KJØ BRANSJEN 1. Setter Norge på det internasjonale kjøttkartet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJØ BRANSJEN 1. Setter Norge på det internasjonale kjøttkartet"

Transkript

1 KJØ BRANSJEN F Kjøttunderskudd på tonn OFK-kutt skaper reaksjoner Eide på Grüne Woche Jus-spalte i Kjøttbransjen Setter Norge på det internasjonale kjøttkartet

2 INNHOLD N YHETER Kjøttbedrifter på forsyningsnettverk 500 tonn kebab ulovlig omsatt Mork får ikke fornyet tillit i Nortura Reksnes tar permisjon fra 1. mai Kjøttunderskudd på tonn i 2008 Hugaas Rugeri klaget inn for Konkurransetilsynet Felles bransjestyre erstatter fagstyret i Animalia færre storfeslakt i fjor Rekordår for kylling i 2007 Ådne Espeland er død 30 prosent økning i kjøttsmuglingen Ny fagkonsulent for fjørfe R E P O R T A S J E R Departementet med ulovlig kutt i OFK-budsjettet? Storm rundt mulig Swaziland-import Krafttak tas for å redusere E.coli-problemene Den juridiske bevistheten i kjøttbransjen må økes Kjøttbedrifter på Grüne Woche i Berlin Storfekjøtt kan bli «for dyrt» Nøkkelhullsystemet for symbolmerking holder ikke mål Unge kjøttalenter skal representere Norge i utlandet Koorimp besøkte Gardermoen FAST STOFF Leder-kommentaren Gjeste-kommentaren Jus-hjørnet Produktnytt På tampen 20 F O R S I D E F O T O: Disse skal sørge for at Norge markerer seg i Paris i slutten av februar kommer høyt opp på rsultatlista. Fra venstre Nina Klungland, Aleksander Høe og Lene Lindland (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

3 LEDER Ulogisk og uforståelig innblanding Så har det skjedd igjen. Politikere har blandet seg inn i en prosess de burde holdt seg langt unna. Jeg tenker på beslutningen i Landbruks- og matdepartementet (LMD) om å omgjøre vedtaket i Omsetningsrådet i forbindelse med fastsettelse av OFK-budsjettet for Det vi har sett i denne saken er et grelt eksempel på utøvelse av politisk innflytelse uten mål og mening. At omgjøringsvedtaket dessuten opplagt er i strid med omsetningslovens paragraf 11, gjør ikke saken mindre betenkelig. Men den slags tar tydeligvis den politiske elite i LMD temmelig lett på. I denne utgaven av Kjøttbransjen vier vi denne spesielle saken bred oppmerksomhet. Det har sammenheng med at OFK er selve garantisten for at kjøtt får den nødvendige positive oppmerksomhet ute blant forbrukerne. I disse tider med massiv negativ fokus på kjøtt og kjøttprodukter fra mange hold, er OFK viktigere enn noensinne. Det synes skremmende nok ikke å ha gått opp for verken byråkrater eller politisk ledelse i LMD. Men det er ikke bare skremmende, det er i tillegg oppsiktsvekkende. Hvorfor, spør mange seg? Jeg tror svaret er innlysende. I kulissene sitter Bondelaget som tydeligvis er mer opptatt av prinsipper og innflytelse enn vilje til å gi opplysningskontorene de midler som er nødvendig for å drive målrettet opplysning og informasjon. Det taper til syvende og sist alle på inkludert Bondelagets medlemmer. I forhold til det budsjett som Omsetningsrådet etter mye om og menn vedtok, innebærer LMD-overkjøringen at bonden «sparer» ett øre pr kilo kjøtt i omsetningsavgift. Lite for bonden, men mye for opplysningsvirksomheten. Svært mange bedrifter i privat kjøttbransje som selv ikke har mulighet til å drive opplysningsvirksomhet og markedsføring slik for eksempel Nortura har, blir skadelidende. LMDs omgjøringsvedtak kan således få økonomiske følger for mange av disse bedriftene som opplagt er en garantist for mangfold i norsk kjøttsektor. Dermed svekkes konkurransen i forhold til Nortura. Var dette motivet kanskje? OFK er selve garantisten for at kjøtt får den nødvendige positive oppmerksomhet ute blant forbrukerne. KLFs advokater har konkludert med at omgjøringsvedtaket er i strid med omsetningsloven og har avgitt skriftlig klage på vedtaket til LMD. Den konklusjonen og den klagen overrasker ikke. Omsetningsrådet har en uavhengig posisjon i forhold til departementet, og det skulle tilsi at LMD viste en smule tilbakeholdenhet i saker av denne type. Så er dessverre ikke tilfelle. LMD har i sitt omgjøringsvedtak argumentert med at det i en underskuddssituasjon vil være naturlig å øke produksjonen og for å få dette til må (sitat) «bondens avgifter holdes så lave som mulig». Poenget er at økt produksjon kan oppnås på flere måter og departementet har mange muligheter her. Blant annet tilskuddsog støtteordninger. Kraftige kutt i opplysningskontorenes budsjett er opplagt ikke et virkemiddel for å øke produksjonen tvert imot. ADMINISTRERENDE DIREKTØR Dag Henning Reksnes MOBILTELEFON: T R Y G G MA T SJ E F Rolf Aass MOBILTELEFON: S E N I O R K O N S U L E N T Per Magnus Breen MOBILTELEFON: L I N E.NO 2 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo TELEFON: TELEFAX: ASSISTERENDE DIREKTØR Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G Endre Myhr MOBILTELEFON: WEBREDAKTØR/INFORMASJONSANSVARLIG Kristin Stormo MOBILTELEFON: REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG Judith Granli MOBILTELEFON: KVALITETSSJEF METTE JUBERG VARAN MOBILTELEFON: A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T Randi Spidsberg MOBILTELEFON: FAGSJEF KLF-SVIN Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: REDAKTØR PER A. SLEIPNES MOBILTELEFON:

4 Gi et abonnement på Kjøttbransjen til dine medarbeidere BRANSJEN BRANSJEN Flere og flere bedrifter velger å abonnere på flere eksemplarer av Kjøttbransjen. Følg eksempelet og bestill ektra-abonnement til medarbeiderpris (kr. 410 for hele 2008). Ring oss på eller send til: så ordner vi resten. 3 henriette_st_ann_ps_1_08.indd :28:04

5 GJESTEKOMMENTAREN Et enda mer slagkraftig Animalia AV TOR ARNE RUUD, adm. direktør i Animalia Fra årsskiftet ble Fagsenteret for fjørfe slått sammen med Animalia. Med det har bransjen fått et felles fagmiljø som kan tilby FoUtjenester knyttet til produksjon av både egg og de fire kjøttslagene storfe, sau/lam, svin og fjørfe. Sammenslåingen er en naturlig følge av utviklingen i fjørfe- og kjøttsektoren, med stadig mer overlappende varestrømmer og nye eierog organisasjonsforhold gjennom oppkjøp og fusjoner både i KLF og deres medlemsbedrifter og i Nortura. Vi i Animalia ser fram til nye utfordringer og muligheter! Nå er vi ikke ukjent med å samarbeide i praksis fra før heller, selv om vi har vært to separate enheter. Et håndfast bevis på det er det nettbaserte hygienekurset vi nå har videreutviklet med en utgave spesielt tilpasset fjørfe. Ved å bygge videre på det eksisterende og vel utprøvde hygienekurset for kjøtt, har vi med begrensede kostnader laget en egen utgave for fjørfe. Fjørfekurset er ferdig og tilgjengelig i disse dager. Vi er også i full gang med å se på hva vi kan gjøre for å tilfredsstille de nye kravene til transportøropplæring. Kan vi lage kursopplegget delvis felles for transportører av fjørfe og firbeinte, slik at vi kan imøtekomme behovet for å arrangere kurs hyppig nok uten at det blir altfor kostbart? Arbeidet med dyrevelferd, dyrehelse, smittevern og mattrygghet har mange problemstillinger der vi kan jobbe på tvers av dyreslag. Innen området husdyrkontroll/effektivitetskontroll og innrapportering av helsedata har vi også kompetanse som kan overføres mellom miljøene, men her må vi først avklare hva som er mulig å få til på fjørfesida og om en slik løsning vil være ønskelig for alle parter. Mest spennende synes vi det er hvordan vi kan ta den kompetansen som Animalia har innen skjæring og foredling i bruk også for fjørfe. Dette gjelder områder som skjæreoptimalisering, kjøtteknologi, råstoffkunnskap, prosessoptimalisering og produktutvikling. Spesielt i denne sammenheng vil jeg nevne spekemat. Animalia kan tilby kompetanse på høyt internasjonalt nivå og vise til gode resultater fra tidligere prosjekter. Her har vi helt klart noe å tilby til fjørfebransjen. Utviklingsarbeidet vårt kan gjøres enten som bransjefelles prosjekter der resultatene er åpent tilgjengelige for alle, eller på oppdrag fra enkeltbedrifter. Sistnevnte gjøres etter vanlige regler for konsulentoppdrag der bedriften finansierer arbeidet og kan bruke resultatene konkurransemessig. Mye av arbeidet på skjærings- og foredlingsområdet gjør vi som oppdrag for enkeltbedrifter. Arbeidet i denne delen av verdikjeden for fjørfe blir et helt nytt område for oss, med nye kunder og nye problemstillinger. Den første delen av 2008 skal vi gå gjennom strategien for «nye» Animalia sammen med vårt nye bransjestyre. Målet er et enda mer slagkraftig Animalia; vi skal gjennom et bredere og sterkere fagmiljø bli et enda nyttigere redskap for den norske kjøtt- og fjørfebransjen. Mest spennende synes vi det er hvordan vi kan ta den kompetansen som Animalia har innen skjæring og foredling i bruk også for fjørfe Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. kontaktpersoner: Geir Steinberg og Nina Melandsø 4 ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS P.B. 359 Sentrum, N 0101 Oslo. Telefon: (+47) Fax: (+47)

6 NYHETER Solid oppslutning om Forsyningsnettverket OSLO: Å utveksle erfaringer og diskutere forsyningssituasjonen med andre bedrifter er både viktig og nyttig. Sånn sett fungerte forsyningsnettverket godt. Personlig hadde jeg stort utbytte av den første samlingen. Morten Sandborg fra BM Food representerer en av landets største importører av kjøtt og kjøttprodukter. Bedriften er derfor svært opptatt av forsyningssituasjonen. Sammen med rundt 25 andre aktører fra kjøttbransjen deltok han nylig på den aller første samlingen i Forsyningsnetteverket som nå er etablert. Nettverket skal være KLFs viktigste arena for å diskutere markedsregulering og råvareforsyning. Deltakelse her vil derfor være viktig for forståelse, innsyn og påvirkning. Alle kjøttbedrifter har derfor stor nytte av å delta. Samhandling viktig For oss som importerer kjøtt, er det svært nyttig å få en pekepinn på hvordan våre kunder i industrien tenker. Vi vet at det er mange skjær i sjøen i forbindelse med råvaretilgang, og det å bevege seg i dette «opprørte havet» er ikke enkelt. Her må det samhandling til, mener Sandborg. Forsyninsgnettverket inkluderer alle typer medlemsbedrifter, små og store, råvare så vel som kundeorientert. Altså dekkes spennet fra slakteplanlegging/innmelding til kjedeavtaleansvarlig og de som sikrer varer til egen butikk. Må snakke sammen Innkjøpsansvarlig for råvarer i Stabburet, Geir Svarttjønn, deltok sammen med Nils Kristian Nersten fra samme selskap, og også han trekker fram dette med samhandling i forbindelse med utfordringene på råvaresiden. Alenegang her nytter ikke. Vi må snakke sammen og det ofte. Vi må dessuten være fokusert på de problemstillinger det her dreier seg om. Sånn sett var dette nettverket nyttig Ut fra mitt ståsted har jeg vanskelig for å skjønne hvorfor det er så vanskelig å utarbeide gode prognoser for forsyningssituasjonen. Kanskje bør KLF ha en sterkere stilling i dette prognosearbeidet. Derfor var det også nyttig å høre Norturas Egil Olsvik fortelle hvordan prognosearbeidet legges opp, sier Svarttjønn. Innspill Forsyningsnettverket vil være ett av tre sentrale nettverk i arbeidet i KLF (ved siden av Kvalitetsnettverket og Ledelse-, kommunikasjon- og markedsnettverket) Forsyningsnettverket tar mål av seg til både å være et sentralt møtepunkt for bedriftene og KLF-sekretariatet og være arenaen for innspill til KLFs prognosearbeid og dialog med Nortura på markedsregulering. Nettverket vil for øvrig stå sentralt når det gjelder innspill til politikkutforming knyttet til råvare- og forsyningspolitikk. F O R N Ø Y D E: Fire fornøyde deltagere på det alle første forsyningsnettverket. Fra venstre Audun Grindheim, Geir Svarttjønnli, Morten Sandborg og Martin Fevang. 5

7 NYHETER Reksnes tar ett års permisjon Adm. direktør i KLF, Dag Henning Reksnes, har fått innvilget ett års permisjon fra sin stilling. Permisjonen trer i kraft fra og med 1. mai i år. Det er bl.a. familiære årsaker barn og skolegang som gjør at jeg tar permisjon i ett år. Permisjonen er også knyttet opp mot gårdsbruket vi har overtatt i Eid kommune i Nordfjord. Jeg trives svært godt i KLF, men er glad for at styret har innvilget meg ett års permisjon, sier Reksnes. Assisterende direktør Bjørn-Ole Juul- Hansen blir ansatt som adm. dir i KLF i permisjonstiden til Reksnes. Kebabfarse i retten De står tiltalt for å ha produsert og forsynt kebab-restauranter i Østlandsområdet med ikke mindre enn 500 tonn kebabfarse som er tilvirket og omsatt på ulovlig måte. Syv personer fra tre ulike kjøttbedrifter sitter nå på tiltalebenken i Moss tingrett, og sentralt i saken står kjøttbedriften Morten Stang Kjøtt AS. Påtalemyndigheten mener at kebab for til sammen 85 millioner kroner er omsatt på ulovlig vis. Det vil si at omsetningen ikke er regnskapsført. Og det er med utgangspunkt i bl.a. Morten Stang AS at denne ulovlige omsetningen har funnet sted. Dette har foregått fra juli 2003 til februar Det vil si at omsetningen ikke er oppgitt til skattemyndighetene, og at det således ikke er trukket moms. Også den tidligere daglige lederen i Vestfold Fugl er tiltalt i denne spesielle saken. Han skal ifølge tiltalen ha solgt varer til bl.a. Rygge-bedriften uten at dette er oppgitt. Det var i mai i fjor at politi og skattemyndigheter i Østfold slo til mot bl.a. Rygge-bedriften Morten Stang Kjøtt ASA. Syv personer og to andre bedrifter kom umiddelbart i politiets søkelys. Tiltalen som er tatt ut omfatter brudd på merverdiavgiftsloven, regnskapsloven, ligningsloven og matloven. I retten erkjente hovedmannen, den tidligere daglige lederen i Rygge-bedriften, at det har skjedd ulovlig produksjon og omsetning av kebabfarse, men i langt mindre omfang enn hva tiltalen går ut på. Mekanisk utbenet fjørfekjøtt (MUK) står sentralt i tiltalen. Det er denne type kjøtt som kebaben er produsert av. Ettersom framstillingen har foregått uten at produktet blegjenstand for nødvendig varmebehandling, har de tiltalte også forbrutt seg mot matloven, ifølge aktor. Saken er ventet å pågå i flere uker og blir de tiltalte funnet skyldige, kan de regne med strenge straffereaksjoner. Bedriften Morten Stang AS ble i forrige uke tvangsoppløst. ILLUSTRASJONSFOTO: EIVIND ARNTSEN Temadag om forebyggende hygienearbeid TKVDN arrangerer i midten av april temadag og det handler om forebyggende hygienearbeid. På temadagen kan du høre sentrale personer med nær tilknytning til næringsmiddelindustrien forelese om aktuelle tema innen forebyggende hygienearbeid. Sentrale temaer er valg av produksjonsutstyr, byggtekniske forhold samt utenforliggende faktorer som sabotasje og miljøbelastning. Programmet fokuserer i år spesielt på forebyggende hygienearbeid. Det vil si krav till hygienisk design. Er dette en realitet eller en floskel? Dessuten blir ombygging og utbygging et viktig tema både i kjøtt- og fiskeanlegg. Matsikkerhet i et videre perspektiv (sabotasje, miljø) blir også gjenstand for oppmerksomhet i Bjørvika konferansesenter 14. april. For mer informasjon og fullstendig program, gå inn på TKVDNs hjemmeside Mork får ikke fornyet tillit i Nortura Styreleder Harald Mork får ikke fornyet tillit i Nortura. Valgkomiteen i Nortura leter derfor etter ny styreleder i selskapet. Mork har vært styreleder siden 2002 og sittet i styret i Gilde Norsk Kjøtt siden Det er nok mener valgkomiteen. Mork har ikke trukket seg fra styreledervervet, og det faktum at valgkomiteen nå vurderer andre kandidater må sees på som mistillit til Mork. Valgkomiteens leder Ole Henrik Lauritzen vil ikke si noe om hvorfor ikke Mork får fornyet tillit. Det blir feil av meg. Jeg er opptatt av å finne en styreleder som kan virke samlende på alle i selskapet. Både de som sokner til hvitt og rødt kjøtt. Vi har flere gode kandidater på blokka, sier Lauritzen som selv er kyllingbonde fra Rakkestad i Østfold. Med 7000 ansatte og over 15 milliarder i omsetning, er styreledervervet i Nortura BA ett av de viktigste verv i norsk landbruk. 6

8 NYHETER Kjøttunderskudd på vel tonn Januarprognosen for kjøttmarkedet i 2008 viser et underskudd på til sammen tonn. Det betyr at underskuddet har økt med 300 tonn siden november-prognosen. For kylling ligger det an til balanse i markedet. For storfe ligger det an til at salget øker med 2,2% i år i forhold til i fjor. Importen vil komme opp i 4500 tonn fordelt på 3400 tonn MUL-import og vel 1000 tonn via WTO-kvote. For egg er situasjonen at markedet signaliserer 2,5% høyere eggslag i år. Det vil si tonn. Det bidrar til et underskudd på 1100 tonn. Ser vi på svin, regner man nå med 200 tonn høyere produksjon grunnet flere bedekninger og 800 tonn økt salg av svinekjøtt i forhold til prognosen fra november. Det bidrar til et underskudd på 2400 tonn. For storfe/ kalv og sau/lam regner en nå med et underskudd i år på henholdsvis 8700 tonn og 3000 tonn. Svinekjøttprognosen legger til grunn 3,0 kg høyere slaktevekt enn i 2007 og om lag uendret antall bedekninger i perioden som påvirker Videre regner en med en økning i effektiviteten på 0,5%. Det antas at antall gris øker med 3% (pga. stabile slaktevekter og økt effektivitet), og med økte slaktevekter gir dette en total økning i produksjonen på 6%. Engrossalget av svinekjøtt forventes å øke med 2,4 % til tonn. Økt privat konsum, økt innbyggertall og prisforholdet til storfe bidrar til den forventa salgsøkningen av svinekjøtt. For lam viser prognosen 100 tonn mindre tilførsler på grunn av lavere lammevekter. Økningen i salget er prognosert til 3%, men 200 tonn lavere som følge av mindre salg i Anslaget for Islands-importen er redusert med 400 tonn, og samlet gir altså dette et underskudd på 600 tonn. Prognosen for kylling viser en økning i engrossalget på vel 12%. Det vil si tonn. Denne veksten dekkes gjennom økt produksjon. Underskudd på 2400 tonn gris i år. Hugaas Rugeri innklaget til Konkurransetilsynet Stjernekylling har klaget Hugaas Rugeri inn for Konkurransetilsynet. Daglig leder Ståle Gausen (bildet) mener Hugaas Rugeri forfordeler Stjernekyllings produsenter. Det var rett før nyttår at han klaget Hugaas Rugeri inn for Konkurransetilsynet for favorisering av slaktekylling til Norsk Kylling og dermed forfordelte Stjernekyllings produsenter. Vi krever rettferdig konkurranse, og at alle parter overholder inngåtte avtaler. Slik næringslivets spilleregler skal etterfølges, sier Gausen, som håper på raskt svar fra Konkurransetilsynet Konkurransetilsynets leder for Seksjon dagligvarer, primærnæringer og forbrukersaker, Magnus Gabrielsen, sier til Trønder-Avisa at han er i gang med å vurdere klagen fra Stjernekylling. Hva resultatet blir og hvor lang tid behandlingen vil ta, kan jeg ikke svare på i dag, sier Gabrielsen. I sin behandling vil Gabrielsen vurdere selve klagen og grunnlaget for den, slik det er fremsatt fra Gausen. Deretter vil han vurdere om klagen inneholder nok informasjon til at det kan tas en avgjørelse eller om det er nødvendig å hente inn mer informasjon. Mills DA er en sterk og allsidig næringsmiddelbedrift som produserer og markedsfører ledende merkevarer som Vita hjertego, Mills, Delikat, Soft Flora og Melange. Vi har ca. 450 ansatte og omsetningen i 2006 var på 1,6 milliarder kroner. Mills er en del av Agra-konsernet. Norsk dagligvarehandel er preget av innovasjoner som utvikles av sterke merkevareleverandører. Mills DA er en av disse. Har du lyst til å være med på nyskaping og merkevarebygging? MILLS INNOVASJON SØKER: * Produktutvikler m/farsekompetanse * Produktutviklingskokk * Produktutviklingsassistent For ytterligere informasjon om oss og utførlige annonser, se vår hjemmeside Der kan du også registrere søknad og CV. Søknadsfrist er 15. februar

9 NYHETER Felles bransjestyre erstatter fagstyret i Animalia Når fagsenteret for fjørfe og fagsenteret for kjøtt nå er slått sammen til ett fagsenter, er det klart at det også etableres et felles bransjestyre etter visse retningslinjer. Det nye bransjestyret erstatter de tidligere fagstyrene for Animalia / OFK og FFF og OEH. Daglig leder i Animalia er bransjestyrets sekretær, mens daglig leder i OFK og daglig leder i OEH innstiller på sine respektive saker og har møte- og talerett i saker som angår henholdsvis OFK og OEH. Bransjestyret har tre medlemmer og to varamedlemmer. Nortura har styrelederen mens nestlederen oppnevnes av KLF. De ansatte velger en representant til bransjestyret som har møte og talerett men ikke stemmerett. Bransjestyrets viktigste oppgaver blir å behandle strategi og aktivitetsplaner for Animalia, OFK og OEH. Dessuten behandle og innstille overfor Nortura forslag til budsjett/regnskap knyttet til omsetningsmidler for sektorene svin, storfe, sau/lam og egg. Som vi skrev i nr er sammenslåingen av Animalia og Fagsenteret for fjørfe en naturlig følge av de tilnærmingene vi har hatt mellom kjøtt- og fjørfebransjen gjennom fusjonen mellom Gilde og Prior og mellom KLF og Fjørfebransjens Landsforening. Ådne Espeland er død færre storfe slaktet 8 En av kjøttbransjens største personligheter er gått bort. Ådne Espeland rundet 90 år i mai i fjor, men kreftsykdommen fikk til slutt overtaket. I 1941 etablerte han bedriften med samme navn. Etableringen var tuftet på farens slakterivirksomhet som har tradisjon helt tilbake til Slakterifaget lærte han av sine halvbrødre. Ådne var nemlig bare seks år gammel da faren døde. Virksomheten ble etter hvert utvidet og det ble hermetikkproduksjon og ikke slakteri det skulle dreie seg om etter overtakelsen. Da krigen var slutt i 1945, fikk Ådne kjøpt en gammel hangar på Forus. Denne ble revet og materialene ble fraktet til Ålgård og ble brukt i oppbyggingen av et nytt slaktehus som stod ferdig i Og de fleste i bransjen kjenner helt sikkert Jæder-sylte som var selve paradeproduktet i mange år. Også blodprodukter har vært et viktig fundament for utviklingen av Ålgård-bedriften De som kjente Ådne Espeland, visste at han alltid startet arbeidsdagen tidlig. Han var første mann på jobb, og var spesialist på koking av kjøtt til Jædersylta etter at slakthuset var lagt ned. De siste årene var han fast sjåfør og postbud i bedriften. Da han nærmet seg pensjonsalderen, ville han få seg en hobby, og han begynte med trearbeid. Etter hvert fikk Ådne sitt eget hobbyverksted i Slakthusbakken. Her har han laget hagestoler, bord og drevet med tredreiing. Dagene på verkstedet var noe som han virkelig satte stor pris på de siste årene. Her gikk han på «arbeid». Et annet felt han engasjerte seg sterkt på var misjonsarbeid. Ådne Espeland var en de mest trofaste i Baptistmenigheten gjennom alle år. Han var ikke en mann av store ord, men likte seg best i bakgrunnen. Kona Ella var støtten og den store kjærligheten gjennom hele livet. De delte alt, både arbeid og fritid gjennom et langt liv. I høst ble de begge tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin innsats i bedrift og samfunnsliv. Ådne og Ella fikk fire barn, Ellen, Inger Marie, Gabriel og Noralf. Gabriel og Noralf fører farens stolte tradisjoner videre. En stor plass står tom ved Ådne Espelands bortgang, og vi lyser fred over hans minne. Per A. Sleipnes 2007 ble det slaktet i overkant av storfe, noe som er en nedgang på storfe fra året før. Animalia, kjøtt- og fjørfebransjens kompetansesenter, har nå oversikt over slaktingen av storfe i Årsproduksjonen er på 84,1 millioner kilo. Det er en nedgang Rekordår for slaktekylling i ble det klekket nesten 6 millioner kyllinger av verperase. Dette er en økning på over 6 prosent fra året før. Prognosen for januar 2008 viser en nedgang i klekkingen i forhold til desember, da det er planlagt en klekking på kyllinger av verperase. på 3,2 millioner kilo. Nedgangen er redusert noe på grunn av høyere slaktevekter. Storfeslaktene har i 2007 blitt tyngre, oppnår høyere klasser og er litt fetere enn året før. Det ble produsert nesten 10 prosent flere slaktekyllinger i 2007 enn året før. Totalt ble det klekket ca. 57 millioner slaktekyllinger i fjor, noe som er rekord i forhold til tidligere år. Dette vil i så fall bli stk. flere enn i januar Hver nordmann satte til livs 17 kilo hvitt kjøtt i fjor, to kilo mer enn året før. Den siste tiårsperioden har forbruket økt med hele ti kilo. ILLUSTRASJONSFOTO: SEAL NEL

10 NYHETER ILLUSTRASJONSFOTO: T8/RJ LERICH 30 prosent økning i kjøttsmuglingen Tollvesenet opplevde i 2007 en voldsom økning i kjøttsmuglingen. Hele 52 tonn kjøtt ble beslaglagt ved landets grenseoverganger. 40 tonn av dette kvantumet ble beslaglagt på Svinesund. Kjøttsmuglingen øker i omfang. Det viser ferske tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Og ved landets største grenseovergang målt i trafikktetthet, Svinesund i Østfold, ble det i fjor beslaglagt nesten 12 tonn mer kjøtt enn året før. Her fikk vi også fjorårets største enkeltbeslag på 2,8 tonn. Beslaget ble gjort i januar i fjor. Ifølge kontorsjef Wenche Fredriksen ved Tollregion Øst-Norge på Svinesund er dette Norges-historiens største enkeltbeslag. Mye tyder på at dette kjøttet var myntet på restauranter og mindre kolonialforretninger i Oslo-området. Ny fagkonsulent i KLF Marlene Furnes Bagley (35) tar over som fagkonsulent for fjørfe etter at Per Magnus Breen har valgt å trappe ned. Mange kjenner henne fra før og de siste ni årene har hun vært ansatt som fagkonsulent i Fagsenteret for fjørfe (nå Animalia Fjørfe). Før det var hun konsulent i Norsk Fjørfelag, og før det igjen gikk hun ut som sivilagronom fra husdyrlinja på Norges Landbrukshøgskole. Marlene Furnes Bagley (bildet) begynner i stillingen 1. april. Vi kommer til å jobbe side om side en stund fremover. Det for å få en myk overgang, sier Per Magnus Breen som etter 40 år i fjørfebransjen innrømmer at det er vemodig å trappe ned. Den dagen jeg slutter helt, kommer jeg til å savne både miljøet og mange av dere jeg kjenner så godt. Da tenker jeg både på arbeidsgivere, kollegaer, mange samarbeidspartnere, «konkurrenter» og ikke minst produsentene, sier Breen som fyller 67 år i april. Ny adm. direktør i Landteknikk Adm. dir. i Landteknikk, Hans Petter Bjørningstad, har etter eget ønske valgt å fratre etter fylte 62 år. Som hans etterfølger har styret ansatt Per Ivar Berg (bildet), som kommer fra stillingen som fabrikkdirektør ved Norske Skog, Parenco. Lederskiftet skjer i en spennende periode for Landteknikk med betydelig vekst både innen etablerte markedsområder i tillegg til et økende aktivitetsnivå i nye markeder. Berg vil overta som adm dir i Landteknikk fra 14. april Per Ivar Berg, som overtar 14. april, har bred erfaring både i Norge og internasjonalt, når det gjelder ledelse, internasjonale forhandlinger og salg. Han har 20 års erfaring fra eksportindustrien, hvorav de 10 siste årene fra Norske Skog. I 1997 kom han fra emballasjekonsernet Peterson AS til Norske Skog Saugbrugs i Halden som produksjonssjef. I perioden ved Saugbrugs hadde han ulike stillinger før han i 2002 flyttet over til Follum fabrikker i Hønefoss som fabrikkdirektør. De siste 3 årene har Berg hatt stillingen som fabrikkdirektør ved Norske Skog, Parenco. Per Ivar Berg er utdannet sivilingeniør ved instituttet for kjemiteknikk ved NTNU (1987). Lederskiftet skjer i en periode hvor det skjer en betydelig vekst både innen etablerte markedsområder prosjekt- og utstyrsleveranser til næringsmiddelindustrien, i tillegg til et økende aktivitetsnivå innen nye markeder. Bedriften har også gått inn på eiersiden i Optimove AS og Maskon AS to selskaper med bred kompetanse innen automatisering og materialhåndtering. Landteknikk har i tillegg inngått eiersamarbeide med Garos AB en svensk spesialbedrift innen saltingsutstyr med betydelig internasjonal eksport. Totalt forventes omsetningen i Landteknikk-gruppen å bli ca. kr 590 mill i år. SPIS Grilstand inngår kyllingsamarbeid med Bunnpris SPIS Grilstad og Bunnpris har inngått en samarbeidsavtale som omfatter et bredt spekter av produkter med kylling som hovedråvare. Grillet kylling, kyllingfilet, kyllingkjøttdeig, og en rekke andre varer vil komme fra Stjernekylling SPIS Grilstad sitt foredlingsanlegg i Åsen. Avtalen mellom Bunnpris og SPIS Grilstad innebærer at SPIS Grilstad blir hovedleverandør av kylling og kyllingprodukter til kjeden, og skal levere til alle Bunnpris sine butikker over hele landet. Totalt er det 183 butikker som vil få sine kyllingprodukter fra bedriften i Åsen, og samarbeidspartene forventer at avtalen innebærer et salgt på ca. 75 millioner kroner i Adm. direktør Ståle Gausen i Stjernekylling er tilfreds med at Bunnpris har funnet det lønnsomt og riktig å satse på en leverandør midt i det distriktet Bunnpris har fl est butikker. Ledelse og ansatte lover stor innsats for å oppfylle forventningene. Bedriften har vært igjennom en turbulent periode, med usikkerhet rundt arbeidsplasser og videre utvikling. Sammen med den satsing SPIS Grilstad for øvrig gjør på kyllingprodukter, danner Bunnprisavtalen et solid fundament for vekst, sier Gausen. 9

11 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Departementets OFK-kutt kan være ulovlig OSLO: Landbruks- og matdepartementet (LMD) har overprøvd vedtaket i Omsetningsrådet i forbindelse med fastsettelse av 2008-budsjett for Opplysningskontoret for kjøtt (OFK). Dette er svært spesielt og fører til at OFK for inneværende år budsjettmessig er nede på 2006-nivå. Men etter en juridisk gjennomgang mener KLF at departementets omgjøring av vedtaket er i strid med omsetningsloven 11 (Lov om omsetning av jordbruksvarer) og er dermed ugyldig. AV PER A. SLEIPNES Departementet sier i begrunnelsen for sin overkjørsel av Omsetningsrådet at vedtaket er i strid med Jordbruksavtalen. Dette tilbakevises av KLF-jurister. Samlet bransje I Omsetningsrådet ble det i desember vedtatt å bevilge drøyt 60 millioner kroner til opplysningsvirksomhet på kjøttsektoren. Pengene hentes som de fleste vet, fra bonden ved at en viss andel av bondens oppgjørspris er øremerket omsetningsavgift. Statens Landbruksforvaltning (SLF), med støtte fra Bondelaget, var i utgangspunktet restriktive til bruk av omsetningsmidler til opplysningsvirksomhet på kjøttsektoren i år og var ikke villig til å gå høyere enn 58 millioner kroner. På fjorårets siste møte i Omsetningsrådet ble imidlertid SLF nedstemt. En samlet kjøttbransje, det vil si Nortura og KLF, med støtte fra Bonde- og småbrukarlaget og flere andre aktører, vant nemlig fram da Omsetningsrådet behandlet saken. I Arbeidsutvalget derimot nådde ikke bransjen fram. Men i Omsetningsrådet skjedde det spesielle at SLF sin innstilling og Arbeidsutvalgets flertallsinnstilling ble forkastet. 10 S K U F F E T: Helle Hexeberg er svært skuffet over å være tilbake på 2006-nivå budsjettmessig, og aktiviteter som MatPratsatsingen kan være truet.

12 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Svært beklagelig OSLO: Den formelle begrunnelsen for denne overstyringen virker tynn. Jeg velger å se på det som har skjedd som en symbolhandling fra LMD sin side. Vi må ta departementets inngripen til etterretning. Det var styreleder Harald Mork i Nortura som i Omsetningsrådets arbeidsutvalg (AU) og seinere i Omsetningsrådet fremmet forslag om å bevilge budsjettmidler til OFK i tråd med fagstyrets og Norturas innstilling. Han er naturlig nok svært lite tilfreds med at LMD har overstyrt Omsetningsrådet i denne saken. Mitt utgangspunkt har vært og er fortsatt at vi ikke kan legge opp til det jeg velger å kalle av- og på-aktiviteter. For å gjøre en god jobb for kjøtt og eggprodusentene må OFK ha mulighet til å jobbe langsiktig. Det får de ikke gjennom budsjettkutt som dette. I tider med knapphet i råvaretilgangen, er det svært viktig at verdiskapingen på den produksjonen vi har, er så høy som mulig. Her spiller OFK også en nøkkelrolle, sier Mork. Norturas styreleder er også klar på at OFK er avhengig av en sterk posisjon blant den jevne forbruker av kjøtt. Den posisjonen er også et spørsmål om ressurser og langsiktighet, mener Mork. Hva med Bondelagets stillingtagen i denne saken? Hvordan vil du karakterisere den? Det er naturlig at Bondelaget føler et sterkt ansvar for at omsetningsmidlene blir brukt riktig. Den målsettingen står vi sammen om, ettersom det jo er bondens penger det dreier seg om, og råvareavsetning som er målet. Vi har allikevel kommet fram til forskjellig konklusjon i denne saken. Jeg er ikke i tvil om at vedtaket i Omsetningsrådet er en riktig avveining av bondens interesser og at vedtaket er i samsvar med intensjonen i Omsetningsloven, sier Harald Mork. Han er dessuten glad for at en samlet kjøttbransje står bak de faglige vurderingene i denne saken. 60 millioner OFK får i år drøyt 56 millioner kroner til sin opplysningsvirksomhet. Det er en nedgang i bevilgningen i forhold til i fjor (2007) på hele ni millioner kroner. Dramatisk mye med andre ord. LMD nøyde seg altså ikke med å kutte to millioner i tråd med SLFs innstilling. Departementet innførte i tillegg et «straffekutt» på to millioner kroner. For bonden utgjør disse to millionene temmelig nøyaktig ett øre pr kilo omsatt slakt. For opplysningsvirksomheten i kjøttsektoren derimot får kuttet trolig langt mer dramatiske følger. Men for SLF var ikke dette nok. I innstillingen til Omsetningsrådet ønsket SLF å «bare» tilgodese OFK med drøyt 58 millioner kroner. Begrunnelsen for dette var «politiske signal» samt at markedssituasjonen for 2008 tilsa restriktiv bruk av bondens omsetningsavgift til opplysningsformål. Det var fagstyret for OFK, i praksis Nortura og KLF, som ba om at OFK måtte tilgodesees med 60,2 millioner kroner i år. Det er temmelig nøyaktig fem millioner kroner mindre enn hva OFK hadde til disposisjon i Men det kuttet var altså ikke nok verken for SLF eller LMD. Sunnhet og helse Nå kan vi dessverre ikke jobbe som planlagt i Et lavere aktivitetsnivå er uunngåelig når vi nå får 4,2 millioner kroner mindre til driften i forhold til det beløp Omsetningsrådet vedtok. Vi har drøftet situasjonen internt og kommet fram til at vi må kutte i aktiviteterne i år. Hvor har vi ikke klart for oss ennå, men det er uungåelig, sier OFK-direktør Helle Hexeberg. Hun opplever at de utfordringene bransjen står overfor ikke bare dreier seg om lagersituasjonen på kjøttsiden. Det handler om å bygge verdier og ivareta kjøttets image i tider som nå med mye negativ fokus. Stikkordene i den forbindelse er sunnhet, helse og miljø. Her står vi overfor store utfordringer, og det blir helt feil å kutte i de pengekildene vi trenger for å holde trykket oppe på disse områdene, sier Hexeberg. Det betyr med andre ord at LMD ikke har innsett at vi har noen overordnede utfordringer? Det vil ikke jeg ha noen formening om. Mitt poeng er at de tingene vi skal prioritere de neste par-tre årene, har konsekvenser både framover og bakover i verdikjeden for kjøtt. Det har med andre ord betydning også for produsentleddet, sier Hexeberg. Avhengig av langsiktighet Også adm. direktør i KLF, Dag Henning Reksnes, er svært lite komfortabel med LMDs inngrepen i denne saken. Departementets omgjøring av Omsetningsrådets vedtak om budsjett er misforstått symbolpolitikk, og gjort på feil grunnlag. Det er trist at departementet ikke er mer opptatt av å gjøre det mulig for norske bønder å produsere mer, og å ta i bruk de virkemidlene de faktisk har for å stimulere til dette. I stedet lager de symbolpolitikk ut av 1-øringer, sier adm.dir i KLF, Dag Henning Reksnes. Han minner om at formålet med opplysningskontorene i landbruket er å sørge for gode holdninger til økt omsetning av norsk kjøtt og dermed styrke bondens stilling. forts. s

13 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Vi er avhengig av langsiktighet i dette arbeidet, og denne langsiktigheten er truet når inntektsgrunnlaget når blir kraftig svekket, sier KLFdirektør Dag Henning Reksnes, i en kommentar. Positiv forbrukerholdning Han peker ellers på at kutt i OFK sine aktiviteter utover de anbefalinger som kommer fra fagstyret i OFK, vil kunne slå negativt ut for den samlede omsetning av kjøtt i det norske markedet. Dette vil igjen på sikt kunne føre til redusert etterspørsel etter norsk kjøtt, og i sin tur økte behov for markedsføringsressurser. OFK har i en årrekke vært sentrale i oppbyggingen av en positiv forbrukerholdning til kjøtt. De har lykkes i å posisjonere og segmentere kjøtt gjennom generisk markedsføring slik at totalforbruket per capita har økt. Det er til glede både for norske bønder og norsk kjøttindustri, påpeker Reksnes. Store utfordringer for OFK i 2008 OSLO: Opplysningskontoret for kjøtt har laget en liste over fem prioriterte hovedmål for Øke andelen forbrukere som opplever at kjøtt er sundt Øke andelen forbrukere som opplever at kjøtt er enkelt og raskt og tilberede Opprettholde den streke posisjonen til lammekjøtt, storfekjøtt og sesonger Bidra til innovasjon og produktutvikling i kjøttbransjen Utvikle OFK som kompetansesenter. Ikke presset Ekspedisjonssjef Leif Forsell i LMD ser ikke på det som har skjedd som spesielt, og ifølge han er det ikke enestående at departementet overstyrer Omsetningsrådet i enkeltsaker. På spørsmål om det var press fra Bondelaget som bidro til at LMD gikk inn og overprøvde vedtaket i Omsetningsrådet, svarer han dette: Her var det ikke snakk om noen form for press. Departementet gjør alltid sine egne vurderinger. Men hvorfor nøyde man seg ikke med de to millionene som SLF opprinnelig hadde kuttet? De ytterligere to millionene som LMD kutter utgjør jo for bonden bare rundt ett øre pr. kilo omsatt kjøtt. Slik det framgår av vedtaksbrevet har departementet gjort sin egen vurdering av behovet i 2008 i lys av nåværende markedssituasjon for aktuelle produkter. Er det som har skjedd i denne saken et uttrykk for at LMD opplever aktørene i bransjen som virkelighetsfjerne i forhold til å vurdere situasjonen og betydningen av opplysningsarbeid på kjøttsektoren? Det er viktig at aktørene og medlemmene i Omsetningsrådet til en hver tid gjør en kritisk vurdering av behovet for og bruken av midler, og at denne vurderingen gjøres løpende i forhold til markedssituasjonen, sier Leif Forsell. Service gir trygghet BWL er garantisten for at maskinene går og går og går... Dyktige serviceteknikkere Kontinuerlig oppdatering hos internasjonalt ledende produsenter Stort delelager Serviceavtale for preventivt vedlikehold Maskiner som går og går og går... Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway Tel: / Fax: E-post: Finn ut mer på 12

14 UTLAND Stor oppmerksomhet rundt Swaziland-kjøtt OSLO: Det er ikke bare politikere på Stortinget som «krangler» om Swaziland, og hvorvidt Norge bør innlemme landet i gruppen av MUL-land som kan selge kjøtt til Norge tollfritt. Etter at Kjøttbransjen omtalte saken på tampen av fjoråret, har også LO og Kirkens Nødhjelp kastet seg inn i debatten. Og den aller siste utvikling i saken er at bistandsminister Erik Solheim vil se på saken. Det kan åpne for import. De rødgrønne partiene på Stortinget har rast mot hverandre i det som etter hvert har utviklet seg til å bli en politisk betent sak. Ap og SV er innstilt på at Swaziland skal få selge kjøtt til Norge tollfritt, mens Sp og Landbruksminister Riis-Johansen sier tvert nei. Også opposisjonen hudfletter regjeringens avvisning av kjøtt fra det fattige landet. Men det er ikke bare på Stortinget debatten går høyt. I LO stiller man seg totalt uforstående til at et lutfattig land som Swaziland skal møte tollsatser på 300 prosent til Norge. Swaziland bør snarest innlemmes i GSPordningene, og gis nulltoll for eksport til Norge, mener LO-sekretær Ellen Stensrud. Lite gjennomtenkt Regjeringen foreslo en utvidelse av GSP-ordningen med 14 land i forbindelse med 2008-budsjettet men inkluderte altså ikke Swaziland. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim uttrykte den gang overfor l Stortinget at det var et «dilemma» at Norge ikke tok med Swaziland. Nå har både han og resten av SV innsett at dette var lite gjennomtenkt. LO har støttet fagbevegelsen i Swaziland gjennom flere år, og vi er bekymret for den sosiale og økonomiske situasjonen i landet generelt. Landet har opplevd flere kriser og nedgang i økonomien som resultat av internasjonale handelsendringer og utflytting av bedrifter i spesielt tekstil og sukkerindustrien. Nær halvparten av befolkningen er arbeidsledige. Næringsutvikling og handel er sentrale virkemidler i menneskebasert utvikling der sysselsetting må stå sentralt, mener Stensrud. Avhengig av landbruket Også Kirkens Nødhjelps generalsekretær Atle O P P M E R K S O M H E T: Etter at Kjøttbransjen skrev om Swaziland, har saken fått voldsom oppmerksomhet både i mediene og blant landets politikere. Sommerfeldt stiller seg uforstående til at kjøtt fra Swaziland møter en tollmur på 300 prosent i Norge. Kirkens Nødhjelp har flere ganger sagt fra om at fattige mellominntektsland må falle inn under tollfriheten. I fjor fikk en rekke nye land nyte godt av det. Det er vanskelig å se hvorfor det ikke skulle gjelde Swaziland, mener han. Sommerfeldt har selv bodd i Botswana i fire år. Det er helt unaturlig at Swaziland ikke behandles likt med nabolandene. Landet har mange fattige og er svært hardt rammet av aids. Folk er avhengige av landbruksproduksjonen. Selv om storbønder vil få mye, vil eksport også komme småbønder til gode, mener han. Undergraver Regjeringens begrunnelse er at Swaziland ikke er fattig nok, selv om 70 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Det lille landet ligger på 141. plass av 177 land på FNs utviklingsindeks. De rikere nabolandene Botswana og Namibia får utvidet sin tollfrie markedsadgang til Norge. Flere stortingsrepresentanter fra Ap og SV mener Senterpartiets motstand i regjeringen skyldes at det er privat kjøttbransje som har vært med på å bygge opp slakteriet i Swaziland til EU-standard ikke samvirket, som Sp har et nært forhold til. Sommerfeldt vil ikke blande seg i den diskusjonen, men mener regjeringen undergraver sin egen utviklingspolitikk. Det er svært beklagelig at en slik tollmur settes opp når norske bedrifter bidrar til å ruste opp slakteriene. Da blir det stor avstand mellom regjeringens støtte til kapasitetsoppbygging for eksport og denne tollmuren. Men det er akkurat det samme som skjedde i Botswana, minner han om. 13

15 FORSKNING Krafttak tas for å redusere E.coli-problemene P R O S J E K T L E D E R: Anne Margrete Urdahl i Veterinærinstituttet er prosjektleder for det store forskningsprosjektet. OSLO: Nå skal det tas et forskningsmessig krafttak for å belyse faktorer som kan redusere risikoen for at sykdomsfremkallende E.coli-bakterier smitter befolkningen via næringskjeden. Et nært samarbeid mellom fem ulike forskningsinstusjoner og bla.a. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund skal sørge for det. 14 Det dreier seg om et omfattende forskningsprosjekt, og i prosjektet står Veterinærinstituttet sentralt. Forskningsprosjektet har tre delmål: Forbedre de diagnostiske metodene for isolering av potensielt sykdomsfremkallende E.coli for å få raskere og mer pålitelige resultater. Det andre delmålet dreier seg om å etablere bedre metoder for å skille mellom alvorlige sykdomsfremkallende E.coli og ufarlige tarmbakterier hos drøvtyggere, og til sist redusere risikoen for såkalte kontaminering av næringskilder under prosessering. Dette ved å undersøke om sykdomsfremkallende E.coli kan etablere og spre seg i næringsmiddelbedrifter. Et viktig bidrag De fem forskningsinstitusjonene som er med i prosjektet er foruten Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, Norges Veterinærhøyskole, Matforsk og Universitetet i Oslo. Partnere i næringsmiddelindustrien er KLF, Tine og Norges- Gruppen. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd med støtte fra de tre næringspartnerne. Ifølge prosjektleder Anne Margrete Urdahl i Veterinærinstituttet er dette en bred forskningsmessig tilnærming for å belyse faktorer som kan redusere risikoen for overføring av smitte til forbruker via næringskjeden. Ja, dette er et viktig bidrag i det forebyggende E.coli-arbeidet. Vi er svært glade for at både næringen og forskningsmiljøet nå arbeider sammen for å møte de utfordringen vi står overfor. Vi ønsker ganske enkelt å skaffe oss mer kunnskap om disse farlige bakteriene og mulige smitteveier langs næringskjeden fra levende dyr til ferdigvare. To viktige stikkord i den sammenheng er diagnostikk og overlevelse i produksjonsmiljø, sier Anne Margrete Urdahl. Mer motstandsdyktige Og for bedrifter i kjøttbransjen er dette med overlevelse i produksjonsmiljø svært viktig. Det har sammenheng med at når bakterier komme i kontakt med overflater, kan de feste seg, vokse og produserer slim. Dermed dannes det som kalles biofilm. Generelt er det slik at bakterier i biofi lm er mer motstandsdyktige mot ytre kjemiske og fysiske påvirkninger (vask, desinfeksjon) enn frittlevende bakterier. Bakterier i biofi lm er generelt ganger mer motstandsdyktige mot desinfeksjonsmidler enn frittlevende bakterier av samme stamme. Dette er viktig å ha med seg når man legger opp strategien for å komme disse bakteriene til livs, sier forsker Live Nesse. Tett sammen I forskningsprosjektet skal forskjellige E.colistammers evne til å danne biofilm undersøkes for å vurdere om sykdomsfremkallende E.coli kan etablere seg i for eksempel kjøttbedrifter og dermed forurense produktene. I biofilm vil dessuten store mengder bakterier ligge tett sammen, og man kan derfor tenke seg at noen få E.coli med toksingener (giftgener) lett kan spre disse genene til et stort antall andre E.coli-bakterier. Prosjektet skal derfor undersøke om toksingener overføres lettere mellom E.coli når bakterier fi nnes i biofi lm. Videre skal effekten av nye og tradisjonelt brukte desinfeksjonsmidler testes på sykdomsfremkallende E.coli nettopp i biofi lm, sier prosjektleder Anne Margrete Urdahl i Veterinærinstituttet. Hun opplyser at to stipendiater skal ta doktorgraden innenfor prosjektet. Utdannelse av nye forskere er nemlig svært viktig for å opprettholde fagkunnskapen innenfor dette feltet. Dette er E.coli Escherichia coli (E.coli) er en bakterie som normalt finnes i tarmen hos dyr og mennesker. Bakterien er med andre ord en del av normalfloraen. Noen varianter av E.coli har evnen til å danne en spesiell type giftstoff Verotoksin (VTEC). Noen av disse variantene kan gi alvorlig tarmsykdom hos mennesker. De VTEC som forbindes med slik sykdom hos mennesker kalles ofte EHEC. Drøvtyggere kan være friske smittebærere av VTEC, og smitte til mennesker kan skje ved inntak av forurenset mat og vann (kjøtt og kjøttprodukter, grønnsaker, upasteurisert melk, drikkevann, badevann etc.).

16 KJØTT OG JUS Den juridiske bevisstheten i kjøttbransjen må økes OSLO: Kjøttbransjens bedrifter er dessverre mindre profesjonelle enn de burde være når det gjelder juridisk bevissthet. Ja, jeg vil hevde at bevisstheten rundt advokatbistand er lavere i denne bransjen enn i andre bransjer. Det kan koste dyrt i en gitt situasjon. AV PER A. SLEIPNES Advokat og partner i advokatfirmaet Haavind & Vislie, Geir Steinberg, ønsker å komme mer på offensiven i forhold til kjøttbransjens mange aktører. Det Oslo-baserte advokatfirmaet med mer enn 100 advokater, forlenget nylig samarbeidsavtalen med Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, og det innebærer at også medlemsbedriftene i KLF kan nyte godt av advokatfirmaets tjenester. Særlig i forbindelse med utarbeidelse og tolking av kontrakter har bransjen mye å gå på i forhold til målrettet bruk av jurister, mener Steinberg. S P E S I A L I S T E R: Geir Steinberg og Nina Melandsø har spesielt fokus på kjøttbransjen og juridiske forhold i denne bransjen. Høy kompetanse Haavind Vislie har siden midten av 90-tallet vært privat kjøttbransjes foretrukne advokatkontor. Det innbærer at kompetansen på kjøttområdet er stor blant de tre-fire advokatene som har spesielle fokus på vår bransje. Vi er spesialister på våre felt. Et advokatkontor med så mange som rundt 100 advokater kan på en unik måte rendyrke sin kunnskap om spesielle emner/bransjer. Derfor vil vi være i stand til å gi bedriftene den best tenkelige juridiske bistand. Jeg vil hevde at juridisk risiko ikke blir tatt nok på alvor i næringsmiddelindustrien. I så måte er kjøttbransjen intet unntak. Man må være i forkant også på dette felt. Mattrygghet, teknologiske nyvinner og produktutvikling er selvsagt viktig for kjøttbransjens bedrifter. Men glem ikke at juridisk trygghet også er viktig og trolig får økt sin betydning i tiden framover, sier Steinberg. Verdiskaping Kollega Nina Melandsø, som er en av fire med spesialkompetanse på kjøtt, tror det må en mentalitetsendring til på ledelsesnivå i kjøttbedriftene. Bedriftene må føle at god juridisk rådgivning kan være en faktor når det gjelder verdiskapning i bedriften. I så måte en fornuftig og nødvendig kostnad. I disse dager med mer og mer import av råvarer, er det mange juridiske forhold som må avklares før import finner sted. Det har bl.a. med kontraktsutforming å gjøre. Her kan vi komme inn og gjøre en rask og trygg jobb, sier Melandsø som nylig assisterte KLF i forbindelse med en klage på et vedtak Landbruks og matdepartementet gjorde i forbindelse med kutt i 2008-budsjettet til Opplysningskontoret for kjøtt. Dialog hele veien Hvordan skal kjøttbedrifter forholde seg i forhold til juridisk bistand? Hver bedrift, stor som liten, må stille det samme kontrollspørsmålet: Innebærer vår virksomhet noen form for risiko for andre. Det kan være personalmessige forhold, eller forhold knyttet til kjøp av råvarer. Den dagen det begås en feil, går det som regel veldig galt. Mediene står på døren, og da er det ofte for sent. Å ha en dialog med oss underveis er derfor viktig, og det er ikke spesielt kostbart. Tiden er over da advokater kun var et nødvendig onde når krise oppstår. Vi ønsker å være rådgivere underveis, fastslår Geir Steinberg. Reduserte priser Et viktig element i avtalen som er inngått mellom KLF og Haavind Vislie, er at KLF og KLFs medlemmer faktureres til sterkt reduserte priser. Prisene innebærer en reduksjon på alminnelige priser med ca. 25 prosent på HVs til enhver tid gjeldende timepriser for partnere og assosierte partnere, og ca. 20 prosent på øvrige priser. HV skal dessuten legge til rette for at prisen på det enkelte oppdrag blir lavets mulig ved å søke å la arbeidsoppgaver bli utført til lavest mulig timepris. For å øke bevisstheten rundt dette med jus i kjøttbransjen, vil Steinberg & Co. i hvert nummer av bladet gi råd og veiledning i viktige juridiske spørsmål knyttet til viktige kjøttsaker. I denne utgaven vil dette med toll og innførsel av råvarer fra utlandet bli viet oppmerksomhet. 15

17 GRÜNE WOCHE Jens Eide og Tind på Grüne Woche BERLIN: Utstillerne som representerte norsk kjøttbransje hadde alle fokus på spesialvarer typiske for norsk matkultur da de deltok på årets utgave av Grüne Woche i Berlin. En av de norske bedriftene, Lillesand-bedriften Jens Eide Kjøttforretening, presenterte produkter basert på Sørlandselgen. TEKST OG FOTO: LIV RØHNEBÆK BJERGENE Det er første gang bedriften er representert på Grüne Woche. Det er en ære å bli invitert til å stille ut her. At vi ble valgt ut av Innovasjon Norge, antar jeg er fordi vi har opparbeidet oss et navn i bransjen, og at vi blir ansett å være en kvalitetsbedrift, sier Hans Eide som er bror til Jens Eide. Sammen med niese Jannicke Eide frister han i underkant av tyskere som hvert år besøker den ni dager lange messa. Det skjer via smaksprøver av elgsteik, hamburgere laget av elg, elgpaté og elgsalami. Vi tror at tyskere vil synes at mat lagd på elg vil være både spennende og eksotisk, sier Eide. Grønt fokus På ei messe hvor miljø og økologisk mat er i fokus, er det heller ingen ulempe at kjøttet fra S L I P E R KN I V E N: Det er en ære å få lov til å delta på Grüne Woche, sier Hans Eide i Lillesand-bedriften Jens Eide Kjøttforretning, og sliper kniven for å skjære flere smaksprøver av sørlandselg til det tyske publikummet. Jens Eide er økologisk og fritt for tilsetningsstoffer. Vi har en fordel ved at vi har eget slakteri, dermed har vi også kontroll med maten fra bås til bord. Folk blir mer og mer opptatt av at maten skal være «grønn», og de er også villige til å betale mer for økologisk mat, sier Eide. Han har stor tro på nisjemarkedet. Og i motsetning til mange av de andre norske utstillerne på messa, har bedriften Jens Eide ingen ambisjoner om å vokse seg stor. 16 Norsk matkultur skal lokke tyskere til Norge BERLIN: Vi har grunn til å være stolt over norsk matkultur, sa landbruksog matminister Terje Riis-Johansen da han 18. januar åpnet den norske paviljongen på verdens største forbrukermesse for mat. Økologisk elgkjøtt, lammelår fra verdensarvområde og reinsdyrkjøtt var noe av lokkematen overfor det tyske folk. Statsråden ønsker seg flere spesial- og nisjeprodukter. Jeg vil at vi skal utvikle sterke, regionale matkulturer basert på mangfold og kvalitet. Vi har mye å gå på innen nisjemarkedet. Målet vårt er å få salget av spesialvarer og tradisjonelle norske matstoltheter til å utgjøre 20 prosent av totalsalget, sa Riis-Johansen. ILLUSTRASJONSFOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT, KIM HOLTHE

18 N I S J E M A T: Styreformann i Tind Spekevarer, Bjørn Ringstad, forteller landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen om lammekjøttet fra verdensarvområdet rundt Geiranger. Vi må ha flere slike nisjeprodukter, mener Riis-Johansen. Nei, vi er lykkelige som små, og ønsker å satse på kvalitet framfor volum. Bransjen er tøff fordi det vi holder på med er håndverk, og arbeidskraft koster. Forbrukerne må derfor være villig til å betale mer for varene, sier Eide som tydeligvis leverer så bra håndverksprodukter at kunder før jul i fjor kjørte helt fra Oslo til Lillesand og deretter sto to og en halv time i kø for å kjøpe julemat. Vi vil fortsette å være små og spesialiserte og ikke som for eksempel Tind Spekevarer som satser på en større produksjon, sier Eide. E L G OG OS T: Elgsteik, hamburgere laget av elg, elgpaté og elgsalami ligger side om side med ostespesialiteter fra Hemsedals-bedriften Himmelspannet. Lam fra verdensarvområdet Tind Spekevarer deltok i år på Grüne Woche for andre gang. Vi hadde veldig godt utbytte av å delta i fjor, og er glad for å kunne være her også i år, sier styreformann i Tind Spekevarer, Bjørn Ringstad. Stranda-bedriften vil bruke messa til å få testet ut produkter i markedet. Fokuset vårt er i det Norske markedet, men det norske turistmarkedet får vi tilbakemeldinger fra her, sier han. På den tyske matmessa stilte Tind Spekevarer med to matnyheter: marinert og speket lammelår fra dyr som har beitet i verdensarvområdet mellom Geiranger, Norddal og Eidsdal. Vi har knyttet til oss 12 gårder i dette verdensarvområdet. Bøndene her gjør en fantastisk innsats for å bevare kulturlandskapet, og det ønsker vi å trekke fram, sier Ringstad. Til hvert enkelt lammelår følger det derfor med en liten brosjyre som forteller litt om gården som dyret har beitet på, og om bonden som driver gården. Mottakelsen fra kundene har vært fantastisk, og viser at nyskapende produkter er velkomne i markedet, sier Ringstad. Også Landbruks- og matminister Terje Riis- Johansen lot seg imponere over Tinds produkter da han åpnet den norske standen: Slik nisjesatsing er akkurat det vi ønsker oss mere av, påpekte Riis-Johansen. R E I N S D Y R: Med reinsdyrkjøtt fra Stensaas slakteri på Røros håper kokk ved Quality Hotel Røros, Mikael Forselius og kona Sara å trekke flere turister til Røros for mat- og reiselivsopplevelser. Mat og reiseliv BERLIN: Årets messe er den 21. i rekken for Norges del. Det er imidlertid første gang at mat og reiseliv så tydelig er koblet sammen. Ved å vise fram norsk mat håper vi å kunne trekke tyske gjester til Norge, sier kokk Mikael Forselius ved Quality Hotel Røros. Han fristet messefolket med reinsdyr fra Røros-bedriften Stensaas slakteri. Jeg har tatt med spekepølse og roastbiff, flatbiff og ytrefilet alt av reinsdyr samt speket reinsdyrlår og røkt tunge og hjerte, sier Forselius. Produktene finnes på Røros-hotellenes menyer. Tilbakemeldingene fra publikum er at de synes produkter basert på elg og rein er både eksotiske og gode, sier Forselius. 17

19 A N N O N S E Arbeidsplattform for hygien Teknikkene som benyttes ved slakting av storfe er av stor betydning i alle slakterier på grunn av muligheten for forurensing av kjøttet i forbindelse med avhudning og organuttaging. Et helt nytt konsept for slakting i små virksomheter er nå utvklet, i et forsøk på å standardisere slakteprosessen så mye som mulig og oppnå like forhold i små som i mellomstore og store virksomheder. Tidligere eksisterte det ulike lovkrav i EU for store og små slagterier. Store og mellomstore slakterier måtte godkjennes for å omsette produkter i hele EU, mens små virksomheter som kun skulle oppfylle visse begrensede krav og kun omsette produkter lokalt, ikke trengte slik godkjenning/autorisasjon. Dagens krav har vært i kraft siden januar 2006 og skjelner ikke mellom store og små virksomheter. Alle slakteri skal etterleve det samme regelverk og kan følgelig omsette produkter i hele EU-området uten restriksjoner. Hygienen i forbindelse med de enkelte prosesstrinn under storfeslaktning avhenger hovedsakelig av to faktorer. Det tekniske utstyr som brukes og av slakteriets personale. I små virksomheterer er det tekniske utstyr i de fl este tilfeller temmelig enkelt. Følgelig vil slakteristaben ha stor innfl ytelse på slaktehygienen da den enkelte ansatt både skal utøre rene, men også urene arbeidsprosedyrer. Adskillelse mellom urene og rene arbeidsområder og tilsvarende urene og rene arbeidsprosedyrer i disse virksomhetene er derfor vanskelig å opprettholde. Det kan derfor konkluderes med at slaktehygienen i små virksomheder er betydelig mer avhengig av personalet enn i større og teknisk bedre utstyrte virksomheter. Dette nye konsept har som formål å forbedre og standardisere slaktningen i lavkapasitet slakterier og dermed oppnå bedre arbeidsmiljø, forbedre hygienen og sikre full overensstemmelse med gjeldende lovkrav. Det tekniske utstyr som foreslås vil enkelt kunne tilpasses til de fl este eksisterende slakterier. Et lite slakteri nær Stuttgart i Tyskland er den første virksomheten hvor dette utstyret er in-stallert. Det har nå vært i bruk i fl ere måneder. Beskrivelse av arbeidsprosedyrer/prosesstrinn Slaktedyret bedøves i en bedøvelsesboks og avblødes i hengende posisjon i et lokale som er strengt adskilt fra slaktelokalet. Etter avblødningen legges dyret på en avhudingsbenk med hjul og transporteres liggende på ryggen til slaktelokalet med bakbenene pekende mot arbeidsplassen. (FOTO NR. 2 ). Spiserøret er ikke åpnet men adskilt fra bindevevet ved hjelp av en spiserørs løsner («Rodding device»). Et klips settes på spiserøret og skubbes opp mot mellomgulvet. Prosedyren kan også utføres umiddelbart etter avblødningen, mens dyret stadig er opphengt. Den beskrevne metode har til formål å trykke alt innhold i spiserøret tilbake til maven og forhindre at noe av innholdet slippes ut og forurenser kjøttet. (FOTO NR. 3). De allerede avhudede bakben oppkrokes på løftestangen som nå er senket til sin laveste posisjon. Det er viktig at bak- FOTO 1. Hele plattformen FOTO 3. Lukning av spiserøret FOTO 5. «Gondol snittet» FOTO 4. Løft av huden mellom bakbena FOTO 6. Avhudning av maveområdet FOTO 2. Bakbena mot plattformen

20 A N N O N S E isk sikker slakting bena her er godt spredd fra hverandre. forbindelsen mellom endetarmsåpningen og haleroten overskjæres Spredning av bakbena er nødvendig for å oppnå en enkel løfting av huden i fra innsiden. indvendigt fra (FOTO NR. 9). den nedre del av maveområdet og på Etter oppstramming av huden ved innsiden av bakbena. En hudfold skal hjelp av hudavtrekkeren, lukkes endetarmsåpningen og separeres fra inn- komme til syne mellom de to avhudede bakbena (FOTO NR. 4 ). siden av huden. Kun et eller to hull Huden opprisses med en krumkniv langs lages i huden. Endetarmen løftes nå folden mellom de to avhudede bakben (Det litt fri fra kroppen, og en pose påsettes såkalte «Gondol snitt») etterfulgt av et før den skyves inn i bekkenhulen. snitt fra midten av det første snitt mot Det er viktig å notere sig at den mageregionen eller helt fram til brystbenet. Disse to snitt er de eneste som ved hjelp av snitt foretatt fra innsiden løsnede huden frigjøres fra haleroten lages før avhudningen (FOTO NR. 5). av huden, så den henger ned ved siden Avhuding av innsiden av bakbenene og av haleroten på begge sider. den nedre del av maveregionen skjer Halen kan nå fjernes ved hjelp av manuelt. Avhudingen må utføres med stor hudeavtrekker og kniv. omhu, og huden skal henge fritt ned på Etter at ha løftet kroppen med løftestangen til loddrett posisjon, fjernes begge sider. Ytterlig avhuding før hudeavtrekkeren kan gjøres, men er ikke huden på ryggsiden, brystet, forbena nødvendig (FOTO NR 6). og hodet ved hjelp av hudeavtrekkeren. I begynnelsen av avhudingen er Ved visse posisjoner må det hjelpes til dyret i en vannrett posisjon med ryggen med kniven. F.eks. rundt hornene og ned. Først avtrekkes huden på yttersiden på forsiden av hodet (FOTO NR. 10A, 10B, 10C). av bakbena ved hjelp av hudavtrekkeren Den spesielle konstruksjon av løftestangen tillater den fritthengende (FOTO NR. 7). Så snart den krengede hudfold når slaktekroppen å rotere omkring endetarmsåpningen (FOTO NR. 8) stoppes den loddrette akse. Dette letter organuttagningen og midtfl ekkingen av trekket i hudeavtrekkeren fullstendig og huden på begge sider av endetarmsåpningen frilegges med kniv og hud- plattformen (FOTO NR. 11 OG slaktekroppen, når man står på arbeids- 12). Til slutt overføres begge halvdelene av slaktekroppen til glidestengene og transporteres inn i kjølerommet (FOTO NR. 13). Viktige fordeler Bruk av denne arbeidsplattformen for tradisjonell (håndverksmessig) slakting av storfe etter denne spesielle metoden, bidrar til noen viktige fordeler. Nesten alle rene arbeidsprosedyrer utføres av en person fra en elevert arbeidsplattform. Et klart skille mellom urent og rent er derfor mulig både med hensyn til arbeidsplasser og arbeidsprosedyrer. Arbeidsplattformen er ustyrt med alle tekniske nødvendigheter med tanke på en hygienisk slakteoperasjon. Den beskrevne avhudingsprosedyren reduserer muligheten for forurensing av kjøttet fordi man oppnår et redusert antall snitt i huden. Adskillelsen av hud fra slaktekropp er hovedsakelig foretatt mekanisk; kniv brukes kun få steder ved forberedende avhuding og som hjelp ved den mekaniske avhuding. Særlig viktig er det å understreke at ingen snitt i huden foretas fra yttersiden i regionen omkring endetarmen. For ytterligere opplysninger: Ta kontakt med Mr.Olafur Oddgeirsson. E-P O ST: TEL: eller Dr.Volker Thran. E-P O ST: TEL: FOTO 7. Avhudning av bakbena FOTO 10A. Avhudning av flanken FOTO 10B. Avhudning av brystregionen FOTO 10C. Avhudning av skulder og forben FOTO 8. Avhudning av bekkenregionen FOTO 11. Dreining av slaktekropp (180º) for organ FOTO 12. Midtflekning FOTO 13. Transport til kjølerummet FOTO 9. Løsning av endetarmen

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder av Ivar Gaasland Rune Mjørlund Erling Vårdal SNF-prosjekt nr. 5176 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Norske Eggsentraler (nåværende Prior) fattet 20. august 1998 følgende beslutning:

Norske Eggsentraler (nåværende Prior) fattet 20. august 1998 følgende beslutning: V1999-53 17.08.99 Konkurranseloven 3-10 - Inngrep mot Prior Norges krav om besteforeldreimportert kylling Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Prior Norges krav om at slaktekyllinger skal

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 7 / 0 8 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor EN SLAGKRAFTIG BRANSJEORGANISASJON i den nye ordningen slik at konkurransenøytraliteten skal være

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

Saken er Biff NETTVERK 2009. Verdiskaping og nye produkter. Oppstart våren 2009 slutt desember 2009

Saken er Biff NETTVERK 2009. Verdiskaping og nye produkter. Oppstart våren 2009 slutt desember 2009 NETTVERK 2009 Saken er Biff Verdiskaping og nye produkter Oppstart våren 2009 slutt desember 2009 Foto: Opplysningskontoret for kjøtt og Kjell J. Merok/Nofima Mat Nettverksprogrammet for næringsmiddelindustrien

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

vi gir deg løsningen utstyr, teknologi og kompetanse til næringsmiddelindustrien

vi gir deg løsningen utstyr, teknologi og kompetanse til næringsmiddelindustrien vi gir deg løsningen utstyr, teknologi og kompetanse til næringsmiddelindustrien www.landteknikk.no oslo tlf 23 05 28 00 trondheim 73 87 60 00 klepp tlf 51 78 83 00 Våre fagmiljøer forener kunnskap om

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer.

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer. DETTE ER TINE Økende konkurranse TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten men aktiv

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Samvirke, trenger vi det?

Samvirke, trenger vi det? Samvirke, trenger vi det? Politikkens maktesløshest 1980 2008: Frikobling og sammenbrudd Den globale økonomiens voldsomme ekspansjon Ny global arbeidsdeling (Kina, ) Frikobling, spekulasjon og sammenbrudd

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Oppdrett av akvariefisk naturvern i utradisjonell forstand?

Oppdrett av akvariefisk naturvern i utradisjonell forstand? Oppdrett av akvariefisk naturvern i utradisjonell forstand? Tekst og foto: Leif Gjerde Det nordjyske firmaet Credo Fish ApS har de siste årene vært alene i det skandinaviske markedet når det gjelder produksjon

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Marginer i egg- og kjøttsektoren

Marginer i egg- og kjøttsektoren Notat 2008 20 Marginer i egg- og kjøttsektoren utvikling i priser fra bonde til butikk Nils Øyvind Bergset Mads Svennerud Ivar Pettersen Johanne Kjuus Tittel Forfattere Prosjekt Marginer i egg- og kjøttsektoren

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Presentasjon for eierskiftealliansen tirsdag 21.april 2015 Hamar. Trygve Stølan 20% eier og daglig leder

Presentasjon for eierskiftealliansen tirsdag 21.april 2015 Hamar. Trygve Stølan 20% eier og daglig leder Presentasjon for eierskiftealliansen tirsdag 21.april 2015 Hamar Trygve Stølan 20% eier og daglig leder A/S Jømna Brug Produserer spesial dører og vanlige dører til skoler, barnehaver, sykehus, offentlige

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter De store linjer Den Høiere Landbrugsskole på Ås fra 1859 Norges

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

KJØ BRANSJEN 3/4. Kjøttbransjen på Alimentaria-messen

KJØ BRANSJEN 3/4. Kjøttbransjen på Alimentaria-messen KJØ BRANSJEN 3/4 2008 F Taper millioner på skitne slaktedyr Slaktestatistikken 2007 Nortura vil droppe målprisen 5 EM-medaljer i kjøttfag Kjøttbransjen på Alimentaria-messen Grillen verdens mest allsidige

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer