avgiften gjør Tromsø mer miljøvennlig

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen juni 2009 avgiften gjør Tromsø mer miljøvennlig Samtidig med at drivstoffavgiften har fått realisert store utbyggingsprosjekt, har den fått over halvparten av næringslivet til å bytte til mer miljøvennlige biler. Både næringsliv og privatpersoner er i tillegg fornøyd med avgiften! En av dens «fedre», Erlend Rian, mener vi bør beholde drivstoffavgiften til evig tid, for å realisere flere gode prosjekter for byen. SIDE 8-9 Viktig å beholde eierskap i nord SIDE Kommunen har brukt 0,- krisekroner SIDE 4-5

2 næringslivsmagasinet for Tromsøregionen juni 2009 leder avgif ten gjør tromsø mer m il jøv en n l i g Samtidig med at drivstoffavgiften har fått realisert store utbyggingsprosjekt, har den fått over halvparten av næringslivet til å bytte til mer miljøvennlige biler. Både næringsliv og privatpersoner er i tillegg fornøyd med avgiften! En av dens «fedre», Erlend Rian, mener vi bør beholde drivstoffavgiften til evig tid, for å realisere flere gode prosjekter for byen. SIDE 8 9 Viktig å beholde eierskap i nord SiDE Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Redaksjon og Grafisk produksjon:: Trykk: Norbye & Konsepta AS Opplag: Kommunen har brukt 0,- krisekroner Annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no Annonsepriser: 1/1 side: ,- 1/2 side: ,- 1/4 side: ,- SiDE 4-5 NB! Omdømme I mai var alle de europeiske landene samlet i Praha til kongress i regi av Eurochambres. Dette er en organisasjon for de nasjonale handelskamrene i EU, og i den forbindelse representerer jeg Norge. På agendaen sto blant annet konsekvensene av den internasjonale finanskrisen i de respektive landene. Jeg kan love dere at her blir nasjonen Norge ansett som en av dem som går omtrent fri. Det hjalp ikke særlig at jeg fortalte om permitteringer i bygg og anlegg, nedgang i eksport av laks og Stressless, og problemene også våre bedrifter har med å få tillitt og lån hos bankene. Vår hverdag ligger i mange sammenhenger lysår unna den generelle situasjonen innad i EUlandene. Inntrykket er at Norge sitter på den grønne gren fordi vi har oljen og en rekke andre fiskebein å stå på. Beveger vi oss til Nord-Norge og vår egen region vet vi at arbeidsledigheten øker uten at den totalt sett er faretruende. Antallet permitteringer innen noen bransjer er likevel økende, særlig er det byggenæringen som sliter. Næringsforeningen var tidlig på banen og forventet hurtig igangsettelse for å sikre snarlig effekt av regjeringens krisepakke på 44 millioner som kom i januar. Vi synes det er lov å innhold være skuffet over Tromsø kommune som fortsatt ikke har iverksatt ett eneste tiltak til tross for at vi vet at både behovet for vedlikehold er sterkt gjeldende og at byggenæringen toer sine ledige hender. Etter tre måneder er det ikke godt nok å skylde på intern saksbehandling og tungrodd regelverk om anskaffelser. Så vidt vi vet hadde faktisk politikerne i denne saken foretatt en klar prioritering. Jeg har tidligere uttrykt bekymring for den pågående jakten etter stadig nye happenings i «Byen for de store begivenhetene», men dette vil visst ingen ende ta!? Du skal ikke lengre enn til Balsfjord og Harstad før folk flest flirer av den selvgode storebroren i nord som ikke ser ut til å eie magemål. Visst skal vi være patriotiske og elleville både i tide og utide, men en smule realisme er likevel påkrevd. Det er avgjørende for troverdigheten til Tromsø at vi kommer fra snakk til handling når det gjelder alle de prosjektene som er virvlet opp den siste tiden. Vi må snarest få realitetsbehandlet både nordområdemuseum, Mandela Spektrum, Tønsnes industrihavn, kulturfondet, rockens hus og evt. et badeland. Dette gjelder både regulering, lokalisering og finansiering. AKTUELT Ubrukte krisekroner Lov og regler om offentlige anskaffelser gjør at krisepakken som regjeringen kom med i vinter ennå ikke er tatt i bruk i Tromsø. SIDE 4-5 Utlendinger vil gründe 203 søkere fra 26 land vil forsøke å gründe bedrift basert på forskning fra Tromsø. Bare 10 prosent av søkerne er norske. SIDE 6-7 Avgiften som omfavnes Drivstoffavgiften er blitt en avgift som folk flest er fornøyd med. Erlend Rian er særskilt fornøyd. SIDE 8-9 Side Ledigheten eksploderer I april i år var det 72 prosent flere ledige i Troms enn i april i fjor. SIDE

3 i fare Næringsforeningen har i vår startet opp og kommet godt i vei med to store satsinger som skal bidra til økt attraktivitet for Tromsø-regionen: Tromsø InterAction og PetroPoint Greater Tromsø. Fellestrekket med disse satsingene er at de skal markedsføre regionens fortrinn og kvaliteter på en troverdig måte, slik at internasjonale og nasjonale selskaper, talenter og organisasjoner skal ønsker å lokalisere seg her. For å klare dette er vi avhengige av å spille på lag med de miljøene og kommunene som har noe å tilby, og som virkelig vil bidra til reell og varig næringsutvikling. Det er det regionen trenger for tiden ikke flere utspill uten forankring som kan bidra til omdømmebrist. Det er nødvendig å være oppmerksom på utviklingen av Tromsø sentrum hvor aktørene nå opplever en sterkere nedgang i omsetningen enn i andre handelssteder i kommunen. Det er faktisk påkrevd å rope et varsku i disse tider hvor Tromsø-politikerne vil ha et bilfritt sentrum, snevrer inn gater og setter foten ned for en utvidelse av suksessen parkeringstunellen. Alt dette skjer til tross for at vi faktisk er blitt langt mer miljøvennlige, flere Det er avgjørende for troverdigheten til Tromsø at vi kommer fra snakk til handling når det gjelder alle de prosjektene som er virvlet opp den siste tiden. kjører piggfritt og veldig mange kjøper miljøvennlige biler. Likevel skal altså den lille byen i nord få en rushtidsavgift tredd ned over hodet! Det er tragisk at kommunens økonomiske dilemma gjør det politisk gangbart å vurdere en innføring av både denne avgiften og samtidig øke eiendomsskatten med 44 %. Dette er tiltak som bidrar svært negativt i streben etter å bli en næringsvennlig kommune. Det gjenstår å ønske alle i hele Troms en Vill, Vakker og Våt sommer! Grete Kristoffersen Direktør Vokser på sykefravær Coperiosenteret vokser kraftig på å få sykemeldte raskere tilbake i jobb. SIDE fristelser Sommeren byr kanskje på utforsking av det lokale reiseliv? SIDE Internasjonal iver Tromsø Interaction klør i fingrene etter å gjøre Tromsø mer attraktiv for populær utenlandsk arbeidskraft. SIDE TEMA Skuldertrekkreformen Forvaltningereformen bringer ikke mer makt og myndighet til Troms, men trolig en del økte utgifter. SIDE Side 16 3

4 aktuelt Krisepakke uten mottaker Man kan ikke bare trykke på en knapp og så iverksetter man tiltakene umiddelbart. Ting tar tid når man skal følge regelverket. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Det sier driftssjef for eiendommer i Tromsø kommune, Frank Abrahamsen. Ikke ett eneste av de store vedlikeholdsprosjektene som skulle finansieres av regjeringens krisepakke, er kommet til konkret utførelse. Lover og regler Abrahamsen mener dette har naturlige årsaker, og at regjeringens markedsføring av krisepakken har vært en smule feilslått. Vi som et offentlig organ må forholde oss til de lover og regler som er forbundet med offentlig anskaffelse. Alle investeringer over kroner må ut på anbud. Prosjektbeskrivelsene og anbudsutsendelse ble klart i medio mars, og vi forventer at vi i løpet av mai skal få inn tilbud fra alle anbyderne. Fra vi fikk pengene og utarbeidet prioriteringslisten, til vedlikeholdsarbeidet kan starte, tar det altså minst et par måneder. Det virker som om ikke politikerne sentralt tok dette i betraktning da snakket om snarlige effekter av krisepakkene. Ingen strakstiltak Kommunen har et omfattende etterslep på renoveringsoppgaver, og bare på bygningsmassen ble det laget en liste over oppgaver som beløp seg til 70 millioner kroner. Fra krisepakken ble kommunale bygninger tilgodesett med 25 millioner. Vi utarbeidet en oversikt over prosjekter som kan påbegynnes i løpet av Detaljene for renovering av barnehagene ble alene et fire meter langt dokument. Men det har jo vært en intern diskusjon her på rådhuset også om hva som skulle prioriteres, opplyser Abrahamsen. Å iverksette eventuelle strakstiltak ble ikke ansett som formålstjenlig. Det er klart man kunne funnet noen strakstiltak, men det er viktigere at man tar seg tid til å finne ut hva som best gagner byggene. Kommunen eier boenheter, som har en snittalder på 45 år. Å oppgradere disse fordrer god planlegging og prioritering. Når det gjelder arbeidet som skal gjøres med skoler og barnehager, så må det vente til fellesferien. De jobbene kan ikke tas i helgene Å få satt i gang slike prosjekter er tidkrevende når man skal følge regelverket. Men de prosjektene vi har satt av midler til, skal gjennomføres i løpet av 2009, lover Abrahamsen. eller på natta uten å sprenge budsjettet. 30 mann Tanken om at midlene fra krisepakken kunne pøses inn i lokalt næringsliv så å si umiddelbart, og trygge eksisterende arbeidsplasser, synes for optimistisk. Nå har det gått tre måneder siden pengene ble overført til kommunen, og prosessen går sin gang. Man kan ønske, man kan ville, men prosessen vi er nødt til å kjøre tar tid. Hvis ikke risikerer vi å bli klaget inn for Kofa for ikke å ha fulgt regelverket. Og Abrahamsen poengterer at midlene som er gitt, ikke akkurat trygger lokale arbeidsplasser i overskuelig fremtid. Arbeidet med de prosjektene vi har skissert, vil nok kreve 30 mann i sving over en tomånedersperiode. Da er pengene på eiendomssiden brukt opp. Med det sagt, så tror Abrahamsen at når mai er gått, skal mye være igangsatt. Alle prosjektene vi har beskrevet skal gjennomføres i løpet av 2009, og det er gunstig 4

5 TROMS / Bidra til at dine ansatte har lavest mulig sykefravær! Ingen er tjent med sykefravær som varer lengre enn nødvendig. Det finnes tilbud til sykmeldte om raskere behandling, veiledning og oppfølging. Tilbudet kan for eksempel være - rehabilitering - opptrening - motivasjon For mer informasjon, se eller ring Raskere tilbake-tlf for arbeidsgivere Vi gir mennesker muligheter! hvis flest mulig kan påbegynnes før fellesferien starter. I tillegg til vedlikehold på bygningsmassene, skal Eiendom også gjennomføre tiltak på uterom og lekeplasser, samt veier og kaier for til sammen 17,6 millioner kroner. Svært mange av disse oppdragene er nå ute på anbudsutlysning eller satt i bestilling, opplyser Abrahamsen. Fordeling av krisepakken til vedlikehold/ rehabilitering n Skoler: 10,9 millioner kroner n Barnehager: 3,9 millioner kroner n Helse/omsorgsbygg: 5,5 millioner kroner n Kulturbygg: kroner n Idret t sbygg: 5,6 millioner kroner n Kommunale boliger: 3 millioner kroner n Lekeplasser, veier og kaier: 17, 6 millioner kroner n Til sammen 44,2 millioner kroner. Nyhet! Bestill Taxi på SMS: Send Taxi til Bli kontaktet av nærmeste bil. 5

6 aktuelt Få nordmenn vil bli entreprenører Eksklusive gründerspirer I fjor klarte de ikke fylle opp studieplassene, i år kjemper 203 søkere om 12 studieplasser på mastergradsstudiet i entreprenørskap ved Universitetet i Tromsø. Bare ti prosent av søkerne er norske. n Ord og bilde: Stig Brøndbo Vi har bokstavelig talt søkere fra hele verden. 26 land er representert på søkerlisten, og selv om bare ti prosent av den totale søkermassen er nordmenn, er det ingen enkeltland som har like mange søkere som Norge, sier fagansvarlig ved Master of Science in Businesscreation and Entrepreneurship ved Universite- Studiefakta n Høsten 2008 startet Universitetet i Tromsø et mastergradsstudium i entreprenørskap (Master of Science in Businesscreation and Entrepreneurship). n Studiet er et treårig forsøksprosjekt med tanke på å innlemme det i handelshøgskolen dersom prosjektet blir vellykket. n Målgruppen for studiet er personer med gründerånden, og som ønsker å ha en god faglig ballast med inn i karrieren som bedriftsleder. n Pensum består blant annet av å beskytte kunnskap, vurdere forretningsidéer og utvikle en bedrift med markedsplaner, produktbeskrivelser og forretningsplaner. tet i Tromsø, Kathrine Tveiterås. Hvorfor andelen norske søkere er så liten, har Tveiterås ingen klar formening om. De utenlandske studentene finner informasjon om studiet vårt på nettsteder hvor studiet er godt synlig. Kanskje har vi ikke vært like synlige for norske studenter, sier Tveiterås. Passer på oss Av de 50 søkerne som er igjen i finalerunden om en av de 12 studieplassene, er 10 nordmenn. I fjor var én av de tre studentene som ble tatt opp, norsk. Både Andreas Nilsen og hans to svenske medstudenter tror at norske studenter har et annet forhold til entreprenørskap enn det studenter fra andre land har. I olje- og fiskerike Norge har vi en stat som nærmest uansett passer på oss. Det tror jeg gjør noe med oss, sier Andreas Nilsen og får støtte fra sine studiekolleger Frano Cetinic og Joakim Botha. Blant studenter vi kjenner i Sverige og Norge, står entreprenørskap sterkest blant de svenskene studentene, mener Nilsen, Cetinic og Botha. Annerledes holdning Også fagansvarlig Kathrine Tveiterås merker at holdningene til mange av de norske søkerne er annerledes enn hos de utenlandske. Ett av kriteriene for å få studieplass, er at søkerne må skrive et essay om seg selv og sine holdninger til entreprenørskap. Svært mange av de norske søkerne lar være. Det kan virke som om de norske studentene blir overrasket over at de må yte litt ekstra ut over bare å sende inn en søknad, og mange av de norske søkerne trekker søknaden når vi purrer på dem, sier Tveiterås. Familiebånd Fordi studiet er så ferskt, har ikke Universitetet i Tromsø noen oversikt over bakgrunnen til studentene som søker. Tall fra Entreprenörskapsbarometern 2007 i Sverige, viser at personer med selvstendig næringsdrivende i nære familierelasjoner er mer interessert i å starte for seg selv enn andre. Studenttrioen Nilsen, Cetinic og Botha har alle nære familiemedlemmer som driver for seg selv, og alle tre har de allerede forsøkt seg med egen virksomhet. Entreprenørielle holdninger er utrolig viktige, og det å se at andre får det til gjør noe med ønsket om å prøve selv, mener de tre studentene. Også derfor er det veldig viktig å få entreprenørskap inn i skolen så tidlig som mulig, sier Andreas Nilsen. Han er ikke i tvil om at det vil endre norske elevers og studenters holdninger til det å forsøke seg for seg selv. Om få år tror jeg at det vil vises også på søkertallene til mastergradsstudiet, sier Nilsen. Det samme tror leder for Ungt Entreprenørskap (UE) i Troms, Geir Pedersen. Til nå har UE i Troms jobbet mest opp mot den videregående skolen. Vårt mål er at alle elever skal ha entreprenørskap som en rød tråd gjennom hele utdanningsløpet, sier Pedersen. Når man bare er tre studenter i klassen er det Frano Cetinic, Joakim Botha og Andreas Nilsen Skal skape Målet med mastergradsstudiet er at entreprenørskapsstudentene skal skape egne arbeidsplasser gjennom å kommersialisere forskningsresultater fra nord. Det foregår utrolig mye spennende forskning i nord, men forskningsmiljøene har kanskje ikke vært flinke nok til å omsette forskningsresultatene i nye arbeidsplasser. Målet vårt er at våre studenter skal se 6

7 i alle fall ikke noe problem å bli en sammensveiset gjeng. Gutta er også vant til å posere på bilder da de også deltar i markedsføringen av studiet. Fra venstre:. egne arbeidsplasser de kommersielle mulighetene forskningen gir og så gjøre noe med det i et tett samarbeid med forskerne, sier Kathrine Tveiterås, fagansvarlig ved universitetsstudiet. For å få dette til, er Universitetet i Tromsø avhengig av et godt samarbeid med de allerede eksisterende forskningsmiljøene i Tromsø. Etter hvert som forskningsmiljøene har blitt kjent med studiet og studentene våre, har vi fått utrolig positive tilbakemeldinger og møtt stor interesse for det vi holder på med, sier Tveiterås. Samarbeid Universitetet i Tromsø samarbeider tett med anerkjente Chalmers School of Entreprenurship og Göteborg International Bioscience Business School. Som i Sverige er all undervisning på engelsk. En av fordelene med å studere i Tromsø, er at forskningsmiljøene her har så mange spennende prosjekter at vi får mange forretningsideer å velge mellom, sier Joakim Botha. Sammen med sine mastergradskollegaer Andreas Nilsen og Frano Cetinic, jobber han nå med å velge ut hvilken idé de ønsker å jobbe videre med for å realisere sitt mål: Å skape egne arbeidsplasser. Vi har et luksusproblem, alle de fire ideene vi kan velge mellom er svært gode, sier Frano Cetinic. Det ene alternativet er basert rundt temaet satelittovervåkning, de andre dreier seg forskning knyttet til diabeteshåndtering, kontrollering av folks levevaner og risikohåndtering i bedrifter. Lederutdanning Ifølge tall fra Global Entrepreneurship Monitor 2008 (GEM08), mener norske iverksettere at mangelen på kunnskap om og erfaring med entreprenørskapsvirksomhet har vært den største utfordringen på veien mot egen virksomhet. I Sverige viser samme undersøkelse at iverksetterne mener statlige rammebetingelser er et mye større problem. Kathrine Tveiterås sier at studiet gir studentene den ballasten GEM08-rapporten etterlyser, men at det likevel ikke bare dreier seg om gründervirksomhet og iverksetting. Vi gir også studentene ballast i det å være bedriftsledere, sier Tveiterås. Studiet er bygd opp slik at studentene får mye praktisk anvendelse av teoriundervisningen. 7

8 aktuelt Tromsøs glemte genistrek Neste år kan Tromsø feire 20 år med drivstoff avgift. Og det er grunn til å feire: Drivstoff avgiften er i all sin enkelhet en genistrek. n Ord: Oddny J. Johnsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Skal du gjennom bomringen i Namsos har du i løpet av 59 arbeidsdager brukt opp det en gjennomsnittlig bilist i Tromsø betaler i avgift i løpet av et helt år. I bomringen i Oslo får du nesten 44 dager for samme sum, men da har vi forutsatt at du har rabattkort. Den gang drivstoffavgiften ble innført, 1. juli 1990, var ikke miljøtankegangen like fremtredende som i dag, men faktum er at drivstoffavgiften i snart 20 år har gjennomført et klart forurensingsprinsipp i Tromsø: Den lar de som kjører mest, og de med kjøretøy som forurenser mest, betale mest. Derfor oppgir over 50 prosent av bedriftene i Tromsø at de har tatt grep: Som følge av drivstoffavgiften i Tromsø har de byttet til biler som bruker mindre drivstoff, og ergo er mer miljøvennlige. Omtrent samtidig i bomring-oslo ble «børstraktoren» populær. Dem kom det ikke mange av til Tromsø. Nei, sier administrerende direktør Tormod Harila i Harilakonsernet, og humrer litt. Fokus på drivstoffbruk Hver gang det kommer en ny avgift er det alltid fokus på om man kan gjøre noe med det. Jeg tror det at Tromsø fikk drivstoffavgift skapte en bevisstgjøring Erlend Rian synes det er en god ide å fortsette å bruke drivstoffavgiften for å sikre gode tiltak innenfor transport, trafikksikkerhet og miljø i Tromsø by. i næringslivet på hvilken type bil man ville ha. Sånn sett endret avgiften trendene i Tromsø. Når det er sagt har jo bilindustrien samtidig utviklet biler som bruker stadig mindre drivstoff i samme periode som avgiften har vart, slik at utviklingen nok ville gått i denne retningen etter hvert uansett. Men jeg husker det var et sterkt fokus på dette da avgiften ble innført, forteller Harila. Undersøkelsen, som viser næringslivets holdning til drivstoffavgiften, kom i 2003 da Norut Samfunnsforskning as evaluerte Tromsøpakke 1 både blant bedrifter og i privathusholdninger. Bedriftene som deltok i undersøkelsen er såkalte «transportintensive» bedrifter. Det vil si lastebilnæring, budnæring drosjer osv. Bedriftene oppgir i undersøkelsen at de foretrekker drivstoffavgift framfor inntektsbeskatning eller bompenger. De er også svært fornøyde med vegprosjektene Tromsø har fått gjennomført som følge av avgiften, og har heller ikke innført pålegg om å fylle drivstoff utenfor Tromsø når sjansen byr seg. Bedriftene kjører ikke mindre eller annerledes enn før, men over halvparten er trofaste mot et selskap når de fyller drivstoff for å få rabatter, og over halvparten, 52 prosent, har altså ifølge Norut Sammfunsforskning byttet til biler som forurenser mindre. Gjennomføringen av Tromsøs transportplan fra 80-tallet er uten tvil noe av det mest lystbetonte jeg har vært med på i min tid som politiker i denne byen, humrer Erlend Rian som var ordfører da avgiften ble innført. Bør beholdes Var det opp til meg, ville jeg ha kjempet for å beholde denne avgiftsformen om så til evig tid, for å realisere viktige prosjekt for byen, mener Rian. Avgiften er ilagt moms, men den kompenseres. Det eneste som ikke går direkte til Tromsø fra avgiften er i underkant av en prosent som brukes på selve innkrevingen. Til sammenlikning krever en bompengeordning at minimum 10 prosent av inntektene brukes på selve innkrevingen. Rian husker godt hvordan han og rådmann Matz Sandmann møtte statssekretær Bjørn Skogstad Aamoe i Finansdepartementet en gang på slutten av 80-tallet for å lansere avgiftsløsningen for å finansiere Tromsøs transportplan. Jeg husker han sa at vi kunne få en kopp kaffe, men at vi ikke kom til å få stort annet. Dette 8

9 mente han aldri ville gå igjennom. Men cirka et år senere var loven endret og vi kunne gå i gang. Argumentasjonen om av vi gjennom denne løsningen valgte rettferdighet for bilistene fikk gjennomslag. Blant de viktigste lokale politikere som arbeidet dette frem var Bjørn Hersoug (SV) og Ragnar Seljevold (H). Positiv Motstanden var begrenset, selv da avgiften ble innført. I prinsippet var det bensinstasjonene som lobbyerte aktivt for å unngå avgiften, men underskriftskampanjene samlet bare underskrifter. Nå er det ikke lenger noen som hever øyebrynene over drivstoffavgiften i Tromsø, og 18-åringene som tar bilførerkort nå har aldri opplevd annet. De eneste som kanskje fortsatt har et mer bevisst forhold til å fylle drivstoff utenfor Tromsø kommune, er langtransportsjåførene. Sånn sett er vel drivstoffavgiften blant de mest vellykkede distriktspolitiske virkemidlene overfor Balsfjord som Tromsø noen gang har vedtatt, humrer Rian. I årene som har gått har drivstoffavgiften vært med på å realisere følgende store prosjekter for Tromsø: Tromsøysundtunnelen, Breivikatunnelen VISSTE DU AT n Tromsø har en egen sats i det offentlige kjøreregulativ. n I overkant halvparten av bedriftene i Tromsø har valgt å kjøpe kjøretøyer som bruker mindre drivstoff som følge av avgiften. Også privathusholdninger i Tromsø velger mer drivstoffgjerrige biler. n 1/3 av de spurte husholdningene mente i 2003 at drivstoffavgiften må på rundt 2 kroner literen for at de skal kjøre mindre. Gjennomsnittsbedriften hadde i øre/ liter som det kritiske nivå. n Tromsøpakke 2 inneholder en rekke tiltak vedrørende gang- og sykkelvei, fartshumper m.m., men også utbedringen av Langnestunnelen som har redusert trafikken over Tromsøya kraftig. og Sentrumstangenten. I tillegg ble Dramsvegen rustet opp med fortau, og det kom gangvei ved Tverrforbindelsen og på vestsiden av Tromsøya. Med forlengelsen i Tromsøpakke 2 kom også oppgradering av Langnestunnelen, og ytterligere tiltak for å gjøre byen bedre for myke trafikanter. Ringen sluttet Fra sitt kontor nedenfor fylkesbygget i Tromsø ser Rian på mange måter tunnelringen slutte seg rundt hans politiske virke. Når han nå får realisert Ryatunnelen, hvor han har vært styreleder siden 1987, skjer heller ikke det uten å ha pløyd nybrott hva angår finansieringsmetode. Ryatunnelen benytter alternativ bruk av fergetilskudd, som en del av finansieringen. Ingen riksveisamband i Norge går med overskudd, og vil være et pengesluk i evig tid med mindre det erstattes av fast forbindelse. For Rya er det snakk om 4-5 millioner årlig som vi klarte å få overført til tunnelen, sammen med tilskuddet som ville gått til opprusting av fergeleier og vedlikehold av selve ferga. Totalt for Ryatunnelen utgjør dette 55 millioner kroner. Rya er det andre prosjektet i Norge som delfinansieres gjennom forhåndutbetaling av fremtidig spart fergetilskudd. Men ideen til dette ble lansert for daværende samferdselsminister Odd Einar Dørum på et kontor her oppe, forklarer Rian og peker på fylkesbygget. Mest rettferdig Ryatunnelen er på måte en sluttføring av det arbeidet som ble startet her i Tromsø på 50-tallet, smiler Rian, og tar oss med en liten tur bakover i historien. Da Tromsø gjennomførte Tromsøbru-utbygginga ble den finansiert gjennom brupenger da den ble åpnet. Den avgiften var ferdig innbetalt på begynnelsen av 70-tallet. Avgiften genererte et lite overskudd som ble til et «reiregg» for Sandnessundbrua som fikk samme system med brupengeavgift som delfinansiering. Her ble det også betalt litt for lenge slik at en ganske stor slump fra dette igjen kunne overføres til Kvalsundforbindelsen som ble åpnet i Hvis vi på 90-tallet skulle ha gjennomført bompenger som avgiftssystem ville de samme beboerne ville blitt belastet enda en gang. Derfor ble drivstoffavgiften lansert som en mer rettferdig avgift, forklarer Rian. REGNESTYKKET: n Hvor mye den enkelte faktisk betaler i drivstoffavgift avhenger av hvor mye som kjøres. Gjennomsnittsbilen i Tromsø kjører ca km i året, og vi legger til grunn at gjennomsnittlig drivstofforbruk er 0,79 liter per mil. Gjennomsnittsbilen i Tromsø betaler med andre ord 863 kr i året (2003) i drivstoffavgift, gitt at alt drivstoff fylles i Tromsø kommune. Drivstoffavgiften indeksreguleres. (Kilde: Norut samfunnsforskning) n Oslo betaler du 20 kroner for hver gang du kjører inn gjennom bomringen om du har rabattkort. Det betyr at du har «brukt opp» andelen vi betaler i Tromsø etter 43,15 dager. Tormod Harila mener drivstoffavgiften førte til en ny trend i Tromsø. 9

10 aktuelt Look to Murmansk Man må være til stede i Russland for å ha noen sjanse for å bli med i prosjekter på russisk side av grensa. Krise eller ikke krise det kommer en ny dag i morgen! n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Andrey Kazakov/ SIVA Det er klar tale fra Geir Reiersen, internasjonal prosjektleder ved SIVA. SIVA har i flere år tilbudt etableringshjelp til norske bedrifter, blant annet gjennom sitt Polarstjerna Innovasjonssenter (Polar Star Innovation Center) i Murmansk. Men mange bedrifter, ikke minst i Nord-Norge, planlegger seg i hjel. For mye planlegging Polarstjerna Innovasjonssenter tilbyr kontorlokaler i en næringsklynge med både russiske og norske bedrifter. Senteret har åtte ansatte, som hjelper til med det å registrere selskapet i Russland, åpne bankkonto og ellers andre formaliteter som må være på plass. Likevel ser vi at nordnorske bedrifter planlegger seg i hjel, mens bedrifter sørfra bare bestemmer seg, og gjør konkrete fremstøt. Dette kan jeg si uten å virke arrogant, for jeg er fra Nord- Norge selv, sier Reiersen muntert. Det nytter ikke å sitte i Norge og ønske seg til markedene i Russland, man må bare hive seg rundt og ta tak mulighetene som fins, sier Geir Reiersen i SIVA. senter for norsk eksportindustri, og en større norsk aktør fra Sør-Norge er allerede aktuell som operatør her. Nærhet til både flyplass og jernbane gjør at mange ulike næringer kan dra nytte av fasilitetene, men det er spesifikke næringer som er prioritert av SIVA. Nordområdesatsing er et stikkordet her. Næringer som er rettet mot energi og miljø, og maritime og marine næringer kan med fordel vende blikket mot Murmansk. Skal du være en aktør i det russiske markedet, må du være til stede i Russland, poengterer Reiersen. «M-ordet» Å etablere seg i Russland kan for noen oppleves som en risiko. Nå merker vi at noen bruker finanskrisa som unnskyldning for å ikke satse på Russland, mens andre igjen frykter mafia og et tungrodd byråkrati. Men dette er et fortegnet bilde av dagens situasjon, og jeg mistenker at enkelte gjemmer seg bak gamle stereotypier for å skjule egen utilstrekkelighet og kunnskap om hva en holder på med. Kunnskap om Russland er ferskvare, og verden ser annerledes ut i dag enn for ti år siden. Med det sagt så er ikke dette nødvendigvis noe for småbedrifter med i egenkapital. Da må man gå sammen med flere og bli sterkere. Det er Tilstedeværelse viktig I dag har senteret 38 kontorer sentralt i Murmansk til disposisjon, og planlegger en utvidelse av bygningsmassen. I tillegg har SIVA i samarbeid med Innovasjon Norge kjøpt opp et større område ved flyplassen i Murmansk, et konsept kalt Technopark Nor. Her planlegges et større logistikket verdensmesterskap i å vise seg frem i Russland om dagen, så det er ingen grunn til å vente lengre, understreker Geir Reiersen. Polarstjerna Innovasjonssenter n Åpnet i Har 38 kontorer totalt, og har ledige kontorer for norske virksomheter n Senteret prioriterer oppstartshjelp og lokaler til fremtidsrettede næringer med fokus på energi og miljø, samt maritime og marine næringer n Senteret har åtte ansatte, som hjelper til med formaliteter knyttet til etableringen n Det er SIVA som står som eier av Polarstjerna Innovasjonssenter. SIVA SF er et statsforetak underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Mandatet er å bidra til nasjonal verdiskaping n SIVA tilbyr også inkubatorplass i Polarstjerna Innovasjonssenter. n Technopark Nor er et nytt logistikk- og næringssenter etablert ved flyplassen i Murmansk i nært samarbeid med Innovasjon Norge Fond n For mer info se Nordområdeportalen 10

11 De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er det fint å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er det fint å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte. Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges mest krevende bankkunder, uansett størrelse. Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges DnB mest NOR. krevende Vi vil gjerne bankkunder, være med. uansett størrelse. Vil du ta en prat? DnB NOR. Vi vil gjerne være med. Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg. Vil du ta en prat? Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg _186x236_Destørstefisker_mp.indd :46:

12 aktuelt 72 prosent flere ledige Sammenliknet med april i fjor er det nå 72 prosent flere arbeidsledige i Troms. NAV regner med at det kan bli opp mot ledige i Troms ved utgangen av året. Det viktigste signalet vi kan gi, er at bedrifter som ser at det blir vanskelig å drive, tar kontakt med NAV så raskt som mulig. Slik kan vi gi best service utad, og ta i bruk de virkemidlene vi har til rådighet for å hjelpe bedriftene, sier fylkesdirektør Stein Rudaa i NAV Troms. Flere tiltaksplasser Ved utgangen av april var det 3,1 prosent ledighet i Troms fylke. Dette tilsvarer personer som er helt ledige eller permittert. Utsiktene fremover er dystre. Prognosemakerne regner med i overkant av ledige ved utgangen av 2009 på landsbasis, mot nå i vår. For Troms fylke kan man anta at det vil være som er helt uten jobb ved årets slutt, forteller Rudaa. Med mange sikre, offentlige arbeidsplasser, er det i privat sektor arbeidsledigheten blir mest påtakelig i Tromsø. Hvis bedriftene som er i faresonen for å måtte gi permitteringsvarsel tar kontakt med NAV så tidlig som mulig, så har vi noen virkemidler som kan settes inn. Dette kan være tilskudd til bedriftsintern opplæring, eller til enkeltpersoner, i noen måneder. I tillegg har vi tiltak som er målrettet arbeidssøkernes og arbeidslivets behov. Per april 2009 er det personer som er på tiltak i Troms fylke, og Regjeringen har signalisert at det skal opprettes flere tiltaksplasser, sier Rudaa. Ledige stillinger Ledighetsligningen kan ikke leses uten å skjele til antall ledige stillinger. For øyeblikket er det god tilgang på stillinger i Tromsø. I april var det om lag 600 ledige stillinger i Tromsø. Det er færre enn samme måned i fjor, men ikke oppsiktsvekkende mye lavere. Det er altså gode muligheter for å få seg arbeid. Utfordringen er at det ofte er en mismatch mellom de ledige stillingene, og kvalifikasjonene til de arbeidssøkende. I slike tilfeller kan NAV tilby ulike kurs for å få noen av de ledige over i jobber som de i utgangspunktet ikke er kvalifisert for, opplyser fylkesdirektøren. Det velkjente omkvedet om at bygg og anlegg blir hardest rammet, står fortsatt ved lag. Stillstand i nybyggaktiviteten går også ut over transportbransjen og leveranser fra industrien. Bygg og anleggsbransjen importerte masse arbeidskraft fra Øst-Europa under høykonjunkturen, men denne importen har nå blitt kraftig redusert. Likevel er det mange ledige i denne sektoren, og ikke alle snekkere kan begynne å jobbe i helsesektoren. Da må man finne kurs som passer bedre overens med kvalifikasjonene, sier Rudaa. Godt rustet I motsetning til NAV-kontor andre steder i landet, har ikke NAV 12

13 Vi forventer at ledigheten skal øke en del fremover. Men vi har virkemidler hvor vi kan hjelpe både enkeltpersoner og hele bedrifter. Det viktige er at bedrifter som sliter tar kontakt med NAV så tidlig som mulig, opplyser fylkesdirektør Stein Rudaa. Tromsø hatt problemer med å betjene de mange arbeidssøkerne. NAV var på mange måter heldige med timingen. Utviklingen av NAV skjedde i en periode med Ledighet Troms n Det var personer som var helt arbeidsledige i april Dette er inkludert de 335 personene som er permitterte n Prognosene sier at antallet arbeidsledige vil stige til personer i fylket innen utgangen av 2009 n Nesten personer var i tillegg på arbeidsrettede tiltak per april måned n Bransjene bygg og anlegg, industri, reiseliv og transport og butikk- og salgsarbeid har flest ledige n Sammenliknet med april 2008 har ledigheten økt med 72 prosent n I april var det rundt 600 ledige stillinger i Tromsø lav ledighet, men så endret alt seg rundt september Da var ledigheten på 2 prosent i Tromsø, og den har økt hver måned siden da. Likevel har vi holdt målene med å gi dagpenger innen fristen på 21 dager. Vi har også økt bemanningen for å kunne ta i mot økningen i antall ledige som vil komme i løpet av året, understreker Stein Rudaa. NY UTGAVE! DIN LOKALE BOKHANDEL Storgaten Tromsø Tlf: bokhuset@libris.no CATERING KURS KONFERANSER MØTER KONGRESSREGISTRERING CATERING DIN KONFERANSEPARTNER POLARMILJØSENTERET 13

14 aktuelt Kjærkomne ringvirkninger Nærmere 40 Mesta-ansatte og tilnærmet like mange fra lokale underleverandører er på det meste sysselsatt gjennom Ryatunnelen, som skal stå ferdig i Dette prosjektet gir store ringvirkninger for lokale bygg, elektro og transportbedrifter, sier prosjektleder Reidulf Broderstad i Mesta Entreprenør AS. Ryaforbindelsen vil på sikt gjøre transporten til og fra Malangen enklere. I utbyggingsfasen genererer prosjektet arbeid til lokale underleverandører. n Ord og bilde: Sverre Bottenvann Ryaforbindelsen er et stort prosjekt for oss i Mesta, og det vil generere kjærkomne ringvirkninger for lokale bedrifter, sier prosjektleder Reidulf Broderstad i Mesta Entreprenør AS. Som tall fra NAV viser, er det mange ledige både i transportbransjen og industrien, i tillegg til den hardt rammede bygg- og anleggsbransjen. Ryaprosjektet krever mange mann, fra ulike næringer. Tørkeperiode Statens Vegvesen er byggherre for den nær tre kilometer lange tunnelen som skal gå fra Larseng til Vikran under Rystraumen. Mesta Entreprenør AS har totalentreprise på prosjektet, som på det meste vil sysselsette 40 Mestaansatte. I tillegg kommer innleide underentreprenører. Byggingen av selve tunnelen er naturligvis det mest omfattende i dette prosjektet, men 560 meter vei og to rundkjøringer skal bygges, og dette er arbeid vi har satt bort til Maskinentreprenør Roald Madsen AS i Tromsø. Utkjøring av tunnelmasse er satt bort til A. Pedersen & Sønn AS i Balsfjord. I tillegg kommer riggarbeider som krever snekkertjenester, rørlegging og elektrikertjenester, og dette er tilbud som vi er i forhandlinger om nå. Elektriske installasjoner både ute i dagen og i tunnelen settes bort til underentreprenør. Det har vært en tørkeperiode for slik byggaktivitet i Nord-Norge den siste tiden, men nå vil det komme en del fremover. Dette vil jeg tro er gode nyheter for lokale transport- og byggefirma, sier Broderstad. Arbeid i nabolaget Balsfjordbedriften A. Pedersen & Sønn er fornøyde med at de fikk tilsagnet om bortkjøring av masse fra tunnelen, selv om de ikke har vært hardt råket av tørkeperioden. Vi har vært heldige de siste årene og har egentlig hatt mange oppdrag. Men så har vi jo også jobbet over hele landet, man er nødt til det, sier daglig leder Hans Petter Pedersen. Bedriften har 20 ansatte, og Pedersen regner med at i de mest hektiske periodene vil 15 mann være i sving med Ryatunnelen. Arbeidet betyr millioner kroner i inntekter for oss. Så er det jo lettvint også, arbeidet er nærmest i nabolaget. Vi er vant med å pendle over hele landet, og det er veldig greit for oss å få en så stor kontrakt i Tromsø, sier Pedersen, og legger til at den nylig fremlagte Nasjonal Transportplan ser lovende ut for bransjen. 14

15 Låsgruppen opererer i både bedrifts- og privatmarkedet Våre bedriftskunder er blant annet eiendomsbesittere, entreprenører, stat og kommune. Vi bistår med råd og veiledning fra prosjektstart til godkjent og ferdig leveranse. SikkerheTSSjekk n Våre dyktige og erfarne konsulenter kan bistå din bedrift med en sikkerhetssjekk i henhold forsikringsselskapenes krav til rømningog FG-krav. Vi gir råd og anbefalinger i forbindelse med produktvalg og om ønskelig et uforpliktende tilbud. ServiceavTaLe n Store ressurser og mange penger er lagt ned i et velbygd næringsbygg. Bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal vedlikeholdes for å sikre verdier og brukerkrav. Myndighetene har i tillegg pålagt eiere og bedriftsledere å foreta jevnlig ettersyn og vedlikehold av installasjoner, der det forekommer rømning- og brannkrav. n Låsgruppen kan tilby profesjonell bistand. Vi har kvalifiserte fagfolk og førstehånds kunnskap om reglene. Ta kontakt med en av våre konsulenter, så vi sammen kan befare bygningsmassen og utarbeide en Service- og vedlikeholdsavtale MonTaSje n Som håndverksbedrift, tilbyr vi profesjonell installasjon og service. Med mer enn 5 velkvalifiserte låsmontører, har vi en av Tromsøs største montasjekapasitet, som gjør oss i stand til å inngå regionale avtaler med store oppdragsgivere. Vår geografiske spredning setter oss i stand til å løse enhver lokal utfordring enten det gjelder nybygg, rehabilitering, yrkesbygg eller private. Vi utfører tjenester innen: Sikkerhetsrådgivning og opplæring Sikkerhetsbefaring Beslagsbeskrivelser og prosjektering Låssystemer Innbruddssikring Lås- og nøkkelservice Forebyggende brannvern, brannsluknings- og rømningsutstyr Dør- og portautomatikk Elektroniske avlåsningssystemer Installasjon og service ITV/alarm Telefon Tromsøysundveien Tromsdalen 15

16 aktuelt Vokser på sykefravær For ett år siden var Eline Røed eneste psykolog ved CoperioSenteret i Tromsø. Nylig ble hennes sjette kollega ansatt i full stilling. Firmaets kraftige vekst skyldes at de får sykemeldte raskere tilbake i jobb. n Ord og bilde: Oddny J. Johnsen Raskere tilbake-telefonen Den tverrfaglige psykologklinikken har en kontrakt med NAV Troms på «Kjøp av helsetjenester» for områdene lettere psykiske lidelser og sammensatte lidelser. Tilbudet ligger under «Raskere tilbake»-paraplyen, og Coperiosenteret er eneste tilbyder av tjenesten i Troms. NAV kan her kjøpe utredning og behandling for sykemeldte yrkesaktive med nevnte lidelser, for at disse skal komme raskt til behandling og raskt tilbake i arbeid. For å kunne benytte tilbudet må arbeidstakeren være sykemeldt i 20 prosent eller mer. Diagnosene som defineres som «lettere psykiske lidelser» er for eksempel depresjon, angst og livsvansker. Med «sammensatte lidelser» menes for eksempel smerteproblematikk eller muskelskjelett-lidelser. Coperiosenterets utredning og behandling tar sikte på å ha pasienten tilbake i jobb innen 18 uker. Dette er et veldig strukturert og målrettet tilbud. Ved første konsultasjon gjør vi en systematisk utredning med standardiserte kliniske tester og intervju for å finne ut om det er mulig å få til en rehabilitering innen 18 uker, forklarer Røed. Det settes også i gang fysikalsk behandling ved behov, senteret har egen fysioterapeut med fordypning i psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. 70 prosent av de som Coperiosenteret tar inn er 100 prosent tilbake i jobb innen tidsfristen. Kraftig økning Heldigvis har psykologklinikken etablert seg i romslige lokaler med tanke på vekst, for økningen i antallet henvisninger er eksplosiv. Fra nyttår og fram til 30. april i år hadde senteret 168 henvisninger gjennom NAV, mens det totale antallet henvisninger for hele 2008 var 257. Det skal kun gå to uker fra du er henvist via NAV til du kommer inn til oss, og deretter 18 uker til du er tilbake i jobb. Vi har derfor avtaler med andre private psykologer i byen på timebasis, slik at vi kan ta unna henvisningene innenfor fristen, forklarer Røed. Det kan være flere årsaker til den økende strømmen av Mange arbeidsgivere er usikre på hvilken rolle de har i sykefraværsarbeidet, og tilbudene og tiltakene i «Raskere tilbake» kan være vanskelig å orientere seg i da de etter hvert er blitt mange. Derfor har NAV opprettet en egen Raskere tilbake-telefon for arbeidsgivere. Målet er å gjøre arbeidsgiverne tryggere på å håndtere sykefraværsarbeidet i egen bedrift. Telefonnummeret til Raskere tilbake-telefonen er Arbeidsgivere, leger og sykmeldte finner informasjon på Alle kan også kontakte det lokale NAV-kontoret. Eline Røed var for ett år siden eneste ansatte ved Coperiosenteret i Tromsø. Nå er de seks på grunn at av de får sykemeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb. henvisninger til Coperiosenteret. Andelen av de som er sykmeldt på grunn av psykiske lidelser har økt fra 15,3 prosent til 18,1 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. I tillegg er det en økning i sykefraværet generelt i Troms og dermed flere som oppsøker lege. Økningen kan dermed også tyde på at fastlegene blir stadig flinkere til å henvise til tilbudet, forklarer Sølvi Killie, rådgiver hos NAV i Troms. Fornøyde deltakere Hun mener ordningen begynner å bli godt kjent siden mange har deltatt og er fornøyde. De anbefaler dermed tilbudet videre til andre på samme arbeidsplass eller bekjente. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som er strålende fornøyde med at NAV kan tilby så tett og god oppfølging av deres sykmeldte arbeidstakere, sier Killie. For å nå de sykmeldte enda tidligere har vi et ønske om at også arbeidsgiverne engasjerer seg i større grad, slik at de i oppfølgingsmøter med sykmeldte kan være med på å skaffe riktig hjelp til sine ansatte. Vi ønsker at arbeidsgivere rett og slett blir flinkere å oppdatere seg på alle Raskere tilbake-tilbudene som kan hjelpe dem å få verdifulle arbeidstakere raskt tilbake i arbeid, sier NAV-rådgiveren. Leverandører av tiltak n Coperiosenteret i Tromsø har i dag fem fast ansatte psykologer og en fysioterapeut. Kontoret i Tromsø er en underavdeling av Coperiosenteret i Trondheim hvor den faglige ledelsen sitter. Andre leverandører av tiltak innen Raskere tilbake i Troms er: Tromsprodukt, Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad og Friskhuset. Samtlige har opplevd en sterk økning i innsøking til sine tilbud. Helse Nord har også flere gode tilbud man kan henvises til av fastlegen sin. Mer informasjon om disse tilbudene finnes på nav.no og på 16

17 Enkel og effektiv løsning Enkel og Enkel og effektiv løsning effektiv skreddersydd løsning skreddersydd skreddersydd for din bedrift for din bedrift for din bedrift PRO-pakken PRO-pakken består av de består mest vanlige av av de de mest produkter mest vanlige vanlige og produkter produkter og og banktjenester banktjenester som små og som mellomstore små og og bedrifter mellomstore har bedrifter bedrifter har har behov for. Vi behov er opptatt for. Vi Vi av er er å finne opptatt effektive av av å finne å og finne effektive gode effektive og gode og gode løsninger for løsninger din bedrift. for din bedrift. løsninger for din bedrift. Les mer om Les PRO mer på om PRO på Les mer om PRO på Vidar Wiik daglig leder, Tromsø Bakeri as 30 ansatte merkantilservice-kunde siden oppstart i 2001 Vidar kan tillate seg å bare tjene til dagens brød en baker baker kaker og brød, og bør derfor bry seg lite om annet. derfor valgte Vidar Wiik å knytte til seg oss allerede ved oppstarten av Tromsø Bakeri as i i følge ham er oppskriften enkel: Han gjør det han er best til, og overlater lik viditetsstyring, sikkerhet, alle regnskapsfunksjoner, lønn og utbetalinger, skatt, moms og alt annet til oss. Hans kontakt hos oss holder ham kontinuerlig, men nøkternt informert om økonomiens utvikling. på det viset kan Vidar og kollegaene uforstyrret tjene til livets opphold og heller nyte en bit av kaken når arbeidet fører frem. sjekk ut våre tjenesteprodukter på gjør det du kan best. det gjør vi. tlf , tlf , tlf

18 tema forvaltningsreformen Reform uten reformvilje Fylkesrådsleder Pia Svensgaard trekker litt på skuldrene av forvaltningsreformen som blant annet skal gi fylket eierskap i Innovasjon Norge. Hun ser et større behov for å få etablert et regionalt investeringsfond og får støtte fra flere hold. n Ord: Oddny J. Johnsen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Om ikke mer enn sju måneder skal forvaltningsreformen iverksettes. Flere fylker har kommet langt i forberedelsene. Troms har først og fremst en rekke ubesvarte spørsmål. Fylkesråd for kultur og næring er tydeligst i dommen sin: Heile reformen e ein einaste stor flopp, kommer det på bredt karlsøymål fra Knut-Werner Hansen. Frivillig eierskap Hvorfor skal fylkeskommunen 18

19 Ikke unaturlig med eierskap Direktør Asbjørn Rasch jr i Innovasjon Norge Troms ønsker ikke å kommentere de politiske forhandlingene mellom Næringsdepartementet og fylkekommunene rundt eierskap av Innovasjon Norge. Det han påpeker et at fylkeskommunen i Troms i dag har innflytelse på Innovasjon Norge Troms både gjennom at den bidrar med midler og har to representanter i styret. Han ser det ikke som unaturlig at fylkeskommunene er med på eiersiden, men ser at det er en del viktige avklaringer som er naturlig å få på plass i forhandlingene som nå pågår. Ut fra hvilke risikograd Innovasjon Norge tar for å finansiere prosjekter, må prosjekter godkjennes sentralt når de overstiger en viss sum. Dette gjelder for samtlige kontor i Norge. Innovasjon Norge rammefinansieres i dag av bidrag fra ulike departement (næring, landbruk, fiske, kommunal- og miljø) ved siden av midler fra fylkeskommunene. Næringsdepartementet er per dato eneste eier. Fylkesrådsleder Pia Svensgaard og fylkesråd for kultur og næring Knut-Werner Hansen er noe skeptisk til forvaltningsreformen. Det begynte bra med Soria Moria-erklæringen, men reformen har endt opp som et gedigent mageplask, mener fylkesrådslederen. eie 49 prosent av Innovasjon Norge? spør Svensgaard. Og svaret fra departementet er så langt at det er frivillig for fylkeskommunene å gå inn på eiersiden. Foreløpig er det vanskelig å bli klok på hva som skal følge med dette eierskapet. Det virker ikke som om vi skal få mer innflytelse. Slik reformen fortoner seg i dag vil vi få flere kontroll- og forvaltningsoppgaver, mens byråkratene i Oslo holder fast på alt som kan minne om makt og myndighet, sier Svensgaard. Hun ser et stort behov for å flytte myndighet til mer lokale nivåer, blant annet for å oppnå mer effektiv behandlingstid ut fra lokale behov. Et eksempel på dette ser hun med landbruket i Balsfjord, som nå er i sterk omstilling. Men næringsaktørene får ikke omstilt raskt nok, fordi sentrale rammer avgjør hva som skal brukes på ulike felt. Flere unge må vente flere år i kø fordi den ramma Innovasjon Norge har satt til landbruk er for liten. De får pengene, men må vente til det er «deres år». Så spørs det da hvor lenge de orker, eller har mulighet til, å vente. Nordnorsk investeringsfond Når det gjelder regional næringsutvikling generelt er Svensgaard opptatt av å få gjort tilgjengelig mer risikovillig kapital i Nord-Norge. Det vi trenger er et eget investeringsfond for å sikre at etablering som følge av knoppskytingen i nord skjer her, og ikke andre steder, sier Svensgaard. Ikke minst fra sin bakgrunn som fylkesråd for næring, har hun kunnskap om hvilken kanossagang nordnorske prosjekt gjennomfører for å skaffe risikovillig kapital for å kunne utvikle seg videre. Forskere og bedrifter må til Oslo for å finne denne kapitalen. Det innebærer gjerne at selve bedriftsetableringen forsvinner ut av landsdelen og noen andre får kontrollen. Når selskapet begynner å generere inntekter og blir interessant for store internasjonale investorer, sitter ikke Nord-Norge igjen med gevinsten, frykter Svendsgård. Et investeringsfond ville trolig også trukket til seg andre aktører for etablering i nord, pluss at vi får bygd opp en enda større kompetanse på fondsforvaltning. Vi har allerede god kompetanse i nord, men må bli enda bedre for å sikre at de verdiene som skapes her, ikke minst som følge av bioprospektering, blir i landsdelen. 19

20 tema forvaltningsreformen Det er viktig at landsdelen får eierskap og verdier av det som skapes her, derfor bør selskapene fortsatt være på «nordnorske» hender når gjennombruddene kommer. Knut Eidissen Investor Omfavner ideen om investeringsfond Investor Knut Eidissen fra Harstad, som er største eier og styreleder i Lytix Biopharma, gir sin fulle støtte til Pia Svensgaards visjon om et nordnorsk investeringsfond. n Ord: Oddny J. Johnsen n Bilde: Marius Fiskum Nærhet er veldig viktig. Jo lenger unna de ulike partene sitter geografisk, jo vanskeligere er det å få kontakt og avvikle møter for å drive et prosjekt framover. I tillegg er det mange prosjekter som konkurrerer om oppmerksomheten i Oslo, forklarer den nordnorske investoren. Her i nord er kulturen og bakgrunnen mer lik. Vi bare snakker sammen og blir enige, bemerker Eidissen muntert. Fra spøk til alvor: Når det gjelder kompetanse, erfaring, nettverk og management har vi ingen problemer med å finne mennesker og organisasjoner her i nord som kan bistå investeringsfondet på en meget god måte. Nordnorsk heiagjeng Interessen og engasjementet som Lytix har opplevd fra flere ulike hold her nord har vært utrolig positiv. Vi føler oss privilegert. Nettverket vil oss vel, og er med og bidrar. Eidissen nevner Norinnova Invest og Karl-Johan Jakola som store bidragsytere med både kapital og kunnskap, ved siden av Sparebanken Nord-Norge Invest, Innovasjon Norge og flere. De har vært gode til å lytte, komme med råd og til å stille kritiske spørsmål underveis. En slik etablering handler ikke bare om å hente inn kapital. Du må også hente inn kunnskap for å utvikle bedriften videre. Også blant politikerne har Lytix flere ganger fått god hjelp. Eidissen trekker særlig fram Fylkesråd Pia Svensgaard og stortingspolitiker Bendiks Harald Arnesen som gode strategiske venner, døråpnere og støttespillere. Fond Norinnova Invest og Såkorninvest Nord as er begge blant de fem største eierne av Lytix Biopharma, ved siden av at Eidissens investeringsselskap Picasso as alene har garantert for 50 millioner kroner for å holde eierskapet på nordnorske hender. Eidissen mener et felles nordnorsk investeringsfond bør kunne bestå av både offentlig og privat kapital. Det er viktig at landsdelen får eierskap og verdier av det som skapes her, derfor bør selskapene fortsatt være på «nordnorske» hender når gjennombruddene kommer. Lytix Biopharma Tromsøfirmaet Lytix Biopharma utvikler en helt unik kreftmedisin og 20