Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening. Omfang og effekter av bruk av varmepumpe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening. Omfang og effekter av bruk av varmepumpe"

Transkript

1 Fyrtøyet Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er oljeselskaper, leverandører og installatører av kjeler og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. Daglig leder: NVF s styre: Formann: Nestformann: Styremedlemmer: no 1 : 2009 Varmepumper og strømforbruk Øistein Hagen Rolf Munk Blaker Leif Amdahl Truls Wettergren Svein Solem Arne Palm Carl Fredrik Selmer Tom Larsen Medlemsblad Redaktør: Øistein Hagen Redaksjonskomité: Inger-Lise Nøstvik Arne Palm Norsk Varmeteknisk forening Middelthunsgate 27, Majorstuen Postboks 7190 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf.: E-post: Omfang og effekter av bruk av varmepumpe Rundt 8 prosent av husholdningene oppga at de hadde varmepumpe i 2006, noe som er en fordobling fra Luftvarmepumpe er mest vanlig. Ca. 7 prosent av hus- God påske! holdningene hadde denne typen varmepumpe, mens 1 prosent hadde sentralvarme basert på annen type varmepumpe (jord, vann og så videre). Noen hadde også begge deler. Alle varmepumper bruker strøm i driften, men ved at omgivelsesvarme

2 Fyrtøyet utnyttes, vil energien man får ut av varmepumpen være høyere enn mengden strøm som går inn. Det er som oftest husholdninger i store boliger, som i utgangspunket bruker mye energi, som installerer varmepumpe. Ca. 90 prosent av disse er eneboliger. Man kan derfor ikke sammenligne disse med husholdninger uten varmepumpe direkte. Vi har imidlertid sammenlignet boliger på omtrent samme størrelse med og uten varmepumpe. Den mest markerte forskjellen er at boliger med varmepumpe bruker mindre ved og olje enn de som ikke har varmepumpe, selv om hyppigheten av vedovn er omtrent den samme blant disse. Oljeovn er derimot mer sjelden blant husholdninger som har varmepumpe. Strømforbruket var gjennomgående høyere for boliger som hadde varmepumpe enn for de som ikke hadde det i For boliger mellom 100 og 150 m 2 var også energibruken totalt sett og per m 2 høyere i boliger med varmepumpe, mens total energibruk for større boliger var ca kwh lavere i husholdninger med varmepumpe. To tredeler av husholdningene som hadde varmepumpe bodde i boliger over 150 m 2, og samlet sett var det dermed en viss energigevinst med varmepumpe. Det er derimot ikke noen helt tydelig gevinst i form av redusert strømforbruk. Resultatene tyder på at husholdningene reduserer forbruket av ved når de anskaffer varmepumpe, muligens fordi varmepumpe er mer lettvint å bruke og dessuten gir en jevnere og mer behagelig varme. Vi har imidlertid ikke data for de samme husholdningene over en lengre tidsserie. I tabellene har vi kun sammenlignet forbruksmønsteret i 2006 for lignende husholdninger med og uten varmepumpe. Det kan tenkes at de som anskaffer varmepumpe i utgangspunktet har en mer strømbasert oppvarming, eller bruker mer strøm til andre formål enn de som ikke anskaffer dette. Varmepumpen kan derfor likevel ha bidratt til en nedgang i strømforbruket, selv om det ikke fremkommer her Økt innekomfort med varmepumpe En annen mulighet er at husholdninger med varmepumpe heller øker innekomforten ved å øke temperaturen innendørs, eller at de bruker den til kjøling på sommeren. Dessuten er det ikke alltid mulig med automatisk temperatursenkning på natt og dagtid på luftvarmepumper. Sommeren 2006 var spesielt varm, noe som kan ha bidratt til at varmepumpen i større grad ble tatt i bruk til kjøling. For 2006 oppga ca. 25 prosent av husholdningene at de brukte varmepumpen også til kjøling, mens 98 prosent brukte den til romoppvarming. 6 prosent svarte at de også brukte den til vannvarming. Kilde: Statistisk Senteralbyrå Salget av varmepumper øker Tall fra Norsk Varmepumpeforening (NoVap), viser en sterk økning i salget av varmepumper som utnytter varme fra fjell og vann. I 2008 ble det installert rundt 3000 varmepumper som henter energi fra berggrunnen, men det er også blitt mer vanlig å utnytte varme i sjøvann, sier Bård Baardsen i Novap. I tillegg ble det solgt ca luft/ luft varmepumper i fjor. Dette tilsvarer omtrent samme antall som i Tall fra statistisk sentralbyrå indikerer at 4,5 prosent av husholdninger som har elektrisk oppvarming kombinert med ved også har luft-luft varmepumpe. Varmepumper som utnytter bergvarme og varme fra sjø og vann er ingen ny teknologi. Men det er først i de seneste årene at slike løsninger har fått særlig gjennomslag i det norske markedet. Investeringen i slike løsninger kan bli stor i forhold til alternativene. På sikt vil besparelsene avhenge av den relative prisutviklingen mellom energibærerne. Utviklingen innenfor varmepumpeteknologien går raskt og alle bransjer må følge godt med for til enhver tid å holde tritt med utviklingen. Kompetanseoppbygging i alle ledd blir viktig. Ofte vil varmepumper være supplement til andre løsninger og spille sammen med disse. Kombinasjoner som varmepumpe/olje, varmepumpe/sol, varmepumpe/gass og lignende vil utgjøre slike kombinasjonsløsninger. 2 Fyrtøyet nr

3 Grønne energiprosjekter 58 eksperter har jobbet i 48 timer for å få frem energiprosjekter som kan bringe Norge et langt skritt nærmere klimamålene. Åtte grupper har dekket temaene veitransport, energieffektivisering i industri og bygg, varmeproduksjon, vind- og vannkraft, strømnettet og olje-/gassektoren. Noen av forslagene fra arbeidsgruppene: GrønnBil verdens største bestilling av plugg-inn hybridbiler, med et mål om plug-inn biler på norske veier i Elektrifisering av nye oljeinstallasjoner, med kuttmål på 1-2 mill. tonn CO 2, og dessuten legge opp til elektrifisering ved større ombygginger av eksiste rende oljefelt, med ytterligere CO 2 -kutt. Forpliktende avtaler mellom industri og myndigheter om energieffektivisering av 3 TWh. Aktive Bygg pilotprosjekt for hus som produserer energi. Lavenergiutvalget Hvite sertifikater en ordning som belønner hus eiere som gjennomfører effektiviseringstiltak. En tiltakspakke for å konvertere 90 prosent av fossil varme til fornybar energi og 30 prosent av eloppvar mingen til vannbåren varme. Pilotprosjekt på vindkraft for å sikre lokal involvering på et tidlig stadium. Pilotprosjekt på vannkraft for å sikre gode miljøløsninger og mer vann kraft i samarbeid med ulike samfunnsgrupper, miljø- og lokale interesser. Et prosjekt for samordning av norsk nettpolitikk som gjør det mulig å transportere mer fornybar energi. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har etablert regjeringens lavenergiutvalg. Utvalget skal gi en oversikt over potensialet for energieffektivisering samt anbefale tiltak for å styrke arbeidet med energieffektivisering. Jan Reinås er leder av utvalget. Energieffektivisering er et viktig virkemiddel i regjeringens arbeid for å redusere klimagassutslippene tiltak vil også kunne bidra til økt forsyningssikkerhet. - Energieffektivisering er billig, det er miljøvennlig, det er små og store tiltak, det er et enormt potensial og alle kan være med på dugnaden. Nå skal vi se hvordan vi kan legge til rette for at det skal blir attraktivt å spare mer energi. Vi har fått spennende personer med på laget og jeg gleder meg til å få deres anbefalinger, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Utvalgets arbeid skal ferdigstilles innen 1. juni 2009 og resultatene skal presenteres i en rapport til olje- og energiministeren. Utvalget består av: Jan Reinås, leder Arne Haugen, Miljødirektør i Choice Hotell Grete Fossli, LO Marit Holtermann Foss, Norsk Industri Tor Helge Dokka, Sintef Byggforskning Erik Eid Hohle, Energigården Ane T. Brunvoll, Bellona Annegrethe Bruvoll, SSB Dag Arne Høystad, Naturvernforbundet Sverre Leiro, Norgesgruppen Anne Karin Torstveit Hemmningsen, Sintef energiforskning Kenneth Ruud, Universitetet i Tromsø Ingunn Ettestøl, EBL v/agder Energi Audun Lågøyr, Byggnæringens landsforening (BNL) Fyrtøyet nr

4 Fyrtøyet Oljekjelen - nødvendigvis ingen miljøversting Ø.Hagen / T.Wettergreen Signalene fra myndighetene er klare, oljekjeler er ikke lenger ønsket i oppvarmingsmarkedet. Kanskje blir det også forbud mot å skifte til ny oljebrenner i eksisterende anlegg. Budskapet er klart, men ikke nødvendigvis lurt. På de kaldeste dagene i året importerer Norge kulkraftfyrt strøm fra for eksempel Danmark, og denne strømmen benytter vi til og varme opp våre boliger. Den importerte strømmen har grunnet den kullkraftfyrte produksjonsprossessen sluppet ut 4 ganger så mye CO2 som tilsvarende lokal oppvarming med fyringsolje ville ha stått for. Er det så noen fornuft i denne energipolitikken?? Hva som er mest miljøvennlig kan det jo være liten tvil om! Kombinasjonsløsninger med varmepumpe og oljefyr vil i mange tilfeller være en både god og miljøvennlig løsning. Varmepumpen kan ta grunnlasten og oljefyren spisslasten. I et eksisterende høytemperatur varmeanlegg med radiatorer og en typisk turvanntemperatur på 80 C og returtemperatur på 60 C vil varmepumpen ikke strekke til på de kaldeste dagene uten å få tilskudd fra spisslast (for eksempel strøm eller olje.) Når varmepumpen ikke leverer tilstrekkelig tur temperatur kan for eksempel oljekjelen ta toppene. Et eventuelt forbud mot oljefyring har som forutsetning at fyringsolje er en fossil energibærer. Dette er jo nødvendigvis ikke riktig. Det leveres i dag biooljer som kan brukes i en oljebrenner. Ankepunktene mot slike oljer er mange, hovedinnvendingen er at dagens biooljer produseres fra og konkurrerer med matvareproduksjon. Andre generasjons bioolje er allerede tilgjengelig og et miljøvennlig oljealternativ er nå også mulig i et oljefyringsanlegg. Kombinasjon fyringsolje(bioolje) med alternativer som pellets, flis, sol og varmepumpe vil også kunne være gode miljøløsninger for fremtiden. Energi er en knapphetsressurs og all energi må brukes med forsiktighet og fornuft. Energipriser vil sørge for en optimal energimiks. En riktig sammensatt kombinasjon av eksisterende energiløsninger vil sammen kunne bidra til målet om reduserte utslipp av blant annet CO2. Elektrisk oppvarming er mest vanlig i norske husholdninger. 98 prosent av alle husholdninger har elektriske ovner og/eller varmekabler, mens vedovn er det nest vanligste oppvarmingsutstyret. 69 prosent av alle husholdninger har vedovn eller peis, men da gjerne i kombinasjon med elektriske ovner. Ca. 43 prosent har denne kombinasjonen, mens ca 4,5 prosent har varmepumpe i tilegg til vedovn og elektriske ovner. Pelletsovner er fortsatt lite utbredt. Bare tre av i utvalget oppga at de hadde pelletsovn. 13 prosent av husholdningene har åpen peis, men gjerne i kombinasjon med lukket edovn Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Oppvarmingsutstyr KARBON- NØYTRALITET Norge har erklært at vi på lang sikt skal være karbonnøytrale. Det innebærer at vi skal sørge for utslippsreduksjoner utenlands svarende til innenlandske utslipp. Vi har også mål om betydelige nasjonale utslippsreduksjoner fram mot Nye framskrivinger basert på gjeldende virkemiddelbruk viser utslipp i 2020 som er klart høyere enn dette målet, men noe lavere enn tidligere anslått. Framskrivingene indikerer således at det er nødvendig med ytterligere tiltak i klimapolitikken i årene framover. 4 Fyrtøyet nr

5 Energiforbruk stasjonære formål Energiforbruk til stasjonære formål var i 2006 ca kwh. I perioden var forbruket til sammenligning rundt , deretter har det vært en nedadgående trend. Strøm er den viktigste energikilden i norske husholdninger, og står for tre fjerdedeler av det totale stasjonære energiforbruket, eller ca kwh i I perioden lå strømforbruket i boliger (utenom fritidsboliger) på rundt kwh i Elektrifisering av transportsektoren er viktig for å redusere klimagassutslippene og andre utslipp fra denne sektoren. I Norge ligger forholdene godt til rette for å utnytte elektrisitet som drivstoff, fordi så å si hele elektrisitetsproduksjonen i Norge er basert på fornybare kilder. Dette gjør bruk av elbiler i Norge særlig miljøvennlig, og utbygging av ladestasjoner vil gjøre elbiler mer brukervennlig, gjennomsnitt, men etter den betydelige prisoppgangen på strøm vinteren 2002/2003 har det vært en markert nedgang. Ved er den nest viktigste energikilden i norske husholdninger og utgjorde rundt 18 prosent av det totale energiforbruket i 2006, med ca kwh. Bruk av olje og parafin utgjorde om lag 6,5 prosent av forbruket. Gass og fjernvarme brukes fortsatt i relativt liten grad i Norge og utgjorde knapt 1 prosent av forbruket. Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til utbygging av ladestasjoner for elbiler og plugginn-hybrider. Med en kostnads ramme på om lag kroner per stasjon, vil det gi nye ladestasjoner. sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Å få på plass ladestasjoner der folk ferdes, er en viktig del av regjeringens strategi for å elektrifisere transportsektoren raskere. Regjeringen har tidligere tatt grep for å gjøre det attraktivt å eie og leie elbiler. Med mange ladestasjoner rundt i landet vil etterspørselen etter biler som kan gå på strøm, øke, sier hun. Forbruk av El.kraft Foreløpige tall fra NVE viser at det totale norske elektrisitetsforbruket i 2008 var på 128,6 TWh. Det er det høyeste forbruket noensinne, og 0,7 prosent høyere enn den tidligere rekorden fra Kraftprisene i 2008 lå gjennomgående over tilsvarende priser i NVE forklarer det høye forbruket med forholdsvis høy økonomisk vekst ferm til høsten Den totale elektrisitetsproduksjonen var 142,4 TWh, en økning på 4,7 TWh fra Produksjonen i 2008 ble det høyeste siden rekordåret 2000, da produksjonen var 142,8 TWh. Hovedårsaken til den høye produksjonen er at tilsiget i 2008 var 11 TWH over det normale. Netto krafteksport fra Norge i 2008 var nesten 14 TWh, mens nettoeksporten i 2007 var 10 TWh. Ordningen med ladestasjoner for elbiler skal administreres av miljø-prosjektet Transnova, som er under etablering ved Teknologiavdelingen til Statens vegvesen, Vegdirektoratet i Trondheim. Over statsbudsjettet for 2009 er det tidligere bevilget 50 millioner kroner til Transnova. Profiler deg som EO-godkjent fyringsteknikker. Besill merkepakke. Fyrtøyet nr

6 Fyrtøyet Norge i ferd med å bli nest største gasseksportør Norsk eksport vokser, mens Canada faller nedover på grunn av lavere produksjon og økt hjemlig forbruk. Dette gjør at Norge i løpet av 2009 sannsynligvis vil bli en større gasseksportør enn Canada. Bare Russland vil være større. Dette skriver aftenbladet.no. Vi venter fortsatt vekst i verdens forbruk av gass. I tiden framover vil gass fortsette å fortrenge olje og kull. Veksten vil bli noe mindre i Europa enn globalt, mens Midtøsten vil etterspørre mye mer gass i framtiden, sier StatoilHydros konserndirektør Rune Bjørnson til aftenbladet.no. Vi har tro på at gass vil styrke seg i forhold til andre energibærere, selv om den økonomiske krisen blir vedvarende. Men på lang sikt er gassetterspørselen robust. Aftenbladet.no skriver at 90 prosent av StatoilHydros gassalg er på lange kontrakter, hvor gassprisen på de fleste settes som en funksjon av oljeprisen, og med et etterslep. Oljeprisfallet vil føre til et fall i gassprisene. Det er viktig at vi får opp interessen for foreningen, slik at medlemsmassen øker. NVF er den eneste tverrfaglige foreningen som arbeider med produksjon og distribusjon av varme. Støtt opp om NVF. Gi ris eller ros! 6 Fyrtøyet nr

7 Nytt fra EO-ordningen Effektiv Oljefyring ( EO- ordningen ) EO- ordningen er etablert for å bidra til energieffektiv, sikker og miljøvennlig drift av oljefyringsanlegg. Interessentene i EO ordningen er representanter fra bransjeorganisasjonene og fagmiljøet. EO- ordningen er utviklet i samarbeid med myndighetene, og skal sikre kundene god kvalitet på servicearbeid. Ordningen fungerer også som klageinstans for kunden. En EO- godkjent fyringstekniker har gjennomgått en faglig opplæring og er kvalitetssikret og godkjent i hht fastlagt eksamen. EO- ordningens styre: Formann: Leif Amdahl Styremedlemmer: Kjartan Berland (NP) Erling Weydahl (Multiconsult) Halvor Braathen Terje C. Romfog (Feiervesenet) EO-sekretariatet: Sekretariat for Effektiv Oljefyring c/o NVF Postboks 7190 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: E-post: EO - mer enn oljefyring Ø.Hagen EO ordningen er et kvalitetssikringssystem for test og kontroll av oljefyringsanlegg. Historisk har oljefyring hatt en solid markedsposisjon i oppvarmingssegmentet. Et oppvarmingsalternativ med både høy komfort og stor kapasitet. Tradisjonelt har valget av oppvarmingsløsninger hovedsakelig stått mellom olje og elektrisitet. Politisk er begge disse alternativene utsatt for et sterkt press. Myndighetene ønsker en vridning vekk fra olje og elektrisk oppvarming og over til fornybar energi. EO tar utfordringen og ønsker å inkludere flere oppvarmingssystemer i sitt opplærings og sertifiseringssystem. Nye løsninger basert på gass, varmepumper, pellets, sol, fjern- og nærvarme er blant områder som vurderer tatt inn i ordningen. Navnet Effektiv Oljefyring vil kunne bli erstattet med Effektiv Oppvarming. EO som varemerke er godt innarbeidet og logo blir beholdt. Vi ønsker å få et engasjement fra våre medlemmer på en eventuell omlegging og utvidelse av dagens ordning over til en mer fremtidsrettet sertifiseringsordning og mottar gjerne synspunkter på ovenstående forslag. Kommentarer og innspill kan enten sendes som post til vår postadresse eller via e-post til ENERGIEFFEKTIVISERING Ø.Hagen EU har gjennom analyser og studier av energieffektiviseringspotensialet konkludert med at det eksisterer et stort potensial. Eksempelvis er potensialet innen husholdninger/boliger vurdert til å ligge i størrelsesorden 27%, yrkesbygg til 30% og industrien til 25%. Innen 2020 skal EU effektiviserer energiforbruket med 20%. Dette betyr ar det spesifikke energiforbruket i 2020 skal være 20% lavere enn ved en normal utvikling. Det må kunne forventes at Norge vil henge seg på og som et minimum gjennomføre en tilvarende reduksjon i energiforbruket. I utgangspunktet er Norge i en særstilling grunnet historisk sett tilgang til billig elektrisitet. Relative energipriser vil ha betydning for energiforbrukets sammensetning og med en relativt sett lav elektrisitetspris vi en forholdsmessig større del av det totale energiforbruket utgjøres av elektrisitet. 98 prosent av alle husholdninger har elektriske ovner og eller varmekabler, mens vedovn er det nest vanligste.69 prosent av alle husholdninger har vedovn og peis men da som regel i kombinasjon med elektrisk oppvarming. Det største potensialet for energieffektivisering innen husholdningssegmentet representeres av elektrisitet og bio. Olje og parafin dekker anslagsvis 7 prosent av energiforbruket til oppvarming og varmt tappevann i husholdningssektoren. Energieffektivisering er viktig også her, men potensialet for innsparinger er langt størst når det gjelder elektrisitet. Fyrtøyet nr

8 Fyrtøyet ENERGIMERKING AV BYGNINGER Fra 2009 skal energimerking av bygninger gradvis innføres i Norge. Energibruken i bygninger utgjør 40 prosent av Norges totale energibruk og det finnes et stort effektiviseringspotensial. Energimerking skal bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. Regelverket for energimerking av bygninger vil berøre i størrelsesorden 2 millioner boliger og omkring næringsbygninger. Ordningen med energimerking innebærer muligheter som vår bransje vil kunne nyte godt av. Energimerkingen vil være obligatorisk for yrkesbygninger over 1000m2, samt mindre bygninger eller boliger som selges eller leies ut. Yrkesbygninger omfatter også offentlige bygninger. Bygningen vil få en energiattest som blant annet rangerer bygningen etter behovet for levert energi. Attesten vil også inneholde en beskrivelse av bygningens oppvarmingssystem med et oppvarmingsmerke som indikerer hvor mye av varmebehovet og varmtvannsbehovet som kan dekkes med fornybar energi. Det har vært mye snakk om forbud mot å installere olje- gasskjeler i nye bygninger samt å erstatte gamle oljekjeler med nye. I skrivende stund er det ikke tatt noen beslutning om dette. Uansett utfall vil det være et betydelig antall oljekjeler i bruk i årene fremover. I Ot.prp.. nr 24 Om lov om endringer i energiloven fremmes det krav om regelmessig energivurdering av kjeler basert på fossilt brensel, slik at disse kan fungere mest mulig effektivt. Videre står at energivurdering av kjeler og klimaanlegg vil i vesentlig grad bli samordnet med eksisterende serviceordninger, kontrollordninger eller vedlikeholdsprogrammer som slike anlegg er omfattet av i dag. Som eksempler på hvilke eksisterende ordninger det siktes til nevnes EO ordningen som en ordning og som vil kunne bli en kvalifisert serviceordning i forbindelse med regelmessig energivurdering av kjeleanlegg. Norsk Varmeteknisk Forening har sammen med EO ordningen startet et arbeid for å oppgradere ordingen til ikke bare å omfatte oljefyring, men til også å omfatte andre tekniske løsninger som varmepumper, biokjeler Ø.Hagen og solsystemer. Et opplæringsprogram som skal omfatte alle de nevnte løsningene er under arbeid. EO sertifiserte fyringsteknikere vil gjennom dette få mulighet til å utvide sitt kompetanseområde og kunne utføre serviceoppdrag på alle typer av fremtidens oppvarmingsløsninger. Trykk: Follotrykk AS Gradtall ÅR jan feb mar april mai jun jul aug sept okt nov des år Normal % av Normal % av Forskjell % av Forskjell normal fra 2007 normal fra Østfold Rogaland Akershus Hordaland Oslo Sogn og Fjordane Hedmark Møre og Romsdal Oppland Sør-Trøndelag Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Nordland Telemark Troms Aust-Agder Finnmark Vest-Agder 90 0 Kilde: Meteo Norge Gradtallet for 2008 for Norge var 3988 som er 91 % av normalen (periode ) og 1 % lavere enn gradtallet for Behovet for varmeenergi var derfor bare ubetydelig mindre i året 2008 enn i året Fordelingen gjennom året For de enkelte fylkene er avviket for hele året 2008 fra normalen og forskjellen mellom det og avviket for året 2007 i prosent slik 8 Fyrtøyet nr

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR konferansen 2008 Klima for utvikling EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.direktør, EBL HR konferansen, 5.2.2008 Ny giv for rekrutteringsarbeidet til bransjen Ny

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer