ÅRSBERETNING 2012 FRAMTIDENS BYER STAVANGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSBERETNING 2012 FRAMTIDENS BYER STAVANGER"

Transkript

1 pilotprosjekter kompetanseutvikling ressursutnyttelse helhetstenkning metodeutvikling erfaringer samhandling endring ÅRSBERETNING 2012 FRAMTIDENS BYER STAVANGER

2 1

3 Innhold KLIMAGASSUTSLIPP OG BYMILJØ... 4 Klimagassutslippene øker... 4 Klimameteret - kommunal energi- og klimastatistikk... 5 CO2-faktor - felles utslippsfaktor for strøm vedtatt... 6 Indikatorer/indikatorsett... 6 Bedre bymiljø... 7 Toppmøte... 7 Følgeevaluering... 7 Eksempelsamling... 7 BID- Styrket næringsfellesskap i sentrum - byutvikling og lokalt miljøvern... 7 Luftforurensing... 8 Forurensing sjø... 8 Arkitekturpolitikken... 8 SATSINGSOMRÅDENE... 9 Arealbruk og transport... 9 Felles planstrategi... 9 Regional transportløsning... 9 Transportplan Jæren Arealplanlegging/ områdeplaner Transportprosjekter og planarbeid Sykkelsatsing Transportpolicy i kommunal virksomhet Reisevanekartlegging og tiltak Kollektivløsninger Pilotprosjekter arealbruk og transport park Hillevåg næringspark Plan 2424 Madla Revheim Stasjonær energi Energistrategi for kommunale bygg Energibruk i kommunale bygg energiledelse og effektiv drift Enova Klimagassregnskap Pilotprosjekt i leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO, FB og KS

4 Legionella Bedre beslutningsgrunnlag Regional strategi for energi og varmeløsninger Pilotprosjekter i Framtidens bygg Egne pilotprosjekter ferdigstilt Forbruksmønster og avfall Miljømarkeringer året rundt Miljøsertifisering Miljøsøndag Klimakvoter Avfall Tiltak for avfallsminimering Gjenbruk Avfallskalkulator Forbruk og livsstil Økologisk mat Klimatilpassing Risiko og sårbarhet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen Krisehåndtering Grovanalyse klimatilpasning Pilot- og forskningsprosjekter KlimaVest ( ) Areal Klim ( ) Klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade( )

5 KLIMAGASSUTSLIPP OG BYMILJØ «Vi vil gjennomføre en langsiktig og framtidsrettet omstilling av Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp. Det skal bli lettere for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen, og industrien vil få støtte til nødvendig teknologiutvikling. En slik omstilling innebærer også at vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet» Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, 25.april Alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp, har gått inn for klimaforliket, som inkluderer den nasjonale målsettingen om nullvekst i biltrafikken. Klimameldingen 2012 antyder reduksjon av CO 2 utslipp med 30 % for å nå målsettingen innen 2020 og oppfylle togradersmålet på verdensbasis. Klimagassutslippene øker Utslippene fra stasjonær energi øker som følge av omlegging til gass Det er økning i El-forbruk fra 1752 GWh i 2011 til 1852 GWh i 2012, en økning på 5,7 prosent. Økningen i el-forbruket står for 14 tusen tonn CO 2 (beregnet med 132 g CO 2 / KWh el). Samtidig er det økning i gass-forbruk fra 220 GWh i 2011 til 261 GWh i 2012, økning på hele 18,2 %. Økningen i gass-forbruket utgjør 8,6 tusen tonn CO2 (beregnet med 220 g CO 2 / KWh gass) Økte utslipp 1000 tonn CO tonn CO tonn Stasjonær energi Transport Sum Tabellen viser tallgrunnlag fra klimameteret, utviklet og levert av GDM Utslipp fra tjenestereiser øker Stavanger kommune kjøper klimakvoter for tjenestereiser med fly, for administrasjon og politikere. Klimakvoter koster 23 Euro pr tonn. Vi har kjøpt klimakvoter for kr År Tonn CO Økning utslipp 60 tonn 295 tonn Sammenlignet med 2011 har utslippene økt med formidable 295 tonn. Vi får detaljert oversikt over reisene, tabellen viser kun totalbildet. Tjenestereiser med bil og tog er ikke med i oversikten. Klimarapporten er levert av Via Egencia, som er kommunens reiseoperatør. Reiser Km Kg CO 2 Kg H 2 O Gram SO 2 Gram NO x Gram HC Gram CO T/R totalt

6 Transportutslippene øker Transportutslippene øker 1,2 %. Det er en prosentvis stor økning på elbiler, hybrid og flere på gass, men de er marginale i forhold til hele bilparken. Årsdøgntrafikk (ÅDT- antall biler i døgnet) Fv 435 Bybrua sør Fv 427 Storhaugtunellen Fv509 Bergelandstunellen Rv 509 Madla Serie2 Serie1 E 39 Auglendshøyden E 39 Forus Illustrasjon: ÅDT trafikkregistreringer 2011 (blå, serie 1) og 2012 (rød, serie 2) Målepunkt økning E 39 Forus E 39 Auglendshøyden Rv 509 Madla Fv509 Bergelandstunellen Fv Storhaugtunellen Fv 435 Bybrua sør Klimameteret - kommunal energi- og klimastatistikk Stavanger kommune har utviklet Klimameteret som er korrelert med SSB sine tall for Klimameteret har målinger for 2011 og Tallene utgjør rapportering på klima- og miljøplanen og inngår i den kommunale energi- og klimastatistikken. Tall for stasjonær energibruk er direkte målinger på elforbruk, fossilgass, biogass og fjernvarme. Olje- og vedforbruk er estimert. Det er benyttet tall fra 2010 for oljeforbruket, rapportert til 50 GWh. Dette utgjør tonn CO 2. 5

7 Transportutslippene baseres på en gjennomsnittsberegning av transportarbeidet i kommunen. Tellepunktet på Forus (ved Aftenbladets trykkeri), benyttes for å lage live -kurvene i Klimameteret. Klimameterets tallmateriale og statistikk gjøres tilgjengelig og leveres av CO2-faktor - felles utslippsfaktor for strøm vedtatt I slutten av mars 2012 ble det avholdt et møte mellom Statsbygg, FutureBuilt, Framtidens byer (Miljøverndepartementet), Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet, forskningssenteret Zero Emission Building og Civitas AS. Milepæl for beregningsmetodikk Møtet representerer en milepæl i arbeidet med å harmonisere beregningsmetodikk og grunnlagsdata. Det var stor enighet om at målet må være en omforent og harmonisert CO 2 -vekting av energibærere, og det ble understreket at den tilnærmingen ZEB og klimagassregnskap.no benytter er fornuftig og riktig. Det var enighet om behovet for oppdateringer og videreutvikling av faktorene med jevne mellomrom basert på erfaringer, forskning og best tilgjengelig kunnskap, f.eks. hvert år. En tilsvarende modell for beregning av utslipp fra fjernvarme er under arbeid. De samme aktørene arbeider overfor fjernvarmeselskapene for å få til en harmonisering av utslippsfaktor (se side 18). Sentrale prinsipper og forutsetninger for beregningen er: Utslippsfaktor knyttet til produksjon av materialer og konstruksjonsfasen er knyttet til år null for bygget Energibruk i driftsfasen må ta hensyn til framtidige systemendringer i produksjon og distribusjon av energivarer. Vi må planlegge bygget for et fremtidig energisystem scenarioer ikke det historiske Utslippsfunksjoner kan ta hensyn til sannsynlig utvikling - teknologiutvikling, effektiviseringer og omlegging Alle innsatsfaktorer om systemtap som medgår til å lage og bruke produktet skal inkluderes uavhengig av utslippssted. Indikatorer/indikatorsett BASIS tilrettelagt er tilrettelagt for 73 indikatorer. Det jobbes kontinuerlig for å integrere handling og tiltak i kommunens avdelinger i forhold til konkrete delmål og indikatorer. Den første årsrapporten for klima- og miljøoppnåelse vil foreligge i 2013 med tall frem til og med Rapporten vil også fokusere på avvik og danne grunnlag for debatt. 6

8 Bedre bymiljø Toppmøte Ordførerne utgjør sammen med KS, departementene og næringsorganisasjonene, den politiske styringsgruppen og øverste organ i FB. Disse møtes til et årlig toppmøte som ledes av miljøvernministeren. Miljøvernminister lanserte sine 10 bud for en norsk bypolitikk og presenterte sitt nyutnevnte faglige «byråd». Stavanger kommune er representert i byrådet ved byplansjefen. Møtet ble avholdt i Oslo 20.november og kommunen var representert ved varaordfører og fagkoordinatorene for hovedsatsingsområdene. Følgeevaluering Rambøll gjennomfører en følgeevaluering av Framtidens byer. Eksempelsamling Eksempelsamlingen ble lansert til toppmøtet Den presenterer tiltak og erfaringer fra de 13 byene. Alle tiltakene som presenteres bidrar til å redusere klimagassutslippene og god byutvikling innenfor alle satsingsområdene. Basen er under utvikling og nye tiltak legges jevnlig til. BID- Styrket næringsfellesskap i sentrum - byutvikling og lokalt miljøvern Prosjektets mål er å gjennomføre utredning og utprøving av en modell for felles samarbeid for å styrke utviklingen av norske bysentra (BID), i 4 utvalgte kommuner (sak og ). MD tildelte i 2012 kr 1 mill. til arbeidet med BID, der hovedvekt på utredningsarbeidet var av juridisk karakter i Utredningen er gjennomført av KS-advokatene med innspill fra egen juridisk avd. Formannskapet bevilget kr som delfinansiering i prosjektets oppstartsår. FB skal bidra til bedre bymiljø i vid forstand. Et godt samarbeid med næringslivet, ikke minst lokalt, er vurdert som en forutsetning for å oppnå gode resultater gjennom arbeidet i Framtidens byer. Næringslivet, representert ved NHO, Virke og FNO er knyttet til FB gjennom en egen intensjonsavtale. NSU er ikke selv tilknyttet Framtidens byer, men representanter fra Virke og Stavanger kommune med tilknytning til FB, deltar også i arbeidet med BID-prosjektet. NSU har derfor et prosjektsamarbeid med MD som departementet har valgt å finansiere innenfor rammen av FB, med egen post på statsbudsjettet. Status p.t. 2013: MDs tildeling på 2,5 mill. kroner til NSUs BID prosjekt for 2013 må ses i dette perspektivet. Departementets tildelingsbrev til NSU av 22.mars 2013 forutsetter tett kontakt mellom kommunale myndigheter og de private aktørene i sentrum for å sikre god kopling til kommunens planverk, spesielt de kommunale sentrumsplanene som vil inneholde rammer og forutsetninger som vil kunne ha betydning for forretningsplanene/vitaliseringsplanene. 7

9 MD påpeker også viktigheten av å ha nær kontakt med kommunene når spørsmål om kommunens rolle vurderes. Stavanger kommune er hovedkontakt i forhold til Framtidens byer. Rollen ivaretas inntil videre av prosjektleder for FB Stavanger, som også er representert i prosjektgruppen der alle pilotbyene, departement, næringsorganisasjon og NSU deltar. Prioritet og fokus: Arbeidsplanen for 2013 legger opp til en videreføring og konkretisering av prosjektet i tråd med opprinnelige intensjoner og de erfaringer som er høstet underveis. Prosjektet bygger opp under Framtidens byers satsingsområde Sentrumsutvikling og departementets nye bysatsing (Grønn Agenda). Miljøvernministeren inviterte til bymøte i Stavanger 18.april og lanserte der BID som et verktøy til samhandling i sentrum. Vitalisering av sentrum: I arbeidet med utarbeiding av mal for vitaliseringsplaner er representant fra byplan (reguleringsplan sentrumshalvøya) og fra kommuneplan (kommunedelplan sentrum) sammen med næringssjefen del av gruppen, som for øvrig består av gård og grunneiere, forretningsdrivende og STAS. Kommunens rolle: I arbeidet med beskrivelse og vurdering av kommunens rolle i BID, er foreløpig næringssjef og matrikkelansvarlig trukket inn i arbeidet. En etterstreber å involvere til enhver tid relevant tjenesteområde i arbeidet, etter hvert vil flere trekkes med, dette gjelder både økonomiområdet og arrangement. Den interne «organiseringen» har ikke funnet sin endelige form, noe som er en del av den interne prosessen i utviklingen og utprøvingen av en mulig BID-ordning. MD har signalisert at de vurderer å bidra med tildeling av midler direkte til kommunene i dette arbeidet. Luftforurensing I 2012 har det vært en omorganisering av arbeidet med bedring av luftkvaliteten i byen. Det måles overskridelser av svevestøv og av NO 2. Utslipp av nitrogendioksid (NO 2 ) er like stor utfordring som svevestøv og CO 2. Det skyldes i hovedsak det store antall dieselbiler vi har i byen. Det jobbes med tiltak for reduksjon av luftforurensingen, i 2013 skal det gjennomføres kampanjer for å øke den piggfrie andelen og spredningsanalyser for å klargjøre omfanget av forurensingen. Forurensing sjø 2012 har i hovedsak gått til analyser og utredninger av prøver på sedimenter og i kummer med tanke på å klargjøre spredning av forekomster og eventuelle nye tilførsler av giftstoffer. Arbeidet føres videre i Områdene i Bangarvågen og Galleivågen med Jadarholm er prioritert i det videre arbeid. Arkitekturpolitikken Det er gjennomført en workshop og en arbeidsgruppe har jobbet med arkitekturpolitikken. Skisse til endelig dokument er under utarbeidelse, men arbeidet er forsinket på grunn av mange andre saker som har hatt prioritet. 8

10 SATSINGSOMRÅDENE Arealbruk og transport Felles planstrategi Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har utarbeidet kommunale planstrategier med et likelydende felles kapitel som peker på samarbeid om boligplanlegging og strategier for regionale næringsområder. Stavanger kommunes planstrategi for ble vedtatt Kommuneplan Planen ble vedtatt og rullering av planen pågår. Kommuneplan Rullering av kommuneplanen pågår. Planarbeidet ble startet opp januar Felles planstrategi I tråd med ny plan- og bygningslov ble planarbeidet innledet med en drøfting av behovet for revisjon og retning på planarbeidet i kommunal planstrategi Planstrategien ble vedtatt i oktober Aktiviteten i 2012 har i hovedsak vært konsentrert rundt prosjektoppstart og etablering av en prosjektorganisasjon, utarbeidelse av kommunal planstrategi og planprogram, samt forberedelse av medvirkningsopplegg for programfasen vinteren Boligpolitikk, byomforming og folkehelse Høring av planprogram for kommuneplan startet i desember 2012 og ble avsluttet i midten av februar Programmet peker på boligpolitikk, byomforming og forebygging/folkehelse som sentrale tema i planarbeidet. Regional transportløsning Valg av transportkonsept for Jæren er gjort i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Høringen av planen ble avsluttet høsten 2012 og pågår nå forberedelse til politisk behandling. Vi deltar i arbeidet med å gå gjennom høringsuttalelsene. Høyverdig kollektivtransportsystem Storbyområdet på Nord Jæren har behov for et høyverdig kollektivtransportsystem for å løse transportutfordringene i regionen, for å takle befolknings- og trafikkveksten i tråd med nasjonale føringer i klimaforliket og i forslag til Nasjonal transportplan. For å lykkes er det nødvendig med strenge restriksjoner på bilbruk og en sterk styring av arealbruken. Konsept 3KA Busway Regjeringen har bestemt at utviklingen av transportsystemet på Jæren skal baseres på «Konsept K3A Busway», en buss- og jernbanebasert videreutvikling av transportsystemet. For utbygging av hovedtraseen for kollektivtrafikken mellom Stavanger, Forus, Sandnes og Sandnes øst, legges det til rette for en mulig framtidig omlegging til bybane. 9

11 Transportplan Jæren Det arbeides nå med en Jæren pakke 2. Dette arbeidet skal ta stilling til hvilke prosjekter som skal inngå, prioritering av prosjekter og rammene for finansiering. Differensierte bompengesatser Transportplanavdelingen har fulgt opp bystyrets vedtak fra budsjettbehandlingen i 2011, med egen sak om differensierte bompengesatser i Denne konkluderte: «Det er kort tid igjen av dagens Jæren pakke 1 og vi vil foreslå at tidsdifferensierte satser innarbeides i Jæren pakke 2». Bybane Stavanger Sandnes I tråd med fylkestingsvedtaket om valg av buswaykonseptet er arbeidet med kommunedelplan bybane avsluttet. Det er gjort et stort grunnlagsarbeid for avklaringer av trase og lokalisering av holdeplasser. Disse vil bli gjort tilgjengelige. Bybåndsanalysen Det er gjennomført en kapasitetsanalyse av bybåndet. Neste skritt nå er å bearbeide materialet for presentasjon til bydelsutvalgene i Hinna og Hillevåg og til kommunalstyret for byutvikling. Arealplanlegging/ områdeplaner Kommunedelplan sentrum Planprogrammet har vært på høring og vil bli fastsatt første kvartal Parallelt med høring av planprogrammet har planarbeidets fase 1a Idé- og konseptutvikling og 1b Situasjonsbeskrivelse, kartlegging og utredninger, startet opp. Det er til nå gjennomført åtte gruppearbeider og ytterligere syv grupper er under oppstart. Det er i perioden også gjennomført formelt samråd i Regionalt planforum og en rekke presentasjoner og samtaler med sentrumsaktører, beboere, utvalg og foreninger. Planarbeidet møtes med stor interesse og et bredt ønske om deltagelse og samarbeid. Den pågående prosessen har også fått en betydelig medieomtale og Facebooksiden som er opprettet ser ut til å fungere godt både med hensyn til utveksling av informasjon og rekruttering til arbeidsgrupper og åpne arrangementer. https://www.facebook.com/sentrumsplanen?ref=ts&fref=ts Jåttåvågen 2 Planen ble vedtatt Planen tilrettelegger for en moderne, mangfoldig og klimavennlig byutvikling, og som tilstreber føringer lagt til grunn for Framtidens byer med næringsareal/kontor, nærservice, boliger, barnehage og folkebad/svømmeanlegg. Totalt utgjør tillatt bruksareal ca m2 BRA eksklusiv parkering, hvorav boligdelen utgjør ca. 50 %. Miljømål gitt i bestemmelser og kvalitetsprogram skal følges opp i kommende detaljreguleringer for hvert enkelt delområde. Det pågår arbeid med tilrettelegging for gjennomføring av planen i form av overordnet landskapsplan, utfylling av masser og planlegging av infrastruktur. Jåttåvågen 2`s sjøfrontsområde er tatt inn som testområde i prosjektet Areal Klim, jfr. kapittelet «Status FB klimatilpasning». 10

12 Atlanteren Planen er varslet tidligere, Kultur og byutvikling varslet plan 2425 for Atlanteren. I forbindelse med denne varslingen ble det utarbeidet en orienteringssak, som ble behandlet Stavanger kommune ved Kultur og byutvikling varsler nå oppstart på nytt fordi det har oppstått et behov for konsekvensutredning (KU) Bakgrunnen for dette, er at det er kommet inn en bestilling om å regulere inn en barneskoleskole på 14 klasser. Dette fører til at summen av de regulerte formålene offentlig eller privat tjenesteyting overstiger m 2. Planen skal derfor konsekvensutredes. Det er utarbeidet forslag til planprogram som har vært ute til offentlig ettersyn. Planprogrammet legges fram for kommunalstyret for byutvikling til fastsettelse. Formålet med planen er å tilrettelegge for fremtidig utbygging av området. Planen skal sikre arealer til boliger, offentlige institusjoner herunder sykehjem, barnehage og skole, nærhandel og nærtjenester samt trafikkarealer. Planen skal også sikre en sammenhengende grøntstruktur med offentlige friområder, bydelspark og arealer for lek og aktivitet som skal fungere som et grønt bindeledd ut til nærliggende friområder, boligområder og Hundvåg bydelssenter. Forslag til planprogram har vært på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og berørte i perioden Det har vært drøftinger om energiløsninger. Arbeidet kobles opp mot områdeplanarbeidet og vi vil bruke kunnskaper og erfaringer fra prosessen med Madla Revheim som grunnlag for energiutredning og eventuell anbudsløsning for energi. Jåttå Nord Planforslaget ble fremmet til politisk behandling , men ble sendt tilbake for videre bearbeiding. Planen legger til rette for boliger, sykehjem, barnehage, forsamlingslokale (kirkelig), idrettsområde og grønnstruktur. Innenfor planområdet kan det bygges ca. 800 nye boliger og ca boliger dersom eksisterende boligbebyggelse saneres og erstattes med bebyggelse med høyere tetthet. Planen krever detaljregulering av delfelt før søknad om tiltak. Lokal overvannshåndtering er et sentralt tema i planen både på grunn av begrensninger i eksisterende ledningsnett og på grunn av klimaendringer. Arbeidet med overvannshåndteringen i Jåttå nord er tatt inn som testområde i prosjektet Areal Klim (se klimatilpassing). Redusert bilbruk er en viktig målsetting. Felles parkeringsanlegg, lokalisering av barnehage, nærbutikk og viktige gang- og sykkelforbindelser skal bidra til redusert transport med bil. Kvalitetsprogrammet gir miljømål for utbyggingen. 11

13 Transportprosjekter og planarbeid Sykkelsatsing Ved behandling av årsbudsjettet for 2013 har bystyret bevilget 50 mill. til oppfølging av sykkelstrategien. Saksframlegg 12/ (j.nr 2103/13) oppsummerer status. Ill: skjermdump Sykkelstrategi med handlingsplan Arbeidet med oppfølging av sykkelstrategien pågår. Gjennomgang av Gandsfjordrute har startet. Stavanger parkering har overtatt ansvaret for finansiering og drift av sykkelparkering. Sykkelløftet Prosjektet pågår i henhold til planene. Arbeidet med mobilt sykkelverksted med tildeling fra Transnova er endret, og ivaretas nå av Kirkens bymisjon og en samarbeidsbedrift. Stavanger kommune er på topp blant deltakende bedrifter, både når det gjelder km og antall turer. Ill: skjermdump instagram#sykkelloftet Sykkelstamvei Arbeidet med reguleringsplan for delstrekningen Sørmarka til Smeaheia pågår og vil bli fremmet til førstegangsbehandling våren ATP modellen Modellen blir benyttet til å vurdere tilgjengelighet for gående og syklende. Modellen identifiserer manglende forbindelser og gir grunnlag for vurderinger av best mulig lokalisering av kollektivholdeplasser. Transportpolicy i kommunal virksomhet Arbeidet med en ny mer miljøvennlig transportpolicy ble tatt opp igjen høsten 2012 og plan tiltak planlegges tilrettelagt og godkjent i Planen omhandler sentraladministrasjonen i første omgang og skal i neste fase omhandle alle virksomheter. Reisevanekartlegging og tiltak Resultatet skal benyttes i arbeidet med å endre reisevanene gjennom bedre tilrettelegging av tilbudet for de som arbeider i området. Prosjektet med reisevanekartlegging i 3 bedrifter på Forus/Lura er avsluttet og det er laget en samlerapport (rapport IRIS 2012/137). 12

14 Mobilitetsplan Kommuneplanen stiller krav om mobilitetsplan og vi mottar jevnlig planer. Evaluering av planene og videreutvikling av veilederen pågår. Erfaringene ble presentert på konferansen «Smarte reiser» høsten 2012 i regi av NORPOMM (Norwegian Platform On Mobility Management). Se resultatene ved å følge lenken: MM Stavanger kommune var representert på NORPOMM med innlegg om «Mobilitetsplaner for bedrifter». Følg lenken og les foredraget: valg+2012 Transportsamarbeidet på Jæren. Kommunene, fylkeskommunen og staten (vegvesenet)samarbeider for å endre reisevanene, slik at flere reiser miljøvennlig med kollektivtransport, går og sykler til arbeidssted foran andre transportmidler. Reisevaneundersøkelser Det er gjennomført en ny regional reisevaneundersøkelse i Resultatene vil foreligge i mars Kollektivløsninger Reguleringsplanen for kollektivfelt langs Rv 509 pågår. Når arkeologiske undersøkelser er utført vil planen bli fremmet til sluttbehandling. Kollektivprioritering Forus Reguleringsplan for kollektivprioritering i Lagerveien er til sluttbehandling. Kollektivbroa over E39 er under bygging og vil bli åpnet for busstrafikk til sommeren. Midtstilt kollektivfelt Fv 44 Det pågår utbygging av kollektivfelt fra Hillevåg til Mariero. Det pågår reguleringsplaner for midtstilt kollektivfelt fra krysset med Diagonalen til grensen med Sandnes. Belønningsordningen/bypakke Det er søkt om en 4 årig avtale og søknadsfristen var Nasjonal Transportplan (NTP) forutsetter nullvekst. 13

15 Pilotprosjekter arealbruk og transport 2020park Det er varslet oppstart og utarbeidet planprogram for Plan 2480 Områdeplan for deler av Forus øst. I tillegg til 2020park omfatter planen Forusstranda nord og noen næringsarealer imellom. Planprosessen har til hensikt å fastlegge rammer for byomforming/utvikling i deler av Forus øst. Målsettingen er å tilrettelegge for utvikling av en moderne, kortreist og mest mulig fullverdig bydel; kombinerte formål og relaterte flerfunksjonelle knutepunkter, optimalt tilpasset landskap, infrastruktur og det regionale bysystemet. Planområdet inkluderer områdene 2020park, Forusstranda nord, Askildbeen/Heiamyrå, samt trekanten mellom Fv 44, Forusbeen og Gamle Forusvei, totalt ca. 860 da. Det tas høyde for at også tilgrensende næringsarealer på sikt vil kunne gjennomgå bytransformasjon. Vedtatt plan vil foreligge tidligst ved utgangen av Hillevåg næringspark Reguleringsplan vedtatt

16 Plan 2424 Madla Revheim Det foreligger vedtatt planprogram og planoppstart ble varslet skjermdump: Stavanger Aftenblad Parallelloppdrag for byplanløsninger gjennomført med fire inviterte team. Oppstartmøte ble avholdt Teamene mottok informasjon og befaring ble avholdt. Midtveismøte med workshop avholdt 27. og Teamene presenterte sine prinsipper og skisseforslag for hverandre, oppdragsgiver, utbyggere, politikere, fageksperter og andre involverte. Utveksling av ideer, spørsmål og diskusjon. Innlevering i slutten av april Det kåres ingen vinner blant forslagene. Alle forslagene ble vist på utstillingen i Kulturbanken fra 23. april til 10. mai. Planarbeidet skal være ferdig i løpet av Team 1: Tupelo med Gehl Architects, Bjørbekk og Lindheim, WS Green Technologies og Bengt Andersson Team 2: CF Møller, Dronninga landskap, TØI, UMB, Vista Analyse, Erichsen & Horgen Team 3: COBE med DRMA, Høyer Finseth og Rambøll. Illustrasjon: team 4 Team 4: MVRDV, Space Group, Topotek 1 og Norconsult 15

17 Stasjonær energi Energistrategi for kommunale bygg Det utarbeides egen sak fra Stavanger eiendom. Energibruk i kommunale bygg energiledelse og effektiv drift Stavanger kommune arbeider med energiledelse og effektiv drift, som er et omstillingsprosjekt i Stavanger kommune. Det er satt i gang et stort arbeid med å koble opp kommunale formålsbygg for sentralstyring og overvåking til den nye driftssentralen i Olav Kyrres gt. 19 (OK 19). Energistyring gir innsparingsresultater I første fase er det pr koblet opp 56 eiendommer for sentralstyring og overvåking fra driftssentralen i OK 19. Dette har gitt en driftsinnsparing i driftsavtalen mellom Stavanger eiendom og Stavanger Byggdrift på kr 1,2 millioner. Energibesparelse og effektivisering Som en del av omstillingsprosjektet energiledelse var det i 2012 mål om å oppnå energibesparelse på 10 % i forhold til 2010 for 49 ( m 2 ) eiendommer, som har sentralstyrt SD anlegg fra driftssentralen. Resultatet ble 7,1 %, eller MWh. Figuren viser reelt hvordan energiforbruket gjennom året har vært i 2012 sammenlignet med tilsvarende måneder i De to kurvene viser akkumulert forbruk gjennom året for henholdsvis 2010 og Figur 1: Energiforbruk pr måned for 49 utvalgte eiendommer styrt fra Driftssentralen for 2012 og

18 Forbruk KWh/år Energioppfølgingssystem (EOS) I 2011 ble det anskaffelse et nytt energioppfølgingssystem (EOS) for kommunale formålsbygg. I systemet er det ved årsskifte 2012/2013 lagt inn 337 energimålere. Av disse er 318 fjernavleste fra Lyse og 19 manuelt avleste målere. Vi får automatisk avlesning av ukentlig energiforbruk fra Lyse på de fjernavleste målerne. Ukentlig avleser driftssentralen til Stavanger eiendom de manuelle målerne. Målinger på forbrukstall i formålsbygg i BASIS og KOSTRA Fra og med 2012 har vi forbrukstall på energibruken i alle formålsbyggene i vårt EOS. Stavanger kommune har ca. 230 formålsbygg. Formålsbyggene er: 50 skoler, 26 helsebygg, 27 idrettsbygg, 15 bydels- og fritidsbygg og 80 barnehager. Disse rapporteres inn i BASIS, og er også blitt en del av KOSTRA rapporteringen for formålsbygg fra og med Kommunale boliger og fellesstrøm anlegg Kommunale boliger, og fellesstrøm i disse er ikke med. Strømforbruk i kommunalt utleide boliger er det leietaker som betaler og strømforbruk kan ikke registreres. Det planlegges å få tatt inn i EOS målere for fellesstrøm i boliger i Pumpestasjoner, varmekabler, veilys og park og idrettsanlegg skal også medtas. Bygningsmasse i FDVUsystemet I Stavanger Eiendoms forvaltning-, drift- og vedlikeholdssystem, (FDVU-system), er det registrert 954 eiendommer. 650 eiendommer er kirker, boliger og grunneiendommer, som ikke inngår i energioppfølging. Totalt 1570 bygg med stort og smått. Energiforbruk 2012 i formålsbygg Totalt energiforbruk for formålsbyggene var kwh i Energiforbruk formålsbygg Serie1 Figur 2: Totalt energiforbruk for 2012 fordelt på formålsbyggen og viser eiendomsgruppene. 17

19 Tonn CO2 Energiforbruk og energikilde Figur 3 viser hvordan energiforbruket på kwh/år var fordelt på de ulike energikildene. Elektrisitet er den største energikilden, mens fjernvarme og gass er tilnærmet like store. Vi hadde i 2012 oljeforbruk på et bygg (Tastarustå idrettshall), tilsvarende kwh/år. Figur 3: Energiforbruk i formålbygg fordelt på de ulike energikildene elektrisitet, gass, fjernvarme og olje. Klimagassutslipp og energiforbruk Energiforbruket for formålsbyggene gav for 2012 et samlet klimautslipp på totalt tonn CO 2. Grunnlaget for disse beregningene følger BREEAM Nor-standarden. Dette er det samme beregningsgrunnlaget som benyttes i rapporteringen til ordføreravtalen. CO 2 -faktor for fjernvarme er omstridt. Det er ikke enighet om hvilke faktorer som skal benyttes. Vi har benyttet 185 g/kwh, anbefalt av ZEB nasjonalt forskningssenter (Research Center of Zero Emission Buildings). CO 2 -faktorer som er benyttet: EL fra nett: 123 g/kwh Gass: 211 g/kwh Fyringsolje: 284 g/kwh Fjernvarme: 185 g/kwh Figur 4: Klimagassutslipp fra formålsbygg fordelt på de ulike energikildene. CO2 pr eiendomsgruppe (2012) Serie1 Figuren viser klimautslippet i tonn CO 2 fordelt på de ulike eiendomsgruppene. Her er det som forventet, skoler og helsebygg som har høyest klimautslipp, ut fra energiforbruket. Figur 5: Oversikt over CO2-utslipp fordelt på eiendomsgrupper. 18

20 Prosjekteringsanvisninger Nye prosjekteringsanvisninger ble tatt i bruk i 2012, for å sikre at tekniske installasjoner i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter kan driftes fra driftssentralen, og at energiforbruk registreres i vårt energioppfølgingssystem. Det forventes at våre prosjektledere benytter disse, og at kravene beskrives inn i våre anbud mot leverandører i alle nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Det er en målsetning med årlig revidering og oppgradering av disse tekniske prosjekteringsanvisningene. Energimerking Det er inngått rammeavtale for energimerking av kommunale bygg. Arbeidet startet høsten Det er årlig bevilget kr 2 millioner i HØP , totalt kr 8 millioner til dette arbeidet. 19 bygg ble ferdige energimerket i Enova I forbindelse med energimerkingen kan Enova gi kartleggingsstøtte med kr for pr m 2 som blir energimerka. Vi har fått kr , og vil fortløpende søke om tilsvarende beløp for hver m 2 som blir energimerket. På bakgrunn av energikartlegging søkes Enova om støtte til energitiltak på de energimerka byggene. Dette sees i sammen med bygningsteknisk tilstandsregistrering, og budsjettmidler, men det planlegges å få søkt Enova om tiltaksstøtte i Klimagassregnskap Målet er å bygge med lavest mulig negativ miljøvirkning i et livsløpsperspektiv. Et ledd i arbeidet har vært å utvikle en helhetlig modell for klimagassberegninger for bygg. Utviklingen startet i 2006/07 og har resultert i en metode og modellen I mars 2011 ble versjon 3 av denne gratis web baserte modellen lansert. Nå foreligger versjon 4 av modellen. Modellen er tatt i bruk av en rekke aktører i byggebransjen i Norge og flere hundre brukerkontoer og prosjekter er opprettet. De statlige programmene Framtidens Byer og FutureBuilt stiller krav om klimagassberegninger ved bruk av klimagassregnskap.no eller tilsvarende, og modellen inngår som klimagassberegningsdelen i BREEAM-NOR. Introfilm om klimagassregnskap: ill: skjermdump klimagassregnskap.no 19

21 Pilotprosjekt i leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO, FB og KS Programmets visjon: Framtidsrettede offentlige kunder - framtidsrettede leverandører. Stavanger kommune jobber med en anskaffelse av system for mottak av driftsmeldinger og alarmer. Dette er et pilotprosjekt i leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO og KS. Utlysningen er gjort, og det kom inn 3 tilbud til svarfristen i september Før tildeling av kontrakt skal våre tekniske databaser kartlegges for å avdekke kommunikasjonsmulighetene. Tildeling av kontrakt forventes å bli tildelt ved utgangen av Leverandørutvikling betyr samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som kan utfordre og utvikle leverandørmarkedet. Legionella Stavanger eiendom startet i 2008 et FoU-prosjekt i samarbeid med IRIS (International Research Institute of Stavanger) for å få ny kunnskap og kompetanse for å velge en hensiktsmessig behandlingsmetode, for å forebygge Legionella-smitte i kommunale dusjanlegg, som er drifts- og miljøvennlig. Sluttrapporten ble offentliggjort Støtte fra regionalt forskningsfond Stavanger kommune vil med sitt engasjement og samarbeid med IRIS, ligge i forkant og bidra med ny kunnskap både for kommuner i Norge, men også til de relevante aktørene innenfor Legionellaområdet. Stavanger kommune har for perioden fått 3 millioner kroner i støtte av Regionalt forskingsfond (RFF) Vestlandet til FoU prosjekt Legionella i kommunale dusjanlegg - Undersøkelse av utbredelse, typer og virulens med tanke på risikostyring Bedre beslutningsgrunnlag Målsetningene om bedre beslutningsgrunnlag i saksfremlegg i tidligfasen for nybygg og rehabiliteringsprosjekter ble ikke oppnådd i Stavanger eiendom må raskt utarbeide nye maler for saksfremlegg og rutiner for kvalitetssikring. Regional strategi for energi og varmeløsninger Stavanger kommune behandlet høringsuttalelsen i kommunalstyrene for miljø- og utbygging og byutvikling 18.10, formannskapet og bystyret Uttalelsene fra høringen ble sendt styringsgruppen i Greater Stavanger til orientering og sluttbehandling (sak 38/2012). Forslag til strategi for energi- og varmeløsninger ble overlevert fra konsulentselskapet Rambøll til den regionale arbeidsgruppen april Dokumentet ble sendt ut på høring i kommunene og til næringslivet, organisasjoner og regionale myndigheter sommeren Oppfølging nødvendig Bystyrets flertallsvedtak inneholder forhold som medfører oppfølging fra Stavanger eiendom. Utkastet bearbeides ut fra uttalelsene og innarbeides i 2013 i pågående arbeid med ny kommuneplan, områdeplaner og konkrete prosjekter. Det skal lages en kortversjon i løpet av

22 Høringsmøtet 31. mai i samarbeid med Grønn by, samlet ca. 100 deltakere fra næringsliv, myndigheter og organisasjoner til en god debatt om framtidens energiløsninger. Pilotprosjekter i Framtidens bygg Stavanger har totalt 4 pilotprosjekter i Framtidens bygg, og 2 små energihus som referanseprosjekter. 2 av pilotprosjektene gjennomføres av private utbyggere. Kontrakt mellom stat og kommune Gjensidig forpliktende avtale er undertegnet for Husabøryggen bofellesskap, Vålandshaugen barnehage, Trollbygget (Hinna park) og Østre Hageby (Ineo eiendom/base Property). Kvalitetskriterier innenfor alle 4 satsingsområdene er ivaretatt. Rådgivingstjeneste og kvalitetsoppfølging Alle fullskalabyggene våre kommer inn under rådgivingstjenesten til NAL EcoBox og får kurs og veiledning slik at kvalitetskriteriene oppnås. Pilotprosjektene utarbeider klimagassregnskap og livssyklusberegninger. Disse er en forutsetning for godkjenningen i Framtidens bygg og leveres etter ferdigstillelse. Prosjektene formidles gjennom pressepakker og database i Framtidens byer og NAL EcoBox. Egne pilotprosjekter ferdigstilt Både Vålandshaugen barnehage og Husabøryggen bofellesskap er ferdigstilt. Offisell åpning Vålandshaugen er 21.mai 2013 etter drift fra årsskiftet. Husabøryggen åpnes offisielt høsten Begge lekehyttene (referanseprosjektene) er på plass i sine respektive barnehager (Bamsefaret og Slåtthaug). Bamsefaret barnehage markerer dette den 19.juni Transportetappe mobilfoto: Gerd Seehuus 21

23 Forbruksmønster og avfall Miljømarkeringer året rundt Vi gjennomførte som planlagt årets markeringer. Miljøverndepartementet bidro med ekstra kampanjemidler. Earth Hour 20 MWh mindre forbruk på en kveldstime Earth Hour er World Wildlife Fund (WWF)s klimakampanje der hele verden slukker lyset i en time. WWFs kampanjemateriell ble benyttet til markeringen av Earth Hour. Let us stand together to make our world a sustainable source for our future as humanity on this planet #Nelson Mandela #Earth Hour. Stavanger gjennomførte samme opplegg med mørklagte gater i Byparken og på Våland slik som i Effekten lørdag 23.mars, var ca. 20 MWh mindre elforbruk enn en vanlig kveldstime. Ill: skjermdump WWF Glødende klimaengasjement under Earth Hour 2012 var signalet fra WWF som arrangør. Earth Hour 2012 ble rekordstort. 152 stater og landområder og 7000 byer sendte et felles budskap om at vi må ta vare på jordkloden. Gro Harlem Brundtland, Ban Ki-Moon og Al Gore oppfordret alle til å delta i verdens største klimamarkering. Den internasjonale Fairtrade-dagen Stavanger ble Fairtrade-kommune i Det innebærer at vi skal jobbe aktivt for å øke kunnskap til og forbruk av Fairtrade produkter i lokalmiljøet. Som ledd i dette blir den årlige fairtradedagen i mai arrangert. Det ble utarbeidet nytt materiell til Fairtradedagen i Forretningen FairPlay i Østervåg hadde ansvar for planlegging av program og gjennomføring av dagen i samarbeid med kommunen. Stavanger kommune stiller midler og utstyr til disposisjon for lag og foreninger som også ønsker å vise seg frem. MD bidro med kampanjemidler med kr. 22

24 Fairtradedagen ble markert i Østervåg som tidligere år. Det skjer som et samarbeid mellom Grønn Hverdag, Mai Jazz og mange av virksomhetene i nabolaget. Ny design materiell: Ivar Oltedal Etisk handel Kommunen gjør årlig store innkjøp og etisk handel er viktig for kommunen som også medlem i IEH, organisasjonen Initiativ for Etisk Handel. Stavanger kommune fikk prisen «Ikke for enhver pris» for sitt arbeid. Prisen ble overrakt under Anskaffelseskonferansen Verdens Miljøverndag Også i 2012 gjennomførte Stavanger kommune markering av Verdens Miljøverndag sammen med 15 andre lag og organisasjoner, lørdag 2. juni og søndag 3. juni. Folkefrokosten ble som alltid vellykket med over 1000 deltakere. Programmet lørdag: Avfallssortering: Lek og lær om gjenvinning Utstilling og quiz om naturmangfold Økologisk marked Utstilling og prøving av elbiler og el sykler Bruktmarked Formidling om miljø og tips for en mer miljøvennlig hverdag Søndag den 3. juni var det miljøgudstjeneste i Domkirken, natursti med kanopadling, treplanting og andre aktiviteter på friluftssenteret på Dyrnes. Anslagsvis var ca deltakere var innom stand og aktiviteter. Foto: Miljøseksjonen 23

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Forsikringsbransjens skadedata

Forsikringsbransjens skadedata Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014

Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014 Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014 Prosjektorganisasjon: Styringsgruppe Prosjektgruppe Intern referansegruppe i Stavanger kommune Eksterne referansegrupper,

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005

HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005 HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005 Hovedmål 1: Økt sykkelbruk i Sandnes (flere syklede kilometer) - mindre forurensing - bedre helse Delmål 1: - økt trafikksikkerhet, opplæring, nyanlegg og vedlikehold

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2012-14 FRAMTIDENS BYER STAVANGER

HANDLINGSPROGRAM 2012-14 FRAMTIDENS BYER STAVANGER Stavanger 2012 / karakteristikk av byen med et positivt og et negativt ord i en sky, fra seminar 4.mai med Ecosistema Urbano HANDLINGSPROGRAM 2012-14 FRAMTIDENS BYER STAVANGER 2 Innhold Innledning... 4

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

ÅRSBERETNING 2011 FRAMTIDENS BYER- STAVANGER

ÅRSBERETNING 2011 FRAMTIDENS BYER- STAVANGER AKTIVITET-ALTERNATIVE ENERGIKILDER-AMBISIØS KLIMA- OG MILJØPLAN-ANSVARLIG ADMINISTRASJON-AREALBRUK & TRANSPORT- BASISKUNNSKAP-BYGGEPROSJEKTER & BYGGESAK-BYPLAN-BYMILJØ-BYUTVIKLING-BÆREKRAFTIG BY-BØLGEKRAFT-CO2FANGST-

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Pilotprosjekt Lislebyhallen

Pilotprosjekt Lislebyhallen Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -

Detaljer

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus Mobilitetsplan Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus Formål: Bedriftsidrettsarena og hotell Planen er utarbeidet av Hallinglos AS v/ragnhild Halbjørhus i sambarbeid med oppdragsgiver v/ Torger Været

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Ressursforbruk Kunde og marked Organisasjon Samfunn Ressursforbruk henspiller på Roms reduksjonsmål innen ressurskategorier som energi, avfall, vann, materialer og

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer