For tlewe og meir utfyllande kommentarar ti ulike tenesteområde syner radrnannen til meldingar fra dei uhke etatar I verksemder som er lagt tram.

Transkript

1 Hemsedal kommune Årsmelding 2010

2 Arsmeldinga skal vere administrasjonen sin årlege rapport fil kommunestyret, innbyggjarar og andre interesserte om korles ressursare de: foikevalde har gjeve administrasjonen er nytta i året som gjekk. Det skal syne kva for tenesteproduks;on scm er gjennomført og gjerne kva utfordringar administrasjonen ser Hemsedal står ovanfor Ove-ordna materiale om økonorn, organisasjon og personate er samla i meldinga Meldinga vert saman med rekneskapet revidert av revisjonen i trad med forskrift or kommunal rekneskapsforing. Hemsedal kammune har klar:å opprethalde cei særs gode tenestetilboda til inrbyggjarane i 201C, anten det vert tala cm barnehage, g-unnskule skule'rfidstilbod, helse-, sosial- eller omsorgstilbod. kultur eter tenester innan teknisk sektor Likevel har kommunen store utfordringa som må løyas: innannor stramme økonorniske rammer Nokre trendar og resultal må trekkjast frarr 1 Kommunen sin økonomi syner ikije så positiv utviklirg som en kunne ynskt Hett sidan 2007 har skatteinngangen vore dårlegare enn både administrasjon folkevalde og sentrale styresrrakter hadde rekna med Sjølv om inngang framleis ligg pa 120% av landsgjennomsnittet syner tala for I 2010 at kommunen er plassed blant de 5-10% av kommunane med darlegasi utvkling skatteinngangen Sjølv om 55-60% av svikten ven kompensert gjennom inntektsutjamningsordninga vel kommunen sine tenester`redda gjennom overføringar av konsesjonsinntekter frå Hernsedal Energi KF. Tal og prognosar fra sentrale styresmakter kan lyde pa at kommunen vil få tildelt det særskilte smakommunetilskotet frå 2013 som utgjer om lag 5 mill kr. Dette er under føresetnad av at den negafive utviklinga i skatteinngangen held fram 2. Kommunen har eit jamt stigande folketal. I 2007 var folketalet 1953 innbyggjarar I 2010 er rale: auka til Det er høge fødselstal og langt høgare enn folketalet skulle tilseie Detle er posifivt, men gjev samstundes kommunen store utfordringar i forhold bl å kunne gje vår "nye borgarar tilbod om plass i barnehage Kommunen har i 2010 oppfylt kravet om full barnehagedekning. men slår ovanfor store nødvendige investeringar - og utviding av drift - som følgjer av dette. Orn nokre få år vert utfordringane behovet for å måtte auke kapasiteten i grunnskulen, 3 Fleire innbyggjarar gjev og større behov for andre investeringar, både i sosial og teknisk infrastruktur. Kommunen treng mellorn anna fleire bustadtomter. 4 Vi ser og ei stor utfordringar ved Hemsedal har fått el stor auke i arbeidsledigheda blant personar over 25 år det seinaste året. Den har vore over 4%. Veksten i innbyggjartalet fører og med seg sine sosial utfordringar. Det er registrert stor auke i lovpålagte utbetalingar av slønader dei seinaste 3-4 åra Veksten i reiselivsnæringa kan og synes å føre med seg enkelte "storbyproblem". Dette saman med auke i ledigheit vil bli e utfordring i åra som kjem. Helse og omsorgstenesta står føre store ornveltingar dei næraste å-a som ein konsekvens av samhandnngsreformen. Det vil vere nødvendig å nytte iangt mer ressursar til kompetanseheving, både for å halde på og kunne rekruttere kvalifised arbeidskraft, bade til helse- og omsorgsektoren spesielt, men samslundes til kommunesektoren generelt Eit særs godt arbeidsmiljø i kommunen gjennom fieire år har gjort at vi har hatt langt mer stabil arbedskraft enn kommunar vi elles kan samanliknast mea Hemsedal kommune opprettheld sitt lage sjukefråver og har framleis eit av dei lagaste fravera blant landets kommunar I 2010 vart sjukefraveret 4 5%. Del er en reduksjon frå 5.2% i Lagt Sjukefråver fører og til at det kan gjevast leire og kvalitativt betretenester til innbyggjarane Radmannen vil igjen syre til rneldingar om at fleire tilsette. både i leiar-, mellomlear- og Sakshandsamarstillmgar arbeider mykje overtid og som det ikkje er råd å finansiera. Dette er e: Utfordring som er pe:ke på gjenrom fieire ar og som det må finnast ei løysing på. Det har konsekvensar bade for helse miljø og sikkerheit og kan på sikt gje kommunen ed dårlegare omdøme. Det kan og føre fil vanskar med å behalde og eller rekruttere personar i vkaige kommunale funksjonar. Arbeidet med utvikling av felles interkommunale tenester held fram og er utvikla v dare i 2010 Hemsedal kommune merker i stadig aukande grad kva det inneber å vera ein liten kommune og samstundes vera generalistar For tlewe og meir utfyllande kommentarar ti ulike tenesteområde syner radrnannen til meldingar fra dei uhke etatar I verksemder som er lagt tram.

3 Kommunale føretak. Kommunen har 2 kommunale føretak: Hemsedal Energi KF og Hernsedal Elektro KF. Hemsedal Energi KF gjev frarnleis lokalt næringsliv gode ramrnevilkår og innbyggjarane billeg strauro I tillegg gjev sal av konsesjons- og andelskraft kommunen store meirinntekter som vert nytte både til næringsføremal og til å kunne opprenhalde eit godt tenestetilbod kommuneo Interkommunalt samarbeld. Hemsedal kommune har styrka sitt tenestetilbod gjennom interkomrnunalt samarbeid Regionrådet for HaIlingdal og elles i alle dei fora leiarar og andre tilsette deltek i. Kommunen er medlem / eigar i del interkommunale selskapa Hallingdal Renovasjon iks, Nedre Hallingdal PPT iks, Hallingdal Revisjonsselskap iks, Hallingdal Brann- og Redningsteneste iks, IKA Kongsberg iks og Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks. Radmannen syner til eegepunkt i årsmeldinga om interkommunalt IKT-samarberd Radrrannen vil takke bade folkevalde og alle hisette for godt samarbed og stor innsats i 2010 Etter vel 8 år i kommunen er eg meir enn stolt over a kunne vise 111at kommunen har ein stab medarbeidarar scm æverer tenester med hog enektmtet - og til høg kvahlet Hemsedal 24 april 2010 Gabnel Johannessen Radmann

4 Økonomisk resultat vurderingar og kommentarar: DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER: Driftsresultat: R 2007 R 2008 R 2009 B 2010 R 2010 Skatt nntekt og formue Eigedomsskast ' RammetlisKat øvnge dnftsinr tekter Sum driftsinntekter Lønns- cg sosiaie kostn Vare- og tenester tf ten Prod Varer oa tenester ti erst TenesteprcduKsjon ' C Ove-fennger til andre 7 33e Avskrrvrarger 7 93C Fordelte utg ftr ; (31) 194i (0) ;83) Sum driftsulgifter Brutto driftsresultat netto renter, utytte 767 )4 207) (6389) (5403) (5754) - netto avdrag utlan over dr regnskap avskrivning Netto driftsresultat Driffsresultalitabellen r rekna u! frå standard oppsen Deve er nokon grad misvisande i høve privat rekneskapsfonng. Mellom anna vil det vere ein de/inntekter som ikkie er til (n disposisjon (øyrernerke)og der mindreforbrult må avsettast til fond og omyenut ein del kostneder som skal dekkasf av fond. Interne finansferingstransaksjonar er ikkje ein del av labellert Netto driftsresultat: Resultatmå I: R 2007 R 2008 R 2009 B 2010 R 2010 Nettc driftsresultat i % av brutto driftsinntekter % 2,89 % 4.3% 'Fo % Netto driftsresi-itat er eit rne, på kommunen sin hardletdorn direkte og indirekte Eit positivt netto drifts-esultat syner i )wa for graa Onfta aleine werer a bidra overskot Men som nemnd over det Kan goct hence at det er komrne I Iskot som er øyremerka og der det som er unytta ma settast av ti ford. Talet fo- netto dnflsresf.lta: kan difo.; vere noko misvisande Korrrnuraldeparternentet har uttalt at kormunane bør ha eit hogare net:o driftsresultat enn 3% Årsoverskot + netto avsetningar + overfering til investeringsrekneskapen: (heile Kr.) Resultatmål: R2007 R 2008 R 2009 R 2010 Surr atscverskot + nto avsetn - overf t I nv Talet er ikkje eit ncrmtai og ble kkre nyna så one men det q,r eer unkkast-up på ko mylge kommumen chenerå spare av dretsmegane emen form av avsehvngar n1fond eber bkvrobekalopmg. overfonng P1hnansienno mves1enngar eller som ei, mindreforbruk De! er ikkre ateel slik at ein ser det som eit mal å spare pengar men samstundes erder mango som megier a! dci nu vere ein "buffer- ( drera b1å fange opp uven1a hendingar. Hemseda: kommune er det vidare eqadmeeseabyt ynskje å kunne styrke hkv1ditersbeha!dninga Ce! som!il er bragare eintekter enn regmer (ogsa høve il budsfen - medreforbmk) ulan bmrång ay mndreforbruket h! nye altak

5 Talet for "spating- kan også komrne frft øyremerka rnidlar som etter regelverket skal settast av til fond. I slike fiffeller er falet misvisande Driftsinntektene: Som tabellen syner har del vore ein auke i inntektene frå 2009 ti 2010 med 2,7% (4.0 mill kr) Driftsutgiftene: Generelt Drillsutgiftene syner ei auke på 8,2 % fra 2009 til I kroner ulgjer dette 12,5 mtll kr. Sett opo mot auken i mntektene (4,0) mill kr same kdsrom gir dette ein viss forvernng av situasjonen Etter relabvt moderat auke i lonsutgiftene i 2004 har lønsutgiftene auka mykje i både 2005! 2006,2007,2008,2009 og 2010 Lønsoppgjeret vart lanat dyrare enn forventa For Hemsedal kommune vart auken 6% Lønskostnader i høve til sum driftsinntekter: % av sum driftsinntekter Resultatmål: R 2007 R 2008 R 2009 R 2010 Løn og sosiale kostnader/dnftsinntekte- A) 65.2 % 661 % 63.5 % 69,2 % Tabellen og ta'a syner i kva for grad driftsinntektene er knyta opo mol reine lonskostnader Lønskostnadene er som oftast ein fast post som er vanskeleg å gjere noka med pa kor sikt oa som oftast har direkte med kommunal tenesteproduksjon å gje(e Ein reduksjon av lønskostnader vi normake medføre at stillingar ikkje blir besett oa at oppgaver ikkje blir utfort ettersom kommunal tenesteproduksjon i stor grad handlar om bruk av menneskelege ressursar. Auke i løn i 2010 har vore pa 5.7 %. Andel lon 69 2% er vesent!eg hogre enn tidle are år. Skatt på inntekt oq formue i høve til sum driftsinntekter: % av sum driftsmntekter ) Resultatmål: R 2007 R 2008 R 2009 R 2010 Skatt på inntekt og formuetdriftsinntekter (i %) 41.5 % 40,68 % 37.1 % 36.5 % Dette syner tydeleg at Hemsedal kommune har hatt ein markant svikt i del skatte:nntekter dei se.nas'e 4 ara. til tross for auke i folketal Svikten over desse åra utgjer vel 12% Kommunen er bant dei kommunar i landet som har hatt darlegast utvikling i skatteinngargen fra Ukevel vert reduserte skatteinmekter i stor grad kompensert ved auke i rammetilskot. Med noverande volning med skatteutjamning vert 59% av kvar tapt skattekrcne kompensert gjen nom auke rammeblskotet Resterande auke i 'ammetilskot skuldast primært endringar i demografiske forhold: generell auke i folketal og spesielt store fødslestal Rammetilskot i hove til sum driftsiontekter: av sum driftsinntekter Resultatmål: R 2007 R 2008 R 2009 R 2010 RammetilskoUdnfts nntekter %) 12 7 % 11.6 % 15,4 % 16.0 % INVESTERINGSREKNESKAPEN: lnvestenngsrekneskapen syner al det er nytta vel 17.2 mk, kr til invester ngar i 20-'0. I tillegg kjem interne finansieringstransaksjonar som jtlan avsetning av lomtesalsinntekter og aksjar t l fond (totalt ca 10.2 kr. mill. kr.). Dette siste er meir å rekne scm ein vurderingsendring frå trdlegare år der det blir foreslege å sette av salsinntekter frå tomter og eigedornar til fond som deretter er nytta til a fmansfere investenngar. I 2010 er detle gjort for sal av tomtar som ikkje har direkte samanheng med sjelye investeringa. I framtida bør dette gjerast for alle salsinntektene Samla inntekter er 2, 5 mill.kr

6 Del største postane i mvesteringsrekneskapen er kjøp industriornrade Svøo, utbygging amulanselokaler, utbetring uteareal HBU, nye leikeapparater i bamehagane hovudleidning VA Holde Bru, VA og veg Mølla-Bruhaug, sanering VA nett Ulsåk, Kyrkjebøvegen. Investenngane ag interne finans ennystransaksjonar (om lag 24,9 mill kr for 2010) er finansiert slik Finansieringskjelde: Beløp 2010 (mill. kr.)' Bruk av lan Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overløringer fra driftsrekneskapet Bruk av ubundne kapitalfond Bruk av bundne kapdalfond Udekka i investenrcisrekneskapet TOTALT BALANSEN NOKRE VIKTIGE SAMANHENGER: Fondskapital: (r kroner ) Type fond Bundne driftsfond Bundne investenngsfond Ubundne investenngsfond Disposisjonsfond SUM: R 2007 R 2008 I R 2009 R Bundne driftsfond er øyremerka midlar som berre kan nyttast til dat og dei føremål dei er meint å dekke ved overføring til kommunen. Bundne nvesteringsfond er øyremerka til spesielle investeringsføremål. Kommunestyrel kan ikkje omprioritere desse mdllane Ubundne investeringsfond kan berre nytlast til investeringar og ikkie til driftstiltak Kommunen kan sjølv disponere midlane. Disposisjonsfond kan nyttast både til driftstiltak og til investe-ingstiltak. Kommunestyret bestemmer kva midlane skal nyttast Fondskapdalen slik den er sett opp tabefien synerpks, kva som reelt er til disposispn al nye filtak. Dei aller fieste fond er allereie nytta til spesielle tiltak eller spesiele investenngar. Det er e,t mål a få klarare oversyn over kva som reelt er til fri disposisjon til nye tiltak. Havudproblernet er likevel at det er altfor lite fondsmidlar. Handlefndomen er for liten til å finansiere naudsynlege tiltak som dukkar opp under vegs. Dersom alle prosjekt som er på gong 1kommunen og som er finansiert heilt eller delvis av fondsrmdlar vart fullført i løpet av aret, ville ein ikkje ha rridlar l å dekke laupande drftsulgrfter ettersom fondsmidlane innaår i ornløpsmdlar. Dette kan ein og sjå av tabellen over arbeidskaprtal Arbeidskapital: (, 1.C100-kronerog i % av sum drifismntekter.) Resultatrnål: R 2007 R 2008 R2009 R 2010I Arbeidskapital i kroner Arbedskapital/surn driftsinntekter (i %) 24.3 % 25 4 % 25,2 % 17,9 % Arbeidskapitalen er forskjellen mellom omløpsmrdlar og kortsadig gield og seier oss noko 0,1/ i kva for grad kommunen er r stand alå ieæ opp for seg. Med negativ arbeidskapitel vil kommunen ikkje kunne greie seg utan å måtte bruke av kassakreditt efier be om betalingsutsetting. 6

7 Ei arbe dskapital i % av drittsinntekter oå merr enn 20% må vere rnalsettinga Men merk I keve al fondskapitalen ongar I omlepsmidlane og dermed medverker til at arteldskapitalen er såpass god som den er. Likviditetsgrad 1: kroner og som forholdstat) Resultatmål: Omlødsmidler Kortsiklig gjeld Likvidltetsgrad 1: R 2007 R R , ,50 2,241 Likviditetsgrad 1 er ell nøkkeltal som serer noko om i kva for grad kommunen evner å betale dei kortsiktige forpliktingane I kva for grad ein evner å gjere opp for seg. I det private er dette ofte nylta som måltal og ein seier at dette talet bør vere høgare enn 2. Likviditetsgrad 2: (i kroner og som forholdstal:) Resultatmål: : R 2007 R 2008 R2009 R 2010 Mest likvide omløpsmidler Kortsiktig gjeki Likviditetsgrad 2: 1,21 1,82 1,82 1,36 Likviditetsgrad 2 er eil nøkke tal som serer rcko om i kva for grad kommuna evier å betale dei kortsiktige forpfiktngane her oq ro. I omlepsrniddel inrcar stort sett Perre oarkinnskot I cet plvate dette ofte nytta son rraltal og ein seler at dette talet bor vere hogare enn 1 Det hender at unytta del av <assekreditt nnga- som orniepsmiddel. men det er ikkje t Ifelle her. Det må likevel merkast at likviditetsgraden har em klar negativ tendens frå 2009 til Likviditetsreserve: (i kroner) Resultatmål: Likvid[tetsreserve R2007 I R2008R2009R2010 : Likviditelsreserven skal helst vere positry Arsaken til den negative likvblitetsreserven er fleirsidig. I 1992 var det gjort ei rekneskapsmessig justering som følgje av endring av eit rekneskapsprnsipp der staten gav melding om at bkviditetsreserven skulle justerast slik og slik. For Hemsedal kommune sitt vedkomande var dette om lag 2,5 mill kr. Dei seinaste åra er det lånf av likviditetsreseryen i påvente av finansiering av prosjekt, t d sal av eigedom. Det har nemleg vore ein del tilfeile der kommunen har finansied løyvingane til investeringar med sal av eigedcmar eller sal av tomter. I fleire filfeller er investenngsbudsjettet og investenngsprosjekta gjennomført i samsvar med budsjett, medan ergedomar eller tomtar ikkie bl r seld i samsvar med budsjettet Efter racmannen 51 rceining ber sal av ergedcmar settast av tr' fond for deretter nyftast som finans(ering og kkje bli ein del av den tnansiennga av arefis investeringsbuds;eft Ved å budsjeltere med sal av eigedomar som del av f:nars eringa og ikkle gjennorifere sa et. vil ern mangle finansiering ved arssluft og ern ma yelje a firansere me brnbe s ved a lane- av rikv:ditetsreserven. Dette rna i sa fall vere a opotatte sorr ert kolsiktig lan som -na felgjast opo av ein sak om IteggsIoyv ng ele omprorteirg elier ved at allerele loykde midlar erosjektet på -commarde ars pudsjett blir nra Det er me ninga at cversyr over investenrgar skal gje-e oversynet og kortrollen lettare i framtida. Det vart oppdaga ein differanse Ekap talkonto ca 268 Denre differanse er fert mot I bodifetsresen.b. Likviddetsreserven skulle bort innan 2010 i rekneskapet. Difor er denne no

8 Gjeld i kroner (eks. pensjonsforplikting): kroner Resultatmål: Lånegjeld 1heile 1 COO R 2007 R 2008 R 2009R Gjeld i % av brutto driftsinntekter (eks. pensjonsforplikting): % av brutto drifisinntektef:) Resultatmål: R R 2008 R 2009 R 2010 Lånegjeld av brutto driftsinntek:er 58,5 % 67,5 %, 63,6 % 63 3 c/r. Gjeld i kroner pr. innbyggar (eks. pensjonsforplikting): Resultatmål: R 2007 R 2008 R 2000 R 2010 Lånegjeld pr innbyggar ! Kommentarar Radmannen har oversynet berre teke omsyn fil langsiktig gjeld ti: laneirstitusjonaf. Det er ikkje uvanleg å ta med også oensjonsforplikting i oversy9et cver langsidg gjeld. Det seier seg sjølv at høg fånegjeld er ei belastning og ein nsiko for korrmuneokonomien Slik skuasjonen har vore dei siste lo ara lar kapdalkostnadenelikevel vore til å leve med. Men e n lever farleo dersom ein ikkje greier å skape ein 'buffer" mot endhngane. Ein stor del av laneajeida eristor grad sjolvfinanserande, då det gjeld investenngar knyta opp mo; VA. Difor vert ein stor del av avdrag og fenter finansied ved dette og korr munen er ikkje sa sårbar scm andre kommunaf som haf gjeld knyta til ikkje sjo'vfinansierandeinvester ngar. til dømes ulike kommurale bygg. Fordringar: Resultatmål: R 2007 R 2008 R 2009 R 2010 Kortsikfige fordr ngaf Av kortsikfige fordringar er kommuna e avgifter det vikfigaste. I seg sjo v skulle fordringane som gjeld kommunale avoifter vere minimale ved arsslutt. Dette har i hovudsak samanhena med at det har vore stor usemje om grunnlaget, der svært mange ikcie har betalt inn krav fra kommunen Diverre har heller ikkje klage'nandsaminga vorte onor tert. Kommuner sit da att rned mange utestaarde krav der vi ikkje kan sette i verk gode innfordringstiltak. Men utviklinga sidan 2007 har likevel vore positiv. Fordringsmassen dei siste åra er redusert vesentleg grunna god innkrevjing. 8

9 LØN 2010 LØN 2010 PR ETAT Sentraladm Skole Helse og sosial Pleie og omsorg Teknisk TOTALT budsj pensj preme korr avvik Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Ref sjukep reelt avvik ' i I ' : *' ' F * Avv!ket heng saman med at pensjonsutgiftene verl ført som eigen post under rådmannen sitt ansvar. Pensjonsutgiftene er budsjettert med 2.95 mil kr, men e brilt om lag kr hmgare enn fontenta grunna dyrare lønsoppgjer. Andre meirutgifter skuldast I sin heilskap løn gjeldande Norges Friluftshogskole og som ikkje er budsjettert. **Avviket i skule skuldast auke i inntak i barnehagane og de-av auke i oemanning hasten 2010 for a oppfpe krav ti 100% barnehagedekning. Heile auker er dekt inr cjennorn øyremerka blskot. Det vert synt til me[ding om dette gjeve I tertiarapport 2.tetal Elles er det marginale avvik i lønsulgifter for oppvekstetaten. *** Avvik helse-, sosial og omsorg er kommentert nærare bade tertialrapporl 2 tertial 2010 samt i arsmelding for 2010 for nemnde tenesteområde LØN TOTALT Regnskap Per.b(endj Avvik(per.) Ref sjukep reelt avvik Radmann Persona' Tenestetorg, m m økonormstet Kultut cg ougveksteef Rektor Pernsectal barne- og ungdorrsskole Rektor Tuv sko'e Styrer Lat barnehage Rek-or,Isak skule Styrer Ulsak barrettage Reklor kultur og musikkskole tedet Helse teier sosial Lelar PLO teder Bygdehermen eder htemmebaserte benesler Teknisk stel Lelar e gedont Lecer lekruss drift Leier landbruk nærmg og mfite ' ' me DOO ' ; C DOO ' G, TOTALT ,

10 TENESTETORGET Organisering og funksjon Verksemda ornfattar ansvarsornråde: Tenestetorget med tenesteamråda Informasjonsteneste Skjenke- og serveringsløyve! -kontrof Tenestetorget har ansvar for ert vidt spekter av tenester retta mot publikum Tenestetorget jtfører oppgåver på vegne av andre kommunale etatar og fagområde. Bemanning Sarnla bemanning for verksemda er 3,50 årsverk Tenesteområdet 1205 Tenestetorget har 2,7 årsverk knytt til operabvt arbed i Tenestetorget og 0,5 årsverk til leiaroppgåver og webarbed Tenesteornrådet 2424 har 20% stilling knytt til sals- skjenke og serveringsløyve. sakshandsammg og oppfølgjing. Medarbeider som ressurs Kornpetansen i verksemda består av generallstar med ern god del kunnskap innan mange ornråde. Samarbed med faglandet er viktg for å overføre kompetanse bl dei blsette i Tenstetorget God kompetanseflyt er viktig for å oppretthalde Tenestetorgel sm furkstor som primærkontakt for kundane. Siste del av 2010 har 2 av dei tilsette i Teneszetorget lungert som vikar for valansvareg og denne sin støttefunksjon De deltek på regionale møte og kurs r bllegg dl å ha det overordna ansvaret og oppfylgjinga av valarbedet. Funksjonen som vaansvarleg heyrer nat.meg ht hja poldsk sekretær Ansvaret er midlerlidig plassert i Tenestetorget grunna nær førestaande pensjonering av polbsk sekretær. Ei av del tilsette i Tenestetorget har funger som vikar for Arkivl postmottak ved fråver og feriar Detle har gått ut over tilbodet i Tenestelorget då fem veker fenefråver utgjer opp mot 10 % av årets 52 veker. Etter at Arkiv blei styrka med 50 % stilling har denne vikarfunksjonen vorte sterkt redusert For å sikre høg overføringsgrad av kompetanse, er det særs viktig å starte prosessen med tilsette etterfølgjar for noverancle politisk sekretær tidleg Folitisk sekretær sit på mykje formell og uformell kompatanse som det er viktig for kommunen som organmasjon at blir overført til arvtakar. Snarleg rådmannsskifte, i fillegg til haustens kommune- og fylkesbngsval, der ein ikkje har garanti for at dagens ordførar får halde fram. aktualiserer denne problemstillingen Det er gjennomført kompetansekartleggjing som eit ledd å utvikle kornpetansehevingsplan. Regionatt arbeid Verksemda er delakhg fleire regionale nettverk Eit regionalt samarbeid er viktig for å oppretthaide fagleg tilhøyrigheit og utvikling

11 FaggrUppa Antal met Triogruppe 2 Faggruppe for servicetorgleiarar 4 Fagsarnlingør for servicetorg 1 kveldssamling 1 helgesamling Faggruppe for web28 " Det høge antal møte i faggruppe web skuldast arbeidet med nytt Intranett Alle workshops, og regulære webgruppe møte er også med i talet. prosjeklgruppemøte HMS- arbeid Verksemda har høgt nærver hele 99,2 % Det er ett tett men godt arbeidsmiljø i verksemda MAL OG RESULTATOPPNAING I HOVE HANDLINGSPLAN Mål for aret Arberde systematisk med å vidarefore og betre rultner for informasjonsflyt mellom fageeingane og Tenestetorget Kontatuerleg oppdatenng av kompetanse basert på e'ormaspon frå fageningane. Bygge opp nødvendig jundisk kompetanse, ettersom oppgåver. saker og klager som verl handsama særleg innan skjenkeområdel får slørre mlett av jundtske problemstillingar. Den drgitale kvardagen skapar forventningar om at lenester er elektrontsk tilgjengeleg Mengda publisert informasjan og eletronisk tilgjengelege tenester er aukande. Ressursbruk til vedlikehald av publisenngsverktøy. feneslebeskrivmgar. skjemaløysing. publisel informasjon og intern samhandling aukar stadig. - Stkre nok ressursar for å heve nivået på nellsida Ei satsing på webområdet og det digilale sjølvbeteningslenesterte vil gje gevinsl i form av mindre pågang på tenestetorg og fageiningane - Ny inlranettloysing Ansaltportal for alle Nsette i Hallingdalskornmunane. - Gjennomføre møte med fagemingene for å avklare forventingsavtalar. Vurdere kvalitelen på eksisterande tenester, inkludert tenestebeskrivingar - Vurdere kompelansebehov og elablere kompetanseuhriklingsplan. Betre forholda for fortrulege samialer Resultat og avvik: Informasjonsflyt mellorn fageiningane og Tenesettorget er ein kordnuerleg prosess. Dette årel har fokus vo-e samarbed og infonnasjonsoverforing mellom Teknisk etat og Tenesteforgel. Juridsk kompetanse Pir heva gjennom arbetel meg konkrele problemstillingal Samarbeid og d skusjon med sakshandsarnarar kommunar med filsvarande udordringar er nytlig og relevant Elektromske lenester, publisering og vedlikehald Forventrungane til at kommunen fitlayr elektroniske teneester aukar I desember 2010 varl del oppdatert ll ny versjon av publiseringsløysinga EPiServer. Versjon CMS 6 0 inneber at fleire funksjonaltletar verl styt av adrninistror, Adrramstratortilgang ligg hja nettredaktoren. resultatel er fletre oppgaver og meir artned for denne funksjonen Tiltang av sloff til nelsidene er aukande Nokre etalar har gode utiner for publise- ng og oppdatering Andre etalar har stort behov tor hje ep og påmeming Resultatet er auka arbeicsbyrde for nethedaktøren, ForvertningsarntaPr, har ikkje korre i gang Vil ta der rned vidare i penoden. Kompetansebehov og kompelanseplan Kartlegginga er gjennomført, Arbetdel med utarbeldea av plan wi bli vidareførl i samarbeid med personalavdefingen Pcrholda for fornwlege samtaler har vorle cartegare i lopet av aret Dette skuldast den prekære romptuaspne på kommunehuset. der det telegare moterommet: fortrutegrommet matte takast i bruk som ordinærl konton Arbeidet med ny Intranettloysing. Ansattportal for alle Hallingdalskommunane har leke lenger lid enn planlagt. Leveransen skal etler godkjennast ultimo april. Arbeidet med Tenestebeskrivingar har stagnel. Dette skuldast prioritering av andre arbeidsoppgaver Det krevst mykje oppnigjing av fageiningane for oppdalering av tenestebeskrivingar, og at nye lenstebeskrivingar skal takast i bruk. Når nettredaktøren må nedprioritere denne jobben, vil dette forplante seg utover i orgamsasjonen

12 ARSMELDING EIGEDOM 2010 SENTRALE MAL HANDLINGSPLAN 2010: 1. Gode servicetenester til verksemdene: Remhald er uttørt ue på verkserrdene og av god kvaøet. Mirirnum 1 årsverk av vaktmeisterteneslene er stilt direkte verksemdene sin disposisjon. Avvik/utfordringar: Behov og ynskje i velcsemeene er større enn ressursane cjev grunnlag for Det er trukt mykje ressursar pa utbetnng av avvik som resu tat av thsyn ote pa verkserndene Deme på cette er Ulsåk oppvekstsenter. Oppgaver tildelt gjennom hjelpemiddelsentralen syner ei urcvekkjande aule 2. Eigedom skal vera ei verksemd prega av tillit, ansvar og samhald. Det er gjennomført kompetansehevande kurs og vidare opplæring HMS. Det er ojennomført fleire samlingar for re rhaldarar Sjukefraveret pa 3.2 % Dette er om!ag 1/3 av talet for denne yrkesgruppa kommunesektoren Avdelinga opplever god dialog og samhandling med del verksemder.hilitsvalde og verneombod. Avvik/utfordringar: Det har vore ei stor omshiling at bovedreingjeringa skal skje kont:nuerleg gjennom heile aret Dette krev god planlegging. samhandling og dialog mellom avdelinga og del ul.ke verksemdene 3. God, effektiv og lønsam drift og vedlikehald av bygg og eigedom. Avdelinga er padrivar for samarbeid mellom Hallingdalskommunane, FOBE (Forum for Offentlege Bygg og Elendom) og BTV innkjøp.(innkjøpssamarbeid Buskerud, Telemark og Vestfold) Fleire andre komrnunar har vo/e i kontakt med eigedomsavdelinga Hemsedal ær å studere kommunen s! organiserirg av tenesta Meldingar attende syner a: Hemsedal gjer mykje rett sill arbeid og dette er til stor inspirasjon for hei e persoralstaben. Eigedomsavdelinga hadde fylgjande mål for vedhkehaldet i 2010: Malloppgave Opply-le Icav frå brannhisyn Nodlys,ledelys avv.k. Generelt oopukom Fokds PLO -a-nleg oppussing av krnmurale bygg. Utbetre Aeire LItsk(fting av gamle dører og vindauge (Prioritert tiltak utanfor handlingsplan) Resultat: Avvik: Gjenhomfort. Avdelinga har glennom'ørl ei Ingen pr gmf punkt nedarforo -ekke eppgaver med koslhad sarni pålegg Irchmsha len med samla ; Kostnad (2009 og 2010) Ale avvik utbetra på oppvekstsentera Orrif HBU og kommunehuse: vert tal i febrjar maisetlinc) Ingen jrnt walsethng Avdelirga..tforte e, rekke trivselsopogaver over ei 6 vekers periode varen :d maling av stugoimatsal og korridorer på Bygdaheimen Fleire kom-nunale bustader har fått mindre I eller ston'e DPPussingi Gjenno brt alle naudsyntelmvsmurnskrav for ryinnflyttrg Fleire lokale byggentreprenorar hacde perrnisjonar sist vinter Eigedomsavdelinga gjennornforle anbodskonkurranse pa 9 delprosjekt innanfor ei ramme på ,- Eigedom fekk gjennorrfort Ileire oppgåver enn forvenla Alle dørene er tilrettelagt for I adgangskontroll 2011 Folcis HBU (ubehardla panel rim) Bygn ngsmassen bynar verta eldre og nedslitt. Dessutan er det fleire sterre og kostnadflrevjande avvik som burde vore utbetra Framleis svært mange avvik på flefle bygg Aret har elles vore prega av fleire avvik der del siste lovpalagt avvika i november/desember lørte til overforbruk. Avvika har og fort til redusert handlingsrom for andre viktige oppgåver i avdelinga.. Branntilløp Tuv oppvekstsenter. 12

13 Konsekvens av senicrpchliske ditak Herverk / lekkasje på Offentleg tdalett For hten ramme / etterbetaling til Halhngdal brann og redningsteneste Ventt'asonikompresserer HOU. Ikkje budsjefterte reinhaldsstitingar. ti domes reinhald i undervisringslokale kyrkjestugo. Fleire palagde utbetnrgar etter el-t.lsyn Utfordringar: Stadig fleire thsynsorgan med derav pafølgjande krav til u:betring fører til at stor del av vedlikehaldsramme gar med fil slike oppgave-. Avdelinga har fått 1 mhdon til investeringst Itak i handlingsp an og ynskjer å bruke midlane primært til sikkerheitsmessige thtak Avdelinga treng og midlar til tiltak som gjev HMS/miljømessig gevinst hjå ti sette og brukarar, til dømes gjee dette fleire ventilasjonsanlega Her har del meldt fleire avvik i 2010 der det og vert vist til hesemessige utfordringarl konsekvensar Avdefnga har eit sterkt ynskje om å kunne gjennomføre investeringaf med driftsrressige gevinsled fil dømes bruk av energ: I 2010 og 2011 vert fleire bygg miljøsert tised og samstundes nye krav om filtak Bygningsmassen vert eldre og behovet for liltak aukar. Det er I:te mdar t I Jamieg vedl kehald. Midlane vel retimessig nok oke priodlert fl krav/palegg/serviceoppgaver og thtak av sikkerheit ogieher miljømessig karakter Avdelinga ynsker difor styrk:ng av faglært hancverkar og som kan utføre vedhkehald pa kommunal bygg. Here tiltaklprosjekt kunne utforast med effeklivt med bruk av eice personel.

14 IKT - HALLINGDAL IKT samarbeidet r Hallingdal har halde fram sidan Det omfattar no så å seie all bruk av IKT kommunana Samarbeidel rnellom kommunane er orgarisert gjennom avtaler som styrer ressursbruk, ansvar og tilhørigheit Organisering er redusert frå tre til to einingar i 2010 IKT Brukerstøtte og Drift 1 Utvikling. Styringsgruppa for IKT Hallingdal har heilt sidan starlen i 2001 vore rådrnennene i kommunane. Regionale prosjekt underlagt IKT - HallIngdal Reqionale prosiekter Kvalitetssystem Aktiviteter i 2010 har omfattet valg av Ieverandør Mstaliasjon og oppstart. forprosjekl. opplæring av admirustratorer og redaktører, samt oppstart av arbeidsgnipper i de enkelte kommunene. Arbeidet men innsamling og innlegging av prosedyrer vil pågå gjennom hele Sikker sone Ut fra behov for fornyelse av serverpark i s kker sone og ønske om tettere integrasjon med øvrg infrastruktur er det laget en plan for installasjon av nyt utstyr i serverrommet i Go!. Innkjøp og installasjon ble gjennomført høsten og planlagt oppstart er 1 mars 2011 Telefoni Det er gjennomført oppgradering av telefonsentralene og en del nettverksutstyr i forbindelse med telefoni er fornyet Intranett Leverandør ble valgt i mai 20111Forprosjekt er s!uttført og systemet er under ferdigstilling. Planlagt oppstart var november 2010, men er utsatt 111mars Skole, barnehage Prosjektgruppa for administrativ programvare har arbeidet med integrasjon av variabel lønn mot Visma, lærer-web, opplæring, mm Gruppa er representert i en prosjektgruppe hos leverandøren av administrafive system i forbindelse med utviklingen av ny versjon. Prosjektgruppa for skole/barnehage er i gang med utprøving av sentraliserte systemer for lærere og elever. Det er planlagt et pilotprosjekt i Hemsedal januar mars 2011 Gruppa har også arbeidet med FEIDE-godkjenning for alle kommunerfskoler. Planlagt ferdigstilling er februar Kart, kommunalteknikk Komtek WFS og Komtek Office fra Norkal er tatt i bruk Gol kommure har anskaffet og tatt i bruk modul for eiendomsskatt Del er etablert samarbeid mellom fagansvarlig og Hailingda! Renovasjon for å bistå med anbudsrunde for siamtømming 1. oktober for å sikre at integrasjon mot Komtek blir ivaretatt. Kartservere er oppgradel og flyttet til serverrorn på Gol. Helsenett Det er starter planlegging av felles kommunetilknytning til Helsenett for ny sikker sone på Gol. Økonomi, lønn, fakturering Det er innkjøpt og satt i drift systemer for rnottak av elektroniske fakturaer via meldingssentral og utsending av elektroniske fakturaer fra økonomisystemet Oppgradenng lii Vsma Enterprise er bestill og det er gjennomført forprosjekt. Planlagt oppstart ef april Sak/arkiv Styringsgruppe IKT nedsatte en prosjeklgruppe med opporag a gjennomføre anbudsrunde for nytt sakiarkivsystem Det ble laget kravspesifikasjon og konkurransegrunnlag og anbudsinnbydelsen ble lagt ut på Doffin Planlagt oppslart er november

15 Regionale faqqrupper IKT-samarbeidet blir videreutviklet gjennom totalt 13 regronale faggrupper Faggruppene har ansvar for at IKT-systemene blir utnyttet på best mulig måte, bådeiden enkelte kommune og ved samarbeid og samordning mellom kommunene Faggruppene rapporterer til Styrinasgruppe IKT gjennom IKTkoordinator. Lisenser Det er gjennomført opprydding og sanering i lisensavtalene for Oracle (database) Usersaytalen med Hjelp24 (trygghetsalarmer) er forlenget med det forste av to opsjonsar Rammeavtaler Det ble gjennomført anbudsrunde for ny rammeavtale for IKT-utstyr for kommunene. Avtale er inngått med fire leverandøren IKT drift Prosessen med organisering av kommunenes lkt-avdelinge i en vrrtuell organisasjon - IKT Hallingdal - er videreført i IKT Hallingdal har ansvar for felles IKT brukerstøtte, dnft og utbygging i alle kommunene IKT Brukerstøtte Avaelingen IKT Brukerstøtte er organisert som 1. linje og 2 linje 1 Unje er bemannet med lo personer og har ansvar for registrering og oppfølging av innmeldte saker Det ble behandlet ca saker i 2010, oa % av disse ble løst av 1 linje De resterende sakene ble overført sakebehandlere i 2 linje i brukerstøtteavdelingen og avdelingen for DrifUutvikling I gjennomsnitt har restanselisten vært saker i løpet av aret Statistikk fra IKT Brukerstøtte bkr brukt for å gjøre mål-ettede tiltak for a bedre driftssikkerhet i IKTsystemene og kompetanse hos brukerne. Drift/utvikling Avdelingene Drrft og Prosjekt ble slaft sammen til Driftlutyikhng i Drift Arbeidet med kvaketssikring og modemisering av løpende og preventiyt vedlikehold av servere og IKT-systemer er videre4ørt i 2010 Delte medvirker til stadig hedre stabilitel og mindre feil og driftsstans i kommunene Det er gjennomført en omfattende fornyelse av serverpark og lagringssyslemer i 2010 Dette er gjort delyis ul fra behov for mer kapasitet og delvis fordi en del av serverparken matte byttes ut pga alder Fornyelsen omfatter bl a. ny terminalserverløsning, vidualisering og ny lesning for sikker sone, inki. barnevern Lagringssystem og kartservere er flyttet ti' Gol fra Nes og det er klargjort for oppgradenng av økonornisystemet Serverromme! på Gol er oppgraderl med mer kjøling. og sentralt og lokale rettverk er oppgradert Nye IKT-systerner i kommunene fører stadig til at omfanget av IKT drift øker. Det også i 2010 tatt bruk nye driftsverktøy for à kunne utføre driftsoppgavere mest mulig effektivt. Prosjekt Prosjektavdelinaen har gjennomfort ca. 50 prosekter kommunene i Dette omfatter anskaffelser og installasjoner av nettyerksutstyr og arbeidsstasjoner, 'nstallasjoner og samordning av programvare. kabling av bygg, mm. Eksempler på gjennomførte prosjekter omfatter telefonsentralr kabling og nettverk Helsenett for legekontorer. installasjon av servere og IKT-systemer. mm. Prosjektene blir rapportert til styr:ngsgruppa gjenrom virksomhetsolan og manedlige statusrapporter. Antall nye prosjekter er økende. Det vï ikke være nok kapas let til å gjennomføre afe prosækter som blir meldt inn fra kommunene framover uten â øke bemanningen i prosjektavdefrigen. Ikke giennomførte tiltak i

16 Enkelte planlagte prosjekter er under arbeid, men er Jkke sluttfort i Delle skyldes delvis manglende kapasdet og delvis behov for a ttpasse installasjoner og oppstart ttandre prosjekter. Større prosjekter som fortsatt er under arbeid er nytt kjernenett. ny sikker sene, kommunal tilknytning til Helsenett cg fytting av kar. til Hallingdal sletvebord Disse ptsjektene er plartlagt avslutlet i løpet av våren 2011 Problemer med økonomirapporterinq Avvikel aaldt ustabritet i webmodulen for økonomdapporenrg. Saken ble ved endring av leverandørens mtmer for installasjoner og ved endrinc av drittrutne.. Utskrift fra Sikker sone Avviket gjaldt mulionet for å serde utsknfter til sknvere utenfor sikker sone Det er iverksatt tilak for å begrense tilgang til andre skrivere. og det er inntørt et nytt stringssystern for utskrift Feil i det rectionale nettet Avviket bld lukket våren 2011 ved anskaffelse av nytt kjernenett Tap av innkommende e-post Avviket skyldtes feilen ved det regionale nettet og blir lukket ved anskaffelse av nytt kjernenett Problemer med sak/arkivsystemet Avvikel bkr lukket i 2011 ved anskaffelse av nytt saktarkivsystern. 16

17 ARSMELDING NAV 2010 Ved NAV-kontoret blir det forvalta bade kommunale og stallege tenester og kontoret har bade kommunalt og statleg tilsette. NAV er ikkje organisert under nokon etat ; kommunen. Lerar ved kontoret har partnerskapet ved radrnann i kommunen og direktøren far NAV Buskerud som sine overordna. Dei kommunale tenestene som forvaltast av NAV kontoret i Hemsedal er økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprograrnrnet, gjeldsrådgivning. flyktningearbejd, rus. støttekontakt/ avlastning for menneske med nedsett funksjonsevne. BPA, følgjekort og parkeringsløyve for funksjonshemma, TYkort, husbanken sine bustønadordningar. I trlegg forva:tas alle del statlege ordningane som tielligare låg inn under arbeidsetaten og trygdeetaten. Denne arsme!dinga tar kun for seg raspertering i forhold dei kommunale tenestere i NAV-kontoreL Avvik: Det har vore er auke på utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Det har vore ei auke i antall motlakarar, samstundes som fleire har vore avhengig av sosialstønad over lengre tid. Arsaka til auken er at vi har fatt fierre og tyngre brukarar med samansette problem, og vi har også hatt ei auke med bakgrunn i den stramme arbeidsmarknaden, og den relabv store arbeidslausa i Hemsedal. For del som ikkje har dagpengerettar kan sosialstønad vere deira siste rnoglegheit. Delte har vore varsla i lidlegare rapportering Det har vore er auke I kostnader til støttekontakt og avestring etter 'ov om sosiale tenester. Dette er lovpålagte tenester som ikkje kan avsås rned bakgrurn økonomi Det har vore noko storre kostrade-til irtroduksjonso-dn.nga enn bjcsjettert Dette weld lernsutgiftar t I flyktningar som har rett og plikt t:1a delta på introcuksjonsorog-ammet Bakgrxm for avviket e- at leire flyktningar nar delteke enn det var budsjettert med Det er brukt ressursar på sysseserfingsfiltak som det irckje er sett av rrudlar til i budsjertel Dette er lovpalagte tenester Det er brukt mindre lønnsrnidlar til kvalifseringsprogrammet enn del er budsjettert med. Ubrukte overførte midlar frå staten videreførast til budsjettåret Utfordringartfokusområder 2010: Arbe de systemar'sk med å få folk i arbeid. ak:ivitet e.ler varige yfingar Arbe.de for å redusere antal personar som har behov for økonornisk sosrahjelp Pr i dag har vi 22 brjkara av støttekontak'd avlastmngstenesta og like mange støttekontaktar! avlastarar 10 av desse brukarane er psykisk utviklingshemma VI ma arbeide med å gode og samordna tenester for desse brukarane, sarnftfig som v; må finne g ode måtar og organisere dette pa Pr i dag har vi ikkje filstrekkelege ressursar ved kontoret til å fa organised dette arbeidet Etablere gode planar og rutinar, og utvikle gode arbeidsmetodar for arbeide med personar med rusproblematikk. Finne tilstrekkeleg med bustacler for å kunne busette vedtalte antall flyktrungar Arbeide vidare med verksetting av eit system for kvaldetskortroll Ha stort fokus pa å Jvareta det gode arbeidsmiljøet ved kontoret Måloppnåing: Maifor 2010 har tort-, løyst på følwande måte. NAV Hemsedal har formidla ledige jobbar, framskatfa tiltaksplassar for menneske som av em eller anna grunn har falt utafor arbeidslivet, samt fått nokon av våre brukarar med redusert

18 arbeidsevne over pa varige statlege ytingar har vor eit år med ein betydeleg hogare arbeidsløyse enn normalt. Fleire av våre innbyggjarar har mista jobben eller vore permitterte Det har ikkje vore nok lechge jobbar eller tiltaksplassar til alle disse Heller ikkje alle har opparbeida seg rett til dagpengar, og har levd av økonomisk sosialhjelp. Det er påbegynt eit samarbeide mellorn turistkontoret, nav og kornmuna for å arbeide for å få fleire heilårs arbeidsplassar i bygda. Vi busette i 2010 to flyktningelamiliar, og har no 23 buselte flyktningar i kommunen Det er sværl ressurskrevjande å etablere og integrere fiyktningar og ofte ekstra ressurskrevjande å busette overfenngsflyktningar. NAV har avsett ein 50% stirling til dette arbeidet Dette er ressursar nok til å gjere det mest naudsynte i forhold til desse brukarane. men strekk ikkje tl dersom man ynskjer å yte noko ekstra utover delle Det har vert spesielt utfordrande å finne språkpraksisplassar for flyktnmgane, no når situasjonen med mange arbeidslause er som den er, og ein stor andel av dei har ikkje fått dette tilbodet. Når det gjeld bustadar til fiyktningane, har det I 2010 løyst seg sånn at det har vore bustadar nok til at vi har kunne busett cirka så mange flyklningar som kommunen har vedtak på. Men delte er heilt tilfeldig. cla vi ikkje har bustadar son: er reservert denne gruppa, og vi ved planlegging av busetting av Ilyktningar også må ta ornsyn til andre gruppers behov for å bu kommunal bustad Det har i 2010 blin politisk vedteke å opprette e stilling frå for a koordinere tenester til menneske med nedsett hnksjonsevene, Det er påbegynt eit samarbeide mellorn dei ulike etatane for å kartleggje rusarbeide kommunen, og kor stor behovet totart sett er Målet er at desse tenestene skal kunne samordnast på ein betre måte enn det dei blir i dag Utfordringartfokusområder 2011: Arbeide systematisk med å fa folk i arbeid, aktivitet eller vange ytingar Videreutvikle samarbeidet med næringshvel Hemsedal med lanke på å etablere heilars arbeidsplassar Arbeide for å redusere an:al personar som nar behov fcr økonomisk sosialhjelp Etablere gode planar og rutinar og unikle gode arbeidsmetodar for arbeide med personar med rusproblematrkk. i tett samarbeid med dei andre verksemdene i kommunen som arbeder med samme målgruppe. Finne språkpraksisplassar til dei busatte flyktningane. Arbeide vidare med iverksetting av eit system for kvalitetskontroll. Ha storl fokus på å ivareta det gode arbeidsmiljøet ved kontoret.

19 Kultur og oppvekst Årsmelding 2010

20 2 KULTUR OG OPPVEKST 1 Innleiing 1.1 Organisering 1.213emanning 1.3Regionah samarbeid 1.4Politikk 2 Oppnådde mål inron Kultur og oppvekst 2.1 Folkebiblioteket Frit id sklubben Musikk- og kukurskulen 2.4 Kultur eenerelt Barnehugen 7 2_6 Grunnskulen 7 3 Nye rnal oe utfordringal ilrnan Kultur op oppvekst 9 3. I Folkebiblioteket Fritidsklubben Musikk- og kulturskulen Kultur generell Ulsak og Tuv harnehagar Gruansku len generelt Ulsåk og Tuv skular Ilemsedal barne- og ungdornsskule 12 4 Avvik innan Kultur og oppvekst Kultur og opp5ekst generelt Folkelmblotekei Fritnisk tubhen Musikk- oe kulturskulen Kultur generell I4 4.6 lilsåk oe Tuv hurnehagur lilsåk og Tuv skular Iletrsedal barne- og ungdonisskule 14