Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening. Omfang og effekter av bruk av varmepumpe

Transkript

1 Fyrtøyet Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er oljeselskaper, leverandører og installatører av kjeler og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. Daglig leder: NVF s styre: Formann: Nestformann: Styremedlemmer: no 1 : 2009 Varmepumper og strømforbruk Øistein Hagen Rolf Munk Blaker Leif Amdahl Truls Wettergren Svein Solem Arne Palm Carl Fredrik Selmer Tom Larsen Medlemsblad Redaktør: Øistein Hagen Redaksjonskomité: Inger-Lise Nøstvik Arne Palm Norsk Varmeteknisk forening Middelthunsgate 27, Majorstuen Postboks 7190 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf.: E-post: post@nvf.no Omfang og effekter av bruk av varmepumpe Rundt 8 prosent av husholdningene oppga at de hadde varmepumpe i 2006, noe som er en fordobling fra Luftvarmepumpe er mest vanlig. Ca. 7 prosent av hus- God påske! holdningene hadde denne typen varmepumpe, mens 1 prosent hadde sentralvarme basert på annen type varmepumpe (jord, vann og så videre). Noen hadde også begge deler. Alle varmepumper bruker strøm i driften, men ved at omgivelsesvarme

2 Fyrtøyet utnyttes, vil energien man får ut av varmepumpen være høyere enn mengden strøm som går inn. Det er som oftest husholdninger i store boliger, som i utgangspunket bruker mye energi, som installerer varmepumpe. Ca. 90 prosent av disse er eneboliger. Man kan derfor ikke sammenligne disse med husholdninger uten varmepumpe direkte. Vi har imidlertid sammenlignet boliger på omtrent samme størrelse med og uten varmepumpe. Den mest markerte forskjellen er at boliger med varmepumpe bruker mindre ved og olje enn de som ikke har varmepumpe, selv om hyppigheten av vedovn er omtrent den samme blant disse. Oljeovn er derimot mer sjelden blant husholdninger som har varmepumpe. Strømforbruket var gjennomgående høyere for boliger som hadde varmepumpe enn for de som ikke hadde det i For boliger mellom 100 og 150 m 2 var også energibruken totalt sett og per m 2 høyere i boliger med varmepumpe, mens total energibruk for større boliger var ca kwh lavere i husholdninger med varmepumpe. To tredeler av husholdningene som hadde varmepumpe bodde i boliger over 150 m 2, og samlet sett var det dermed en viss energigevinst med varmepumpe. Det er derimot ikke noen helt tydelig gevinst i form av redusert strømforbruk. Resultatene tyder på at husholdningene reduserer forbruket av ved når de anskaffer varmepumpe, muligens fordi varmepumpe er mer lettvint å bruke og dessuten gir en jevnere og mer behagelig varme. Vi har imidlertid ikke data for de samme husholdningene over en lengre tidsserie. I tabellene har vi kun sammenlignet forbruksmønsteret i 2006 for lignende husholdninger med og uten varmepumpe. Det kan tenkes at de som anskaffer varmepumpe i utgangspunktet har en mer strømbasert oppvarming, eller bruker mer strøm til andre formål enn de som ikke anskaffer dette. Varmepumpen kan derfor likevel ha bidratt til en nedgang i strømforbruket, selv om det ikke fremkommer her Økt innekomfort med varmepumpe En annen mulighet er at husholdninger med varmepumpe heller øker innekomforten ved å øke temperaturen innendørs, eller at de bruker den til kjøling på sommeren. Dessuten er det ikke alltid mulig med automatisk temperatursenkning på natt og dagtid på luftvarmepumper. Sommeren 2006 var spesielt varm, noe som kan ha bidratt til at varmepumpen i større grad ble tatt i bruk til kjøling. For 2006 oppga ca. 25 prosent av husholdningene at de brukte varmepumpen også til kjøling, mens 98 prosent brukte den til romoppvarming. 6 prosent svarte at de også brukte den til vannvarming. Kilde: Statistisk Senteralbyrå Salget av varmepumper øker Tall fra Norsk Varmepumpeforening (NoVap), viser en sterk økning i salget av varmepumper som utnytter varme fra fjell og vann. I 2008 ble det installert rundt 3000 varmepumper som henter energi fra berggrunnen, men det er også blitt mer vanlig å utnytte varme i sjøvann, sier Bård Baardsen i Novap. I tillegg ble det solgt ca luft/ luft varmepumper i fjor. Dette tilsvarer omtrent samme antall som i Tall fra statistisk sentralbyrå indikerer at 4,5 prosent av husholdninger som har elektrisk oppvarming kombinert med ved også har luft-luft varmepumpe. Varmepumper som utnytter bergvarme og varme fra sjø og vann er ingen ny teknologi. Men det er først i de seneste årene at slike løsninger har fått særlig gjennomslag i det norske markedet. Investeringen i slike løsninger kan bli stor i forhold til alternativene. På sikt vil besparelsene avhenge av den relative prisutviklingen mellom energibærerne. Utviklingen innenfor varmepumpeteknologien går raskt og alle bransjer må følge godt med for til enhver tid å holde tritt med utviklingen. Kompetanseoppbygging i alle ledd blir viktig. Ofte vil varmepumper være supplement til andre løsninger og spille sammen med disse. Kombinasjoner som varmepumpe/olje, varmepumpe/sol, varmepumpe/gass og lignende vil utgjøre slike kombinasjonsløsninger. 2 Fyrtøyet nr

3 Grønne energiprosjekter 58 eksperter har jobbet i 48 timer for å få frem energiprosjekter som kan bringe Norge et langt skritt nærmere klimamålene. Åtte grupper har dekket temaene veitransport, energieffektivisering i industri og bygg, varmeproduksjon, vind- og vannkraft, strømnettet og olje-/gassektoren. Noen av forslagene fra arbeidsgruppene: GrønnBil verdens største bestilling av plugg-inn hybridbiler, med et mål om plug-inn biler på norske veier i Elektrifisering av nye oljeinstallasjoner, med kuttmål på 1-2 mill. tonn CO 2, og dessuten legge opp til elektrifisering ved større ombygginger av eksiste rende oljefelt, med ytterligere CO 2 -kutt. Forpliktende avtaler mellom industri og myndigheter om energieffektivisering av 3 TWh. Aktive Bygg pilotprosjekt for hus som produserer energi. Lavenergiutvalget Hvite sertifikater en ordning som belønner hus eiere som gjennomfører effektiviseringstiltak. En tiltakspakke for å konvertere 90 prosent av fossil varme til fornybar energi og 30 prosent av eloppvar mingen til vannbåren varme. Pilotprosjekt på vindkraft for å sikre lokal involvering på et tidlig stadium. Pilotprosjekt på vannkraft for å sikre gode miljøløsninger og mer vann kraft i samarbeid med ulike samfunnsgrupper, miljø- og lokale interesser. Et prosjekt for samordning av norsk nettpolitikk som gjør det mulig å transportere mer fornybar energi. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har etablert regjeringens lavenergiutvalg. Utvalget skal gi en oversikt over potensialet for energieffektivisering samt anbefale tiltak for å styrke arbeidet med energieffektivisering. Jan Reinås er leder av utvalget. Energieffektivisering er et viktig virkemiddel i regjeringens arbeid for å redusere klimagassutslippene tiltak vil også kunne bidra til økt forsyningssikkerhet. - Energieffektivisering er billig, det er miljøvennlig, det er små og store tiltak, det er et enormt potensial og alle kan være med på dugnaden. Nå skal vi se hvordan vi kan legge til rette for at det skal blir attraktivt å spare mer energi. Vi har fått spennende personer med på laget og jeg gleder meg til å få deres anbefalinger, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Utvalgets arbeid skal ferdigstilles innen 1. juni 2009 og resultatene skal presenteres i en rapport til olje- og energiministeren. Utvalget består av: Jan Reinås, leder Arne Haugen, Miljødirektør i Choice Hotell Grete Fossli, LO Marit Holtermann Foss, Norsk Industri Tor Helge Dokka, Sintef Byggforskning Erik Eid Hohle, Energigården Ane T. Brunvoll, Bellona Annegrethe Bruvoll, SSB Dag Arne Høystad, Naturvernforbundet Sverre Leiro, Norgesgruppen Anne Karin Torstveit Hemmningsen, Sintef energiforskning Kenneth Ruud, Universitetet i Tromsø Ingunn Ettestøl, EBL v/agder Energi Audun Lågøyr, Byggnæringens landsforening (BNL) Fyrtøyet nr

4 Fyrtøyet Oljekjelen - nødvendigvis ingen miljøversting Ø.Hagen / T.Wettergreen Signalene fra myndighetene er klare, oljekjeler er ikke lenger ønsket i oppvarmingsmarkedet. Kanskje blir det også forbud mot å skifte til ny oljebrenner i eksisterende anlegg. Budskapet er klart, men ikke nødvendigvis lurt. På de kaldeste dagene i året importerer Norge kulkraftfyrt strøm fra for eksempel Danmark, og denne strømmen benytter vi til og varme opp våre boliger. Den importerte strømmen har grunnet den kullkraftfyrte produksjonsprossessen sluppet ut 4 ganger så mye CO2 som tilsvarende lokal oppvarming med fyringsolje ville ha stått for. Er det så noen fornuft i denne energipolitikken?? Hva som er mest miljøvennlig kan det jo være liten tvil om! Kombinasjonsløsninger med varmepumpe og oljefyr vil i mange tilfeller være en både god og miljøvennlig løsning. Varmepumpen kan ta grunnlasten og oljefyren spisslasten. I et eksisterende høytemperatur varmeanlegg med radiatorer og en typisk turvanntemperatur på 80 C og returtemperatur på 60 C vil varmepumpen ikke strekke til på de kaldeste dagene uten å få tilskudd fra spisslast (for eksempel strøm eller olje.) Når varmepumpen ikke leverer tilstrekkelig tur temperatur kan for eksempel oljekjelen ta toppene. Et eventuelt forbud mot oljefyring har som forutsetning at fyringsolje er en fossil energibærer. Dette er jo nødvendigvis ikke riktig. Det leveres i dag biooljer som kan brukes i en oljebrenner. Ankepunktene mot slike oljer er mange, hovedinnvendingen er at dagens biooljer produseres fra og konkurrerer med matvareproduksjon. Andre generasjons bioolje er allerede tilgjengelig og et miljøvennlig oljealternativ er nå også mulig i et oljefyringsanlegg. Kombinasjon fyringsolje(bioolje) med alternativer som pellets, flis, sol og varmepumpe vil også kunne være gode miljøløsninger for fremtiden. Energi er en knapphetsressurs og all energi må brukes med forsiktighet og fornuft. Energipriser vil sørge for en optimal energimiks. En riktig sammensatt kombinasjon av eksisterende energiløsninger vil sammen kunne bidra til målet om reduserte utslipp av blant annet CO2. Elektrisk oppvarming er mest vanlig i norske husholdninger. 98 prosent av alle husholdninger har elektriske ovner og/eller varmekabler, mens vedovn er det nest vanligste oppvarmingsutstyret. 69 prosent av alle husholdninger har vedovn eller peis, men da gjerne i kombinasjon med elektriske ovner. Ca. 43 prosent har denne kombinasjonen, mens ca 4,5 prosent har varmepumpe i tilegg til vedovn og elektriske ovner. Pelletsovner er fortsatt lite utbredt. Bare tre av i utvalget oppga at de hadde pelletsovn. 13 prosent av husholdningene har åpen peis, men gjerne i kombinasjon med lukket edovn Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Oppvarmingsutstyr KARBON- NØYTRALITET Norge har erklært at vi på lang sikt skal være karbonnøytrale. Det innebærer at vi skal sørge for utslippsreduksjoner utenlands svarende til innenlandske utslipp. Vi har også mål om betydelige nasjonale utslippsreduksjoner fram mot Nye framskrivinger basert på gjeldende virkemiddelbruk viser utslipp i 2020 som er klart høyere enn dette målet, men noe lavere enn tidligere anslått. Framskrivingene indikerer således at det er nødvendig med ytterligere tiltak i klimapolitikken i årene framover. 4 Fyrtøyet nr

5 Energiforbruk stasjonære formål Energiforbruk til stasjonære formål var i 2006 ca kwh. I perioden var forbruket til sammenligning rundt , deretter har det vært en nedadgående trend. Strøm er den viktigste energikilden i norske husholdninger, og står for tre fjerdedeler av det totale stasjonære energiforbruket, eller ca kwh i I perioden lå strømforbruket i boliger (utenom fritidsboliger) på rundt kwh i Elektrifisering av transportsektoren er viktig for å redusere klimagassutslippene og andre utslipp fra denne sektoren. I Norge ligger forholdene godt til rette for å utnytte elektrisitet som drivstoff, fordi så å si hele elektrisitetsproduksjonen i Norge er basert på fornybare kilder. Dette gjør bruk av elbiler i Norge særlig miljøvennlig, og utbygging av ladestasjoner vil gjøre elbiler mer brukervennlig, gjennomsnitt, men etter den betydelige prisoppgangen på strøm vinteren 2002/2003 har det vært en markert nedgang. Ved er den nest viktigste energikilden i norske husholdninger og utgjorde rundt 18 prosent av det totale energiforbruket i 2006, med ca kwh. Bruk av olje og parafin utgjorde om lag 6,5 prosent av forbruket. Gass og fjernvarme brukes fortsatt i relativt liten grad i Norge og utgjorde knapt 1 prosent av forbruket. Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til utbygging av ladestasjoner for elbiler og plugginn-hybrider. Med en kostnads ramme på om lag kroner per stasjon, vil det gi nye ladestasjoner. sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Å få på plass ladestasjoner der folk ferdes, er en viktig del av regjeringens strategi for å elektrifisere transportsektoren raskere. Regjeringen har tidligere tatt grep for å gjøre det attraktivt å eie og leie elbiler. Med mange ladestasjoner rundt i landet vil etterspørselen etter biler som kan gå på strøm, øke, sier hun. Forbruk av El.kraft Foreløpige tall fra NVE viser at det totale norske elektrisitetsforbruket i 2008 var på 128,6 TWh. Det er det høyeste forbruket noensinne, og 0,7 prosent høyere enn den tidligere rekorden fra Kraftprisene i 2008 lå gjennomgående over tilsvarende priser i NVE forklarer det høye forbruket med forholdsvis høy økonomisk vekst ferm til høsten Den totale elektrisitetsproduksjonen var 142,4 TWh, en økning på 4,7 TWh fra Produksjonen i 2008 ble det høyeste siden rekordåret 2000, da produksjonen var 142,8 TWh. Hovedårsaken til den høye produksjonen er at tilsiget i 2008 var 11 TWH over det normale. Netto krafteksport fra Norge i 2008 var nesten 14 TWh, mens nettoeksporten i 2007 var 10 TWh. Ordningen med ladestasjoner for elbiler skal administreres av miljø-prosjektet Transnova, som er under etablering ved Teknologiavdelingen til Statens vegvesen, Vegdirektoratet i Trondheim. Over statsbudsjettet for 2009 er det tidligere bevilget 50 millioner kroner til Transnova. Profiler deg som EO-godkjent fyringsteknikker. Besill merkepakke. post@nvf.no Fyrtøyet nr

6 Fyrtøyet Norge i ferd med å bli nest største gasseksportør Norsk eksport vokser, mens Canada faller nedover på grunn av lavere produksjon og økt hjemlig forbruk. Dette gjør at Norge i løpet av 2009 sannsynligvis vil bli en større gasseksportør enn Canada. Bare Russland vil være større. Dette skriver aftenbladet.no. Vi venter fortsatt vekst i verdens forbruk av gass. I tiden framover vil gass fortsette å fortrenge olje og kull. Veksten vil bli noe mindre i Europa enn globalt, mens Midtøsten vil etterspørre mye mer gass i framtiden, sier StatoilHydros konserndirektør Rune Bjørnson til aftenbladet.no. Vi har tro på at gass vil styrke seg i forhold til andre energibærere, selv om den økonomiske krisen blir vedvarende. Men på lang sikt er gassetterspørselen robust. Aftenbladet.no skriver at 90 prosent av StatoilHydros gassalg er på lange kontrakter, hvor gassprisen på de fleste settes som en funksjon av oljeprisen, og med et etterslep. Oljeprisfallet vil føre til et fall i gassprisene. Det er viktig at vi får opp interessen for foreningen, slik at medlemsmassen øker. NVF er den eneste tverrfaglige foreningen som arbeider med produksjon og distribusjon av varme. Støtt opp om NVF. Gi ris eller ros! 6 Fyrtøyet nr

7 Nytt fra EO-ordningen Effektiv Oljefyring ( EO- ordningen ) EO- ordningen er etablert for å bidra til energieffektiv, sikker og miljøvennlig drift av oljefyringsanlegg. Interessentene i EO ordningen er representanter fra bransjeorganisasjonene og fagmiljøet. EO- ordningen er utviklet i samarbeid med myndighetene, og skal sikre kundene god kvalitet på servicearbeid. Ordningen fungerer også som klageinstans for kunden. En EO- godkjent fyringstekniker har gjennomgått en faglig opplæring og er kvalitetssikret og godkjent i hht fastlagt eksamen. EO- ordningens styre: Formann: Leif Amdahl Styremedlemmer: Kjartan Berland (NP) Erling Weydahl (Multiconsult) Halvor Braathen Terje C. Romfog (Feiervesenet) EO-sekretariatet: Sekretariat for Effektiv Oljefyring c/o NVF Postboks 7190 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: E-post: post@nvf.no EO - mer enn oljefyring Ø.Hagen EO ordningen er et kvalitetssikringssystem for test og kontroll av oljefyringsanlegg. Historisk har oljefyring hatt en solid markedsposisjon i oppvarmingssegmentet. Et oppvarmingsalternativ med både høy komfort og stor kapasitet. Tradisjonelt har valget av oppvarmingsløsninger hovedsakelig stått mellom olje og elektrisitet. Politisk er begge disse alternativene utsatt for et sterkt press. Myndighetene ønsker en vridning vekk fra olje og elektrisk oppvarming og over til fornybar energi. EO tar utfordringen og ønsker å inkludere flere oppvarmingssystemer i sitt opplærings og sertifiseringssystem. Nye løsninger basert på gass, varmepumper, pellets, sol, fjern- og nærvarme er blant områder som vurderer tatt inn i ordningen. Navnet Effektiv Oljefyring vil kunne bli erstattet med Effektiv Oppvarming. EO som varemerke er godt innarbeidet og logo blir beholdt. Vi ønsker å få et engasjement fra våre medlemmer på en eventuell omlegging og utvidelse av dagens ordning over til en mer fremtidsrettet sertifiseringsordning og mottar gjerne synspunkter på ovenstående forslag. Kommentarer og innspill kan enten sendes som post til vår postadresse eller via e-post til hagen@nvf.no ENERGIEFFEKTIVISERING Ø.Hagen EU har gjennom analyser og studier av energieffektiviseringspotensialet konkludert med at det eksisterer et stort potensial. Eksempelvis er potensialet innen husholdninger/boliger vurdert til å ligge i størrelsesorden 27%, yrkesbygg til 30% og industrien til 25%. Innen 2020 skal EU effektiviserer energiforbruket med 20%. Dette betyr ar det spesifikke energiforbruket i 2020 skal være 20% lavere enn ved en normal utvikling. Det må kunne forventes at Norge vil henge seg på og som et minimum gjennomføre en tilvarende reduksjon i energiforbruket. I utgangspunktet er Norge i en særstilling grunnet historisk sett tilgang til billig elektrisitet. Relative energipriser vil ha betydning for energiforbrukets sammensetning og med en relativt sett lav elektrisitetspris vi en forholdsmessig større del av det totale energiforbruket utgjøres av elektrisitet. 98 prosent av alle husholdninger har elektriske ovner og eller varmekabler, mens vedovn er det nest vanligste.69 prosent av alle husholdninger har vedovn og peis men da som regel i kombinasjon med elektrisk oppvarming. Det største potensialet for energieffektivisering innen husholdningssegmentet representeres av elektrisitet og bio. Olje og parafin dekker anslagsvis 7 prosent av energiforbruket til oppvarming og varmt tappevann i husholdningssektoren. Energieffektivisering er viktig også her, men potensialet for innsparinger er langt størst når det gjelder elektrisitet. Fyrtøyet nr

8 Fyrtøyet ENERGIMERKING AV BYGNINGER Fra 2009 skal energimerking av bygninger gradvis innføres i Norge. Energibruken i bygninger utgjør 40 prosent av Norges totale energibruk og det finnes et stort effektiviseringspotensial. Energimerking skal bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. Regelverket for energimerking av bygninger vil berøre i størrelsesorden 2 millioner boliger og omkring næringsbygninger. Ordningen med energimerking innebærer muligheter som vår bransje vil kunne nyte godt av. Energimerkingen vil være obligatorisk for yrkesbygninger over 1000m2, samt mindre bygninger eller boliger som selges eller leies ut. Yrkesbygninger omfatter også offentlige bygninger. Bygningen vil få en energiattest som blant annet rangerer bygningen etter behovet for levert energi. Attesten vil også inneholde en beskrivelse av bygningens oppvarmingssystem med et oppvarmingsmerke som indikerer hvor mye av varmebehovet og varmtvannsbehovet som kan dekkes med fornybar energi. Det har vært mye snakk om forbud mot å installere olje- gasskjeler i nye bygninger samt å erstatte gamle oljekjeler med nye. I skrivende stund er det ikke tatt noen beslutning om dette. Uansett utfall vil det være et betydelig antall oljekjeler i bruk i årene fremover. I Ot.prp.. nr 24 Om lov om endringer i energiloven fremmes det krav om regelmessig energivurdering av kjeler basert på fossilt brensel, slik at disse kan fungere mest mulig effektivt. Videre står at energivurdering av kjeler og klimaanlegg vil i vesentlig grad bli samordnet med eksisterende serviceordninger, kontrollordninger eller vedlikeholdsprogrammer som slike anlegg er omfattet av i dag. Som eksempler på hvilke eksisterende ordninger det siktes til nevnes EO ordningen som en ordning og som vil kunne bli en kvalifisert serviceordning i forbindelse med regelmessig energivurdering av kjeleanlegg. Norsk Varmeteknisk Forening har sammen med EO ordningen startet et arbeid for å oppgradere ordingen til ikke bare å omfatte oljefyring, men til også å omfatte andre tekniske løsninger som varmepumper, biokjeler Ø.Hagen og solsystemer. Et opplæringsprogram som skal omfatte alle de nevnte løsningene er under arbeid. EO sertifiserte fyringsteknikere vil gjennom dette få mulighet til å utvide sitt kompetanseområde og kunne utføre serviceoppdrag på alle typer av fremtidens oppvarmingsløsninger. Trykk: Follotrykk AS Gradtall ÅR jan feb mar april mai jun jul aug sept okt nov des år Normal % av Normal % av Forskjell % av Forskjell normal fra 2007 normal fra Østfold Rogaland Akershus Hordaland Oslo Sogn og Fjordane Hedmark Møre og Romsdal Oppland Sør-Trøndelag Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Nordland Telemark Troms Aust-Agder Finnmark Vest-Agder 90 0 Kilde: Meteo Norge Gradtallet for 2008 for Norge var 3988 som er 91 % av normalen (periode ) og 1 % lavere enn gradtallet for Behovet for varmeenergi var derfor bare ubetydelig mindre i året 2008 enn i året Fordelingen gjennom året For de enkelte fylkene er avviket for hele året 2008 fra normalen og forskjellen mellom det og avviket for året 2007 i prosent slik 8 Fyrtøyet nr