Sammenligning av bensin, diesel og naturgass som drivstoff Magnus Theodorsen Ann Sofie Hanssen Ida Julseth Gjerde Inger Eriksen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenligning av bensin, diesel og naturgass som drivstoff Magnus Theodorsen Ann Sofie Hanssen Ida Julseth Gjerde Inger Eriksen"

Transkript

1 Sammenligning av bensin, diesel og naturgass som drivstoff av Magnus Theodorsen Ann Sofie Hanssen Ida Julseth Gjerde Inger Eriksen Trondheim, november 2005 I

2 Sammendrag I denne oppgaven har vi sett på transportsektoren på land. Vi har tatt for oss tre forskjellige drivstoff; bensin, diesel og naturgass. Vi har vurdert de ulike drivstoffene mot hverandre for tre typer kjøretøy; personbiler, tungtransport og busser. Kriteriene som er lagt for vurderingen av drivstoffene er energieffektivitet og lokale og globale utslipp. Drivstofforbruket blant dagens personbiler er under en viss forandring. I dag kjører de fleste personbiler på bensin, men diesel blir stadig mer aktuelt grunnet høyere energieffektivitet og reduserte utslipp. Naturgass er lite utbredt som drivstoff i personbiler på grunn av manglende infrastruktur. Kjøretøyer som er stasjonære i forhold til fyllestasjoner vil derimot være aktuelle naturgassforbrukere. I busser er naturgass mer aktuelt som drivstoff fordi de kjører på faste steder der en fyllestasjon er tilgjengelig. Et annet positivt argument for bruk av naturgass er at busser kjører i byer der lokale utslipp er størst. Reduksjon av partikler og NO X er ønskelig og dermed vil naturgassbusser være å foretrekke fremfor dieselbusser. I dag er diesel det vanligste drivstoffet for tungtransport, men en overgang til naturgass gir enkelte fordeler. For økt bruk av naturgass i denne sektoren er et godt utbygd distribusjonssystem nødvendig, noe som per dags dato ikke finnes. Et unntak til dette er blå korridorer, der transporten går langs en fast rute med tilrettelagt tilgang til gass. En overgang til naturgass i denne sektoren vil kun gi en liten nedgang i CO2-utslipp, men betydelige nedgang i NO X, SO2 og partikler. II

3 Innholdsfortegnelse Forside ( I ) Sammendrag ( II) Innholdsfortegnelse ( III ) 1. Innleding s Utslipp til luft s Strengere avgasskrav s WTW / TTW s Personbiler s Utslipp fra personbiler s Sammenligning av utslippsverdier s Naturgass som drivstoff i biler i dag s Eksempel 1 s Eksempel 2 s Busser s Naturgass som drivstoff i busser i dag s Utslipp fra busser s Tunge gods og lettere lastebiler s Naturgass i tunge gods og lastebiler i dag s Sammenligning av utslippsverdier s Eksempel 3 s På toppen av det hele s Elbil s Hydrogen s Diskusjon s Konklusjon s. 16 Kilder s. 17 Figurer og tabeller s. 19 Vedlegg Vedlegg 1: Energibruk og utslipp fra personbiler Vedlegg 2: Eksempel 1, personbiler Vedlegg 3: Eksempel 2, personbiler III

4 Vedlegg 4: Energibruk og utslipp fra busser Vedlegg 5: Energibruk og utslipp fra tunge kjøretøyer Vedlegg 6: Utregninger til eksempel 3 Vedlegg 7: Figur som viser støyplageindeksen IV

5 1. Innledning Transportsektoren i dag forbruker hovedsakelig bensin og diesel, men naturgass blir stadig mer aktuelt. I Norge står transportsektoren for i overkant av 25 prosent av samlet energiforbruk [24]. Dette er en god grunn til å tenke over hvilke energibærere vi skal basere vårt energiforbruk på. I følge Gassutvalget bør Norges bruk av naturgass utgjøre om lag 10 % av vår samlede produksjon i løpet av ti år. I dag ligger vårt forbruk på under 1 %. Stortinget har understreket at bruk av gass i Norge er aktuelt blant annet i transportsektoren [27]. Vi skal i denne oppgaven sammenligne bensin, diesel og naturgass i transportsektoren på land. Vi deler transportsektoren inn i tre kategorier; biler, busser og tungtransport. Hvilket drivstoff som er det beste for hver av de tre sektorene vil antagelig variere. Tilgjengelighet, pris, kvalitet osv. vil nok også påvirke en eventuell bruker, men vi skal i denne oppgaven begrense oss til energiforbruk, utslipp av klimagasser og lokale utslipp. Dette fordi disse faktorene vil være de viktigste ut i fra et samfunnsmessig synspunkt. 1

6 2. Utslipp til luft Svevestøv som er helsefarlig er definert som partikler med en diameter mindre enn 10 µm, PM10. Partiklene virvles opp i luften og kan gi helsemessige plager som hoste, bronkitt, bihulebetennelse, allergiske reaksjoner og andre luftveissykdommer. De største kildene til svevestøv er vedfyring, nedsliting av asfalt pga. piggdekk, eksos fra biler og langtransporterte forurensninger [10]. NO X er en fellesbetegnelse på NO og NO 2. NO X dannes ved at nitrogen og oksygen i forbrenningsluften reagerer. For å få denne reaksjonen må det være høy temperatur. Mengden NO X som dannes avhenger altså ikke av drivstoffet, men av temperaturen i motoren. NO X kan renses ut avgassen ved hjelp av en katalysator. NO er ustabilt og vil raskt reagere med oksygen i lufta og danne NO 2. Kilder til NO X utslipp i byer og tettsteder er først og fremst veitrafikk, andre mobile kilder og langtransporterte luftforurensninger. I Norge generelt er de tre største bidragsyterne til NO X utslipp skipstrafikk, veitrafikk og oljesektoren offshore. Både NO X og SO 2 bidrar sammen med ammoniakk til sur nedbør [10]. NO X bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon som bl.a. kan føre til skader på vegetasjon og avlinger. Bakkenær ozon kan også gi helseproblemer, spesielt for de som allerede har andre lunge og luftveisproblemer [13]. Helsemessige plager pga. NO 2 er blant annet nedsatt lungefunksjon og økt mottagelighet for luftveisinfeksjoner. Sårbare grupper som astmatikere er de som først og fremst rammes. Statens helsetilsyn har også påvist en forsterket allergisk respons ved samtidig utsettelse for NO 2. NO 2 gir også redusert plantevekst ved eksponering av lave konsentrasjoner over lang tid og i samvirkning med ozon og SO 2 [12]. CO 2 dannes ved forbrenning av fossile brensel som kull, olje og gass. Ved forråtnelse av organisk materiale vil karbon frigjøres som CO 2. Biobrensel regnes ikke som en kilde til CO 2 - utslipp fordi karbonet vil frigjøres som CO 2 enten det organiske materialet råtner eller brennes. De fleste eksperter mener at CO 2 er en drivhusgass som bidrar til global oppvarming og at global oppvarming kan være årsaken til økningen i antallet orkaner, flom og tørke de siste årene [26]. 2

7 Dersom et brensel inneholder svovel vil dette reagere med oksygen under forbrenning og danne svoveldioksid, SO 2. SO 2 vil igjen reagere med vanndamp i lufta og danne svovelsyre, H 2 SO 4, som medfører sur nedbør. Sur nedbør har ført bl.a. til skogs- og fiskedød i store deler av Sør-Norge. SO 2 er giftig å puste inn. Gassen virker irriterende på luftveiene og kan føre til kroniske betennelsestilstander. Også her er svake grupper som bl.a. astmatikere spesielt utsatt [10]. Biltrafikken er ikke lenger en viktig kilde til svoveldioksidutslipp. I de fleste byer er heller ikke SO 2 lenger et luftproblem. Der man finner helserisiko knyttet til SO 2, skyldes utslippene stort sett industri. Hydrokarboner er fellesbetegnelsen på atomer bygd opp av grunnstoffene hydrogen og karbon, HC. Metan er det enkleste av disse, og er hovedkomponenten i bl.a. naturgass. Ved forbrenning av hydrokarboner dannes CO 2 og vann [11]. GWP "Global Warming Potential"- beskriver den relative effekten av ulike drivhusgasser i sammenligning med CO2. Metan har et globalt oppvarmingspotensiale (GWP) som er 21 ganger høyere enn for CO2 [11]. 3. Strengere avgasskrav Innførte og kommende avgasskrav vil etter hvert føre til at veitrafikken blir en stadig mindre betydelig kilde til lokale og regionale luftforurensningsproblemer sammenlignet med i dag. Utslippene fra veitrafikk ble redusert betydelig på 1990-tallet i hovedsak som følge av strengere avgasskrav for kjøretøy. Strengere krav for tunge kjøretøy gjennom EURO 4 (1.oktober 2006) og EURO 5 (1.oktober 2009) vil redusere utslippene ytterligere. Disse kravene vil tvinge fram nye løsninger for dieselmotorer, forbrenningsprosesser og etterbehandlingsteknikker for avgasser. Ser man på hjemmesiden til store lastebilprodusenter som Volvo og Scania er disse allerede i full gang med å løse problemet og introduserer ny teknologi. Det vil også kunne bli nødvendig med redusert svovelinnhold i diesel for tunge kjøretøyer. Fasen hvor gasskjøretøy har en miljøgevinst framfor dieseldrevne kjøretøy kan derfor være begrenset. Norge har nasjonale mål for utslipp, som ble bestemt i Göteborg-protokollen i 1999 [28]: 3

8 1. De årlige utslippene av svoveldioksid (SO 2 ) skal maksimalt være tonn f.o.m De årlige utslippene av nitrogenoksider (NO X ) skal maksimalt være tonn f.o.m Fram til 2010 skal de årlige utslippene ikke overstige nivået i 1987 (dvs tonn). Samferdselssektoren vil ha delansvar i at disse målene nåes. I 2004 var utslippene fra samferdselssektoren tonn NO X, og utslippene av SO 2 var på tonn [16]. Tallene omfatter ikke utslipp fra utenriks sjøfart og luftfart. Tunge dieselkjøretøyer står for store andeler av utslippene fra veitrafikken. Vi ser av figur at tunge dieselkjøretøyer står for 53 % av NO X -utslippene fra mobil forbrenning. 4. WTW/TTW Når man skal sammenligne flere drivstoffer er det naturlig å basere seg på et livsløpsperspektiv. Det innebærer at man analyserer alle prosesser fra utvinning av en energikilde til og med sluttbruken i transportmidlene. Analyser av drivstoffenes livsløp har mange navn, og den betegnelsen som er mest anvendt i dag er Well-To-Wheel analyser. Det kan også være nyttig å trekke fram to andre begreper som brukes mye i tilknytning til WTW. Det første er Well-To-Tank (WTT), som binder sammen alle prosesser fra utvinning av energikilde til drivstoffet befinner seg i kjøretøyets tank. Det andre er Tank-To-Wheel, som tar for seg energibruk og miljøkonsekvenser som resultat av kjøringen. Disse verdiene er altså forbruket og utslippet til selve kjøretøyet. Sammenhengen mellom de tre betegnelsene er som følger: WTW = WTT + TTW. 4

9 5. Personbiler 5.1 Utslipp fra personbiler Personbilenes utslipp er et aktuelt tema som det stadig forskes på og settes nye krav til. Produsentene blir presset til dette på grunn av utslippskrav og forbrukers bevissthet. Bedre forbrenning og diverse filter er grunner til betraktelig reduserte utslipp. Vi har hentet tall til en generell sammenligning av drivstoffene i personbiler fra en rapport fra Vestlandsforsking[2]. De har tatt for seg utslipp fra personbiler i Norge i dag og antagelser for utslipp i Personbilens kjøregrunnlag er en blanding av by- og landeveiskjøring. For å ha med noen praktiske eksempler har vi tatt med forsøk fra Teknologisk Institutt i 1997 og Her sammenliknes konverterte naturgassbiler mot bensinbiler og dieselbiler[3]. 5.2 Sammenligning av utslippsverdier Ser vi på tabellene i vedlegg 1 kan vi sammenligne forbruk og utslipp fra de tre drivstoffene bensin, diesel og naturgass i form av CNG. Forbruket måles i megajoule pr. kilometer og forteller hvor mye energi som forbrukes for en kjørt distanse. I vedlegg 1 ser vi at diesel(2010) har den laveste verdien på 1,87 MJ. Det vil si at i følge simulerte verdier for 2010 vil diesel være drivstoffet som bruker minst energi pr. tilbakelagte kilometer. Nest beste drivstoff er CNG som bruker 2,223 MJ(19%) mer pr. kjørte kilometer. Grunnen til at diesel kommer best ut er at dieselmotoren har bedre virkningsgrad enn ottomotoren. CO 2 -utslipp er høyaktuelle i dagens politikk, og her kan vi se at CNG kommer best ut med 127,4g/km. Her avgir diesel(2010) 9,7g/km mer CO 2 enn CNG og bensin(2010) avgir 44,7g/km mer CO 2 enn CNG. 5

10 Videre i vedlegg 1 ser vi på NO X -utslipp og her kommer igjen CNG ut med de laveste verdiene og diesel(2010) like etter. Her slipper diesel(2010) ut 12 ganger mer NO X enn CNG, men ser vi på størrelsesorden utgjør det bare 0,06g/km økning. I vedlegg 1 finner vi også utslipp av hydrokarboner, partikler og svoveldioksid. Dette er TTW-verdier, altså direkteutslipp fra forbrenningsmotoren. CNG slipper ut minst i forhold til bensin og diesel av alle disse tre. Diesel (2010) slipper ut dobbelt så mye hydrokarboner som CNG (0,01g/km økning), mens bensin (2010) slipper ut 8 ganger mer hydrokarboner enn CNG (0,07g/km økning). Når vi ser på partikkelutslipp kommer bensin som nr. to med 20 prosent mer utslipp enn CNG (0,002g/km økning). Her slipper diesel (2010) ut 60 prosent mer partikler enn CNG (0,006g/km økning). Forholdsmessig er forskjellene på SO 2 -utslippene er store. Diesel(2010) slipper ut 8 ganger mer SO 2 enn CNG slipper ut og SO 2 -utslippene til bensin er 10 ganger større enn SO 2 -utslippene til CNG, men ser vi på størrelsesorden her utgjør det bare en økning på 0,0035g/km og 0,0045g/km. 5.3 Naturgass som drivstoff i biler i dag I dag er ikke naturgass særlig utbredt som drivstoff i biler. Argumenter mot å ta i bruk denne typen biler er først og fremst tilgang på fyllestasjoner. Grupper som kan være aktuelle brukere på dette tidspunktet er for eksempel drosjer, postbiler og kommunale servicebiler. Altså biler som er stasjonære i forhold til fyllestasjoner. I en personbil vil også en naturgasstank ta opp en betydelig større andel plass enn en vanlig bensin- eller dieseltank På Haugalandet er det ca. 60 biler som går på naturgass[23]. Disse bilene er tatt i bruk av hjemmesykepleien, drosjer, busser, energiselskaper, Statens Vegvesen og privatpersoner. De første kjøretøyene ble tatt i bruk i Eksempel 1 GassSenteret på Karmøy og Statoil har vært oppdragsgivere for måling og sammenligning av avgassutslipp fra tre forskjellige biltyper i Haugesund[3]. Testene ble utført av Teknologisk Institutt sommeren og høsten 2000 og de ser på utslipp fra tre biler som er konvertert til naturgass og de tilsvarende tre bilene med dieselmotor. For tabell over resultatene, se vedlegg 2. Av disse testene kan vi se at dieselbilene har lavere energiforbruk enn naturgassbilene. Forklaringen på dette er som tidligere nevnt at dieselmotorene har høyere virkningsgrad enn Ottomotorene. For alle tre biltypene slipper naturgassbilene ut mindre CO 2 enn dieselbilene. Ford Mondeo er den av gassbilene som slipper ut minst HC. Det kan forklares med at den har 6

11 3.generasjons konverteringsanlegg og starter direkte på naturgass. Start på bensin gir som regel større utslipp av HC. Den høye verdien av HC for Volkswagen Passat med naturgass skyldes at bilens motor er justert for tidligere kvaliteter av naturgass. Den tidligere kvaliteten inneholdt mer etan og mindre metan og propan enn den naturgass som på tidspunktet for testen ble solgt i Haugesund. 5.5 Eksempel 2 Vi har også tatt med en test fra Teknologisk Institutt fra 1997 der de sammenligner konverterte naturgassbiler med bensinbiler[3]. For å se tabell over resultatene se vedlegg 3. Volkswagen Passat med konverteringsutstyr er den samme som i forrige test, men verdiene for naturgass/bensinmålingene er ikke helt nøyaktig like. Avviket skyldes avlesning av ulike grafer med ulik målestokk. Den andre bilen i testen er en Volvo V70 som også testes på bensin og dual fuel. Ser vi på energiforbruk bruker begge bilene mindre energi når de går på CNG enn på bensin. Tar vi for oss CO 2 utslippene er CNG klart bedre enn bensin. Med naturgass har Volvo V70 noe mer utslipp av HC og NO X enn med bensin. Volkswagen Passat på CNG har noe mer utslipp av HC og noe mindre utslipp av NO X enn på bensin. Vi har nå sett på generelle verdier utviklet for Statens Forurensingstilsyn og på to mer konkrete eksempel. Vi har noe forskjellig grunnlag for verdiene våre. Vestlandsforskings tall er WTW når de ser på forbruk, CO 2 og NO X. De andre verdiene deres er TTW, altså direkte utslipp under kjøringen. Når vi tar for eksempel 1 og eksempel 2 er de oppgitt i TTW-verdier og kan ikke sammenlignes direkte med WTW-verdiene fra Vestforsking. Her kunne vi lagt til andelen for WTT selv, men mangler andel kjørt på naturgass i forhold til andel kjørt på bensin. Generelt for de tre tabellene ser vi at diesel bruker minst energi på en gitt distanse. Og ser vi på utslipp av CO 2 og NO X kommer CNG best ut. Sammenligner vi eksempelverdiene og tallene fram til 2010 fra Vestlandsforsking(TTW) ser vi at Vestlandsforskings tall stort sett er lavere, men følger tendensen til eksemplene innenfor hver type drivstoff. Grunnen til at Vestlandsforskings tall blir lavere kan vi forklare med at Vestlandsforsking oppgir nyere kilder på dagens verdier og de simulerte verdiene for 2010 forutsetter noe bedre teknologi enn vi har i dag. Det praktiske eksemplet vårt er fra 2000 og noen av bilene har vært i bruk siden Kjørelengde og slitasje vil kunne påvirke målingene. 7

12 6. Busser 6.1 Naturgass som drivstoff i busser i dag Naturgass som drivstoff i busser har sakte men sikkert begynt å etablere seg rundt omkring i Europa, også i Norge. Både i Trondheim og ikke minst i Bergen har bussene begynt å gå over til CNG som drivstoff. Oslo hadde i tillegg et prøveprosjekt i 2004 med gassbusser som gav positive resultater. I Trondheim fins det fortsatt bare fire busser, men i Bergen har man hele 80. Haugesund skal etter planen sette 16 gassbusser i bruk innen 1. april Ser man ellers rundt om i Europa, er det flere byer som mer eller mindre har konvertert drivstoffet i hele kollektivtrafikken til naturgass. Man trenger ikke å se lengre ut i Europa enn til Malmø i Sverige, der alle bussene nå går på CNG. Totalt rundt omkring i Europa er det ca naturgassbusser i drift [1]. 6.2 Utslipp fra busser Reduksjon av lokale utslipp som NO X og partikler (svevestøv) er en av hovedargumentene for CNG som drivstoff. Beregninger viser at ved innføringen av 80 naturgassbusser i Bergen vil de årlige utslippene av NO X og partikler reduseres henholdsvis med 126 tonn og 3 tonn. Beregningene er gjort etter rapporten Utslipps- og kostnadskarakteristika for aktuell teknologi. Etter prøveprosjektet i Oslo august til oktober i 2004 ble det foretatt en TTW sammenligning av utslippene av NO X og partikler fra sporveisbusser fra 2000, sporveisbussen i 2004 og den naturgassbussen som ble brukt i prøveprosjektet. Figuren under viser hvor godt naturgassbussen kom ut av denne sammenligningen som er gjort på hensyn til gram utslipp pr kwh [1]. Figur 1: Resultater fra prøveprosjekt i Oslo. Hvis vi ser på den tidligere nevnte rapporten fra Vestlandsforsking, ser vi også hvor godt CNG som drivstoff i busser kommer ut i forhold til diesel. Vi ser at spesielt partikler og NO X 8

13 -utslipp blir kraftig redusert ved en overgang fra diesel til naturgass. Vi ser også en reduksjon i CO 2 - og SO 2 -utslipp. (Se vedlegg 3) Det stilles stadig strengere krav for utslipp fra drivstoff. I prøveprosjektet i Oslo høsten 2004 viser rapporten at dagens naturgassbusser mer enn tilfredsstiller EURO 5 kravene som skal trå i kraft i I 2006 forventes det at det skal komme enda et strengere krav, EURO 6, som skal tre i kraft i Mye tyder på at CNG som drivstoff også tilfredsstiller disse kravene. Svaret på spørsmålet om hvordan man skal tilfredsstille disse kravene ved bruk av dieselmotoren er fortsatt ubesvart. Figuren under viser hvilke krav som er satt for utslipp, sammenlignet med utslippene til gassmotoren som ble brukt under prøveforsøket i Oslo [1]. Figur 2: Utslippsverdier fra naturgassmotorer Vegtrafikken sto for 78 % av støyplagene i samfunnet i 2003, se vedlegg 10. Ved bruk av naturgass som drivstoff i stedet for diesel vil motorstøyen reduseres betraktelig. Særlig de som bor ved de store hovedveiene og i sentrum av byen vil kunne merke en stor forbedring. 9

14 Naturgass er ikke et like bra brennstoff hvis man ser på klimagassutslippene og energiforbruket. I følge en undersøkelse gjort av Civitas i 2003 har faktisk CNG-bussene et høyere utslipp av klimagasser i forhold til en EURO 3 dieselmotor. Årsaken til dette er at dieselmotoren har en bedre virkningsgrad, og at naturgass slipper ut metan under forbrenning. Metan er en drivhusgass som er 21 ganger sterkere enn CO 2, og det skal derfor lite utslipp av metan før klimagassutslippet øker [8]. Bellona mener det ikke er noe poeng i å bygge ut en infrastruktur for naturgass som drivstoff. Grunnen til det er at de mener at om ikke så alt for lenge kommer vi til å gå over til hydrogen som brensel [9]. I tillegg mener de at gevinsten av å gå fra diesel/bensin til naturgass som drivstoff ikke er så stor når en ser på skader på miljøet. Figuren under er hentet fra Bellonas hjemmeside, og viser at klimagassutslipp ikke reduseres ved bruk av naturgassbuss i forhold til dieselbuss og at de lokale utslippene fra dieselbussen bare blir mindre og mindre etter hvert som kravene blir strengere og strengere. Den viser også hvor mye bedre hydrogen kommer ut i denne undersøkelsen [9]. Figur 3: Utslipp fra ulike teknologier [9]. Bellona er litt uklar i antagelsene for produksjon av hydrogen i denne figuren. De nevner ikke om hydrogen produseres fra naturgass eller om det kommer fra elektrisitet. Man vet heller ikke om de regner med at CO2 injiseres ved framstillingen av hydrogen. 10

15 7. Tunge gods og lettere lastebiler Det ligger en noe større usikkerhet bak tallene for tungtransport enn de som foreligger for personbiler og busser. Når det gjelder tungtransport har det vært vanskelig å finne reelle utslippsverdier og vi har derfor basert våre beregninger på tall fra Vestlandsforsking for år Det foregår en del forskning rundt bruk av gass i store dieselmotorer, men mange holder tilbake testverdiene og vil ikke offentliggjøre resultatene før motoren er ferdig utviklet. 7.1 Naturgass i tunge gods og lettere lastebiler i dag Naturgass er ikke et utbredt drivstoff blant tunge gods og lettere lastebiler i Norge i dag. De store dieselkjøretøyene brukes vanligvis til transport av varer, og beveger seg ofte over store distanser. Det eksisterer få bensindrevne lastebiler og verdier for disse er utelatt. Ettersom vi ikke har et utbygd nettverk av fyllestasjoner for naturgass i Norge har naturlig nok ikke dieselkjøretøyene hatt mulighet for å konvertere til naturgass. Det er dermed vanskelig å finne eksempler på bruk av naturgass i tunge dieselkjøretøy. I Sverige er de kommet mye lengre enn Norge i konverteringen til naturgass. Det finnes fyllestasjoner langs kysten fra Göteborg og sørover og de har mange biler, distribusjonsbiler og tyngre gods som kjører på naturgass. De har også prosjekter på gang for å få flere gassdrevne kjøretøyer ut i drift. 7.2 Sammenligning av utslippsverdier Dersom vi sammenligner noen av verdiene i vedlegg 5 for tunge lastebiler ser vi at reduksjonen av SO 2, NO X og PM10 ved overgang til naturgass er de største. Man slipper ut 8 ganger så mye SO 2 ved å bruke diesel enn å gå over til CNG. Når det gjelder NO X vil man slippe ut over 5 ganger så mye ved å bruke diesel i stedet for CNG. Prosentmessing er reduksjonen av PM10 størst, der man vil redusere utslippet med en faktor på 20 ved bruk av CNG. Når det gleder CO 2 er ikke gevinsten så stor. Den samme trenden gjelder for lette lastebiler. Energiforbruket derimot har økt ved overgang fra diesel til naturgass. Dette gjelder både for WTT-verdiene og TTW-verdiene vi finner i vedlegg 5, men den største økingen er i TTW-verdien. For tunge lastebiler har også utslipp av hydrokarboner økt, mens det for de lette lastebilene holder seg konstant. 11

16 Dersom man ser på energibruk så finner man at naturgass er mindre effektivt en diesel. Både for lette og tunge lastebiler er den konvensjonelle energikjeden for diesel mer energieffektiv enn den for naturgass. Det er spesielt selve forbrenningsprosessen (TTW) for CNG som taper i forhold til diesel. Reduksjonen av klimagasser viser seg å ikke være spesielt positiv. Overgang til naturgass gir reduksjon av CO 2 i størrelsesorden 10 % for både lette og tunge kjøretøyer i forhold til diesel. I tillegg vil naturgassmotorer slippe ut noe ureagert CH4, men verdier for dette utslippet er ikke tatt med i rapporten fra Vestlandsforskning. Overgang fra diesel til naturgass vil dermed ikke kunne forsvares som et godt globalt klimatiltak. Det er for de lokale utslippene at vi ser den store fordelen med naturgass. Utslippet av SO 2 blir forsvinnende lite ved overgang til naturgass, reduksjonen er på hele 87,5 %. Når det gjelder NO X er reduksjonen på over 80 %. Partikkelutslippet går ned fra 0,1 g/km til 0,005 g/km. Det som er negativt er at utslippet hydrokarboner øker fra 0,15 til 0,8 g/km for tunge dieselbiler. Overgang fra diesel til naturgass kan være med på å gi store reduksjoner i nasjonale utslipp av både SO 2 og NO X, og dermed hjelpe oss å nå målene i Göteborgprotokollen. Når det gjelder de lette lastebilene er dette distribusjonsbiler som blir brukt i og omegn byer og tettsteder. Ved overgang fra diesel til naturgass i disse vil de lokale utslippet minske det vil gi et sunnere bymiljø. 7.3 Eksempel 3 Trondheim renholdsverk har i dag ca. 60 kjøretøyer og brukte liter diesel i 2004 [5]. Trondheim Renholdsverk sier i sin årsrapport at de legger betydelig vekt på å skifte ut gamle kjøretøy og maskiner med nytt og mer miljøvennlig utstyr. I Sverige har de søppelbiler som går på naturgass. Dette eksempelet viser reduksjonene av utslipp dersom Trondheim renholdsverk bytter ut alle bilene sine med naturgassdrevne søppelbiler. Ettersom dette er noe som må skje over tid er det naturlig å bruke utslippsverdiene fra for tunge kjøretøy i 2010, se vedlegg 5. Jeg velger i dette eksempelet å bruke de direkte utslippene, for å sammenligne med utslippene i Trondheim by. 12

17 Figur 4: Mercedes Econic 1828GLL Data om kjøretøyet [15]: Bilmodell: Mercedes Econic 1828GLL Kategori: Lastebil, 18 tonn Drivstoff: Biogass, naturgass Forbruk: 189,5 g/kwh Annet: Renholds- og distribusjonsbil. Finnes ca. 35 stykker i Sverige. Selges kommersielt. Pris ikke oppgitt. Tabell 1: Utslippsreduksjon ved å gå over til naturgass Diesel Naturgass CO2 675,09 608,59 tonn SO2 21,51 2,68853 kg NOx 3674,32 716,94 kg PM10 89,62 4,48088 kg De største reduksjonene er for utslipp av NOx og PM10. Dette vil være positivt for luftkvaliteten i byer, ettersom disse to utslippene gir luftforurensning i byer. Når det gjelder klimagassen CO2 er ikke reduksjonen av utslippet så stort. Overgang fra diesel til naturgass vil dermed være ett godt lokalt tiltak, men ikke ha så stor betydning globalt. Se vedlegg 6 for utregninger. 13

18 8. På toppen av det hele 8.1 Elbil Forutsatt at elektrisiteten produseres ved hjelp av fornybar energi, vil elbilen være det beste miljøalternativet. Det blir ingen utslipp av CO2, CO, NOx og partikler. I tillegg har en elektrisk motor nesten fire ganger så høy utnyttelsesgrad som en bensinmotor [20]. Når man ser på ulemper ved bruk av elbil har fokuset vært på begrenset kjørelengde, lang ladetid og store batterier. Det siste på markedet nå er derimot et nytt batteri; Litium Ion SuperPolymer batterier i bilen smart fortwo, hvor bilen gis en rekkevidde på 200 km [21]. Toshiba har også lansert et lithium-ion batteri som kommer i salg neste år som kan lades til 80 % på ett minutt [22]. På grunn av kontinuerlige forbedringer på disse områdene vil nok bruk av elbil øke i årene fremover. 8.2 Hydrogen Hydrogen er en energibærer, ikke en energikilde. Hydrogen må altså produseres, og til det trengs energi. Ulike metoder for produksjon er bl.a. reformering av hydrokarboner, og elektrolyse av vann. Hydrogen kan bl.a. lagres som komprimert gass eller som nedkjølt til flytende form [17]. Hydrogen forbrennes ved høy temperatur og NOx dannelse kan derfor være et problem. I transportsektoren vil forbrenningsmotorer for hydrogen teknisk sett kunne bli like bra ytelse som dagens bensinmotorer [17]. Hydrogenbilen i dag er fremdeles under utvikling. I følge EU-kommisjonen må også prisen på hydrogen reduseres til en tredel av dagens pris og prisen på brenselsceller må ned i en brøkdel av dagens nivå for at bilen skal kunne være konkurransedyktig. EU kommisjonen tar sikte på at hydrogenbiler og brenselsceller vil være kommersielt tilgjengelige i stor skala først i 2020 [18]. 14

19 9. Diskusjon Vi har i denne oppgaven sett på energibruk og utslipp fra ulike drivstoff i transportsektoren på land. Vi har sammenlignet naturgass (i form av CNG), diesel og bensin i personbiler, busser og tungtransport. CNG vil gjøre det noe bedre enn diesel og bensin i forhold til utslipp av CO2 for alle tre tilfellene, men disse verdiene er ikke spesielt store prosentmessig. Tar vi i tillegg hensyn til metanutslippet ved forbrenning av naturgass vil ikke overgang til naturgass kunne forsvares som et godt globalt klimatiltak. Luftkvalitet i byer påvirkes av lokale utslipp av NO X, SO 2 og partikler. Bruk av CNG reduserer utslippene av disse stoffene betraktelig i tyngre kjøretøy. For busser har diesel nesten 3 ganger så stort utslipp av NO X, 8 ganger så høyt SO 2 -utslipp og hele 14 ganger så stort utslipp av partikler som CNG. De samme trekkene går igjen for tungtransport, bare med ennå større forskjeller i forhold til NOx og PM10. For tunge dieselbiler som konverteres til CNG vil utslipp av hydrokarboner øke fra 0,15 til 0,8 g/km. For personbiler vil utslippet av hydrokarboner reduseres med en faktor på 8 om man går fra bensin til naturgass og fra diesel til naturgass vil man oppnå en halvering. PM10-utslippet har kun marginale forskjeller og NOx-utslippet vil gå ned med en faktor på 3 uavhengig om man konverterer fra bensin eller diesel til naturgass. Energieffektiviteten vil være best med diesel både for personbiler, busser og tungtransport. Økt forbruk ved konvertering fra diesel til naturgass vil være rundt 20 % for personbiler og 15 % for busser og gods. Et distribusjonssystem for naturgass vil måtte konkurrere med et ferdig utbygd og kostnadseffektivt distribusjonssystem for bensin og diesel. I tillegg kommer diskusjonen om man bør bygge ut en infrastruktur for naturgass dersom vi i fremtiden ønsker å gå over til hydrogen. Et alternativ kan være å benytte det allerede eksisterende elektrisitetsnettet og elbiler som et midlertidig, miljøvennlig valg i påvente av hydrogensamfunnet. 15

20 10. Konklusjon Det er først og fremst i byer at en overgang fra bensin eller diesel til gass vil gi en miljøgevinst av betydning. Dette kommer av at det er de lokale utslippene som reduseres mest. Reduksjon av klimagasser er marginal ved en konvertering. Det er de tyngste kjøretøyene som får de største reduksjonene i utslipp ved en konvertering. Med stadig større byer med stor trafikk, vil bruk av naturgass istedenfor bensin og diesel minske de helsemessige plagene som er forårsaket av utslipp. I Bergen, Haugesund og Trondheim er det bygget fyllestasjoner med offentlig støtte. Vi anbefaler kjøretøyer som oppholder seg i bykjernen å benytte seg av naturgass som drivstoff. Busser og distribusjonsbiler i byer egner seg spesielt godt for bruk av gass fordi det er stor forutsigbarhet i deres bruksmønster og det derfor er lett å planlegge fylling av tank. For tungtransport er ikke naturgass et alternativ enda fordi de kjører lange avstander der det ikke er tilgang til naturgass. Unntaket er dem som kjører faste ruter der det er tilrettlagt for bruk av naturgass, dvs. den trafikken som følger blåe korridorer. Bensin er det beste alternative for de fleste personbiler. Selv om diesel har en høyere utnyttelsesgrad enn bensin og naturgass, mener vi at ulempene med brennstoffet veier tyngre enn fordelene. Spesielt ved bruk av personbiler i byer og tettbebygde strøk bør minimalisering av NOx og partikler prioriteres. Diesel slipper ut mer av begge de nevnte stoffene. 16

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv 3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Utslipp fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet

Detaljer

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse

Detaljer

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Rolf Hagman rha@toi.no Kjøretøy og avgassutslipp Rene kjøretøy eller rene drivstoffer? Lokalt helseskadelige avgassutslipp Klimapåvirkning

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Elbusser i Tromsø eller dieselbusser?

Elbusser i Tromsø eller dieselbusser? Elbusser i Tromsø eller dieselbusser? CO 2 NO X, PM Elbusser Presentasjon for Troms fylkeskommune 7. oktober 2016 Rolf Hagman - rha@toi.no Hvilke busser skal vi velge? Busser med forbrenningsmotor De fleste

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Engangsavgiften på kjøretøy

Engangsavgiften på kjøretøy Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk TPG 4140 Naturgass Engangsavgiften på kjøretøy - forslag til bruk av CO 2 - komponent og mulige effekter av

Detaljer

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Framtidens drivstoff Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Måling av avgassutslipp, fusk og usannheter om utslipp i informasjonen fra bilprodusentene - Euro VI, NOx, PM og CO 2 Pensjonistakademiet

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Busser, Euro VI og avgassutslipp

Busser, Euro VI og avgassutslipp Busser, Euro VI og avgassutslipp EMIROAD Drivstoffer og klimapåvirkning Busser, Euro VI og avgassutslipp Busser med Euro VI-dieselmotorer Busser, SCR, AdBlue og kulde Busser med Euro VI-gassmotorer EMIROAD

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag b Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff Rolf Hagman rha@toi.no Presentation Trondheim 17. februar 2010 Biodrivstoff i Trøndelag Side 1 Adore IT er et prosjekt som skal fremme bruk

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen?

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen? Det er gledelig at lastebiler og busser med Euro VI vurderes som veldig bra! Lette dieselbiler med Euro 6 har forhøyet NO x -utslipp under visse forhold Også målt høyt NO x -utslipp på et par bensinbiler,

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Negative effekter av MgCl 2

Negative effekter av MgCl 2 Negative effekter av MgCl 2 Korrosjon? 72 plater Forvitring av betong? Når betongkvaliteten er dårlig reagerer Mg ++ med betonglimet og bryter det ned. Foreløpig ikke dokumentert som et praktisk problem

Detaljer

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Byutvikling for bedre luft og klima, Trondheim 8. oktober 2012 Harald Aas, Kommunikasjonsleder TØI Bergen 14.januar 2010 Side NO2-verdier Danmarksplass,

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

SAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR.

SAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR. SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Hydrogen som energibærer

Detaljer

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler Morten Simonsen Vestlandsforsking 22/7/2009 Contents Innledning... 3 Materialsammensetning og energibruk... 3 CO2-utslipp...

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. måleprogrammet i EMIROAD 2015

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. måleprogrammet i EMIROAD 2015 Sammendrag Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. Resultater fra måleprogrammet i EMIROAD 2015 TØI-rapport 1506/2016 Forfattere: Christian Weber og Astrid H. Amundsen Oslo 2016 54 sider Rapporten

Detaljer

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Den norske gasskonferansen, 25. mars 2015 BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Kristine Fiksen, Partner, VI HAR SETT PÅ MULIGHETEN FOR Å INNFØRE MILJØVENNLIGE TUNGE KJØRETØY FOR KLD Kort

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Presentasjon 26. april 2013 Rolf Hagman rha@toi.no Side 1 Bakgrunn I Norge klarer ikke de større byene å tilfredsstille kravene til konsentrasjon av NO 2 i

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328

Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328 Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 05.10.2015 Deres ref.: 15/439 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328 Saksbehandler: Vilde Haarsaker Svar på høring om implementering av Europarlaments-

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

MAN Truck & Bus Norge AS Temadag AtB Miljøvennlige busser SB - 26/06/2014. MAN Truck & Bus Norge AS

MAN Truck & Bus Norge AS Temadag AtB Miljøvennlige busser SB - 26/06/2014. MAN Truck & Bus Norge AS 1 MAN Truck & Bus Norge AS MAN Group Konsernstruktur 2014 MAN SE Commercial Vehicles Power Engineering MAN Truck & Bus MAN Latin Amerika MAN Diesel & Turbo Renk (76%) Omsetning: bn 8,7 Omsetning : bn 3.3

Detaljer

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016.

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016. DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15 Overgang til kommunale lav - og nullutslippsbiler ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene Sammendrag: Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 Forfatter(e): Harald Aas, Rolf Hagman, Silvia Olsen, Jardar Andersen, Astrid Amundsen Oslo 2012 80 sider I flere

Detaljer

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER 1 Landets klimagassutslipp 2017. Vegtrafikk = 8,79 mill tonn 2 REDUKSJON SIDEN 2015 Fra 10,2 mill tonn i 2015 til 8,79 i 2017 3

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Ny kurs og nye muligheter for en mer miljøvennlig transport. Norges Lastebileier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsjef

Ny kurs og nye muligheter for en mer miljøvennlig transport. Norges Lastebileier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsjef Ny kurs og nye muligheter for en mer miljøvennlig transport Norges Lastebileier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsjef NLF er den største nærings- og arbeidsgiverforeningen for norsk landtransport av gods NLF

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet Det er mange myter om biogass... Stort sett mangende kunnskap og erfaring Mangel på kompetanse på gass generelt og biogass spesielt Utfordrende å bygge marked, selv om det er bra for landet Derfor tar

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene?

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene? Hva gir best mulig klima og miljø for pengene? En analyse av biodrivstoff og elbusser NHO Transports fagseminar 14. juni 2017 Rolf Hagman rha@toi.no Agenda Klima og miljø Fornybare drivstoffer Elektrifisering

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Bilåret 2016 status og trender

Bilåret 2016 status og trender Bilåret 2016 status og trender OFV Frokostmøte 10. januar 2017 10.01.2017 1 Nye personbiler 1960-2016 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 Trendlinje 40000 20000 Liten forutsigbarhet og store

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler 4. El-, hybrid- og hydrogenbiler 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 apr.17 Kun bensindrift Kun dieseldrift Hybrid Ladbar hybrid Helelektrisk Nybilsalget. Markedsandeler etter fremdriftstype

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer