Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

Transkript

1 MOP skal oppdateres jevnlig og minimum ved oppstart, midtveis og til slutt i hver fase i prosjektet. Ta kontakt med Miljøressurs i F (Stab) for veiledning Nr Mål/Krav Formuleringene under er minimumsmål og gjelder for alle prosjekter med planglagt ferdigstillelse 3 år fram i tid. Prosjekter med lengre tidshorisont skal ha strengere mål. Målene skal samsvare med målene som står i styringsdokumentet til prosjektet. Krav til dokumentasjon underveis og av avferdigstilt bygg. Der dokumentasjon ikke er spesifisert skal dokumentasjon framgå av tegninger og krav fra PG. Ansvarlig Beskrivelse av løsning/tiltak/gjennom føring Oppgaver som skal løses til neste versjon av MOP skal foreligge Dato for oppfølg ing Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse KUTTE KLIMAGASSUTSLIPP 1 Prosjektet skal dokumentere en reduksjon i klimagassutslipp på minimum 30 % samlet for beregninger i klimagassregnskap.no. Resultatene skal fremgå i en byggeprosjektet beregnet i forhold til et rapport med figurer og referansebygg på nivå med gjeldene TEK. Det skal utarbeides alternativsvurderinger ved valg av forklaringer til resultatene. Rapporten skal ha en struktur som vist i denne veiledningen. løsninger. Utgiver: BP1 1

2 1.1 Prosjektet skal følge Statsbyggs rutiner for bruk av klimagassregnskap.no til å dokumentere en reduksjon i klimagassutslipp på minimum 30 % samlet for byggeprosjektet beregnet i forhold til et referansebygg på nivå med gjeldene TEK klimagassregnskap.no beregning ved IG1 (transport), IG2 (energi), IG3 (samlet for materialer, energi og transport) og IG5-a (oppdatert samlevurdering for materialer, energi og transport skal være gjennomført) 1.2 Alle nybyggprosjekter skal gjennomføre livssykluskostnadsberegninger, LCC, for referansebygg og alternativ som samsvarer med klimagassanalysene. LCC skal gjøres av Statsbygg før IG3 og av PG før IG5. Resultatene skal sammenstilles i en rapport og vedlegges MOP. 1.3 Innkjøpt konstruksjonsstål skal bestå EPD med info om av minimum 70 % resirkulert resirkuleringrad på "recycled materiale, det vil si at 70 % av stålet må material in". Ved flere komme fra stål produsert fra skrapjern. leverandører må det lages en vektet beregning der mengde og resirkuleringsgraden fra hver leverandør inngår, slik at en kan se hvordan hver leveranse påvirker totalen. Utgiver: BP1 2

3 1.4 Innkjøpt armeringsstål skal bestå av 100 % resirkulert materiale, det vil si at stålet må produseres fra skrapjern. EPD med info om resirkuleringrad på "recycled material in". Ved flere leverandører må det lages en vektet beregning der mengde og resirkuleringsgraden fra hver leverandør inngår, slik at en kan se hvordan hver leveranse påvirker totalen. 1.5 Innkjøpte fasadeplater av aluminium EPD med info om skal bestå av minimum 80 % resirkulert resirkuleringrad på "recycled aluminium. material in". Ved flere leverandører må det lages en vektet beregning der mengde og resirkuleringsgraden fra hver leverandør inngår, slik at en kan se hvordan hver leveranse påvirker totalen. 1.6 Bygget skal prosjekteres og bygges slik at det i drift ikke har noe bruk av fossile energibærere til grunnlast eller spisslast, med unntak for nødaggregater Fossile energibærerer inkluderer mineralolje og gass. Måloppnåelse må være synliggjort i energiberegninger eller selvstendig vedlegg til MOP. ENERGI Utgiver: BP1 3

4 2 Bygget skal oppnå nesten nullenerginivå 2.1 Bygget skal prosjekteres og bygges slik at det oppfyller gjeldende definisjon av nesten nullenerginivå Prosjeket kan velge mellom en av disse definisjonene: a. Nesten nullenergibygg for norske forhold skal ha 70 % lavere energibruk regnet som netto vektet levert energi enn TEK10. Denne definisjonen stammer fra Rambøll sin rapport til DiBK som underlag for å beslutte en nasjonal definisjon av nesten nullenergi. Det er per 6. februar 2015 ikke vedtatt noen nasjonal definisjon. b. Statsbygg sin definisjon er nesten nullenerginivå» som passivhusnivå minus 25 %. Denne definisjonen stammer fra et ADL-vedtak i 2013 der det heter at Statsbygg skal bruke denne definisjonen fram til våren 2014 da det ble forventet at DiBK skulle komme med en offisiell anbefaling av hvordan nesten nullenerginivå bør være definiert. Prosjektet må anvende definisjonen og regne ut et tallfestet mål for prosjektet i kwh/m2. Utgiver: BP1 4

5 2.2 Bygget skal vurdere bruk av solceller som produsere energi til drift av bygget Vurderingen innebærer konkrete beregninger som viser om solceller kan være en lønnsom del av energikonseptet til bygget. Andre fornybare energikilder kan også være aktuelle under dette punktet. 2.3 Beregnet behov for levert energi i tråd med energimerkeordningen skal beregnes i løpet av forprosjekt, det vil si innen passering av IG-5 Energiberegning 2.4 Netto energibehov for bygget etter NS 3031 og skal beregnes i løpet av forprosjekt, det vil si innen passering av IG Det skal lages en energiberegning for bygget basert på lokale klimadata og reelle brukerlaster og driftstider i forprosjektet innen passering av IG-5. Prosjektet skal, basert på denne energiberegningen, sette et så lavt som mulig må for reell energibruk Energiberegning Energiberegning 2.6 Energiforbruk for bygget skal måles i drift i minimum de tre første driftsårene Energimålinger Utgiver: BP1 5

6 2.7 Bygget skal utstyres med energimålere som muliggjør formålsdelt energimåling i tråd med Statsbyggs anvisninger i PA 4001 Oversikt over prosjekterte/innstallerte energimålere i bygget, og hvilke formål målerne dekker REDUSERE RESSURSBRUK OG UNNGÅ MILJØGIFTER 3 Prosjektet skal være en bevisst innkjøper ved å velge de beste miljøproduktene 3.1 Prosjektet skal samle inn miljødeklarasjoner (EPD) for produktgruppene stål, betong, gulvbelegg, innendørs platematerialer og fasadekledning. I tillegg skal prosjektet velge fem produktgrupper til som omfattes av EPD-kravet. Det skal samles inn minimum 2 EPD-er for hver av de 10 produktgruppene (totalt minimum 20 EPD-er) Se undermål for krav til dokumentasjon Innsamlede EPD-er skal foreligge som vedlegg til MOP. Antall EPD-er som er samlet inn skal være beskrevet i kolonnen løsning/tiltak/gjennomføring. 3.2 Prosjektet skal ved å bruke EPD-er tilstrebe valg av det mest miljøvennlige produktet ved å sammenligne informasjonen i EPD-ene og velge det beste produktet før kjøpsbeslutningen tas Prosjektet må avgjøre hvordan miljøinformasjonen i EPD-ene skal vektes for å velge det beste produktet. Lenke til veileder til dette når veilederen er ferdig. Utgiver: BP1 6

7 4 Materialer som inneholder stoffer med mer enn 0,1 vektprosent på prioritetslisten og kandidatlisten skal ikke brukes. 4.1 Prosjektet skal dokumentere at det ikke bruker stoffer med mer enn 0,1 vektprosent på prioritets- og kandidatlisten ved å bruke productxchange som elektronisk stoffkartotek for å scanne produktporteføljen for slike stoffer 4.2 For produkter som ikke finnes i productxchange må prosjektet gjøre en annen vurdering av om produktet inneholder stoffer på prioritets- og kandidatlisten som manuell vurdering av EPD eller sikkerhetsdatablad Elektronisk stoffkartotek i ProductXchange. Skreddersydd oppfølging av produkter som ikke finnes i ProductXchange. o/norge/ 4.3 For å ivareta substitusjonsplikten skal prosjektet dokumentere hvilke produkter prosjektet har valgt bort Liste over produkter som er valgt bort skal vedlegges MOP 5 Prosjektet skal redusere emisjoner til innemiljøet Utgiver: BP1 7

8 5.1 Alle produkter som brukes på overflater innendørs i bygget skal oppfyller kravene gitt i NS- EN vedlegg C, lavt forurensende. (kan oppfylles med M1-merke eller tilsvarende) 6 Prosjektet skal begrense miljøpåvirkningen som følge av ressursbruk 6.1 Prosjektet skal ikke bruke kobber i tak, fasade og som beslag (unntak ved rehabilitering av verneverdige fasader). Vedlegg som viser hvordan hvert enkelt produkt med overflater mot innemiljø overholder krav i standard eller merking. Undermålene i det påfølgende kapittel 6 i MOP viser krav til dokumentasjon tegninger 6.2 Prosjektet skal ikke bruke sink i tak, fasade og som beslag (unntak ved rehabilitering av verneverdige fasader). tegninger 6.3 Prosjektet skal ikke benytte tropisk trevirke tegninger Utgiver: BP1 8

9 6.4 Prosjektet skal kun benytte trevirke fra dokumentert bærekraftig skogsdrift For å sikre at treproduktene Statsbygg bruker oppfyller kravene til bærekraftig skogbruk krever Statsbygg dokumentasjon for hver leveranse av produkter der tre inngår. Dokumentasjonen skal være i form at et sertifikat med tilhørende sporbarhetsdokumentasjon (batch-spesifikasjon) for det konkrete produktet, utstedt av en uavhengig tredjepart som kan verifisere at kilden er i overensstemmelse med hva som er levert. 6.5 Prosjektet skal oppnå minimum 80 % kildesortering, hvorav minimum 60 % sortering på byggeplass Innrapportert avfallssorteringsgrad i månedsrapportene fra prosjektet 6.6 Total avfallsmengde for nybyggprosjekter skal ikke overstige 25 kg/m2 BTA. Rivingsprosjekter bør sette seg et eget mål for rivingen tilpasset prosjektet. Innrapporterte avfallsmengder i månedsrapportene fra prosjektet Utgiver: BP1 9

10 6.7 Vurdere ulike alternativer for arealbehov, arealeffektivitet, generalitet og fleksibilitet før løsninger utarbeides med tanke på å redusere byggets størrelse tegninger 6.8 Gjenbruk for rive- og rehabiliteringsprosjekter: prosjektet skal vurdere å tilby produktgrupper som kan være av verdi for andre (byggeprosjekter eller andre aktører) på et marked som f.eks. finn.no Liste over ntall enheter av hvert produkt som er tilbudt brukt av andre prosjekter 6.9 Gjenbruk for nybyggprosjekter: prosjektet skal vurdere å finne fram til produktgrupper der prosjektet bruker brukte materialer Liste over antall enheter av hvert produkt som er gjenbrukt i prosjektet BIDRA TIL BÆREKRAFTIG 7 Formidle muligheter og tiltak for mobilitetsplanlegging (både fysiske og organisatoriske tiltak) for oppdragsgiver og bruker ved vurdering av lokaliseringsalternativer og i prosjektutviklingen. Lage mobilitetsplan for å svare på transportbehovene til prosjektet på en mest mulig miljømessig måte. Lenke til sjekkliste når det en klar Utgiver: BP1 10

11 8 Byggeprosjektet skal dokumentere at prosjektet har ivaretatt eller økt det biologiske mangfoldet gjennom gode grøntarealer og at de er tilpasset fremtidige klimaendringer. 8.1 Blågrønn faktor brukes som dokumentasjon og skal for hver byggeplass være høyere etter at bygget/rehabiliteringen er gjennomført enn nivået var i utgangspunktet. Referansen etableres ved IG3, planlagt nivå måles ved IG5-a og gjennomføringen ved IG7. Legg inn lenke til regneark og veileder 9 Statsbyggs byggeprosjekter skal bidra til godt samspill med omgivelsene, styrke stedets karakter og gi kvaliteter tilbake til omgivelsene. 10 Byggets plassering på tomten skal ta hensyn til muligheter til å ta i bruk lokal og fornybar energiproduksjon. Lenke til sjekkliste når den er klar Lenke til sjekkliste når den er klar 11.1 Miljøstyring og avtaler hos kontraktsparter 11.2 Entreprenører Statsbygg bruker skal ha et miljøstyringssystem. Sertifikat eller annen dokumentasjon som viser at entreprenøren har systemet på plass skal være vedlagt MOP Utgiver: BP1 11

12 11.3 leverandører av isolerglassruter til byggeprosjektet skal delta i et retursystem for kasserte PCB-holdige isolerglassruter, jf. avfallsforskriften av nr c. En norsk entreprenør Medlemsbevis fra Grønt (merverdiavgiftsregisteret i Norge) skal punkt. senest ved kontraktsinngåelsen fremlegge dokumentasjon (medlemsbevis fra Grønt Punkt Norge AS eller tilsvarende ordning) for at han er medlem i en miljømessig forsvarlig returordning for sluttbehandling av emballasje eller oppfyller forpliktelsen gjennom tilsvarende egen returordning. Utgiver: BP1 12