Systematisering av erfaringer med passivhus oppfølging

Transkript

1 Husbankens lanseringskonferanse 6. feb Systematisering av erfaringer med passivhus oppfølging Torer F. Berg, SINTEF Byggforsk Forfattere Michael Klinski, Torer F. Berg, Mette Maltha, Sofie Mellegård, Torhildur Kristjansdottir, Magnar Berge, Sverre Holøs og Tor Helge Dokka 1

2 Oppfølging av Prosjektrapport 90 Arbeidet og resultatene støtter konklusjonene i SINTEF Byggforsk Rapport 90 (Klinski et al 2012). Passivhus kan stort sett bygges med velkjent og utprøvd teknologi. Det er ingen grunn til å frykte nye og ukjente problemer, med mindre ny og ukjent teknologi innføres. 2

3 Innekomfort om sommeren "Superisolering", meget god lufttetthet og høyeffektiv varmegjenvinning har i praksis liten innvirkning på sommerkomforten i norsk klima sammenlignet med hus bygget etter dagens byggeforskrifter (TEK10). Effektiv vinduslufting Solskjerming Helst noe varmelagrende konstruksjoner/materialer Oppvarmingssystem som responderer raskt og presist i forhold til behov Foto: Elisabeth Sperre Alnes 3

4 God lufttetting, ventilasjon med varmegjenvinning og godt isolerende vinduer og dører gir høy termisk komfort i vintersesongen God lufttetting innvendig og utvendig samt mekanisk ventilasjon reduserer faren for fukt- /kondensskader i konstruksjonen. God lufttetting øker behovet for å kompensere for luft som trekkes av med kjøkkenhetter/peis. Tykke og godt isolerte ytterkonstruksjoner øker konsekvensene av innebygget fukt. Dette øker behovet for å følge anbefalinger som: Begrens innbygging av fuktighet i konstruksjoner ved å bruke tørre materialer som beskyttes mot oppfukting. Kontroller fuktinnhold før lukking. I enkelte konstruksjoner anbefales trefuktighet ned mot 15 %. Bruk vindsperrer og undertak med lavest mulig dampmotstand og best mulig uttørkningsevne. Foto: NorOne 4

5 Produksjonsprosessen Passivhus kan stort sett bygges med velkjent og utprøvd teknologi. Det er ingen grunn til å frykte nye og ukjente problemer, med mindre ny og ukjent teknologi innføres. Prosessforårsakede byggskader er et problem i dag, og innføring av passivhus vil i seg selv ikke løse utfordringer knyttet til mangelfull programmering og prosjektering, utførelsesfeil eller materialfeil. Bruk av telt på Rudshagen Passivhus. Myra i Arendal. Skanska. Mai Foto: Agder Wood 5

6 Produksjonsprosessen (II) Block Watnes kjedeproduksjon I hver av fasene jobber tømrerlag som er spesialisert i sitt ledd i byggeprosessen. Ved å bruke standardiserte materialer og byggdetaljer kombinert med velprøvde byggemetoder og rutiner sikres fremdrift, kvalitet og lønnsomhet i byggeprosjektene. Alle tømrerne har god kjennskap til tidsskjemaet for sin fase i byggingen, man sekunderer seg selv og sørger for å bli ferdig til avtalt tid. Tømrerne er alle fast ansatt. 1. Reisverk Ingen bruk av ferdige elementer, men trekonstruksjoner bygget fra bunnen av på byggeplassen tradisjonelt håndverk. 2. Fasade Et spesialisert tømrerlag for å montere utvendig panel, tak, vinduer og dører. Samarbeid med de forskjellige tømrerlagene om materiallogistikk for effektiv fremdrift og lite venting. 6

7 Produksjonsprosessen (III) Block Watnes kjedeproduksjon 3. Interiør I Tømrere som har spesialisert seg på innvendig isolering, oppsetting av delevegger og gipsplater. Klargjøring for rørlegger- og elektrikeropplegg. Klart for innvendig maling og flislegging av bad. 4. Interiør II Montering av kjøkken, bad, garderobeskap, trapper, parkett og listverk. Betingelsene for å lykkes med kjedeproduksjonen er: Standardisering Ingen stopp i produksjonen stadig nye prosjekter som står for tur. Utnytte gjentakelseseffekter Gode, lett forståelige og godt dokumenterte anvisninger/detaljer Løpende opplæring og trening av både støttefunksjoner arbeidsstyrken Tilrettelegging for og ikke styring av fagarbeiderne. Selvstyring 7

8 Produksjonsprosessen (IV) Mesterhus / Byggmester Konseptutvikling i kjedehusfirmaet : Huskatalog, kontruksjonsopplegg, grunnkalkyle, material- og komponentanbefaling, innkjøpsavtaler m.m. 8

9 Produksjonsprosessen (V) Mesterhus / Byggmester Forhandler/byggmester knytter kontakt med kunde/kjøper Byggmestere benytter Mesterhus sitt konstruksjons- og produksjonskonsept, komplettert/juster etter egne erfaringer/opplegg Rudshagen/OBOS 9

10 10

11 Hva mener beboerne (I) Det ble rapportert problemer med bl.a. høy temperatur og små luftmengder i enkelte boliger (Løvåshagen i Bergen). Slike problemer er også vanlig i bygningsmassen forøvrig. Det er ikke gjort funn som tyder på at rapporterte plager / problemer har sammenheng med passivhusløsningene i seg selv. 11

12 Hva mener beboerne (II) De intervjuede opplevde store forbedringer etter oppgraderingen. Leilighetene er varmere, mindre trekkfulle og de opplevde høyere komfort med jevn og stabile romtemperaturer både vinters- og sommerstid. Ingen opplever at leiligheten blir for varm, verken vinters- eller sommerstid og de syntes det var enkelt å regulere temperaturen, enten ved å regulere den ene radiatoren som var plassert under stuevinduet eller åpne vindu eller balkongdør. Ingen hadde opplevd matlukt. De meldte heller ikke at det var sjenerende støy fra det balanserte ventilasjonsanlegget. Myhrerenga borettslag slik de presenterer seg på sin hjemmeside 12

13 Merkostnader Merkostnader for bygging av passivhus sammenlignet med boliger bygget etter TEK 10 virker ikke særlig høye, rundt 800 kr/m² BRA for eneboliger/småhus og rundt 450 kr/m² BRA for leiligheter i blokk. Tallene er begrunnet og dokumentert nærmere i "Kostnadsoptimalitet. Energiregler i TEK" Multiconsult og SINTEF for DIBK, Desember 2012 Tiltak TEK10 Passivhus. Merkostnad* - Tetthetsmåling 40 kr/m² - Yttervegg (0,18 W/m²K - 0,11 W/m²K) 350 kr/m² - Yttertak (0,13 W/m²K - 0,10 W/m²K) 150 kr/m² - Gulv (0,15 W/m²K - 0,09 W/m²K) 60 kr/m² - Vindu/dør (1,2 W/m²K - 0,75 W/m²K) 200 kr/m² - Lekkasjetall (2,5 h -1-0,6 h -1 ) 150 kr/m² Oppvarmingssystem, effektbehov redusert fra 30 W/m² 15 W/m², minus 180 kr/m² Pipe og ildsted, minus 300 kr/m² Energiforsyning (Solfanger), tillegg 300 kr/m² 13

14 Passivhus og TEK10-hus i Nittedal Prisforskjell kr ,- Meglerne benytter ikke (eller ser ikke hensikten i å) argumentere med fordelene passivhus har mht. miljøfaktorer, lavt energibehov og/eller prisøkning på energi 14

15 Merkostnader og markedet (okt./nov. 2012) Treff i 22 annonser med 264 boenheter - nye/oppgraderte prosjekter - med "passivhus" nevnt i annonsen (finn.no ). 15

16 Passivhus annonsert høsten

17 Veien videre Skepsisen til konseptet kan fortsatt ligge som en demper på etterspørselen og utbyggeres interesse for å satse på passivhusprosjekter, før det eventuelt kommer som forskriftskrav. Viktig å følge både den tekniske og produksjonstekniske utviklingen, ikke minst på småhussektoren da markedet for småhus fortsatt vil være stort, geografisk spredt og byggingen preget av mange mindre byggforetak Det er behov for mer kunnskap om inneklima og helse, for eksempel helseeffekter av filtrering, varmegjenvinning, plassering av luftinntak, luftmengder, støv og avgassing Det er avgjørende at man i godt isolerte boliger har oppvarmingssystemer som responderer raskt og presist i forhold til behov Sammenhengen mellom de ulike tekniske installasjonene i boligene er mangelfull i dag. Her må BAE-næringen gå sammen med leverandører og installatører for både å utvikle og installere system som "selv far" kan forstå og betjene Forskning, erfaringsutveksling og spredning blant "spesielt interessert og engasjerte" begynner å bli stabilisere seg. Andre tiltak må til for å nå den store bredden aktører i BA-næringen 17