Utvalgte lover og forskrifter Med kommentarer

Transkript

1 Utvalgte lover og forskrifter Med kommentarer Statens jernbanetilsyn Postboks 7113 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf.: Faks: E-post: 1. Jernbaneloven 2. Fordelingsforskriften 3. Jernbaneforskriften 4. Tillatelsesforskriften 5. Samtrafikkforskriften 6. Sikkerhetsstyringsforskriften 7. Jernbaneinfrastrukturforskriften 8. Kjøretøyforskriften 9. Felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger 10. Kravforskriften 11. Førerforskriften 12. Helsekravforskriften 13. Opplæringsforskriften 14. Jernbaneundersøkelsesloven 15. Varslings- og rapporteringsforskriften 16. Jernbaneundersøkelsesforskriften 17. Sidesporforskriften 18. Museumsbaneforskriften Utgave 1/2015

2 LOV nr 100: Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven). 1 Jf. lover 10 juni 1977 nr. 73 og 21 juni 2002 nr. 43. Jf. tidligere lover 12 aug 1848, 7 sep 1854, 6 juni 1884 nr. 3, 23 apr 1898 og 8 juni 1907 nr. 7. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. (Lovens virkeområde) Loven gjelder anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel. Loven gjelder også faste og løse innretninger og all aktivitet knyttet til jernbane. Komplett oversikt og oppdaterte versjoner av lover, forskrifter, kommentarer og veiledninger finnes på SJT sine nettsider: 2. (Unntak for visse jernbaner) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak helt eller delvis unnta fra loven jernbane: a) som i hovedsak har et annet formål enn transport, b) som ikke vil utgjøre en vesentlig trafikksikkerhetsrisiko, eller c) hvor staten har mer enn 50 pst. av eierinteressene og lovens hensyn kan ivaretas på annen måte. Dette heftet er utgitt av Norsk Aero AS på oppdrag fra Statens jernbanetilsyn. Ansvar for innholdet påhviler Statens jernbanetilsyn. Redaksjonen avsluttet 20. januar Dokumentet kan bestilles fra: Norsk Aero AS Postboks 826, Sentrum 0104 OSLO E-post: post@norskaero.no Tlf (Definisjoner) I denne lov menes med: a) kjørevei: sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyningsanlegg og kommunikasjonsanlegg; b) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togfremføringen; c) trafikkvirksomhet: person- og godstransport på kjøreveien; d) jernbanevirksomhet: drift av kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser om hva som menes med kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet. Kapittel IA. Fører og annet personell ved jernbane mv. Dokumentet koster kr 260,- pr eksemplar fritt tilsendt. Det kan tegnes abonnement for dokumentet som da automatisk vil bli tilsendt ved ny utgave. Ta kontakt med Norsk Aero AS i henhold til kontaktopplysningene ovenfor. 3a. (Alkoholpåvirkning mv.) Ingen må føre eller forsøke å føre rullende materiell 1. med en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, 2. med en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,1 milligram per liter luft, Forsidefoto: Rune Fossum JERNBANELOVEN 3

3 3. under påvirkning av et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol, eller 4. når sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak gjør han eller hun uskikket til å utføre tjenesten på betryggende måte. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Den som forbudet i første ledd gjelder for, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at tjenesten er avsluttet, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av utførelsen av tjenesten. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvem som omfattes av denne bestemmelsen. 3b. (Pliktmessig avhold mv.) Den som fører rullende materiell, må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. 3d. (Krav til personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane samt behandling av opplysninger mv.) Fører av rullende materiell og annet personell som skal utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane må oppfylle de vilkår som tilsynsmyndigheten fastsetter om kvalifikasjoner, alder, helse, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning, opplæring og trening m.m. Tilsynsmyndigheten kan kreve at personell nevnt i første punktum skal ha sertifisering som viser at de oppfyller vilkårene. Sertifiseringen kan bestå av en offentlig godkjenning og en intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet. Tilsynsmyndigheten kan behandle opplysninger om forhold nevnt i første ledd samt gi nærmere forskrifter om behandlingen av personopplysninger knyttet til sertifisering av personell. Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om hvilke personellgrupper som skal omfattes av første ledd, og om utstedelse, fornyelse og tilbakekall mv. av intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet. 3e. (Krav til leger og psykologer mv.) Tilsynsmyndigheten kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om godkjenning av leger og psykologer som skal vurdere om personell nevnt i 3 d første ledd, oppfyller de kravene til helse, fysisk og psykisk skikkethet som er gitt med hjemmel i 3 d. 1 Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvem som omfattes av denne bestemmelsen. 3c. (Alkotest, utåndningsprøve, blodprøve) Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en person 1. som det er grunn til å tro har overtrådt bestemmelsene i 3 a og 3 b, 2. som med eller uten egen skyld er innblandet i en jernbaneulykke eller jernbanehendelse, eller 3. når det blir krevd som ledd i kontroll av jernbanedriften. Personer med godkjenning etter første ledd plikter uavhengig av annen lovpålagt taushetsplikt å rapportere til tilsynsmyndigheten om forhold som er av betydning for å oppnå eller inneha godkjenning etter 3 d. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten og som i slike tilfeller mottar eller behandler opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, er underlagt tilsvarende strenge taushetsplikt. 3f. (Opplæring mv.) Tilsynsmyndigheten kan i forskrift stille nærmere krav til personer og virksomheter som driver opplæring, eksaminering og evaluering mv. av personell som er omfattet av 3 d. Dersom resultatet av alkoholtesten eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i 3 a eller 3 b er overtrådt, kan politiet fremstille personen for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted for den som nekter å medvirke til alkotest. Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det. Departementet kan gi nærmere forskrifter om undersøkelser som nevnt i paragrafen her. 3g. (Tilbakekall av offentlig godkjenning mv.) Tilsynsmyndigheten kan tilbakekalle den offentlige godkjenningen etter 3 d første ledd for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av betydning for tjenesten eller om han ellers ikke oppfyller vilkårene for den offentlige godkjenningen. Den offentlige godkjenningen skal tilbakekalles for minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for overtredelse av forbudet i 3 a eller 3 b. Dersom innehaveren i de siste 5 år er ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal den offentlige godkjenningen tilbakekalles for alltid. Når tilsynsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekall, kan 4 JERNBANELOVEN JERNBANELOVEN 5

4 den straks sette den offentlige godkjenningen ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekall er avgjort. Er det innledet politietterforskning mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til å sette den offentlige godkjenningen ut av kraft, men ikke for lenger tid enn 3 uker uten samtykke fra tilsynsmyndigheten. 7. (Særskilte krav til trafikkvirksomheten) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette krav om transportvilkår og om tilleggsavgift ved manglende gyldig billett ved jernbanetransport. 1 Tilsynsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmelser om tilbakekall av den offentlige godkjenningen etter paragrafen her, samt i enkeltvedtak sette ned tilbakekallstiden under minstetiden fastsatt i annet ledd, når det foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilbakekall for så lang tid som fastsatt vil virke urimelig hardt. Når den offentlige godkjenningen er tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til tilsynsmyndigheten. Når fylkeskommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke, fastsetter fylkeskommunen transportvilkår. Fylkeskommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. 7a. (Tilbakeholdsrett) Reisende med transportmiddel som reguleres etter loven her, som i kontroll ikke kan framvise gyldig billett, og som ikke på stedet betaler slik tilleggsavgift som departementet har godkjent med hjemmel i 7 første ledd, kan holdes tilbake av transportselskapets kontrollører så lenge den reisende ikke gir tilstrekkelige opplysninger om navn, adresse og fødselsdato. Tilbakeholdsretten gjelder også mens de gitte opplysninger verifiseres. Kapittel II. Godkjenningsordninger, tillatelser m.v. 4. (Anlegg og godkjenning av kjørevei) Departementet kan fastsette forskrifter om kjøreveiens tekniske utforming for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling. Planlegging og anlegg av kjørevei skal for øvrig skje etter plan- og bygningsloven. Kjøreveien skal være godkjent av departementet før den settes i drift. 5. (Godkjenning av rullende materiell m.v.) Rullende materiell skal være godkjent av departementet før det tas i bruk på kjøreveien, dersom ikke annet følger av internasjonale avtaler eller forskrifter fastsatt av departementet. Retten til å holde tilbake personer etter første ledd gjelder bare når slik rett er godkjent av departementet som del av selskapets transportvilkår. Tilbakehold kan ikke foretas dersom det etter forholdene ville innebære et uforholdsmessig inngrep. Personer under 15 år bør ikke holdes tilbake. 7b. (Gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter) Departementet kan gi pålegg om gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter mellom to eller flere virksomheter som driver persontransport med jernbane. Departementet kan i forskriftgi nærmere bestemmelser om pålegg om gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter. 6. (Tillatelse til å drive jernbanevirksomhet) Den som vil drive kjørevei eller trafikkvirksomhet må ha tillatelse fra departementet. Til drift av kjøreveien ligger ansvaret for trafikkstyringen, hvis ikke departementet gir tillatelse til at ansvaret kan overføres til andre. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette vilkår for tillatelsen for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling samt miljø, herunder krav til: a) nødvendige faglige, personlige og økonomiske forutsetninger hos søkeren; b) kompetanse m.v. hos driftspersonellet; c) politiattest fra søkeren eller daglig leder av virksomheten og fra personell som har sikkerhetsansvar; d) garanti eller forsikring for erstatningsansvar som kan oppstå pga. virksomheten; e) regnskap, regnskapsettersyn, statistikk m.v., og til innsyn i slike dokumenter; f) sikkerhetsreglementer og internkontrollsystemer; g) støyskjerming og gjerdehold. 7c. (Passasjerrettigheter) Kongen kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser med senere endringer, herunder om gebyr for etablering og drift av klageorgan etter denne. Departementet kan gi forskrift om etablering av et klageorgan for løsning av tvister mellom passasjerer og jernbanevirksomheter og bestemme at den som driver kjørevei, og den som driver trafikkvirksomhet i, til eller fra Norge, skal være omfattet av ordningen. Departementet kan også gi forskrifter om at andre tjenesteytere, som i anledning av transport har forpliktelser overfor passasjerene, skal være underlagt ordningen. Klageorganets avgjørelser skal ikke være rettslig bindende. Departementet kan gi forskrift om at klageordningen helt eller delvis skal finansieres gjennom gebyrer fra jernbanevirksomhetene, eventuelle andre tjenesteytere som er underlagt ordningen, og klagerne, samt om 6 JERNBANELOVEN JERNBANELOVEN 7

5 innkreving av gebyrer fra dem som omfattes av ordningen. Departementet kan fastsette forskrift om klageorganets oppnevning, myndighetsområde, sammensetning, organisering, saksbehandling, finansiering, og om forholdet til voldgiftsklausuler, i samsvar med luftfartsloven annet ledd nr. 1 til 3 og nr. 5 og 6. Reglene i luftfartsloven 10-45, og gjelder tilsvarende. 7d. (Offentlig persontransport med jernbane) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 4a (forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) 1191/69 og 1107/70, med senere endringer). Pålegget skal være tidsbegrenset, og skal senest opphøre samtidig med den avtale om utførelse av persontransport som er grunnlag for pålegget. Det skal ytes vederlag til NSB AS for å stille materiell til disposisjon etter første ledd. Nærmere regler om beregning av vederlag fastsettes i forskrifter. Dersom det ikke oppnås enighet om vederlagets størrelse, fastsettes dette av departementet med endelig virkning. 8d. (Tilgang til verkstedinfrastruktur mv.) Dersom det anses nødvendig for å oppnå konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår, kan departementet pålegge eier av verkstedinfrastruktur mv. som er relevante for drift av persontransport med jernbane, å stille disse til disposisjon for virksomhet som tildeles avtale om persontransport med jernbane. Tilsvarende gjelder for andre aktører som disponerer over verkstedinfrastruktur mv (Trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet) Kongen kan bestemme at den som har tillatelse til å drive trafikkvirksomhet etter 6, kan få tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om omfanget, og vilkårene for slik tillatelse. Bestemmelsene i 8c annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Det skal ytes vederlag til den som gis pålegg etter første ledd. Nærmere regler om beregning av vederlag fastsettes i forskrifter. Kapittel IIA. Konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane 8a. (Bestemmelser om konkurranse) Departementet gir forskrifter om tilretteleggelse for og gjennomføring av konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, herunder utfylling av bestemmelsene i 8b til 8f. 8e. (Tilgang til salgs- og distribusjonssystemer mv.) Dersom det anses nødvendig for å oppnå konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår, kan departementet pålegge NSB AS å stille salgs- og distribusjonssystemer mv. til disposisjon for virksomhet som driver persontransport med jernbane. Bestemmelsene i 8c annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende for pålegg gitt i medhold av første ledd. 8b. (Konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår) Konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane skal gjennomføres på like og ikke-diskriminerende vilkår. Departementet skal ved tilretteleggelse for og gjennomføring av konkurranse sørge for at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas. Departementet kan gi pålegg om at tilbyderfunksjonen hos virksomhet som deltar i konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, skal være en separat økonomisk enhet. Departementet kan pålegge virksomhet som driver persontransport med jernbane, å bruke salgs- og distribusjonssystemer som nevnt i første ledd. Bestemmelsene i 8c annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende for pålegg gitt i medhold av dette ledd. 8f. (Utlevering av informasjon) Departementet kan pålegge enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane, å utlevere slik informasjon som anses nødvendig for tilrettelegging for, og gjennomføring av, konkurranser om persontransport samt planlegging og styring av jernbanesektoren. 8c. (Tilgang til rullende materiell) Dersom det anses nødvendig for å oppnå konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår, kan departementet pålegge NSB AS å stille egnet rullende materiell til disposisjon for annen virksomhet som tildeles avtale om persontransport med jernbane. Før pålegg gis skal departementet søke å oppnå en frivillig løsning basert på avtale. 8g. (Arbeidstakernes rettigheter ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane) Reglene i arbeidsmiljøloven 16-2 til 16-7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, dersom virksomheten etter konkurransen blir drevet med samme type transportmiddel som før. 8 JERNBANELOVEN JERNBANELOVEN 9

6 Oppdragsgiveren skal informere de som vil delta i konkurransen, om hvor mange ansatte i den virksomheten som driver den transporten oppdraget gjelder, som blir berørt av konkurransen, og om deres ansiennitet, alder og lønns- og arbeidsvilkår. Fylkeskommunen kan i forbindelse med slik konkurranse kreve informasjonen nevnt i andre ledd, utlevert fra enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane. Den som får tildelt avtale om persontransport med jernbane gjennom konkurranse, må forplikte seg til å sikre at de ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, får lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Tilsvarende plikt gjelder også for underleverandører. Kapittel III. Allmennhetens plikter m.v. 9. (Plikter for allmennheten og eiere av private planoverganger) Alle som oppholder seg på jernbanens område plikter å følge de sikkerhetsanvisninger som gjelder for stedet. Det er forbudt for publikum: a) å stige på og av tog som er i bevegelse; b) å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum; c) å benytte planovergang når tog kan ventes. Eier av privat grind eller annen lukkeinnretning er ansvarlig for at denne holdes lukket når kryssing ikke finner sted. 10. (Tilgrensende eiendommer) Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. Kjøreveiens eier kan pålegge eier av naboeiendom, eller rettighetshaver til slik eiendom, å fjerne trær og annen vegetasjon innenfor 30-meters grensen som nevnt i første ledd når hensynet til togfremføringen eller omgivelsenes sikkerhet tilsier det. Etterkommes ikke pålegget, kan kjøreveiens eier selv besørge vegetasjonen fjernet. Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som følger av tiltak som nevnt i annet ledd, samt for eventuelle utgifter forbundet med dette. Dersom det i tide er gitt skriftlig beskjed om at planting innenfor 30-meters grensen ikke skal skje, har eier eller rettighetshaver ikke krav på vederlag. Kapittel IV. Administrative bestemmelser 11. (Tilsyn) Departementet eller den myndighet som departementet bestemmer, fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Enhver plikter etter pålegg fra tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten tilgang til anlegg, utstyr, annet materiell, dokumenter mv. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak. Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt eller delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om nødvendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet. Departementet kan videre tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er satt for virksomheten. 11a. (Tilsyn og kontroll med konkurransevilkår) Departementet fører tilsyn med og kontrollerer at kravene fastsatt i eller i medhold av 7b og 8b til 8f i denne lov er oppfylt, herunder tilsyn med avtaler mellom virksomhet som tildeles avtale om persontransport med jernbane og det offentlige, samt mellom slike virksomheter. Departementet kan gi forskrifter om tilsyn og kontroll, herunder om plikt til å medvirke til kontroll og om sanksjoner for manglende oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av denne lov. 12. (Tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter m.v.) Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som bringer i omsetning et delsystem eller en samtrafikkomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller samtrafikkomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller samtrafikkomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever for å få utført sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller samtrafikkomponent. Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn med omsetning av delsystemer og samtrafikkomponenter. 13. (Tvangsmulkt) I pålegg fra tilsynsmyndigheten kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og frem til pålegget er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt JERNBANELOVEN JERNBANELOVEN 11

7 Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. 23. (Ikrafttredelse m.v.) (1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 (2) Fra samme tid oppheves følgende lover og bestemmelser: 1 Departementet kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt samt om frafallelse av ilagt mulkt. 24. (Overgangsordninger) Departementet kan fastsette overgangsordninger for tidligere gitte konsesjoner. 14. (Gebyr) Departementet kan gi forskrift om gebyr for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Departementet kan likeledes fastsette gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter loven. Skyldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. 15. (Delegasjon av myndighet) Departementet kan delegere sin myndighet etter loven til offentlig eller privat institusjon. 16. (EØS-regler) Kongen kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på jernbanens område. Norske myndigheter og norske jernbaneforetak kan uten hinder av taushetsplikt gi EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité alle opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av EØS-avtalen. Jernbaneforetak som driver internasjonal godstransport, kan uten hinder av taushetsplikt pålegges å gi opplysninger til andre jernbaneforetak som deltar i den samme trafikk, i det omfang som følger av EØS-avtalen. Kapittel V. Undersøkelse av jernbaneulykker Kapitlet med 17 til 21 opphevd ved lov 3 juni 2005 nr. 34 (jernbaneundersøkelsesloven). Se dens 30 for overgangsordning. Kapittel VI. Avsluttende bestemmelser 22. (Straff) Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelse eller vilkår som er gitt i eller med hjemmel i loven, eller som medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse. Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet i 3 a eller 3 b, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Overtredelse er forseelse. 12 JERNBANELOVEN JERNBANELOVEN 13

8 FOR nr 135: Forskrift om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften) 2 Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 5. februar 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 6, 8, 15 og 16, jf. kgl.res. av 22. november 1996 nr og kgl.res. av 4. april 1997 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37 (direktiv 91/440/EØF endret ved direktiv 2001/12/EF, direktiv 2004/51/EF og direktiv 2007/58/EF) og nr. 41b (direktiv 2001/14/EF endret ved vedtak 2002/844/ EF og direktiv 2004/49/EF). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder infrastrukturforvaltere på det nasjonale jernbanenettet og den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet Definisjoner I forskriften her menes med: a) fordeling: en infrastrukturforvalters tildeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, b) infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen. Dette kan også omfatte forvaltning av systemene for styring av trafikken på infrastrukturen, c) infrastrukturkapasitet: muligheten for å planlegge ruteleier det søkes om, på en bestemt del av infrastrukturen i en viss periode, d) jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak med lisens hvis hovedvirksomhet er trans port av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften, e) jernbaneinfrastruktur: alle punktene oppført i vedlegg I del A til forordning (EØF) nr. 2598/70 av 18. desember 1970 om fastsettelse av innholdet av de ulike poster i regnskapsskjemaene i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 1108/70 (med endringer) unntatt siste strekpunkt som bare for formålet med forskriften her skal lyde: «Bygninger som benyttes til betjening av infrastrukturen», f) jernbanenett: hele jernbaneinfrastrukturen som eies av og/eller forvaltes av en infrastrukturforvalter, g) kapasitetsforbedringsplan: et tiltak eller en rekke tiltak med en tidsplan for gjennomføringen som tar sikte på å avhjelpe kapasitetsbegrensningene som fører til at en del av infrastrukturen blir erklært som «overbelastet infrastruktur», h) nettveiledning: en detaljert oversikt over alminnelige regler, tidsfrister, framgangsmåter og kriterier for avgifts- og kapasitetsfordelingsordningene. Den skal også inneholde annen informasjon som kreves FORDELINGSFORSKRIFTEN 15

9 for å kunne søke om infrastrukturkapasitet, i) overbelastet infrastruktur: en del av en infrastruktur der etterspørselen etter infrastrukturkapasitet ikke kan dekkes fullstendig i visse perioder, selv ikke etter en samordning av de ulike søknadene om kapasitet, j) rammeavtale: en rettslig bindende generell avtale inngått på offentlig- eller privatrettslig grunnlag som fastsetter rettighetene og pliktene til en søker og infrastrukturforvalteren eller fordelingsorganet med hensyn til den infrastrukturkapasitet som skal fordeles, og de avgifter som skal innkreves i et tidsrom som er lengre enn en ruteplanperiode, k) ruteleie: den infrastrukturkapasitet som er nødvendig for å kjøre et tog mellom to steder innenfor et gitt tidsrom, l) ruteplan: de data som fastlegger alle planlagte bevegelser av tog og rullende materiell i den relevante infrastrukturen, i tidsperioden da ruteplanen er gyldig, m) samordning: framgangsmåte der infrastrukturforvalteren og søkerne forsøker å finne en løsning på situasjoner der det finnes innbyrdes motstridende søknader om infrastrukturkapasitet, n) søker: et jernbaneforetak med lisens og/eller en internasjonal sammenslutning av jernbaneforetak med lisens. Kapittel 2. Nettveiledning 2-1. Krav om nettveiledning Infrastrukturforvalteren skal, etter samråd med de berørte parter, utarbeide en nettveiledning som skal offentliggjøres minst fire måneder innen tidsfristen for søknader om infrastrukturkapasitet. Nettveiledningen skal ajourføres og endres ved behov og skal kunne anskaffes mot betaling av en avgift som ikke overstiger utgivelseskostnadene. Den som driver sidespor, havnespor, terminalspor o.l. som er tilknyttet det nasjonale jernbanenettet og som stilles til rådighet for den som har tilgang til det nasjonale jernbanenettet, plikter å gi infrastrukturforvalteren på det nasjonale jernbanenettet de opplysninger denne trenger for å kunne utgi informasjon om tilgang til den aktuelle kjøreveien og informasjon om tilhørende tjenester. vedlegg I som ytes av bare en enkelt leverandør. Den skal beskrive i detalj de metoder, regler og eventuelt skalaer som brukes ved avgiftsfastsettelsen. Nettveiledningen skal inneholde opplysninger om allerede vedtatte eller planlagte avgiftsendringer. 3. Opplysninger om prinsipper og kriterier for kapasitetsfordeling. I nettveiledningen skal det redegjøres for de generelle kapasitetskjennetegn ved infrastrukturen som er tilgjengelig for den som vil drive trafikkvirksomhet på det aktuelle jernbanenettet, og for alle eventuelle begrensninger når det gjelder bruk av infrastrukturen, herunder forventet behov for kapasitet til vedlikehold. Nettveiledningen skal dessuten inneholde nærmere opplysninger om framgangsmåter og frister i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen. Den skal inneholde bestemte kriterier som anvendes ved fordelingen, særlig følgende: a) framgangsmåten for inngivelse av søknader om kapasitet til infrastrukturforvalteren, herunder søknadens innhold, b) kravene som stilles til søkere, c) tidsplanen for søke- og fordelingsprosessen, d) prinsippene for samordningen, e) framgangsmåtene som skal følges og kriteriene som skal anvendes når infrastruktur er overbelastet, f) nærmere opplysninger om begrensninger på bruk av infrastruktur, herunder infrastruktur reservert til bestemte formål, g) vilkår for når det skal tas hensyn til tidligere kapasitetutnyttingsnivåer ved fastsettelse av prioriteringer i fordelingsprosessen. I denne forbindelse skal det redegjøres i detalj for hvilke tiltak som er truffet for å sikre en forsvarlig behandling av godstransport, internasjonal transport og søknader som behandles ad hoc. Kapittel 3. Tjenester som ytes av infrastrukturforvalteren 3-1. Tilgangstjenester Infrastrukturforvalteren skal uten forskjellsbehandling tilby den minste pakken med tjenester nevnt i vedlegg I punkt 1 og adgang via jernbanenettet til serviceanlegg omhandlet i vedlegg I punkt Innhold i nettveiledningen Nettveiledningen skal inneholde: 1. Opplysninger om hvilken type infrastruktur som står til rådighet for den som vil drive trafikkvirksomhet på det aktuelle jernbanenettet og vilkårene for å få adgang til infrastrukturen. Nettveiledningen skal også inneholde opplysninger om infrastruktur som er tilknyttet det aktuelle jernbanenettet og som stilles til rådighet for den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. 2. Opplysninger om avgiftsprinsipper og takster. Nettveiledningen skal inneholde hensiktsmessige opplysninger om avgiftsordningen og tilstrekkelig informasjon om avgiftene på tjenestene nevnt i 3-2. Prioriterte tjenester Infrastrukturforvalteren skal yte tjenester i henhold til vedlegg I punkt 2 i den grad den rår over de nevnte fasiliteter. Tjenestene skal ytes uten forskjellsbehandling og søknader kan bare avvises dersom det foreligger gjennomførbare alternativer på markedsvilkår Tilleggstjenester Dersom infrastrukturforvalteren yter noen av tjenestene beskrevet som tilleggstjenester i vedlegg I punkt 3 og 4, skal den yte dem til alle som søker om dette. 16 FORDELINGSFORSKRIFTEN FORDELINGSFORSKRIFTEN 17

10 Kapittel 4. Infrastrukturavgifter og priser på tjenester En slik endring skal differensieres ut fra virkningens omfang Fastsettelse av satser for infrastrukturavgifter Departementet fastsetter satser for infrastrukturavgifter og de spesifikke regler for slike avgifter. I infrastrukturavgiften inngår avgifter for tilgangstjenester som nevnt i 3-1. Avgifter pålagt for miljøkostnader som fører til en økning av infrastrukturforvaltningens samlede inntekter, skal imidlertid bare være tillatt dersom en tilsvarende avgift på et sammenlignbart nivå også gis anvendelse for konkurrerende transportmåter Fastsettelse av priser for bruk av prioriterte tjenester Infrastrukturforvalteren fastsetter priser for bruk av prioriterte tjenester som nevnt i Fastsettelse av priser for bruk av tilleggstjenester Infrastrukturforvalteren fastsetter priser for bruk av de tilleggstjenester den yter som nevnt i 3-3. Dersom det ikke forekommer en avgift på grunn av miljøkostnader på et sammenlignbart nivå for konkurrerende transportmåter, må ikke slike endringer totalt sett føre til en endring av infrastrukturforvaltningens samlede inntekter. Dersom et sammenlignbart nivå for avgifter på grunn av miljøkostnader er innført for jernbanetransport og konkurrerende transportmåter og dette fører til økte inntekter, kan departementet avgjøre hvordan inntektene skal brukes Infrastrukturkostnader og regnskap Departementet fastsetter vilkår, herunder eventuell forskuddsbetaling, for under normale forretningsforhold og i et rimelig tidsrom å sikre balanse i infrastrukturforvalterens regnskaper, slik at inntekter fra infrastrukturavgifter, overskudd fra annen forretningsvirksomhet og statlig finansiering i det minste utligner infrastrukturutgiftene. Infrastrukturforvalteren skal, idet det tas hensyn til sikkerheten og til opprettholdelse og forbedring av kvaliteten på infrastrukturtjenesten, oppmuntres til å redusere kostnadene ved å stille infrastruktur til rådighet samt nivået på adgangsavgiftene. Departementet sikrer gjennomføringen av bestemmelsene i andre ledd ved innføring av hensiktsmessige regelverksmessige tiltak som fastsetter nødvendig myndighet. For å unngå uønskede uforholdsmessige variasjoner kan de avgifter som nevnes i andre til sjette ledd, uttrykkes som et beregnet gjennomsnitt for en rimelig spredning av jernbanetransport og tider. Den relative størrelsen på infrastrukturavgiftene skal imidlertid stå i forhold til de kostnader som kan tilskrives transporttjenestene. Levering av tjenestene nevnt i vedlegg I nr. 2 skal ikke omfattes av bestemmelsene i denne paragrafen. Uten at det foregående berøres, skal det ved fastsettelsen av prisene for tjenestene nevnt i vedlegg I nr. 2 tas hensyn til konkurransesituasjonen innenfor jernbanetransport. Dersom de tjenester som i vedlegg I nr. 3 og 4 er oppført som tilleggstjenester eller tilknyttede tjenester bare tilbys av én leverandør, skal avgiften som pålegges en slik tjeneste stå i forhold til kostnaden ved å levere den, beregnet på grunnlag av det faktiske bruksomfang av tjenesten. Infrastrukturforvalteren fastsetter en metode for avregning av kostnader. Metoden kan kreves forhåndsgodkjent av departementet. Metoden bør ajourføres fra tid til annen ut fra beste internasjonale praksis Avgiftsprinsipper Avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur skal betales til infrastrukturforvaltningen, som skal benytte dem til å finansiere sin virksomhet. Uten at tredje til sjette ledd eller 4-6 berøres, skal avgiftene for den minste pakken med adgangstjenester og adgang via jernbanenettet til serviceanlegg, fastsettes til den kostnad som oppstår som en direkte følge av å drive jernbanetjenesten. Infrastrukturavgiften kan omfatte en avgift som gjenspeiler kapasitetsmangelen i en identifiserbar del av infrastrukturen i perioder med overbelastning. Infrastrukturavgiften kan endres for å ta hensyn til kostnadene ved miljøvirkningene som følger av togdriften Unntak fra avgiftsprinsippene For å oppnå full dekning for infrastrukturforvalterens kostnader, kan departementet hvis markedet tåler det, fastsette prisforhøyelser på grunnlag av prinsipper om effektivitet, innsyn og likebehandling, samtidig med at det særlig for internasjonal godstransport med jernbane sikres størst mulig konkurranseevne. Avgiftsordningen skal respektere de produktivitetsøkninger som jernbaneforetakene oppnår. Avgiftsnivået må imidlertid ikke utelukke fra å bruke infrastrukturen i de markedssegmenter som kan betale i det minste kostnaden som oppstår som en direkte følge av jernbanedriften, samt en avkastningsprosent som markedet kan bære. For særskilte fremtidige investeringsprosjekter, eller som er fullført høyst 15 år før 15. mars 2001, kan infrastrukturforvalteren etter fremlegg for departementet, jf. 4-1, fastsette eller fortsette å fastsette høyere avgifter på grunnlag av den langsiktige kostnaden ved slike prosjekter, dersom de øker effektiviteten og/eller kostnadseffektiviteten og ellers ikke kan eller ikke kunne iverksettes. En slik avgiftsordning kan også omfatte avtaler om deling av risikoen knyttet til nye investeringer. 18 FORDELINGSFORSKRIFTEN FORDELINGSFORSKRIFTEN 19

11 For å unngå forskjellsbehandling skal det sikres at hver infrastrukturforvalters gjennomsnittlige og marginale avgifter for tilsvarende bruk av infrastrukturen er forenlige og at sammenlignbare tjenester innenfor samme markedssegment pålegges de samme avgiftene. Infrastrukturforvalteren skal i netterklæringen vise at avgiftsordningen oppfyller disse kravene så langt det er mulig uten å avsløre forretningshemmeligheter Søker med rammeavtale En søker som har inngått en rammeavtale i henhold til kapittel 6 med infrastrukturforvalteren, skal søke i samsvar med rammeavtalen. 2 Dersom infrastrukturforvalteren har til hensikt å endre de grunnleggende elementene i avgiftsordningen nevnt i første ledd, skal endringene offentliggjøres senest tre måneder i forveien Ordning for bedring av ytelse Infrastrukturavgiftsordninger skal gjennom en ordning for bedring av ytelse oppmuntre jernbaneforetak og infrastrukturforvalteren til å redusere forstyrrelser på jernbanenettet til et minimum, og til å forbedre ytelsen til jernbanenettet. Dette kan omfatte bøter for virksomhet som forstyrrer driften av jernbanenettet, kompensasjon til foretak som lider tap som følge av forstyrrelser og bonuser som belønner ytelser som overstiger de planlagte. Grunnprinsippene for ordningen for bedring av ytelse får anvendelse på hele jernbanenettet Beregning og innkreving av infrastrukturavgifter Infrastrukturforvalteren skal uten forskjellsbehandling beregne og innkreve infrastrukturavgifter fra den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet. Kapittel 6. Rammeavtaler 6-1. Inngåelse av rammeavtale Infrastrukturforvalteren og en søker kan inngå en rammeavtale om bruk av kapasitet på infrastrukturen for et lengre tidsrom enn en ruteplanperiode. Rammeavtaler skal normalt gjelde for en periode på fem år. Den kan likevel fornyes for en periode som tilsvarer den opprinnelige varigheten. Infrastrukturforvalteren kan i særlige tilfeller godta en kortere eller lengre periode. Enhver periode på mer enn fem år skal være begrunnet ved at det foreligger en forretningsavtale, særlige investeringer eller risikoer. For tjenester som benytter infrastruktur til særlige formål, som nevnt i 7-12, og som krever omfattende og langsiktige investeringer, kan rammeavtaler inngås for en periode på 15 år. Søkeren skal dokumentere investeringene. En periode på mer enn 15 år tillates bare i unntakstilfeller. Unntak kan være aktuelt ved omfattende og langsiktige investeringer, særlig dersom disse er knyttet til avtalemessige forpliktelser, herunder en flerårig amortiseringsplan. Kapittel 5. Søknad om infrastrukturkapasitet 5-1. Søknad Den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet kan søke om infrastrukturkapasitet. Infrastrukturforvalteren kan tillate at virksomheter som kan få tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet, kan søke om infrastrukturkapasitet. Søknad sendes til infrastrukturforvalteren. Søknad om infrastrukturkapasitet som går over flere jernbanenett skal sendes til en av infrastrukturforvalterne, eventuelt det felles organ som framgår av infrastrukturforvalterens nettveiledning. I tilfelle som nevnt i tredje ledd, kan søkerens krav nødvendiggjøre en detaljert angivelse av kapasitetsegenskapene som skal gjøres tilgjengelig for søkeren under rammeavtalens varighet. Angivelsen skal omfatte antall avganger i ruteleiene og ruteleienes størrelse og kvalitet. Infrastrukturforvalteren kan begrense den reserverte kapasiteten dersom den i en periode på minst én måned er brukt mindre enn den terskelverdi som er angitt i 8-3. For å ta hensyn til særlige investeringer eller forretningsavtaler kan det på grunnlag av de kapasitetsegenskaper som er benyttet av søkere som drev jernbanevirksomhet før 1. januar 2010, fra og med 1. januar 2010 inngås rammeavtale etter 6-1 første ledd for en femårsperiode. Rammeavtalen kan fornyes en gang. Statens jernbanetilsyn er ansvarlig for å gi tillatelse til at en slik avtale trer i kraft Søknadens innhold Søknader etter 5-1 første ledd skal vedlegges dokumentasjon på at søker har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet. Infrastrukturforvalteren fastsetter øvrige krav til søknadens innhold Tidspunkt for inngivelse av søknaden Søknader som gjelder den alminnelige ruteplanen og ad hoc-søknader skal overholde tidsfristene angitt i nettveiledningen. Rammeavtaler skal ikke utelukke andre søkere fra å bruke den relevante infrastrukturen Avtalens innhold I en rammeavtale skal egenskapene ved den infrastrukturkapasitet som en søker har behov for og blir tilbudt over et tidsrom som overstiger en ruteplanperiode, spesifiseres. Rammeavtalen skal ikke i detalj spesifisere et ruteleie, men være utformet på en slik måte at søkerens legi- 20 FORDELINGSFORSKRIFTEN FORDELINGSFORSKRIFTEN 21

12 time forretningsmessige behov ivaretas. Vilkårene i en rammeavtale skal kunne endres eller begrenses for å gjøre det mulig å utnytte jernbaneinfrastrukturen på en bedre måte. Rammeavtalen kan omfatte bestemmelser om sanksjoner dersom det blir nødvendig å endre eller oppheve avtalen Innsyn Alle berørte parter skal få innsyn i hver rammeavtale under forutsetning av at 9-3 ivaretas. Kapittel 7. Fordeling av infrastrukturkapasitet 7-1. Ruteleier Infrastrukturforvalteren fordeler infrastrukturkapasitet. Infrastrukturkapasitet fordeles ved tildeling av ruteleier. Ruteleier kan tildeles den som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet. Ruteleier kan tildeles for et tidsrom som tilsvarer høyst en ruteplanperiode. Infrastrukturforvalteren skal ha oversikt over fordelt og ledig infrastrukturkapasitet og skal til enhver tid kunne opplyse berørte parter om hvilken infrastrukturkapasitet som er fordelt til virksomhetene. Opplysninger om ledig kapasitet skal gjøres tilgjengelig for alle søkere som ønsker å bruke denne kapasiteten Samarbeid mellom infrastrukturforvaltere Infrastrukturforvalteren skal samarbeide med andre infrastrukturforvaltere for å oppnå en effektiv drift av jernbanetransporttjenester som benytter flere enn ett infrastrukturnett. De skal særlig ta sikte på å sikre størst mulig konkurranseevne for internasjonal godstransport med jernbane og en effektiv utnytting av jernbanenettet for godstransport. Det skal fastsettes nødvendige framgangsmåter for å gjøre dette mulig. Framgangsmåtene skal offentliggjøres Tidsplan for fordelingsprosessen Infrastrukturforvalteren skal fastsette tidsplan for fordeling av infrastrukturkapasitet innenfor følgende rammer: 1. Ruteplanen skal fastsettes en gang hvert kalenderår. 2. Overgangen til ny ruteplan skal finne sted ved midnatt den andre lørdag i desember. Dersom en overgang eller justering gjennomføres etter vinteren, skal dette skje ved midnatt den andre lørdag i juni hvert år, og ved andre intervaller mellom disse datoene ved behov. Infrastrukturforvalterne kan bli enige om andre datoer, og de skal i så fall underrette departementet om dette dersom endringen berører ruteleier for internasjonal trafikk. 3. Siste frist for inngivelse av søknader om kapasitet som skal innarbeides i ruteplanen, skal ikke være tidligere enn 12 måneder før ruteplanen trer i kraft. 4. Senest 11 måneder før ruteplanen trer i kraft, skal infrastrukturforvalteren sikre at foreløpige ruteleier for internasjonal trafikk er opprettet i samarbeid med andre relevante infrastrukturforvaltere eller fordelingsorganer som fastsatt i direktiv 2001/14/EF artikkel 15. Infrastrukturforvalteren skal sikre at disse så langt som mulig respekteres videre i prosessen. 5. Senest fire måneder etter søknadsfristens utløp, skal infrastrukturforvalteren utarbeide et utkast til ruteplan Behandling av søknader Infrastrukturforvalteren skal så langt det er mulig imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet, herunder søknader om ruteleier som går over flere enn ett jernbanenett. Infrastrukturforvalteren skal så langt det er mulig ta hensyn til alle forhold av betydning for søkerne, herunder de økonomiske konsekvenser for virksomheten. Infrastrukturforvalteren skal rådføre seg om utkastet til ruteplanen med alle som har søkt om infrastrukturkapasitet og gi dem en tidsfrist på minst en måned for å framsette sine synspunkter. Tilsvarende gjelder også i forhold til andre som ønsker muligheten til å kommentere hvordan ruteplanen kan påvirke deres mulighet til å anskaffe jernbanetransporttjenester i ruteplanperioden. Infrastrukturforvalteren skal treffe de nødvendige tiltak for å løse eventuelle problemer som påpekes Søknader som gjelder kapasitet på flere enn ett nett Søkere kan søke om infrastrukturkapasitet som går over flere enn ett jernbanenett ved å inngi en søknad til en av de berørte infrastrukturforvaltere. Denne infrastrukturforvalteren kan deretter på søkerens vegne søke om kapasitet hos de andre berørte infrastrukturforvaltere. Infrastrukturforvaltere skal sørge for at søkere som ønsker infrastrukturkapasitet som går over flere enn ett jernbanenett, kan søke direkte til eventuelle felles organ som infrastrukturforvalterne har opprettet for dette formålet Internasjonale ruteleier Infrastrukturforvalteren skal søke å komme til enighet med andre berørte infrastrukturforvaltere om hvilke ruteleier for internasjonal trafikk som skal inngå i ruteplanen, før bearbeiding av utkastet til ruteplanen innledes. Justeringer av internasjonale ruteleier skal foretas bare dersom det er absolutt nødvendig Samordning av søknader om infrastrukturkapasitet Dersom det oppstår interessekonflikter under ruteplanleggingen skal infrastrukturforvalteren gjennom en samordning av alle søknadene forsøke å tilgodese alle søknader så langt det er mulig. Infrastrukturforvalteren har innenfor rimelige grenser rett til å foreslå infrastrukturkapasitet som er forskjellig fra den det ble søkt om. Infrastrukturforvalteren skal tilstrebe å finne en løsning på eventuelle konflikter gjennom samråd med de berørte søkerne FORDELINGSFORSKRIFTEN FORDELINGSFORSKRIFTEN 23

13 Prinsippene for samordningen skal fastsettes av infrastrukturforvalteren, og skal fremgå av nettveiledningen. Prinsippene skal særlig gjenspeile vanskelighetene ved å lage ruteleier for internasjonal trafikk og hvilke konsekvenser endringer kan få for andre infrastrukturforvaltere Tvisteløsning Dersom en søker er uenig i forslaget til ruteplan etter gjennomført samordning, kan søkeren kreve at det benyttes en tvisteløsningsordning Ad hoc-søknader Infrastrukturforvalteren skal besvare ad hoc-søknader om individuelle ruteleier så snart som mulig, og senest innen fem virkedager Infrastruktur til spesielle formål Infrastrukturkapasitet skal anses som tilgjengelig for bruk for alle typer transporttjenester som har de nødvendige egenskaper for å kunne utnytte det aktuelle ruteleie. 2 Infrastrukturforvalteren skal opprette en ordning for å finne en hurtig løsning på tvister som nevnt i første ledd. Ordningen skal sørge for at det treffes en beslutning innenfor en tidsfrist på 10 virkedager. Der det finnes egnede alternative ruter kan infrastrukturforvalteren, etter samråd med berørte parter, reservere infrastruktur til bruk for bestemte typer trafikk. Slik reservasjon skal godkjennes av departementet Overbelastet infrastruktur Dersom det etter samordning av søknadene om ruteleier ikke er mulig å imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet i tilstrekkelig omfang, skal infrastrukturforvalteren umiddelbart erklære den berørte del av infrastrukturen som overbelastet. Det samme gjelder for infrastruktur der det kan forventes kapasitetsmangel i nær framtid. For infrastruktur som er blitt erklært overbelastet, skal infrastrukturforvalteren foreta en kapasitetsanalyse i henhold til 7-13, med mindre en kapasitetsforbedringsplan i henhold til 7-14 allerede er under gjennomføring Prioriteringskriterier Dersom infrastrukturen er blitt erklært overbelastet og det er nødvendig å anvende prioriteringskriterier for å fordele infrastrukturkapasitet, skal infrastrukturforvalteren fordele infrastrukturkapasitet på en slik måte at den i størst mulig grad ivaretar transportens betydning for samfunnet i forhold til annen transport som derved utelukkes eller fortrenges. Infrastrukturforvalteren kan i slike tilfeller prioritere denne type trafikk ved fordeling av infrastrukturkapasitet. Slik reservasjon skal ikke være til hinder for at den aktuelle infrastrukturen kan utnyttes av andre typer trafikk dersom det finnes tilgjengelig kapasitet og det rullende materiellet har de nødvendige tekniske egenskaper for drift på den aktuelle jernbanestrekningen Kapasitetsanalyse av infrastrukturen Kapasitetsanalysen skal avklare årsakene til overbelastningen og angi hvilke tiltak som kan treffes på kort og mellomlang sikt for å redusere overbelastningen. Kapasitetsanalysen skal omfatte infrastrukturen, driftsprosedyrene, arten av de ulike trafikkformer på infrastrukturen, samt virkningen av alle disse faktorene på infrastrukturkapasiteten. Tiltakene som skal overveies omfatter særlig omruting av trafikk, endring av ruteplanen, hastighetsendringer og forbedringer av infrastrukturen. Kapasitetsanalysen skal være avsluttet innen seks måneder etter at infrastrukturen er blitt erklært overbelastet. Med bakgrunn i bestemmelsen i første ledd, jf. tredje ledd, legges følgende retningslinjer til grunn ved fordeling av infrastrukturkapasitet i prioritert rekkefølge: 1. infrastrukturkapasitet til offentlige tjenester. På strekningen Asker - Gardermoen skal tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn ha samme prioritet som offentlige tjenester, 2. infrastrukturkapasitet som inngår i rammeavtaler, 3. infrastrukturkapasitet reservert til bruk for bestemte typer trafikk på infrastruktur som beskrevet i 7-12, 4. infrastrukturkapasitet til internasjonal godstransport og internasjonal kombinert transport, 5. godstransport for øvrig, 6. persontransport for øvrig. Infrastrukturforvalteren kan fravike ovenstående rekkefølge i den utstrekning fraviket vil føre til en høyere samlet utnyttelse av den totale infrastrukturkapasiteten. Infrastrukturforvalteren kan i tillegg ta hensyn til tidligere utnyttelsesgrad for tildelte ruteleier når det foretas prioritering og skal i tilfelle etablere regler for dette Kapasitetsforbedringsplan for infrastrukturen Innen seks måneder etter at kapasitetsanalysen er avsluttet, skal infrastrukturforvalteren ha utarbeidet en kapasitetsforbedringsplan. En kapasitetsforbedringsplan skal utarbeides etter samråd med brukerne av den aktuelle overbelastede infrastrukturen. Den skal angi: a) årsakene til overbelastningen, b) den sannsynlige framtidige trafikkutvikling, c) begrensninger på infrastrukturutviklingen, d) muligheter for og kostnader ved å forbedre kapasiteten, herunder sannsynlige endringer av infrastrukturavgifter. Kapasitetsforbedringsplanen skal også, på grunnlag av en nytte- og kostnadsanalyse av de mulige tiltakene som angis, fastlegge hvilke tiltak som skal treffes for å forbedre infrastrukturkapasiteten, herunder en tid- 24 FORDELINGSFORSKRIFTEN FORDELINGSFORSKRIFTEN 25

14 splan for gjennomføring av tiltakene Infrastrukturkapasitet for planlagt vedlikehold Søknader om infrastrukturkapasitet med henblikk på å utføre vedlikehold skal inngis under ruteplanleggingen. Infrastrukturforvalteren skal ta behørig hensyn til hvilken innvirkning reservering av infrastrukturkapasitet for vedlikehold har på søkere. Kapittel 8. Tildelt infrastrukturkapasitet 8-1. Avtaler med infrastrukturforvalteren Den som tildeles infrastrukturkapasitet på det nasjonale jernbanenettet skal inngå de nødvendige administrative, tekniske og finansielle avtaler med infrastrukturforvalteren for den jernbaneinfrastruktur som benyttes, herunder avtale som gir infrastrukturforvalteren nødvendige trafikkdata for å kunne ivareta sine oppgaver som planlegger og forvalter av infrastrukturen. Vilkårene for slike avtaler skal sikre innsyn og adgang uten forskjellsbehandling i samsvar med denne forskrift Overdragelse av og handel med infrastrukturkapasitet Tildelt infrastrukturkapasitet kan ikke overdras til andre eller benyttes til annen type tjeneste enn den er tildelt for. Enhver handel med infrastrukturkapasitet er forbudt og fører til utelukkelse fra ytterligere fordeling av kapasitet i inneværende og/eller neste ruteplanperiode Særlige tiltak i tilfelle forstyrrelser Dersom det oppstår forstyrrelser i togtrafikken på grunn av tekniske feil eller ulykker, skal infrastrukturforvalteren treffe alle nødvendige tiltak for å gjenopprette den normale situasjonen. Med henblikk på dette skal infrastrukturforvalter i beredskapsplanen ha en liste over ulike offentlige organ og andre berørte som skal underrettes ved ulykker og hendelser eller alvorlige forstyrrelser av togtrafikken, jf. sikkerhetsforskriften og varslingsforskriften. I en nødssituasjon eller dersom det er absolutt nødvendig på grunn av en driftsstans, kan infrastrukturforvalteren forlange at den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet stiller til rådighet de ressurser som infrastrukturforvalteren anser som mest hensiktsmessige for å normalisere situasjonen så raskt som mulig Konfidensialitet Infrastrukturforvalteren skal behandle opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter samt driftseller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, konfidensielt. Dette skal ikke være til hinder for at infrastrukturforvalteren kan gi Statens jernbanetilsyn opplysninger om forhold som har betydning for sikkerheten eller opplysninger tilsynet etterspør i forbindelse med behandling av klager etter Klager Nettveiledningen og kriteriene i denne, fordeling av infrastrukturkapasitet, inklusive ordninger med hensyn til tilgang i samsvar med lisensforskriften 2-1, avgiftsordningen, nivået på eller strukturen til infrastrukturavgifter som søkeren må eller kan komme til å måtte betale, inngåtte rammeavtaler eller andre forhold der søkeren mener å ha fått sine rettigheter etter denne forskriften krenket, kan påklages til Statens jernbanetilsyn, med mindre det gjelder prinsippene for avgiftsordningen, som kan påklages til departementet. Klagen skal være avgjort innen to måneder etter at alle nødvendige opplysninger er framlagt Tilbakekall av tildelt infrastrukturkapasitet Infrastrukturforvalteren kan trekke tilbake et ruteleie som i løpet av et tidsrom på minst en måned er benyttet mindre enn en terskelverdi som skal fastsettes i nettveiledningen. I situasjoner med overbelastet infrastruktur, skal infrastrukturforvalteren trekke tilbake slike ruteleier. Ruteleiene kan ikke trekkes tilbake dersom manglende utnyttelse skyldes ikke-økonomiske årsaker utenfor virksomhetens kontroll. I en nødssituasjon og når det er absolutt nødvendig på grunn av en driftsstans som gjør infrastrukturen midlertidig ubrukelig, kan de tildelte ruteleier trekkes tilbake uten forvarsel for den tid det tar å reparere systemet. Klagen avgjøres i samsvar med reglene i forvaltningsloven 10. februar Tilsyn og kontroll Statens jernbanetilsyn utøver tilsyn og kontroll, og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at vilkårene i forskriften er oppfylt. Enhver plikter å gi Statens jernbanetilsyn de opplysninger det krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til anlegg, herunder lokaler, utstyr og annet materiell knyttet til jernbanevirksomheten. Statens jernbanetilsyn skal herunder sikre at avgiftene som er fastsatt av infrastrukturforvalteren er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 4, og ikke innebærer forskjellsbehandling. Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser 9-1. Endringer i kvalitet og kapasitet på det nasjonale jernbanenettet Infrastrukturforvalteren skal så snart som mulig underrette den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet om alle viktige endringer i kvaliteten eller kapasiteten til den aktuelle infrastruktur. Statens jernbanetilsyn kan gi pålegg om korrigerende tiltak Tvangsmulkt Statens jernbanetilsyn kan i pålegg fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og frem til pålegget er oppfylt. Statens jernbanetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt. 26 FORDELINGSFORSKRIFTEN FORDELINGSFORSKRIFTEN 27

15 Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg Unntak fra forskriften Samferdselsdepartementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når dette ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått. d) skreddersydde kontrakter om:»» kontroll av transport av farlig gods,»» assistanse til drift av spesialtransport. 4. Tilhørende tjenester kan omfatte: a) adgang til telenett, b) levering av tilleggsopplysninger, c) teknisk kontroll av rullende materiell Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. mars Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 4. desember 2001 nr om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften). Vedlegg I. Tjenester som skal ytes til jernbaneforetakene 1. Den minste pakken med adgangstjenester skal omfatte: a) behandling av søknader om infrastrukturkapasitet, b) rett til å bruke kapasitet som tildeles, c) bruk av spor og forbindelser mellom spor som er nødvendig for å utnytte den tildelte kapasitet, d) trafikkstyring, herunder signalgiving, gjennomføring av kontrollprosedyrer, togekspedering samt over føring og framskaffelse av informasjon om togtrafikk, e) alle andre opplysninger som er nødvendige for iverksetting eller drift av tjenesten det er tildelt kapasitet for. 2. Adgang via jernbanenettet til serviceanlegg og ytelser av tjenester der skal omfatte: a) bruk av strømforsyningsutstyr for kjørestrøm, der dette er tilgjengelig, b) drivstoffpåfyllingsanlegg, c) stasjoner for passasjerer, herunder bygninger og andre innretninger, d) godsterminaler, e) rangerstasjoner, f) skiftetomter, g) depotspor, h) vedlikeholdsanlegg og andre tekniske anlegg. 3. Tilleggstjenester kan omfatte: a) kjørestrøm, b) forvarming av passasjertog, c) levering av drivstoff, skiftetjenester og alle andre tjenester som ytes ved ovennevnte serviceanlegg, 28 FORDELINGSFORSKRIFTEN FORDELINGSFORSKRIFTEN 29

16 Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i fordelingsforskriften Utgitt av Samferdselsdepartementet 2. mai 2003, oppdatert 31. januar 2013 ( 1-1). 2 Forskrift om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften). Kapittel 1 Innledende bestemmelser Til 1-1 (Virkeområde) Forskriften gjelder fordeling av infrastrukturkapasitet, ytelse av jernbanerelaterte tjenester og priser på disse, samt infrastrukturavgifter. Forskriften gjelder de som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet og infrastrukturforvaltere på det nasjonale jernbanenettet. Forskriftens virkeområde er følgelig ikke direkte knyttet opp mot utstrekningen av det nasjonale jernbanenettet, men er rettet mot de som har tilgang til og er infrastrukturforvaltere på det nasjonale jernbanenettet. Det nasjonale jernbanenettet er definert i forskrift 10. desember 2010 nr om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) 1-4 bokstav a). Jernbaneverket er i dag den eneste infrastrukturforvalteren på det nasjonale jernbanenettet. Det framgår av tillatelsesforskriften kapittel 2 hvem som har eller etter søknad kan få tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. Infrastrukturforvalteren skal utarbeide og publisere en nettveiledning som blant annet inneholder opplysninger om selve jernbanenettet, opplysninger om avgifter for bruk av nettet og opplysninger om kriterier for fordeling av kapasitet på nettet, se 2-1 og 2-2. Statens jernbanetilsyn behandler klager på de avgjørelser infrastrukturforvalteren treffer på områder som omfattes av forskriften, se 9-4. Til 1-2 (Definisjoner) Bokstav a: Det er infrastrukturforvalteren som fordeler infrastrukturkapasitet på det nasjonale jernbanenettet, se kommentarer til fordelingsforskriften Bokstav d: Definisjonen av jernbaneinfrastruktur følger av direktiv 91/440/EØF. Definisjonen vil omfattes av jernbanelovens begrep kjørevei. I denne forskriften er kortformen infrastruktur benyttet i stedet for jernbakommentarer til fordelingsforskriften 31

17 neinfrastruktur der det er å anse som åpenbart at det er jernbaneinfrastruktur som menes. som den som har tilgang til det nasjonale jernbanenettet også har tilgang til. Bokstav f: Angående innholdet i nettveiledningen vises det til 2-2. Bokstav g: Infrastrukturkapasitet fordeles ved tildeling av ruteleier, se 7-1. Bokstav h: Infrastrukturforvalteren fastsetter ruteplaner, se 7-3. Punkt 2: Nettveiledningen skal gi opplysninger om satser og beregningsmåter for infrastrukturavgifter som nevnt i 4-1. Nettveiledningen skal også gi opplysninger om priser for bruk av prioriterte tjenester og tilleggstjenester som nevnt i 4-2 og 4-3. Punkt 3: Infrastrukturforvalteren fastsetter nærmere prinsipper og kriterier for kapasitetsfordeling innenfor rammen av forskriften. Det skal gis opplysninger i nettveiledningen om alle slike prinsipper og kriterier som har betydning for den som skal søke om infrastrukturkapasitet. 2 Kapittel 2 Nettveiledning Til 2-1 (Krav om nettveiledning) Infrastrukturforvalteren skal utarbeide og publisere en nettveiledning for jernbanenettet. Nettveiledningen har som formål å gi opplysninger om jernbanenettet til de som skal søke om infrastrukturkapasitet og benytte tjenester knyttet til bruk av nettet. I nettveiledningen skal det spesielt redegjøres for de tiltakene som er truffet for at søknader om infrastrukturkapasitet til godstransport, internasjonale transporter og ad hoc-søknader, blir behandlet på en måte som gir en effektiv godstransport særlig over landegrensene. Kapittel 3 Tjenester som ytes av infrastrukturforvalteren Infrastrukturforvalteren beslutter hvorledes samråd skal gjennomføres. Samråd med berørte parter har som formål å bidra til at de opplysningene veiledningen inneholder, blir relevante og tilstrekkelige for den som skal bruke veiledningen og at de opplysningene som omhandler forhold infrastrukturforvalteren selv ikke har hånd om, blir korrekte. Nettveiledningen skal gi opplysninger om hvilke tjenester som ytes. Kapittel 4 Infrastrukturavgifter og priser på tjenester Infrastrukturforvalteren vurderer hvem som er berørte parter. Berørte parter kan blant annet være de som skal søke om infrastrukturkapasitet og forvaltere av infrastruktur, herunder terminalspor og havnespor knyttet til det nasjonale jernbanenettet og som er tilgjengelige for den som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet. Tilbydere av tjenester som kan benyttes av den som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet og andre som har informasjon som er relevant for nettveiledningens innhold, kan også være berørte parter. Til 2-2 (Innhold i nettveiledningen) Punkt 1: Nettveiledningen skal gi opplysninger om omfanget av infrastrukturen og omfanget av de tjenester som tilbys. Opplysningene skal gi en potensiell søker om infrastrukturkapasitet den nødvendige kjennskap til hvilke muligheter og begrensninger som ligger i infrastrukturen og de tilbudte tjenestene, herunder hvilke begrensninger infrastrukturen setter for det rullende materiellet som kan trafikkere de ulike deler av nettet og hvilke av tjenestene nevnt i vedlegg I som er tilgjengelige for den som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet. Nettveiledningen skal også gi relevante opplysninger om spor til havner, terminalområder og lignende Til 4-1 (Fastsettelse av satser for infrastrukturavgifter) Departementet fastsetter satser for infrastrukturavgifter på det nasjonale jernbanenettet innenfor rammen av direktiv 2001/14/EF. Infrastrukturforvalteren skal i nettveiledningen opplyse om prinsippene og satsene. Kapittel 5 Søknad om infrastrukturkapasitet Til 5-1 (Søknad) Første ledd: Virksomheter som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet etter tillatelsesforskriften 2-1 og 2-2 kan søke om infrastrukturkapasitet. Virksomheter som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet etter tillatelsesforskriften 2-1 annet ledd bokstav a, og inngår i den samme internasjonale sammenslutningen, skal som sammenslutning søke om infrastrukturkapasitet for den trafikkvirksomheten som skal utføres i regi av sammenslutningen. Ved tildeling av ruteleier skal sammenslutningen behandles som en søker. 32 kommentarer til fordelingsforskriften kommentarer til fordelingsforskriften 33

18 Bestemmelsen åpner også for at infrastrukturforvalteren kan tillate at det søkes om infrastrukturkapasitet før tilgang til det nasjonale jernbanenettet foreligger etter tillatelsesforskriften 2-1 og 2-2. Infrastrukturforvalteren bestemmer i såfall i hvilken grad søknader fra virksomheter som ikke har tilgang til det nasjonale jernbanenettet på søknadstidspunktet skal behandles. Opplysninger om dette skal gis i nettveiledningen. En slik ordning kan være aktuell i situasjoner hvor tilgang er gitt under forutsetning av at virksomheten får tillatelse fra Statens jernbanetilsyn til å drive jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet eller av at virksomheten får sikkerhetssertifikat fra tilsynet. Annet ledd: Da det i dag bare er en infrastrukturforvalter på det nasjonale jernbanenettet, vil søknader som berører infrastrukturkapasitet på flere infrastrukturforvalteres jernbanenett, være søknader om internasjonale ruteleier. Infrastrukturforvaltere skal samarbeide om søknader som berører infrastrukturkapasitet på flere nett. Krav til slikt samarbeid er fastsatt i 7-2, 7-5 og 7-6. Infrastrukturforvaltere kan etablere felles organ for å behandle søknader som berører infrastrukturkapasitet på flere nett. Dersom infrastrukturforvalteren er med i slike felles organ, skal det opplyses om dette i nettveiledningen. Kapittel 6 Rammeavtaler Rammeavtalen er en bindende avtale mellom infrastrukturforvalteren og trafikkutøveren. Formålet med avtalen er å skape større forutsigbarhet for trafikkutøveren når det gjelder tildeling av infrastrukturkapasitet. Til 6-1 (Inngåelse av rammeavtale) Annet ledd: Infrastrukturforvalteren vurderer om den perioden det søkes å inngå avtale for er tilstrekkelig begrunnet. Til 6-2 (Avtalens innhold) Vilkårene for avtalen må være innenfor rammen av de bestemmelsene som er fastsatt i forskriften og ikke innebære usaklig forskjellsbehandling. Kapittel 7 Fordeling av infrastrukturkapasitet 2 Til 5-2 (Søknadens innhold) Dersom infrastrukturforvalteren har åpnet for å behandle søknader om infrastrukturkapasitet før tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet foreligger, vil kravene til dokumentasjon i søknaden måtte tilpasses dette. Infrastrukturforvalteren skal i nettveiledningen gi opplysninger om hva søknaden skal inneholde. Til 5-3 (Tidspunkt for inngivelse av søknaden) Ad hoc-søknader vil eksempelvis omfatte søknader om enkeltruteleier det ikke med rimelighet er mulig å spesifisere behovet for på det tidspunkt den alminnelige ruteplanen skal behandles. Det skal opplyses i nettveiledningen om tidsfrister både når det gjelder søknader som angår den alminnelige ruteplanen og ad hoc-søknader. Tidsfristene for søknader som angår den alminnelige ruteplanen skal være i overensstemmelse med 7-3. Til 5-4 (Søker med rammeavtale) En rammeavtale vil normalt beskrive behovet for infrastrukturkapasitet flere år framover slik at kravene til søknadens innhold når det gjelder den enkelte ruteplanperiode, vil kunne forenkles. Eventuelle forenklede krav til søknadens innhold forutsettes å framgå av selve avtalen, se kapittel 6. Til 7-1 (Ruteleier) Selv om infrastrukturforvalteren etter 5-1 har tillatt at det kan søkes om infrastrukturkapasitet før søker har tilgang til det nasjonale jernbanenettet, kan ikke ruteleier tildeles før søker har denne tilgangen. Til 7-2 (Samarbeid mellom infrastrukturforvaltere) Bestemmelsen er aktuell i forbindelse med fordeling av internasjonale ruteleier. Framgangsmåten for fordeling av internasjonale ruteleier skal publiseres i nettveiledningen. Til 7-3 (Tidsplan for fordelingsprosessen) Bestemmelsen retter seg i første rekke mot infrastrukturforvalteren og setter rammer for den tidsplanen infrastrukturforvalteren skal etablere for behandling av søknader og fordeling av infrastrukturkapasitet i den ordinære ruteplanprosessen. Tidsplanen skal publiseres i nettveiledningen. Til 7-4 (Behandling av søknader) Første ledd: Søknadene danner grunnlaget for infrastrukturforvalterens utkast til ruteplan. En inngått rammeavtale vil ikke være til hinder for at det kan søkes om infrastrukturkapasitet utover det som omfattes av rammeavtalen. Det er opp til søkeren å gi opplysninger om forhold som kan ha betydning for søkeren ved fordeling av ruteleier. Annet ledd: Ruteplanen kan ikke fastsettes før de som har søkt om infrastrukturkapasitet og andre interesserte har 34 kommentarer til fordelingsforskriften kommentarer til fordelingsforskriften 35

19 fått anledning til å kommentere utkastet til ruteplan. Kommentarene må være fremsatt innenfor den fastsatte fristen. Infrastrukturforvalteren bestemmer fremgangsmåten for å innhente kommentarer. Andre interesserte som skal ha anledning til å kommentere utkastet, kan være offentlige kjøpere av persontransporttjenester, spedisjonsvirksomheter og lignende som har interesse av det transporttilbud som kan gis. Til 7-5 (Søknader som gjelder kapasitet på flere enn ett nett) Bestemmelsen er aktuell for internasjonale ruteleier. Dersom det opprettes felles organ for tildeling av internasjonale ruteleier, kan søkere henvende seg til disse. Framgangsmåten ved søknader om internasjonale ruteleier skal publiseres i nettveiledningen. Til 7-11 (Ad hoc-søknader) For å kunne besvare ad hoc-søknader raskt, må infrastrukturforvalteren til enhver tid ha oversikt over fordelt og ledig kapasitet, se 7-1. Infrastrukturforvalteren skal om nødvendig foreta en evaluering av behovet for reservekapasitet som skal være tilgjengelig innenfor rammen av den endelige ruteplanen, slik at han kan svare hurtig på forventede ad hoc-søknader om kapasitet. Dette gjelder også i tilfelle av overbelastet infrastruktur. Til 7-12 (Infrastruktur til spesielle formål) Infrastruktur reservert for bestemte typer trafikk vil framgå av nettveiledningen. 2 Til 7-6 (Internasjonale ruteleier) Formålet med bestemmelsen er å tilrettelegge spesielt for internasjonale ruteleier. Bestemmelsen retter seg mot infrastrukturforvaltere. Til 7-7 (Samordning av søknader om infrastrukturkapasitet) Hensikten med samordning er å få fastlagt en ruteplan selv om det ikke er mulig å tilgodese alle søknader om infrastrukturkapasitet fullt ut. Infrastrukturforvalteren skal gjennom samordning tilgodese alle søkere så langt det er mulig. Infrastrukturforvalteren bestemmer framgangsmåten ved samordning og skal opplyse om denne i nettveiledningen. Til 7-8 (Tvisteløsning) Tvisteløsningsordningen kommer bare til anvendelse dersom resultatet av samordningen ikke kan aksepteres av en eller flere søkere. Det er opp til den enkelte søker å kreve at tvisteløsningsordningen skal benyttes. Til 7-13 (Kapasitetsanalyse av infrastrukturen) Kapasitetsanalysen skal utarbeides av infrastrukturforvalteren, se 7-9. Til 7-14 (Kapasitetsforbedringsplan for infrastrukturen) Bestemmelsen stiller krav om at kapasitetsforbedringsplaner skal utarbeides innen en gitt tidsfrist. Bestemmelsen regulerer ikke plikter i forbindelse med gjennomføring av kapasitetsforbedrende tiltak. Til 7-15 (Infrastrukturkapasitet for planlagt vedlikehold) Bestemmelsen skal sikre at nødvendig infrastrukturkapasitet til planlagt vedlikehold blir reservert i ruteplanprosessen og at hensynet til søkerne og den ordinære trafikkavviklingen blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Kapittel 8 Tildelt infrastrukturkapasitet Det er infrastrukturforvalteren som skal opprette en tvisteløsningsordning. Ordningen skal sikre at det treffes en beslutning innen 10 virkedager slik at endelig ruteplan kan fastsettes. Det skal opplyses om ordningen i nettveiledningen. Til 7-9 (Overbelastet infrastruktur) Hvorvidt infrastruktur i det enkelte tilfellet skal erklæres overbelastet, er opp til infrastrukturforvalteren å avgjøre innenfor rammen av bestemmelsen. I en vurdering av hva som er å imøtekomme søknadene i tilstrekkelig omfang vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hvilken virkning en samordning og eventuelt resultatet av en tvisteløsning har for søkerne. Til 7-10 (Prioriteringskriterier) Det er infrastrukturforvalteren som skal etablere de detaljerte kriterier for prioritering ved overbelastet infrastruktur. Kriteriene vil framgå av nettveiledningen. Kriteriene skal være innenfor rammen av retningslinjene fastsatt i Kriteriene kommer bare til anvendelse i de tilfeller infrastrukturforvalteren har erklært infrastrukturen som overbelastet. Til 8-1 (Avtaler med infrastrukturforvalteren) Innenfor rammen av 8-1 kan infrastrukturforvalteren i forbindelse med de avtaler som skal inngås om sportilgang, også kreve å få trafikkdata fra jernbanevirksomhetene begrenset til det som er nødvendig for oppgaven som planlegger og forvalter av infrastrukturen. Til 8-2 (Overdragelse av og handel med infrastrukturkapasitet) Bestemmelsen innebærer at hele eller deler av tildelt infrastrukturkapasitet ikke kan overdras, leies ut, leases til andre eller lignende, eller benyttes til andre formål enn den er tildelt for. Spørsmålet om utelukkelse fra ytterligere fordeling av kapasitet, avgjøres av infrastrukturforvalteren. Til 8-3 (Tilbakekall av tildelt infrastrukturkapasitet) Første ledd: Bestemmelsen skal hindre at trafikkutøvere legger beslag på ruteleier uten å ha til hensikt å benytte dem eller uten å være i stand til å benytte dem. 36 kommentarer til fordelingsforskriften kommentarer til fordelingsforskriften 37

20 Eksempler på ikke-økonomiske årsaker utenfor virksomhetens kontroll kan være trafikkforstyrrelser på jernbanenettet forårsaket av andre enn virksomheten, materiellhavari som ikke med rimelighet kan forutses og streik blant personalet. Kapittel 9 Avsluttende bestemmelser Til 9-1 (Endringer i kvalitet og kapasitet på det nasjonale jernbanenettet) Hensikten med bestemmelsen er at de som er tildelt infrastrukturkapasitet på den aktuelle kjøreveien så snart som mulig skal bli underrettet om endringer i kvalitet og kapasitet, slik at de kan innrette sin virksomhet etter dette. På hvilken måte underretningen skal skje vil enten kunne fremgå av avtalen nevnt i 8-1 eller beskrives i nettveiledningen. FOR nr 1568: Forskrift om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. desember 2010 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 3d, 3e, 3f, 3g, 4, 5, 6, 7, 8, 11, 13, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 22. november 1996 nr og delegeringsvedtak 4. april 1997 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37 (direktiv 91/440/EØF endret ved direktiv 2001/12/EF, direktiv 2004/51/EF og direktiv 2007/58/EF), nr. 42a (direktiv 95/18/EF endret ved direktiv 2001/13/EF), nr. 41b (direktiv 2001/14/EF), nr. 41e (direktiv 2004/49/EF) og nr. 95 (rekommandasjon 2004/358/EF). 3 Til 9-2 (Særlige tiltak i tilfelle forstyrrelser) Første ledd: Infrastrukturforvalteren har en særskilt handlingsplikt for å gjenopprette den normale situasjonen uavhengig av hvem som har forårsaket den ekstraordinære situasjonen. Annet ledd: Infrastrukturforvalterens adgang til å rekvirere ressurser fra trafikkutøveren er begrenset til nødssituasjoner og alvorlig driftsstans. Dette er ikke til hinder for at det kan inngås avtaler utover det som følger av forskriften, om at trafikkutøveren i visse situasjoner skal stille materiell eller andre ressurser til rådighet. Til 9-3 (Konfidensialitet) Bestemmelsen tar utgangspunkt i ordlyden i forvaltningsloven 13 og pålegger infrastrukturforvalteren taushetsplikt om konkurransemessige forhold av betydning for den opplysningene angår. Til 9-4 (Klager) Klage på avgjørelser truffet av infrastrukturforvalteren etter denne forskriften sendes til Statens jernbanetilsyn. Til 9-5 (Ikrafttredelse) Ingen kommentar. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder: a) tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet og tilgang til havne- og terminalspor, b) lisens til jernbaneforetak for å drive gods- og/eller persontransport på det nasjonale jernbanenettet med tilknyttede spor, c) sikkerhetssertifikat til jernbaneforetak for å drive gods- og/eller persontransport på det nasjonale jernbanenettet med tilknyttede spor, og tilgang til opplæringsfasiliteter, d) sikkerhetsgodkjenning til infrastrukturforvalter for å drive jernbaneinfrastruktur som er en del av det nasjonale jernbanenettet, e) markedsovervåkning Forutsetninger for trafikkering Et jernbaneforetak må ha tilgang, lisens og sikkerhetssertifikat samt ha fått tildelt ruteleie av infrastrukturforvalter for å kunne trafikkere det nasjonale jernbanenettet Myndighetenes oppgaver, delegering mv. Samferdselsdepartementet gir tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet etter 2-2. Samferdselsdepartementet godkjenner transportvilkår og tilleggsavgift for rutegående persontransport etter 4-1 i forskriften her. Samferdselsdepartementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når dette ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått. Statens jernbanetilsyn er tilsynsmyndighet i henhold til jernbaneloven 3d, 3e, 3f, 3g, 12 og kommentarer til fordelingsforskriften JERNBANEFORSKRIFTEN 39