Årsrapport 2014 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Transkript

1 Årsrapport 2014 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Året 2014 FME er et viktig virkemiddel i energi- og klimapolitikken Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en stor og viktig satsing for å nå mål i energi- og klimapolitikken. Det er til sammen 11 FME-er, åtte innenfor teknologi og tre sentre som arbeider med samfunnsvitenskapelig energiforskning. Alle sentrene har høy aktivitet og leverte et høyt antall publikasjoner. Stor vitenskapelig produksjon Den vitenskapelige produksjonen ved FME-ene er samlet sett svært høy. Bare i 2014 er det publisert mer enn 400 monografier og artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Det er et høyt antall stipendiater knyttet til sentrene, en rekke av disse er nå i ferd med å ferdigstille sin grad og bidrar med vitenskapelige artikler og presentasjoner på konferanser. Bidrar til innovasjon hos brukerpartnere Et viktig mål med FME-ene er at de skal bidra til økt innovasjon hos brukerpartnerne. Sentrene kan rapportere om at forskningen ved sentrene har ført til at brukerpartnere har tatt i bruk nye og forbedrete løsninger. Den beste indikasjonen på at forskningen i sentrene er nyttig for partnerne, er at de deltar aktivt i styringen og finansieringen av sentrene gjennom hele senterperioden. Høy synlighet i media FME-ene rapporterer om et høyt antall oppslag i media. Dette gjelder spesielt de samfunnsvitenskapelige FME-ene som har formidling til allmennheten som en av sine oppgaver. De samfunnsvitenskapelige FME-ene rapporterte om nærmere 500 medieoppslag i Store konsortier Totalt var det 191 partnere i sentrene i Av dette var 117 brukerpartnere. Det var en liten økning i antall brukerpartnere i Det er svært positivt, både sett i lys av at sentrene nå går inn i sin siste periode og at markedsituasjonen i dag og forventninger til markedet fremover på noen områder ikke er de aller beste. Ny FME-utlysning ute nå I desember 2014 publiserte Forskningsrådet en ny FME-utlysning. De nye sentrene vil starte opp i løpet av annet halvår 2016 og vil avløse FME-ene som ble utpekt i Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forskningssentre med en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Et FME skal heve kvaliteten på norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innenfor det aktuelle temaområdet. Ordningen med forskningssentre har høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler i Forskningsrådet.

2 Delmål FME-enes delmål er å: stimulere brukerpartnerne til innovasjon innenfor det aktuelle temaområdet gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt å etablere FoU-virksomhet i Norge. skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv, forvaltningsorganer og fremstående forskningsmiljøer. fremme utvikling av forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og inngår i sterke internasjonale nettverk innenfor prioriterte tematiske områder. stimulere til forskerutdanning på områder som er viktige for brukerpartnerne og stimulere til kunnskaps- og teknologioverføring. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 172,2 mill. kroner, herav 10,6 mill. kroner til infrastruktur. Forbruk i 2014: 157,2 mill. kroner, herav 7,5 mill. kroner til infrastruktur. Programmets finansieringskilder: Olje- og energidepartementet: 145 mill. kroner, Kunnskapsdepartementet 5 mill. kroner. 3 mill. kroner fra KLIMAFORSK. Antall og type prosjekter i 2014: 11 sentre mottok finansiering i Dette omfattet åtte sentre etablert i 2009 og tre sentre etablert i Det ble utbetalt midler til tre infrastrukturprosjekter som fikk tilsagn om støtte i 2010 eller Etter at sentrene først er kommet inn i en jevn driftsfase, er disponibelt budsjett og forbruk ved FME-ene relativt stabilt fra år til år. Underforbruk ved noen sentre skyldes i hovedsak forsinkelser i stipendiater. Støtten til forskningsinfrastruktur ved FME som ble gitt i 2009, 2010 og 2011 er nå i all hovedsak forbrukt. De siste midlene er knyttet til et testbygg ved ZEB, dette blir ferdigstilt våren Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Et FME gjør det mulig med en mer langsiktig og tyngre satsing enn andre virkemidler innenfor miljøvennlig energi i Forskningsrådet. FME-ene er bygget på samme modell som Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og skal videreutvikle områder innenfor miljøvennlig energi hvor norske forskningsmiljøer og bedrifter er langt fremme internasjonalt. FME-ene representerer et viktig initiativ for å nå målene i energi- og klimapolitikken. Sammen med programmene ENERGIX og CLIMIT, gir FME-ene Forskningsrådet svært gode virkemidler for å bygge opp og utvikle energiforskningen i Norge. FME-ene arbeider innenfor tematiske områder som er høyt prioritert i energiforskningen. De teknologiske sentrene dekker følgende områder innenfor fornybar energi: sol, offshore vind, bioenergi og vannkraft. I tillegg er det sentre innenfor CO 2 -håndtering og energibruk i bygninger. De samfunnsvitenskapelige FME-ene skal være sterke bidragsytere i utforming av et faktabasert kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger i forvaltning og næringsliv. 2

3 Gjennom å bidra aktivt i den offentlige debatten og i media, vil sentrene også ha en formidlerrolle overfor allmennheten. Intensjonen er at finansieringen av sentrene, sammen med prosjektfinansiering gjennom programmene, skal bidra til å utvikle fagmiljøer som er sterke både nasjonalt og internasjonalt. Alle FME-ene har annen finansiering i hovedsak kompetanseprosjekter fra ENERGIX og CLIMIT. Sentrene som ble etablert i 2009 er nå inne i sin siste fase. Midtveisevalueringen i 2013 ga positive tilbakemeldinger på ordningen og de enkelte sentrene, men det var også rom for forbedringer. Prosessen rundt midtveisevalueringen bidro til en svært god utvikling i sentrene og et generelt inntrykk er at samarbeidet med brukerpartnere er styrket. I 2014 har det vært en økning i antallet brukerpartnere og i finansiering fra brukerpartnere. Dette er svært positivt. I 2014 har Forskningsrådet arbeidet med grunnlag for ny FME-utlysning. Utlysningen ble publisert i desember De nye sentrene vil etter planen starte opp høsten 2016, det vil gi en liten overlapp med eksisterende FME-er, noe som vil kunne bidra til en jevn aktivitet innen energiforskningen. De samfunnsvitenskapelige FME-ene vil blir midtveisevaluert i Evalueringen vil bli gjort at et internasjonalt panel. I 2014 har sentre, forskningspartnere og brukerpartnere gjennomført egne evalueringer, disse vil være et viktig grunnlag for evalueringspanelets arbeid. Midtveisevalueringen vil danne grunnlag for beslutning om videreføring av sentrene for den siste del av senterperioden. Forskningsaktiviteten i sentrene Sentrene sender hvert år inn sine reviderte arbeidsplaner. Arbeidsplanene til sentrene gir et bilde av et solid og velorganisert arbeid med å følge opp de mål som er satt for de enkelte sentre. I etterkant av midtveisevalueringen har flere sentre gjort endringer i arbeidspakkestruktur og i sine prioriteringer av forskningsoppgaver. Forskning på høyt internasjonalt nivå er et sentralt mål med ordningen. Det er høy aktivitet ved sentrene og til sammen hadde de 11 FME-ene ved utgangen av 2014 levert mer enn 1800 vitenskapelige publikasjoner i de årene de har eksistert. Det er ca. 240 doktorgradsstipendiater og postdoc knyttet til FME-ene, mange av doktorgradsstipendiatene i sentrene har eller er i ferd med å ferdigstille sin dr. grad. De ferdige doktorandene vil være viktige ressurser for næringsliv, forvaltning og forskning i mange år fremover. Sentrene arrangerer en rekke workshops og mindre arrangementer. De fleste har også større konferanser hvert år eller annethvert år. Eksempelvis er BIGCCS sentral i arrangementet av the Trondheim CCS Conference TCCS, en av de viktigste konferansene innenfor CCS-forskning. NOWITECH og NORCOWE arrangerer i samarbeid Deep Sea Offshore Wind R&D Conference. ZEB arrangerer hvert år ZEB-konferansen som har nærmere 200 deltakere. CREE og CICEP har i samarbeid søkt om å arrangere den årlige konferansen til EAERE (European Association of Environmental and Resource Economists) i Det vises til en rekke eksempler fra forskningsaktiviteten ved de ulike sentrene lenger ut i rapporten. Internasjonalt samarbeid FME-ordningen legger med sin størrelse og langsiktighet svært godt til rette for internasjonalt samarbeid. Alle sentrene har et relativt omfattende internasjonalt samarbeid. Europa og USA ser ut til å være de viktigste samarbeidsarenaene, men enkelte sentre er aktive i samarbeid med Kina og Japan. 3

4 Det internasjonale samarbeidet skjer i form av Internasjonale partnere i senteret, i hovedsak forskningspartnere, men det er også flere sentre som har utenlandske brukerpartnere. Forskerutveksling, både ved at gjesteforskere kommer til Norge eller at norske forskere har opphold ute. Generelt er det ønskelig med økt utveksling, og det er viktig at sentrene setter av midler til dette. Konferansedeltakelse, workshop og publisering i internasjonale publikasjoner. Dette har et stort omfang i FME-ene. Deltakelse i IEA- og EU-prosjekter, de fleste sentrene er svært aktive på disse arenaene. Internasjonal vitenskapelig komite; de fleste sentrene har slike komiteer, brukt riktig kan senteret har stor nytte av dette. Det er trolig et større potensial for internasjonalt samarbeid i sentrene. I den nye utlysningen legger Forskningsrådet økt vekt på dette, og nye sentre må ha tydelige mål og strategier for det internasjonale samarbeidet. Finansiering og samlet budsjett Tabellene nedenfor viser sentrenes samlede omsetning, Forskningsrådets bidrag og brukerpartnernes finansiering i Differansen mellom total omsetning og summen av Forskningsrådets og brukerpartneres finansiering, er vertsinstitusjonens og forskningspartnernes bidrag. Brukerpartnernes finansiering av FME teknologi økte med mer enn 10 mill. kroner i fra 2013 til Finansiering fra brukerpartnere utgjorde vel 32 % av omsetningen i 2014, tilsvarende tall i 2013 var 27 % og i %. Den samlede omsetningen ved de teknologiske FME-ene har gått ned med ca. 10 mill. kroner fra 2013 til Det skyldes i hovedsak lavere egenfinansiering fra vertsinstitusjoner og forskningspartnere. De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene hadde om lag samme aktivitetsnivå i 2014 som i Det er ikke et krav om privat finansiering for disse sentrene. Forskningsrådets Brukerpartneres Total omsetning finansiering finansiering mill. kr mill. kr mill. kr BIGCCS 44, ,8 CEDREN 27, ,4 CenBio 32, ,3 NORCOWE 33,1 13,6 11,1 NOWITECH 40,2 20 9,4 Solar United 42,6 20,8 8,8 SUCCESS 23,3 10,4 5,8 ZEB 36,3 12,7 16,7 Sum FME teknologi ,5 90,3 CenSES 36,1 10,2 3,4 CREE 20,3 8,3 0,6 CICEP 12,9 7,7 0,4 Sum FME samfunn 69,3 26,2 4,4 Sum total FME 349,3 149,7 94,7 4

5 Figurene nedenfor viser økonomitallene for hele senterperioden samlet for henholdsvis FME teknologi og FME Samfunn i mill. kroner. For FME teknologi har det vært en svak nedgang i total omsetning siden Forskningsrådets finansiering har ligget på et stabilt nivå. Det er positivt at finansieringen fra brukerpartnerne i sentrene nå ser ut til å øke igjen Total omsetning Forskningsrådets finansiering Bruker finansiering Figur: Omsetning i FME teknologi Total omsetning Forskningsrådets finansiering Bruker finansiering Figur: Omsetning i de samfunnsvitenskapelige FME-ene Kjønnsbalanse i FME Sentrene ble i år bedt om å rapportere særskilt på likestilling. Tre av sentrene har kvinnelige ledere. Alle disse er ledere i de teknologiske FME-ene. I flere av sentrene er kvinnene godt representert i ledergruppene, med lik fordeling mellom kvinner og menn. Det er bare ett senter som ikke har kvinner i ledelsen i det hele tatt, noe som ble grundig påpekt under midtveisevalueringen. Tendensen går i retning av bedre kjønnsbalanse. Styrene er preget av at dette tradisjonelt er et tungt teknologifelt og er derfor ganske mannsdominerte, men også her går utviklingen i riktig retning og i løpet av 2014 fikk to av sentrene kvinnelige styreledere. Kjønnsbalansen blant forskerpersonell varierer en god del mellom de ulike sentrene og henger sammen med fagtradisjonene på de ulike områdene. Det er litt begrenset hva sentrene kan gjøre 5

6 med kjønnsbalansen, siden forskerne er ansatt i vertsinstitusjoner og hos forskningspartnere. Blant dr. gradsstipendiater har det vært en økning i kvinneandel, og andelen ligger nå på 34 %, i de samfunnsvitenskapelige FME-ene er denne andelen 44 %. Det er ønskelig å rette mer oppmerksomhet mot likestilling fremover og dette er forsterket i FME-utlysningen som ble publisert i desember Forskningsrådet vil under ellers like vilkår prioritere søknader med kvinnelige senterledere og sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner. Likestillingsperspektivet kommer også tydeligere frem i suksesskriteriene for sentrene. Nøkkeltall, 2014 Doktorgradsstipendiater: Postdoktorstipendiater: Senterledere: 91,3 årsverk, herav 18,7 årsverk kvinner, 56 årsverk ble finansiert over senterbevilgningen fra Forskningsrådet (36 menn og 20 kvinner) 16,9 årsverk, herav 3,2 årsverk kvinner, 19 årsverk finansiert over senterbevilgningen fra Forskningsrådet (9,8 menn og 2,4 kvinner) 11 totalt, herav tre kvinner og åtte menn. Stipendiater, studenter og personell Tabellen nedenfor gir en oversikt over seniorpersonell, stipendiater og masterstudenter ved sentrene. Det er rapportert inn et høyere tall for seniorpersonell enn i Tallene for stipendiater omfatter både dem som er finansiert over senterbevilgningen og de som har annen finansiering. Det har vært en nedgang i antall stipendiater. Det henger sammen med at mange stipendiater nå har fullført graden sin. Senter Herav kvinner Seniorpersonell Dr.gradsstipendiater totalt Herav kvinner Herav kvinner Postdoktorstipendiater Masterstudenter Herav kvinner BIGCCS CEDREN CENBIO NORCOWE NOWITECH Solar United SUCCESS ZEB CENSES CICEP CREE SUM Selv om andelen utenlandske stipendiater har gått litt ned fra 2013 til 2014, er den fortsatt relativt høy; 53 %. For flere av de teknologiske sentrene er andelen utenlandske doktorgradsstipendiater over 70 %. De samfunnsvitenskapelige FME-ene har et flertall av norske stipendiater. 6

7 Dr.gradstipendiater Postdoktorstipendiater Senter Norske Utenlandske Norske Utenlandske BIGCCS CEDREN CENBIO NORCOWE NOWITECH Solar United SUCCESS ZEB CENSES CICEP CREE Måltall kvinner 2014 Kvinneandelen ved FME-ene reflekterer situasjonen innenfor de teknologiske fagområdene, dvs. en forholdsvis lav kvinneandel. Sammenliknet med 2013, økte imidlertid kvinneandelen blant dr. gradsstipendiatene fra 28 % til 34 %. Det er forholdsvis store variasjoner mellom fagområdene, eksempelvis er kvinneandelen for FME samfunn (dr.gradsstipendiater) nå vel 44 %, mens tilsvarende tall for de to sentrene innenfor Offshore vind er 15 %. Figuren nedenfor viser kvinneandelen for de ulike kategoriene. Seniorpersonell 22 Senterledere 27 Post doc Masterstudenter Prosentandel Dr.gradsstipendiat Partnere i sentrene FME-ene er gjennomgående store sentre med et høy antall partnere, både forskningspartnere og brukerpartnere. Det har bare vært mindre endringer i sammensetningen i 2014, spesielt sammenlignet med 2013, som var ganske turbulent. Totalt sett har antallet brukerpartnere i sentrene økt med fire i Det er positivt at Solar United fikk seks nye brukerpartnere i 2014 og nå har ni brukerpartnere. Det er spesielt sentrene innenfor CO 2 -håndtering som har utfordringer på partnersiden. 7

8 Forskningspartnere, - inkludert vertsinst. Brukerpartnere BIGCCS 10 5 CEDREN 6 17 CenBio 7 10 NORCOWE 6 6 NOWITECH 6 9 Solar United 4 9 SUCCESS 8 4 ZEB 3 22 Sum FME teknologi CenSES CREE 4 7 CICEP 7 8 Sum FME samfunn Sum total FME Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer FME teknologi FME samfunn Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 73 1 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 41 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester 18 Inngåtte lisensieringskontrakter 3 Nye foretak som følge av prosjektet 1 Bedrifter i eller utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Sentrene rapporterer på Forskningsrådets indikatorer. Rapporteringen viser at det er høy aktivitet i sentrene. Sammenliknet med fjoråret er det økning i de aller fleste indikatorene. Dette gjelder også ferdigstilte metoder og produkter/prosesser, og antallet bedrifter som har innført nye metoder eller ny teknologi som følge av forskningen i sentrene. De høye tallene for formidlingsaktiviteter, populærvitenskapelige publikasjoner og oppslag i media, viser at FME-ene tar formidlingsoppgaven sin alvorlig. Det viser også at sentrene er synlige i media. Spesielt har de samfunnsvitenskapelige sentrene vært aktive i media i

9 Internasjonalt samarbeid 2014 Alle sentrene har et omfattende internasjonalt samarbeid. Les mer om dette i avsnittet over om måloppnåelse og faglige utfordringer. Viktigste aktiviteter i 2014 Forberedelse av ny FME utlysning Forskningsrådet vil starte opp en ny runde med FME-er i siste halvdel av Den nye utlysningen ble publisert ved årsskiftet. I 2014 har Forskningsrådet arbeidet med å skaffe et godt grunnlag for den nye utlysningen. Det har vært avholdt dialogmøter med sentrale miljøer i Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Det er gjennomført en rekke intervjuer og møter med aktører fra forskning, utdanning og næringsliv. Den nye utlysningen har vært tema i Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø tre ganger i løpet av året. Forberedelse av midtveisevaluering av de samfunnsvitenskapelige FME-ene De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene vil bli midtveisevaluert våren Midtveisevalueringen er grunnlag for beslutning om videreføring av sentrene i den siste delen av senterperioden. Mandatet for evalueringen ble vedtatt i Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø våren Site visits 2014 Årlige site visits er en viktig del av oppfølgingen av FME-ene og er nedfelt i kontrakten med Forskningsrådet. I 2014 er det gjennomført Site visits på de åtte teknologiske FME-ene. Møtene besto av en faglig del med presentasjon av forskningen/laboratorier og en del med dialog rundt temaer knyttet til driften av FME-et. I 2014 var oppfølgingen av midtveisevalueringen et viktig tema. Site visit er en god møteplass for dialog mellom forskningsmiljøene og Forskningsrådet. Kontaktmøter med sentrene Kontaktmøtene er fellesmøter med alle FME-ene. Forskningsrådet har ansvaret for å gjennomføre kontaktmøtene. På møtene tas det opp temaer av felles interesse for sentrene. Det er både faglige temaer og temaer knyttet til den administrative driften av sentrene. I 2014 ble det avholdt ett kontaktmøte, i tillegg var det en egen parallellsesjon om midtveisevalueringen av FME på Energiforskningskonferansen i mai. FME kontaktmøte var 28. oktober Hovedtema for møtet var innovasjon, med et spesielt blikk på FME-ene og FME-enes egne erfaringer fra å jobbe med innovasjon. I tillegg informerte Forskningsrådet om FORNY-programmet, Nærings-PhD-ordningen, ENERGIX og ny FME-utlysning. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Forskningsrådet har i sin dialog med FME-ene understreket betydningen av god kommunikasjon og formidling av forskningsresultater. Av kommunikasjonstiltak kan nevnes følgende: FME-ordningen har et eget nettsted: På nettstedet legges det ut nyheter og relevant informasjon om FME-ordningen. Nettstedet inneholder også informasjon fra Forskningsrådet til FME-ene. På nettsiden ligger det linker til nettstedene til de ulike FME-ene. 9

10 Alle FME-ene har opprettet egne nettsteder som skal oppdateres regelmessig. De fleste FME-ene gir også ut egne nyhetsbrev. FME-ene arrangerer et høyt antall konferanser, seminarer og workshops innenfor sine fagområder. Det legges stor vekt på synlighet i media. Dette er spesielt viktig for de samfunnsvitenskapelige FME-ene og disse tre sentrene rapporterer om nærmere 500 oppslag i media i Egen parallellsesjon om FME på Energiforskningskonferansen. Annet arbeid med oppfølging av sentrene Forskningsrådet sitter som observatør i styrene for FME-ene. Det er fagansvarlig rådgiver som ivaretar denne rollen. Observatørrollen er viktig i arbeidet med oppfølging av sentrene. I tillegg til oppfølging av sentrene er dette også nyttige arenaer for utveksling av informasjon. Utvikling av senterordningene SFI-modellen ble valgt da Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) ble etablert i Det legges vekt på best mulig koordinering og samordning av rutiner og praksis for de to næringsrettede senterordningene i Forskningsrådet. I mai 2014 deltok koordinatorene for de to senterordningene på en workshop i Brussel etter initiativ av deltakere i det tidligere COMPERA og med VINNOVA som arrangør. Workshopen resulterte i et vedtak om å foreslå en egen "Task Force" i Taftie om utviklingen av senterordninger. Dette er nå vedtatt og arbeidet vil skje i De norske deltakerne har vært med i kjernegruppa for dette arbeidet i hele

11 Høydepunkter, resultater og funn I denne delen presenteres eksempler på forskningsaktiviteter og resultater fra de ulike sentrene. De aggregerte resultatene er beskrevet i avsnittet over om måloppnåelse og faglige utfordringer. Flere resultater finnes i årsrapportene til det enkelte senter som ligger på hjemmesidene deres. BIGCCS Ledende på forskning på CO 2 -håndtering BIGCCS har etter seks års drift etablert et solid fotfeste som et ledende forskningssenter innenfor CCS og bidrar på en rekke viktige arenaer. Senteret har nå totalt nesten 400 vitenskapelige rapporter, 86 av disse er publisert i løpet av Det er ansatt 30 doktorgrads-stipendiater og post doc-er, av disse har 16 fullført sitt arbeid. BIGCCS har systematisk begynt å samle data rundt innovasjoner, og i 2014 er det rapportert inn 19 innovasjoner. Dette er innovasjoner som vil videreutvikles, og som representerer morgendagens løsninger. BIGCCS har i 2014 arbeidet spesielt med ekstern kommunikasjon. Det er etablert en ny hjemmeside ( o g nyhetsbrevet kommer i elektronisk versjon. Målet er å utgi åtte nyhetsbrev i året. CEDREN Forskningsbaserte råd for å unngå konflikter om kraftnettutbygging Monstermastdebatten i Hardanger var et tydelig eksempel på at kraftnettutbygging kan være en kilde til konflikter. Etter å ha studert hva som skaper konflikter når det skal bygges nye kraftledninger, har CEDRENforskere i 2014 lansert et populærvitenskapelig hefte med anbefalinger for hvordan man skal få en mindre konfliktfylt nettutvikling. I heftet kommer forskerne med en rekke konkrete råd til nettselskap og myndigheter. De har syntetisert anbefalingene til tre overordnede råd: Gjennomføre mer helhetlig planlegging Styrke strategisk kommunikasjon Søke sterkere lokal forankring Rådene gjenspeiler funnene fra i alt seks delprosjekt i SusGrid (arbeidspakke i CEDREN), alle med fokus på sentralnettet. 11

12 CenBio Innovasjonsarbeidet i CenBio CenBio har arbeidet målrettet med innovasjon gjennom hele senterperioden. Senteret har blant annet: Utformet en definisjon på innovasjon Satt konkrete mål for antall innovasjoner Arrangerer årlige innovasjonsworkshops Utdeler hvert år prisen Bioenergy Innovation Award. I 2014 ble innovasjonsprisen tildelt Mjøsen Skog for sin innsats for å utvikle ALLMA-systemet for skogforvaltning. Dette er et system som gjør det mulig å håndtere store mengder kartfestede data på mobile plattformer. Det er fjerde gang prisen ble delt ut. NORCOWE Sommerskole med innovasjon i fokus NORCOWE arrangerte sommerskole for femte gang i Sommerskolen er en femdagers workshop som er åpen for dr.gradsstipendiater i senteret og ansatte hos bedriftspartnere. Innovasjon innenfor offshore vind var temaet på NORCOWEs sommerskole i august. Eksperter fra forskning og industri delte ideer og erfaring rundt temaer som: -Vindturbin som består av mange rotorer? -Kombinerte vindparker og fiskeoppdrettsanlegg? -Flytende vindturbiner med vertikal-akse? Sommerskolen besøkte MacGregor for å se deres nyutviklede bevegelseskompenserte kran. NOWITECH Vindkraft koblet til offshore olje- og gassinstallasjoner NOWITECH har studert mulighetene for å forsyne olje- og gassplattformer med kraft fra offshore vindturbiner. Målet er å redusere CO 2 -utslipp fra norsk sokkel. Dette er aktuelt både for eksisterende plattformer med gassturbiner og nye plattformer elektrifisert med kabel fra land. En rekke publikasjoner har beskrevet og analysert de ulike konseptene i detalj. Analysene viser at systemer med vindkraft koblet til offshore olje- og gassinstallasjoner er driftsmessig stabile og pålitelige, og økonomisk og miljømessig fornuftige. Resultatene fra NOWITECH har økt interessen i oljebransjen for å vurdere denne muligheten, og både Statoil og DNV GL har nylig engasjert seg for å videreføre ideene. 12

13 Solar United Innovasjon hos brukerpartnere Solar United fikk seks nye brukerpartnere i 2014 og har nå til sammen ni brukerpartnere. Senteret arbeider med silisiumbaserte solceller som er det dominerende materialet innenfor solenergi. Med 14 partnere der alle resultater er åpne for alle partnere, vil senterets innhold måtte være prekompetitivt. Senteret bidrar likevel i betydelig grad til innovasjon i den enkelte bedrift. En indikator er et høyt antall innovasjonsprosjektene hos brukerpartnerne. Prosjektene baserer seg blant annet på metoder utviklet i senteret eller infrastruktur og kompetanse investert i gjennom sentermidlene. Det er også flere eksempler på bruk av forskningen hos industripartnerne innenfor senterets rammer. Blant annet har Norsun sammen med senterets forskningspartnere, utviklet ny kunnskap som har muliggjort bedre kontroll av urenheten oksygen i silisiummaterialet. Dette er gjort ved å kombinere fullskala eksperimenter på industrielt utstyr med avansert karakterisering. SUCCESS Geokjemisk kartlegging av CO 2 lekkasje fra havbunnen til sjøvann Å oppdage en lekkasje til sjøvann fra et CO2 lager under havbunnen er svært vanskelig, siden CO2 spres raskt ved oppløsning, fortynning og strømninger i havet. Et forskningsteam på UiB og UNI Research AS har utviklet en overvåkningsteknikk som kan være følsom nok til å oppdage det dersom bare en brøkdel av CO 2 lageret i Sleipner skulle lekke ut i vannmassene. En dr.gradskandidat er i ferd med å fullføre sin grad innenfor området. Arbeidet omfatter blant annet metodeutvikling for overvåkning av ekstra CO2 i vannsøylen. Resultatene baserer seg blant annet på data innsamlet under et tokt med forskningsfartøyet G O Sars. ZEB Pilotbyggene i ZEB De viktigste eksemplene på hvordan resultater fra forskningen fra senteret er tatt i bruk hos partnere er pilotbyggene. ZEB har nå tilsammen ni pilotprosjekter (boliger, kontorbygg og skole), flere av disse er fortsatt under planlegging. De to første pilotbyggene, Powerhouse Kjørbo i Sandvika og Multikomfort i Larvik (bildet) ble 13

14 ferdigstilt i Prosjektene har fått mye medieomtale både nasjonalt og internasjonalt. Kommunikasjon utad om byggene er viktig for at hele byggenæringen skal få kjennskap til løsningene og mulighetene. I begge prosjektene har forskere og brukerpartnere i ZEB arbeidet sammen for å finne løsninger som tilfredsstiller de høye energiambisjonene som byggene må oppfylle. ZEB vil fortsette å forske på om bygningene fungerer som planlagt. Energibruk og fornybar energiproduksjon skal måles. De tekniske installasjonene og hvordan brukerne oppfatter innemiljøet skal undersøkes. CenSES Brukercasene i CenSES Brukercasene i CenSES samordner aktiviteter på tvers av forskningsområdene i senteret og har en varighet på ett til to år. De er utformet i tett samarbeid mellom brukerpartnere og forskningspartnere. Brukercasene avsluttes med position papers som samler kunnskap om temaet i synteseform. Følgende brukercase er i arbeid: "Norway s role as a flexibility provider in a renwable Europe", dette er et samarbeid med CEDREN. Arbeidet som nå er i en sluttfase ser på hvordan Norge på grunn av sine mange vannkraftverk og store produksjon av naturgass, kan spille en rolle som leverandør av fleksibel energi til det europeiske energisystemet. "Virkemiddelbruk for energieffektivisering i bygninger" er under utarbeidelse. "Energipolitiske virkemidler ser på hvilke energipolitiske virkemidler som benyttes i Norge, hvilke som virker og hvordan nye virkemidler kan utformes og brukes. Dette paperet er nå ute på høring hos CenSES sine brukerpartnere. "CenSES energiframskrivinger fram mot 2050" utarbeider en fremtidig etterspørsel etter energi. CICEP Studie av Kinas klimapolitikk Kinas nasjonale klimapolitikk har endret seg bemerkeselsverdig siden På slutten av 1980-tallet så Kinas sentralregjering klimaendringer som et høyst vitenskapelig og utenrikspolitisk spørsmål, og politikken var begrenset til vitenskapelige undersøkelser. Innen 2007 hadde klimaendringer fått nasjonal prioritet. Siden da har klimapolitikken vokst i omfang og tiltak. CICEP har gjennomført en studie av Kinas klimapolitikk. Studien bruker et rammeverk som blant annet tar hensyn til kompleksiteten av de sosioøkonomiske forholdene i Kina og ser på hvordan koalisjonen som drev fram klimapolitikken kommuniserte og brukte sin samlede kunnskap til å påvirke politikken. Studien finner en radikal endring i hvordan klimaendringer blir diskutert og regulert i Kina. 14

15 CREE Modellering av effekter av utfasing av atomkraft i Europa Etter atomkraftulykken i Fukushima i 2011 stengte Tyskland en rekke av sine atomkraftverk. Øvrige tyske verk skal stenges innen Belgia har vedtatt å fase ut atomkraft innen 2025, mens Sveits har vedtatt ikke å erstatte gamle atomkraftverk med nye anlegg. CREE har studert effekter av en felles europeisk utfasing av atomkraft innen 2030 ved å benytte den europeiske energimarkedsmodellen LIBEMOD. Modellen gir en detaljert beskrivelse av energimarkedene i 30 europeiske land, og omfatter alle aktiviteter i energimarkedene. Hovedresultatene er at samlet produksjon av elektrisitet og samlet konsum av energi i Europa blir lite berørt av en atomkraftutfasing. Derimot blir sammensetningen av kraftteknologiene betydelig endret. De store vinnerne er biokraft og vindkraft. 15

16 Kort om de enkelte sentrene i 2014 Nedenfor er det gitt en kort presentasjon av FME-ene, Presentasjonen omfatter senterets hovedoppgave og mål, navn på vertsinstitusjon, senterleder, partnere i konsortiet og link til senterets nettside. Oversikten viser partnere i BIGCCS International CCS Research Centre Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO 2 -håndtering for gass- og kullkraftverk og annen industri. Det skal også bidra til å finne ut hvor stor lagringskapasitet vi har offshore for CO 2. Vertsinstitusjon: Sintef Energi AS Mona Jacobsen Mølnvik Gassco AS, Norske Shell, TOTAL E&P Norge AS, Statoil ASA, GDF Suez, British Geological Survey (BGS), CICERO, Deutsches Zentrum für Luft und Raumfahrt (DLR), Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS), NTNU Social research AS, Sintef Petroleumsforskning, Sintef Materialer og kjemi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Technische Universität München (TUM) og Universitetet i Oslo (UiO). Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som, i likhet med vannkraften, også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger. Vertsinstitusjon: Sintef Energi AS Atle Harby Agder Energi, Bergenhalvøens kommunale kraftselskap, E-CO Vannkraft, Eidsiva Vannkraft, Energi Norge, Hafslund Nett, International Centre for Hydropower (ICH), Norsk Hydro Produksjon, NTE Nett, Troms Kraft Nett, Sira-Kvina kraftselskap, Statkraft, Statnett, TrønderEnergi, Miljødirektoratet, NVE, Norsk institutt for naturforskning (NIN A), Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTN U), Uni Research, Norsk institutt for vannforskning (NIV A) og Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum. I tillegg 13 assosierte partnere, i all hovedsak utenlandske universiteter og forskningsinstitutter. Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Senteret skal utvikle et kunnskapsgrunnlag for at Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen Forskerne skal utvikle kunnskap som skal bidra til at vi effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden. Vertsinstitusjon: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Berta Matas Güell Akershus Energi AS, Norges skogeierforbund, Hafslund ASA, Statkraft Varme AS, Vattenfall Heat Nordic (S), Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Energos AS, Cambi AS, Jøtul AS, Granit Kleber AS, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Sintef Energi AS, Sintef Materialer og kjemi, Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Vattenfall R&D (S). I tillegg 10 assosierte partnere, i all hovedsak utenlandske universiteter og forskningsinstitutter. 16

17 Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og kompetansen på vindenergi fra Danmark. Forskningen ved senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse som næringslivet kan bruke direkte. Vertsinstitusjon: Christian Michelsen Research (CMR) Kristin Gulbrandsen Frøysa Statkraft Development AS, StormGeo, Statoil, Leosphere, Acona Flow Technology AS, Aquiloz AS, Uni Research, Meteorologisk institutt, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Ålborg universitet. Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Senteret vil ta i bruk innendørs laboratorier som Marintek i Trondheim og fullskala feltforsøk som HyWind utenfor Karmøy. Vertsinstitusjon: Sintef Energi AS John Olav Tande Det Norske Veritas AS, DONG Energy Power AS, SmartMotor AS, Statkraft Development AS, Statnett SF, Statoil Petroleum AS, EDF, Fedem Technology AS, Computational Dynamics Ltd., Kongsberg Maritime AS, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for energiteknikk (IFE), Marintek, Sintef Materialer og kjemi og Sintef IKT I tillegg 14 assosierte partnere, i all hovedsak utenlandske universiteter og forskningsinstitutter og norske organisasjoner og forvaltningsorganer. The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Solcellesenteret vil forske langs hele verdikjeden fra solcellematerialer til ferdige solcellepaneler. Forskningen i senteret skal bidra til mer konkurransedyktige strømpriser fra solceller. Forskningen ved senteret sikre at norsk industri fortsetter å ha en ledende posisjon på verdensmarkedet. Verstinstitusjon: Institutt for energiteknikk Erik Marstein Elkem Solar, Norsun, REC Silicon AS, REC, Norwegian Crystalites, Clean Silicon AS, Dynatec AS, Mosaic Solutions AS, Semilab Semiconductor, The Quartz Corp AS, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Sintef og Universitetet i Oslo (UiO). Norwegian Subsurface CO 2 Storage Critical Elements and Superior Strategy SUCCESS Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO 2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO 2 og hvordan CO 2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO 2 og for overvåking av at CO 2 holder seg i undergrunnen når den er lagret. Vertsinstitusjon: CMR Arvid Nøttvedt CGG Veritas Services AS, Conoco Phillips Scandinavia AS, RWE Dea Norge, Statoil AS, Lundin Norway AS, Roxar AS, Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for vannforskning (NIV A), Norges geotekniske institutt (NGI), Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Uni Research og Universitetsstudiene på Svalbard. SUCCESS samarbeider med et stort antall internasjonale forskningsmiljøer. 17

18 The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB Senteret skal utvikle bygg som gir null utslipp av klimagasser ved å se på hele byggets livsløp fra komponenter og materialer til drift av bygget. Senteret skal se på alt fra forskning på materialer til forskning på hele bygg og systemene i bygg, og utvikle nye materialer og komponenter der dagens ikke er gode nok. Vertsinstitusjon: NTNU Arild Gustavsen Skanska, Weber Maxit, Isola, Glava, Protan, Caverion, DuPont, Multiconsult, Brødrene Dahl, Snøhetta, ByBo, SAPA AS, Forsvarsbygg, Statsbygg, Husbanken, Byggenæringens landsforening, Sør Trøndelag fylkeskommune, Norsk Teknologi, Direktoratet for byggkvalitet, Nordan, Velux, Entra, Enova, Sintef Byggforsk og Sintef Energi. Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) CenSES skal utføre forskning som kan bidra til et bedre faktagrunnlag for offentlige og private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima, energi og industri. CenSES ambisjon er å forene kreftene til ledende samfunnsvitenskapelige miljøer, internasjonale forskere og brukere fra offentlig og privat sektor for å bidra til at Norge blir et bærekraftig samfunn når det gjelder energi og klima. Vertsinstitusjon: NTNU Asgeir Tomasgard Bergen Kommune, BKK Produksjon, Differ AS, Enova, INTPOW, Innovasjon Norge, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Hydro, Norwea, Sogn og Fjordane Energi AS, Sognekraft AS, Sparebanken Sogn og Fjordane, Statens Vegvesen (Transnova), Statkraft, Statnett, Statoil, Sør- Tøndelag Fylkeskommune, Institutt for energiteknikk, Sintef energi, Sintef Teknologi og samfunn, Norges handelshøyskole, SNF, Universitetet i Oslo, Høgskulen i Sogn og fjordane, Vestlandsforskning og NTNU Samfunnsforskning AS. Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP) CICEP skal identifisere og utforme internasjonal politikk og internasjonale strategier som kan fremme en overgang til lavkarbon-energisystemer. Senteret vil spesielt vurdere ulike politiske alternativer som oppfyller grunnleggende krav til effektivitet, og som har mulighet for å bli vedtatt og implementert på en effektiv måte. Senteret skal videre øke forståelsen for konsekvensene av ulike politiske alternativer og veivalg. Vertsinstitusjon: CICERO Arild Underdal til , Steffen Kalbakken fra Det norske Veritas, Norsk Hydro, Statnett, Statoil, LO, NHO, Klima- og forurensingsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fridtjof Nansens Institutt, Universitetet i Oslo, Basque Centre for Climate Change, Lunds universitet, Fudan University og University of California San Diego. 18

19 Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE) CREE skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for nasjonal energipolitikk og for debatten om internasjonale energi- og klimapolitikk. Videre skal senteret bygge opp kunnskap som bidrar til økt innovasjon, i hovedsak knyttet til kunnskap om politiske virkemidler Vertsinstitusjon: Frisch-senteret Rolf Golombek/Snorre Kverndokk Gassnova, Klima- og forurensingsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Olje- og energidepartementet, Statkraft, Statnett, Statoil, Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, Tilburg Sustainability Centre underleverandører: IFE, Sintef Energiforskning og MILEN (UiO) 19