Beiteprosjektet i NT. Årsrapport Marita Holte Prosjektleder NLR NT. NLR NT-rapport nr. 3, februar 2014

Transkript

1 Telefon : Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: Org.nr. : MVA Årsrapport 2013 Beiteprosjektet i NT Marita Holte Prosjektleder NLR NT NLR NT-rapport nr. 3, februar 2014 Avd. Snåsa, 7760 SNÅSA E-post: marita.holte@lr.no

2 Forord Fylkesmannen og faglagene tok i 2010 initiativ til å få i gang ett beiteprosjekt i Nord Trøndelag. Dette for å få økt fokus på beiting for å vise til verdiene som ligger i god beitebruk. Det ble arrangert flere møter for å finne hva en ønsket å fokusere på. Norsk Landbruksrådgiving NT ble spurt om å ta ansvar for prosjektet, lage prosjektplan og søke å finne finansiering. I godt samarbeid med Fylkesmannen, Bondelaget, Sau og geit, Tine og Nortura fikk vi lagd og diskutert en prosjektplan. Å få til finansiering gikk greit, mange positive tilbakemeldinger, men tok litt tid så prosjektstarten ble litt seinere enn planlagt. side 2

3 Årsrapport 2013 Prosjektinformasjon og organisering Beiteprosjektet i Nord-Trøndelag hadde i 2012 det første hele driftsåret. På grunn av forsinkelser i oppstarten vedtok styringsgruppa i 2012 å forlenge prosjektet med ett år, ut Utvidinga skjer gjennom at tiltaka i prosjektet er fordelt over ett ekstra år, kostnadene med prosjektet blir uendra. De som finansierer prosjektet har godtatt forlenginga. Beiteprosjektet i NT har i 2013 har hatt det andre hele, og avsluttende året. Følgende er med på å finansiere prosjektet Budsj /søkn Budsj /søkn Fylkesmannen i NT NT fylkeskommune Sentralt Beiteprosjekt Innvilget 2011 Innvilget Merknad Midler for hele prosjektperioden innvilget Midler for hele prosjektperioden innvilget Midler for hele prosjektperioden innvilget Egeninnsats i prosjektet (revidert mars 2013) Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Timer Kroner Timer Kroner Timer Kroner Fylkesmannen i NT NT fylkeskommune NT Bondelag Prosjekteier Norsk landbruksrådgiving Nord Trøndelag Styringsgruppe: Trine Hasvang Vaag, NT bondelag Bjørn Pettersen, NT Sau og Geit Anstein Lyngstad, FMLA NT Bjørnar Wiset, FMMA NT (til 1. mars 2013) Maia Vardenær, FMMA NT (fra 1. mars 2013) Arnodd Kjenstadbakk, Nortura Ellen Marie Rosvold, TINE (til 1. mars 2013) Torgeir Daling, TINE (fra 1. mars 2013) Solrun Kolstad, NLR NT Prosjektleder: Marita Holte, NLR NT Styringsgruppa har hatt 2 møter i 2013 side 3

4 Aktivitet i 2013 Beiteprosjektet har hatt en rekke aktiviteter i 2013, mange markdager og deltagelse med faginnlegg på andre arrangement. Oppmøtet har variert, men har jevnt over vært bra, godt 250 har møtt fram. Markdagene har vært arrangert på bruk hvor det kan vises til god beitebruk. Vi har fått mange gode diskusjoner både på fagmøtene og markdagene. Tema har variert noe og er selvsagt litt avhengig av hva brukerne og de frammøtte er interessert i. Tema som har vært tatt opp og diskutert på fagmøter og markdager: Mjølkeproduksjon: - Beiting for ulike produksjonsmål - Skiftebeiting eller kontinuerlig beiting - Grasartar på beite - Gjødsling - Beitepussing maskinelt eller med etterpussere - Varige beiter, kan en få til det - Kortvarig beite, grønfôr til beite - Beiting som kulturlandskapspleie - Eksempel på økonomisk effekt av beiting - Robotfjøs og beiting, praktisk gjennomføring - Alle dyr på beite fra 2014, også løsdrift - Tilleggsfôring på beite - Fettprosent på beite Markdag beitekurs mjølk på Levanger Ammeku - Produksjonsmål - Når bør en ha det beste beite - Ammekyr til restaurering av gammal kulturmark - Slippetid og skjøtselseffekt - Økonomi i beiting, produksjon og tilskudd - Gjerdehald, kva er godt nok - Gjødsling av beiting, pussing av beiter - Skiftebeiting eller kontinuerlig beiting - Leie av beite - Ammekyr på sommerferie, leie av areal og sommertilsyn. Utnytting av gjengroingstrua areal. Sau - Ulike beiter til sau, tilvekst på beite - Sau som pleier av kulturlandskap - Strategier for snylterbehandling - Resistensproblem i forhold til snylterbehandling - Gjerde til sau, hva fungerer, strøm eller netting. - Intensiv beiting, grasartar og sorter, gjødsling - Sambeiting med andre dyreslag, effekt - Økonomi med beiting - Sau til restaurering av verdifullt kulturlandskap Rydde av gammel kulturmark for å få til beiter side 4

5 Arrangement Beiteprosjektet har hatt og vært med på i 2013: Dato Vert/sted Tema Arrangør Fremmøtte 5-6 mars Foredr beiteprosj og Nasj. beitekalenderen, Nasj beiteprosjekt beitekonferanse Oslo 5. april Søgstad, Sau, snyltere, beiteblandinger Levanger Nortura april Snåsaheia Sau, snyltere, beiteblandinger Noruta april Nærøy Oppstart beitekurs ammeku NLR N, Nortura april Levanger Oppstart beitekurs mjølk Tine april Grong Oppstart beitekurs mjølk NLR N, Tine april 27. mai Nortura Steinkjer Erling Veie og Arne Bjørgum, Ekne 29. mai Nærøy 30. mai 10. juni 1. juli 2. juli 3. juli 3. juli 4. juli 5. juni Rock City, Namsos Vinje Bruk, Mosvik Frode Lund, Levanger Tor Bøgseth, Namdalseid Siv Karin Paulsen og Rolf Rye, Hell Geir Joar Werstad Leif Andreas Kvitvang, Sparbu Grong/Over halla Kjøttmøte, info om beitekalenderen og beitebanken Nortura Markdag beitekurs mjølk Tine 6 Markdag mjølk + Beitekurs ammeku dag 2 Info Beiteprosjektet og Beitekalenderen, BU-samling Erfa gruppe ammeku, beitestyring, snyltere Grovfôrproduksjon, beiteopplegg, fettprosent, fe-lås og kryssing av vei på beite Grovfôr, ulike frøblandinger, beite til ammeku Beiting mjølk, rydding av gammel kulturmark til beite, SMIL, RMP 20 NLR N, Tine 13 Fylkesmannen Nortura Foregangsfylke økomelk, Tine Foregangsfylke økomelk Kommunen Beite og beitestrategi, helsæd NLR N, Tine 15 Grovfôrproduksjon, beiting og beitekvalitet Markdag ammeku + Beitekurs mjølk dag 2 Foregangsfylke økomelk, Tine NLR N, Nortura side 5

6 11. juli 18. juli 22. august Anders Røflo, Inderøy Per Otto Furre, Skei, Leka Olav Tiller, Verdal 22. august Grong 23. august Nærøy 13. september Husan, Verdal 17. september Levanger 24. september Skjetlein 24. september Rissa 7. november Levanger 10. desember Grong 12. desember Nærøy Beiting og robot Beiting mjølkeku, snyltere, beitestyring, stell av beite, beiteblandinger, kulturlandskap Tine, Mattilsynet NLR N, Fylkesmannen Beite til sau NLR NT 14 Høstbeite til mjølkeku, overvintring, ryddig av beiter Høstbeite til ammeku, overvintring, rydding av beiter Beiting med sau til skjøtsel av kulturlandskap Markdag beitekurs mjølk, høstbeiting, SMIL, overvintring, sortsvalg Mjølkeproduksjon på beite og erfaringer fra Beiteprosjektet Mjølkeproduksjon på beite og erfaringer fra Beiteprosjektet Siste samling beitekurs mjølk, økonomi og produksjon på beite Oppsummering Beitekurs mjølk Oppsummering Beitekurs ammeku 7 12 NLR N, Tine 11 NLR N 8 Fylkesmannen Tine, Felleskjøpet, kommunen NLR ST, NLR NT NLR ST, NLR NT, Tine, Kommunen Tine 5 NLR N 12 NLR N 11 Beiting: sau, mjølkeku og ammeku Som det går fram av tabellen over, har det vært en rekke arrangement i regi av, eller med deltaking fra Beiteprosjektet i NT, både markdager og andre fagmøter. Oppmøtet har variert, men har vært relativt bra. I år har det vært litt mer fokus på intensiv saueproduksjon. Prosjektet har hatt to fagmøter i april med fokus på planlegging av beitesesongen, snylterbehandling og ulike beiter til ulike dyregrupper. NLR NT og Nortura deltok på møtene som ble holdt på Snåsaheia og Levanger. Oppmøte var bra på begge stedene, og vi fikk gode diskusjoner. Oppmøtet på beitemarkdagene har variert veldig. Noe av grunnen kan være at noen av markdagene kom på ugunstige dager for brukerne. side 6

7 Beitekurs Prosjektet har også i år arbeid for å få til beitekurs og det ble påmelding nok til tre kurs, ett for ammeku- og to for mjølkeproduksjon. Ammeku kurset ble holdt på Nærøy og hadde 11 deltagere. Beitekurs mjølk ble holdt på Grong med 12 deltagere, og Levanger med 8 deltagere. Vi hadde håpa på større påmelding til kursene slik at det kunne holdes flere kurs, og eventuelt delt mjølkegruppa i to slik at det kunne kjøres parallelle markdager for de med og de uten robot. De kursa Permanent raigrasbeite, går det an? som ble gjennomført har likevel fungert bra, og tilbakemeldingene fra deltagerne er gode. Opplegget med to innedager og to utedager samt fagtema har blitt overført fra fjorårets kurs. Opplegget består av faginnlegg fra Tine, Nortura og NLR, i tillegg til innledere fra Felleskjøpet, kommunen og veterinær på noen av markdagene. Det ble lagt opp til mye erfaringsutveksling mellom deltakerne, og markdagene ble holdt hjemme hos enkelte av kursdeltagerne. Beitestyring planlegging og dokumentasjon av beitedrifta Prosjektet har utviklet en norsk versjon av den svenske «Beteskalender». Denne var til utprøving hos deltagerne i beitekurs mjølk i 2012, og fikk gode tilbakemeldinger. I begynnelsen av 2013 ble kalenderen evaluert, og det ble brukt en del timer på revidering, utforming og klargjøring til trykking. Som et ønske fra styringsgruppa ble det trykt opp tre ulike beitekalendre; en for mjølkeproduksjon, en for ammeku og en for sau. Til sammen ble nesten beitekalendre sendt ut til husdyrprodusenter i Nord-Trøndelag. Nesten 900 kalendre ble sendt ut med mjølkebilen til alle mjølkeprodusentene i distriktet, mens ca. 400 sau og 400 til ammeku ble sendt ut per post. Etter en evaluering av beitekalenderen etter beitesesongen i 2013 ble det bestemt å lage en fellesutgave av kalenderen. Dette ble gjort i slutten av 2013, og den nye versjonen ble laget som en digital versjon og ligger ute på NLR NT sine hjemmesider. Dette er ei excel-fil som kan lastes ned og fylles inn direkte på datamaskinen. I tillegg finnes det et restlager på flere av NLR sine kontor, som kan deles ut til de som er interessert i det. Beitekalenderen er et nyttig verktøy både til å planlegge beitinga, holde oversikt, og ikke minst er det ett godt dokumentasjonsverktøy. Flere brukere har i løpet av sesongen kommet med tilbakemelding om at de har tatt den i bruk og er godt fornøyd. Det har også kommet henvendelser fra andre NLR enheter i landet, og flere eksemplarer har blitt sendt ut dem. side 7

8 BeiteBank BeiteBanken kom i funksjon fra nyåret Den ligger åpen for alle på hjemmesida til NLR NT. Her kan interesserte dyreeiere søke etter, eller legge inn et ønske om å leie beite. På samme måte kan eiere av ledige beitearealer søke etter egnede beitedyr, eller legge ut sine arealer som ledige beiter. Alle avtaler skal gå direkte mellom partene. Planen var at brukerne selv direkte kunne legge inn sine beitearealer eller ønsker om beiter, men slik nettsida fungerer i dag var ikke dette mulig. Brukerne må derfor sende mail for å få lagt ut sine ønsker. I tilknytning til denne nettplassen var det tenkt at det skulle være en liten litteraturbase som omhandler beitebruk. Foreløpig ligger det ute en mal på hvordan en beieleieavtale kan være. Denne kan skrives ut og underskrives av partene. I tillegg legges det også ut andre nyttige linker og artikler. Beitekalenderen ligger også ute på denne sida. Det ble skrevet en artikkel om BeiteBanken i Landbrukstidene og i Ringavisa i april Responsen har likevel vært liten, og det ligger lite ute på nettsida foreløpig. I juleutgaven av Ringavisa ble det også skrevet en artikkel om et beiteleieforhold som fungerer godt, og artikkelen viser den økonomiske siden av leieforholdet. Denne artikkelen ligger som vedlegg til rapporten. BeiteBanken vil være oppe å gå selv om Beiteprosjektet er avsluttet. Informasjon om beiting Prosjektet har deltatt på ulike fagmøter og informert om Beiteprosjektet, og vist til Beitekalenderen og BeiteBanken. Medarbeiderne i prosjektet har også vært med på diverse møter og hatt innlegg om beiting. Tema har variert noe, men har dreid seg mye om beitestyring, gjødsling, valg av arter og sorter, fett-prosent på beite og selvsagt regelverket om at alle dyr skal på beite fra Beiteprosjektet ble også spurt om å delta på beitedagene i Sør-Trøndelag, på Skjetlein og Rissa. Dette var i regi av NLR Sør-Trøndelag, i tillegg til at Tine og Kommunen deltok på Rissa. Beiteprosjektet hadde innlegg om mjølkeproduksjon på beite og formidlet ulike erfaringer fra prosjektet. Oppmøte var bra med til sammen ca. 35 deltagere. Det har blitt skrevet om beiting og beitedrift både i Ringavisa og i e-postmeldinger hele sesongen. Gårdsreportasjer fra nesten alle eksempelbrukene har blitt publisert i løpet av de tre prosjektårene. En omtale av beiteleieforholdet hvor kjøttfe fra Innherred drar på sommerferie i Lierne og Røyrvik, ble publisert i siste utgave av Ringavisa i Her har prosjektet også laget en regnskapsanalyse for beiteleieopplegget. Alle artiklene som har blitt skrevet om eksempelbrukene ligger som vedlegg til denne rapporten. Ammeku på beite på Husa Gård, Snåsa side 8

9 Eksempelbrukene i Beiteprosjektet Eksempelbruk Driftsform Publisert Kjell Johansen, Harran Sau Ringavisa nr Asbjørn Helland, Steinkjer Mjølk Ringavisa nr Tove Sølvberg, Inderøy Mjølk Ringavisa nr Asbjørn Brustad, Ytterøy Sau Landbrukstidene 2011 Håvard Ødegård, Overhalla Ammeku Per Opheim, Snåsa Ammeku Ringavisa nr Øystein Dahlen, Nærøy Mjølk Tore Bartnes, Beitstad Ammeku Ringavisa nr Beiting av verdifullt kulturlandskap Prosjektet har i 2013 hatt flere markdager hvor temaet har vært rydding av gammel kulturmark og skjøtsel av verdifullt og freda kulturlandskap med beitedyr. Det ble holdt en markdag på skjøtsel av verdifullt kulturlandskap på Husan i Verdal i etterkant av styringsgruppemøte i prosjektet. Dessverre var det veldig dårlig oppmøte på denne markdagen. Dette gjelder også de andre markdagene hvor dette var hovedtema. I 2013 ble derfor markdagene med tema beiting av verdifullt kulturlandskap lagt til gårder som også har andre intensive beiter, slik at temaet kunne flettes inn i et mer helhetlig program. Beitebruksplan kulturlandskap, Skei Beitebruksplanen for Skei er under arbeid. Det har vært befaring og gjennomgang av beitebruken på alle berørte gårdsbruk i Dette skal være med som grunnlag for beiteplanen for hvert bruk. Det har i 2013 vært markdag med tema beiting på de gårdsnære arealene og beiting i Skeisnesset. Markdagen ble arrangert i samarbeid med NLR Namdal, kommunen og Utvalgte kulturlandskap Skei. Kystlynghei med store strandeng og anna grasdekt god beitemark på Skeisnesset på Leka Brukerne i området har vært på studietur til Hitra og Frøya for å se hvordan de driver med utegangarsau der og for å se hvordan utgangarsauen kan brukes for økt verdiskaping. Brukere fra Skei var og med på kurs i Rørvik arrangert av Vikna kommune og Fylkesmannen om skjøtsel av lynghei og verdiskaping i utgangarsau. side 9

10 Beitepotensialet i Skeisnesset Skeisnesset er i hovedsak et kystlyngheiområde, men og et område med mye grasmark (strandeng og beitevoll). Grasmarkarealene er gode beiter for både storfè og sau. De siste 10- åra har arealene blitt brukt til storfe (40-60 kviger), men de siste åra også til ca 150 utgangarsau. To brukere har starta med utgangarsau for å få en bedre skjøtsel av kystlyngheia og da særlig for å få vinterbeiting. Kartet som Skog og landskap utarbeider er forsinka, men vil komme første del av 2014, beitebruksplanen vil da bli ferdigstilt. Tabell 1: Vegetasjonstyper på Skeisnesset Vegetasjonstype Dekar % 4a Lav- og lyngrik bjørkeskog 82 1,9 4b Blåbærbjørkeskog 254 5,8 4c Engbjørkeskog 105 2,4 4g Hagemarkskog 54 1,2 7 Plantefelt barskog 54 1,2 8b Myrskog 27 0,6 8d Rik sumpskog 23 0,5 9a Rismyr 186 4,3 9c Grasmyr ,4 10b Røsslynghei ,2 10e Fukt- og strandeng 42 1,0 11a Dyrka mark 321 7,4 11b Beitevoll 105 2,4 11 Uspesifisert grasmark ,9 12 Uspesifisert impediment 111 2,5 12c Fjell i dagen 95 2,2 SUM ,0 Tabell 2: Tilgjengelig utmarksbeite fordelt på beitekvaliteter Beiteverdi Storfe Sau Dekar % Dekar % Mindre godt beite , ,4 Godt beite , ,4 Svært godt beite 126 3, ,3 Grasmark , ,9 Beitevoll 105 2, ,7 Sum = Tilgjengeleg utmarksbeite , ,0 Nyttbart beite , ,2 side 10

11 Erfaringsgrupper Det har ikke blitt arbeidet for å få til egne erfaringsgrupper i Beitekursene har likevel fungert faste erfaringsgrupper hvor utveksling av erfaringer er et viktig punkt i opplegget. Prosjektet har også deltatt på ei samling med ei erfaringsgruppe med ammekyr som Økonominettverket har arrangert. Temaet på denne samlinga var beiting med ammekyr. Skjøtselsplaner For å få så rett beiting som mulig på areal med spesielle verdier, det kan være landskapsverdier, kulturminner eller biologisk mangfold, vil det være rett å ha skjøtselsplan for arealet. Prosjektet har arbeidet litt med å utarbeide maler for slike skjøtselsplaner. En generell mal på en enkel skjøtselsplan ligger vedlagt rapporten, den ligger også ute på NLR NT sine hjemmesider. Prosjektet har i samarbeid med Stjørdal kommune arbeidet litt med en større skjøtselsplan i forhold til Hoset kulturminneområdet i Stjørdal. Skjøtselstiltaket går på rydding av gammel kulturmark hvor det er mange fornminner. I tillegg til gravhauger, er det spor etter både jernutvinning og åkerreiner. Her skal det tilrettelegges med en sti som følger en gammel ferdselsvei, hvor kulturminnene i området skal gjøres tilgjengelig for allmenheten. Skjøtselen skal foregå ved beiting med sau, og utfordringa er å kombinere god beitedrift med opplevelse langs stien. Det er vanskelig å lage generelle maler for slikt, men et eksempel på hvordan det kan gjøres i forhold til Hoset kulturminneområde ligger som vedlegg til rapporten. side 11

12 Økonomi i prosjektet Prosjektet er forlenga til ut 2013 (i utgangspunktet skulle det vare til 2012). Alle som finansierer prosjektet har godtatt dette. Prosjektet er i 2013 gjennomført så godt som etter plan, men det ble brukt færre timer enn planlagt. Budsjettet for 2013 var på kr ,- Det er per 31. desember brukt ,- i De resterende ,- skal brukes til arbeid med sluttrapportering av prosjektet, i tillegg blir det foreslått å bruke resten til å arrangere et åpent avsluttende beitemøte for gårdbrukerne i Nord-Trøndelag. Det lyktes ikke å bruke opp egeninnsatsen fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen. For 2013 vil det bli bedt om utbetaling av kr ,- fra Fylkesmannen og kr ,- fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune. side 12

13 Kostnader med prosjektet i 2013 Vedlegg Prosjektregnskap Beiteprosjektet i NT Budsjett 2013 Regnskap 2013 timer pris kostn timer à kr sum NLR NT NLR Namdal Tine Nortura Sau og geit Sum timebruk/kostnader FMLA* Bondelag* NT Fylkeskomm* Sum timesforbruk/arbeidskostnader Annonsering arrangementskostnader, mat, materiell reisekostnader Sum andre kostnader Sum refundebare kostnader (tilskudd) Sum egenandel Sum * egeninnsats i prosjektet Innvilga Finansiering Beiteprosjektet NT Andel Brukt Til gode FMLA NT inkl nasj. Beiteprosj , NT Fylkeskommune , SUM side 13

14 Vedlegg NLR NT NLR Namdalen Tine Nortura Sau og geit FMLA* Bondelaget* Nord-Trøndelag Fylkeskommune* Prosjektregnskap Beiteprosj Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 timer pris kostn timer à kr sum timer pris kostn timer à kr sum timer pris kostn timer à kr sum timer pris kostn timer à kr sum timer pris kostn timer à kr sum timer pris kostn timer à kr sum timer pris kostn timer à kr sum timer pris kostn timer à kr sum timer pris kostn timer à kr sum Prosjektledelse , Styringsgrupper , , Informasjon om beiting , , Beiting skjøtsel verdifult kulturl , , , Beitebruksplan kulturl Skjøtseslplaner Beiting sau, økonomi og drift , , Beiting mjølk økonomi og drift , , Beiting ammeku, økonomi og drift , , Beitekurs , Erfaringsgrupper , , Beitestyring planl/dok verktøy , , Alle dyr på beite Beitebank SUM timesforbruk/arbeidskostn , , , Annonsering , Arrangementkostn, mat, materiell 36021, Reisekostnader 15496,6 6083, SUM andre kostnader 57682, SUM refunderbare kostnader (tilskudd) SUM egenandel SUM * egeninsats i prosjektet Innvilga Finansiering Beiteprosjektet NT Andel SUM Til gode FMLA NT inkl nasj. Beiteprosj , NT Fylkeskommune , SUM Snåsa, 7760 SNÅSA st: marita.holte@lr.no

15 Vedlegg til rapporten Skjøtselsplan for Hoset kulturminneområde Mal for skjøtselsplan kulturminner Artikler fra eksempelbruk Avd. Snåsa, 7760 SNÅSA E-post: