Miljøårsrapport 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøårsrapport 2010"

Transkript

1 Miljøårsrapport 21

2 Innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klima 1 Luftkvalitet 11 Nøkkeltall

3 Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største og viktigste trafikk-knutepunkt, så vel som en av landets største arbeidsplasser. Oslo Lufthavn AS (OSL) har som mål å sørge for en bærekraftig utvikling av flyplassen, hvor vekst og effektivitet skal balanseres opp mot samfunns- og miljøhensyn. Som lufthavnoperatør ivaretar OSL et stort samfunnsansvar, og arbeider kontinuerlig for å innfri de krav og forventninger som stilles til OSL. OSL oppnådde i 21 høyere passasjertall enn i høykonjunktur året 27. Til tross for flere passasjerer har antall flybevegelser gått ned med over 1 fly fra 27 til 21. Flyene har blitt større og distansen har økt med 6 % fra 27 til 21 noe som har medført et høyere forbruk av flydrivstoff i 21. Andel reisende som velger kollektive tilbringertjenester til lufthavnen er høy og økende. Ifølge ACI`s Airport Service Quality-undersøkelse 21, brukte 67 % av de reisende kollektive transportmidler til og fra lufthavnen, hvorav 47 % tok toget og 21 % tok buss. Dette er den høyeste kollektivandelen i Europa. OSL har siden år 26 kjøpt klimakvoter gjennom FN- systemet for å kompensere for virksomhetens klimagassutslipp. OSL oppnådde i mai 21 akkreditering på høyeste nivå i Airport Carbon Accreditation (ACA). Dette er en bransjeordning for sertifisering av lufthavnoperatørers innsats for å administrere og redusere klimagassutslipp som er innenfor deres direkte kontroll. Dette betyr at OSL har vedtatt reduksjonsmål for klimagassutslippene fra lufthavnen med tilhørende langsiktig tiltaksplan, hvor ambisjonen er å løsrive utviklingen av utslippsnivå fra utviklingen av trafikkvekst. OSL er en karbonnøytral lufthavnoperatør som kompenserer for gjenværende direkte utslipp fra operasjoner som virksomheten kontrollerer gjennom kjøp av klimakvoter. OSL utarbeider årlig klimaregnskap som følger standardene ISO 1464 og The Greenhouse Gas Protocol. OSLs kontrollerbare klimagassutslipp for 21 var 4759 tonn CO 2 -ekvivalenter. OSLs klimaregnskap omfatter utslipp tilknyttet enhver av selskapets egne aktiviteter kategorisert som direkte eller indirekte utslipp, samt et utvalg av indirekte utslipp fra andre kilder. OSLs klimaregnskap blir verifisert av tredjepart etter krav i ACA ordningen. I 21 ble det etablert 21 parkeringsplasser med ladestasjoner for elbiler ved OSL. El-bilparkeringene er å finne på P1 med 8 plasser, P2 med 7 plasser og P6 med 6 plasser. Fjorårets plan for utskifting av mindre kjøretøyer ble fullført, med en reduksjon av antallet kjøretøyer på 2 %. Forbruket av flyavisingskjemikalier var for vintersesongen noe høyere enn tidligere års gjennomsnitt. Forbruket av baneavisingskjemikalier gikk ned fra året før. Dette skyldes en stabil kald og tørr sesong med lite nedbør, som har gitt mindre behov for avisingskjemikalier på rulle- og taksebaner. Det ble i løpet av 21 påvist ett brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet og ingen brudd for vassdrag. 8 % av forbruket av flyavisingsvæske denne sesongen ble samlet opp og benyttet av eksterne renseanlegg som kjemikalie til renseprosesser. Under en rutineinspeksjon av oljeutskiller på brannøvingsområdet, ble det påvist lekkasje av oljeholdig vann. Et midlertidig anlegg ble etablert for å opprettholde brannøvingsfeltets drift inntil nytt anlegg er på plass. I 21 var det et uhell med utløsning av brannskum i en av flyhangarene eid av ekstern aktør ved lufthavnen. Noe av skummet infiltrerte til grunnvannet, og kontrollprøver i ettertid viste at skummet inneholdt PFOS, et stoff som ble forbudt i 27. Situasjonen i grunnvannet overvåkes og det vurderes ulike metoder for å rydde opp i grunnforurensningen. OSL har kontinuerlig fokus på forbedring og oppfølging av avfallshåndteringen ved lufthavnen. I 21 ble det oppnådd en reduksjon av total mengde avfall på 12 %, samtidig som sorteringsgraden økte. Etter lengre tid med fokus på sortering av avfall fra fly, inngikk OSL i 21 et samarbeid med Norsk Resirk AS vedrørende retur av gjenvinnbar drikkevareemballasje i stål, aluminium og PET (plast) fra fly. Panteinntektene fra gjenvinnbar drikkeemballasje fra flykabin blir gitt til humanitære formål. Videre har OSL etablert samarbeid med lokal Røde Kors-enhet for håndtering av innsamlet drikkeemballasje fra terminalens publikumsområder. Totalforbruket av elektrisk energi har økt i 21 som følge av de siste års utbyggingsaktiviteter, som P-hus, hotell og flyoppstillingsplasser. OSL har kontinuerlige fokus på energiøkonomiserende tiltak, hvor blant annet flere energikrevende lysarmaturer er skiftet ut. Den samlede flystøybelastningen rundt lufthavnen gikk litt opp fra 29 til 21, samtidig som flytrafikken også økte svakt. Økningen i midlere støynivå var større enn hva endring i trafikk alene kan tilsi, og kan forklares med en forskyvning av flytrafikken til perioden etter kl 23:. Ny avgangsprosedyre for sving mot øst ved avgang mot nord på østre rullebane ble i 21 ytterligere testet ut. Denne prosedyren er tilpasset Luftfartstilsynets nye forskrift for innog utflyging som iverksettes 7. april 211, og vil da bli gjort permanent. I 21 ble det ved OSLs måleanlegg ikke registrert overskridelser av grenseverdier for døgnmiddelverdien av grovkornet svevestøv. Det anbefalte kriteriet for døgnmiddelverdi ble overskredet to ganger i løpet av året. I overgangen 29/21 ble det i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomført to serier med tidsmidlede målinger av NO2- konsentrasjoner rundt på lufthavnen. Resultatene bekreftet i store trekk spredningsmønsteret av nitrogenoksider fra de kjente utslippskildene fly, bakkeoperasjoner og veitrafikk. I desember 21 gav Samferdselsdepartementet OSL konsesjon for T2- prosjektet. Utvidelsen av dagens terminal vil øke kapasiteten til å håndtere 28 millioner passasjerer per år. OSL vektlegger sterkt miljø og bærekraftige løsninger, så vel for utbyggingsprosjektet som for drift av de nye arealene. Gardermoen, april 211 Nic. Nilsen Administrerende direktør 3

4 Miljøstyring Miljømål Oslo Lufthavn AS (OSL) har som mål å sørge for en bærekraftig utvikling av flyplassen, hvor vekst og effektivitet skal balanseres opp mot samfunns- og miljøhensyn. Det arbeides aktivt for at lufthavnen skal være miljøtilpasset og drives slik at den minimaliserer negative konsekvenser på miljøet. OSL mener med dette at støybelastningen skal være forutsigbar, at færrest mulig mennesker skal bli støybelastet og at grunnvann og vassdrag ikke skal forringes. Videre skal forbruket av energi reduseres gjennom energiøkonomiserende tiltak og luftforurensningen begrenses. Det skal også tilrettelegges for en sikker avfallshåndtering som bidrar til økt gjenbruk, gjenvinning og minimalisering av avfallsmengden. OSL skal fortsette å begrense klimapåvirkningen ved å redusere egne utslipp og kompensere for resten ved investering i FN-godkjente klimaprosjekter. OSL vil også jobbe for at andre aktører på lufthavnen skal inngå i et samarbeid for å redusere lufthavnens totale klimagassutslipp. Styring av miljøarbeidet Miljøstyring er en integrert del av OSLs styrings- og ledelsessystem. Styringssystemet dekker alle myndighetskrav om internkontroll, og er basert på relevante kravelementer i internasjonale standarder som ISO 91 og 141. OSL benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om miljøarbeidet både internt i selskapet og blant øvrige aktører på lufthavnene. For å styre miljøarbeidet er det nødvendig å ha oversikt over selskapets miljøpåvirkninger og myndighetspålagte miljøkrav. Disse utgjør rammebetingelsene for lufthavndriften på miljøsiden. Særlig nevnes konsesjonskravene knyttet til kollektivandel og støy, utslippstillatelsen for vann og grunn fra Klima- og forurensningsdirektoratet samt forskriften om inn- og utflygingstraséer fra Luftfartstilsynet, som alle gir strenge føringer for lufthavndriften. Det ble i 21 vedtatt at OSL skal søke å sertifisere sitt miljøstyringssystem etter ISO 141 standarden i løpet av 211. Som innledende aktivitet ble det gjennomført en statusanalyse av styringssystemet av tredjepart for å peke på eventuelle forbedringspotensialer. Evaluere Planlegge Policy Kontrollere Gjennomføre I henhold til ISO 141 har OSL kartlagt lufthavnens miljøpåvirkninger og følgende miljøaspekter er identifisert som mest betydelig; støy, utslipp til vann og grunn, klima, energi, avfall og utslipp til luft. Det er etablert driftsovervåkning for miljøaspektene for å styre lufthavnen innenfor rammebetingelsene. I tillegg stilles det miljøkrav i alle kontrakter med aktører som opererer på lufthavnområdet. Risikovurderinger er et viktig verktøy innen miljøstyring, og brukes for å forhindre eller avbøte potensielle uønskede hendelser. Risikovurderinger gjennomføres jevnlig på en rekke fagområder tilknyttet ytre miljø for å gi oversikt over aktiviteter som kan medføre forurensning med fare for helse- eller miljøskader på lufthavnen, samt for å identifisere nødvendige tiltak for å redusere risiko. OSL har etablert rutiner for å håndtere avvik fra miljøpremissene, og det føres tilsyn i selskapet både av OSL og myndighetene. OSL gjennomførte i 21 fire interne revisjoner og to risikoanalyser med ytre miljø som tema. Videre gjennomfører OSL tilsyn med at rammebetingelsene overholdes hos eksterne aktører på lufthavnen og gjennomførte i 21 en miljørevisjon og 3 miljøgjennomganger. Brudd på lovbestemte krav rapporteres fortløpende til myndighetene, og resultatene fra kontroll og overvåking sammenstilles i egne rapporter for hvert enkelt miljøtema, som danner grunnlaget for den årlige rapporten. 4

5 Flystøy Kort om flystøy Flystøy påvirker nærområdene rundt lufthavnen. OSLs målsetning er at flystøyen skal være forutsigbar for naboene. Månedsrapporter om trafikkutvikling og støynivå som sendes til Luftfartstilsynet og nabokommunene gjøres derfor også tilgjengelig for naboer via våre nettsider. Støy- og traséovervåkingsanlegget registrerer flybevegelser og utfører kontinuerlige støymålinger i lufthavnens nærområde. Dataene vurderes opp mot gjeldende forskrift om inn- og utflyging for å synliggjøre eventuelle avvik fra forskriften. Ny forskrift som innfører nye krav for innog utflyging, og dermed øker forutsigbarheten for trafikkavviklingen, iverksettes fra 7. april 211. OSLs nabosider på internett er tilrettelagt for at lufthavnens naboer skal kunne finne informasjon om regelverk for trafikkavvikling, lufthavnens flystøysonekart, eller for å kontakte OSL om flystøy. OSL har også en egen støytelefon for henvendelser om flystøy. Et sammendrag av henvendelsene og hvordan flyavvikling påvirker støysituasjonen ved lufthavnen rapporteres til Luftfartstilsynet i den månedlige rapporten fra Støy- og traséovervåkningsanlegget. Status flystøy 21 Ny avgangsprosedyre for sving mot øst ved avgang mot nord på østre rullebane ble i 21 ytterligere testet ut. Denne prosedyren, med tilhørende toleransekorridor for kontroll av flygingens presisjon, er tilpasset Luftfartstilsynets nye forskrift for inn- og utflyging. Ikrafttredelse av ny forskrift for inn- og utflyging sammenfaller med innføring av ny luftromstruktur med omorganisering av flytrafikken i luftrommet til/fra OSL, som iverksettes 7. april 211. Støy- og traséovervåkningsanlegget vil tilpasses til forskriftens endringer. Samferdselsdepartementet bestemte sommeren 21 at utkast til ny støyforskrift skulle sendes på ny høring, og videre behandling ble overført til Luftfartstilsynet. Den nye forskriften legger til rette for en mer miljøvennlig trafikkavvikling på OSL, den vil effektivisere lufthavnen, og har strenge restriksjoner for nattperioden (22:3-6:3). Registrert totaltrafikk i 21 var bevegelser, en økning på,7 % i forhold til foregående år. Midlere støynivå for all registrert trafikk (totalt L den ) - der støy på kveld og natt inngår med høyere vekting enn støy på dagtid- økte med,4 db. Denne nivåforskjellen er større enn hva endring i trafikk alene tilsier, og avspeiler at relativ trafikkøkning i perioden mellom kl 23:- 24: var noe større enn for resten av døgnet. Figuren nedenfor viser utviklingen i flystøy og flytrafikken fra 2 til 21. Utgangspunket er beregnet totalstøy fra all trafikk for hvert år. År 2 er brukt som referanseår, slik at kurven for støynivå viser endringen relativt til støynivået i år 2. Utvikling i flystøy og -bevegelser Nivåendring Lden (dba) 1,5 1,5 -,5-1 -1,5-2 -2,5 Årstrafikk , Gjennomsnittlig flystøynivå Flybevegelser 5

6 Vann og grunn Kort om vann og grunn OSL er lokalisert på deler av grunnvannsmagasinet på Romerike. Omlag halvparten av østre rullebane i nord berører den delen av grunnvannsmagasinet som har et potensial som fremtidig drikkevannskilde. Sørvest for lufthavnen ligger et landskapsvernområde, mens i nordøst ligger et verneverdig naturområde. Området sørvest for lufthavnen er et karakteristisk ravinelandskap, og i dette landskapet finner en elvene Sogna og Vikka. Generelt håndteres overvann på lufthavnen lokalt. Ved stor avrenning, spesielt under snøsmelting, vil det være noe tilførsel av overvann fra vestre rullebane til Sogna. Langs vestre rullebane og jernbanetraseen er det etablert en senkning av naturlig grunnvannsstand for å sikre infrastrukturen. Utpumpet grunnvann slippes til Sogna eller reinfiltreres til grunnvannsmagasinet. Spillvann og deler av oppsamlede avisingskjemikalier (glykol og formiat) renses ved Gardermoen renseanlegg. Oppsamlet overvann med høy konsentrasjon av glykol leveres til andre renseanlegg som kjemikalie til renseprosesser. Resten av avisingskjemikaliene renses lokalt i jorda og grunnen langs banesystemene. Overvann fra brannøvingsfeltet kan inneholde rester av jetfuel fra brannøvingen. Dette vannet samles opp og ledes via oljeutskiller til kommunalt avløpsnett. Status vann og grunn 21 Det ble påvist ett brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet i løpet av 21. Hendelsen var lokalisert ved vestre rullebane syd for grunnvannsskillet. Av tidligere forurensninger i grunnvannet pågår det fortsatt oppfølging (kontroll og behandling) av tre oljeforurensede lokaliteter fra før etableringen av hovedflyplassen, samt tre lokaliteter berørt av utslipp av avisingskjemikalier fra etter flyplassåpningen. Det arbeides med vurdering av tiltak som kan påskynde restaureringsprosessene i grunnvannet. For vassdrag ble det ikke påvist brudd på utslippstillatelsen i 21. Oppsamlingsgraden for flyavisingsvæske var 8 % i sesongen Grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett ble overskredet i én av i alt 14 prøver. I 21 var det et uhell med utløsning av skum fra et brannslukkingsanlegg i en av hangarene eid og driftet av ekstern aktør ved lufthavnen. Skummet rant delvis ut av hangarbygningen og ble infiltrert til grunnvannet via OSLs overvannssystem. Ved analyse ble det påvist at skummet inneholdt PFOS. OSL har satt i gang en prosess for å vurdere mulige oppryddingsmetoder. Ved en inspeksjon ble det påvist lekkasje fra en eldre oljeutskiller. Oljeutskilleren fungerer som et forrensetrinn for avrenning fra brannøvingsområdet. Avløpet ledes videre til kommunalt nett. Det ble sommeren 21 etablert et midlertidig anlegg inntil nytt anlegg er på plass. Ny oljeutskiller er planlagt, og det arbeides med en tiltaksplan som skal sikre opprydding av mulig forurenset grunn fra tidligere brannøvingsaktivitet. De største utfordringene innenfor fagfeltet vann og grunn er knyttet til håndtering av overvann og spillvann når T2 er ferdig utbygd, fra nye flyoppstillingsplasser og taksebaner. Videre fokuseres det på vurdering av langtidseffekter av avisningskjemikaler som spres langs rulle- og taksebaner. En begrensende faktor i de mest kritiske områdene er tilgang på oksygen. Det vil derfor bli testet ut et system for innblåsing av luft til grunn og grunnvann langs vestre rullebane i løpet av sesongen Det stilles strenge miljøkrav til utførende entreprenører for å sikre at T2- prosjektet ikke innebærer forurensende utslipp til grunn, grunnvann og vassdrag og at den naturlige vannbalansen opprettsholdes. Dette omfatter blant annet krav til håntering av lensevann, sikring av tankplasser, utførsel av reparasjoner, rengjøring av utstyr og krav til maskinpark. Forbruk flyavising (glykol) Forbruk baneavising (formiat) Tonn kjemikalier Avisingssesong Tonn kjemikalier Væske KOF Avisingssesong Tonn KOF 6

7 Energi Kort om energi Energianlegget som forsyner OSLs bygninger, leietakere og markvarmeanlegg med varme- og kjøleenergi (termisk energi) består av et fjernvarmeanlegg, et fjernkjøleanlegg og et grunnvannsanlegg. Fjernvarmeanlegget sørger for at bygningene holdes tilstrekkelig varme om vinteren, mens fjernkjøleanlegget sørger for å holde bygningene tilstrekkelig kalde om sommeren. Grunnvannsanlegget sørger for å mellomlagre varmeenergien som fjernes fra OSLs bygninger om sommeren slik at den hentes opp igjen og brukes til å spe på oppvarmingen av bygningene om vinteren. Prosessen skjer ved hjelp av et omfattende system av varmevekslere hvor varmeenergi blir hentet ut av grunnvannet vinterstid og kjøleenergi sommertid. Energisentralen kan i tillegg produsere varme fra tre andre kilder; én elektrisk oppvarmet kjel, fire oljefyrte kjeler og fire varmevekslere som tilføres varme basert på biobrensel (flis og bark) fra Hafslund Fjernvarmes anlegg. De fire oljekjelene ved OSLs energisentral har høy kapasitet og kommer derfor innunder Klimakvoteforskriften. OSL har tillatelse fra Klif for kvotepliktige utslipp og kompenserer årlig CO 2 utslippet fra oljefyringsanlegget i EUs kvotesystem. Oljekjelene har siste prioritet og brukes kun til testkjøring og i perioder hvor Hafslund Fjernvarme og den elektriske kjelen ikke kan levere tilstrekkelig energi. Status energi 21 OSL har gjennom flere år arbeidet aktivt med energiøkonomiserende (ENØK) tiltak. Av tiltak gjennomført i 21 kan nevnes ombygging av 1W opplysarmaturer i Sentralbygg Terminalen. Ombyggingen vil totalt gi 552 MWh redusert energiforbruk per år når det er ferdigstilt. Videre ble det i desember 21 igangsatt utskifting av downlights i gjennomkjøring pirrot øst med nye LED downlights, som skal gi 33 MWh strømreduksjon per år. De siste års utbygginger ved OSL, som terminalutvidelse i øst, nye flyoppstillingsplasser på vestsiden, nytt P- hus og det nye hotellet Park Inn, har totalt sett gitt en økning i energiforbruket. Utover økning i energiforbruk på grunn av nye anlegg og nye bygg var energiforbruket i 21 omtrent som tidligere års gjennomsnitt. På grunn av utvidelser økte totalt energiforbruk i varmeanleggene for bygninger med 1-2 % i 21 i forhold til gjennomsnittet i siste 1 år. Det ventes at energiforbruket vil øke ytterligere de neste årene som følge av større planlagte utvidelser ved OSL. Fremtidig oppvarming vil i større grad basere seg på elektrisitet fremfor oljefyring. Graddagstallet for Gardermoen var i 21 høyere enn gjennomsnitt, og i fjor var den tredje kaldeste vinteren siden Økning i forbruk for termisk anlegg, fjernvarme og elektrisitet gjenspeiler den kalde vinteren. Lengre perioder meg kaldere enn -1 grader har gitt redusert varmebehov for gatevarme ved flyoppstilling/apron og økt behov for oppvarming av fly (flyklimatisering) i forhold til tidligere år. I 21 var forbruket av gatevarme ved flyoppstilling/ apron 3 % lavere enn i 29, mens forbruket av flyklimatisering, altså fjernvarme for oppvarming av fly ved gate var 3 % høyere enn i 29. Fyringsolje ble benyttet til termisk varmeproduksjon i begrenset omfang som en følge av OSLs klimagassreduserende tiltak. OSL har i 21 benyttet fyringsolje kun når andre energibærere som elektrisk kraft, fjernvarme fra Hafslund og varmepumpeenergi fra grunnvannsystemet først har vært utnyttet optimalt. Utbyggingen av terminalen skal gi et mest mulig klimanøytralt anlegg og være et miljømessig forbilde, med spesiell vekt på lavt ikke- fornybart energibehov og klimagassutslipp. Et av hovedmålene er en 5 % reduksjon av termisk energiforbruk i forhold til dagens situasjon. Totalt forbruk elkraft GWh Forbruk varme- og kjøleenergi GWh Gjenvunnet energi Tilført termisk energi 7

8 Avfall Kort om avfall De største avfallsprodusentene på lufthavnen er flyselskaper, handlingselskaper, cateringvirksomheter, cargo, leietakere, passasjerer i terminalen og Oslo Lufthavn AS (OSL). Alle selskapene på lufthavnen deltar i èn felles renovasjonsordning, hvor alt avfall håndteres av èn renovatør. Avfall sorteres ved kilden og bringes til etablerte returpunkter. Ved returpunktene hentes avfallet av renovatøren. Renovasjonsordningen er fleksibel, og avfallsfraksjoner, containerstørrelser og tømmehyppigheter tilpasses etter behov. Avfallsfraksjonene som oppstår i terminalens publikumsområder fraktes i avfallssugeanlegg til avfallssentralen hvor det hentes av renovatøren. Administrasjonsbygget og Flyporten er også koblet til dette anlegget. Renovatøren vektregistrerer avfallet og leverer det til godkjente sluttbehandlings- og gjenvinningsanlegg. Renovatøren rapporterer dessuten månedlig sorteringsgrad og tonnasje for alle returpunkt. Status avfall 21 OSL har ansvaret for å tilrettelegge renovasjonsordningen på lufthavnen og er en pådriver for at lufthavnen som helhet skal oppnå gode resultater på avfallssiden. Avfallsmengdene rapporteres derfor her for hele lufthavnen, inkludert OSL. I T2- prosjektet er utstrakt kildesortering av bygg- avfall en forutsetning. Alle entreprenører må også iverksette tiltak for å begrense avfallsmengden. Samlet avfallsmengde for hele lufthavnen i 21 var 794 tonn mot 8836 tonn i 29. Dette er en reduksjon på 12 %. Sortert avfall utgjorde 459 tonn og blandet avfall 3431 tonn. Sorteringsgraden i 21 økte til 57 %, som er en forbedring på 2 % prosent i forhold til 29. Det er økt fokus på sortering av papir fra flyavfallet som er hovedårsaken til økningen. For områdene tilknyttet avfallssugeanlegget, returpunktene i terminalen og OSLs driftsområder, er avfallsmengden redusert med 12 % fra 29, fra 5419 til 4847 tonn. Dette avfallet utgjør over halvparten av den totale mengden for hele lufthavnen. Sorteringsgraden av dette avfallet økte fra 43 til 47 % i 21. Det er i år startet innsamling av gjenvinnbar drikkevareemballasje i stål, aluminium og PET (plast) fra flyene. Partene som i dag deltar i denne ordningen er SAS, Norwegian, Thomas Cook og Sodexo. Det er mottatt totalt 15,5 tonn gjenvinnbart materiale fra dette arbeidet, og inntektene fra pant og aluminiumsretur går til humanitære formål i de fire selskapene. OSL har etablert samarbeid med en lokal Røde Kors enhet for håndtering av innsamlet drikkeemballasje fra terminalens publikumsområder. Dette er emballasje som må tømmes for innhold og sorteres. Siden februar 21 har Røde Kors videredistribuert ca. 35 flasker til gjenvinning og ombruk. Panteinntektene tilfaller Røde Kors. Avfallsmengder hele flyplassen Tonn Sorteringsgrad hele flyplassen % Sortert avfall Blandet avfall 8

9 Klima Kort om klimaregnskap Klimagassutslipp fra luftfart har de siste årene fått mer oppmerksomhet. Utslipp fra fly påvirker både globalt og lokalt, men også lufthavndrift har en klimapåvirkning. Som hovedflyplass i Norge tar OSL dette ansvaret på alvor. OSL kartlegger årlig sin klimapåvirkning i henhold til «The Greenhouse Gas Protocol» og ISO 1464-serien. OSL inkluderer i denne sammenheng både Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS (heleid datterselskap) og 5 % av Oslo Lufthavn Tele og Data AS (OLTD). Metodikken for klimaregnskapet verifiseres av tredjepart, og OSL ble i 21 akkreditert i en europeisk bransjeordning, Airport Carbon Accreditation (ACA), på høyeste nivå. Klimaregnskapet omfatter utslipp tilknyttet enhver av selskapets egne aktiviteter kategorisert som direkte eller indirekte utslipp, samt et utvalg av indirekte utslipp fra andre kilder. ACA-ordningen deler videre inn i kategorier etter hvilken grad av kontroll lufthavnoperatør har over aktivitetene. Energisentralen til OSL er kvotepliktig i henhold til kvoteloven, og kompenserer for klimagassutslipp hovedsaklig gjennom handel i det europeiske kvotehandelsystemet (EU ETS). For å kompensere for gjenværende klimagassutslipp OSL kontrollerer, investeres det årlig i utslippsrettigheter gjennom FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM Clean Development Mechanism). Status klima 21 Airport Carbon Accreditation (ACA) består av fire godkjenningsnivåer; kartlegging, reduksjon, optimalisering og nøytralitet. OSL ble i mai 21 akkreditert på høyeste nivå. Dette innebærer blant annet krav til initiativ for at andre aktører på lufthavnen skal bli involvert i et samarbeid for å redusere lufthavnens totale klimagassutslipp. Det ble arrangert et felles kick-off høsten 21, og OSL har vedtatt en egen handlingsplan med mål og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i perioden Ambisjonen er å løsrive utviklingen av klimagassutslipp fra forventet trafikkøkning i årene fremover. En rekke arbeidsgrupper koordinerer arbeidet med å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen. Klimaregnskapet for Oslo lufthavn Gardermoen i 21: Kontrollere Direkte kontrollert av lufthavnoperatør. Egne kjøretøy Termisk energi Baneavising Brannøving Innkjøpt elektrisitet Tjenestereiser Guide / styre Utført av tredjepart, men sentral for lufthavnens drift Flytrafikk: bevegelse på bakken Bakkeoperasjoner Flyavising Avfall: transport fra lufthavn til mottak Påvirke Uavhengig utført av tredjepart Flytrafikk: bevegelse i lufta inntil 1 m over bakken Tilbringertjenester Avfall: sluttbehandling Ansattes reiser til og fra jobb Ikke kartlagt: Leietakeres og festeres næringsdrift Transport av varer og tjenester ca. 48 tonn ca tonn ca tonn Flere av postene i klimaregnskapet er uforutsigbare og sterkt avhengige av vinterforhold. Utslippsfaktoren for elektrisitet er særlig utsatt for variasjon. Fjernvarme levert fra Hafslund Fjernvarme AS omfattes ikke av klimaregnskapet, i likhet med gjenvunnet varme fra OSLs grunnvannsbrønner. Disse energiformene bidrar likevel til å begrense behovet for innkjøpt elektrisitet. Grafen under fremstiller fordelingen av klimagassutslipp ved lufthavnen. Utslipp OSL kontrollerer er vist i søylen for lufthavndrift. Klimagassutslipp tilknyttet Oslo Lufthavn 21 Tilbringertjenester >5 tonn Egne kjøretøy Elektrisitet Lufthavndrift tonn Bakkeoperasjoner Avfall Flytrafikk (LTO-syklus) >18 tonn Termisk energi Flyavisningskjemikalier Ansattes reiser til/fra jobb Tjenestereiser Baneavisningskjemikalier Brannøvningsfelt 9

10 Luftkvalitet Kort om luftkvalitet Luftkvaliteten på og rundt flyplassområdet bestemmes av lokale og regionale utslipp, av værforhold og av terrengets utforming. Lokalt på lufthavnen vil utslippene fra flyplassdriften ha størst betydning for luftkvaliteten, med fly og kjøretøy som de viktigste utslippskildene. Utenfor flyplassområdet er veitrafikken den viktigste utslippskilden. Andre faktorer som påvirker luftkvaliteten er industriutslipp, utslipp fra fyring og langtransporterte forurensninger. OSL har to myndighetstillatelser som regulerer utslipp til luft, fra henholdsvis brannøvingsfeltet og energisentralen. Videre inneholder Forurensningsforskriftens kapittel 7 bestemmelser om lokal luftkvalitet med angivelse av grenseverdier, nasjonale mål, og anbefalte verdier for konsentrasjon av enkelte forurensningskomponenter i utendørsluft. Grensen for timemiddelverdi av nitrogendioksid (NO2) er satt til 2 μg/ m3, en grense som ikke tillates overskredet mer enn 18 ganger per år. Det er også satt et nasjonalt mål med en timemiddelverdi på 15 μg/m3 (med under 8 overskridelser) og et anbefalt kriterium på 1 μg/m3 i timemiddelverdi. For årsmiddelverdi gjelder en grenseverdi på 4 μg/m3 og et anbefalt kriterium på 3 μg/m3. Grensen for døgnmiddelverdi av grovkornet svevestøv (PM1) er av miljøvernmyndighetene satt til 5 μg/m3. Denne døgnmiddelverdien tillates ikke overskredet mer enn 35 ganger per år. For årsmiddelverdi gjelder en grenseverdi på 4 μg/m3. Det anbefalte kriteriet for PM1-konsentrasjon er satt til 35 μg/m3 i årsmiddelverdi. Det vektbaserte måltallet for PM1-konsentrasjoner omfatter alle partikler med diameter mindre enn 1 μm. I utslipp fra fly og dieselmotorer vil de fleste partikler ha en diameter på mindre enn 2.5 μm; denne fraksjonen betegnes som finkornet svevestøv. Fordi det finkornede svevestøvet utgjør en del av støvet som inngår i det vektbaserte måltallet for grovkornet svevestøv vil, for en gitt luftprøve, det vektbaserte måltallet for PM2,5-konsentrasjon alltid ligge lavere enn måltallet for PM1-konsentrasjon. Status luftkvalitet 21 OSL drifter et eget mobilt anlegg for overvåking av luftkvaliteten ved lufthavnen. Dette var i hele 21 plassert på Sør-Gardermoen, nær sør-enden av vestre rullebane. Måleprogrammet til overvåkingsanlegget omfatter kontinuerlige målinger av tettheten av svevestøv (PM1) og konsentrasjonen av nitrogenoksider. Det rapporteres årlig fra måleanlegget, og disse rapportene er tilgjengelig via våre miljønettsider: I 21 ble det ved OSLs måleanlegg ikke registrert overskridelser av grenseverdien eller nasjonale mål for timesmiddelverdi av nitrogendioksid (NO2). Det anbefalte kriteriet for timesmiddelverdi ble registrert overskredet for 27 timer, hovedsakelig i kalde vintermåneder. Den registrerte årsmiddelverdien for nitrogendioksid var på ca 2 μg/m3. På grunn av teknisk svikt i noen av de kaldeste månedene (januar og desember) kan disse tallene imidlertid være noe lave. I 21 ble det heller ikke registrert overskridelser av grenseverdier for døgnmiddelverdien av grovkornet svevestøv (PM1). Det anbefalte kriteriet for døgnmiddleverdi ble registrert overskredet kun to ganger i løpet av året. Den registrerte årsmiddelverdien lå på ca 1 μg/m3, en fjerdedel av grenseverdien for grovkornet svevestøv i utendørsluft. Den registrerte årsmiddelverdien for grovkornet svevestøv indikerer at årsmiddelverdi for konsentrasjon av finkornet svevestøv (PM2,5) i det aktuelle målepunktet var lavere enn 1 μg/m3, dvs. godt under det nasjonale mål for konsentrasjoner av finkornet svevestøv i utendørsluft. I overgangen 29/21 ble det i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomført to runder med målinger av NO2- konsentrasjoner i 4 målepunkter rundt på lufthavnen, med en midlingstid på 2-4 uker. Måleverdiene svarte til forventet spredningsmønster av nitrogenoksider fra kjente utslippskilder så som fly, bakkeoperasjoner og veitrafikk. Fra 21 har myndighetene satt som mål at konsentrasjoner av finkornet svevestøv (PM2,5) i utendørsluft ikke skal overstige 25 μg/m3 i årsmiddelverdi. Dette gjøres gjeldende som bindende grenseverdi fra

Miljøårsrapport 2008

Miljøårsrapport 2008 Miljøårsrapport 28 Innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klimaregnskap og klimatiltak 1 Luftkvalitet 11 Nøkkeltall 2 Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er

Detaljer

Miljøårsrapport 2011

Miljøårsrapport 2011 Miljøårsrapport 2011 innhold 03 Miljøstatus 04 Miljøstyring 05 Flystøy 06 Vann og grunn 07 Energi 08 Avfall 09 Klima 10 Luftkvalitet 11 T2-PROSJEKTET 12 Nøkkeltall MILJØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen

Detaljer

Miljøårsrapport 2009

Miljøårsrapport 2009 Miljøårsrapport 29 Innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klima 1 Luftkvalitet 11 Nøkkeltall Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største og viktigste

Detaljer

Miljøårsrapport 2012

Miljøårsrapport 2012 Miljøårsrapport 212 innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klima 1 Luftkvalitet 11 PROSJEKTER 12 Nøkkeltall MIL JØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største

Detaljer

MILJØSTATUS... 3 MILJØSTYRING... 4 ENERGI... 5 LUFT... 6 FLYSTØY... 7 VANN OG GRUNN... 8 AVFALL... 10 HELSE OG ARBEIDSMILJØ... 11 NØKKELTALL...

MILJØSTATUS... 3 MILJØSTYRING... 4 ENERGI... 5 LUFT... 6 FLYSTØY... 7 VANN OG GRUNN... 8 AVFALL... 10 HELSE OG ARBEIDSMILJØ... 11 NØKKELTALL... INNHOLDSFORTEGNELSE MILJØSTATUS... 3 MILJØSTYRING... 4 ENERGI... 5 LUFT... 6 FLYSTØY... 7 VANN OG GRUNN... 8 AVFALL... 1 HELSE OG ARBEIDSMILJØ... 11 NØKKELTALL... 12 Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab

Detaljer

Miljørapport 2006. A02 01.03.07 For godkjenning styret GMEAH GMKHO GMETA. A01 14.02.07 For godkjenning ledelsen GMEAH GMKHO

Miljørapport 2006. A02 01.03.07 For godkjenning styret GMEAH GMKHO GMETA. A01 14.02.07 For godkjenning ledelsen GMEAH GMKHO Miljørapport 26 E3 28.3.7 For implementering GMEAH GMESC GMETA A2 1.3.7 For godkjenning styret GMEAH GMKHO GMETA A1 14.2.7 For godkjenning ledelsen GMEAH GMKHO REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT

Detaljer

Innhold. Miljøstatus 3 Miljøstyring 4 Flystøy 5 Vann og grunn 6 Energi 7 Avfall 8 Luft 9 Helse og arbeidsmiljø 10 Klima 11 Nøkkeltall 12

Innhold. Miljøstatus 3 Miljøstyring 4 Flystøy 5 Vann og grunn 6 Energi 7 Avfall 8 Luft 9 Helse og arbeidsmiljø 10 Klima 11 Nøkkeltall 12 Miljørapport 27 Innhold Miljøstatus 3 Miljøstyring 4 Flystøy 5 Vann og grunn 6 Energi 7 Avfall 8 Luft 9 Helse og arbeidsmiljø 1 Klima 11 Nøkkeltall 12 Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største

Detaljer

Miljøårsrapport 2013

Miljøårsrapport 2013 Miljøårsrapport 213 IN N H O LD 3 MILJØSTATUS 4 MILJØSTYRING 5 KLIMAGASSUTSLIPP 7 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN 8 FLYSTØY 9 ENERGIFORBRUK 1 FORBRUK AV PRODUKTER OG MATERIALER 11 AVFALL 12 ØVRIGE MILJØASPEKTER

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015 18. July 2015 OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ Vi viser til Deres henvendelse angående flyging utenfor trasé. Støy er det miljøtemaet som opptar befolkningen rundt lufthavnen mest, og som vi oftest

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak FYLKESADMINISTRASJONEN Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Att. Hege Aalstad Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 03.09.2015 2015/8206-5/128263/2015 EMNE

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore

Miljørapport - K. LUND Offshore Miljørapport - K. LUND Offshore Side 1 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 5 Miljøaspekter og Miljøpåvirkning... 7 Oppfølging... 11 Oppsummering... 11 Egenprodusert tørke

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Renholdssoner AS Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2013/7626 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Bjørg Thon Saksbehandler: Håkon Dalen Eie 1 AS c/o Union Eiendomsutvikling AS Postboks 2295 Strømsø 3003 DRAMMEN Innvalgstelefon:

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 357,16 Millioner kr 461,8 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

Velkommen til beboermøte for Sørenga

Velkommen til beboermøte for Sørenga Velkommen til beboermøte for Sørenga HAV Eiendom Bjørvika Infrastruktur Sørenga Utvikling Hva vil skje på Sørenga fremover? Byggetrinn 5: Innflytting 3. kvartal 2015 Byggetrinn 6: Innflytting 4. kvartal

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

ISO 14001 Miljøstyring

ISO 14001 Miljøstyring ISO 14001 Miljøstyring Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø? Miljøpolitikk, vesentlige miljøaspekter og miljømål Miljøledelse 09 3. november 2009 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 5 Millioner kr 2 6

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule Miljørapport - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS Huntonit AS Postboks 21 4701 VENNESLA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Oslo Lufthavn AS Postboks 100 2061 GARDERMOEN Deres ref Vår refdato 09/713- TOV22.12.2010 Oslo, lufthavn, Gardermoen - fornyet konsesjon Vi viser til søknad fra Oslo

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer