LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

2 Elverum Ungdomsskole Lokal læreplan i Religion, livssyn og etikk (RLE) for trinn. Formål med faget (Hentet fra Kunnskapsløftet) Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag. Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene. Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.

3 Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas. Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført. Årsplanen Årsplanene bygger på Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet bestemmer hovedområder for faget, og kompetansemål som søkes oppnådd. Dette vil du finne igjen i årsplanene. Lærerne i RLE ved skolen har i samarbeid fordelt kompetansemålene i kunnskapsløftet. Noen av kompetansemålene vil bli jobbet med over tre år, mens enkelte er vektlagt på kun ett årstrinn. Undervisningsmateriell Elverum Ungdomsskole benytter læreverket Horisonter (Gyldendal) i RLE. Undervisningsmateriellet utvikles av lærerne i samsvar med årsplanen. Det vil også bli lagt vekt på tekstmateriale som faller innunder religion, religion og etikk. Det blir også tatt i bruk konkrete lytteeksempler og fremvist film. Internett vil også bli benyttet, i de tilfeller man har behov for faktastoff. Andre læreverk og oppslagsverk er også aktuelle. Arbeidsmetoder/former Årsplanene bestemmer ikke arbeidsmetodene i faget. Du vil finne et forsøk på en opplisting av arbeidsmetoder som er godt egnet, men valg av arbeidsmetode vil foregå i samarbeid med elevene. Ulike emner, krever ulike tilnærminger og arbeidsmåter. Det vil med dette bli en naturlig variasjon i hvordan timene gjennomføres.

4 Vanlige arbeidsmetoder: Gjennomgåelse: Lærer gjennomgår nytt stoff på tavla. En nødvendig og viktig metode for at læring skal finne sted. Elevene noterer gjerne stikkord i arbeidsboka si. Dialog og diskusjon: Læreren leder dette fra tavla. En nødvendig oppfølging av gjennomgåelse for å sjekke forståelse, og fornuftig som gjentakelse og til repetisjon. Eksemplifisering: Å løse oppgaver sammen på tavla. Gruppearbeid: Prosjekter: Hjemmearbeid: Praktisk øving: Fremføring: Elevene arbeider i grupper om enkle eller større sammensatte oppgaver. Elevene arbeider med en problemstilling i faget. Lekser gitt etter elevens kunnskapsnivå. Elevene jobber med praktiske øvelser. (Dramatisering og lignende.) Elevene gjennomfører en presentasjon av eget arbeid.

5 Ressurser Med ressurser mener vi lærestoff, læremidler, nettsteder, musikk, film og konkretiseringsstoff. I tillegg vil det bli benyttet andre læremidler, aviser og lærebøker i andre fag, Det er viktig at elevenes kunnskap også blir nyttiggjort som en ressurs i undervisningen. Arbeidsinnsats For å få en god måloppnåelse i RLE, er elevene avhengig av å følge godt med i timene, være samfunnsorientert og gjøre en god egeninnsats både på skolen og hjemme! Læringsplattform Skolen bruker Moodle som læringsplattform. Du bør bruke Moodle aktivt i alle fag. Der vil beskjeder, skriv, og lignende for faget bli lagt ut. Planer, lekser og slikt vil også bli lagt ut. Etter hvert vil du også finne gode linker for faget. Tester, prøver og innleveringer kan innimellom bli gjort på Moodle Timetall/organisering av faget 8. trinn: 2 timer a 45 minutter. 9. trinn: 1 timer a 45 minutter. 10. trinn: 2 timer a 45 minutter. Elevene får en karakter i faget. Etter endt 10. klasse, kan man bli trukket ut til muntlig eksamen.

6 Tilpasset opplæring Alle elever har krav på opplæring i tråd med sine evner og muligheter. Derfor vil ikke alle elever arbeide på samme sett og med samme oppgaver til enhver tid. Hjemmearbeid vil også bli tilpasset den enkelte elev. Dette gir bedre læringsutbytte for den enkelte elev. Det kan være aktuelt at vi underviser i grupper på forskjellig faglig nivå. Dette vil være etter avtale med elever og foresatte. Elever som har faglige problemer, har ofte nok med å lære de mest grunnleggende deler av pensum. Prøver og oppgaver vil bli tilpasset i samarbeid med eleven. Elevene skal imidlertid vurderes etter samme mål, og det må dermed være forståelse for at en forenklet prøve ikke kan gi toppkarakterer. Elevvurdering Elevvurdering skal settes opp mot måloppnåelse etter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det deles i lav, middels og høy måloppnåelse. Du vil få et godt inntrykk av hva som forlanges ved å lese rubrikken «elevvurdering» i årsplanen. Vurderingen vår vil bygge på faglig kunnskap dokumentert gjennom bl.a. skriftlige innleveringer, muntlige ferdigheter, tester, og forståelse for religion, livssyn og etikk i tråd med Kunnskapsløftet. Det er naturlig at elevene blir gjort kjent med vurderingskriteriene som ligger til grunn for vurderingen, og hvilken vekt hvert arbeid har ved vurderingen. For å nå høy måloppnåelse kreves svært god evne til faglig refleksjon og drøfting.

7 Karakterer og måloppnåelse Kriteriene for måloppnåelse er spesifisert i årsplanen i siste kolonne. Lav måloppnåelse: Karakter 1 og 2 Eleven klarer ikke å nå alle kompetansemålene. Middels mål oppnåelse Karakter 3 og 4 Eleven har en god måloppnåelse. Høy måloppnåelse Karakter 5 og 6 Eleven har en særdeles god måloppnåelse.

8 Hovedområder i religion, livssyn og etikk (Hentet fra Kunnskapsløftet) Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles. Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Religiøst mangfold Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Filosofi og etikk Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske

9 problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.

10 Kompetansemål etter 10. årstrinn Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse drøfte ulike syn på Bibelen innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon gi en presentasjon av Den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen

11 Jødedom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen Islam Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam Hinduismen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen

12 Buddhisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen Livssyn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner

13 Religiøst mangfold Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá íreligionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder

14 Lokal læreplan i RLE for 9. trinn Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 5-6 Kap. 1 I dette kapittelet uker Hinduismen skal du lære om: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - Forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller - drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon - innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer - gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen Hva det vil si å være hindu Viktige hendelser i hinduismens historie Arkitektur, kunst og musikk knyttet til hinduismen Mangfoldet i hinduismen Lav: - gjengi hva dharma, samsara, karma og moksha betyr - gjengi noe om hvordan en hindu lever - gjenfortelle noen viktige historiske hendelser i hinduismen Middels: - forklare hva dharma, samsara,karma og moksha betyr - gjøre rede for hva et kastesystem er - formidle noe kunnskap om hvordan en hindu lever - gjøre rede for noen viktige historiske hendelser i hinduismen - fortelle noe om særtrekk ved arkitektur, musikk og kunst i hinduismen. Høy: Du behersker: - å drøfte sentrale begreper og særpreget i hinduismen - å begrunne og drøfte hvordan en hindu lever

15 - å drøfte og begrunne viktige historiske hendelser i hinduismen - å gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen - å beskrive og reflektere over arkitektur, musikk og kunst knyttet til hinduismen.

16 Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 5-6 Kap. 2 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal uker Buddhismen du lære om: kunne: - forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller - drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon - innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister - gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen Hva det vil si å være buddhist Viktige hendelser i buddhismens historie Mangfoldet i buddhismen Arkitektur, kunst og musikk knyttet til buddhismen Lav: - gjengi hva Buddha stod for og hva nirvana er - beskrive noe om hvordan en buddhist lever - kan liste opp noen viktige historiske hendelser i buddhismen Middels: - forklare hva dharma, sangha, atman, anatman, nirvana og paranirvana er - formidle noe kunnskap om hvordan en buddhist lever - gjøre rede for noen viktige historiske hendelser i buddhismen - forklare noe om særtrekk ved arkitektur, musikk og kunst i buddhismen Høy: Du behersker: - å begrunne sentrale begreper og særpreget i buddhismen, som f. eks. dharma, sangha, atman, anatman, nirvana og parnirvana - å drøfte og begrunne hvordan en buddhist lever - å drøfte og begrunne viktige historiske hendelser i buddhismen - å gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen

17 - å beskrive og reflektere over arkitektur, musikk og kunst knyttet til buddhismen

18 Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 4 uker Kap. 3 På sporet av Jesus Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: I dette kapittelet skal du lære om: - innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne - drøfte utvalgte bibeltekster - forklare særpreg og hovedtanker i de fire evangeliene Jesus fra Nasaret og fortellingene om han. Evangeliene i Det nye testamentet. Hva som kjennetegner Lukasevangeliet Andre og skjulte evangelier om Jesus Lav: - gjenfortelle noen av fortellingene om Jesus - navnet på de fire evangeliene - si noe om Lukasevangeliet. - si noe om andre og skjulte evangelier om Jesus. Middels: - fortelle om noen av Jesus-fortellingene - gjøre rede for noe om ulike oppfatninger om Jesus - fortelle om de fire evangeliene - gjøre rede for hva som kjennetegner Lukasevangeliet - fortelle om andre og skjulte evangelier om Jesus Høy: Du behersker: - å vise god kunnskap om fortellingene om Jesus - å drøfte og begrunne ulike oppfatninger om Jesus - å drøfte de fire evangeliene og forholdet mellom dem

19 - å forklare hva som særpreger Lukasevangeliet - å vise at du har kjennskap til de apokryfe skrifter - å drøfte og har god kjennskap til andre og skjulte evangelier om Jesus, og kan fortelle om flere av dem

20 Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 5-6 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal uker du lære om: Kap. 4 Kristendommen kunne: - forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller - drøfte ulike syn på Bibelen - gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag - forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon - drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv - utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen Hva det vil si å være en kristen Ulike syn på bibelen blant de kristne Viktige hendelser i de siste 500 årene Arkitektur, kunst, og musikk knyttet til kristendommen Lav: - gjengi noen sentrale begrep i kristendommen - gjengi de tre hovedgruppene innen kristendommen - betydningen av hva som menes med en treenig Gud - si noe om noen hellige handlinger - gjengi noen viktige hendelser i kristendommens historie - gjenkjenne arkitektur, kunst og musikk fra kristendommen Middels: - forklare sentrale begrep i kristendommen - gjøre rede for de tre hovedgruppene innen kristendommen - forklare begrepet en treenig Gud - fortelle om hellige handlinger - gjøre rede for ulike syn på Bibelen - fortelle om noen viktige hendelser i kristendommens historie - forklare om arkitektur, kunst og musikk innen kristendommen. Høy:

21 misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen Du behersker: - å drøfte og begrunne mangfoldet i kristendommen - å begrunne hva det vil si å være kristen - å forklare og begrunne arven fra jødedommen - å drøfte ulike syn på Bibelen - å gi en god oversikt over kristendommens historie de siste 500 år - å beskrive og reflektere over kunnskap om arkitektur, kunst og musikk innen kristendommen

22 Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse Uke kap.5 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal 2/3 Liv og død du lære om: kunne: - reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt Menneskets forhold til liv og død. Ulike oppfatninger av hva som skjer med oss etter døden. Lav: - gjengi en tekst der det fortelles om ulike syn på menneskers forhold til liv og død - liste opp noen oppfatninger om hva som skjer med oss etter døden i de forskjellige religionene Middels: - fortelle om ulike syn på menneskers syn på liv og død - gjøre rede for ulike oppfatninger om hva som skjer med oss etter døden Høy: Du behersker: - å drøfte og diskutere ulike syn på liv og død satt inn i en etisk sammenheng - å drøfte og begrunne ulike syn på hva som skjer med oss etter døden

23 Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse Uke Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal 5 du lære om: Kap. 6 Livssynshumanis men kunne: - samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter - forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller - drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister Hva vil det si å være livssynshumanist Viktige hendelser i humanismens historie Humanistiske ideer og verdier i arkitektur, kunst og musikk Lav: - beskrive kort hva som er en livssynshumanist - liste opp noen hendelser i humanismens historie - gjenkjenne noen humanistiske ideer og verdier i arkitektur, kunst og musikk Middels: - gjøre rede for hva det ligger i det å være livssynshumanist - fortelle om de viktigste historiske hendelsene fra humanismens historie - gjøre rede for humanistiske ideer og verdier i arkitektur, kunst og musikk. Høy: Du behersker: - å forklare og drøfte begrepet humanist, hva livsynshumanister står for og tror på - å fortelle utfyllende om humanismens viktige historiske hendelser fra dens begynnelse til viktige forbund som ble stiftet i nyere tid - å begrunne og drøfte humanistiske ideer og verdier i arkitektur, kunst og musikk og betydningen av dette for mange mennesker

24 Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse Uke Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal 2/3 du lære om: Kap. 7 Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati kunne: - drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Kampen for menneskers rettigheter Å håndtere konflikter på en fredelig måte Hvorfor demokrati er viktig. Lav: - gjenkjenne menneskerettighetene - si noe om hvordan konflikter kan løses fredelig - gjengi hva et demokrati er Middels: - gjøre rede for hva menneskers rettigheter er - gjøre rede for hvordan en konflikt kan løses på en fredelig måte - begrunne hvorfor demokrati er viktig Høy: Du behersker: - å definere og vurdere menneskerettighetenes betydning, og drøfte etiske problemstillinger i forbindelse med dette - å forklare og begrunne flere typer konfliktløsing og vurdere nytten av det - å drøfte og begrunne demokratiet og dens viktige rolle

25 Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse Uke Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal 5/6 du lære om: Kap.8 Noen kristne trossamfunn kunne: - gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen - drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv Oppdelingen av den kristne kirke gjennom tidene Noen protestantiske kristne trossamfunn Lav: - liste opp fordelingen av den kristne kirke gjennom tidene - navngi noen protestantiske kristne trossamfunn Middels: - gjøre rede for oppdelingen av den kristne kirke gjennom tidene - forklare noe om de fleste viktigste protestantiske kristne trossamfunnene: baptistene,metodistene, frelsesarmeen, adventistene, pinsebevegelsen og den evangeliske lutherske frikirke. Høy: Du behersker: - å forklare og begrunne oppdelingen av den kristne kirke gjennom tidene - å se likheter og ulikheter mellom noen protestantiske kristne trossamfunn: baptistene,metodistene, frelsesarmeen, adventistene, pinsebevegelsen og den evangeliske lutherske frikirke.