Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger"

Transkript

1 Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger AS Norske Shell 16. Mai 2013 i

2 FORORD AS Norske Shell planlegger en oppgradering av eksisterende oljeterminal i Risavika. Bakgrunnen for den planlagte oppgraderingen er at de fleste av lagertankene, som er lokalisert i kaverner i fjellet øst for terminalen, er omlag 50 år gamle. Tankkapasiteten i kavernen vil bli erstattet av nye tanker lokalisert utendørs mellom administrasjonsbygget og den eksisterende kaien. Som et første trinn i denne planprosessen ble det i januar 2013 sendt på høring og lagt frem for offentlig ettersyn et planprogram. Frist for å gi uttalelser til planprogrammet gikk ut den 8. mars I høringsperioden har DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) gjort Shell oppmerksom på at DSB har under utarbeidelse nye retningslinjer og akseptkriterier for etablering av hensynssoner omkring denne typen anlegg. DSB vil at de hensynssoner som opprettes for det oppgraderte anlegget skal være i tråd med den kommende retningslinjen. Utover den hensynssone som Shell har inkludert i sine planer, ønsker DSB derfor at det opprettes en hensynssone hvor det ikke skal etableres såkalte «særlig sårbare objekter» som barnehager, skoler, sykehus, sykehjem, store hoteller, kjøpesentre eller store publikumsarenaer. For å ta høyde for en slik ny hensynssone, må planområde utvides (justert planområde er vist i kapittel 4 i vedlagte planprogram). Denne endringen innebærer at flere grunneiere blir berørt av planen og må få en mulighet for å forholde seg til planprogrammet. Shell har forståelse for intensjonen med de nye retningslinjene, og ønsker å ta høyde for dette i den videre planprosess. Shell har i samråd med Sola kommune derfor besluttet å sende ut et nytt varsel om planoppstart og forlenge høringsfristen for planprogrammet til Vedlagte planprogram redegjør for oppgraderingen og planprosessen, og beskriver forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen. I forhold til planprogrammet datert 25. januar 2013 er det foretatt endring i følgende kapitler: Forord, Kap. 1.7 Planprosess og medvirkning Kap. 4 Avgrensning av planområdet og forhold til andre planer Shell vurderer at de utredningstemaer som er beskrevet i planprogrammet er dekkende også for et utvidet planområde. Sola kommune fastsetter endelig utredningsprogram for konsekvensutredningen basert på planprogrammet og innspill fra høringen. De uttalelser som er kommet i den første høringen av planprogrammet vil bli tatt med i Sola kommunes saksbehandling for planprogrammet så sant ikke avsender velger å avgi en ny uttalelse. Det er derfor ikke nødvendig å sende inn uttalelsen på nytt hvis ikke man ønsker å kommentere i forhold til utvidelsen av planområdet eller revidert tidsplan for prosessen. Når utredningsprogram er fastsatt vil selve reguleringsplanforslag med konsekvensutredning for den planlagte oppgraderingen bli ferdigstilt. Planforslag med konsekvensutredning vil bli sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Dette forventes å foregå høsten Spørsmål angående prosjektet og planprosessen kan rettes til Shells kundesenter, telefon , eller epost Kundesenteret vil i mange tilfeller måtte videresende henvendelser og det kan derfor ta noe tid før alle spørsmål kan besvares. ii

3 Offisielle høringsinnspill vedrørende planprogrammet skal rettes til: Asplan Viak AS / Even Lind Østervågkaien 1A, 4006 Stavanger, eller pr. til: Høringsperioden er satt til 6 uker. Frist for å avgi kommentarer av er Planprogrammet vil kunne lastes ned fra følgende internettside: Utgave av planprogrammet: Rev.04. Planprogram for 2. gangs høring og offentlig ettersyn, med utvidet planområde iii

4 Innholdsfortegnelse FORORD... II 1 INNLEDNING Kort om bakgrunnen for prosjektet Alternativer vurdert Eierforhold Tidsplan for oppgradering av terminalen Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i norsk lovverk Krav i internasjonalt lovverk Forholdet til tilgrensede prosjekter/planer Nedstenging av fjelltankene Intern havnevei Transportkorridor vest Utvikling av tilliggende arealer til kontor og industri Planprosess og medvirkning Tidsplan for planprosess med konsekvensutredning Nødvendige søknader og tillatelser DAGENS SITUASJON I RISAVIKA Dagens anlegg Utslipp og overvåking av utslipp ved dagens anlegg Utslipp til sjø Utslipp til luft Utslipp til grunn Støy Måling og overvåkning PROSJEKTBESKRIVELSE Null-alternativet, konsekvensen av ikke å gjennomføre prosjektet Planlagte modifikasjoner av tankterminalen Forholdet til storulykkeforskriften Utslipp ved den oppgraderte terminalen Utslipp til sjø Utslipp til luft Utslipp til grunn Tiltak for å redusere utslipp Investeringer Prosjektgjennomføring og tidsplan AVGRENSNING AV PLANOMRÅDE OG FORHOLD TIL ANDRE PLANER Etablering av hensynssoner Avgrensning av planområde Kommunedelplan Reguleringsplan iv

5 4.5 Tilgrensende planer, «Regionplan for Transportkorridor Vest. Høringsutkast vedtatt i Rogaland fylkesting 7. juni 2012» FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Miljømessige konsekvenser Utslipp til sjø Utslipp til luft Utslipp til grunn Støy Lukt Kulturminner Friluftsliv, naturmiljø og biologisk mangfold Avfallshåndtering Landskap og estetikk Akutte utslipp Sikkerhet og beredskap Overvåkingsprogram Konsekvenser for naturressurser Konsekvenser for samfunn Risikovurdering av uønskede hendelser Arealmessige begrensninger Leveranser av varer og tjenester Sysselsettingseffekter Konsekvenser for offentlig infrastruktur FORSLAG TIL PLANPROGRAM Prosjektbeskrivelse Konsekvenser for miljø Utslipp til sjø Utslipp til luft Utslipp til grunn Støy Avfallshåndtering Landskap og estetikk Akutte utslipp Konsekvenser for samfunn Beredskap og ulykkesrisiko Arealmessige begrensninger Leveranser av varer og tjenester Sysselsetting Konsekvenser for offentlig infrastruktur Planstatus og gjennomførbarhet FORKORTELSER REFERANSER v

6 1 INNLEDNING 1.1 Kort om bakgrunnen for prosjektet Hensikten med foreliggende planprogram er å redegjøre for oppgradering av A/S Norske Shell (heretter referert til som Shell) sin eksisterende tankterminal i Risavika, Sola kommune. Terminalen spiller en nøkkelrolle som leverandør av drivstoff til Stavangerregionen og kommunene på Jæren. Herfra betjenes Stavanger Lufthavn, Sola med flydrivstoff og ca. 65 bensinstasjoner i regionen med bensin- og dieselprodukter. Utover dette leveres også et betydelig volum til privatkunder. Terminalen mottar petroleumsprodukter fra tankskip som lagres i tanker som hovedsakelig er lokalisert i fjell i nærheten av havneområdet, men også i noen tanker utendørs i havneområdet. Fartøy bunkrer marine gassoljer ved terminalens kaianlegg, mens øvrige produkter hentes med tankbiler. Figur 1.1 viser kaien og utendørstanker med tilhørende bygninger og utstyr ved dagens terminal i Risavika. Figur 1.1 Shells eksisterende tankterminal i Risavika. For å kunne opprettholde rollen som en sentral drivstoffleverandør er det behov for å oppgradere anlegget. Terminalen ble bygget i perioden , og Shell planlegger å avvikle de eksisterende tankene i fjellet innen 2015, og erstatte denne kapasiteten med utvidelse av det eksisterende tankområdet i havnen. Shell anbefaler ikke videre drift av dagens fjelltanker etter desember 2015, grunnet tankenes design som begrenser levetiden. Uten et nytt alternativ på plass kan det skade leveringssikkerheten av drivstoff til omlag innbyggere i regionen og Stavanger Lufthavn, Sola. 1

7 1.2 Alternativer vurdert Shell har tidligere hatt et prosjekt i samarbeid med Statoil med det sikte å bygge en ny og større tankterminal som skulle erstatte Shells eksisterende terminal i Risavika. I dette prosjektet ble det innledningsvis vurdert om andre steder i Rogaland, inkludert Haugesundregionen, kunne være aktuelle med hensyn på lokalisering av et nytt anlegg. Redusert forsyningssikkerhet ved avhengighet av fergetransport over Boknafjorden, økt risiko ved økt transport av farlig gods på vei, og på den andre siden; betydningen av nærhet til Sola Flyplass og Stavanger, som tyngdepunktet i markedet, gjorde imidlertid at området som ble vurdert å være aktuelt for en ny terminal ble snevret inn. Det aktuelle området for en ny terminal ble avgrenset til en radius på 10 km fra Stavanger, men avgrenset mot nord til Randaberg. For dette området ble det utført en overordnet vurdering av mulige lokasjoner for den nye terminalen. Etablering av en ny terminal viste seg imidlertid ikke å være kommersielt levedyktig, og prosjektet ble derfor avsluttet. For Shell ville kostnadene ved å bygge en ny terminal være nesten det dobbelte av å oppgradere den eksisterende terminalen i Risavika. Et hovedargument i denne beslutningen var muligheten for å gjenbruke mange av de eksisterende anlegg på terminalen. På bakgrunn av dette er det nå kun en oppgradering av eksisterende anlegg Shell vurderer. Det er en jevnlig kontakt med Statoil angående deres rolle i en fremtidig oppgradert terminal. I mellomtiden fortsetter Shell å levere Statoils produkter fra terminalen. Shell arbeider nå med risikovurdering, detaljplanlegging og godkjenningsprosess for oppgradering av den eksisterende terminalen. 1.3 Eierforhold Terminalen i Risavika eies og drives av A/S Norske Shell. Statoil Fuel & Retail henter også produkter fra terminalen til forsyning av deres stasjoner i regionen. 1.4 Tidsplan for oppgradering av terminalen Anleggsperioden er forventet å vare fra 18 måneder til to år, med oppstart senest i 2014 (forut for anleggsarbeidet vil det være aktiviteter knyttet til fjerning av tanker og utstyr som er tatt ut av drift). Det nye anlegget forventes å bli satt i drift juli 2015, avhengig av når anleggsarbeidet starter. 1.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i norsk lovverk Oppgraderingen av tankterminalen i Risavika omfattes av Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Tiltaket anses å ligge innenfor oppfangkriterie som er listet i vedlegg II, punkt 14: «Virksomhet som skal ha samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, eller virksomhet som skal ha tillatelse til oppbevaring av eksplosiver i slike mengder at de blir sikkerhetsrapportpliktige etter Storulykkeforskriften.» Brann og eksplosjonsvernloven inkluderer forskrifter om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til: «Planmyndigheten etter plan- og bygningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven og det kreves samtykke eller tillatelse etter lov om brann- og eksplosjonsvern.» 2

8 Dette er tiltak der behovet for konsekvensutredning skal vurderes i forhold til 4 i forskrift om konsekvensutredning om virkninger for miljø og samfunn. Oppgraderingens omfang er så stor at det er ansett som nødvendig å utføre konsekvensutredning. I følge Plan- og bygningslovens 14-2 skal en konsekvensutredning gjennomføres på grunnlag av fastsatt planprogram. En rekke nye regelverk for anlegg for farlige stoffer, herunder tankanlegg for petroleumsprodukter, ble innført i Alle lagringstillatelser som var gitt i medhold av gamle regelverk ble dermed trukket tilbake, noe som resulterte i at tankanleggenes lagringstillatelser ble ugyldige. Lagringstillatelsene ble erstattet av et midlertidig samtykke gjennom samtykkeinstrumentet (Forskrift om håndtering av farlige stoffer), der midlertidig samtykke ble gitt på samme betingelser som angitt i lagringstillatelsen. Dersom vesentlige endringer skjer må det søkes om nytt samtykke. I nyere regelverk er det også krav til etablering av hensynssoner (plan- og bygningsloven 11-8) dersom behov. Hensynssoner innebærer i denne sammenheng et område hvor det av hensyn til menneskers sikkerhet legges begrensninger på hvilken aktivitet/bruk som tillates for det aktuelle området. Områder som er utsatt for fare settes av som soner i arealplanen for å vise hvilke viktige hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilke arealbruk det planlegges for. Etablering av hensynssoner skal innarbeides i reguleringsplanen og kan derfor medføre omregulering og behov for en konsekvensutredning. Den planlagte oppgradering av Shell-terminalen krever samtykke, og det skal også etableres hensynssoner som må innarbeides i reguleringsplanen/arealplanen. Reguleringsplanen for området vil måtte endres og Sola kommune vil derfor være myndighet for konsekvensutrednings-prosessen. Også annet lovverk inneholder bestemmelser som stiller krav til konsekvensutredning, blant annet forurensingsloven. Forurensningslovens 13 har bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning Krav i internasjonalt lovverk EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Kravene fra direktivet er innarbeidet i Plan- og bygningsloven som er omtalt ovenfor. 1.6 Forholdet til tilgrensede prosjekter/planer Nedstenging av fjelltankene Tankene i fjellet ble etablert i 1957 og er innstøpt i fjellet, noe som vanskeliggjør tilsyn og vedlikehold av tankene. Nedstenging av disse tankene vil først skje etter at nye tanker er satt i drift. Avvikling av disse tankene er organisert som et eget prosjekt. Nedstengingen omfattes ikke av denne planprosessen Intern havnevei Miljøverndepartementet har vedtatt at en intern havnevei skal bygges i Risavika for å begrense trafikken og mengden av transport av farlig gods på offentlige veier. Departementet mener dette er nødvendig for å sikre effektiv drift og legge til rette for utvikling av Risavika havn som en nasjonal knutepunktshavn. Den endelige traséen for havneveien er ikke bestemt, men det er sannsynlig at veien enten vil ligge nært opp til eller krysse Shells terminalområde. Shell har forståelse for behovet for den interne havneveien, og vil samarbeide med de aktører som står for planleggingen for å sikre en hensiktsmessig sameksistens for prosjektene. 3

9 1.6.3 Transportkorridor vest En utvidelse av riksvei 509 er planlagt som ledd i Regionalplan for Transportkorridor Vest. Oppgradering av Shells terminal vurderes ikke å ha noen innvirkning på dette veiprosjektet, men den nye Transportkorridor Vest kan komme til å endre noe på trafikkbilde for trafikken inn til terminalanlegget, avhengig av hvilken trasé som velges, og plassering av denne. En konsekvens kan være at den nåværende innkjørselen til terminalen må lukkes, og at det må etableres ny innkjørsel et annet sted. Dette er forhold som ikke er avklart på nåværende tidspunkt. Det vil i det videre utredningsarbeid bli holdt løpende kontakt med de som planlegger veien, for å sikre best mulig tilpasning av de trafikale forholdene til/fra terminalen Utvikling av tilliggende arealer til kontor og industri På den sørlige side av terminalen er det per i dag sjø og enkelte ubebygde områder med utfylling i sjø. I ny kommunedelplan for Risavika, vedtatt av Miljøverndepartementet i 2010, er intensjonen for områdene umiddelbart sør for Shells terminal at de skal fylles ut ytterligere og utvikles til kontor- og industriformål. Selve oppgraderingen av tankterminalen vil ikke være i konflikt med intensjonen i kommunedelplan for Risavika, men etablering av en hensynssone omkring anlegget kan legge begrensninger på fremtidig bruk av arealene innenfor sonen. I det videre utredningsarbeidet vil utstrekningen på hensynssonen og begrensninger på fremtidig bruk av arealet bli fastlagt i samråd med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Det vil være en tett dialog med Sola kommune i forhold til eventuelle begrensninger som er i konflikt med intensjonene i kommunedelplan for Risavika. 1.7 Planprosess og medvirkning Planprosessen startet med et oppstartsmøte med planmyndighet, som for dette prosjektet er Sola kommune. I samråd med Sola kommune ble den videre prosess fastlagt. Etter dette avholdt Shell et offentlig informasjonsmøte om prosjektet og planprosessen. Utbygger utarbeidet deretter et planprogram med det formål å informere relevante myndigheter og interesseorganisasjoner om tiltaket, og presentere et planprogram for den etterfølgende konsekvensutredning for prosjektet. Oppstart av planprosessen ble kunngjort i lokale medier 25. januar Samtidig sendte utbygger forslag til planprogram til høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) anbefalt av Sola kommune. Forslaget til planprogram ble gjort tilgjengelig på internett Høringsperioden ble av Sola kommune fastsatt til 6 uker, og frist for å avgi høringsuttalelse var 8. mars Grunnet innspill fra sentrale myndigheter i høringsperioden, som beskrevet i forordet, er det foretatt en utvidelse av planområdet. Shell kunngjør derfor en utvidet høringsperiode og sender et revidert planprogram på høring i mai Høringsperioden for det reviderte planprogrammet vil være 6 uker, med høringsfrist 28. juni Både høringsinstanser og offentligheten har anledning til å gi uttalelse til planprogrammet. I høringsperioden vil det være mulig å få besvart spørsmål angående prosjektet ved å kontakte Shells kundesenter på telefon: , eller ved å sende til: Sola kommune fastsetter det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningen. Utbygger utarbeider deretter reguleringsplanforslag og konsekvensutredning. I denne prosessen vil det være kontakt med relevante fagmyndigheter. Reguleringsplanforslag med konsekvensutredning blir lagt frem til politisk behandling i Sola kommune før konsekvensutredningen sendes på høring. Det vil bli avholdt et offentlig informasjonsmøte i løpet av høringsperioden, som er på 8 uker. Kommunen vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og de som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken, og en avgjørelse i saken kunngjøres. 4

10 1.7.1 Tidsplan for planprosess med konsekvensutredning Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell 1.1. Tabell 1.1 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosess. Aktivitet Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Oppstartsmøte med Sola kommune 10 Offentlig informasjonsmøte 13 Varsel om planoppstart og innsending av PP 25 Høringsperiode Møte med Sola kommune om høringsuttalelsene 22 Varsel om utvidet planområde Høringsperiode for utvidelse av planområde ( ) Vedtak av planprogram x Utarbeide konsekvensutredning Utarbeide reguleringsplan med bestemmelser Informasjonsmøter med overordnede myndigheter Overleveringsmøte med påfølgende innsending av RP-KU Kommunal saksgang med vedtak om offentlig ettersyn x Offentlig ettersyn og høring av RP-KU Offentlig møte og evt. møter høringsinstanser Innstilling til vedtak, evt. avklaringsmøter med utbygger Innarbeide eventuelle endringer i RP-KU Politisk vedtak av RP-KU x Kunngjøring godkjent RP-KU X = Politisk vedtak KU= Konsekvensutredning PP= Planprogram for KU RP= Reguleringsplan Viktige milepeler er: Kunngjøring av oppstart av planprosess 25. januar 2013 Høring av planprogram 25. januar mars 2013 Utvidet høringsperiode 16. mai 28. juni Endelig utredningsprogram fastsettes av Sola kommune i slutten av august Første politiske behandling av planforslag med konsekvensutredning i oktober 2013 Konsekvensutredning sendes på høring i november - desember 2013 Beslutning i saken forventes i februar Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre oppgraderingsplanene av tankterminalen i Risavika vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser som vil måtte innhentes er presentert i tabell 1.2. En mer detaljert oversikt over nødvendige tillatelser som må innhentes vil bli presentert i konsekvensutredningen. 5

11 Tabell 1.2. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser. Søknad Lovverk Tilsynsorgan/kontroll organ Søknad om utslippstillatelse Forurensningsloven Klif Søknad om samtykke Brann- og DSB eksplosjonsvernloven Søknad om rammetillatelse Plan- og bygningsloven Sola kommune Søknad om igangsettingstillatelser Plan- og bygningsloven Sola kommune Melding/søknad til Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet 6

12 2 DAGENS SITUASJON I RISAVIKA 2.1 Dagens anlegg Tankterminalen er lokalisert øst i Risavika industriområde i Tananger i Sola kommune, Rogaland, illustrert i figur 2.1. Figur 2.1 Lokalisering av tankterminalen i Risavika. Rød prikk til venstre er selve terminalen, mens rød prikk til høyre er tankene i fjellet. Shells tankterminal lagrer og er utgangspunktet for distribusjon av oljeprodukter for store deler av Sør-Rogaland og deler av Vest Agder i tillegg til å være eneste leverandør av flydrivstoff til Stavanger Lufthavn, Sola. Både Shell og Statoil henter produkter fra anlegget i Risavika. Statoil og Shell betjener ca. 65 bensinstasjoner fra terminalen, med et årlig volum på omkring 200 mill. liter. I tillegg leveres det til privatkunder som representerer et årlig volum på 30 mill. liter. Terminalen i Risavika dekker dermed over 60 % av markedsandelen for drivstoff til regionen. Årlig gjennomstrømning av bensin- og dieselvolum ved terminalen er henholdsvis omkring m 3 og m 3 og årlig gjennomstrømning av flydrivstoff er omkring m 3. Dette gir en total årlig gjennomstrømning ved terminalen på omkring m 3. Terminalen har årlig anløp av rundt 60 tankskip fra raffineriene på Mongstad, på Slagentangen og i Fredericia samt omkring 390 fartøyer som bunkrer fra 2 til 2000 m 3 med oljeprodukter. Antall tankbiler til terminalen er i gjennomsnitt pr. dag. Utbyggingen av tankterminalen startet i 1957 og ble ferdigstilt for drift i Området består av kontor-/driftsbygninger, lagerhaller, kaihus og brannpumpehus, samt egen kai som betjener ankommende tankbåter for lasting og bunkring, se figur 2.2. De fleste tankene ved dagens anlegg er fra åpningen av anlegget i 1962/63, men ble renovert på slutten av 80- tallet. Terminalen lagrer lette oljeprodukter i over -og undergrunnstanker, der de fleste tankene er lokalisert i fjellanlegg. Overgrunnstankene har oppsamlingsbasseng med betongkant, slik at eventuelle lekkasjer vil bli fanget opp. 7

13 Figur 2.2 Oversikt over Shells tankterminal i Risavika Tankterminalen lagrer produktene gitt i tabell 2.1. De ulike produktene er klassifisert basert på flammepunkt *. Tabell 2.1 Klassifisering av produktene lagret ved Shells tankterminal i Risavika Produkt Kategori Kriterier for klassifisering Bensin 2 Væske med flammepunkt < 23 C og kokepunkt > 35 C. Flydrivstoff 3 Væske med flammepunkt 23 C og 60 C. Diesel og biodiesel Diesel og fyringsoljer Gassolje, diesel og lett fyringsolje med flammepunkt > 60 C og 100 C. Det lagres også forskjellige tilsetningsstoffer i mindre volum fra 1,5 til 30 m 3, samt noe for distribusjon til andre depoter i Norge. Oljeproduktene leveres til terminalen i bulk med tankbåt, primært fra Statoil Mongstad, Esso Slagentangen, Danmark og Gøteborg, mens tilsetningsstoffene blir levert i bulk fra Tyskland og England. Utleveringen av produktene foregår over kai til skip og lekter, samt fra fylleanlegg til tankbiler. Produkter som importeres eller bunkres over kai betjenes av Shells operatører, mens lasteplassen for bil betjenes av ulike distribusjonsselskaper. Terminalen har i dag en lagringskapasitet på m 3. Tabell 2.2 viser oversikt over produktprofil pr * Klassifiseringen er basert på vedlegg 1 i Forskrift om håndtering av farlig stoff. 8

14 Tabell 2.2 Produktprofil ved dagens tankterminal i Risavika Produkt Volum (m 3 ) Marine gassolje Bensin Diesel Flydrivstoff Total kapasitet Utslipp og overvåking av utslipp ved dagens anlegg Dagens tankanlegg i Risavika har ingen utslippstillatelse. Den oppgraderte terminalen må imidlertid følge nye/kommende krav, og det forventes at utslippstillatelse må foreligge i henhold til forurensingsloven Utslipp til sjø Terminalen har utslipp av drenasjevann fra områder hvor vannet kan bli forurenset med olje (lasteplass for tankbiler, pumpepark til lasterampe, alle tankene på anlegget og ved gjenvinningsanlegg for bensindamp). Vannet ledes via oljeutskillere før utslipp til sjø. Regnvann fra øvrige områder går direkte til eksisterende avløpssystem. Det er mulighet for å lede regnvann fra parkeringsplass og veier via oljeutskiller dersom det oppstår situasjoner med oljesøl e.l. Dersom store tilfeldige lekkasjer oppstår i tankområdet, vil væsken som løper ut i oppsamlingsbassenget omkring tankene bli overført direkte til tankbil for behandling ved et eksternt anlegg Utslipp til luft Når oljeprodukter lastes til tankbil frigjøres flyktige organiske forbindelser (volatile organic compounds, VOC) fra oljedamp til atmosfæren. For lasting av bensinprodukter på land stiller lovverket * krav om gjenvinningsanlegg for bensindamp (vapor recovery unit, VRU) som fanger opp VOC i et lukket system. Gassene blir da renset og ført tilbake til lasten som oljekomponenter i flytende form, slik at produkter blir gjenvunnet og utslipp blir redusert. Lossing fra tankskip omfattes ikke av krav om gjenvinningsanlegg. Den gjennomsnittlige bensindampkonsentrasjonen i utslippene fra gjenvinningsanlegget, må ikke overstige 35 g/normalkubikkmeter (Nm 3 ) per time over en 12 måneders periode. Gjenvinningsanlegget skal til enhver tid drives slik at utslippet minimaliseres uten urimelige kostnader. På terminalen i Risavika ble det sist foretatt en måling av utslippet fra gjenvinningsanlegget i april Konsentrasjonen av hydrokarboner ble da målt til 16,8 g/nm 3 som er langt under grenseverdien på 35 g/nm 3. Det er små utslipp av VOC fra avlufting av tankene i fjellet. Det er kun tanker med kategori 3 væsker og diesel- og fyringsoljer som puster gasser av petroleumsproduktene til atmosfæren når det er import av produkt til tanken. Tankene med kategori 2 produkt har flytetak, og gir derfor minimalt utslipp av bensingass. Energiforbruket ved terminalen har ligget temmelig stabilt over de siste fem år på ca. * Forskrift om reduksjon av bensindamp (gjelder kun for distribusjon som foregår på land, dvs.at utslipp fra tankskip omfattes ikke) 9

15 Forbruk av el. kraft kwh kwh/år, med et fall til ca kwh i 2010, jfr. figur 2.3. Dette svarer til omkring 50 husstanders forbruk El.forbruk Figur 2.3 Energiforbruk ved Shells terminal i Risavika i perioden Energiforbruket er fullt ut basert på elektrisk kraft fra nettet, og det gir dermed ikke opphav til utslipp av CO 2 eller NO x Utslipp til grunn Det er ikke stilt krav om overvåkningsundersøkelser fra myndigheter, men i henhold til interne rutiner i Shell blir det tatt regelmessige prøver av grunnen for å fange opp eventuell kontaminering som følge av aktiviteten. En undersøkelse av grunnen ved terminalen i Risavika ble sist utført i Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli beskrevet i konsekvensutredningen Støy Støy fra drift av terminalen skyldes i hovedsak trafikk og lasting av tankbiler, anløp og bunkring av fartøyer og lossing av petroleumsprodukter fra tankskip. Lossing av tankskip er den aktiviteten som gir den høyeste støybelastning fra terminalen. Lossing kan foregå både på dagtid og om natten. Sjåfører på tankbiler har adgang til terminalen hele døgnet mens bunkring av fartøyer skal foregå når det er bemanning på terminalen. Shell har mottatt klager fra naboer angående støy fra terminalen Måling og overvåkning Det foreligger ingen utslippstillatelse ved dagens terminal, og det har derfor ikke vært spesifikke krav om overvåking av utslipp. Det foretas imidlertid årlige målinger av utslipp av VOC til luft fra gjenvinningsanlegget for bensindamp, og det blir utført støymålinger hvert fjerde år på terminalområdet. Analyser av grunnen blir utført regelmessig på samtlige av Shell sine tankterminaler i Europa, inkludert terminalen i Risavika. Det er foretatt enkelte målinger av oljeinnhold i utslippsvann fra oljeutskiller. For den oppgraderte terminalen må det forventes at det blir stillet krav til overvåking av utslipp i en utslippstillatelse. 10

16 3 PROSJEKTBESKRIVELSE 3.1 Null-alternativet, konsekvensen av ikke å gjennomføre prosjektet De eksisterende tankene på terminalen er så gamle at det vil være sikkerhetsmessig uforsvarlig å operere på lengre sikt uten betydelig oppgradering av tankene eller utskifting med nye tanker. Oppgradering av de innstøpte tankene i fjellet er ikke mulig å utføre innenfor forsvarlige HMS-tekniske, operative og økonomiske rammer. Dersom ingen av disse tiltakene gjennomføres vil konsekvensen være at tankterminalen må stenge, og at produktene dermed må transporteres via tankbiler fra andre terminaler. Aktuelle terminaler er Kristiansand, Haugesund og Mongstad. For Shell vil det være mest aktuelt å forsyne Stavanger-regionen fra eget tankanlegg i Haugesund (Lillesund-depotet). Det vil innebære at tankbiler må kjøre hver dag fra Haugesund til Stavanger. Dette er en strekning på ca. 90 km, og inkluderer ferje fra Arsvågen til Mortavika. Det er 49 ferjeavganger daglig på dette sambandet. Ferjetransporten kan medføre begrensninger da det kun er lov med to tankbiler på hver avgang og ferjekapteinen kan velge å nekte tankbilene adgang dersom det anses som nødvendig. Det er omkring 200 andre lastebiler fra andre industrier som også bruker denne ruten hver uke. Problematikken omkring lange fergekøer på dette sambandet som følge av tankbiltransport av gass har vært mye omtalt i mediene. Alternativet med forsyning av Stavanger-regionen via Shells depot i Haugesund er ikke vurdert å være et aktuelt/ønsket alternativ, på grunn av økt ulykkesrisiko som følge av økt landtransport av farlig gods. Hensyn til forsyningssikkerheten taler også mot denne løsningen sammenlignet med det å operere fra egen terminal i Stavanger. Shell vil med en slik løsning kun frakte til eget behov og Statoil og andre må dermed finne andre løsninger for de mengder som de i dag henter fra Shell sitt tankanlegg i Risavika dersom terminalen ble nedlagt. 3.2 Planlagte modifikasjoner av tankterminalen Den planlagte oppgraderingen innebærer nedstenging og fjerning av eksisterende utendørstanker, bygninger og utstyr som ikke er i bruk, og installering av nye utendørstanker med oppsamlingsbasseng og tilhørende rørledninger og serviceanlegg. De nye fasilitetene inkluderer: Lagringstanker - Syv tanker for lagring av produkter, fordelt på to tankfarmer - Inntil 10 mindre tanker for tilsetningsstoffer (muligheten for gjenbruk av eksisterende tanker vurderes) Produktpumper - En pumpestasjon for hver av de to tankfarmene - En pumpe for hver av de seks tilsetningsstoffene - En pumpe for fargetilsetningsstoff Lasteplass for Jet A1 og kerosen for tankbiler - En ny tankbilfylleplass bygges Serviceutstyr - Dampgjenvinningsenhet (VRU) dersom behov for ny - Brannslukking - To nye sloptanker 11

17 - Avløpssystem - Instrumentluft Alt tilhørende rørledninger, instrumentering og bygningsmessige installasjoner Følgende utstyr/bygninger vil bli gjenbrukt fra den eksisterende terminalen: Bilfylleplass 2 Kaien Bygningen til elektrisk utstyr og styresystem Administrasjonsbygningen forblir uendret En del av lagerbygningen skal benyttes mens en annen del skal rives En foreløpig skisse av det nye tankanlegget er vist i figur 3.1. Figur 3.1 Foreløpig utkast av planløsning for tankene ved Shells oppgraderte terminal Kapasiteten på den oppgraderte terminalen vil være omkring m 3 fordelt på syv tanker, se tabell 3.1. Dette er noe mindre enn kapasiteten ved dagens anlegg. 12

18 Tabell 3.1 Lagringskapasitet for produkter ved den oppgraderte terminalen Produkt Antall og volum Bensin Diesel Biodiesel Flydrivstoff To 3900 m 3 tanker To 8000 m 3 tanker En 2300 m 3 tank En 5300 m 3 tank og en 2300 m 3 tank Den nye terminalen forberedes for en total årlig gjennomstrømning på omkring m 3, det vil si ca m 3 mindre enn ved den eksisterende terminalen. Det planlegges med noe økning av mengden motordrivstoffer, mens marin gassolje for bunkring flyttes til Nor Sea base sitt kaianlegg i Risavika. Volum av hver komponent er gitt i tabell 3.2 Tabell 3.2 Årlig gjennomstrømning av produkter ved den oppgraderte terminalen Produkt Volum (m 3 ) Bensin Diesel Biodiesel Flydrivstoff Totalt På grunn av forskjell i flammepunkt og dermed også brann- og eksplosjonsrisiko, skal tankene organiseres i to ulike tankfarmer: Tankfarm 1 for kategori 3 produkter og diesel- og fyringsoljer Tankfarm 2 for kategori 2 produkter Som for eksisterende anlegg vil det også ved den oppgraderte terminalen lagres forskjellige tilsetningsstoffer i mindre volum fra 1,5 til 40 m 3, samt noe additiv for distribusjon til andre depoter i Norge. 3.3 Forholdet til storulykkeforskriften Seveso II direktivet ble vedtatt 9. desember 1996 og senere endret i 2003, og danner basisen for storulykkeforskriften. Forskriften omfatter forebygging og kontroll av farer der større mengder farlige kjemikalier, som kan føre til storulykker, lagres eller brukes. Eksisterende anlegg er grunnet sin lagringsmengde omfattet av storulykkeforskriften. Total tankkapasitet ved den oppgraderte terminalen overskrider forskriftens grenseverdi på tonn petroleumsprodukter. I forbindelse med endringene på anlegget må anleggseier oppdatere en rekke forpliktende dokumentasjon relatert til storulykkeforskriften: Sende en kunngjøring til DSB Oppdatering av retningslinjer for å forhindre storulykker Oppdatering av sikkerhetsrapport for å dokumentere at risikoen for storulykke er identifisert og at nødvendige tiltak er satt i gang for å redusere sannsynligheten for ulykke samt begrense konsekvensene Oppdatere system for sikkerhetsstyring Oppdatere nødsituasjonsplan 13

19 Ifølge direktivet må fagmyndigheten organisere et inspeksjonssystem som enten består av en systematisk vurdering av hver etablering eller ha minst én inspeksjon per år. I tillegg gir direktivet økte rettigheter til offentligheten i form av tilgang til passiv og aktiv informasjon samt konsultasjon. 3.4 Utslipp ved den oppgraderte terminalen Utslipp til sjø I anleggsfasen vil det være drift på eksisterende anlegg, og dermed også utslipp som beskrevet for eksisterende anlegg i kap.2.2. Det forventes ikke noen nye/andre utslipp til sjø som følge av selve anleggsarbeidene. I driftsfasen vil det være utslipp til sjø av drenasjevann fra områder hvor nedbør kan forurenses med olje, herunder lasteplass for tankbiler, pumpepark til lasterampe, alle tankene på anlegget og gjenvinningsanlegget (VRU). Regnvann fra oppsamlingskummer for disse områdene ledes via oljeutskiller før utslipp til sjø. I en utslippstillatelse for den oppgraderte terminalen må det forventes at det blir stilt krav til maksimum innhold av hydrokarboner i utslippsvann og krav til totalt årlige utslipp. Dersom vannet inneholder mye olje vil vannet bli pumpet til oppsamlingstank (sloptank) eller tankbil og videre behandlet som farlig avfall. Vanndrenering fra tankene ledes til en separasjonstank hvor oljen skilles ut og tilbakeføres til produkttankene, mens vannet ledes via oljeutskiller til sjø. Regnvann fra parkeringsplasser og veier går til eksisterende avløpssystem. Ny fyllerampe kobles til oljeutskiller Utslipp til luft I anleggsfasen vil det være mindre utslipp til luft fra anleggsmaskiner. Omfang og varighet av disse utslippene er imidlertid vurdert å være så begrenset at dette ikke vil bli vurdert nærmere. I driftsfasen vil det være utslipp til luft av flyktige forbindelser (VOC) fra tanker, fra lasting av skip og fra lasterampe for tankbiler. Terminalen har installert gjenvinningsanlegg for VOC ved lasterampe for tankbiler. Behovet for et nytt gjenvinningsanlegg vil bli vurdert i det videre arbeidet med oppgraderingen av terminalen. Lovverket * stiller krav til at lagringstanker for bensinprodukter enten skal være utstyrt med gjenvinningsanlegg for bensindamp eller bygges med flytetak, for å redusere fordamping av bensin. De nye lagringstankene for bensin vil være konvensjonelle lagringstanker med innvendig flytetak som eliminerer fordampning og redusere tap av væske på grunn av fordamping. Diesel, Jet A1 og biodiesel har lavt damptrykk, og dermed lite avdamping. Lagringstanker for disse produktene vil derfor ha fast tak. I tillegg skal pusteventil installeres for å minimere utslipp til luft og lukt fra tankene. I en utslippstillatelse for den oppgraderte terminalen må det forventes at alt utslipp av hydrokarboner til luft skal måles/overvåkes. Årlig energiforbruk ved den eksisterende terminalen er ca kwh, tilsvarende ca. 50 husholdninger. Når det gamle anlegget i fjellhallene er tatt ut av drift forventes en mindre reduksjon i energiforbruket i forhold til dagens nivå som følge av at det blir kortere avstand * Forskrift om reduksjon av bensindamp 14

20 mellom tankanlegget og kaien hvor produktene pumpes fra, og fra tankene til fyllerampe for tankbiler. Som beskrevet under kap medfører energiforbruket ingen utslipp til luft, da energiforsyningen fullt ut er basert på elektrisk kraft Utslipp til grunn Under normal drift vil det ikke være utslipp til grunn. En rekke tiltak inngår i design av anlegget for å unngå utslipp til grunn. Disse er nærmere beskrevet i Tiltak for å redusere utslipp De nye tankene på terminalen vil bli plassert i oppsamlingsbasseng som fungerer som en sekundær beholder for å forhindre spredning av lekkasje eller brann. Oppsamlingsbassengene vil bestå av en solid sokkel med en ugjennomtrengelig kant rundt tankene. Tankfarm 1 og 2, vil ha hvert sitt oppsamlingsbasseng. Tankene for tilsetningsstoffer vil også være sikret med en oppsamlingsanordning. Videre vil det være oppsamlingskar under alle steder hvor det normalt skal tappes/håndteres produkt. 3.5 Investeringer De totale investeringskostnadene for oppgraderingen av tankterminalen er estimert til omkring 300 millioner norske kroner. 3.6 Prosjektgjennomføring og tidsplan Anleggsperioden er forventet å vare fra 18 måneder til to år, med oppstart senest i 2014 (forut for anleggsarbeidet vil det være aktiviteter knyttet til fjerning av tanker og utstyr som er tatt ut av drift). Det nye anlegget forventes å bli satt i drift juli 2015, avhengig av når bygningsarbeidet starter. Shell anbefaler ikke videre drift av dagens fjelltanker ved Tananger Depot etter desember 2015, grunnet tankenes design som begrenser mulighet for inspeksjon og vedlikehold, samt forventet teknisk levetid for tankene. Uten et nytt alternativ på plass kan det skade leveringssikkerheten av drivstoff til om lag innbyggere i regionen og Stavanger lufthavn, Sola. 15

21 4 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDE OG FORHOLD TIL ANDRE PLANER Det tas sikte på å utarbeide ny reguleringsplan for Shells anleggsområde fordi man legger opp til å slutte å benytte eksisterende fjellhaller til lagring av drivstoff og erstatte disse med nye tanker som blir plassert ute på kaien. Disse vil blant annet påvirke byggehøyder, hensynsoner, indre havnevei og muligens endret atkomst. Følgende reguleringsplanarbeid startes opp i samsvar med plan- og bygningsloven 12-8: Plan 0530, Tankpark Drivstoffterminal - Risavika Selve oppgraderingen av oljeterminalen vil ligge innenfor Shells egen eiendom. Utover dette skal avgrensningen av planområdet ta høyde for at det skal etableres hensynssoner rundt anlegget. De begrensninger som legges på fremtidig arealbruk i denne type hensynssone vil være juridisk bindende. Hensynssonene som foreslås etablert er i tråd med kommende retningslinjer fra DSB. I dette kapitlet redegjøres det for kriteriene for de hensynssoner som kan forventes etablert, avgrensning av planområdet og for hvilke eksisterende planer som vil bli berørt av denne planen. 4.1 Etablering av hensynssoner Utstrekningen av hensynssoner skal for denne type anlegg beregnes ved hjelp av risikoanalyse. Ved beregning må individuell risikokonturer for 3. person legges til grunn for utstrekning av hensynssone med utgangspunkt i akseptkriterier foreslått av DSB. Hensynssoner og hva som ligger til grunn for avgrensning av dem fremgår av tabell 4.1. Tabell 4.1 Avgrensning og bestemmelser for hensynssoner (Kilde: møte med DSB) Hensynssone Hensynssonene for Farlig stoffanlegg går ut: Indre sone Midtre sone Ytre sone Utenfor ytre sone Bestemmelser for hensynssonene (objekter og aktiviteter akseptert i sonen) Til risikokontur Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område I tillegg kan for eksempel LNF-område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbi passering for tredjeperson (turveier etc.) Til riskokontur Faste arbeidsplasser innen for industri- og 10-6 kontorvirksomhet. Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Spredt bebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller. Til risikokontur Områder regulert for boligformål og annen bruk av den 10-7 allmenne befolkning kan inngå i ytre sone, herunder butikker, mindre overnattingssteder og offentlig ferdsel. Ingen hensynssone utenfor ytre sone Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone. Ved fastsettelse av øvre akseptkriterium for individuell risiko tar DSB utgangspunkt i det det såkalte MEM-prinsippet (Minimum Endogenious Mortality), som sier at den risiko som 16

22 befolkningen utsettes for fra risikofylte virksomheter ikke skal være vesentlig sammenlignet med den generelle daglige risikoen i samfunnet. Det vil si at den risiko man utsettes for i det daglige liv fra naturens side bør ikke økes vesentlig av aktiviteter, slik som industri og lignende som skapes av andre uten vår aksept. MEM prinsippet opererer med at en tilleggs risiko er uakseptabel dersom den for enkeltpersoner representerer en risiko som er større enn Til sammenligning viser erfaringstall fra Norge at sannsynligheten for å omkomme i ulike typer ulykker er i samme størrelsesorden som de foreslåtte akseptkriteriene for individuell risiko (1*10-5 til 1*10-7 ). Det viser seg at det er stor grad av likhet mellom land i Europa når det gjelder disse grenseverdiene, og DSB ser for seg at man i Norge bør ligge på det samme nivå. Foreløpige resultater fra risikoanalysen for det nye anlegget viser at den midtre sonen vil omfatte de nærmeste naboene til anlegget, som er andre bedrifter. Den ytre sonen strekker seg ut mot yttergrensen av planområdet. I denne sonen kan det etableres boliger, men ikke skoler, barnehager, kjøpesentra, hoteller eller andre bygninger som kommer inn under DSB sin kategori «særlig sårbare objekter». 4.2 Avgrensning av planområde Forslag til foreløpig avgrensing av reguleringsområdet er vist på figur 4.1. Området omfatter Shells tankområdet med tilhørende hensynsoner som kreves av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Som en følge av oppgraderingen av Shells tankområde ved å plassere flere tanker ute og legge ned driften av fjellagrene, vil det være behov for å korrigere hensynssoner etter 12-6 i plan- og bygningslov. I reguleringsbestemmelsene vil det bli angitt hvilke restriksjoner som vil gjelde. 17

23 Figur 4.1 Forslag utvidet avgrensing av planområdet Planområdet er i gjeldende reguleringsplan avsatt som industriområdet med tilhørende anlegg som veger, beplantningsbelte (grønnstruktur), transportanlegg og boligområder. I ny kommunedelplan er områdene lagt ut til næringsbebyggelse, havn, boliger inkludert forretning og veger. Disse formål vil bli ivaretatt i forslag til ny reguleringsplan. 4.3 Kommunedelplan I brev fra Miljøverndepartementet (MD) til Sola kommune med referanse /LCS er det skrevet: I medhold av plan- og bygningsloven (PBL) av femte ledd, godkjenner MD Sola kommunes vedtak av kommunedelplan for Risavika, medfølgende endringer: (Kun utvalgte tatt med) Arealet avsatt til bybane endres til viktig ledd i kommunikasjonssystemet. Trase for intern havnevei vises på plankartet i tråd med planforslag alternativ 4. Endelig trase og avbøtende tiltak for Båtstad boligområde avklares gjennom den videre detaljplanleggingen. 18

24 Plan 6000, kommunedelplan for Risavika er vist i figur 4.2. Arealformålet er bebyggelse og anlegg (Plan- og bygningslov 11-7 etter PBL av 1.juli 2009) og i tråd med Shells aktivitet. I de andre planer som blir berørt vil vedtatte reguleringsformål og bestemmelser fortsatt gjelde. I kommunedelplanen er det intensjoner om å fylle ut områdene umiddelbart sør for Shells terminal, og utvikle arealene til kontor- og industri med høy utnyttelse. Dette er vist som område K13 i figur 4.2. Figur 4.2: Forslag til kommunedelplan for Risavika, plan Reguleringsplan En tar sikte på å utarbeide en ny reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning for det aktuelle området. Implementering av hensynssoner vil også være en del av den nye planen. Utbygger må i detaljreguleringen finne løsning på hvordan indre havnevei, som legges opp til å være stengt for allmennheten, skal passere Shells området på en hensiktsmessig måte. Dette må også ses i sammenheng med fremtidig atkomst til Shells tomt, når Transportkorridor vest blir realisert. 19

25 Følgende planer inngår i det foreslåtte område for ny regulering av «Plan 0530, Tankpark Drivstoffterminal Risavika»: - Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan 0398 (Pågående reguleringsplan) - Plan 0408 (Pågående reguleringsplan) - Plan 0527 (Pågående reguleringsplan for transportkorridor vest ) Områdene som dekkes av de enkelte planer er vist i figur 4.3 (bortsett fra 0527). I disse planene vil de nye hensynssonene bli lagt inn med tilhørende restriksjoner i form av nye reguleringsbestemmelser. Det legges ikke opp til andre endringer i disse reguleringsplaner. 20

26 Figur 4.3: Foreslått reguleringsgrense og oversikt over reguleringsplan som vil bli berørt 21

27 4.5 Tilgrensende planer, «Regionplan for Transportkorridor Vest. Høringsutkast vedtatt i Rogaland fylkesting 7. juni 2012» Transportkorridor Vest, vist i figur 4.4, vil kunne tangere de vestlige områder av Shells tomt alt etter hvordan traseen for Vestkorridoren blir lagt. Planarbeidet for Transportkorridor Vest er under forberedelse og planprogram er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn med frist for å gi merknader den 13.mai Statens vegvesen er ansvarlig for planarbeidet. Private interesser blant annet i Risavika havn har sagt seg villige til å bidra økonomisk for å få fart på plan- og byggeprosessen. Risavika Figur 4.4 Transportkorridor Vest 22

28 5 FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN 5.1 Miljømessige konsekvenser Utslipp til sjø Regnvann fra oppsamlingskummer for tanker og pumper, samt fra området ved fyllerampe, ledes via oljeutskiller før utslipp til sjø. Det vil kunne være mindre mengder olje i utslippet fra oljeutskilleren. En utslippstillatelse for den oppgraderte terminalen forventes å regulere maks konsentrasjon og mengde over året. Mengde og innhold av oljeprodukter i utslippsvannet pr. i dag er ikke kjent, da det ikke har vært krav om en utslippstillatelse for denne type anlegg. Konsekvensen av utslipp av oljeholdig vann vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. En vil her også konsultere eventuelle resipientundersøkelser fra tilgrensende sjøområde Utslipp til luft Tanker med kategori 3 væske og diesel- og fyringsoljer kan gi utslipp av petroleumsprodukter (VOC) til atmosfæren under produktimport til tankene, mens tanker som inneholder kategori 2 væske har flytetak og gir derfor minimalt med utslipp av bensingass til luft. Mengden VOC som slippes ut følger den totale produktgjennomstrømningen på anlegget og vil derfor reduseres noe som følge av at marin gassolje ikke lenger skal leveres fra terminalen. Lossing av skip og lasting til tankbiler vil også gi utslipp av VOC. Resultatene fra utslippsmåling fra gjenvinningsanlegg for bensindamp utført i april 2012 viser at den høyeste verdien for utslipp til luft fra VRU-anlegget, målt som gjennomsnittsverdi over en time, var 16,78 g HC/Nm 3, som er under grenseverdien på 35 g/m 3. På årsbasis tilsvarer dette et utslipp på 1,5 tonn HC fra lasting til tankbiler. Beregningen er imidlertid basert på en enkelt måling, noe som gjør at usikkerheten er stor. Det gir likevel en indikasjon på størrelsesorden av utslipp. Det er ikke utført målinger av utslipp i forbindelse med lossing av tankskip på terminalen. Energiforbruk på terminalen er fullt ut basert på elektrisk kraft fra nettet, og medfører ikke utslipp til luft. Når det gamle anlegget i fjellhallene er tatt ut av drift forventes en mindre reduksjon i energiforbruket i forhold til dagens nivå. Konsekvensene av utslipp av VOC vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen Utslipp til grunn Under normal drift vil det ikke være utslipp til grunn. En rekke tiltak inngår i design av anlegget for å unngå utslipp til grunn: De to tankfarmene vil være sikret med et basseng som skal kunne romme volumet av den største tanken pluss 10 % av de øvrige tanker. Tanker for tilsetningsstoffer vil være utstyrt med oppsamlingsanordning. Det vil være oppsamling av mulige søl med avløp til oljeutskiller på kritiske områder og barrierer mot overfylling. 23

29 Resultatene fra grunnundersøkelser utført i 2009 vil bli beskrevet i konsekvensutredningen Støy I anleggsfasen vil det kunne bli noe bygge- og anleggsstøy i forbindelse med arbeidet på terminalen. Det vil også forventes noe støy knyttet til transport av utstyr og materialer inn til terminalområdet. Nærmeste bolighus ligger på andre siden av Risavika Havnering omkring 30 meter fra anlegget. Regelverket setter begrensninger i forhold til støy fra anleggsvirksomhet og industriell aktivitet. Ifølge retningslinjer fra Klif bør ikke bygg- og anleggsvirksomhet gi støy som overskrider støygrensene i tabell 5.1. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld med 3-10 db, avhengig av anleggsarbeidenes varighet. Tabell 5.1: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (07-19) Støykrav på kveld (19-23) Eller søn-/helligdag (07-23) Støykrav på natt (23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage 60 Utover en periode med økt, forbigående støy knyttet til anleggsaktiviteter, forventes ingen negative konsekvenser som følge av oppgraderingen. Støy fra driften av terminalen forventes å bli noe redusert som følge av at det blir færre skipsanløp grunnet avviklingen av bunkring av marine gassolje. Typiske krav til støygrenser som kan forventes i en utslippstillatelse for drift av terminalen er vist i tabell 5.2. Det er foretatt støymålinger ved terminalen i desember Det er videre etablert et måleprogram for støy i regi av Risavika samarbeidsutvalg. Tabell 5.2: Typiske grenseverdier for støy, gitt i utslippstillatelser for denne type anlegg Dag Kl Kveld Kl Natt KL Søn./helligdager Kl Natt Kl db 50 db 45 db 50 db 60 db I konsekvensutredningen vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av støy i anleggs- og driftsfasen, og det vil bli redegjort for resultatene fra de støymålinger som er foretatt på anlegget og i regi av samarbeidsutvalget. Det vil bli vurdert om det er behov for ytterligere målinger/beregninger for å gi et bilde av støyforholdene ved drift av det oppgraderte anlegget Lukt Det har ikke vært noen klager fra naboer angående lukt fra den eksisterende terminalen, med unntak av en hendelse i forbindelse med en ødelagt tetning i en bensintank for 10 år 24

30 siden. Lukt forventes heller ikke å bli et problem med den nye tankparken. Tankene ved den oppgraderte terminalen vil være av moderne standard med god tetning. De tiltak som gjennomføres for å minimere fordamping fra tankene vil også ha en effekt i forhold til å redusere faren for luktgener. Da lukt ikke har vært noe problem ved det eksisterende anlegget, og dette heller ikke forventes å bli noe problem ved den oppgraderte terminalen blir dette ikke nærmere belyst i konsekvensutredningen Kulturminner Det finnes ingen kulturminner på den aktuelle tomten der tankterminalen er lokalisert. Det er imidlertid registrerte kulturminner i området rundt terminalen. Innenfor et område på 1 km fra tankterminalen er det blant annet lokalisert flere Sefrak * -registrerte bygninger, markert som gule (annen Sefrak bygning) og grå (ruin eller fjernet bygning) trekanter i figur 5.1. Sefrak er et landsomfattende register over eldre bygninger og ruiner, hovedsakelig oppført før 1900 men også frem til Nærmeste Sefrak-registrerte ruin/bygning er omkring 300 meter fra tankterminalen. Det er også noen automatisk fredede arkeologiske kulturminner i området samt en fredet bygning (kirke), markert med hvit R på rosa bakgrunn og rosa trekant i figur 5.1. Ingen av disse kulturminnene er lokalisert på den aktuelle tomten. De nærmeste automatisk fredede kulturminnet er ved Berget, omkring 600 meter øst for terminalen. Oppgraderingen av tankterminalen medfører ingen inngrep i sjø og marine kulturminner vil derfor ikke påvirkes. Da ingen kjente kulturminner ligger direkte på den aktuelle tomten, eller innenfor utkast til planområde, vurderes oppgraderingen av tankterminalen ikke å ha noen konsekvenser for kulturminnene i området. Dette tema blir derfor ikke vurdert nærmere i konsekvensutredningen. Figur 5.1. Oversikt over kjente kulturminner ved området rundt Shells tankterminal i Risavika. Sefrak bygninger (grå og gule) og automatisk fredede kulturminner (rosa) (Temakart Rogaland) * SEFRAK- navnet er opprinnelig en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg, som tok initiativ til å opprette et register over eldre bygninger og ruiner. 25

31 5.1.7 Friluftsliv, naturmiljø og biologisk mangfold Nærmeste friluftsområder i nærheten av terminalen er Melingsholmen og Risnes som er lokalisert 1-2 km vest for terminalen, samt Madla-Sandnes og Prestøy som ligger henholdsvis omkring 2 km øst og sør for terminalen, se figur 5.2. Figur 5.2 Kart over friluftsliv (lilla) og naturmiljø (rødt) i området rundt Shells terminal (svart sirkel) i Risavika (Kilde: Områdene sør for Risavika består for det meste av jordbruksområder, mens mot nord er det tett bebyggelse med småbåthavn og fritidsområder (idrettsplass og kirke) samt jordbruk. Mot øst ligger tettbebyggelsen Snøde samt noe skog og dyrket mark. Nærmeste naturmiljø er våtmarken Hagavågen, som ligger omkring 1 km øst for terminalen, se figur 5.2. Hagavågen er et internasjonalt viktig raste- og overvintringsområde for fugl. Området er vernet etter naturmangfoldsloven og er en del av Ramsarområdet (vernede våtmarksområder i henhold til Ramsar-konvensjonen). Hagavågen naturreservat har ulike arter som gravand, knoppsvane, myrsnipe, sandlo og sjøorre (planverk.nofo.no). Hagavågen ligger i Hafrsfjord, og er dermed en annen resipient for både planlagte og eventuelt akutte utslipp fra Risavika. Omkring 2 km vest for terminalen ligger flere holmer (Laksholmen, Staholmen og Flatholmen), jf. figur 5.2, som også er naturvernområder. Holmene er viktige områder for sjøfugl, og det finnes også rasteplasser for steinkobbe ved holmene. Området forventes ikke å bli berørt som følge av den daglige driften ved terminalen. Eventuelle konsekvenser for akutte utslipp vil bli videre utredet i konsekvensutredningen. Marine miljøundersøkelser i Risavika utført av IRIS i 2012 (Nilsen m.fl. 2012) vister at det er henholdsvis svært god og god tilstand av bunnfauna og planteplankton i Risavika, og at 26

32 biologien dermed ser god ut. Undersøkelsen vister at det er noe tilførsel av næringssalter, men at alle fysisk-kjemiske kvalitetselementer tyder på god eller svært god tilstand. Også tidligere undersøkelser (Tvedten m.fl. 2003) i Risavika har vist gode miljøforhold for en rekke bunndyr samt god artsdiversitet. Dette tyder på at det er stabile forhold og at det ikke har vært noen betydningsfulle endringer over tid. Figur 5.3 viser lokasjoner for prøvetakingene. I 2012 ble kun stasjon 20 undersøkt. Figur 5.3 Kart over prøvestasjonene i Risavika, der Shells terminal er markert med rød sirkel (Tvedten m.fl. 2003) Oppgraderingen av tankterminalen i Risavika vurderes ikke å komme i konflikt med friluftslivinteresser, naturmiljø, eller biologisk mangfold i området, da de planlagte endringene vil skje inne på industriområdet, og prosjektet ikke medfører økt skipstrafikk til terminalen Disse temaene vil derfor ikke bli utredet nærmere i konsekvensutredningen i forhold til utbygging og drift av terminalen. Et eventuelt akutt utslipp av store mengder hydrokarboner vil kunne ha konsekvenser for friluftslivsinteresser, naturmiljø og biologisk mangfold. Dette vil bli utredet i konsekvensutredningen under temaet akutte utslipp Avfallshåndtering Det vil ikke være noen endring i avfallstyper eller mengder fra den daglige drift av den nye terminalen. Avfall fra daglig drift leveres til behandling i henhold til Sola kommunes regulativer. Shell er pliktet til å motta avfall fra skip, men det er svært sjeldent at dette skjer i praksis. Dersom Shell mottar avfall fra skip er det kun vanlig husholdningsavfall. Oljeholdig vann (slop) og avløpsvann fra skip mottas ikke på terminalen. Avfall fra drift av terminalen utredes ikke nærmere i konsekvensutredningen. Avfall fra anleggsarbeidet, og håndtering av dette, vil være omfattet av plan- og bygningslovens krav relatert til avfall, og vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen. Rivetiltaket vil være søknadspliktig ovenfor Sola kommune. Det vil her bli utarbeidet tiltaksplaner og miljøsaneringsbeskrivelser for tilfredsstillende håndtering av dette avfall. 27

Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger

Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger AS Norske Shell 25. Januar 2013 i FORORD AS Norske Shell planlegger en oppgradering av eksisterende oljeterminal i

Detaljer

Konsekvensutredning for plan 0530: Drivstoffterminal Risavika

Konsekvensutredning for plan 0530: Drivstoffterminal Risavika Konsekvensutredning for plan 0530: Drivstoffterminal Risavika A/S Norske Shell 14. mai 2014 FORORD A/S Norske Shell planlegger en oppgradering av eksisterende oljeterminal i Risavika. Da Statoil Fuel and

Detaljer

Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014

Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014 Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika Mars 2014 1 Vår historie 1. Terminalens betydning for lokal forsyning av drivstoff 2. Fjelltankene er ikke en bærekraftig løsning 3. Tidsplan 4. Evaluering

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE SOLA KOMMUNES STARTPAKKE Krav til privat forslagstiller om kvalitet, innhold og leveranse av digital plan og planbeskrivelse. Sola kommune Fakta om Sola kommune Lokalisert på Nord-Jæren og grenser til

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

Gnr. 69, Bnr. 272 - MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger

Gnr. 69, Bnr. 272 - MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger Side : 1 av 5 Dato : 09.01.2015 Vår ref. : Vedlegg: : - PROSJEKT: Gnr. 69, Bnr. 272 - MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger OPPDRAGSGIVER: SAK: DISTR. TIL: Eiendomsgruppen

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (12) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Penny Næringseiendom AS Rapporttype Planprogram 2015-02-10 DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Ramboll

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE -

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR Vangslia i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - Dato:5.3.2014 Revisjonsdato(er): 1 0 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse...2 1 Planens bakgrunn og formål...3 1.1 Hvorfor fremmes

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Arkivnr: K2 - L13 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.01.2015 Arkivsaksnr.: 14/1528-15 Tittel:

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811) Byplankontoret Planident: Arkivsak:12/426 Detaljregulering av Torbjørn Bratts veg 11 og Nardovegen 4 og 6 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 03.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn.

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Dato 13. januar 2015 Saksnr.: 201412312-6 Saksbehandler Jøran Syversen Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 29.01.2015 Korsvikfjorden industriområde, felt

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS

INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS Alexela skal være en sikker og god bedrift, for både ansatte og naboer Til husstander i Gulen kommune Alexela Sløvåg AS (Alexela) er et heleid datterselskap

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn. COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom

Detaljer

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Vi ligger under Miljøverndepartementet Gir Miljøverndepartementet

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE. Planområde. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011

REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE. Planområde. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011 REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE 2011 Planområde Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Sør-Tjyvsøya Kommune: Røst

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 Utgave: 1 Dato: 2014-05-07 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Spesielle lover og regler gjelder ved utarbeidelse og innlevering av reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner. Her finner du oversikt

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 Utvalg: Teknisk utvalg (1.gangsbeh. 25.6.2013) DETALJREGULERING - BRATTREIN 1.gangsbehandling

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 1 GENERELT. Planområdet er regulert til følgende formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag: Småbåthavn (SB) Ferdsel (F) Bebyggelse og

Detaljer

Dikkedokken. Støyrapport. Arealplan-ID: 2013333746/4 sthu. Bergenhus, gnr./bnr. 165/555 m.fl., Georgernes verft

Dikkedokken. Støyrapport. Arealplan-ID: 2013333746/4 sthu. Bergenhus, gnr./bnr. 165/555 m.fl., Georgernes verft LIE ØYEN ARKITEKTER AS Balders gate 26 N-0263 Oslo tlf.: +47 22 55 01 21 post@lieoyen.no Registreringsnr. NO-946 736 953-MVA Arealplan-ID: 2013333746/4 sthu Bergenhus, gnr./bnr. 165/555 m.fl., Dikkedokken

Detaljer

Mal for melding etter storulykkeforskriften

Mal for melding etter storulykkeforskriften TEMAVEILEDNING Mal for melding etter storulykkeforskriften Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: Omslagsfoto: Grafisk

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE Trondheim, 17.12.2012 1 OMRÅDET OG TILTAKET Kort beskrivelse av området og tiltaket Solem Arkitektur AS

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

BEREGNING AV STØY FRA AVFALLSHÅNDTERING

BEREGNING AV STØY FRA AVFALLSHÅNDTERING BEREGNING AV STØY FRA AVFALLSHÅNDTERING Ragn-Sells AS, Solheimveien 101, Lørenskog Prosjekt: Vedrørende: Beregning av støysoner for avfallshåndtering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 08.02.2013

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Tesliåsen med tilliggende områder, detaljregulering - reguleringsbestemmelser til sluttbehandling

Tesliåsen med tilliggende områder, detaljregulering - reguleringsbestemmelser til sluttbehandling Byplankontoret Planident: r20100070 Arkivsak:10/26976 Tesliåsen med tilliggende områder, detaljregulering - reguleringsbestemmelser til sluttbehandling Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.09.2011

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Saksframlegg. Mindre endring av reguleringsplanen for Kiltangen hyttetun, plan ID 19940616.

Saksframlegg. Mindre endring av reguleringsplanen for Kiltangen hyttetun, plan ID 19940616. Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2263-4414/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 05.02.2015 Saksframlegg Mindre endring av reguleringsplanen for Kiltangen hyttetun, plan ID 19940616. Utv.saksnr

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 Utgave: 2 Dato: 2015-02-03 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell

ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell ROS-analyse for Miklagard baserer seg på veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001)

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 DETALJREGULERING FOR HYTTEPARKERING VED ØVRE HEDLEVIKVEIEN PLID 2011007, INNSTILLING TIL 2. GANGS

Detaljer