GBNR 19/289 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM NEDSETTELSE AV GEBYR

Transkript

1 GBNR 19/289 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM NEDSETTELSE AV GEBYR Sakstittel: Gbnr 19/289 - Altan, tilbygg, kai, grillhus, lysthus, frittstående bygning Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalg for teknikk og miljø Utvalgssak Møtedato Saksbehandler: Jørn-André E. Norstrand Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Utvalg for teknikk og miljø tar ikke klage fra Jostein Johnsen til følge, da en ikke kan se at klagen inneholder vesentlige nye momenter, som ikke har vært vurdert tidligere. Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. SAMMENDRAG Askøy kommune har fakturert 4132,- i gebyr for ulovlighetsoppfølging på gnr. 19, bnr Mottaker av gebyret har søkt om nedsettelse, men denne søknaden er avslått. Avslaget er igjen påklaget av mottaker. Det innstilles på at klagen oversendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Videre saksgang: Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Saksopplysninger: Askøy kommune gjennomførte i mai 2014 lovlighetskontroll av byggverk oppført på gnr. 19, bnr. 289 i forbindelse med salg av eiendommen. Det ble i den forbindelse oppdaget at det var oppført kai (1), lysthus (2), forstøtningsmur (3), lekestue (4), tilbygg til bolig (5), grillhus (6), vedbod (7) og garasje under terrasse (8) på eiendommen uten nødvendig tillatelse.

2 Tiltakshaver ble tilskrevet og kommunen startet ulovlighetsoppfølging av forholdene. Saken er enda ikke avsluttet. Kommunen fakturerer for medgått tid til ulovlighetsoppfølging. Foreløpig er tiltakshaver fakturert for 4132,-. Fakturerte timer Tiltakshaver har søkt om nedsettelse av fakturert gebyr. Det er i søknaden oppgitt at:

3 «Jeg har fått et gebyr fra kommunen på kr Jeg registrere at timesatsen for å behandle mine, og kommunens ulovligheter er på kr Jeg fikk kr. 400 i kompensasjon av kommunen, for at de fikk legge vannrør til Ramsøy gjennom eiendommen, som førte til påbudet om kai. Det tilsvarer 23 minutter saksbehandlingstid i gebyrkravet. Jeg søker herved om å slippe å betale gebyr på ovennevnte sak. Jeg har motkrav på kr for skader kommunen påførte grillhuset da de gjorde innbrudd i grillhuset. Alle matvarer i frysen ble ødelagt når kommunen brukte strøm i grillhuset som førte til at sikring ble overbelastet Jeg viser til mitt brev til Ove Pedersen driftsseksjon vann av som aldri ble besvart. Ser bort fra motkravet om søknaden om å slippe gebyr blir innvilget.» Søknaden ble tatt opp til behandling og avslått i vedtak av Avslaget er begrunnet med: Etter gebyrregulativets 1.14b kan tiltakshaver / forslagsstiller søke om nedsettelse av gebyr, der gebyret ansees som åpenbart urimelig. At gebyret må fremstå som åpenbart urimelig tilsier at det må foreligge en høy grad av urimelighet før nedsettelse kan gis. Etter bygningsmyndighetens vurdering skal det svært mye til før kriteriet er oppfylt. En kan ikke se at dette er tilfelle i denne saken. Det er i foreliggende sak fakturert et ulovlighetsgebyr på kr. 4132,- i forbindelse med oppfølging av flere ulovlige tiltak på gnr. 19, bnr Timeprisen for oppfølging av ulovlighet følger av gebyrregulativet pkt a. Det er fakturert for kommunens tidsbruk i forbindelse med oppfølgingen i saken, som utgjør 4 timers arbeid. Administrasjonen vil bemerke at gebyr for oppfølging av ulovlige tiltak skal dekke kommunens kostnader med oppfølging av disse sakene, og en kan derfor ikke se at ulovlighetsgebyr i seg selv kan betegnes som urimelig. I foreliggende sak er gebyret beregnet ut fra den faktiske tidsbruken i saken. Tiltakshaver anfører at kommunen har gjort innbrudd i bygninger på hans eiendom, og at han derfor har et motkrav mot kommunen. Administrasjonen vil bemerke at en ikke kjenner til denne saken, og heller ikke kan se av tidligere historikk at representanter for avdelingen har tatt seg urettmessig inn i tiltakshavers bygninger. Administrasjonen kan ikke se at et eventuelt krav mot andre avdelinger i kommunen skal medføre at gebyret for ulovlighetsoppfølging er urimelig. En kan heller ikke se at det kan vektlegges at tiltakshaver på 70-tallet fikk kr. 400 i kompensasjon for å legge vannrør over eiendommen. Dette gjelder en helt annen sak, som ikke har betydning for arbeidet med ulovlighetsoppfølgingen. Administrasjonen kan ikke se at dette er et relevant moment i vurderingen av om gebyr for ulovlighetsoppfølging er urimelig. En vil også vise til at gebyret for ulovligheter beregnes ut fra de satser som gjelder på tidspunktet for oppfølgingen.

4 Samlet sett er bygningsmyndighetene kommet til at gebyret for oppfølging av ulovligheten i foreliggende sak ikke kan betegnes som åpenbart urimelig, og vilkårene for å sette ned gebyret er derfor ikke oppfylt, jf. regulativets pkt b. Tiltakshaver har, i skriv mottatt , påklaget overnevnte avslag. Det er i klagen anført at: En har gjennom årenes løp sendt inn en rekke søknader og fått disse godkjent av kommunen. Jeg har i tillegg spikret på noen kledningsbord under terrasse. Terrassen ble bygget mye mindre enn den som ble godkjent, og fasadens eksteriørkarakter ble uvesentlig endret i henhold til 7 i forskrift om saksbehandling og kontroll. Bygget et lysthus på 2m2 i henhold til 7. Bygget en barnebod til lek på 7m2 pluss åpning 3m2, til sammen 10m2, uten å søke i henhold til 7. Kommunen fikk i 1975 tinglyst rett til å legge vannrør over eiendommen. Vannrørene måtte ikke hindre at det var muligheter for å bygge kai på vestsiden av eiendommen. Ved oppstart av grøftarbeidet til vannledningen fikk jeg pålegg av Askøy Kommune at kommunenes egen entreprenør måtte sprenge ut kai slik at arbeider med vannledning ikke ble forsinket. Askøy Kommune sprengte da ut en fjellhylle til kai. Den utsprengte kaihyllen var ikke pen og jeg spikret terrassebord på den ferdig utsprengte hyllen. I det bratte terrenget ned til kaien måtte det bygges trapp. Jeg søkte ikke om å bygge terrassebord og trapp da jeg oppfattet at dette var nødvendig siden kommunen hadde pålagt meg kaien. Kommunen skulle i henhold til tinglyste rettigheter sette eiendommen i samme tilstand som før grøftearbeidet. Det gjorde de ikke. De bygget en stygg trekasse rundt rørene uten å søke om å bygge trekassen. I snart 40 år har de ikke vedlikeholdt kassen, som nå holder på å falle fra hverandre. Hvorfor må jeg søke om en trapp ned til kaien når kommunen setter opp en stygg trekasse uten å søke? Hvordan skulle jeg ellers komme meg ned og opp fra kaien uten trapp? Over kaien ble det satt opp en mur med gjerde over for å sikre mot fall ned mot kaien. Denne muren er på det høyeste ca. 1,5 meter høy, og kommunen mente at denne muren som er nesten 40 år gammel må byggemeldes. Her er jeg ikke enig med kommunen, og henviste til at i 70 årene kunne hvem som helst bygge grunnmurer selv uten noen formell kompetanse. På den tiden var det vanlig at husbyggere bygget grunnmuren sin selv for å ha egenkapital til boligen. Siden det meste ble avklart med kommunen var oppført lovlig og søkt om, var det kun bagateller som gjensto. Jeg søkte derfor våren 2014 om kommunen kunne akseptere de små bagatellene som er merket med rødt ovenfor. Jeg mente siden Askøy kommune hadde godtatt en rekke påbygg uten dispensasjon, så kunne de også godkjenne det gjenstående etter skjønn. Etter søknaden var innlevert fikk jeg en tilbakemelding fra Askøy Kommune ved Wenche Solstrand. Tilbakemeldingen var ikke i henhold til min søknad, men et svar som om jeg skulle bygge nå, og ikke et svar om å akseptere det som var bygget over 30 år tilbake i tid. Jeg sendte inn det som jeg kunne til kommunen og ba de behandle saken før 1. juli for da skulle ny eier overta eiendommen. Jeg fikk ingen svar fra kommunen på noen av mine søknader, før de i november et halvt år etter søknaden skulle ha kr av meg for det de påstår er oppfølging av ulovlig

5 arbeid. Jeg etterlyste da svar på mine søknader fra i vår. Askøy Kommune hevdet da at de ikke hadde fått en rekke dokumentasjoner som var innsendt. Dersom det manglet noen dokumentasjoner så var det kommunens simple plikt å orientere meg om hva som manglet. Siden jeg skulle selge eiendommen, brydde de seg ikke, og det må være et grovt brudd på saksbehandling, som jeg vil klage til Fylkesmannen over. Først vil jeg klage på at det er den samme saksbehandler som jeg har kommunisert med i lengre tid, og som har kommet med en rekke påstander som ikke er riktige. Påstander som går ut på at jeg ikke har sendt inn ovennevnte papirer. Det kan dokumenteres at alt er innsendt med e-post. Når denne saksbehandler skal behandle min søknad blir det feil. Det blir bukken og havresekken. Saken burde vært behandlet av klagenemda i kommunen. Gebyret er urimelig da kommunen fremsatte en rekke urimeligheter som kokte ned til ingenting. Det er sant at kommunen brøt seg inn i grillhuset og skadet dette, for å få tilgang til vannrøret til Ramsøy. Etter innbruddet fikk kommunen nøkkel til grillhuset av meg. Senere låste de seg inn i grillhuset og bruke så mye strøm at de sprengte sikringene i grillhuset. Sikringene hadde samme kurs som kjeller, og all mat i frys ble ødelagt. Kommunen varslet ikke at de hadde vært inne i grillhuset og sprengt sikringene. Jeg mente at gebyrkravet fra Askøy kommune kunne gå opp i opp med det som de gjorde skader for. Grunnen til at kommunen påla meg å sprenge ut kaien med sin egen entreprenør var kommunens vannledning. Hadde ikke kommunen pålagt meg å sprenge ut kaien den gangen ville jeg søkt om å bygge kaien. Grunnen til at kommunen kom med pålegget var at kommunen ikke måtte bli hindret med vannledningen. Det er kaien som er den store saken, og ikke et lite lysthus som ny eier har søkt om å rive. Kommunen har i beste fall forledet meg til å bygge en kai uten å søke siden de ga meg pålegget om å sprenge ut kaien. Hadde kommunen lov å gi meg dette pålegget uten å ha søkt Havnevesenet? Klager har også rettet en del spørsmål til kommunen i klagen. Disse vil bli besvart i eget brev. Vurdering: Administrasjonen fastholder at de ulike tiltakene ovenfor krever søknad og tillatelse. Da eiendommen er avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel gjelder ikke fritakene for søknadsplikt i byggesaksforskriften eller eldre forskrifter. En kan heller ikke finne dokumenter i arkivet på at det er gitt tillatelse til tiltakene. Klagesaken gjelder kun gebyr ilagt for kommunens oppfølging av ulovligheter. Den etterfølgende saksbehandling som klager viser til er derfor uten betydning for vurderingen. Administrasjonen kan ikke se at det foreligger nye momenter som gir grunnlag for å ettergi gebyret. Vedlegg: 1 Brev om ulovligheter 2 Søknad om nedsettelse av gebyr 3 Avslag 4 Klage

6 Kleppestø, Knut Natlandsmyr fagsjef Iris Bjørnseth seksjonsleder