KJØ BRANSJEN 1. Setter Norge på det internasjonale kjøttkartet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJØ BRANSJEN 1. Setter Norge på det internasjonale kjøttkartet"

Transkript

1 KJØ BRANSJEN F Kjøttunderskudd på tonn OFK-kutt skaper reaksjoner Eide på Grüne Woche Jus-spalte i Kjøttbransjen Setter Norge på det internasjonale kjøttkartet

2 INNHOLD N YHETER Kjøttbedrifter på forsyningsnettverk 500 tonn kebab ulovlig omsatt Mork får ikke fornyet tillit i Nortura Reksnes tar permisjon fra 1. mai Kjøttunderskudd på tonn i 2008 Hugaas Rugeri klaget inn for Konkurransetilsynet Felles bransjestyre erstatter fagstyret i Animalia færre storfeslakt i fjor Rekordår for kylling i 2007 Ådne Espeland er død 30 prosent økning i kjøttsmuglingen Ny fagkonsulent for fjørfe R E P O R T A S J E R Departementet med ulovlig kutt i OFK-budsjettet? Storm rundt mulig Swaziland-import Krafttak tas for å redusere E.coli-problemene Den juridiske bevistheten i kjøttbransjen må økes Kjøttbedrifter på Grüne Woche i Berlin Storfekjøtt kan bli «for dyrt» Nøkkelhullsystemet for symbolmerking holder ikke mål Unge kjøttalenter skal representere Norge i utlandet Koorimp besøkte Gardermoen FAST STOFF Leder-kommentaren Gjeste-kommentaren Jus-hjørnet Produktnytt På tampen 20 F O R S I D E F O T O: Disse skal sørge for at Norge markerer seg i Paris i slutten av februar kommer høyt opp på rsultatlista. Fra venstre Nina Klungland, Aleksander Høe og Lene Lindland (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: bjorn.morken@bjornsmarketing.no A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

3 LEDER Ulogisk og uforståelig innblanding Så har det skjedd igjen. Politikere har blandet seg inn i en prosess de burde holdt seg langt unna. Jeg tenker på beslutningen i Landbruks- og matdepartementet (LMD) om å omgjøre vedtaket i Omsetningsrådet i forbindelse med fastsettelse av OFK-budsjettet for Det vi har sett i denne saken er et grelt eksempel på utøvelse av politisk innflytelse uten mål og mening. At omgjøringsvedtaket dessuten opplagt er i strid med omsetningslovens paragraf 11, gjør ikke saken mindre betenkelig. Men den slags tar tydeligvis den politiske elite i LMD temmelig lett på. I denne utgaven av Kjøttbransjen vier vi denne spesielle saken bred oppmerksomhet. Det har sammenheng med at OFK er selve garantisten for at kjøtt får den nødvendige positive oppmerksomhet ute blant forbrukerne. I disse tider med massiv negativ fokus på kjøtt og kjøttprodukter fra mange hold, er OFK viktigere enn noensinne. Det synes skremmende nok ikke å ha gått opp for verken byråkrater eller politisk ledelse i LMD. Men det er ikke bare skremmende, det er i tillegg oppsiktsvekkende. Hvorfor, spør mange seg? Jeg tror svaret er innlysende. I kulissene sitter Bondelaget som tydeligvis er mer opptatt av prinsipper og innflytelse enn vilje til å gi opplysningskontorene de midler som er nødvendig for å drive målrettet opplysning og informasjon. Det taper til syvende og sist alle på inkludert Bondelagets medlemmer. I forhold til det budsjett som Omsetningsrådet etter mye om og menn vedtok, innebærer LMD-overkjøringen at bonden «sparer» ett øre pr kilo kjøtt i omsetningsavgift. Lite for bonden, men mye for opplysningsvirksomheten. Svært mange bedrifter i privat kjøttbransje som selv ikke har mulighet til å drive opplysningsvirksomhet og markedsføring slik for eksempel Nortura har, blir skadelidende. LMDs omgjøringsvedtak kan således få økonomiske følger for mange av disse bedriftene som opplagt er en garantist for mangfold i norsk kjøttsektor. Dermed svekkes konkurransen i forhold til Nortura. Var dette motivet kanskje? OFK er selve garantisten for at kjøtt får den nødvendige positive oppmerksomhet ute blant forbrukerne. KLFs advokater har konkludert med at omgjøringsvedtaket er i strid med omsetningsloven og har avgitt skriftlig klage på vedtaket til LMD. Den konklusjonen og den klagen overrasker ikke. Omsetningsrådet har en uavhengig posisjon i forhold til departementet, og det skulle tilsi at LMD viste en smule tilbakeholdenhet i saker av denne type. Så er dessverre ikke tilfelle. LMD har i sitt omgjøringsvedtak argumentert med at det i en underskuddssituasjon vil være naturlig å øke produksjonen og for å få dette til må (sitat) «bondens avgifter holdes så lave som mulig». Poenget er at økt produksjon kan oppnås på flere måter og departementet har mange muligheter her. Blant annet tilskuddsog støtteordninger. Kraftige kutt i opplysningskontorenes budsjett er opplagt ikke et virkemiddel for å øke produksjonen tvert imot. ADMINISTRERENDE DIREKTØR Dag Henning Reksnes MOBILTELEFON: dag.henning@kjottbransjen.no T R Y G G MA T SJ E F Rolf Aass MOBILTELEFON: rolf@kjottbransjen.no S E N I O R K O N S U L E N T Per Magnus Breen MOBILTELEFON: FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO 2 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo TELEFON: TELEFAX: ASSISTERENDE DIREKTØR Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: bjorn-ole@kjottbransjen.no O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G Endre Myhr MOBILTELEFON: endre@kjottbransjen.no WEBREDAKTØR/INFORMASJONSANSVARLIG Kristin Stormo MOBILTELEFON: kristin@kjottbransjen.no REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG Judith Granli MOBILTELEFON: judith@kjottbransjen.no KVALITETSSJEF METTE JUBERG VARAN MOBILTELEFON: mette@kjottbransjen.no A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T Randi Spidsberg MOBILTELEFON: randi@kjottbransjen.no FAGSJEF KLF-SVIN Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: karl@kjottbransjen.no REDAKTØR PER A. SLEIPNES MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no

4 Gi et abonnement på Kjøttbransjen til dine medarbeidere BRANSJEN BRANSJEN Flere og flere bedrifter velger å abonnere på flere eksemplarer av Kjøttbransjen. Følg eksempelet og bestill ektra-abonnement til medarbeiderpris (kr. 410 for hele 2008). Ring oss på eller send til: pas@kjottbransjen.no så ordner vi resten. 3 henriette_st_ann_ps_1_08.indd :28:04

5 GJESTEKOMMENTAREN Et enda mer slagkraftig Animalia AV TOR ARNE RUUD, adm. direktør i Animalia Fra årsskiftet ble Fagsenteret for fjørfe slått sammen med Animalia. Med det har bransjen fått et felles fagmiljø som kan tilby FoUtjenester knyttet til produksjon av både egg og de fire kjøttslagene storfe, sau/lam, svin og fjørfe. Sammenslåingen er en naturlig følge av utviklingen i fjørfe- og kjøttsektoren, med stadig mer overlappende varestrømmer og nye eierog organisasjonsforhold gjennom oppkjøp og fusjoner både i KLF og deres medlemsbedrifter og i Nortura. Vi i Animalia ser fram til nye utfordringer og muligheter! Nå er vi ikke ukjent med å samarbeide i praksis fra før heller, selv om vi har vært to separate enheter. Et håndfast bevis på det er det nettbaserte hygienekurset vi nå har videreutviklet med en utgave spesielt tilpasset fjørfe. Ved å bygge videre på det eksisterende og vel utprøvde hygienekurset for kjøtt, har vi med begrensede kostnader laget en egen utgave for fjørfe. Fjørfekurset er ferdig og tilgjengelig i disse dager. Vi er også i full gang med å se på hva vi kan gjøre for å tilfredsstille de nye kravene til transportøropplæring. Kan vi lage kursopplegget delvis felles for transportører av fjørfe og firbeinte, slik at vi kan imøtekomme behovet for å arrangere kurs hyppig nok uten at det blir altfor kostbart? Arbeidet med dyrevelferd, dyrehelse, smittevern og mattrygghet har mange problemstillinger der vi kan jobbe på tvers av dyreslag. Innen området husdyrkontroll/effektivitetskontroll og innrapportering av helsedata har vi også kompetanse som kan overføres mellom miljøene, men her må vi først avklare hva som er mulig å få til på fjørfesida og om en slik løsning vil være ønskelig for alle parter. Mest spennende synes vi det er hvordan vi kan ta den kompetansen som Animalia har innen skjæring og foredling i bruk også for fjørfe. Dette gjelder områder som skjæreoptimalisering, kjøtteknologi, råstoffkunnskap, prosessoptimalisering og produktutvikling. Spesielt i denne sammenheng vil jeg nevne spekemat. Animalia kan tilby kompetanse på høyt internasjonalt nivå og vise til gode resultater fra tidligere prosjekter. Her har vi helt klart noe å tilby til fjørfebransjen. Utviklingsarbeidet vårt kan gjøres enten som bransjefelles prosjekter der resultatene er åpent tilgjengelige for alle, eller på oppdrag fra enkeltbedrifter. Sistnevnte gjøres etter vanlige regler for konsulentoppdrag der bedriften finansierer arbeidet og kan bruke resultatene konkurransemessig. Mye av arbeidet på skjærings- og foredlingsområdet gjør vi som oppdrag for enkeltbedrifter. Arbeidet i denne delen av verdikjeden for fjørfe blir et helt nytt område for oss, med nye kunder og nye problemstillinger. Den første delen av 2008 skal vi gå gjennom strategien for «nye» Animalia sammen med vårt nye bransjestyre. Målet er et enda mer slagkraftig Animalia; vi skal gjennom et bredere og sterkere fagmiljø bli et enda nyttigere redskap for den norske kjøtt- og fjørfebransjen. Mest spennende synes vi det er hvordan vi kan ta den kompetansen som Animalia har innen skjæring og foredling i bruk også for fjørfe Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. kontaktpersoner: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) og Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no). 4 ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS P.B. 359 Sentrum, N 0101 Oslo. Telefon: (+47) Fax: (+47)

6 NYHETER Solid oppslutning om Forsyningsnettverket OSLO: Å utveksle erfaringer og diskutere forsyningssituasjonen med andre bedrifter er både viktig og nyttig. Sånn sett fungerte forsyningsnettverket godt. Personlig hadde jeg stort utbytte av den første samlingen. Morten Sandborg fra BM Food representerer en av landets største importører av kjøtt og kjøttprodukter. Bedriften er derfor svært opptatt av forsyningssituasjonen. Sammen med rundt 25 andre aktører fra kjøttbransjen deltok han nylig på den aller første samlingen i Forsyningsnetteverket som nå er etablert. Nettverket skal være KLFs viktigste arena for å diskutere markedsregulering og råvareforsyning. Deltakelse her vil derfor være viktig for forståelse, innsyn og påvirkning. Alle kjøttbedrifter har derfor stor nytte av å delta. Samhandling viktig For oss som importerer kjøtt, er det svært nyttig å få en pekepinn på hvordan våre kunder i industrien tenker. Vi vet at det er mange skjær i sjøen i forbindelse med råvaretilgang, og det å bevege seg i dette «opprørte havet» er ikke enkelt. Her må det samhandling til, mener Sandborg. Forsyninsgnettverket inkluderer alle typer medlemsbedrifter, små og store, råvare så vel som kundeorientert. Altså dekkes spennet fra slakteplanlegging/innmelding til kjedeavtaleansvarlig og de som sikrer varer til egen butikk. Må snakke sammen Innkjøpsansvarlig for råvarer i Stabburet, Geir Svarttjønn, deltok sammen med Nils Kristian Nersten fra samme selskap, og også han trekker fram dette med samhandling i forbindelse med utfordringene på råvaresiden. Alenegang her nytter ikke. Vi må snakke sammen og det ofte. Vi må dessuten være fokusert på de problemstillinger det her dreier seg om. Sånn sett var dette nettverket nyttig Ut fra mitt ståsted har jeg vanskelig for å skjønne hvorfor det er så vanskelig å utarbeide gode prognoser for forsyningssituasjonen. Kanskje bør KLF ha en sterkere stilling i dette prognosearbeidet. Derfor var det også nyttig å høre Norturas Egil Olsvik fortelle hvordan prognosearbeidet legges opp, sier Svarttjønn. Innspill Forsyningsnettverket vil være ett av tre sentrale nettverk i arbeidet i KLF (ved siden av Kvalitetsnettverket og Ledelse-, kommunikasjon- og markedsnettverket) Forsyningsnettverket tar mål av seg til både å være et sentralt møtepunkt for bedriftene og KLF-sekretariatet og være arenaen for innspill til KLFs prognosearbeid og dialog med Nortura på markedsregulering. Nettverket vil for øvrig stå sentralt når det gjelder innspill til politikkutforming knyttet til råvare- og forsyningspolitikk. F O R N Ø Y D E: Fire fornøyde deltagere på det alle første forsyningsnettverket. Fra venstre Audun Grindheim, Geir Svarttjønnli, Morten Sandborg og Martin Fevang. 5

7 NYHETER Reksnes tar ett års permisjon Adm. direktør i KLF, Dag Henning Reksnes, har fått innvilget ett års permisjon fra sin stilling. Permisjonen trer i kraft fra og med 1. mai i år. Det er bl.a. familiære årsaker barn og skolegang som gjør at jeg tar permisjon i ett år. Permisjonen er også knyttet opp mot gårdsbruket vi har overtatt i Eid kommune i Nordfjord. Jeg trives svært godt i KLF, men er glad for at styret har innvilget meg ett års permisjon, sier Reksnes. Assisterende direktør Bjørn-Ole Juul- Hansen blir ansatt som adm. dir i KLF i permisjonstiden til Reksnes. Kebabfarse i retten De står tiltalt for å ha produsert og forsynt kebab-restauranter i Østlandsområdet med ikke mindre enn 500 tonn kebabfarse som er tilvirket og omsatt på ulovlig måte. Syv personer fra tre ulike kjøttbedrifter sitter nå på tiltalebenken i Moss tingrett, og sentralt i saken står kjøttbedriften Morten Stang Kjøtt AS. Påtalemyndigheten mener at kebab for til sammen 85 millioner kroner er omsatt på ulovlig vis. Det vil si at omsetningen ikke er regnskapsført. Og det er med utgangspunkt i bl.a. Morten Stang AS at denne ulovlige omsetningen har funnet sted. Dette har foregått fra juli 2003 til februar Det vil si at omsetningen ikke er oppgitt til skattemyndighetene, og at det således ikke er trukket moms. Også den tidligere daglige lederen i Vestfold Fugl er tiltalt i denne spesielle saken. Han skal ifølge tiltalen ha solgt varer til bl.a. Rygge-bedriften uten at dette er oppgitt. Det var i mai i fjor at politi og skattemyndigheter i Østfold slo til mot bl.a. Rygge-bedriften Morten Stang Kjøtt ASA. Syv personer og to andre bedrifter kom umiddelbart i politiets søkelys. Tiltalen som er tatt ut omfatter brudd på merverdiavgiftsloven, regnskapsloven, ligningsloven og matloven. I retten erkjente hovedmannen, den tidligere daglige lederen i Rygge-bedriften, at det har skjedd ulovlig produksjon og omsetning av kebabfarse, men i langt mindre omfang enn hva tiltalen går ut på. Mekanisk utbenet fjørfekjøtt (MUK) står sentralt i tiltalen. Det er denne type kjøtt som kebaben er produsert av. Ettersom framstillingen har foregått uten at produktet blegjenstand for nødvendig varmebehandling, har de tiltalte også forbrutt seg mot matloven, ifølge aktor. Saken er ventet å pågå i flere uker og blir de tiltalte funnet skyldige, kan de regne med strenge straffereaksjoner. Bedriften Morten Stang AS ble i forrige uke tvangsoppløst. ILLUSTRASJONSFOTO: EIVIND ARNTSEN Temadag om forebyggende hygienearbeid TKVDN arrangerer i midten av april temadag og det handler om forebyggende hygienearbeid. På temadagen kan du høre sentrale personer med nær tilknytning til næringsmiddelindustrien forelese om aktuelle tema innen forebyggende hygienearbeid. Sentrale temaer er valg av produksjonsutstyr, byggtekniske forhold samt utenforliggende faktorer som sabotasje og miljøbelastning. Programmet fokuserer i år spesielt på forebyggende hygienearbeid. Det vil si krav till hygienisk design. Er dette en realitet eller en floskel? Dessuten blir ombygging og utbygging et viktig tema både i kjøtt- og fiskeanlegg. Matsikkerhet i et videre perspektiv (sabotasje, miljø) blir også gjenstand for oppmerksomhet i Bjørvika konferansesenter 14. april. For mer informasjon og fullstendig program, gå inn på TKVDNs hjemmeside Mork får ikke fornyet tillit i Nortura Styreleder Harald Mork får ikke fornyet tillit i Nortura. Valgkomiteen i Nortura leter derfor etter ny styreleder i selskapet. Mork har vært styreleder siden 2002 og sittet i styret i Gilde Norsk Kjøtt siden Det er nok mener valgkomiteen. Mork har ikke trukket seg fra styreledervervet, og det faktum at valgkomiteen nå vurderer andre kandidater må sees på som mistillit til Mork. Valgkomiteens leder Ole Henrik Lauritzen vil ikke si noe om hvorfor ikke Mork får fornyet tillit. Det blir feil av meg. Jeg er opptatt av å finne en styreleder som kan virke samlende på alle i selskapet. Både de som sokner til hvitt og rødt kjøtt. Vi har flere gode kandidater på blokka, sier Lauritzen som selv er kyllingbonde fra Rakkestad i Østfold. Med 7000 ansatte og over 15 milliarder i omsetning, er styreledervervet i Nortura BA ett av de viktigste verv i norsk landbruk. 6

8 NYHETER Kjøttunderskudd på vel tonn Januarprognosen for kjøttmarkedet i 2008 viser et underskudd på til sammen tonn. Det betyr at underskuddet har økt med 300 tonn siden november-prognosen. For kylling ligger det an til balanse i markedet. For storfe ligger det an til at salget øker med 2,2% i år i forhold til i fjor. Importen vil komme opp i 4500 tonn fordelt på 3400 tonn MUL-import og vel 1000 tonn via WTO-kvote. For egg er situasjonen at markedet signaliserer 2,5% høyere eggslag i år. Det vil si tonn. Det bidrar til et underskudd på 1100 tonn. Ser vi på svin, regner man nå med 200 tonn høyere produksjon grunnet flere bedekninger og 800 tonn økt salg av svinekjøtt i forhold til prognosen fra november. Det bidrar til et underskudd på 2400 tonn. For storfe/ kalv og sau/lam regner en nå med et underskudd i år på henholdsvis 8700 tonn og 3000 tonn. Svinekjøttprognosen legger til grunn 3,0 kg høyere slaktevekt enn i 2007 og om lag uendret antall bedekninger i perioden som påvirker Videre regner en med en økning i effektiviteten på 0,5%. Det antas at antall gris øker med 3% (pga. stabile slaktevekter og økt effektivitet), og med økte slaktevekter gir dette en total økning i produksjonen på 6%. Engrossalget av svinekjøtt forventes å øke med 2,4 % til tonn. Økt privat konsum, økt innbyggertall og prisforholdet til storfe bidrar til den forventa salgsøkningen av svinekjøtt. For lam viser prognosen 100 tonn mindre tilførsler på grunn av lavere lammevekter. Økningen i salget er prognosert til 3%, men 200 tonn lavere som følge av mindre salg i Anslaget for Islands-importen er redusert med 400 tonn, og samlet gir altså dette et underskudd på 600 tonn. Prognosen for kylling viser en økning i engrossalget på vel 12%. Det vil si tonn. Denne veksten dekkes gjennom økt produksjon. Underskudd på 2400 tonn gris i år. Hugaas Rugeri innklaget til Konkurransetilsynet Stjernekylling har klaget Hugaas Rugeri inn for Konkurransetilsynet. Daglig leder Ståle Gausen (bildet) mener Hugaas Rugeri forfordeler Stjernekyllings produsenter. Det var rett før nyttår at han klaget Hugaas Rugeri inn for Konkurransetilsynet for favorisering av slaktekylling til Norsk Kylling og dermed forfordelte Stjernekyllings produsenter. Vi krever rettferdig konkurranse, og at alle parter overholder inngåtte avtaler. Slik næringslivets spilleregler skal etterfølges, sier Gausen, som håper på raskt svar fra Konkurransetilsynet Konkurransetilsynets leder for Seksjon dagligvarer, primærnæringer og forbrukersaker, Magnus Gabrielsen, sier til Trønder-Avisa at han er i gang med å vurdere klagen fra Stjernekylling. Hva resultatet blir og hvor lang tid behandlingen vil ta, kan jeg ikke svare på i dag, sier Gabrielsen. I sin behandling vil Gabrielsen vurdere selve klagen og grunnlaget for den, slik det er fremsatt fra Gausen. Deretter vil han vurdere om klagen inneholder nok informasjon til at det kan tas en avgjørelse eller om det er nødvendig å hente inn mer informasjon. Mills DA er en sterk og allsidig næringsmiddelbedrift som produserer og markedsfører ledende merkevarer som Vita hjertego, Mills, Delikat, Soft Flora og Melange. Vi har ca. 450 ansatte og omsetningen i 2006 var på 1,6 milliarder kroner. Mills er en del av Agra-konsernet. Norsk dagligvarehandel er preget av innovasjoner som utvikles av sterke merkevareleverandører. Mills DA er en av disse. Har du lyst til å være med på nyskaping og merkevarebygging? MILLS INNOVASJON SØKER: * Produktutvikler m/farsekompetanse * Produktutviklingskokk * Produktutviklingsassistent For ytterligere informasjon om oss og utførlige annonser, se vår hjemmeside Der kan du også registrere søknad og CV. Søknadsfrist er 15. februar

9 NYHETER Felles bransjestyre erstatter fagstyret i Animalia Når fagsenteret for fjørfe og fagsenteret for kjøtt nå er slått sammen til ett fagsenter, er det klart at det også etableres et felles bransjestyre etter visse retningslinjer. Det nye bransjestyret erstatter de tidligere fagstyrene for Animalia / OFK og FFF og OEH. Daglig leder i Animalia er bransjestyrets sekretær, mens daglig leder i OFK og daglig leder i OEH innstiller på sine respektive saker og har møte- og talerett i saker som angår henholdsvis OFK og OEH. Bransjestyret har tre medlemmer og to varamedlemmer. Nortura har styrelederen mens nestlederen oppnevnes av KLF. De ansatte velger en representant til bransjestyret som har møte og talerett men ikke stemmerett. Bransjestyrets viktigste oppgaver blir å behandle strategi og aktivitetsplaner for Animalia, OFK og OEH. Dessuten behandle og innstille overfor Nortura forslag til budsjett/regnskap knyttet til omsetningsmidler for sektorene svin, storfe, sau/lam og egg. Som vi skrev i nr er sammenslåingen av Animalia og Fagsenteret for fjørfe en naturlig følge av de tilnærmingene vi har hatt mellom kjøtt- og fjørfebransjen gjennom fusjonen mellom Gilde og Prior og mellom KLF og Fjørfebransjens Landsforening. Ådne Espeland er død færre storfe slaktet 8 En av kjøttbransjens største personligheter er gått bort. Ådne Espeland rundet 90 år i mai i fjor, men kreftsykdommen fikk til slutt overtaket. I 1941 etablerte han bedriften med samme navn. Etableringen var tuftet på farens slakterivirksomhet som har tradisjon helt tilbake til Slakterifaget lærte han av sine halvbrødre. Ådne var nemlig bare seks år gammel da faren døde. Virksomheten ble etter hvert utvidet og det ble hermetikkproduksjon og ikke slakteri det skulle dreie seg om etter overtakelsen. Da krigen var slutt i 1945, fikk Ådne kjøpt en gammel hangar på Forus. Denne ble revet og materialene ble fraktet til Ålgård og ble brukt i oppbyggingen av et nytt slaktehus som stod ferdig i Og de fleste i bransjen kjenner helt sikkert Jæder-sylte som var selve paradeproduktet i mange år. Også blodprodukter har vært et viktig fundament for utviklingen av Ålgård-bedriften De som kjente Ådne Espeland, visste at han alltid startet arbeidsdagen tidlig. Han var første mann på jobb, og var spesialist på koking av kjøtt til Jædersylta etter at slakthuset var lagt ned. De siste årene var han fast sjåfør og postbud i bedriften. Da han nærmet seg pensjonsalderen, ville han få seg en hobby, og han begynte med trearbeid. Etter hvert fikk Ådne sitt eget hobbyverksted i Slakthusbakken. Her har han laget hagestoler, bord og drevet med tredreiing. Dagene på verkstedet var noe som han virkelig satte stor pris på de siste årene. Her gikk han på «arbeid». Et annet felt han engasjerte seg sterkt på var misjonsarbeid. Ådne Espeland var en de mest trofaste i Baptistmenigheten gjennom alle år. Han var ikke en mann av store ord, men likte seg best i bakgrunnen. Kona Ella var støtten og den store kjærligheten gjennom hele livet. De delte alt, både arbeid og fritid gjennom et langt liv. I høst ble de begge tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin innsats i bedrift og samfunnsliv. Ådne og Ella fikk fire barn, Ellen, Inger Marie, Gabriel og Noralf. Gabriel og Noralf fører farens stolte tradisjoner videre. En stor plass står tom ved Ådne Espelands bortgang, og vi lyser fred over hans minne. Per A. Sleipnes 2007 ble det slaktet i overkant av storfe, noe som er en nedgang på storfe fra året før. Animalia, kjøtt- og fjørfebransjens kompetansesenter, har nå oversikt over slaktingen av storfe i Årsproduksjonen er på 84,1 millioner kilo. Det er en nedgang Rekordår for slaktekylling i ble det klekket nesten 6 millioner kyllinger av verperase. Dette er en økning på over 6 prosent fra året før. Prognosen for januar 2008 viser en nedgang i klekkingen i forhold til desember, da det er planlagt en klekking på kyllinger av verperase. på 3,2 millioner kilo. Nedgangen er redusert noe på grunn av høyere slaktevekter. Storfeslaktene har i 2007 blitt tyngre, oppnår høyere klasser og er litt fetere enn året før. Det ble produsert nesten 10 prosent flere slaktekyllinger i 2007 enn året før. Totalt ble det klekket ca. 57 millioner slaktekyllinger i fjor, noe som er rekord i forhold til tidligere år. Dette vil i så fall bli stk. flere enn i januar Hver nordmann satte til livs 17 kilo hvitt kjøtt i fjor, to kilo mer enn året før. Den siste tiårsperioden har forbruket økt med hele ti kilo. ILLUSTRASJONSFOTO: SEAL NEL

10 NYHETER ILLUSTRASJONSFOTO: T8/RJ LERICH 30 prosent økning i kjøttsmuglingen Tollvesenet opplevde i 2007 en voldsom økning i kjøttsmuglingen. Hele 52 tonn kjøtt ble beslaglagt ved landets grenseoverganger. 40 tonn av dette kvantumet ble beslaglagt på Svinesund. Kjøttsmuglingen øker i omfang. Det viser ferske tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Og ved landets største grenseovergang målt i trafikktetthet, Svinesund i Østfold, ble det i fjor beslaglagt nesten 12 tonn mer kjøtt enn året før. Her fikk vi også fjorårets største enkeltbeslag på 2,8 tonn. Beslaget ble gjort i januar i fjor. Ifølge kontorsjef Wenche Fredriksen ved Tollregion Øst-Norge på Svinesund er dette Norges-historiens største enkeltbeslag. Mye tyder på at dette kjøttet var myntet på restauranter og mindre kolonialforretninger i Oslo-området. Ny fagkonsulent i KLF Marlene Furnes Bagley (35) tar over som fagkonsulent for fjørfe etter at Per Magnus Breen har valgt å trappe ned. Mange kjenner henne fra før og de siste ni årene har hun vært ansatt som fagkonsulent i Fagsenteret for fjørfe (nå Animalia Fjørfe). Før det var hun konsulent i Norsk Fjørfelag, og før det igjen gikk hun ut som sivilagronom fra husdyrlinja på Norges Landbrukshøgskole. Marlene Furnes Bagley (bildet) begynner i stillingen 1. april. Vi kommer til å jobbe side om side en stund fremover. Det for å få en myk overgang, sier Per Magnus Breen som etter 40 år i fjørfebransjen innrømmer at det er vemodig å trappe ned. Den dagen jeg slutter helt, kommer jeg til å savne både miljøet og mange av dere jeg kjenner så godt. Da tenker jeg både på arbeidsgivere, kollegaer, mange samarbeidspartnere, «konkurrenter» og ikke minst produsentene, sier Breen som fyller 67 år i april. Ny adm. direktør i Landteknikk Adm. dir. i Landteknikk, Hans Petter Bjørningstad, har etter eget ønske valgt å fratre etter fylte 62 år. Som hans etterfølger har styret ansatt Per Ivar Berg (bildet), som kommer fra stillingen som fabrikkdirektør ved Norske Skog, Parenco. Lederskiftet skjer i en spennende periode for Landteknikk med betydelig vekst både innen etablerte markedsområder i tillegg til et økende aktivitetsnivå i nye markeder. Berg vil overta som adm dir i Landteknikk fra 14. april Per Ivar Berg, som overtar 14. april, har bred erfaring både i Norge og internasjonalt, når det gjelder ledelse, internasjonale forhandlinger og salg. Han har 20 års erfaring fra eksportindustrien, hvorav de 10 siste årene fra Norske Skog. I 1997 kom han fra emballasjekonsernet Peterson AS til Norske Skog Saugbrugs i Halden som produksjonssjef. I perioden ved Saugbrugs hadde han ulike stillinger før han i 2002 flyttet over til Follum fabrikker i Hønefoss som fabrikkdirektør. De siste 3 årene har Berg hatt stillingen som fabrikkdirektør ved Norske Skog, Parenco. Per Ivar Berg er utdannet sivilingeniør ved instituttet for kjemiteknikk ved NTNU (1987). Lederskiftet skjer i en periode hvor det skjer en betydelig vekst både innen etablerte markedsområder prosjekt- og utstyrsleveranser til næringsmiddelindustrien, i tillegg til et økende aktivitetsnivå innen nye markeder. Bedriften har også gått inn på eiersiden i Optimove AS og Maskon AS to selskaper med bred kompetanse innen automatisering og materialhåndtering. Landteknikk har i tillegg inngått eiersamarbeide med Garos AB en svensk spesialbedrift innen saltingsutstyr med betydelig internasjonal eksport. Totalt forventes omsetningen i Landteknikk-gruppen å bli ca. kr 590 mill i år. SPIS Grilstand inngår kyllingsamarbeid med Bunnpris SPIS Grilstad og Bunnpris har inngått en samarbeidsavtale som omfatter et bredt spekter av produkter med kylling som hovedråvare. Grillet kylling, kyllingfilet, kyllingkjøttdeig, og en rekke andre varer vil komme fra Stjernekylling SPIS Grilstad sitt foredlingsanlegg i Åsen. Avtalen mellom Bunnpris og SPIS Grilstad innebærer at SPIS Grilstad blir hovedleverandør av kylling og kyllingprodukter til kjeden, og skal levere til alle Bunnpris sine butikker over hele landet. Totalt er det 183 butikker som vil få sine kyllingprodukter fra bedriften i Åsen, og samarbeidspartene forventer at avtalen innebærer et salgt på ca. 75 millioner kroner i Adm. direktør Ståle Gausen i Stjernekylling er tilfreds med at Bunnpris har funnet det lønnsomt og riktig å satse på en leverandør midt i det distriktet Bunnpris har fl est butikker. Ledelse og ansatte lover stor innsats for å oppfylle forventningene. Bedriften har vært igjennom en turbulent periode, med usikkerhet rundt arbeidsplasser og videre utvikling. Sammen med den satsing SPIS Grilstad for øvrig gjør på kyllingprodukter, danner Bunnprisavtalen et solid fundament for vekst, sier Gausen. 9

11 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Departementets OFK-kutt kan være ulovlig OSLO: Landbruks- og matdepartementet (LMD) har overprøvd vedtaket i Omsetningsrådet i forbindelse med fastsettelse av 2008-budsjett for Opplysningskontoret for kjøtt (OFK). Dette er svært spesielt og fører til at OFK for inneværende år budsjettmessig er nede på 2006-nivå. Men etter en juridisk gjennomgang mener KLF at departementets omgjøring av vedtaket er i strid med omsetningsloven 11 (Lov om omsetning av jordbruksvarer) og er dermed ugyldig. AV PER A. SLEIPNES Departementet sier i begrunnelsen for sin overkjørsel av Omsetningsrådet at vedtaket er i strid med Jordbruksavtalen. Dette tilbakevises av KLF-jurister. Samlet bransje I Omsetningsrådet ble det i desember vedtatt å bevilge drøyt 60 millioner kroner til opplysningsvirksomhet på kjøttsektoren. Pengene hentes som de fleste vet, fra bonden ved at en viss andel av bondens oppgjørspris er øremerket omsetningsavgift. Statens Landbruksforvaltning (SLF), med støtte fra Bondelaget, var i utgangspunktet restriktive til bruk av omsetningsmidler til opplysningsvirksomhet på kjøttsektoren i år og var ikke villig til å gå høyere enn 58 millioner kroner. På fjorårets siste møte i Omsetningsrådet ble imidlertid SLF nedstemt. En samlet kjøttbransje, det vil si Nortura og KLF, med støtte fra Bonde- og småbrukarlaget og flere andre aktører, vant nemlig fram da Omsetningsrådet behandlet saken. I Arbeidsutvalget derimot nådde ikke bransjen fram. Men i Omsetningsrådet skjedde det spesielle at SLF sin innstilling og Arbeidsutvalgets flertallsinnstilling ble forkastet. 10 S K U F F E T: Helle Hexeberg er svært skuffet over å være tilbake på 2006-nivå budsjettmessig, og aktiviteter som MatPratsatsingen kan være truet.

12 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Svært beklagelig OSLO: Den formelle begrunnelsen for denne overstyringen virker tynn. Jeg velger å se på det som har skjedd som en symbolhandling fra LMD sin side. Vi må ta departementets inngripen til etterretning. Det var styreleder Harald Mork i Nortura som i Omsetningsrådets arbeidsutvalg (AU) og seinere i Omsetningsrådet fremmet forslag om å bevilge budsjettmidler til OFK i tråd med fagstyrets og Norturas innstilling. Han er naturlig nok svært lite tilfreds med at LMD har overstyrt Omsetningsrådet i denne saken. Mitt utgangspunkt har vært og er fortsatt at vi ikke kan legge opp til det jeg velger å kalle av- og på-aktiviteter. For å gjøre en god jobb for kjøtt og eggprodusentene må OFK ha mulighet til å jobbe langsiktig. Det får de ikke gjennom budsjettkutt som dette. I tider med knapphet i råvaretilgangen, er det svært viktig at verdiskapingen på den produksjonen vi har, er så høy som mulig. Her spiller OFK også en nøkkelrolle, sier Mork. Norturas styreleder er også klar på at OFK er avhengig av en sterk posisjon blant den jevne forbruker av kjøtt. Den posisjonen er også et spørsmål om ressurser og langsiktighet, mener Mork. Hva med Bondelagets stillingtagen i denne saken? Hvordan vil du karakterisere den? Det er naturlig at Bondelaget føler et sterkt ansvar for at omsetningsmidlene blir brukt riktig. Den målsettingen står vi sammen om, ettersom det jo er bondens penger det dreier seg om, og råvareavsetning som er målet. Vi har allikevel kommet fram til forskjellig konklusjon i denne saken. Jeg er ikke i tvil om at vedtaket i Omsetningsrådet er en riktig avveining av bondens interesser og at vedtaket er i samsvar med intensjonen i Omsetningsloven, sier Harald Mork. Han er dessuten glad for at en samlet kjøttbransje står bak de faglige vurderingene i denne saken. 60 millioner OFK får i år drøyt 56 millioner kroner til sin opplysningsvirksomhet. Det er en nedgang i bevilgningen i forhold til i fjor (2007) på hele ni millioner kroner. Dramatisk mye med andre ord. LMD nøyde seg altså ikke med å kutte to millioner i tråd med SLFs innstilling. Departementet innførte i tillegg et «straffekutt» på to millioner kroner. For bonden utgjør disse to millionene temmelig nøyaktig ett øre pr kilo omsatt slakt. For opplysningsvirksomheten i kjøttsektoren derimot får kuttet trolig langt mer dramatiske følger. Men for SLF var ikke dette nok. I innstillingen til Omsetningsrådet ønsket SLF å «bare» tilgodese OFK med drøyt 58 millioner kroner. Begrunnelsen for dette var «politiske signal» samt at markedssituasjonen for 2008 tilsa restriktiv bruk av bondens omsetningsavgift til opplysningsformål. Det var fagstyret for OFK, i praksis Nortura og KLF, som ba om at OFK måtte tilgodesees med 60,2 millioner kroner i år. Det er temmelig nøyaktig fem millioner kroner mindre enn hva OFK hadde til disposisjon i Men det kuttet var altså ikke nok verken for SLF eller LMD. Sunnhet og helse Nå kan vi dessverre ikke jobbe som planlagt i Et lavere aktivitetsnivå er uunngåelig når vi nå får 4,2 millioner kroner mindre til driften i forhold til det beløp Omsetningsrådet vedtok. Vi har drøftet situasjonen internt og kommet fram til at vi må kutte i aktiviteterne i år. Hvor har vi ikke klart for oss ennå, men det er uungåelig, sier OFK-direktør Helle Hexeberg. Hun opplever at de utfordringene bransjen står overfor ikke bare dreier seg om lagersituasjonen på kjøttsiden. Det handler om å bygge verdier og ivareta kjøttets image i tider som nå med mye negativ fokus. Stikkordene i den forbindelse er sunnhet, helse og miljø. Her står vi overfor store utfordringer, og det blir helt feil å kutte i de pengekildene vi trenger for å holde trykket oppe på disse områdene, sier Hexeberg. Det betyr med andre ord at LMD ikke har innsett at vi har noen overordnede utfordringer? Det vil ikke jeg ha noen formening om. Mitt poeng er at de tingene vi skal prioritere de neste par-tre årene, har konsekvenser både framover og bakover i verdikjeden for kjøtt. Det har med andre ord betydning også for produsentleddet, sier Hexeberg. Avhengig av langsiktighet Også adm. direktør i KLF, Dag Henning Reksnes, er svært lite komfortabel med LMDs inngrepen i denne saken. Departementets omgjøring av Omsetningsrådets vedtak om budsjett er misforstått symbolpolitikk, og gjort på feil grunnlag. Det er trist at departementet ikke er mer opptatt av å gjøre det mulig for norske bønder å produsere mer, og å ta i bruk de virkemidlene de faktisk har for å stimulere til dette. I stedet lager de symbolpolitikk ut av 1-øringer, sier adm.dir i KLF, Dag Henning Reksnes. Han minner om at formålet med opplysningskontorene i landbruket er å sørge for gode holdninger til økt omsetning av norsk kjøtt og dermed styrke bondens stilling. forts. s

13 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Vi er avhengig av langsiktighet i dette arbeidet, og denne langsiktigheten er truet når inntektsgrunnlaget når blir kraftig svekket, sier KLFdirektør Dag Henning Reksnes, i en kommentar. Positiv forbrukerholdning Han peker ellers på at kutt i OFK sine aktiviteter utover de anbefalinger som kommer fra fagstyret i OFK, vil kunne slå negativt ut for den samlede omsetning av kjøtt i det norske markedet. Dette vil igjen på sikt kunne føre til redusert etterspørsel etter norsk kjøtt, og i sin tur økte behov for markedsføringsressurser. OFK har i en årrekke vært sentrale i oppbyggingen av en positiv forbrukerholdning til kjøtt. De har lykkes i å posisjonere og segmentere kjøtt gjennom generisk markedsføring slik at totalforbruket per capita har økt. Det er til glede både for norske bønder og norsk kjøttindustri, påpeker Reksnes. Store utfordringer for OFK i 2008 OSLO: Opplysningskontoret for kjøtt har laget en liste over fem prioriterte hovedmål for Øke andelen forbrukere som opplever at kjøtt er sundt Øke andelen forbrukere som opplever at kjøtt er enkelt og raskt og tilberede Opprettholde den streke posisjonen til lammekjøtt, storfekjøtt og sesonger Bidra til innovasjon og produktutvikling i kjøttbransjen Utvikle OFK som kompetansesenter. Ikke presset Ekspedisjonssjef Leif Forsell i LMD ser ikke på det som har skjedd som spesielt, og ifølge han er det ikke enestående at departementet overstyrer Omsetningsrådet i enkeltsaker. På spørsmål om det var press fra Bondelaget som bidro til at LMD gikk inn og overprøvde vedtaket i Omsetningsrådet, svarer han dette: Her var det ikke snakk om noen form for press. Departementet gjør alltid sine egne vurderinger. Men hvorfor nøyde man seg ikke med de to millionene som SLF opprinnelig hadde kuttet? De ytterligere to millionene som LMD kutter utgjør jo for bonden bare rundt ett øre pr. kilo omsatt kjøtt. Slik det framgår av vedtaksbrevet har departementet gjort sin egen vurdering av behovet i 2008 i lys av nåværende markedssituasjon for aktuelle produkter. Er det som har skjedd i denne saken et uttrykk for at LMD opplever aktørene i bransjen som virkelighetsfjerne i forhold til å vurdere situasjonen og betydningen av opplysningsarbeid på kjøttsektoren? Det er viktig at aktørene og medlemmene i Omsetningsrådet til en hver tid gjør en kritisk vurdering av behovet for og bruken av midler, og at denne vurderingen gjøres løpende i forhold til markedssituasjonen, sier Leif Forsell. Service gir trygghet BWL er garantisten for at maskinene går og går og går... Dyktige serviceteknikkere Kontinuerlig oppdatering hos internasjonalt ledende produsenter Stort delelager Serviceavtale for preventivt vedlikehold Maskiner som går og går og går... Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway Tel: / Fax: E-post: firmapost@bwl.no Finn ut mer på 12

14 UTLAND Stor oppmerksomhet rundt Swaziland-kjøtt OSLO: Det er ikke bare politikere på Stortinget som «krangler» om Swaziland, og hvorvidt Norge bør innlemme landet i gruppen av MUL-land som kan selge kjøtt til Norge tollfritt. Etter at Kjøttbransjen omtalte saken på tampen av fjoråret, har også LO og Kirkens Nødhjelp kastet seg inn i debatten. Og den aller siste utvikling i saken er at bistandsminister Erik Solheim vil se på saken. Det kan åpne for import. De rødgrønne partiene på Stortinget har rast mot hverandre i det som etter hvert har utviklet seg til å bli en politisk betent sak. Ap og SV er innstilt på at Swaziland skal få selge kjøtt til Norge tollfritt, mens Sp og Landbruksminister Riis-Johansen sier tvert nei. Også opposisjonen hudfletter regjeringens avvisning av kjøtt fra det fattige landet. Men det er ikke bare på Stortinget debatten går høyt. I LO stiller man seg totalt uforstående til at et lutfattig land som Swaziland skal møte tollsatser på 300 prosent til Norge. Swaziland bør snarest innlemmes i GSPordningene, og gis nulltoll for eksport til Norge, mener LO-sekretær Ellen Stensrud. Lite gjennomtenkt Regjeringen foreslo en utvidelse av GSP-ordningen med 14 land i forbindelse med 2008-budsjettet men inkluderte altså ikke Swaziland. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim uttrykte den gang overfor l Stortinget at det var et «dilemma» at Norge ikke tok med Swaziland. Nå har både han og resten av SV innsett at dette var lite gjennomtenkt. LO har støttet fagbevegelsen i Swaziland gjennom flere år, og vi er bekymret for den sosiale og økonomiske situasjonen i landet generelt. Landet har opplevd flere kriser og nedgang i økonomien som resultat av internasjonale handelsendringer og utflytting av bedrifter i spesielt tekstil og sukkerindustrien. Nær halvparten av befolkningen er arbeidsledige. Næringsutvikling og handel er sentrale virkemidler i menneskebasert utvikling der sysselsetting må stå sentralt, mener Stensrud. Avhengig av landbruket Også Kirkens Nødhjelps generalsekretær Atle O P P M E R K S O M H E T: Etter at Kjøttbransjen skrev om Swaziland, har saken fått voldsom oppmerksomhet både i mediene og blant landets politikere. Sommerfeldt stiller seg uforstående til at kjøtt fra Swaziland møter en tollmur på 300 prosent i Norge. Kirkens Nødhjelp har flere ganger sagt fra om at fattige mellominntektsland må falle inn under tollfriheten. I fjor fikk en rekke nye land nyte godt av det. Det er vanskelig å se hvorfor det ikke skulle gjelde Swaziland, mener han. Sommerfeldt har selv bodd i Botswana i fire år. Det er helt unaturlig at Swaziland ikke behandles likt med nabolandene. Landet har mange fattige og er svært hardt rammet av aids. Folk er avhengige av landbruksproduksjonen. Selv om storbønder vil få mye, vil eksport også komme småbønder til gode, mener han. Undergraver Regjeringens begrunnelse er at Swaziland ikke er fattig nok, selv om 70 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Det lille landet ligger på 141. plass av 177 land på FNs utviklingsindeks. De rikere nabolandene Botswana og Namibia får utvidet sin tollfrie markedsadgang til Norge. Flere stortingsrepresentanter fra Ap og SV mener Senterpartiets motstand i regjeringen skyldes at det er privat kjøttbransje som har vært med på å bygge opp slakteriet i Swaziland til EU-standard ikke samvirket, som Sp har et nært forhold til. Sommerfeldt vil ikke blande seg i den diskusjonen, men mener regjeringen undergraver sin egen utviklingspolitikk. Det er svært beklagelig at en slik tollmur settes opp når norske bedrifter bidrar til å ruste opp slakteriene. Da blir det stor avstand mellom regjeringens støtte til kapasitetsoppbygging for eksport og denne tollmuren. Men det er akkurat det samme som skjedde i Botswana, minner han om. 13

15 FORSKNING Krafttak tas for å redusere E.coli-problemene P R O S J E K T L E D E R: Anne Margrete Urdahl i Veterinærinstituttet er prosjektleder for det store forskningsprosjektet. OSLO: Nå skal det tas et forskningsmessig krafttak for å belyse faktorer som kan redusere risikoen for at sykdomsfremkallende E.coli-bakterier smitter befolkningen via næringskjeden. Et nært samarbeid mellom fem ulike forskningsinstusjoner og bla.a. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund skal sørge for det. 14 Det dreier seg om et omfattende forskningsprosjekt, og i prosjektet står Veterinærinstituttet sentralt. Forskningsprosjektet har tre delmål: Forbedre de diagnostiske metodene for isolering av potensielt sykdomsfremkallende E.coli for å få raskere og mer pålitelige resultater. Det andre delmålet dreier seg om å etablere bedre metoder for å skille mellom alvorlige sykdomsfremkallende E.coli og ufarlige tarmbakterier hos drøvtyggere, og til sist redusere risikoen for såkalte kontaminering av næringskilder under prosessering. Dette ved å undersøke om sykdomsfremkallende E.coli kan etablere og spre seg i næringsmiddelbedrifter. Et viktig bidrag De fem forskningsinstitusjonene som er med i prosjektet er foruten Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, Norges Veterinærhøyskole, Matforsk og Universitetet i Oslo. Partnere i næringsmiddelindustrien er KLF, Tine og Norges- Gruppen. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd med støtte fra de tre næringspartnerne. Ifølge prosjektleder Anne Margrete Urdahl i Veterinærinstituttet er dette en bred forskningsmessig tilnærming for å belyse faktorer som kan redusere risikoen for overføring av smitte til forbruker via næringskjeden. Ja, dette er et viktig bidrag i det forebyggende E.coli-arbeidet. Vi er svært glade for at både næringen og forskningsmiljøet nå arbeider sammen for å møte de utfordringen vi står overfor. Vi ønsker ganske enkelt å skaffe oss mer kunnskap om disse farlige bakteriene og mulige smitteveier langs næringskjeden fra levende dyr til ferdigvare. To viktige stikkord i den sammenheng er diagnostikk og overlevelse i produksjonsmiljø, sier Anne Margrete Urdahl. Mer motstandsdyktige Og for bedrifter i kjøttbransjen er dette med overlevelse i produksjonsmiljø svært viktig. Det har sammenheng med at når bakterier komme i kontakt med overflater, kan de feste seg, vokse og produserer slim. Dermed dannes det som kalles biofilm. Generelt er det slik at bakterier i biofi lm er mer motstandsdyktige mot ytre kjemiske og fysiske påvirkninger (vask, desinfeksjon) enn frittlevende bakterier. Bakterier i biofi lm er generelt ganger mer motstandsdyktige mot desinfeksjonsmidler enn frittlevende bakterier av samme stamme. Dette er viktig å ha med seg når man legger opp strategien for å komme disse bakteriene til livs, sier forsker Live Nesse. Tett sammen I forskningsprosjektet skal forskjellige E.colistammers evne til å danne biofilm undersøkes for å vurdere om sykdomsfremkallende E.coli kan etablere seg i for eksempel kjøttbedrifter og dermed forurense produktene. I biofilm vil dessuten store mengder bakterier ligge tett sammen, og man kan derfor tenke seg at noen få E.coli med toksingener (giftgener) lett kan spre disse genene til et stort antall andre E.coli-bakterier. Prosjektet skal derfor undersøke om toksingener overføres lettere mellom E.coli når bakterier fi nnes i biofi lm. Videre skal effekten av nye og tradisjonelt brukte desinfeksjonsmidler testes på sykdomsfremkallende E.coli nettopp i biofi lm, sier prosjektleder Anne Margrete Urdahl i Veterinærinstituttet. Hun opplyser at to stipendiater skal ta doktorgraden innenfor prosjektet. Utdannelse av nye forskere er nemlig svært viktig for å opprettholde fagkunnskapen innenfor dette feltet. Dette er E.coli Escherichia coli (E.coli) er en bakterie som normalt finnes i tarmen hos dyr og mennesker. Bakterien er med andre ord en del av normalfloraen. Noen varianter av E.coli har evnen til å danne en spesiell type giftstoff Verotoksin (VTEC). Noen av disse variantene kan gi alvorlig tarmsykdom hos mennesker. De VTEC som forbindes med slik sykdom hos mennesker kalles ofte EHEC. Drøvtyggere kan være friske smittebærere av VTEC, og smitte til mennesker kan skje ved inntak av forurenset mat og vann (kjøtt og kjøttprodukter, grønnsaker, upasteurisert melk, drikkevann, badevann etc.).

16 KJØTT OG JUS Den juridiske bevisstheten i kjøttbransjen må økes OSLO: Kjøttbransjens bedrifter er dessverre mindre profesjonelle enn de burde være når det gjelder juridisk bevissthet. Ja, jeg vil hevde at bevisstheten rundt advokatbistand er lavere i denne bransjen enn i andre bransjer. Det kan koste dyrt i en gitt situasjon. AV PER A. SLEIPNES Advokat og partner i advokatfirmaet Haavind & Vislie, Geir Steinberg, ønsker å komme mer på offensiven i forhold til kjøttbransjens mange aktører. Det Oslo-baserte advokatfirmaet med mer enn 100 advokater, forlenget nylig samarbeidsavtalen med Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, og det innebærer at også medlemsbedriftene i KLF kan nyte godt av advokatfirmaets tjenester. Særlig i forbindelse med utarbeidelse og tolking av kontrakter har bransjen mye å gå på i forhold til målrettet bruk av jurister, mener Steinberg. S P E S I A L I S T E R: Geir Steinberg og Nina Melandsø har spesielt fokus på kjøttbransjen og juridiske forhold i denne bransjen. Høy kompetanse Haavind Vislie har siden midten av 90-tallet vært privat kjøttbransjes foretrukne advokatkontor. Det innbærer at kompetansen på kjøttområdet er stor blant de tre-fire advokatene som har spesielle fokus på vår bransje. Vi er spesialister på våre felt. Et advokatkontor med så mange som rundt 100 advokater kan på en unik måte rendyrke sin kunnskap om spesielle emner/bransjer. Derfor vil vi være i stand til å gi bedriftene den best tenkelige juridiske bistand. Jeg vil hevde at juridisk risiko ikke blir tatt nok på alvor i næringsmiddelindustrien. I så måte er kjøttbransjen intet unntak. Man må være i forkant også på dette felt. Mattrygghet, teknologiske nyvinner og produktutvikling er selvsagt viktig for kjøttbransjens bedrifter. Men glem ikke at juridisk trygghet også er viktig og trolig får økt sin betydning i tiden framover, sier Steinberg. Verdiskaping Kollega Nina Melandsø, som er en av fire med spesialkompetanse på kjøtt, tror det må en mentalitetsendring til på ledelsesnivå i kjøttbedriftene. Bedriftene må føle at god juridisk rådgivning kan være en faktor når det gjelder verdiskapning i bedriften. I så måte en fornuftig og nødvendig kostnad. I disse dager med mer og mer import av råvarer, er det mange juridiske forhold som må avklares før import finner sted. Det har bl.a. med kontraktsutforming å gjøre. Her kan vi komme inn og gjøre en rask og trygg jobb, sier Melandsø som nylig assisterte KLF i forbindelse med en klage på et vedtak Landbruks og matdepartementet gjorde i forbindelse med kutt i 2008-budsjettet til Opplysningskontoret for kjøtt. Dialog hele veien Hvordan skal kjøttbedrifter forholde seg i forhold til juridisk bistand? Hver bedrift, stor som liten, må stille det samme kontrollspørsmålet: Innebærer vår virksomhet noen form for risiko for andre. Det kan være personalmessige forhold, eller forhold knyttet til kjøp av råvarer. Den dagen det begås en feil, går det som regel veldig galt. Mediene står på døren, og da er det ofte for sent. Å ha en dialog med oss underveis er derfor viktig, og det er ikke spesielt kostbart. Tiden er over da advokater kun var et nødvendig onde når krise oppstår. Vi ønsker å være rådgivere underveis, fastslår Geir Steinberg. Reduserte priser Et viktig element i avtalen som er inngått mellom KLF og Haavind Vislie, er at KLF og KLFs medlemmer faktureres til sterkt reduserte priser. Prisene innebærer en reduksjon på alminnelige priser med ca. 25 prosent på HVs til enhver tid gjeldende timepriser for partnere og assosierte partnere, og ca. 20 prosent på øvrige priser. HV skal dessuten legge til rette for at prisen på det enkelte oppdrag blir lavets mulig ved å søke å la arbeidsoppgaver bli utført til lavest mulig timepris. For å øke bevisstheten rundt dette med jus i kjøttbransjen, vil Steinberg & Co. i hvert nummer av bladet gi råd og veiledning i viktige juridiske spørsmål knyttet til viktige kjøttsaker. I denne utgaven vil dette med toll og innførsel av råvarer fra utlandet bli viet oppmerksomhet. 15

17 GRÜNE WOCHE Jens Eide og Tind på Grüne Woche BERLIN: Utstillerne som representerte norsk kjøttbransje hadde alle fokus på spesialvarer typiske for norsk matkultur da de deltok på årets utgave av Grüne Woche i Berlin. En av de norske bedriftene, Lillesand-bedriften Jens Eide Kjøttforretening, presenterte produkter basert på Sørlandselgen. TEKST OG FOTO: LIV RØHNEBÆK BJERGENE Det er første gang bedriften er representert på Grüne Woche. Det er en ære å bli invitert til å stille ut her. At vi ble valgt ut av Innovasjon Norge, antar jeg er fordi vi har opparbeidet oss et navn i bransjen, og at vi blir ansett å være en kvalitetsbedrift, sier Hans Eide som er bror til Jens Eide. Sammen med niese Jannicke Eide frister han i underkant av tyskere som hvert år besøker den ni dager lange messa. Det skjer via smaksprøver av elgsteik, hamburgere laget av elg, elgpaté og elgsalami. Vi tror at tyskere vil synes at mat lagd på elg vil være både spennende og eksotisk, sier Eide. Grønt fokus På ei messe hvor miljø og økologisk mat er i fokus, er det heller ingen ulempe at kjøttet fra S L I P E R KN I V E N: Det er en ære å få lov til å delta på Grüne Woche, sier Hans Eide i Lillesand-bedriften Jens Eide Kjøttforretning, og sliper kniven for å skjære flere smaksprøver av sørlandselg til det tyske publikummet. Jens Eide er økologisk og fritt for tilsetningsstoffer. Vi har en fordel ved at vi har eget slakteri, dermed har vi også kontroll med maten fra bås til bord. Folk blir mer og mer opptatt av at maten skal være «grønn», og de er også villige til å betale mer for økologisk mat, sier Eide. Han har stor tro på nisjemarkedet. Og i motsetning til mange av de andre norske utstillerne på messa, har bedriften Jens Eide ingen ambisjoner om å vokse seg stor. 16 Norsk matkultur skal lokke tyskere til Norge BERLIN: Vi har grunn til å være stolt over norsk matkultur, sa landbruksog matminister Terje Riis-Johansen da han 18. januar åpnet den norske paviljongen på verdens største forbrukermesse for mat. Økologisk elgkjøtt, lammelår fra verdensarvområde og reinsdyrkjøtt var noe av lokkematen overfor det tyske folk. Statsråden ønsker seg flere spesial- og nisjeprodukter. Jeg vil at vi skal utvikle sterke, regionale matkulturer basert på mangfold og kvalitet. Vi har mye å gå på innen nisjemarkedet. Målet vårt er å få salget av spesialvarer og tradisjonelle norske matstoltheter til å utgjøre 20 prosent av totalsalget, sa Riis-Johansen. ILLUSTRASJONSFOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT, KIM HOLTHE

18 N I S J E M A T: Styreformann i Tind Spekevarer, Bjørn Ringstad, forteller landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen om lammekjøttet fra verdensarvområdet rundt Geiranger. Vi må ha flere slike nisjeprodukter, mener Riis-Johansen. Nei, vi er lykkelige som små, og ønsker å satse på kvalitet framfor volum. Bransjen er tøff fordi det vi holder på med er håndverk, og arbeidskraft koster. Forbrukerne må derfor være villig til å betale mer for varene, sier Eide som tydeligvis leverer så bra håndverksprodukter at kunder før jul i fjor kjørte helt fra Oslo til Lillesand og deretter sto to og en halv time i kø for å kjøpe julemat. Vi vil fortsette å være små og spesialiserte og ikke som for eksempel Tind Spekevarer som satser på en større produksjon, sier Eide. E L G OG OS T: Elgsteik, hamburgere laget av elg, elgpaté og elgsalami ligger side om side med ostespesialiteter fra Hemsedals-bedriften Himmelspannet. Lam fra verdensarvområdet Tind Spekevarer deltok i år på Grüne Woche for andre gang. Vi hadde veldig godt utbytte av å delta i fjor, og er glad for å kunne være her også i år, sier styreformann i Tind Spekevarer, Bjørn Ringstad. Stranda-bedriften vil bruke messa til å få testet ut produkter i markedet. Fokuset vårt er i det Norske markedet, men det norske turistmarkedet får vi tilbakemeldinger fra her, sier han. På den tyske matmessa stilte Tind Spekevarer med to matnyheter: marinert og speket lammelår fra dyr som har beitet i verdensarvområdet mellom Geiranger, Norddal og Eidsdal. Vi har knyttet til oss 12 gårder i dette verdensarvområdet. Bøndene her gjør en fantastisk innsats for å bevare kulturlandskapet, og det ønsker vi å trekke fram, sier Ringstad. Til hvert enkelt lammelår følger det derfor med en liten brosjyre som forteller litt om gården som dyret har beitet på, og om bonden som driver gården. Mottakelsen fra kundene har vært fantastisk, og viser at nyskapende produkter er velkomne i markedet, sier Ringstad. Også Landbruks- og matminister Terje Riis- Johansen lot seg imponere over Tinds produkter da han åpnet den norske standen: Slik nisjesatsing er akkurat det vi ønsker oss mere av, påpekte Riis-Johansen. R E I N S D Y R: Med reinsdyrkjøtt fra Stensaas slakteri på Røros håper kokk ved Quality Hotel Røros, Mikael Forselius og kona Sara å trekke flere turister til Røros for mat- og reiselivsopplevelser. Mat og reiseliv BERLIN: Årets messe er den 21. i rekken for Norges del. Det er imidlertid første gang at mat og reiseliv så tydelig er koblet sammen. Ved å vise fram norsk mat håper vi å kunne trekke tyske gjester til Norge, sier kokk Mikael Forselius ved Quality Hotel Røros. Han fristet messefolket med reinsdyr fra Røros-bedriften Stensaas slakteri. Jeg har tatt med spekepølse og roastbiff, flatbiff og ytrefilet alt av reinsdyr samt speket reinsdyrlår og røkt tunge og hjerte, sier Forselius. Produktene finnes på Røros-hotellenes menyer. Tilbakemeldingene fra publikum er at de synes produkter basert på elg og rein er både eksotiske og gode, sier Forselius. 17

19 A N N O N S E Arbeidsplattform for hygien Teknikkene som benyttes ved slakting av storfe er av stor betydning i alle slakterier på grunn av muligheten for forurensing av kjøttet i forbindelse med avhudning og organuttaging. Et helt nytt konsept for slakting i små virksomheter er nå utvklet, i et forsøk på å standardisere slakteprosessen så mye som mulig og oppnå like forhold i små som i mellomstore og store virksomheder. Tidligere eksisterte det ulike lovkrav i EU for store og små slagterier. Store og mellomstore slakterier måtte godkjennes for å omsette produkter i hele EU, mens små virksomheter som kun skulle oppfylle visse begrensede krav og kun omsette produkter lokalt, ikke trengte slik godkjenning/autorisasjon. Dagens krav har vært i kraft siden januar 2006 og skjelner ikke mellom store og små virksomheter. Alle slakteri skal etterleve det samme regelverk og kan følgelig omsette produkter i hele EU-området uten restriksjoner. Hygienen i forbindelse med de enkelte prosesstrinn under storfeslaktning avhenger hovedsakelig av to faktorer. Det tekniske utstyr som brukes og av slakteriets personale. I små virksomheterer er det tekniske utstyr i de fl este tilfeller temmelig enkelt. Følgelig vil slakteristaben ha stor innfl ytelse på slaktehygienen da den enkelte ansatt både skal utøre rene, men også urene arbeidsprosedyrer. Adskillelse mellom urene og rene arbeidsområder og tilsvarende urene og rene arbeidsprosedyrer i disse virksomhetene er derfor vanskelig å opprettholde. Det kan derfor konkluderes med at slaktehygienen i små virksomheder er betydelig mer avhengig av personalet enn i større og teknisk bedre utstyrte virksomheter. Dette nye konsept har som formål å forbedre og standardisere slaktningen i lavkapasitet slakterier og dermed oppnå bedre arbeidsmiljø, forbedre hygienen og sikre full overensstemmelse med gjeldende lovkrav. Det tekniske utstyr som foreslås vil enkelt kunne tilpasses til de fl este eksisterende slakterier. Et lite slakteri nær Stuttgart i Tyskland er den første virksomheten hvor dette utstyret er in-stallert. Det har nå vært i bruk i fl ere måneder. Beskrivelse av arbeidsprosedyrer/prosesstrinn Slaktedyret bedøves i en bedøvelsesboks og avblødes i hengende posisjon i et lokale som er strengt adskilt fra slaktelokalet. Etter avblødningen legges dyret på en avhudingsbenk med hjul og transporteres liggende på ryggen til slaktelokalet med bakbenene pekende mot arbeidsplassen. (FOTO NR. 2 ). Spiserøret er ikke åpnet men adskilt fra bindevevet ved hjelp av en spiserørs løsner («Rodding device»). Et klips settes på spiserøret og skubbes opp mot mellomgulvet. Prosedyren kan også utføres umiddelbart etter avblødningen, mens dyret stadig er opphengt. Den beskrevne metode har til formål å trykke alt innhold i spiserøret tilbake til maven og forhindre at noe av innholdet slippes ut og forurenser kjøttet. (FOTO NR. 3). De allerede avhudede bakben oppkrokes på løftestangen som nå er senket til sin laveste posisjon. Det er viktig at bak- FOTO 1. Hele plattformen FOTO 3. Lukning av spiserøret FOTO 5. «Gondol snittet» FOTO 4. Løft av huden mellom bakbena FOTO 6. Avhudning av maveområdet FOTO 2. Bakbena mot plattformen

20 A N N O N S E isk sikker slakting bena her er godt spredd fra hverandre. forbindelsen mellom endetarmsåpningen og haleroten overskjæres Spredning av bakbena er nødvendig for å oppnå en enkel løfting av huden i fra innsiden. indvendigt fra (FOTO NR. 9). den nedre del av maveområdet og på Etter oppstramming av huden ved innsiden av bakbena. En hudfold skal hjelp av hudavtrekkeren, lukkes endetarmsåpningen og separeres fra inn- komme til syne mellom de to avhudede bakbena (FOTO NR. 4 ). siden av huden. Kun et eller to hull Huden opprisses med en krumkniv langs lages i huden. Endetarmen løftes nå folden mellom de to avhudede bakben (Det litt fri fra kroppen, og en pose påsettes såkalte «Gondol snitt») etterfulgt av et før den skyves inn i bekkenhulen. snitt fra midten av det første snitt mot Det er viktig å notere sig at den mageregionen eller helt fram til brystbenet. Disse to snitt er de eneste som ved hjelp av snitt foretatt fra innsiden løsnede huden frigjøres fra haleroten lages før avhudningen (FOTO NR. 5). av huden, så den henger ned ved siden Avhuding av innsiden av bakbenene og av haleroten på begge sider. den nedre del av maveregionen skjer Halen kan nå fjernes ved hjelp av manuelt. Avhudingen må utføres med stor hudeavtrekker og kniv. omhu, og huden skal henge fritt ned på Etter at ha løftet kroppen med løftestangen til loddrett posisjon, fjernes begge sider. Ytterlig avhuding før hudeavtrekkeren kan gjøres, men er ikke huden på ryggsiden, brystet, forbena nødvendig (FOTO NR 6). og hodet ved hjelp av hudeavtrekkeren. I begynnelsen av avhudingen er Ved visse posisjoner må det hjelpes til dyret i en vannrett posisjon med ryggen med kniven. F.eks. rundt hornene og ned. Først avtrekkes huden på yttersiden på forsiden av hodet (FOTO NR. 10A, 10B, 10C). av bakbena ved hjelp av hudavtrekkeren Den spesielle konstruksjon av løftestangen tillater den fritthengende (FOTO NR. 7). Så snart den krengede hudfold når slaktekroppen å rotere omkring endetarmsåpningen (FOTO NR. 8) stoppes den loddrette akse. Dette letter organuttagningen og midtfl ekkingen av trekket i hudeavtrekkeren fullstendig og huden på begge sider av endetarmsåpningen frilegges med kniv og hud- plattformen (FOTO NR. 11 OG slaktekroppen, når man står på arbeids- 12). Til slutt overføres begge halvdelene av slaktekroppen til glidestengene og transporteres inn i kjølerommet (FOTO NR. 13). Viktige fordeler Bruk av denne arbeidsplattformen for tradisjonell (håndverksmessig) slakting av storfe etter denne spesielle metoden, bidrar til noen viktige fordeler. Nesten alle rene arbeidsprosedyrer utføres av en person fra en elevert arbeidsplattform. Et klart skille mellom urent og rent er derfor mulig både med hensyn til arbeidsplasser og arbeidsprosedyrer. Arbeidsplattformen er ustyrt med alle tekniske nødvendigheter med tanke på en hygienisk slakteoperasjon. Den beskrevne avhudingsprosedyren reduserer muligheten for forurensing av kjøttet fordi man oppnår et redusert antall snitt i huden. Adskillelsen av hud fra slaktekropp er hovedsakelig foretatt mekanisk; kniv brukes kun få steder ved forberedende avhuding og som hjelp ved den mekaniske avhuding. Særlig viktig er det å understreke at ingen snitt i huden foretas fra yttersiden i regionen omkring endetarmen. For ytterligere opplysninger: Ta kontakt med Mr.Olafur Oddgeirsson. E-P O ST: olafur@food-control.com. TEL: eller Dr.Volker Thran. E-P O ST: volker.thran@skynet.be TEL: FOTO 7. Avhudning av bakbena FOTO 10A. Avhudning av flanken FOTO 10B. Avhudning av brystregionen FOTO 10C. Avhudning av skulder og forben FOTO 8. Avhudning av bekkenregionen FOTO 11. Dreining av slaktekropp (180º) for organ FOTO 12. Midtflekning FOTO 13. Transport til kjølerummet FOTO 9. Løsning av endetarmen

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato HKL

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato HKL DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT acci va,,f Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 20070233 HKL 19.12.2007 Omsetningsrådets vedtak av 6. desember 2007 - Opplysningskontoret for egg og

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 18. juni kl. 13:00 (Møte nr. 8 2007) Møtet ble satt kl. 13:05 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Anne Moursund Skyberg

Detaljer

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300

Detaljer

Prognose 2009 jan 09

Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 januar 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 82 700 96 5 300 1) 96 400 99-8 400 Sau/lam 23 400 101 1 200 2) 26 600 97-2 000 Gris 123

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. hastemøte i Omsetningsrådet. onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00

P R O T O K O L L. fra. hastemøte i Omsetningsrådet. onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00 P R O T O K O L L fra hastemøte i Omsetningsrådet onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00 Møtet ble holdt som telefonmøte. Møtet ble hevet kl. 14:45. Til stede: Bjørg Tørresdal (møtested Landbruksdirektoratet),

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet mandag 3. april kl. 09:00 (Møte nr. 2 2006) Møtet ble satt kl. 09:00 Til sted: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Knut Sjøvold,

Detaljer

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Forskning og utvikling som strategisk verktøy Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Kunnskap som konkurransefaktor Matbransjen er en kunnskapsintensivbransje Kunnskapsproduksjonen

Detaljer

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef

Detaljer

Dyrker fruktbare framtidsnæringer

Dyrker fruktbare framtidsnæringer Dyrker fruktbare framtidsnæringer Møte med SMN1 Borgny Grande, Lars Morten Rosmo og Maria Luces; sekretariat L21T Økt verdiskaping fra midtnorsk kjøttproduksjon Bakgrunn: Sterkere konkurranse: tre dagligvarekjeder

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig!

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig! Mange mener at det er mulig å kje enne på kjøttet at det er slaktet på gården, og ikke ett stresset dyr som har ventet mange timer i ukjente om mgivelser. Du inviteres herved til å væ ære med å teste dette

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Prognose 2018 mai 18

Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 700 101 7 570 1) 100 800 99-7 600 Sau/lam 25 200 94 906 2) 24 000 87 2 100

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Naturen er vårt grunnlag

Naturen er vårt grunnlag Foto: istockphoto Naturen er vårt grunnlag Foto: istockphoto Vår kompetanse din sikkerhet Vår solide kompetanse er bygget opp gjennom fl ere tiår, og det har vært en bevisst satsing helt siden starten

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 2 Mange faktorer som bremser veksten her er tre utfordringer som må løses KJØTT OG KLIMA KJØTT OG HELSE KJEDEMAKT Markedsadgang

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no

TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no Ludens Reklamebyrå as Foto: Atle Bye TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no På TV 2? Ludens Reklameby å as Altfor Det er dyrt.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Prognose 2018 mars 18

Prognose 2018 mars 18 Prognose 2018 mars 18 Prognose 2018 mars 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 400 101 7 570 1) 101 000 99-8 000 Sau/lam 25 200 94 1 006 2) 25 600 93

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Columbiegg nr kjøtt

Columbiegg nr kjøtt KLF Fjørfe Columbiegg nr. 1-2012 kjøtt E-kontroll slaktekylling *Ingen unnskyldning lenger * Resultater 2011og 2012 I dette Columbiegget er temaet E-kontroll slaktekylling. Alle produsenter oppfordres

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Råvare-/slakterimøtet

Råvare-/slakterimøtet Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Matnasjonen Norge Nina Mosseby Kongsberg, 6. februar 2018 Fakta og nøkkeltall om norsk matindustri: Norges største fastlandsindustri Over 50 000 sysselsatte i landbruksbasert

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

40 Liter vedsekk? 20 liter er luft

40 Liter vedsekk? 20 liter er luft Side 1 av 5 40 Liter vedsekk? 20 liter er luft Trodde du en 40-liters vedsekk inneholdt 40 liter ved? Tro om igjen: Noen sekker har kun 20 liter med ved - og 20 liter luft. Av Jørn E. Kaalstad Sekkene

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Prognose 2019 november 18

Prognose 2019 november 18 Prognose 2019 november 18 Prognose 2018 november 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 100 97-3 150 Sau/lam 26 100 98 656 2) 25 500

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge

Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge Landbruks- og matdepartementet Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge Nina Mosseby Hurdal, 10. oktober 2018 Landbruks- og matdepartementet Politiske rammer Sentrale målformuleringer: 1. "Delmål

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

Prognose 2019 september 18

Prognose 2019 september 18 Prognose 2019 september 18 Prognose 2018 september 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 300 97-3 300 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24

Detaljer

BizTools Salg. Kompendium. - Oppfølging, sluttføring og forhandlinger 38 foiler. Utviklet av Jens T. Kanden, BizTools AS Copyright BizTools AS

BizTools Salg. Kompendium. - Oppfølging, sluttføring og forhandlinger 38 foiler. Utviklet av Jens T. Kanden, BizTools AS Copyright BizTools AS BizTools Salg Kompendium - Oppfølging, sluttføring og forhandlinger 38 foiler Utviklet av Jens T. Kanden, BizTools AS Copyright BizTools AS Hvorfor kompendiet: Oppfølging, sluttføring og forhandlinger

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Prognose 2010 mai 10

Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 500 96 5 850 1) 89 100 98-1 800 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 500 101 800 Gris 128 600

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør

Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør Oversikt Hvorfor Troen på konkurranse Respekt for spillereglene Fare for å bli oppdaget Hvordan

Detaljer