at det ikke finnes noe som er vanskeligere å ta fatt på, tvilsommere i sitt utfall og farligere i utførelsen, enn å innføre en ny tingenes tilstand.» Niccolo Machiavelli, «Fyrsten», Firenze Foto: Steinar Bendiksvoll

4 F orord det avklarende året 4 For Helsebygg Midt-Norge ble 2002 året for avklaringer. Etter en periode med utredninger og diskusjoner om sentrale sider av sykehusprosjektet, ga Stortinget 28. mai sin enstemmige tilslutning til planene for byggefase 1, med Øya som lokaliseringssted for det nye universitetssykehuset i Trondheim. Slik kunne hospitalet kort etter markere sitt 100 års jubileum med historisk grunnsteinsnedleggelse. Stortingsvedtaket ga også pålegg om å vurdere en endret utbyggingsløsning for byggefase 2. Samtidig skulle det utredes hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i byggeplanene. Høstens mulighetsstudier viste at den kvartalsvise utbyggingen kan gjøres mer kompakt og fleksibel enn tidligere planer la opp til. Og et psykiatrisenter har gode tomtemuligheter nord for Nevrosenteret. Selv med dette bygget vil reservearealene være betydelige i sykehusområdet. Høsten 2002 gikk også byggefase 1 fra plan til handling. I september kom kulvertarbeidet i gang, i november teknisk forsyningssenter og i desember gikk byggestarten for det første store senteret, Laboratoriesenteret. Helsebygg, med sine drøyt 100 ansatte og innleide, vil naturligvis arbeide hardt for å holde fastsatt framdriftsplan. I Felles utviklingsenhet er det utviklet et fruktbart samarbeid mellom partene som står bak universitetssykehuset: St. Olavs Hospital, NTNUs medisinske fakultet og Helsebygg Midt-Norge var året da sykehusprosjektet ble organisasjonsmessig forankret og avklart. To av partene gikk for øvrig inn i 2002 med nye organisasjonsnavn. Både St. Olavs Hospital og Helsebygg Midt Norge var velvalgte navn for å markere oppbrudd og omstilling til årets store sykehusreform, med Helse Midt-Norge RHF som vår eier og pådriver. Med vennlig hilsen Johan Arnt Vatnan Adm. dir. Helsebygg Midt-Norge

5 5 Foto: Knut Hellerud

6 Helse Midt-Norge er ett av fem regionale helseforetak i Norge (RHF). De regionale helseforetakene eies av staten ved Helsedepartementet og får fastlagt sin økonomi over statsbudsjettet. Rammer for virksomheten er gitt i Lov om helseforetak. Helse Midt-Norge RHF har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. De tre fylkene har til sammen rundt innbyggere. Spesialisthelsetjenesten omfatter de offentlig eide sykehusene, institusjonene i psykiatrien, ambulansetjenesten, nødmeldingstjenesten, sykehusapotekene, laboratorier og noen institusjoner i rusomsorgen. Helse Midt-Norge RHF organiserer virksomheten Dette erhelse Midt-Norge 6 ADMINISTRASJONEN Hovedkontoret for Helse Midt-Norge RHF ligger i Stjørdal. Staben består av vel 30 personer. IT-ENHETEN Helse Midt-Norge har fra 1. juni 2003 etablert en egen regional IT-enhet underlagt et eget styre. Enheten har en desentralisert struktur basert på regionens helseforetak og ledes fra Trondheim. HELSEBYGG MIDT-NORGE Helsebygg Midt-Norge er en avdeling i Helse Midt-Norge, men med eget prosjektstyre og eget mandat for prosjektering, bygging og ferdigstillelse av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim. Se også ST. OLAVS HOSPITAL HF Universitetssykehuset St. Olavs Hospital i Trondheim er sykehus for hele helseregion Midt- Norge. Nytt universitetssykehus er under bygging på Øya, på samme område som det gamle. Munkvoll Rehabiliteringssenter, Hjerteklinikken St. Elisabeth og Røros sykehus er avdelinger under St. Olavs Hospital HF, men ligger geografisk utenfor hovedsykehuset. Fra 2004 skal Orkanger Sanitetsforenings Sykehus HF og St. Olavs Hospital HF fusjoneres til ett felles helseforetak. Psykisk Helsevern i Sør- Trøndelag HF ble fusjonert inn allerede ved nyttår PSYKISK HELSEVERN I SØR-TRØNDELAG HF Psykisk Helsevern i Sør- Trøndelag var organisert som eget helseforetak i Fra 2003 er virksomheten en del av St. Olavs Hospital HF. Det psykiske helsevernet i Sør-Trøndelag består av tre sykehusavdelinger i Trondheim: Østmarka, Haukåsen og Brøset. Videre tre distriktspsykiatriske sentra (DPS): Leistad, Tiller og Orkdal. Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP), Habiliteringstjenesten for voksne, Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og Avdeling for forskning og utvikling (AFFU) er også enheter som bidrar til å forebygge og styrke den psykiske helse. ORKDAL SANITETSFORENINGS SJUKEHUS HF Lokalsykehuset ligger på tettstedet Orkanger i Orkdal kommune og er legevaktsentral for 14 kommuner i nedslagsfeltet. Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus HF (OSS) har en pleiefaglig avdeling og en medisinskfaglig avdeling. Fra 2003 ble støtte- og servicefunksjonene ved sykehuset samordnet med Psykisk Helsevern Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital HF. Formålet er å hente ut økonomisk gevinst og frigjøre ressurser for å styrke kjernevirksomheten. Sykehuset fusjoneres med St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim.

7 gjennom en rekke (lokale) helseforetak. Under finner du en oversikt over våre helseforetak. Den endelige strukturen er ennå ikke helt på plass. Hovedoppgavene for helseforetakene i Midt-Norge er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Helseforetakene eies i sin helhet av Helse Midt-Norge RHF. De er selvstendige enheter med egne styrer og egne regnskap. Gjennom årlige styringsdokumenter og budsjett stiller eier krav til og gir rammer for virksomheten. Gjennom samordning innen Helse Midt-Norge vil vi bidra til bedre ressursutnyttelse og økt kvalitet på tjenestene ved helseforetakene i regionen. Resultatet av vårt arbeid evalueres av foretaksmøtet innen utgangen av juni hvert år. Universitetssykehus og avdelinger i Trondheim Sykehus Sykehushenhet Virksomheter med avtale med Helse Midt- Norge HELSE NORD- TRØNDELAG HF Helse Nord-Trøndelag består av Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger - samt distriktspsykiatriske sentre i Kolvereid og Stjørdal. Helse Nord-Trøndelag har som mål å gi flest mulig en god sykehusopplevelse med behandling av høy kvalitet. Ved å se driften av sykehusene under ett, skal det hentes ut faglige og økonomiske gevinster. I 2002 behandlet foretaket pasienter poliklinisk mens fikk behandling gjennom innleggelser i sykehusene. Økonomisk resultat ble 1,7 millioner kroner. Helseforetakets forretningsadresse er Levanger. HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Helse Nordmøre og Romsdal HF består av Molde sjukehus og Kristiansund sykehus samt psykiatriske sentre (Eide, Nordlandet i Kristiansund og Tingvoll), psykiatrisk poliklinikk på Halsa, opptreningsinstitusjon i Aure og dialysestasjon i Fræna. Helseforetaket har også ansvaret for bil- og båtambulansetjenesten i en rekke kommuner. Det er etablert felles stabsfunksjon for de to sykehusene og en ny felles avdelingsstruktur er på plass 1. juni 2003 for å bidra til en mer effektiv organisasjon under en enhetlig ledelse. Helseforetakets forretnings-adresse er Molde. HELSE SUNNMØRE HF Helse Sunnmøre HF består av Ålesund sjukehus og Volda sjukehus - samt flere distriktspsykiatriske sentre (Vegsund, Sjøholt, Volda og Sande) og rehabiliteringsenheter (Mork og Nevrohjemmet). I 2002 vart det etablert felles stabsfunksjoner for helseforetaket. Det ble også utarbeidet ny organisasjonsmodell med vekt på økt kvalitet, økt behandlingsaktivitet og god økonomistyring. Helseforetakets forretningsadresse er Ålesund. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF Sykehusapotekene i Midt- Norge består av sykehusapotekene i Kristiansund, Molde, Trondheim og Ålesund. De sørger bl.a. for leveranse av legemidler til sykehusene, salg av legemidler til publikum og andre helseinstitusjoner, produksjon av legemidler, informasjon om legemidler og salg av farmasøytiske tjenester. Helseforetaket har forretningsadresse Trondheim. Aure Brekstad Orkanger Trondheim Tiller Leistad Namsos Kolvereid Sparbu Levanger Stjørdal Malvik Kristiansund Molde Eide Hjelset Tingvoll Haltdalen Ålesund Sjøholt Vegsund Oppdal Røros Volda Ande Kløvertun

8 Visjon og ideologi 8 Helsebygg har som mål å utvikle St. Olavs Hospital til et fullverdig, effektivt og faglig sterkt sykehus. Dette innebærer et sykehus basert på samarbeid i en helhetlig helsetjeneste, med medisinskfaglig kompetanse, pleie og omsorg konsentrert om pasienten. St. Olavs Hospital er et universitetssykehus der pasientrettet arbeid, forskning og undervisning skal være integrerte deler av den samlede virksomheten. Oppgavene er gjensidig avhengig av hverandre. De skal tilrettelegges slik at det skapes synergi mellom disse områdene til beste for pasienten. Ideologi Det nye sykehuset planlegges fra grunnen av ut fra pasientens behov. Det organiseres etter pasientens lidelse, ikke etter legespesialitetenes avdelingsgrenser. Så langt det er mulig, kommer pasientene direkte til «sitt senter». De slipper stadige transporter og får færre mennesker å forholde seg til. Det betyr mer tilhørighet, ro og trygghet. Det legges vekt på å fjerne barrierene mellom helsepersonellet på den ene siden, og pasienter og pårørende på den andre. Slik kan det oppnås helhetlig omsorg, behandling, god informasjon, og mulighet til medbestemmelse. Det er også svært viktig å ivareta den enkeltes integritet, og helsefremmende omgivelser. Sentermodell Det nye universitetssykehuset skal bestå av sju selvstendige pasientbygg, eller kliniske sentra. Dette innebærer store endringer i organisering og drift. I tillegg kommer såkalte tverrgående sentra som betjener hele sykehuset. Det er Laboratoriesenteret, Administrasjonssenteret, Undervisnings- og servicesenteret, Pasienthotellet og Forsyningssenteret. Servicefunksjoner som anestesi, røntgen og billeddiagnostikk vil også bli desentralisert i det nye sykehuset. Prinsippet er at ressursene skal komme til pasienten, ikke omvendt slik det ofte er i dag. Med utstrakt bruk av ny teknologi og dagbehandling, kan gjennomsnittlig liggetid reduseres, og det nye pasienthotellet vil bli et viktig supplement til vanlige sykehussenger. FASE 1: Skisse av byggefase 1 sammen med dagens sykehus. Tegning: Sjur M. Moe/Frisk Arkitekter

9 Mandaterog økonomi Den ble utbyggingsprosjektet for nytt universitetssykehus i Trondheim overtatt av staten, og etablert som en avdeling av det juridiske foretaket Helse Midt-Norge RHF. Dette skjedde ved innføringen av helsereformen. Et eget prosjektstyre er etablert med eget mandat og ansvar for byggprosjektering, bygging og ferdigstillelse av det nye universitetssykehuset i Trondheim. Felles utviklingsenhet (FUE) Felles utviklingsenhet (FUE) har i følge mandatet ansvar for «utvikling av program for ny universitetsklinikk i Trondheim». Styringsgruppe FUE, som rapporterer til styret for Helsebygg, består av direktøren ved St. Olavs hospital, Roar Arntzen, og dekanus ved NTNU, Gunnar Bovim. Inntil var også direktøren ved PHST en del av styringsgruppen. Direktøren i Helsebygg møter som observatør i FUEs styringsgruppe. Helse, miljø og sikkerhet - HMS Helsebygg Midt-Norges byggeplass skal drives på en måte som skaper godt arbeidsmiljø og reduserer risikoen for arbeidsulykker. Sykehuset skal være i drift under hele byggeperioden. Alle som arbeider på Helsebyggs byggeplasser skal ha gjennomført vårt HMS-kurs. I byggeperioden gjennomføres støv-, støy- og vibrasjonsmålinger. Helsebygg vil også innføre premieringssystem for å få alle til å bruke meldeskjema for uønskede HMS-forhold. Gjennomføring av byggeprosjektet skal skje slik at brukere, arbeidstakere, publikum og naboer ikke påføres unødige belastninger. Det satses også på en 0-skade-filosofi og en konkret målsetning om å ha mindre enn halvparten av gjennomsnittlig skadefrekvens for byggbransjen. Totale kostnader pr. byggetrinn og FoU 9 Helsebygg Inge Fottland fratrådte stillingen som administrerende direktør den Johan Arnt Vatnan tiltrådte i stillingen I prosjektorganisasjonen var det den henholdsvis 75 (70) fast tilsatte, to (2) prosjekttillitsvalgte og 23 (30) hel- og deltids innleide konsulenter. Tall i parentes gjelder % Byggetrinn 0 68 % Byggefase 1 3 % Byggefase 2 4 % FoU Økonomi Til byggefase 1 gikk det med 284 mill. kr i 2002, det ble brukt 32 mill. kr til planlegging av byggefase 2 og 9 mill. kr til FoU-aktiviteter. Fra etablering av prosjektet i 1997 og fram til var det gått med mill. kr, som fordeler seg på mill. kr til bygg og anlegg, 65 mill. kr til utstyr og 41 mill. kr til FoU.

10 Aktiviteterog milesteiner 2002 Vedtak om bygging Stortinget vedtok den å opprettholde lokalisering på Øya, og at byggefase 1 kunne settes i gang i tråd med tidligere vedtatt kostnadsramme, med tillegg for Pasienthotellet og Forsyningssenteret fase 1 teknikk. Stortinget ba Regjeringen om å utrede om et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbyggingen, samtidig som plangrunnlaget for fase 2 gjennomgås med tanke på dimensjonering og bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger. Sosialkomiteen ba om at HISTs behov for tilleggsareal blir vurdert. analyser for byggefase 2, revisjon av hovedfunksjonsprogrammet (HFP) og kontrahering prosjektering. Mulighetsstudiene for byggefase 2 viser tenkelige utbyggingsløsninger, og alternativ 1a ble anbefalt i styringsgruppe FUE Arealrammen i revidert HFP ligger foreløpig over arealrammen i utbyggingsavtalen av 1999, og drøftes med eierne fram til revidert HFP legges fram i april Fra etablering av prosjektet i 1997 og fram til er det brukt 36 mill kr på planlegging av byggefase Byggefase 1 Byggefase 1 omfatter Nevrosenteret, Laboratoriesenteret, Kvinne-barnsenteret, Pasienthotellet og Forsyningssenteret fase 1 teknikk, videre PACS og nødvendige infrastrukturtiltak. Fra stortingsvedtaket i mai 2002, og fram til årsskiftet foregikk anbudsprosjektering. Bygging startet for Laboratoriesenteret, samt for teknikk fase 1 og generell infrastruktur. Ved årsskiftet var hovedentreprenør for Kvinne-barnsenteret valgt, og anbudene for hovedentreprenør Nevrosenteret og Pasienthotellet var under evaluering. Kostnadsramme for byggefase 1 er på mill. kr (desember 2002-kroner). Av dette utgjør utstyr 768 mill. kr. Byggefasen skal være fullført i august Byggefase 2 Styringsgruppen for Felles Utviklingsenhet har behandlet saker som gjelder framdriftsplaner for byggefase 2, mulighetsstudie for byggefase 2, mulighetsstudie for psykiatrisenter, mulighetsstudie for forsyningsfunksjoner, prosess- Forskning og utvikling - FoU Det ble avsatt 95 mill kr (okt 98 kroneverdi) for utvikling av styring av sykehus ved prosjekter innen IT, ledelse, samhandling med pasient, primærhelsetjeneste og region m.m., samt næringsutvikling. Da staten overtok sykehusene og sykehusprosjektet, falt eksisterende kostnadsramme bort. I 2002 har prosjektet fått kontanttilskudd fra Helsedepartementet. Helse Midt-Norge RHF har i 2003 godkjent belastning fra lånerammen med 19 mill. kr slik at inngåtte kontrakter kan fullføres. Fra etablering av prosjektet i 1997 og fram til er det brukt 41 mill. kr på forskning og utvikling. Det er vedtatt IT-strategi for regionen med omfordeling av arbeidsoppgaver. Videre framdrift for NÆRUS Næringsutviklingsprosjektet legges fram for Helse Midt-Norge RHF som egen sak. NÆRUS-prosjektets mål er å bidra til samarbeid og kommunikasjon mellom sykehus og næringsliv, slik at norske bedrifter i større grad kan dekke sykehusenes behov for nye produkter og løsninger. BYGGEFASE 1 KOSTNADER PÅLØPT HITTIL MILL. KR FRAMDRIFT I PROSENT Planlagt Påløpt Avvik Planlagt Virkelig Avvik Bygg og anlegg ,2 % 17,9 % 0,3 % Utstyr ,5 % 8,7 % 0,8 % Totalt ,9 % 16,5 % 0,4 %

11 MOT LANDING PÅ ØYA Grunnsteinen ble lagt ned søndag 2. juni 2002, som en del av sykehusets 100-års jubileum. NTNUs fallskjermklubb tok oppdraget med å bringe grunnsteinen for det nye universitetssykehuset til tomta der steinen skulle legges ned. 11 Foto: GEIR OTTO JOHANSEN PROSJEKTERT BRUTTO AREAL FULL KLINISK DRIFT PROGNOSE SLUTTDATO Nevrosenteret Kvinne-barnsenteret Laboratoriesenteret Pasienthotellet Teknikk fase Kostnadsfordseling, forskning og utvikling 41 % IT 40 % Næringsutvikling 19 % Samhandling m.m.

12 Stortingsvedtaket mai 2002 ble det gjort et vedtak i Stortinget om å «opprettholde tidligere beslutning om lokalisering av ny universitetsklinikk i Trondheim på Øya... beslutning om å opprettholde lokalisering på Øya, innebærer at fase 1 av utbyggingen kan igangsettes i henhold til tidligere fastsatte kostnadsramme». Videre heter det i Stortingsproposisjon nummer 53 at Helse Midt-Norge RHF får styringsansvar og fullmakt til inngåelse av kontrakter. Vedtaket innebærer også at «planene for fase 2 skal gjennomgås med sikte på bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger, og med utgangspunkt i en modifikasjon av sentermodellen...å opprettholde lokalisering på Øya og igangsette fase 1 knyttes derfor til forutsetning om at et modifisert senterkonsept legges til grunn for det videre prosjektet, med vekt på å finne bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger enn det opprinnelige senterkonseptet.» Utrede Psykiatrisenter Et enstemmig Storting sluttet seg 28. mai 2002 til innstillingen om nytt sykehus i Trondheim. Dette innebærer at universitetssykehuset bygges som planlagt på Øya, og at byggefase 1 kommer i gang etter tidligere vedtatte kostnadsramme. Denne første byggefasen består av Nevrosenteret, Kvinne-barnsenteret og Laboratoriesenteret. Sentrene skal stå ferdig i 2006, og til sammen utgjør de omtrent halve sykehuset. Også Pasienthotellet og teknisk del av Forsyningssenteret inngår i fase 1. I stortingsvedtaket ble Regjeringen bedt om å komme tilbake med kostnadsramme for pasienthotell og teknisk forsyningssenter på en slik måte at det verken forsinker byggestart eller framdrift. Regjeringen skal også sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i byggefase 2. Kjempeløft Blant partene som samarbeider om det nye sykehuset på Øya, var det naturligvis lettelse over stortingsvedtaket om byggestart. Helsebyggs daværende leder, Inge Fottland, kalte utbyggingen et kjempeløft for Midt-Norge, med vidtrekkende betydning for store pasientgrupper. Konstituert direktør for St. Olavs Hospital, Jan Eirik Thoresen, påpekte at prosjektet har betydning både som produsent av kompetanse og som en økonomisk drivkraft. Og i følge prodekanus (nestleder) ved Det medisinske fakultet, Ole Jan Iversen, kan fakultetet endelig gå i gang med å gjøre visjoner om til praktisk handling innen forskning og undervisning. Dagens St. Olavs Hospital med byggefase 1 på plass. Fotomontasje: ARKTIS

13 Grunnsteinen lagt Grunnsteinen ble offisielt lagt ned av brukere av sykehuset den 2. juni Som grunnsteinsnedleggere valgte St. Olavs Hospital å bruke to av sykehusets erfarne pasienter, og en representant for studentene ved Det medisinske fakultet ved NTNU. Veteranpasienten Odd Walter Syltevik (65) og Camilla Windspoll (14) med lang pasienterfaring sin unge alder til tross, la ned grunnsteinen sammen med medisinstudent Lise Stene, som representerte framtida for det integrerte universitetssykehuset. Grunnsteinen kom til Øya med fallskjerm, brakt av NTNUs fallskjermklubb til tomta der steinen skulle legges. Seremonien på tomta for Kvinne-barnsenteret ble ledet av styreleder for St. Olavs Hospital, Arent M. Henriksen. Dette var den siste formelle milepæl før byggestart. Seremonien markerte også avslutningen på 100-års jubileet for sykehuset på Øya. 13 GRUNNSTEINEN LEGGES NED: Brukerrepresentantene Camilla Windspoll (14), Odd Walter Syltevik (65) og medisinstudent Lise Stene ble assistert av Helsebyggs Trond Skjefstad da grunnsteinen for det nye universitetssykehuset ble lagt ned. Foto: Geir Otto Johansen

14 Fase 2 14 I mulighetsstudiene som er gjennomført for fase 2, legges sykehusutbyggingen på Øya fortsatt i kvartaler med tilpassinger og fortetning. Bygging av fase 2 vil kunne settes i gang høsten 2005, og i denne andre byggefasen kan hele høyblokka komme til å bli revet. En utfordring for mulighetsstudiene har vært å frigjøre mer areal på tomtene for å skape større fleksibilitet og reserver. Samtidig har man sett på hvordan ulike bygningsmodeller kan innpasses i sykehusområdet. I studiene blir det også vurdert om det er mulig å gjennomføre prosjektet raskere enn forutsatt. I tillegg analyseres funksjoner, avstander og logistikk som kan gi mer effektiv drift. Mulighetsstudiene er gjennomført i regi av Felles utviklingsenhet, og styringsgruppe FUE anbefalte alternativ 1a. Nærhet Alle foreslåtte løsninger går ut fra at man river hele høyblokka som i dag er sentrum i sykehuset. Det er det vesentligste tiltaket for å få til en mer kompakt bygningsmasse og bedre driftsøkonomi. Ved å fjerne dagens høyblokk rykker nybyggene nærmere Olav Kyrres gate, som vil gå gjennom sykehusområdet. Slik blir utnyttelsen av tomtene bedre enn i gjeldende plan. Målinger som er gjort viser at avstanden mellom sentrale sykehusfunksjoner vil reduseres med en firedel i forhold til dagens utbyggingsplan. I mulighetsstudiene er det også vurdert ett fellesbygg for fase 2, med en samlet bygningsmasse på begge sider av Olav Kyrres gate ned mot Nidelva. Denne løsningen bringer flere funksjoner tettere sammen, men gir betydelig mindre fleksibilitet og utvidelsesmuligheter. Et slikt fellesbygg vil dessuten kreve et eget midlertidig avlastningssykehus i byggeperioden. Smidighet Hovedalternativet for byggefase 2 blir i følge mulighetsstudiene at Abdominalsenteret bygges nord for Olav Kyrres gate. Abdominalsenteret plasseres sammen med Miljøsenteret. Kreftbygget og stråleterapien beholdes. Hjerte-lungesenteret etableres sammen med Akuttsenteret mot Nidelva sør for Olav Kyrres gate. Bevegelsessenteret bygges foran den gamle hovedbygningen, som skal rehabiliteres. Denne fase 2-utbyggingen vil gi en best mulig fordeling av arealer på kvartalene. Det gir også smidighet for endringer og utvidelser i framtida. Integrering Både i første og andre byggefase integreres NTNUs arealer i alle sentrene. Basale fag ved Det medisinske fakultetet flytter fra Medisinsk teknisk forskningssenter til kliniske sentre i fase 2. Dette gir mulighet for å samle klinisk og basal undervisning og forskning. Samtidig legges deler av fakultetet til Medisinsk teknisk forskningssenter. Dette gjelder Institutt for samfunnsmedisin, fakultetsledelsen, AV/IT og undervisningsrom. Samarbeid En annen anbefaling i mulighetsstudiene er å flytte helikopterlandingsplassen fra dagens Teknisk sentral til det nye Akuttsenteret/Hjerte-lungesenteret. Av støy- og sikkerhetshensyn vil innflygingen fortsette langs elva. For Psykiatrisenteret viser studiene gode tomtealternativer nord for Nevrosenteret, og planene for Psykiatrisenteret blir bearbeidet videre. Et slikt senter er svært sentralt for samarbeidet mellom somatikk og psykiatri, og for forskning og utvikling.

15 Oppstart Prosessanalyser for byggefase 2 og revisjon av hovedfunksjonsprogrammet (HFP) skal gjennomføres. Prosessanalysene skal kvalitetssikre Hovedfunksjonsprogrammet. Analysene beskriver det som skjer med en pasient fra hun blir syk til hun er ferdig behandlet. Både dagens og framtidas situasjon kartlegges, og analysen har betydning for organisering og utbyggingsareal i det nye sykehuset. Med en viss bruk av provisorer kan fase 2-utbyggingen starte med Abdominalsenteret høsten Dette forutsetter at det gamle bygget for hud og fysikalsk medisin rives samme sommer, og at aktivitetene her får tilfredsstillende provisorer (i Pasienthotellet og Nevrosenterets østfløy). Dette vil kunne føre til at hele den kliniske delen av universitetssykehuset kan være klar til bruk sommeren ALTERNATIV UTBYGGING: Denne illustrasjonen viser hovedalternativet for andre byggefase, med mulig start høsten Her bygges Abdominal- og Miljøsenteret sammen nord for Olav Kyrres gate. Akuttsenteret plasseres sammen med Hjerte-lungesenteret sør for samme gate. Bevegelsessentret og Psykiatrisenteret oppføres i hovedsak der de er tegnet inn i opprinnelig plan. Planen forutsetter at hele høyblokka rives.

16 Byggestart 16 I september 2002 var det byggestart for kulvert, i november startet byggingen av Forsyningssenteret Fase 1 Teknikk. Og i desember 2002 var det byggestart for Laboratoriesenteret, det første av de tre store sentrene i fase 1. Gravearbeidet på laboratorietomta begynte allerede 2. desember, en uke før egentlig byggestart. Det var en fordel å få framskyndet gravingen, før vinteren satte inn for fullt. For massetransport fra tomta var også tidlig start en gevinst, fordi en fikk fraktet unna mest mulig masse før gravingen kom i gang på tomtene til Kvinne-barnsenteret, Nevrosenteret og Pasienthotellet. Laboratoriesenteret får såkalt tett bygg i februar Etter den tid vil det meste av arbeidet foregå innendørs, med langt mindre forstyrrelser for nabolaget. Laboratoriesenteret skal stå ferdig i slutten av januar Ved den offisielle byggestartmarkeringen fikk fire sentrale personer ordet: Vi har grunn til å være stolte av at vi får verdens mest integrerte universitetssykehus. Det betyr kortere avstand mellom forskning, utdanning og klinikk. Mange bør takkes for at vi nå er kommet i gang, særlig det tidligere arbeidsutvalget for Laboratoriesenteret. Jeg gleder meg til byggeprosessen og til å flytte inn om tre år i 2006, sa Gunnar Bovim, dekanus ved Det medisinske fakultet. Jeg er ingeniør og har alltid vært glad i gravemaskiner. Nå er mange av dem i sving på Laboratorietomta, det viser at vi er på rett vei. Hvis vi regner fra den gang planarbeidet tok til tidlig på 90-tallet, er vi nå omtrent halvveis mot det nye universitetssykehuset, sa Roar Arntzen, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital. Laboratoriesenteret må blir mer enn et bygg. Det må bli et begrep. Jeg har sett fram til byggestart, særlig mens vi har slitt med manglende entusiasme og Dragvoll-spøkelset. Vi kan ikke alltid få det aller beste slik vi ser det, men det som nå er bestemt er et veldig godt utgangspunkt, sa Siri Bratlid, senterdirektør ved St. Olavs Hospital. Nå er vi i gang! Betydningen vil bli stor for Trondheim og Midt-Norge, ikke minst for våre kunder pasientene. Vi kan se de neste årene lyst i møte, men selvsagt blir det belastninger i byggeperioden. Man må ofte lide litt for å få det bedre, sa Johan Arnt Vatnan, administrerende direktør for Helsebygg Midt-Norge.

17 17 BYGGING: I desember 2002 startet utgravingen av tomten til Laboratoriesenteret. Foto: Steinar Bendiksvoll

18 Framdriftsplan fase 1 Byggefase 1 Milepæler KV 3 KV 4 KV 1 KV 2 KV 3 KV 4 KV 1 KV 2 KV 3 KV 4 KV 1 KV 2 KV 3 KV 4 KV 1 KV 2 KV 3 FORSYNINGSSENTERET FASE 1 PASIENTHOTELLET LABORATORIESENTERET 18 KVINNE-BARNSENTERET NEVROSENTERET BYGGESTART TETT HUS KLAR FOR TESTING OVERTAGELSE FRA ENTREPRENØR OVERLEVERING TIL ST.OLAV

19 19 Foto: Steinar Bendiksvoll Foto: Steinar Bendiksvoll Foto: Jens Søraa Foto: Steinar Bendiksvoll Foto: Steinar Bendiksvoll

20 Helsebygg Midt-Norge 7488 Trondheim e-post: : prosjekt@helsebygg-midt.no Nettsted: