SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP I HORDALAND. Hjemmeside smih@online.no. St. Jakobsplass 9, 5008 Bergen

Transkript

1 2004

2 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP I HORDALAND St. Jakobsplass 9, 5008 Bergen Tlf Fax Hjemmeside smih@online.no Åpningstider: Mandag 10:00 til 21:00 Tirsdag 10:00 til 15:30 Onsdag 10:00 til 13:00 Torsdag 10:00 til 21:00 Fredag 10:00 til 15:30 Årsmelding SMIH

3 Innhold Årsmelding 2004 Viktige ting i FAKTA OM SMIH. SMIH er... 6 Mål... 6 Organisasjonen SMIH... 6 Ansatte ved SMIH... 7 BRUKERE AV SENTERET... 8 TILBUD TIL UTSATTE OG PÅRØRENDE Om tilbudene... 9 Generelle tilbud Ulike grupper Helgetilbud Kultur aktiviteter: Kreative aktiviteter Sosiale aktiviteter BRUKERMEDVIRKNING STATISTIKK Brukertilbudene SAMARBEID MEDIA / INTERNETT UNDERVISNING / OPPLYSNING Undervisning og informasjonsoppdrag Undervisning videregående skoler FAGUTVIKLING/ KVALITETSIKRING Veiledning Kurs konferanser Kvalitetsikring ØKOMNOMI Regnskap Offentlige bidragsytere Private bidragsytere SENTERET FRAMOVER IDEOLOGI...23 VEDTEKTER Årsmelding SMIH

4 Årsmelding SMIH

5 VIKTIGE TING SOM SKJEDDE I 2004 Øking av aktiviteten på senteret Det har vært 151 nye henvendelser til senteret fra utsatte og pårørende, angående overgrep. Det har vært svært mange brukere som har gjort seg nytte av senterets tilbud. Spesielt gjelder dette tilbudet brukertreff som er doblet siden var innom senteret i Evaluering av senteret I løpet av året har vi gjennomført evaluering av senterets tilbud. Ca 15 % av brukere har svart på spørreskjema. Selv om svarprosenten ikke var så høy som vi hadde ønsket, så har vi fått en pekepinn om at vi er på rett vei og at denne måten å bearbeide traume på fungerer. Negative forhold som kom fram i undersøkelsen, var at senteret har for kort åpningstid. Grupper for barn I flere år har vårt mål vært å kunne tilby grupper for barn som har vært utsatt for overgrep. I 2004 har vi endelig klart det. I samarbeid med Senter for krisepsykologi startet vi opp tilbud til 6 barn, til deres foresatte. Vi kunne gjennomføre prosjektet på grunn av ekstramidler fra Helse Vest. Et meget vellykket prosjekt som vi håper vi får mulighet til å fortsette med i årene som kommer. Senterets økonomi framover Det har vært viktig å arbeide for å sikre senterets økonomi framover. Det har vært stor usikkerhet både når det gjelder økonomi i 2005 og den videre økonomiske tilskuddsordningen framover. Mange av våre brukere har vært engasjert, og har tatt kontakt med offentlige instanser for å orientere om betydningen av at senterene kan opprettholde driften framover. Ved årets slutt er det framdeles meget stor usikkerhet angående tilskuddsordning. Det vil si at vi i beste fall kan ha midler til tre stillinger som er dekket fra det offentlige. Vi må derved si opp en ansatt. Takket være midler fra GC Rieber fondene og Anna Jebsens Minne, har vi to stillinger i prosjekt, slik at vi kan starte opp 2005 med 5 stillingshjemler y senteret dette året, både når det gjelder arbeid, kunnskapsformidling, støtte og inspirasjon. Hilsen Ansatte ved SMIH Årsmelding SMIH

6 FAKTA OM SMIH SMIH ER: * et senter der menn og kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, kan få mulighet til å bearbeide gamle traumer. Det er og et senter for pårørende / partnere til utsatte. Senteret arbeider etter metodene hjelp til selvhjelp, og vektlegger likemannsarbeid i brukergruppene. * en organisasjon som tilstreber å ha høy kompetanse på temaet "seksuelle overgrep mot barn", og som ønsker å formidle denne viten videre til andre instanser i samfunnet. VÅRE MÅL Vi vet at seksuelle overgrep mot et barn gir skade. Vi mener dette traume kan bearbeides. For brukerne av senteret ønsker vi derfor at senteret skal være et sted de kan få hjelp til selvhjelp til å : * bygge seg opp og få styrke og håp for framtiden. * finne tilbake til sin egen verdi, kreativitet og livsglede (se ellers under Ideologi på side 23 ). ORGANISASJONEN SMIH SMIH er en privat stiftelse som drives med offentlige midler fra Stat, Helseregion Vest, Bergen kommune og andre kommuner i Hordaland. I tillegg har vi mottatt midler til driften fra private bidragsytere. ( se nærmere i kapittelet "Økonomi" ) STYRET ved SMIH Styremedlemmer i 2004 var: Styreleder: Elin Wormnes Repr. Brg. Komm. Psykolog Trond Lexau Faglig representant. Advokat Ellen Mehlum Bruker representant. Rune Kroken Repr HV Psykiater Kathrine Aamodt Ansattes representant. Sekretær og Daglig leder SMIH Bente Bartz-Johannessen. Årsmelding SMIH

7 ANSATTE VED SMIH 2004 Ansatte ved SMIH utgjør et team med bred faglig kompetanse. Det er godkjent 4,25 stillinger i tillegg har vi fått midler til 60% stilling fra firmaet G.C.Rieber og 50% stilling fra stiftelsen Anna Jebsens Minne.. ( Se nærmere i kapittelet Økonomi ) De som arbeidet ved SMIH i 2004 : var: DAGLIG LEDER Bente Bartz-Johannessen Utdannet: Psykiatrisk sykepleier og utd. i administrasjon Arbeidsoppgaver: Ansvar for den daglige driften Samarbeid og brukerkontakt KONSULENT Elsie Myklebust Nilsen Utdannet: Vernepleier Arbeidsoppgaver: Undervisning,, brukerkontakt KONSULENT Kathrine Aamodt Utdannet: Spesialpedagog Arbeidsoppgaver: Foresattearbeid og ansvarlig for nyhetsbladet KONSULENT Bente Holmedal Utdannet: Førskolelærer Arbeidsoppgaver: Hovedansvar for brukertilbudet KONSULENT Reidun Jensen Utdannet. Sosionom, Cand mag Arbeidsoppgaver: Brukerkontakt og ansvarlig for senterets litteratur avdeling KONSULENT Einar Chr. Dahl.Utdannet Mye livserfaring Arbeidsoppgaver: Brukerkontakt ØKONOMI KONSULENT Ellen Knagenhjelm Utdannet: Økonom Arbeidsoppgaver: Ansvar for kontorarbeid og økonomi Qui Rengjøring/ husmor ved senteret Årsmelding SMIH

8 BRUKERNE AV SENTERET UTSATTE MENN OG KVINNER: Det vil si menn og kvinner som selv har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dette er den største gruppen brukere, og de er i alderen fra 14 til 70 år. Senteret har et bredt tilbud til denne brukergruppen. Brukerne benytter senteret som en mulighet til selvutvikling, for å komme videre i bearbeidingsprosessen etter de vonde opplevelsene. Senterets metodikk er å gi hjelp til selvhjelp, og det legges tilrette for mulighet til likemannsarbeid i brukergruppene Dette ved å tilby samtaler, grupper, kunnskap og informasjon om overgrep, og mulighet til å bruke fellesskapet i brukergruppen For mange utsatte er senteret det stedet der de første gang avdekker sine problemer, og mange uttrykker at de opplever at det er et sted der de kan våge å være seg selv. Noen brukere bruker senteret mye, både på brukertreff og de er med i grupper. Andre bruker senteret mindre, men de uttrykker at det betyr mye at senteret er der, og at de kan ringe og ha kontakt når de har behov for det. FORESATTE: Er foreldre eller foresatte til utsatte barn og ungdommer. Også foreldre til voksne utsatte har gjort seg nytte av senteret. I foresattegruppen er det både menn og kvinner. Det kan virke som om foresatte bruker senteret mer periodevis. De tar gjerne kontakt når de er i en situasjon som gjør at de trenger råd, veiledning, eller informasjon om hjelpeapparat og rettsapparatet Å treffe andre foresatte i samme situasjon gir mulighet til å utveksle erfaringer, og å gi hverandre støtte og råd. PARTNERE Er ektefeller, eller samboere til utsatte. De bruker oftest tilbudet om enesamtaler, enten alene, eller sammen med partner. SPESIELT FOR 2004 Dette året har det vært økning av spesielt ungdommer. Dette har antagelig sammenheng med undervisning / info arbeidet som vi har fått mulighet til å gjøre i de videregående skoler. Det kan og ha sammenheng med at vi har vært aktive på internett. Hjemmesiden vår er etterhvert blitt oversiktlig og oppdatert, og dette er et sted unge søker informasjon. Mange ungdommer ønsker ikke å registrere seg, og viser derfor ikke igjen i tallene på registrerte brukere.. Årsmelding SMIH

9 TILBUDET TIL UTSATTE OG PÅRØRENDE Om tilbudene... Generelle tilbud... Ulike grupper... Helgetilbud... Kultur tilbud:... Kreative aktiviteter... Sosiale aktiviteter OM TILBUDENE Å få skader etter seksuelle overgrep er en normal reaksjon på en unormal handling. Utvikling og vekst skjer blant annet ved å bryte hemmeligholdelsen og å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Tlbudene ved senteret er grunnet i prinsippet om at brukerne skal kunne få hjelp til selvhjelp. Felleskapet og likemannsarbeidet i brukergruppen vektlegges. Brukere benytter senteret ulikt, og vi ønsker å kunne gi et tilbud som gir muligheter for de fleste. I prosessen ut av traumet er endel av arbeidet å få større forståelse og kunnskap. Endel er å finne veier videre, og å komme ut av stigmatisering. En del er å være i interaksjon med andre. Målet i arbeidet er å kunne erkjenne egen verdi, erkjenne andres verdi, øke livskvalitet og livsglede. Tilbudene ved senteret planlegges i samabeid med brukerne på samarbeidsmøter. Mandagskveldene på senteret har vært fast gruppedag. Enten med Samtalegrupper, Temakvelder, Diskusjonskvelder, eller Videokvelder. Torsdagskveldene har vært åpne for brukertreff hele kvelden. Brukertreffet er fritt til å kunne komme å gå som en vil. Noen har ønsket å være med på kreative aktiviteter, andre har ønsket det sosiale samværet. TILBUDENE VED SENTERET ER GRATIS Tilbudene ved senteret er lavterskel tilbud. Det vil si at det ikke er henvisningsplikt, og det føres ikke journaler eller andre personlige data over kontakt med brukerne. SPESIELT FOR 2004 Det har vært øket oppslutning på de fleste tilbudene ved senteret dette året. Imidlertid kunne det vært enda høyere tall, dersom senteret hadde hatt større kapasitet. Vi har arbeidet spesielt med kvalitetsikring av tilbudene, ved bedre planlegging, veiledning og evaluering i etterkant. Årsmelding SMIH

10 GENERELLE TILBUD TELEFONKONTAKT Telefonen er ofte det første møtet brukerne får med senteret. Samtalene gjelder oftest forespørsel om senteret, informasjon, råd støtte eller avtaler. SORIA MORIA er informasjonsavisen til brukergruppen. Den utkommer høst og vår. I tillegg har vi miniutgaver hver annen måned. Innholdet er informasjon om aktivitetene ved senteret, generell info, og aktuelle saker. BRUKERTREFF Brukerne kan benytte senteret for å komme innom i senterets åpningstid, men det er bare i oppsatte brukertrefftider at personalet er tilstede. Brukere kommer innom for å treffe andre kjente, få en prat, lese lekser, eller bare ha en fredelig stund. Av og til får noen inspirasjon og setter i gang med å lage mat, andre ganger males det på glass, eller de samles med gitaren og en visestubb. Oftest blir det nok til at en blir sittende og prate eller filosofere sammen. Mange brukere opplever at på senteret kan de "kaste masken". Nettopp derfor blir dette fellesskapet så viktig. I denne settingen er det ikke jeg og de andre, men det er vi. FAGBIBLIOTEKET Vi har et rikholdig bibliotek med fagbøker. Disse kan leses på senteret, men kan ikke lånes med hjem. EMNEARKIV Her er samlet og systematisert stoff som er aktuelt i forhold til overgrepsproblematikk, veier videre og informasjon om andre hjelpetiltak. DATAMASKIN Brukerne har tilgang til egen datamaskin. Maskinen er stadig i bruk. Vi er koblet til bredbånd, og internett bruk er en populær aktivitet. ENESAMTALER Når brukere begynner å bruke senteret, ønsker de fleste enesamtaler med ansatte. Behovene er svært forskjellige. En del brukere benytter seg bare av dette tilbudet, de fleste deltar etterhvert grupper og felleskapet. Vi vektlegger at brukerne kan gjøre seg nytte av det tilbudet som er riktig for den enkelte. BRUKERBIBLIOTEKET Senteret har et rikholdig bibliotek som blir svært mye brukt av brukerne. Vi har bøker som omhandler seksuelle overgrep, bøker om veier videre, og bøker med overføringsverdi til temaet seksuelle overgrep. Senteret har og en rikholdig samling med video og DVD,er Flere av disse omhandler og seksuelle overgrep. LYSKASSEN Senteret har en lyskasse som lånes ut til brukerne. Årsmelding SMIH

11 ULIKE GRUPPER I 2004 var det igang 6 støttegrupper. Tilsammen gikk 23 personer i støttegrupper. STØTTEGRUPPER Støttegruppene er en av bærebjelkene i senterets arbeid. En støttegruppe er en selvstyrt selvhjelpsgruppe der brukere velger å arbeide sammen for å nå personlige mål. Gjensidig støtte og hjelp, respekt, disiplinering og mot, er viktige elementer i støttegruppearbeidet. Ansatte ved senteret er veiledere for gruppene. De starter opp gruppene, og deltar inntil gruppene fungerer selv. Videre er veileder med på evalueringer og ellers dersom det er behov for det. Varighet for gruppene er 3 mnd. De fleste gruppene velger å fortsette videre med flere 3 månders økter. TEMAKVELDER På temakveldene blir det orientert / undervist og forelest om et spesielt emne. Temakveldene i 2004 var: Dato Tema Foreleser Kvinner Menn Totalt 2 febr. Tilgivelse Reimunn Førsvoll Prest mars Mestringsstrategier Rasmuss Lassen Prest veileder apr. Prosesser Rolf Gjestad Psykolog mai Hva om jeg ikke orker mer Målfrid Litrere Psyk sykepl juni Ut av traume Marianne Lind Gestaltterap sept. Seksualitet Elsie M Nilsen1 Konsulent nov. Senvirkninger Reimunn Førsvoll Prest des. Det sitter i kroppen Heidi Ann Fiske Fysioterapeut Tilsammen SAMTALEGRUPPER I samtalegruppene blir et spesielt tema tatt opp. En ansatt innleder om aktuelt tema, og er tilstede og hjelper til med at kjørereglene blir holdt. Dette er en mulighet for brukere å dele innsikt og erfaringer med hverandre. Samtalegruppene i 2004 var: Dato Tema Kv Menn Tot 09. feb. Tilgivelse mars Mestringsstrategier april Prosesser mai Hva om jeg ikke orker mer l 14. juni Ut av traume sep. Seksualitet okt. Overgriper nov. Senvirkninger des. Kroppen Tilsammen I 2004 har det vært større deltakelse på samtalegruppene enn tidligere. Det har vært samtalegruppe en mandag i mnd. Tema har vært oppfølging av tema som har vært på temakveld uken før. Årsmelding SMIH

12 Tilbud til brukerne forts VIDEOKVELDER Vi viser filmer med ulike tema, som overgrepsproblematikk, andre filmer som kan ha en overføringsverdi eller rett og slett filmer til underholdning, glede og humor. Kveldene avsluttes med samtale om filmen. I 2004 var det vist 6 filmer. Det viste seg imidlertid å være liten interesse for tilbudet. 10 kvinner og 4 menn gjorde seg nytte av tilbudet. FORESATTEGRUPPE Som foresatte til utsatt barn, får en ofte større utfordringer enn andre foresatte. Støtte, kunnskap og informasjon fra andre i samme situasjon, kan gjøre situasjonen lettere. I 2004 var det igang 3 grupper for foresatte. 16 personer har deltatt i gruppene Av disse var 2 fedre. GRUPPE I QUIGONG Når følelser blir sterke, og livet har mange krav, er det lett for at en kan glemme å ta vare på kroppen. Flere brukere har bedt oss om å sette igang tilbud med Quigong. I 2004 var det igang en grupper, med 4 deltakere. Det gikk over 5 ganger. SOMMERGRUPPER. Sommeren er en tid da lite skjer. Det har vært ønske fra brukergruppen om at vi arrangerer grupper, noe vi har gjort. Tema har vært valgt av gruppemedlemmene fra gang til gang. I 2004 var det igang tre grupper, og 10 kvinner og 1 mann benyttet seg av tilbudet. GRUPPE I EFT I tanken hjelp til selvhjelp, ligger og å få verktøy, slik at en skal kunne hjelpe seg selv. EFT er et slikt verktøy, som har vist seg å være til stor hjelp for mange av våre brukere. I 2004 var i gang en gruppe med 8 deltakere. Gruppen gikk over 3 ganger. HELGETILBUD Hverdagen som pårørende til barn/unge kan være både tung og til tider ensom. Fellesskapet med andre i lignende situasjon, økt kunnskap om seksuelle overgrep og konsekvenser/ senvirkninger, gjør det lettere å forstå barnet/ungdommen. Fortsatt seminaret gir rom for både latter og tårer. Reimunn Førsvoll var også i år hovedforedragsholder, noe vi er svært glad for. I 2004 ble seminaret holdt på Askøy. 15 foresatte deltok. Av disse var 4 fedre. Deltakerne kom fra hele landet. Årsmelding SMIH

13 Tilbud til brukerne forts KULTUR AKTIVITETER Et samfunn med mye kultur er et rikt samfunn. Kultur og kunst er noe av det som gir vekst i vanskelige perioder. Å skape balanse mellom det som er jobbing og utfordringer, - og det som er positivt påfyll, gjør prosessarbeidet lettere. Kulturttilbudene ved senteret 2004 var: 15. mars Forfatter Arild Dahl leste høyt fra bøker han har skrevet. 21. juni Vi vart så heldige å få Gunnar Staalesen til å ta oss med i Smitt og Smau i Bergen. En fin ettermiddagsstund, med mye spennende historie fra Nordnes. KREATIVE AKTIVITETER Vi får noen ganger spørsmål om hva kreative og sosiale aktiviteter har å gjøre på et incestsenter. Våre tanker er at i bearbeidingsprosessen av traumer, er det mange veier. Det å være skapende, det å kunne være sammen med andre med humor og glede, er en del av det å ta livet tilbake. Samspillet blir sterkt og det beste som blir skapt er de gode følelsene i fellesskapet. Det å kunne ha det hyggelig, det å se seg selv, og se andre, er en viktig del av livet. Kreative aktiviteter ved senteret 2004 var: Høsten 04 fikk vi inn en frivillig ildsjel i staben. Hun fikk virkelig sving på de kreative tilbudene ved senteret. Det har vært maling, skaping av kort, strikking, marsipanlaging og mye mer. Dette er nok en av grunnene til at tall på brukere som kommer innom, har økt svært mye dette året. Årsmelding SMIH

14 Tilbud til brukerne forts SOSIALE AKTIVITETER Det å være utsatt for et overgrep som barn, viser seg ofte å ha konsekvenser for hvordan samspillet med andre blir videre i livet. Det at en føler seg så anderledes enn andre, gjør at en kan føle seg utenfor og isolert. Det å oppleve samspill, nærhet, tilhørlighet og ikke minst humor med andre har vist seg å være en ny opplevelse for mange brukere. På senteret treffer en andre i samme situasjon, og en ser at det fungerer. En opplevelse som viser seg blir overført til andre situasjoner i livet. HYGGE OG KALORIKVELD Dette er en kveld hvor det å ha det trivelig sammen blir det viktigste. Dette er en kveld der gode historier er velkomne og der det er plass til utveksling av alt fra matoppskrifter og plantestell til fundering over livets mysterier. Det er fint å kunne samles om å lage mat og treffe nye og gamle venner. I 2004 ble det arrangert 10 hygge- og kalorikvelder, 96 brukere deltok. BLÅTUR Det å bevege seg ut i det ukjente er ikke bare enkelt. Ja det er ganske utfordrende. Vi prøver å finne steder der vi er alene. Vi ønsker både litt kultur, og mest av alt hyggelig felleskap. Blåturen i år ble arrangert en fin vårdag og 11 brukere var med. Det ble blåst glass i verkstedet Kranen glass. Turen gikk videre til Lavo på Krokeide. Maten var god, og vi og myggen sloss om den Det ble en fin kveld, vanskelig å bryte opp, vi kunne gjerne fortsatt ut i de små nattetimer. FISKETUR Når høsten kommer er det tradisjon ved senteret at vi drar på fisketur. Fellesskapet er sterkt, og samarbeidet godt. En våt høst ettermiddag dro 11 brukere på fisketur til Vågen i Fusa. Vi fikk en enorm fisk på hele 6 kilo. Det ble bål (med tennveske) - pølser, reker og krabber ble bespist ved sjøkanten i god stemning i oppholdet mellom bygene. JULEGLØGG Siste dagen før jul, er det også fast tradisjon med at alle som kommer innom senteret får servert julegløgg og julekaker. Det ble et stille pusterom på en travel lille-julaften. JULEBORD Det å kunne ha det fint sammen med andre er viktig for oss alle. Det har vi på julebordet. Mye god mat, og mye godt fellesskap med ansatte og brukere. 09. desember arrangerte vi vårt årlige julebord. 30 personer var samlet på senteret. Årsmelding SMIH

15 BRUKERMEDVIRKNING BRUKERREPRESENTANT Brukerne velger en representant til styret. Er brukere uenige med ting som skjer på senteret og opplever å ikke nå fram ved å ta det opp i personalgruppen, kan de kontakte brukerepresentanten som evt. kan ta det videre til styret. Spesielle nye tiltak ved senteret drøftes med brukerrepresentanten. Ellen Mehlum har vært brukerrepresentant i 2004 ALLMØTE Allmøte er brukernes eget organ der saker kan taes opp uten at ansatte er til stede. Allmøtene har vært lagt opp i forkant av samarbeidsmøtene. SAMARBEIDSMØTER Hver høst og vår møtes brukere og ansatte i samarbeidsmøte. Tema på samarbeidsmøtene er hvordan vi kan gjøre senteret best mulig. Det gjelder praktisk tilrettelegging og oppsett av aktiviteter. For at senteret skal kunne utvikle seg er vi avhengige av samspillet mellom ansatte og brukere. Det er inspirerende, det gir gjensidig innsikt, og det skapes en masse ideer for senteret framover. TURGRUPPE Endel brukere har uttrykt ønske om at det taes initiativ til felles turer i skog og mark. Det har blitt satt opp på aktivitetsplanen, men når dagene kom, har vi fått vårt tradisjonelle Bergens regn. De fleste turene er derfor blitt avlyst. En tur fikk vi da. En fin dag på Hordnes. Det å komme ut i naturen gjør godt for sinn og sjel. Årsmelding SMIH

16 STATISTIKKER Tall fra senterets drift fra oppstart Registrerte brukere Uts. kvinner Uts. menn Pårørende Innomstikkere Kvinner Menn Foresatte gangs henv. ant. uts Kvinner 118 Menn 12 Pårørende 21 Telefoner Uts Kvinner Uts Menn Andre, Foresatte og hj. app. skole 1269 Telefoner på svareren Enesamtaler Temakvelder ant Temakvelder deltakere Samtalegr. ant Samtalegr deltakere Videokvelder Videokveld deltakere Barnegrupper 1 Deltakere 6 Foresattegrupper 3 Deltakere 16 Foresatte weekend 1 Deltakere 15 Kreative akt. 11 Deltakere Hygge kal. kv. ant. delt Deltakere Andre grupper og aktiviteter 10 Deltakere 74 Undervisnings oppdrag Antall personer Samarbeidsmøter 8 18 Samarb SO( Møter) 12 Samarb enkeltsaker 6 Støttegrupper Pers møtt 155 Media Årsmelding SMIH

17 SAMARBEID Når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, er det mange ugjorte oppgaver i samfunnet, og tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å løse dem. SMIH har vært aktivt med i samarbeid med flere instanser innen psykiatri tjeneste, skoler, og annet støtte og hjelpeapperat. 89 personer har vært innom senteret for samarbeid og informasjon. Fagnettverket Det har vært nettverksmøter i Fagnettverket med blant annet Redd Barna. Kontakttelefonen for barn og unge, Kirkens SOS, Barnevernsvakten, Politi, Voldtektsmottaket på legevakten, og SO - koordinator, Helseregion Vest. Daglig leder ved SMIH har vært styremedlem i FMSO som er et felleskap for sentrene mot incest og seksuelle overgrep i Norge. Fellesstiftelsen mot seksuelle overgrep har vært svært aktiv også dette året. Det har vært arbeidet med samarbeid mellom sentrene, økonomisk stabilitet og kompetanseheving for det enkelte senteret. Det er utarbeidet felles statistikkmateriale for alle sentrene, slik at rapportering blir lettere, og at det er avklart at tallene inneholder mest mulig identisk grunnlagsmateriale. MEDIA / INTERNETT KONTAKT MED MEDIA Å skape åpenhet om temaet er en av måtene å bekjempe seksuelle overgrep mot barn på. Så lenge barn utsettes for seksuelle overgrep, må det settes fokus på temaet! Det må taes opp hvordan barn frarøves sin barndom for å tilfredstille voksnes lyster. Media er et godt redskap i arbeidet for åpenhet. Om seksuelle overgrep mot barn. SMIH i har et godt samarbeid med den lokale pressen. Sentrene, ved Fellesstiftelsen har samordnet kontakten med pressen, slik at alle saker av prinsipiell, eller nasjonal karakter, ivaretaes av Gro Talsethhagen ved SMI, Oslo Saker av lokal karakter ivaretaes av det enkelte senteret. Heller ikke i år har vi annonsert senterets tilbud, da kapasiteten ved senteret har vært begrenset. Alt for mange telefoner går på svareren. Å være mer synlig i det offentlige rom var en av målene våre for Dette er et mål vi overfører til neste år. Vi ser at mange av våre brukere tar kontakt etter at de har vært inne på hjemmesiden vår som har vært mye i bruk. Vi er takknemlige for at Trond E. Haveland har hjulpet med vedlikehold av hjemmesiden. Årsmelding SMIH

18 UNDERVISNING / OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Vi har også dette året hatt mange undervisningsoppdrag. Gjennom midler fra Rieber Fondene har vi fortsatt fått anledning til å undervise elever ved videregående skoler. Dagens barn og unge har et stort press i hverdagen, det være seg klær/moter, kropp- og en seksualisert påvirket hverdag allerede på barneskoletrinnet. Internett, mobil tlf., tv-serier osv. Som foreldre/foresatte er det viktig å ha innsikt i det våre barn møter i hverdagen. Den seksualiserte hverdagen påvirker våre barn. Barn forstår ikke alltid betydningen av det de hører, ser og opplever. Erfaringer viser at barn/unge allerede relativt tidlig kan få et problemfylt forhold til kroppen sin, og dermed også følelsene sine. Sårbarhet, mistolkninger, "unormalitets følelse", føle seg annerledes, hva er ok og ikke minst hva er normalt. Mytene og tabuene likeså. Ved å drøfte problemstillingene knyttet til barnas hverdag, blir en mer oppmerksom og kan lettere fange opp signaler. Det har og vært undervisning om temaet, og informasjon om senteret, til helse og sosiale institusjoner, samt andre som arbeider med temaet. I 2004 har vi hatt 31 undervisningsoppdrag, og vi har formidlet budskapet til 1414 personer. Undervisningen har vært gitt til følgende instanser: Helsevesenet 9 oppdrag Psykiatritjenesten 2 oppdrag Studenter 5 oppdrag Lærere 3 oppdrag Elever videreg. skole 14 oppdrag (flere klasser) Andre Div. grupper 4 oppdrag (Gjør oppmerksom på at noen av underv. oppdragene er gitt til flere kategorier) UNDERVISNING I VIDEREGÅENDE Senteret har vært så heldige å få tilskudd fra Rieber Fondene, også i Midlene er øremerket undervisning til elever i videregående skoler. Ungdommer har ofte få voksne de kan snakke med om seksualitet. Det vanligste synes å være at ungdommer får informasjon om seksualitet fra venner og media. Vi mener det er viktig at de får mulighet til å snakke med voksne, både for å få kunnskap, og for å få mulighet til dialog om temaet. Når temaet seksualitet taes opp med ungdommer, må vi forvente, ut fra statistikker, at endel vil få problem på grunn av egen sårbare historie. Vi har derfor satt av ekstra tid ved hver forelesning for at de ungdommene som ønsker det kan ta kontakt med oss. Mange har benyttet seg av dette tilbudet. Når vi har vært rundt i klasser har responsen vært meget positiv. Ungdommene har vært svært aktive, og det viser seg at dette er et tema de ønsker å sette ord på. Tema som har vært tatt opp er: Hva er normalt, hva er grenser, andres og egne forventninger, kroppslige reaksjoner, psykiske reaksjoner, respekt for seg selv og for andre. Elsie Myklebust Nilsen har hatt ansvaret for prosjektet. Det er utarbeidet et meget bra undervisningskonsept. Årsmelding SMIH

19 FAGUTVIKLING / KVALITETSIKRING VEILEDNING Våren 04 var Psykolog Rolf Gjerstad veileder for de ansatte på senteret. Det ble satset på faglig veiledning. Etterhver har vi sett behov for å få veiledning i hvordan vi som medarbeidere arbeider sammen, hvordan vi påvirker hverandre, hvordan vi kan bruke hverandres styrke, støtte hverandre og gi mulighet for den enkeltes spesielle kompetanse. Høsten 04 startet vi med gestalt veiledning med Astrid Gynhild og Heidi Ann Fiske. Denne type veiledning har bidradd til at vi bedre forstår hverandre. Det gir toleranse for ulikheter, og samarbeidet er blitt enda bedre. KURS OG KONFERANSER Oppdatering og "faglig påfyll " er viktig for å gjøre en best mulig jobb. Kunnskapstilføring er nødvendig for å sikre at brukere får et best mulig tilbud, og at informasjon og undervisning er oppdatert. Å arbeide ved senteret krever at vi som arbeider der, er i stadig egenutvikling. Det har vært stor bredde i kurs ansatte har deltatt på, og det er lagt vekt på mer langsiktig videreutdanning. Det er lagt opp etter ønske fra ansatte, og vurdering av hva som kan komme senteret til gode. I 2004 gjennomgikk personalet følgende utdanning: 1 ansatt tok videre utdannelse i Gestalt veiledning første del 1 ansatt tok utdannelse i EFT terapi 1 ansatt tok Master degree i NLP 5 ansatte deltok på FMSO undervisningsprogram som gikk over 3 dager 5 ansatte deltok på Landskonferansen i Tønsberg. KVALITETSIKRING OG ORGANISASJONSUTVIKLING Det har vært lagt opp til personalmøte og planleggingsdag siste onsdag hver måned. Hver onsdag fra kl til er det avsatt tid til oppdatering. Saker som har vært tatt opp har vært faglig gjennomgang, samarbeidsspørsmål, og forbedring av organisasjonen. Vi arbeider aktivt for at SMIH skal være en organisasjon i kontinuerlig utvikling, ved at vi ser nye veier, vurderer våre arbeidsmetoder, og at arbeidet er i tråd med senterets ideologi. Årsmelding SMIH

20 ØKONOMI / BIDRAGSYTERE REGNSKAP SMIH 2004 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 2004 Regnskap 2004 viser et underskudd på kr ,- Vi har fått større lokaler, og det har vært nødvendig med endel oppussing og tilrettelegging for å få det tilpasset våre behov. Dette er spesielle utgifter som ikke var tatt med i budsjett 04. OFFENTLIGE BIDRAGSYTERE Senteret har fått de største tilskuddene fra vertskommunen Bergen, Helseregion Vest, og Staten ved BDF. Tilskudd fra andre kommuner er variabelt og synes å være avhengig av om vi markedsfører oss og gir tilbud i kommunene. Kommuner utenom Bergen som har innvilget penger til driften av SMIH 2004 er: Askøy, Austevoll, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fjell, Jondal, Kvam, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Tysnes og Øygarden Årsmelding SMIH