- det læring i å dra på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- det læring i å dra på"

Transkript

1 Meldingsblad Nummer 5 for Norsk - juni 2008 Landbruksrådgiving Et rådgiverapparat med høg faglig kompetanseer nødvendig - det er mye læring i å dra på studietur til kollega! (Foto: T. H. Langås)

2 Innhold Leder... 2 Riktig gjødsling... 3 Studietur til Nord-Trøndelag... 5 Miljøvenleg husdyrgjødselspreiing... 7 Plantevernsamling for frukt og bærrådgivere... 8 Informasjon om ny webløsning... 9 Ugrasbekjempelse i radkulturer Bokomtale I redaksjonen for Ringnytt: Anders Heen Jon Mjærum Tone Budde Erichsen Christian Brevig Kjersti Berge Anne Kristine Rossebø Frist for innsending av stoff til neste nummer: 20. august2008 For spørsmål og innspill, kontakt Anne Kristine Rossebø, tlf Rådgivere på studietur til Nord-Trøndelag: F.v. Arild Jakobsen, Vesterålen, Anne Marit Isachsen, Salten, Solrun Kolstad, Trøndelag og gårdbruker Tor Bøgseth. (Forsidefoto: Torunn Helen Langås, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring) Ringnytt 5/08 1

3 Leder En sommer står for døra Av Anders Heen, direktør, Norsk Landbruksrådgiving Om noen dager skriver vi juli og mange tenker på sommerferie. For dere som arbeider med praktisk jordbruk er vel ikke tankene så mye knyttet til at vi går inn i en ferietid. Trolig er mange mer opptatt av vær og vekstforhold. I et langstrakt land som vårt er nok utfordringene ganske forskjellige, noen vil ha regn, andre vil ha mer sol og varme. Vi som arbeider i sentraladministrasjonen i Norsk Landbruksrådgiving er inne i siste innspurt før sommerferien. 1. juli har styret i Norsk Landbruksrådgiving styremøte og den viktigste saken er ny strategiplan for sentralleddet. Det skal utarbeides en helt ny plan som skal ha en annen form og et annet innhold enn treårsplanen som avsluttes i Mange av de målene Landbrukets Forsøksringer satte seg for tre år siden, er nådd. Blant annet er det ansatt fagkoordinatorer på alle fagfelt, forhold vedr. teknisk planlegging er avklart, en rekke sentrale samarbeidsavtaler er undertegnet, det ble i årsmøtet for 2008 vedtatt at Norsk Landbruksrådgiving søker medlemskap i Norsk Landbrukssamvirke, 50 rådgivere har gjennomført kurs i bedriftsrådgiving og det er gjennomført kurs for tillitsvalgte i hele landet. Styret skal nå sette nye mål og peke på tiltak for organisasjonens arbeid de neste tre åra. Strategiplanen for skal legges fram for våre eiere i årsmøtet Administrasjonen har i juni gjennomført de første regionale møtene vedrørende teknisk planlegging. I de tre nordligste fylkene har det kommet et klart ønske om å se hele landsdelen under ett når vi skal drøfte saken videre. Det er for tidlig å si hva som blir resultatet, men det har vært et samstemt ønske om å komme i gang; vi har ikke mer enn tida og veien fram til 1. januar 2010 da vi skal ta over ansvaret for teknisk planlegging for hele landet. Norsk Landbruksrådgiving vil arbeide for at dette skal bli en god prosess der sluttresultatet blir bra for alle parter. Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer. Foto: Jørn Haslestad, Forsøksringen Bær 2 Ringnytt nr. 5/08

4 Riktig gjødsling i praksis - Nytt prosjekt Av Tor Breen, Norges Vel Jordanalyser, gjødslingsplaner, nitrogenprognoser og fosfornormer gir et godt grunnlag for riktig gjødsling, men dette er ikke tilstrekkelig. Ofte blir gjødselsprederne brukt feil, slik at gjødsla ikke blir spredd etter planer og prognoser. Problemet er størst for sentrifugal- og pendelspredere som nyttes over store areal. Her er det stort behov for veiledning, noe Norges Vel, Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving samarbeider om i prosjektet Riktig gjødsling i praksis. Her legges det vekt på riktig innstilling og bruk av spredere, og ikke minst kontroll av resultatet. Det finnes hjelpemidler slik at resultatet kan bli tilfredsstillende. Sentrifugal- og pendelspredere brukes på ca 70% av alt jordbruksareal, sprederen nyttes til alt gras og delgjødsling til korn. Arealet gjødsles både to og tre ganger. oppgaver, der det er lagt stor vekt på at brukerne skal forstå hva som skjer ved bruk av utstyret. Dette gir motivasjon og gode muligheter for riktig innstilling og bruk av sprederen. Nytt prosjekt Prosjektet består av følgende deler: Dagskurs for ansatte i forsøksringene og markdager for bønder. Temaet er riktig innstilling og bruk av sentrifugalspreder og hvordan resultatet kan kontrolleres. En går gjennom spredere som er i bruk, der en i praksis viser innstilling og kontroll av resultatet. På kursene for forsøksringene har dessuten Bioforsk innlegg om gjødsling til ulike vekster, gjødslingsnormer og nitrogenprognoser, mens Yara Norge orienterer om krav til mineralgjødsla. Undersøkelser og erfaringer viser at sprederesultatet ofte er for dårlig. Det er dessverre ofte stort avvik mellom den mengde gjødsel som går fram av gjødslingsplanen og det plantene får. Resultatet blir som oftest tilfredsstillende når sprederen blir innstilt, kontrollert og brukt riktig. Hva oppnås med riktig gjødsling: - Oppfølging av gjødslingsplanen, nitrogenprognoser og nye fosfornormer - Oppfølging av miljøplanen - Bedre tillit til bonden som matprodusent - Bedre kvalitet på produktene - Bedre økonomi for bonden, spesielt ved økt gjødselpris - Viktig for presisjonsjordbruket Informasjon og veiledning. Det gis informasjon gjennom tidsskrift, på hjemmesider og i brosjyren Riktig gjødsling i praksis. Denne er trykket opp i et større opplag og distribueres i disse dager til forsøksringene. forts. neste side Norges Vel har utviklet utstyr for stasjonær kontroll av spredere, og tatt i bruk et nytt opplegg for kontroll ute på jordet. Det er utarbeidet veiledningsmateriell «Riktig gjødsling, innstilling og bruk av sentrifugalspreder» med en rekke praktiske Markdag i LR, Fosen Forsøksring. Riktig gjødsling i praksis. (Foto:B.T. Svoldal, Yara) Ringnytt 5/08 3

5 Prosjektet gjennomføres av Norges Vel i samarbeid med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. Vi har dessuten et godt samarbeid med Yara Norge. Statens landbruksforvaltning finansierer det vesentligste av prosjektet, med god støtte fra Yara. Prosjektet er planlagt over tre år og skal dekke hele landet. I år har vi prioritert Agderfylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold. Vi håper å gjennomføre opplegget i resten av landet de to følgende årene. Vi har foreløpig fått midler for Hva har skjedd Vi har allerede gjennomført en rekke markdager og kurs, og flere er under planlegging. Både på kursene og markdagene har vi gått gjennom ulike spredere og foretatt kontroll av resultatet etter innstilling etter spredetabell. Det er nyttet stasjonær test for kontroll av hvordan utspredd gjødselmengden passer med innstilt mengde, samtidig som en ser om spredebildet er symmetrisk. I tillegg har vi nyttet utstyr som viser spredebildet ute på jordet. Vi ser ofte at resultatet ikke er tilfredsstillende, selv ved innstilling etter spredetabell. Kontroll er nødvendig. De alle fleste sprederne kan gi et godt resultat om de brukes riktig. Det blir fokusert spesielt på utstyr for kantspredning. Mange gjør et godt arbeid ved spredning av gjødsel, men dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Vi oppdager alt for ofte at sprederne ikke blir innstilt og brukt riktig, noe som heller ikke alltid er like enkelt. Mange utnytter ikke mulighetene for kantspredning. Det er ingen tvil om at det er stort behov for veiledning på dette området og for gjennomføring av prosjektet. Nøyaktig spredning - oppfølging av planer Gjødslingsplaner og nitrogenprognoser er viktig for å kunne gjødsle riktig. Da er det avgjørende at gjødsla blir gitt i anbefalte mengder. Ved justering av nitrogenmengden med en eller halvannen kg/dekar slik det anbefales fra Bioforsk, utgjør dette bare 4-6 kg fullgjødsel per dekar avhengig av gjødselslag. Med det utstyret de fleste disponerer, er det ikke enkelt å følge opp dette. En kan i mange tilfeller stille spørsmål om dette er praktisk mulig for alle i en hektisk vektsesong. Sprederen skal innstilles riktig med hensyn til mengde og andre innstillinger, en skal holde riktig hastighet på kraftuttak og traktor, arbeidsbredden må avpasses etter kjøreavstanden og spredebildet må være riktig. Her har både bønder og ikke minst vi veiledere en stor utfordring. Vi mener prosjektet «Riktig gjødsling i praksis» med kurs, markdager, veiledningsmateriell og ulike hjelpemidler for kontroll av sprederesultatet, vil være en god bidragsyter for at gjødslingsresultatet kan bli tilfredsstillende. For nærmere informasjon, ta kontakt med Norges Vel v/tor Breen, / eller Mer informasjon finnes på hjemmesiden til Norges Vel ( Les mer... ) Bioforsk: Bern Hoel, , Norsk Landbruksrådgiving: Christian Brevig, , Siv Nilsen og Grete Mari Sand kontrollerer spredejevnhet.(foto:b.t. Svoldal, Yara) 4 Ringnytt nr. 5/08

6 Studietur til Nord-Trøndelag med stort utbytte! Av Anne Marit Isachsen, Salten Landbruksrådgiving Det er veldig kjekt med gode kollegaer fra hele landet både de du kan reise på tur sammen med og de som kan arrangere fagprogram for deg når du kommer på besøk! Det er viktig for oss som arbeider med veiledning å bygge kompetanse. Kompetansemidler fra prosjektet Økologisk veiledningsprosjekt gir oss mulighet til å lære mer om økologisk produksjon. Torunn fra Møre, Arild fra Vesterålen og Anne Marit fra Salten dro til Nord-Trøndelag for å studere økologisk engproduksjon. Trond Petter Ristad i Namdal Forsøksring laget et spennende todagers fagprogram for oss. 12. juni stilte han opp på Namsos flyplass før klokka sju og kjørte oss til kontoret hvor vi ble servert en bedre frokost. Her fikk vi orientering om Landbrukets fagsenter Namdal AS med visjon Bonden i Fokus. I Namdal fagsenter er 17 personer som alle jobber for bonden - samlet under samme tak. Dette gir et flott arbeidsfellesskap. Under første dagens markvandringer fikk vi møte økointeresserte produsenter. For Trond Petter var det fint å ikke «vase» bort for mye tid med de tilreisende to fluer i ett smekk På Grandaunet gård har Eva Kaldahl og Knut Haga drevet økologisk melkeproduksjon i 12 år. Svært dyktige og engasjerte produsenter, med meget gode produksjonsresultater: Melkeavdrått på 9000 liter. I følge Knut er det fordi kyrne er bortskjemte, de får det de vil ha. Og det er sukker og passe lite fiber. Fjøset ble utvidet i 2004 til lausdriftsfjøs til 40 kyr. Kvoten er nå oppe i 249 tusen liter som de håper å klare å produsere i år. Det dyrkes litt uvanlige grasblandinger etter egen oppskrift tilpasset det enkelte skiftet; en del hundegras (Frisk) sammen med flerårig raigras (Napoleon) og alsikke-, kvit- og rød kløver. Den finske rødkløversorten Reipo gir god avling og bedre gjenvekst enn Betty. Fordelen med det hundsete hundegraset er at den må høstes minst tre ganger i sesongen, og med rundballeutstyr er det ikke noe problem med å tilpasse slått og rett høstetid. Allerede etter to uker kan kyrne beite på gjenveksten. Andre skifter er sådd med timotei (Grindstad, litt Vega), flerårig raigras og kløver. De er ikke særlig imponert over engsvinglen som lett blir sleip og gul allerede i august. Beinmjøl blir brukt som gjødsel på noe av arealet, ellers 3-4 tonn gylle. - For å lykkes med økodrift er det viktig å ha fullt fokus på agronomien. Da vil resultatene komme etter hvert, presiserer Kaldahl og Haga. Arild Jakobsen, gårdbruker xxxx, Torunn Helen Langås og Trond Petter Ristad i faglig diskusjon. Isak Tyldum på Høylandet har drevet som økologisk melkeprodusent siden 2003 og har begynt bygging av nytt lausdriftsfjøs til 80 kyr med robot. Foreløpig har han rundballer, men vurderer andre alternativer. Satser på minilaster, eventuell fullfôrvogn får komme etter hvert. Å drive et stort areal, delvis over stor avstander, fører til en del utfordringer både mht transport av møkk og avling. Tyldum er også i ferd med å inngå avtale med en lokal kornprodusent for kjøp av fôr/ forbedring av vekstskifte. I Namdalseid hadde vi fire interessante gårdsbesøk. Tor Bøgset leverte sin første økomelk 1. juli for to år siden. Han la om all jorda på en gang og syntes det var kjempespennforts. neste side Eva Kaldahl og Knut Haga er et engasjert gårdbrukerpar som det er svært interessant å besøke. (Foto: A.M. Isachsen) Ringnytt 5/08 5

7 ende og motiverende å begynne med noe helt nytt. Det var en av naboene som var inspirasjonskilden til omlegginga. Nå som nesten hele bygda driver økologisk har de fått nye utfordringer som de kan løse sammen og en felles ny giv. Tor Kristian Roel, begynte omlegginga til økologisk drift i fjor sommer. Han synes selv han har oppnådd overraskende bra avling og kvalitet på enga. Tines EK har viser at 650 Fem er snittet på engavlinga til nå. Gården har 260 dekar eng og beite og det dyrkes litt mer etter å ha hogd skog. Kvota økte med 47 tonn etter siste økokvotekjøp, og Roel trenger litt tid (og mer fjøsplass) for å kunne produsere 196 tonn melk. Han er medeier i en slangespreder for husdyrgjødsla, og er svært fornøyd med resultatet. Det er ønskelig å bygge utvendig gjødselkum. I dag selges alle oksekalvene, men det vurderes nå å levere alle oksekalvene til oppforing til mellomkalv. Trøndelag Forsøksring har nemlig et interessant økoprosjekt med målsetting om å få mer økologisk storfekjøtt på markedet. Da Magnus Staven la om jorda til økologisk uttalte faren stor skepsis. Melka ble levert som økologisk i 2004, og avdrått både i buskap og på jorda steget jevnt etter omlegginga. PÅ Bjørg gård, et par kilometer unna, driver ekteparet Jan Petter Jermstad og Magnhild Gjelland med økologisk sau og storfe. Gården ble kjøpt ferdig omlagt for fem år siden. Bruket har 1800 dekar produktiv skog, 387 dekar dyrkamark, hvorav 260 gjødsles med beinmel eller husdyrgjødsel. 84 dekar er nydyrka myr fordelt på 8 profiler. På Bjørg gård har de satset på å nydyrke gamle slåtteteiger i utmarka som gir et godt tilskudd til fôrgrunnlaget både som slått og beite. Deler av skogen er tynnet og fungerer svært godt som beiteområde for storfe og framstår som et vakkert kulturlandskap. I dag har gården 25 ammekyr, 6 kviger og 200 kalver for det meste innkjøpt. På Bjørg satses det på produksjon av økologisk mellomkalv (jmfr. prosjektet i regi av Trøndelag Forsøksring). Dette har sine utfordringer: Økologiske kalver skal ha fersk økomelk i de tre første månedene. De som selger kalver ønsker å få de raskt ut av fjøset og selge økomelka til meieriet. Kalvene blir da dyre å produsere. Inntrykkene fra studieturen er mange. Men uten tvil, så er det viktigheten av å bli med i ett nytt felleskap med nye utfordringer, som blir hovedinntrykket etter møtet med bøndene i Namdal, Namdalseid og på Høylandet. Det er spennende å prøve noe nytt, å praktisere god agronomi, å lykkes og å ha noe å strekke seg etter. Og det er morsomt å produsere varer som forbrukerne ikke får nok av. Smitte-effekten fra de som la om for noen år siden, og som har lykkes, har vært stor og etter at også naboene nå har fått Gratis-Førsteråds-besøk fra Trond Petter Ristad eller Solrunn Kolstad har Nord-Trøndelag kommet langt i å nå det politiske målet om 10 % økologisk produksjon i Takk til alle gårdbrukerne som tok i mot oss og tusen takk til Trond Petter i Namdal Forsøksring som planla studieturen. Og husk: det er svært hyggelig, og ikke minst nyttig, å gjennomføre kompetansebygging sammen med kolleger! Deler av skogen på Bjørg gård er tynnet og fungerer svært godt som beiteområde for storfe og framstår som et vakkert kulturlandskap. (Foto: A.M.Isachsen) 6 Ringnytt nr. 5/08

8 Miljøvenleg husdyrgjødselspreiing Av Oddbjørn Kval-Engstad, fagkoordinator grovfôr, Norsk Landbruksrådgiving Betre utnytting av husdyrgjødsla er eit av dei sentrale miljøtiltaka frå landbruket si side. Det siste året har sterkt aukande gjødselprisar hjelpt til å gje fornya interesse for å nytte gardens eigne gjødselressursar best mogleg. I ymse rapportar finn vi at landbruket har ansvar for % av ammoniakktapet i Noreg, og av dette kjem nær 90 % frå husdyrgjødsla. Berekningsmodellar syner at drygt 60 % av dette tapet kjem i samband med spreiing, medan 1/3 kjem frå husdyrrom og lager. Det er såleis naturleg at både myndigheiter og rådgivarar fyrst ser på tiltak knytta til spreiinga, men det hadde ikkje vore urimeleg å sjå nærare på lagerforhold. Dette året er det sett i verk eit pilotprosjekt med tilskot til miljøvenleg husdyrgjødselspreiing. Prosjektet går føre seg i deler av Rogaland, Hallingdal og på Hedmarken.Prosjektet skal gå over to år, og neste år vert det litt utvida i økonomisk og geografisk omfang, m.a. med eit område i Sogn og Fjordane. Prosjektet inneber at det vert gjeve tilskot til ulike spreiemetodar, og det ligg inga utprøving av t.d. nye metodar i prosjektet. Gardbrukaren får tilskot til rask nedmolding (innan 2 timer), nedlegging (ofte kalt stripespreiing) og nedfelling. Det vert gjeve ekstra tilskot til slangespreiing i veksande grøde. Alle typer husdyrgjødsel er inkludert, men i veksande grøde krevs nedlegging eller nedfelling, så det gjeld i praksis blaut gjødsel. Gardbrukaren må, i tillegg til å dokumentere korleis og kvar spreiinga er gjort, overhalde nokre formelle krav, m.a. at lageret skal vera tomt ein gong i spreiesesongen og seinast 1. august. Dei får tilskot til éi spreiing pr. sesong. Det er grunn til å følgje spent med på m.a. interessa for ordninga og korleis den vert følgd opp. Ein må vente at nokre av elementa vert del av ein generell tilskotsordning, truleg utanfor regionalt miljøprogram. Me voner å kunne rapportera om omfanget ein gong etter søknadsfristen 20. august. Du finn meir om pilotprosjektet, m.a. tilskotsatsar, på nettsidene hjå Statens Landbruksforvaltning og dei involverte fylkesmennene. Grovfôrkoordinatoren sine føredrag om saka finn du bak passord på våre gamle nettsider under Fagleg arbeid/ Gjødsling. Norsk Landbruksrådgiving gjennom 3 lokale einingar og grovfôrkoordinator er engasjert i utprøving av ny spreie- og såteknikk, initiert av Agromiljø og leia av Lars Nesheim ved Bioforsk Kvithamar. Hjå Jæren Forsøksring, Landbruksrådgiving NordVest og Sør-Gudbrandsdal Forsøksring vert det gjort forsøk med nedfelling av husdyrgjødsel og såing av grasfrø med skålaggregat i ein operasjon. Agromiljø har stadig utvikla sine prototypar, og har tidlegare utført liknande forsøk på Bioforsk Vågønes og med direktesåing av raps i Sverige. Forsøka i det noverande prosjektet starta i fjor vår, og det ser ut til at sjølve nedfellinga fungerar bra medan tilslaget av grasfrø truleg slit med ein del av problema ein tidlegare har sett med direktesåing. Siste år med registreringar og sluttrapport er Tyntflytande gjødsel er særs viktig når ein nytter husdyrgjødsel i veksande grøde, og den enkle målestokken er tørrstoffprosent. Olav Martin Synnes i Sunnmøre Forsøksring utvikla i samarbeid med ei lokal verksemd ei enkel flytevekt for ein del år attende. Denne har dei siste åra vore vanskeleg å få tak i, noko grovfôrkoordinatoren har irritert seg over sidan det er eit enkelt og godt hjelpemiddel som ein kvar gardbrukar med blautgjødsel bør ha. Vi utfordra Agromiljø til å sørgje for fortsett produksjon og sal av flytevekta, og det har dei no teke initiativ til. Dei vil tilby lokale einingar i Norsk Landbruksrådgiving ein formidlingsordning med litt provisjon, og vi voner de slår til! Anlegg av forsøk med våtsåing i eng på Tretten. Jostein Skretting til venstre i bildet. (Foto: Oddbjørn Kval-Engstad) Ringnytt 5/08 7

9 Plantevernsamling for frukt- og bærrådgivere Av Sigrid Mogan, fagkoordinator frukt og bær, Norsk Landbruksrådgiving I dagene 3.og 4. Juni var et 20-talls rådgivere og forskere og andre med tilknytning til plantevern innen frukt og bær samlet i Lier-distriktet. Dette er en årlig samling som rullerer mellom de ulike distriktene i landet. Samlingen blir støttet av Vips-midler. Frukt- og Bærrådgivningen Øst - FBØ (tidligere Landbrukets Fagsenter Østlandet, Frukt- og bærring) sto som arrangør. Første dagen var det besøk hos frukt- og bærdyrkere i Lier, mens aktivitetene den andre dagen foregikk i Sande og Svelvik. Det var hovedfokus på plantevernspørsmål, men frostskader som følge av kuldeperioden i påska ble også berørt. Frukt- og Bærrådgivingen Øst har ca 180 medlemmer hvorav de fleste kommer fra fylkene Buskerud, Vestfold, Akershus og Østfold. FBØ har tilsatt 3 rådgivere i til sammen 2,5 stilling og assistent sammen med Lier og omegn forsøksring i sommerhalvåret. Alle hovedkulturene innen frukt og bær blir dyrket i FBØ s område. Plantevernsamlingen er en fin anledning til å fokusere på ulike skadegjørere og drøfte bekjempingsstrategier. Hos Morten Utengen i Sylling var det omvisning i økologisk bringebær og solbær. Bringebærfeltet som var inne i det fjerde høsteåret, har et to meter høyt gjerde av insektduk omkring. Dette for å holde bringebærbille ute fra feltet. Gjerdet ble satt opp i det første bæreåret, og det er så langt ikke observert et eneste bær med mark. Dette er oppsiktsvekkende, sier Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse. Maya Bojesen (til venstre) orienterer om fellefangst av eplevikler i eplefelt hos Ragnar Swift Stafettpinnen går videre til Nordfjord-Sunnmøre-distriktet hvor neste års samling trolig blir arrangert. På vinterstid har det vært vanlig med et møte for å drøfte plantevernplanene for frukt og bær. Fylkesgartner Torbjørn Takle har på forhånd satt opp utkast til plan. Det kom forslag om en to dagers samling på vinteren for å få bedre tid til å drøfte strategiene for tiltak. Veksthusspinnmidd ble funnet i jordbærfelt hos Ingrid Eriksrud lenger ned i Lierdalen. Feltet var sprøytet med Nissorun to uker tidligere, og virkningen burde ha vært bedre. Tilsvarende dårlig virkning av Nissorun var også registrert i andre jordbærfelt. Mange problemstillinger ble drøftet på samlingen: Skuddsjuke i bringebær, phytophtora i jordbær, middelvalg og tidspunkt for bekjempelse av eplevikler, mjøldogg i eple, tredaude i søtkirsebær, sølvglans i plomme og mer til. Konsentrasjonen og interessen var på topp under hele samlingen, til tross for temperaturer på mellom 25 og 30 grader. Ivrig diskusjon om soppsjukdommmer i jordbær, Gabriela Lundberg midt i bildet, Arne Stensvand til venstre 8 Ringnytt nr. 5/08

10 Ny web-løsing for Norsk Landbruksrådgiving Av Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving Den nye web-løsningen for Norsk Landbruksrådgiving er nå utviklet og legges i disse dager ut på Løsningen er utviklet som en felles løsning for Norsk Landbruksrådgiving og forsøksringene, men foreløpig er det bare de ringene som har vært med på testingsarbeidet som er lagt inn. Alle ringer eller grupper av ringer som er interessert i å delta i videreutviklingen av denne løsningen kan ta kontakt med sekretariatet ved Jon De nye web-sidene er designet for å gi ansatte og medlemmer større tilgang på felles fagstoff. Fagstoffet ligger som fagartikler, som er samlet under fagområder (gras, korn, potet, frukt og bær, grønnsaker, osv). Fagkoordinatorene har spesielt ansvar for å legge inn fagstoff her, men alt fagstoff som publiseres lokalt og som legges synlig for alle vil gå inn i den samme fagdatabasen. Dette er viktig for å nå målet om større deling av fagstoff mellom enhetene. Alle ansatte vil få publiseringsrettigheter på ny web, og det er lagt vekt på å lage et publiseringsverktøy for nyheter, fagstoff og kalenderhendelser som er enkelt å bruke slik at flest mulig tar det i bruk. Dette er viktig for å få levende sider og mest mulig oppdatert fagstoff. Foreløpig ligger en del stoff bare på de gamle web-sidene, men i løpet av sommeren vil stoff bli flyttet over fra til Avtalen med Daldata om drifting og vedlikehold av Columbiweb løper så lenge ringenes websider ligger på denne løsningen, men planen er selvsagt å fase ut denne etter hvert. Norsk Landbruksrådgivings sider på Columbi web blir ikke vedlikeholdt, men blir liggende inntil det stoffet som ligger her er tilgjengelig på nye sider. Nye verktøy for utvikling av web-sider har et utall av muligheter som vi kanskje vil velge å ta i bruk etter hvert. Vi har valgt å prioritere fagstoff i første omgang, og ønsker å sikre oss at dette fungerer etter hensikten før vi starter på arbeidet med å legge til ny funksjonalitet. Vi håper at mange tar seg tid til å kikke innom i løpet av sommeren! Fagsamling i Trøndelag august Fagutvalget for potet og fagkoordinator arrangerer fagtur til Overhalla Klonavlssenter i Namdalen august. IOverhalla Klonavlssenter foregår miniknollproduksjonen i Norge, og der vil vi bli vist rundt av Arnfinn Gartland. Hele denne dagen vies klonavlssentret og informasjon omkring den norske settepotetavlen. Dagen etter vil vi forflytte oss til Stjørdal. Der vil vi benytte tida til å få belyst utfordringene ved funn av PCN. Som kjent har denne problematikken dukket opp med jevne mellomrom, og nå sist i Rygge. Vi tar sikte på å få til en diskusjon omkring dette temaet, samle oss omkring hvordan vi som veileder kan hjelpe og informere på best mulig måte. Kontakt Halvor Alm - for mer informasjon: Foto: Halvor Alm, fagkoordinator potet, Norsk Landbruksrådgiving Ringnytt 5/08 9

11 Ugrasbekjempelse i radkultur tema for markdager Både ringledere, andre konsulenter og dyrkere hadde funnet veien til Gjennestad 29. mai og Drøbak 17. juni. Av Gerd Guren, fagkoordinator grønnsaker, Norsk Landbruksrådgiving Maskindemonstrasjonen på Gjennestad 29. mai ble arrangert av Fabio, GA-FA, Lier & omegn og Gjennestad Gartnerskole. Vel 30 personer møtte opp. Kari Bysveen ledet demonstrasjonen og øste særlig av sin lange erfaring innen temaet mekanisk ugrasbekjempelse. Hun la vekt på at ugrasbehandlingen bør starte ei uke etter såing/planting, og i prinsippet gjentas ukentlig. Utstyret må tilpasses bl. a. kultur, jordforhold, ugrasmengde og størrelse på kulturen. Kari Bysveen fortalte at grunnlaget for en god mekanisk ugraskamp startet ved pløyinga. Når radrenserutstyret kun skal jobbe 2-3 cm dypt (unngå å skade planterøtter, ikke rote opp nytt ugrasfrø), er det viktig med jamn overflate. Underveis i demonstrasjonen ble det informert om de ulike maskinene, hvilke type skjær som kan fungere best på ulike utviklingstrinn hos kulturen osv. For at fingerhjulene skal arbeide optimalt, må det være skjær som går foran fingerhjulene og løsner jorda. I praksis ble det vist at kål kan kjøres med fingerhjul allerede en uke etter planting (hvis de var rotfaste). Yding Smedie viste fingerhjul og bøyleradrenser fra Kress i praksis. I tillegg hadde de med børsteradrenser fra FOBRO og et duoparallellogram fra Kress. Disse små parallellogrammene kan f. eks festes under en Fiat radrensertraktor. Hararld Bjerkes Eft. hadde med seg radrenser med diverse skjær og fingerhjul fra Schmotzer. Bjerknes Maskinforretning demonstrerte Comeb seksjonsfres. Kari Bysveen viste enklere handholdt utstyr fra Svearedskap. Hun informerte også om et utviklingsarbeid på Blæstad hvor de prøver å blåse trykkluft samtidig med radrensing for å bedre frilegge ugraset som løsnes. Trykklufta blåser ugraset av og opp, og fungerer på smått ugras i planterekka. 10 Kålrotprosjektets markdag-demonstrasjon i Drøbak 17. juni samlet mellom personer fra hele Norge. Temaet for markdagen var ugrasbekjempelse i kålrot uten Ramrod (siste bruksår 2008) og informasjon om prosjektet. Kålrotprosjektet styres av produsentgruppa for FoU arbeid i kålrot og finansieres av alle kålrotdyrkerne i landet. Kari Aarekol fra Jæren forsøksring er prosjektleder og har ansvaret for den faglige aktiviteten og ledet markdagen/demonstrasjonen. Kari Aarekol informerte om arbeidet som prosjektet ønsker at forsøksringene utfører i Det legges opp til ulike utprøvinger med hensyn til ugrasbekjempelse, spesielt i forhold til bruk av insektsnett, som for fullt har kommet inn som et av tiltakene mot kålflue. Videre finansierer kålrotprosjektet både restanalysefelt og felt med nye midler mot meldogg. Det kan se ut som at det kan bli mer meldogg ved bruk av insektsnett.. Jan Netland ved Bioforsk Plantehelse fortalte om ugrasforsøkene i 2008 og mulighetene for kjemiske midler i kålrotkulturen. Disse var få, Boxer er på vei inn, men har dårlig virkning uten en blandingspartner. Netland skal skrive en større søknad for kålrotprosjektet til Norges Forskningsråd med tema tiltak mot ugras i kålrot. Det ble også vist et felt med kjemiske midler mot ugras i sådd kålrot anlagt av Forsøksringen SørØst. Yding Smedie, Harald Bjerkes Eftf. og Bjerknes Maskinforretning viste samme utstyr som omtalt under markdagen på Gjennestad. I tillegg hadde Yding Smedie med seg en ny plastlegger og radrensertraktor. Aksel Melby, produsent fra Stange, demonstrerte en liten, kompakt radrensertraktor fra Mapro Systems. Han hadde også med seg traktormontert brennerutstyr. NORGRO v/ Jan Cato Lystad viste utlegger/ innruller for insektsnett. Ringnytt nr. 5/08

12 Bokomtale: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 4 Frukt og Bær Bioforsk 2008 Pris kr. 350 Omtale ved Sigrid Mogan, fagkoordinator frukt og bær i Norsk Landbruksrådgiving Nylig presenterte Bioforsk en ny bok som vil være av interesse for alle som arbeider med frukt- og bærdyrking, både økologisk og konvensjonelt. Boka Bind 4 Frukt og bær - inngår i serien «Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk», og inneholder viktig informasjon i tekst og bilder om ugras, sjukdommer og skadedyr. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk, Bind 4 Frukt og bær - inngår i prosjektet «Plantevernhåndbok for økologisk landbruk» og har vært under arbeid i flere år. Første bind «Bakgrunn, biologi og tiltak» kom ut allerede i 2006 og omhandlet grunnleggende kunnskap om plantevern i økologisk landbruk. Andre bind «Grønnsaker og potet» og tredje bind «Korn» planlegges utgitt høsten Boka er et samarbeidsprosjekt mellom landets fremste forskere innen plantehelse i Bioforsk. Leder for prosjektet er Lars Olav Brandseter, og Dag Røen har vært ansvarlig for Bind 4 Frukt og bær. I forordet skriver Brandseter og Røen at de håper boka skal bli et praktisk og nyttig oppslagsverk og en kilde til grunnleggende kunnskap om skageorganismenes biologi for de som jobber med økologisk frukt- og bærdyrking. Samme uke som boka ble gitt ut startet en møteserie om økologisk fruktdyrking i flere distrikt i landet, så boka ble tatt i bruk umiddelbart etter utgivelsen. Boka er inndelt i hovedavsnittene frukt, jordbær, bringebær, ribes og ande bærvekster. Ugras og ugraskontroll er behandlet samlet for alle fruktartene, og i egne avsnitt for de enkelte bærartene. Sjukdommer og skadedyr er omtalt i egne avsnitt for alle frukt- og bærartene. Skadeorgansimene er omtalt med symptom, skadepotensial, biologi og tiltak, og er rikt illustrert med gode og informative bilder. For noen skadeorganismer er det fordypende tekst i grå firkanter. Det er få tiltak å sette inn mot skadeorganismer i økologisk frukt- og bærdyrking, og forebyggende tiltak blir derfor viktig. Å gjøre tingene riktig fra starten av med jordarbeiding, brakking og eventuell forkultur er viktig for å redusere ugrasarbeidet etter planting og å bidra til god jordstruktur. Nyttig er begrepet skadepotensiale som er beskrevet for de enkelte skadeorgansimene. Det kan tåles angrep av noe omfang av visse skadeorgansimer, mens for andre skadeorganismer kan et lite angrep gjøre stor skade. Godkjente tiltak i Norge er omtalt, men i noen tilfeller er også ikke-godkjente tiltak nevnt. Forfatterne mener at godkjente tiltak endres stadig i Norge, og kan om noen år være annerledes enn i dag. Det viser også hvordan betingelsene for økologisk frukt- og bærdyrking er ulike i ulike land. Bakerst i boka er det navneliste over skadeorganismene på norsk, svensk, dansk og latinsk. Jeg savner sidehenvisninger til den enkelte skadeorganismen her. Det er for eksempel ikke så lett å finne ut hvor hornskjoldlus er omtalt, eller om den i det hele tatt er omtalt. Hornskjoldlus står oppført i navnelisten, men jeg finner den verken under solbær eller frukt, der den kunne forventes å være omtalt. Plantehelse er hovedutfordringen i økologisk frukt- og bærdyrking, og denne boka vil utvilsomt være et nyttig og inspirerende hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap om skadeorgansimer i frukt- og bærdyrking. Boka består av 210 sider, kortfattet, oversiktelig og innbydende å lese. Det er bare å si: «Løp og kjøp». Gå inn på Bioforsk Plantehelse: og bestill boka. Den koster kr Boka kan også lastes ned fra nettet, men bokversjonen i solid hefteform og god papirtype anbefales. Ringnytt 5/08 11

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt

Detaljer

Forsøksringenes start

Forsøksringenes start Forsøksringenes start 1921 Tyskland, lokale forsøk 1937 Hedmark Forsøksring 1955 Toten Forsøksring 1956 1960: Mange ringer på Østlandet, Jæren og i Trøndelag 1960 1980: Resten av landet dekket Hedmark

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen Innstilling og bruk av sentrifugalspreder En kort veiledning Av Johan Ellingsen og Tor Breen 1 I dag må alle bønder ha gjødslingsplan for å få produksjonstilskudd. En slik plan er helt nødvendig for at

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Foto: Borghild Glorvigen, Norsk Landbruksrådgiving

Foto: Borghild Glorvigen, Norsk Landbruksrådgiving Foto: Borghild Glorvigen, Norsk Landbruksrådgiving Innhold Leder... 2 Styreleder i NLR Østafjells har ordet... 3 Overføring av kompetanse... 4 Markvandring i gulrotåkrar på Ørlandet... 5 Vinnere av NLR`s

Detaljer

Delrapport 2013. Levande jord

Delrapport 2013. Levande jord Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur

Detaljer

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving

Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving, NLR o 41 rådgivingsenheter (tidligere forsøksringer) o 100 kontorsteder

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 «FASTFROSSEN» RUNBALLEBLAST ER KLAR FOR INNSAMLING. Det har vært mye fastfrossen runballeplast i vinter. Nå tiner det opp og plasten bør samles sammen.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag. Vegar Brenne - Rådgiver landbruksbygg

Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag. Vegar Brenne - Rådgiver landbruksbygg Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag Vegar Brenne - Rådgiver landbruksbygg 1 NLR NT - organisasjon Selvstendig juridisk enhet Medlemsorganisasjon Medlemstall; ca 1050 15 ansatte, 5 kontor Felles sekretariat

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Figur 1. Tur for dei tilsette

Figur 1. Tur for dei tilsette Figur 1. Tur for dei tilsette Produsentlaget for norske delikatessebær I gjekk Norske Delikatessebær og Norsk Jordbærdyrkarlagt saman og danna Norsk Bærdyrkerlag. Haugaland Landbruksrådgjeving hadde leiar

Detaljer

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 1 Forsand kommune INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT Du gløymer vel ikkje at det er tid å søkja produksjonstilskot og avløysartilskot seinast torsdag den 20.januar?

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Velkomen til Dialogkonferansen 2009. 31. august - 1. september 2009

Velkomen til Dialogkonferansen 2009. 31. august - 1. september 2009 Velkomen til Dialogkonferansen 2009 31. august - 1. september 2009 Velkomen til Dialogkonferansen 31. august - 1. september 2009 Dialogkonferansen er ein årleg møtestad for kommunar og fylkeskommunen der

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr 3/2010 DESEMBER INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk

Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk Areal Det har gjennom flere år vært jobba aktivt med økologisk landbruk i Trøndelagsfylkene, noe som også vises i statistikken over utviklingen

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Innhold: Fusjon med Aust-Agder forsøksring fra nyttår Økologisk landbruk Faste tilbud Kontakt oss System og priser for gjødselplanlegging

Detaljer

Første stopp var hos Atle Sivert Tærum i Skotselv i Nedre Eiker.

Første stopp var hos Atle Sivert Tærum i Skotselv i Nedre Eiker. Norsk Landbruksrådgiving Salten og Landbrukstjenesten Midtre-Hålogaland hadde invitert vidt og bredt fra invitasjon i Våronnavisa, hjemmesider, egne medlemsblad, e-post og sms om at interesserte kunne

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen Styremøte 9. og 10. februar i Bergen 1/05 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Godkjend utan merknader 2/05 Sakliste til årsmøte 2004. Sakslista vart gjennomgått! Det må informerast om middag på

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Økologi-satsing i Norge

Økologi-satsing i Norge Økologi-satsing i Norge Foregangsfylke økologisk frukt og bær Frøydis Linden, 21. april 2015 Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane 1 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Prosjektet startet 2010

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

MEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT

MEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2013 Nummer 48 2. desember 2013 Adventstid. Foto:

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Støtte til frukt og bær 2015. Vemund Aartun

Støtte til frukt og bær 2015. Vemund Aartun Støtte til frukt og bær 2015 Vemund Aartun I løpet av møtet Retningslinjer for støtte til frukt og bær 2015. Innhald i søknaden Korleis søkje Innovasjon Norge om støtte Saksgangen frå løyving til sluttutbetaling

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Planteproduksjonen i landbruket sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Erfaringer og resultater. arbeidsgruppene. Trondheim, 14.-15. jan 2009

Erfaringer og resultater. arbeidsgruppene. Trondheim, 14.-15. jan 2009 Erfaringer og resultater fra de regionale arbeidsgruppene Trondheim, 14.-15. jan 2009 Christian Brevig prosjektleder, Norsk Landbruksrådgiving Mandat fra avtalepartene, t juni 2008: Iverksette regionale

Detaljer

Sluttrapport 2014. Levande jord

Sluttrapport 2014. Levande jord Sluttrapport 2014 Levande jord Ane Harestad November 2014 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3... 4 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob

Detaljer

Trond Gjessing Norges Birøkterlag

Trond Gjessing Norges Birøkterlag Trond Gjessing Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 3.000 birøktere (ca. 2.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk 1 Verdien av birøkt i Norge

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer