RAPPORT RAPPORT. Distribusjon/publisering av fri programvare. Noen erfaringer med et slikt prosjekt. Knut W. Hansson

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT RAPPORT. Distribusjon/publisering av fri programvare. Noen erfaringer med et slikt prosjekt. Knut W. Hansson"

Transkript

1 R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 84 RAPPORT RAPPORT Distribusjon/publisering av fri programvare Noen erfaringer med et slikt prosjekt Knut W. Hansson

2

3 Rapporter fra Høgskolen i Buskerud Nr. 84 Distribusjon/publisering av fri programvare Noen erfaringer med et slikt prosjekt Av Knut W. Hansson Hønefoss 2011

4 HiBus publikasjoner kan kopieres fritt og videreformidles til andre interesserte uten avgift. En forutsetning er at navn på utgiver og forfatter(e) angis- og angis korrekt. Det må ikke foretas endringer i verket. ISBN ISSN

5 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning... 7 a. Hva er fri programvare... 7 b. Betydningen av fri programvare... 8 c. Hvem lager fri programvare d. Høyskolens interesse e. Min interesse Metode/design Resultater a. Mitt program b. Valg av programmeringsspråk og verktøy c. Fogels råd for fri programvare prosjekter d. Fogel: Se deg rundt e. Fogel: Velg et godt navn f. Fogel: Lag en klar Mission statement og gjør det klart at det er fri programvare.. 19 g. Fogel: Lag god liste over funksjonalitet og krav h. Fogel: Angi utviklingsstatus i. Fogel: Ønsker for nettstedet j. Fogel: Utviklingsregler k. Fogel: Brukerdokumentasjon l. Fogel: Utviklerdokumentasjon m. Fogel: Eksempler på output og skjermbilder n. Fogel: Bruk nettsted for fri programvare prosjekter o. Publisering Konklusjon og diskusjon Appendiks Detaljer til enkelte kapitler Ad Fogel: Se deg rundt Ad Fogel: Velg et godt navn Ad Fogel: Lag en klar Mission statement Ad Fogel: Lag god liste over funksjonalitet og krav Ad Fogel: Angi utviklingsstatus Ad Fogel: Brukerdokumentasjon Ad Fogel: Utviklerdokumentasjon Ad Fogel: Eksempler på output og skjermbilder Ad Fogel: Bruk nettsted for fri programvare prosjekter Ad Publisering Ad Konklusjon og diskusjon Side 3/45

6

7 1. Sammendrag Denne rapporten tar primært for seg noen erfaringer som jeg har gjort med å lage og distribuere et fritt program (fri programvare). Høgskolen i Buskerud har en spesiell interesse i dette som deleier i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Min fagseksjon (som underviser flere Bachelorprogrammer i IT) og jeg selv personlig, har også interesse av dette. Dessuten mener jeg at dette bør ha generell interesse for dem som veileder, underviser eller selv tenker å involvere seg i frie programvareprosjekter. Med fri programvare, menes det her edb-programmer som distribueres med en fri lisens, dvs. en lisens som oppfyller kravene i Free Software Foundation. Bl.a. innebærer det at brukeren fritt kan anvende, endre og videredistribuere programmet. Kildekoden må offentliggjøres. Fri programvare har fått stadig mer vind i seilene, og både Staten og EU er sterkt interessert i slike programmer. Sistnevnte har undersøkt både hvem som lager slik programvare og hvorfor de gjør det. Det viser seg at svært mange enkeltpersoner er involvert bl.a. for å utvikle egen kompetanse og fordi de idealistisk ønsker å støtte idéen. Kompetansen mener de fremmer karrieren. Det er også mange store bedrifter som lager fri programvare. Frie programmer brukes også av mange store bedrifter og av det offentlige, og enkelte av dem er svært kjent, f.eks. Linux, Apache, MySQL og PHP. Undersøkelsen er utført som en case-studie. Jeg har laget et program som jeg så har lagt ut som fri programvare. Jeg gjorde da en del erfaringer, som jeg gjengir i denne rapporten. Erfaringene er naturligvis svært subjektive: De gjelder for meg og mitt ene prosjekt. Allikevel mener jeg de har en overføringsverdi til andre, tilsvarende prosjekter. Hovederfaringene er oppsummert på side 31. Der anbefaler jeg andre som er tenker å lage et fritt programvareprosjekt å starte med en grundig kontroll av om det allerede finnes et liknende, fritt program. Hvis et slikt finnes, er det bedre å "henge seg på" det, istedenfor å lage sitt eget. Hvis man etter denne kontrollen fortsatt vil lage sitt eget prosjekt, bør man velge et FOSPHost nettsted for publisering. Da får man mange, nyttige verktøy inkludert. Deretter kan jeg anbefale at man henter Karl Fogels råd for slike prosjekter (http://producingoss.com) og følger dem. Det er relativt tidkrevende, men ikke spesielt vanskelig, å komme fra et program som man selv har og er fornøyd med, til det er ferdig publisert som et fritt programvareprosjekt. Enkelte ting bør gjøres tidlig: Sjekk om noen har gjort det samme før i så fall bør man vurdere å henge seg på det Velg programnavn og sikre Internett-domener Bestem et nettsted for publisering det har gjerne krav som man må forholde seg til og det gjøres best før man legger for mye arbeid i forhold som ikke tilfredsstiller kravene Noen arbeidsoppgaver gikk ganske greit og tok ikke særlig lang tid: Å lage logo/ikon Å velge lisens (man bør ikke lage sin egen) Å lage beskrivelse til utviklere Å lage bilder av skjemaene Side 5/45

8 Andre arbeidsoppgaver var mer tidkrevende, selv om de kanskje ikke var så vanskelige: Å lage fornuftige kommentarer i kildekoden Det var enkelt å sette opp nettstedet på SourcForge.net, men ganske tidkrevende (det kan nok variere fra nettsted til nettsted) Å lage brukerhjelp, selv om den var svært enkel Det var både vanskelig og tidkrevende å lage "Mission Statement". Fra andre prosjekter vet jeg at det kreves mye arbeid å lage god brukerhjelp, men det har jeg ikke gjort denne gang. Rapportens struktur Jeg har valgt å sette inn alle referanser som fortnoter, så man skal slippe å bla for mye frem og tilbake. Videre er mange detaljer tatt ut og lagt i egen appendiks. Dermed blir selve rapporten kortere og enklere å følge. Side 6/45

9 2. Innledning Fri programvare har fått stadig mer vind i seilene de senere år. Det er mye fri programvare å finne på Internett, og det er svært mange prosjekter som utvikler slik programvare. Noen av programmene er enkle og små. Andre er komplekse systemer. Noen brukes lite og noen mye. Noen er virkelig store som f.eks. MySQL og Linux. Mange har kompetanse i slik utvikling (det er mange hundre tusen utviklere over hele verden som deltar på en eller annen måte), men ved min fagseksjon på høyskolen er kompetansen på dette feltet mangelfull. Høgskolen i Buskerud er medeier i Nasjonalt kompetanseseter for fri programvare, og er således interessert i at det gjøres utvikling, undersøkelser og forskning på dette feltet. Det kan følgelig være interessant å se hva som kreves for å lage og distribuere fri programvare, helst slik at andre som ønsker det, kan delta i et utviklingsprosjekt av denne typen. I denne rapporten gjengir jeg de erfaringer jeg selv gjorde i et forsøk på å skape et fri programvare utviklingsprosjekt. a. Hva er fri programvare Free Software ble definert av Richard Stallman ca Et utdrag av den seneste versjonen av definisjonen 1 sier bl.a. at Free software is a matter of liberty, not price. To understand the concept, you should think of free as in free speech, not as in free beer. Mer presist, er det fire friheter, nummerert fra 0 til 3, som er essensielle (ibid): Free software is a matter of the users' freedom to run, copy, distribute, study, change and improve the software. More precisely, it means that the program's users have the four essential freedoms: The freedom to run the program, for any purpose (freedom 0). The freedom to study how the program works, and change it to make it do what you wish (freedom 1). Access to the source code is a precondition for this. The freedom to redistribute copies so you can help your neighbor (freedom 2). The freedom to distribute copies of your modified versions to others (freedom 3). By doing this you can give the whole community a chance to benefit from your changes. Access to the source code is a precondition for this. Fordelen for brukerne fremgår av disse frihetene: For det første er programmet gratis, og det vil forbli gratis i fremtiden. For det andre får brukerne tilgang til kildekoden, så de kan sjekke hva som er gjort, hvordan det er gjort og de kan fritt endre det. For det tredje kan de distribuere det fritt. Og for det fjerde kan de distribuere sin endrede versjon fritt til andre. All programvare er skrevet av noen, og er et åndsverk. Det er følgelig knyttet opphavsrett til programmet 2. Når man vil legge ut et fritt program, kan man da i prinsippet gi fra seg opphavsretten og distribuere programmet under det som kalles "Public Domain". Problemet er 1 2 Lov om opphavsrett, Side 7/45

10 at andre da kan overta programmet, videreutvikle det og selv beholde det som proprietær programvare. Det ønsker utviklerne vanligvis ikke. Det er derfor vanligere å beholde opphavsretten, men gi gratis lisens. Lisensen vil gi klare bestemmelser om hvilke rettigheter og forpliktelser som følger med. Dette blir omtrent som å gi en gave på visse vilkår. Man kan lage sin egen lisens (som rettighetshaver kan man fritt bestemme lisensvilkårene), men det er tungt, vanskelig og kan fort bli feil. Man må jo ta hensyn til lovgivning i mange land, internasjonale avtaler osv. Derfor vil de fleste bruke en lisens som er gjennomarbeidet og har de vilkår man ønsker. Free Software Foundation (FSF) har arbeidet mye med slike lisenser og gjort dem fritt tilgjengelige (også lisensvilkår er jo åndsverk). Hovedlisensen kalles "GNU GPL", men det finnes flere varianter og versjoner av den 3. FSF har også en liste 4 over andre lisenser som tilfredsstiller FSFs krav til en "Free License". Den vanligste av de siste er "BSD", opprinnelig fra University of California, Berkley, for operativsystemet Unix. Når man skal distribuere fri programvare, er det en fordel å benytte en lisens som er kjent for de fleste. "GNU GPL" er da et naturlig valg. Seneste versjon har nummer 3. Siden det ikke er noen egentlig leverandør av fri programvare, så leveres de alltid uten garantier, og det er ikke gitt at det er mulig å få støtte ( support ). Det er heller ikke sikkert at programmet vil bli vedlikeholdt. Mange frie programmer lages av en gruppe interesserte (kalt community ), så det er viktig at man velger programmer som har en aktiv utviklergruppe, eller at man selv ser seg i stand til å vedlikeholde det. I en tidligere rapport 5 har jeg omtalt Business Ready Rating (BRR) som er et forslag til standard for vurdering av fri programvare. b. Betydningen av fri programvare Den internasjonale betegnelsen for fri programvare er idag gjerne Free Open Source Software eller FOSS. EU har interessert seg sterkt for fri programvare og kaller det Free/Libre Open Source Software altså FLOSS. (EU mener at ordet "Libre" klargjør hva som skal legges i begrepet Free.) I denne rapporten bruker jeg selv betegnelsene "fritt program" og "fri programvare". Disse betegnelsene synes å ha fått gjennomslag i Norge. EU-kommisjonen fikk i 2006 utredet fri programvare (FLOSS). Da fant man bl.a. 6 at Looking at the impact of FLOSS on European competitiveness in ICTs, the study finds that such software is of great importance to the digital industry in Europe and several other parts of the world. It has already reached considerable market share in several fields, including web servers and operating systems. A large share of public and private sector organizations use at least some FLOSS. Findings include: FLOSS applications are top rung products in terms of market share in several markets. 3 Omtale av GNU-lisenser: 4 Andre, "godkjente" frie lisenser: 5 Knut W: Hansson: "LMS Blackboard vs Moodle", Rapport nr 67 fra Høgskolen i Buskerud, Side 8/45

11 The existing base of quality FLOSS applications with reasonable quality control and distribution would cost firms almost Euro 12 billion to reproduce internally. This code base has been doubling every months over the past eight years. The notional value of Europe s investment in FLOSS software today is Euro 22 billion (36 billion in the US) representing 20.5% of total software investment (20% in the US) While the US has an edge in large FLOSS-related businesses, Europe is the leading region in terms of globally active FLOSS software developers, and leads in terms of global project leaders, followed closely by North America. Asia and Latin America face disadvantages at least partly due to language barriers, but may have an increasing share of developers active in local communities. By providing a skills development environment valued by employers and retaining a greater share of value addition locally, FLOSS can encourage the creation of SMEs and jobs. Defined broadly, FLOSS-related services could reach a 32% share of all IT services by 2010, and the FLOSS-related share of the economy could reach 4% of European GDP by Though FLOSS provides ample opportunities for Europe, it is threatened by increasing moves in some policy circles to support regulation that seeks to protect old business models of creative industries, making it harder to develop new ways of doing business. Vi ser at denne rapporten fremholder den store betydningen av fri programvare (22 milliarder Euro investeres årlig hvilket er 1/5-del av programvareinvesteringer, kanskje 1/3-del av alle IT-tjenester i 2010), kvaliteten på slike programmer og den raske veksten (dobling hver 18. til 24. måned). Nedenstående figur fra hovedrapporten 7 viser hvor mange prosent som i 2005 svarer at de bruker frie programmer (FLOSS) i sitt firma: Totalt svarer altså nesten ¾ at de bruker fri programvare i sin bedrift. Det er grunn til å tro at andelene er enda høyere i dag. 7 https://docs.google.com/viewer?url=http://ec.europa.eu/enterprise/sectors/ict/files/ flossimpact_en.pdf Side 9/45

12 c. Hvem lager fri programvare Ifølge EU-rapporten (ibid), deltar de fleste av deltakerne i fri programvare prosjekter (78 %) på individuell, frivillig basis for å utvikle egen kompetanse. Arbeidsgivere vet å sette pris på denne kompetansen, som arbeidstakerne utvikler uten at arbeidsgiverne må betale for kurs. En stor andel (67 %) fortsetter da også å bidra til frie programmer også etter at de har lært mye, for å dele den kompetanse de har fått på denne måten (en form for lojalitet) og mange (30 %) mener at de bedrer sine jobbmuligheter. Kompetansen gjelder ikke bare programmering, men også åndsverklover, evne til å samarbeide (elektronisk) i tildels meget store grupper, evne til å formulere ønsker om funksjonalitet og meget annet. Mange arbeidsgivere gir da også tillatelse til at medarbeiderne kan jobbe med frie programmer i arbeidstiden. Noen av bedriftene som aktivt deltar i utvikling av fri programvare er faktisk hovedaktører i IT-bransjen, som IBM, Oracle, Sun og Google. Viktige unntak er naturligvis Microsoft og Apple, og de kritiseres da også av mange for det. EU-rapporten (ibid) fremholder bl.a.: FLOSS has rapidly shifted from a model driven purely by the developer community and university support to one where a main driver is industry. Not only has open source spawned a (usually) thriving environment of small focused businesses, typically devoted to development and support of specific products or to maintenance and integration activities, it has also reshaped the business models and affected the strategies of large firms, including such major industrial players as IBM, Oracle, Philips, Nokia and SAP. Det er kanskje typisk at store firmaer inkluderer dem som allerede på forhånd definerte seg som service- og konsulentselskaper mere enn programvareprodusenter (IBM, Google). Videre kan det være naturlig at selskaper som leverer programmer som krever betydelig lokal tilpasning er med (Oracle, SAP). Endelig er det ikke unaturlig at vi her finner selskaper som primært leverer maskinvare, altså der programvaren bare er en del av produktet og ubrukelig uten maskinvaren (Phillips, Nokia). Mer overraskende er det kanskje at også mindre programvarefirmaer står bak fri programvare. De får inntekter som konsulenter med programvaren som spesialfelt, gjennom kursing, støtte, installasjon, tilpasning og integrasjon med andre programmer. Som en foredragsholder på en konferanse sa det: Før måtte jeg først lage et ordentlig produkt, så kunne jeg selge det. Nå legger jeg ut produktet før det er ferdig og får hjelp (eller betalt) av kundene mine til å forbedre, rette og vedlikeholde det selv er jeg konsulent på produktet. En annen måte som frie programmer kan gi inntekter på, er ved såkalt dual lisens. De som ønsker det, kan betale for en kommersiell lisens, som gir dem rett til å inkludere programvaren i kommersielle produkter. Den kommersielle lisensen gir også rett til støtte, nye versjoner osv. Det mest kjente programmet med en slik lisenspolitikk er antakelig databasesystemet MySQL som nå eies av Sun. Det er et av verdens mest brukte databasesystemer med mer enn 100 millioner nedlastinger totalt. Side 10/45

13 d. Høyskolens interesse Høgskolen i Buskerud (HiBu) samarbeider med Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, eller Friprogsenteret. Det beskriver seg selv slik 8 : Friprogsenteret er et uavhengig, statlig finansiert kompetansesenter for fri programvare, og bistår med å ta i bruk fri programvare, eller utvikle fri programvare i IT-løsninger. Vår målsetning er å etablere en kultur for deling, gjenbruk og samarbeid av IT-løsninger og digitalt innhold. Friprogsenteret tilbyr arenaer for deling, bygger faglige nettverk og sprer informasjon gjennom foredrag, nettjenester og Friprogmagasinet. Best av alt, våre tjenester er gratis. Friprogsenteret finansieres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, samt Kunnskapsdepartementet. Friprogsenteret har kontorer på Papirbredden i Drammen, sammen med høyskolen som også er én av eierne, og høyskolens dekan Hans Anton Stubberud er medlem av styret. Man skulle kanskje tro at HiBu dermed var sterkt interessert i selv å bruke fri programvare, men i praksis er det ikke slik. Jeg skal ikke her komme inn på hva det kan skyldes. Selv bruker jeg imidlertid mye fri programvare, og har gode erfaringer med det. I undervisningen på studiet IT og Informasjonssystemer bruker vi mange frie programmer. Våre erfaringer med dette er generelt positive. Fordelene for studentene er at de alltid er gratis. Studentene måtte ellers kjøpe lisenser, eller laste ned prøveversjoner som utgår etter en tid. Studiet ville da bli dyrere enn mange andre studier. Vi mener også at det er bra for studentene å få (gode) erfaringer med frie programmer. Disse erfaringene kan de ta med seg ut i de virksomhetene de senere skal arbeide i. Det er også noen studenter som ønsker å lage fri programvare som sin avsluttende Bacheloroppgave. De har behov for veiledning om hvordan det kan gjøres, og hva det krever både hvilke arbeidsoppgaver det involverer og hvilken innsats det krever. Denne rapporten kan kanskje bistå dem med kunnskap om det. e. Min interesse For meg er det kommersielle av liten personlig interesse. Jeg lager programmer både for meg selv på fritiden, for å skaffe meg kunnskap om nye/endrede programmeringsspråk (egenutvikling) og som ledd i undervisningen. Mine programmer distribuerer jeg fritt også kildekoden til andre, særlig til studentene, uten at vi noen gang diskuterer lisens. Det er typisk at mye utvikling av frie programmer tidligere foregikk på universiteter og høyskoler, eller i små, spesielt interesserte grupper. I dag er fri programvare en større industri. Siden de som distribuerer frie programmer ikke kan ta betalt, kan man undre seg over at så mange gjør det. I vår fagseksjon ved høyskolen har vi naturligvis mye IT-kompetanse og har ingen vanskeligheter med å forstå hvordan programvare lages og vi kan gjøre det selv. Det er ingen forskjell i så måte på fri og annen programvare. Forskjellen ligger i distribusjonen og lisensieringen. Ingen av oss i dette miljøet har distribuert fri programvare. Det stiller spesielle krav, og bør være interessant både for oss ved IT-seksjonen og for høyskolen, bl.a. fordi: høyskolen viser interesse for fri programvare gjennom sin deltakelse i Friprogsenteret 8 Side 11/45

14 fagseksjonen benytter fri programvare både selv og i undervisningen som fagpersoner i IT bør vi ha kjennskap til en distribusjonsform som blir stadig vanligere som statlig ansatt er det interessant for meg at Staten ønsker å spre bruken av fri programvare dette har vært et politisk satsningsområde i flere år og er det fortsatt 9 I denne rapporten beskriver jeg hva jeg har gjort, hvordan jeg gjorde det og hvilke erfaringer jeg gjorde i dette arbeidet. 9 Se f.eks. Side 12/45

15 3. Metode/design For å få erfaring med å distribuere fri programvare, har jeg først laget et program som jeg bruker selv daglig, og som jeg mente kanskje kunne være interessant for andre enn meg selv. Deretter har jeg undersøkt hvilke råd som gis hos forskjellige kilder om hva man bør passe på når man lager et fritt programvare prosjekt. En svært god oversikt er gitt av Karl Fogel i en bok som også (i tråd med the true spirit ) er lagt ut i sin helhet på Internett 10. Jeg gjennomførte så alle de rådene jeg fant, og gjengir her mine erfaringer. De er gjengitt så ærlig jeg kan. Mens Fogel er normativ ("slik bør du gjøre...") har jeg vært deskriptiv og konkret beskrevet mine subjektive opplevelser da jeg fulgte rådene. Siden mine erfaringer er basert på ett, eneste prosjekt der jeg selv har vært aktiv part, kan jeg ikke generalisere. Isteden har jeg derfor beskrevet hva jeg gjorde og hvordan jeg subjektivt opplevde det ("slik gjorde jeg...", "slik ble resultatet..." og "dette erfarte jeg..."). Slik sett har denne undersøkelsen preg av å være intensiv, kvalitativ, deskriptiv og eksplorativ. På en måte kan man si at denne undersøkelsen er en case-studie, men siden jeg selv er svært aktiv deltaker, vil jeg heller beskrive det som aksjonsforskning (der forskeren selv deltar). På denne måten har jeg ikke noe grunnlag for å generalisere, men får på den annen side selv svært intim innsikt i problemstillingene. Man bør her være oppmerksom på at mine erfaringer er personlige, og gjelder ett, spesielt program. Jeg kunne hatt andre erfaringer med et annet f.eks. et større program. Andre personer ville nok også ha fått andre erfaringer med mitt program. Erfaringsdelen av denne rapporten er altså nødvendigvis subjektiv. Jeg håper allikevel at mine erfaringer kan være nyttige for andre. 10 Karl Fogel: Producing Open Source Software - How to Run a Successful Free Software Project, Fogel, Boken kan kjøpes i papirutgave, men kan også finnes i sin helhet på Internett (http://producingoss.com/). Boken er publisert under Creative Commons lisens (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/). Side 13/45

16 Side 14/45

17 4. Resultater a. Mitt program Programmet mitt er et hjelpeprogram for å starte andre programmer. Hovedskjemaet ser slik ut (her i halv størrelse): Øverst er det et par menyer og noen valg for standard visning. Videre er det to rammer med knapper for et antall programmer. I disse rammene har jeg samlet knapper for programmer som jeg bruker mye, men ikke ønsker startet ved innlogging. Jeg kan starte ett og ett program ved å klikke på den tilhørende knappen. Dessuten kan jeg starte alle programmene i den øverste rammen med ett klikk på knappet "Start above...". Det gjør jeg ofte men ikke alltid ved oppstart av maskinen. Jeg har sørget for at programmet mitt startes automatisk med pålogging, så jeg kan velge hva jeg vil gjøre. Det er også enkelt å hente dette programmet frem, hvis jeg vil starte ett av programmene. Brukeren bestemmer hvilke knapper som skal stå i hver av rammene. Det viktigste for meg, er at jeg med ett museklikk kan starte mange programmer, og at jeg selv kan bestemme hvilke programmer det skal være. Jeg er også opptatt av at programmene kan startes hver for seg, om jeg skulle foretrekke det. Programmet kan lastes ned 11 fra prosjektets hjemmeside 12 på Sourceforge.net, og krever ingen installering. 11 Direkte nedlasting: 12 Prosjektets hjemmeside: Side 15/45

18 b. Valg av programmeringsspråk og verktøy Når man skal lage et fritt program, må andre programmer som inkluderes også være fri. Hvis man f.eks. bruker en Microsoft Server database, må jo brukeren kjøpe lisens for den. Hvis man inkluder deler som er proprietære, må man betale lisens til rettighetshaveren. Det vil ødelegge modellen for fri programvare. Verktøy som brukes, bør også være fri av hensynt til andre som vil delta. De bør også fritt kunne anvende de samme verktøyene. Mitt prosjekt Jeg har brukt Java som programmeringsspråk og NetBeans som programmeringsmiljø. Begge deler er fri programvare (som Sun står bak). Riktignok må brukeren da ha Java Run Time System installert på si maskin, men det har svært mange allerede og det er uansett fritt å redistribuere det sammen med sin egen programvare. Jeg måtte dessuten også bruke Filezilla til opplasting til nettstedet, og det er fri programvare. Programmets logo er laget med programmet IconEdit. Til bilde av programmets skjemaer, brukte jeg Gadwin PrintScreen. Videre har jeg benyttet billedbehandlingsprogrammet Paint Shop Pro. Disse er ikke fri programvare (men jeg har min egen lisens). Da de ikke inkluderes i min applikasjon, så er lisensen uansett ikke noe problem. Mine erfaringer Før dette arbeidet begynte, hadde jeg programmet ferdig, programmert med Visual Basic. Når programmet skulle distribueres fritt, og for å gjøre programmet kjørbart for flere operativsystemer, måtte det skrives om i Java. Java er ikke mitt sterkeste programmeringsspråk, selv om jeg har programmert mye objektorientert. Jeg brukte følgelig mer tid på omprogrammeringen enn jeg nok hadde tenkt, og det ble flere ting jeg ikke fikk til. Det kan være at det ikke er mulig, eller så har jeg kanskje for liten kompetanse i språket. Særlig skapte det grafiske brukergrensesnittet problemer. Visual Basic er tett integrert og tilpasset Windows operativsystem og det er enkelt å få til "snertne", grafiske funksjoner. Java har naturlig nok ikke den samme tilpasningen til noe bestemt operativsystem. Jeg oppdaget også at jeg ble sterkt påvirket av at programmet skulle distribueres og vises for "all verden". Av hensyn til min egen "ære", ble det forbausende viktig for meg at ting var gjort riktig, virket som de skulle, hadde ryddig kode osv. Det siste er jo uansett viktig hvis andre skal kunne endre koden. Valget av programmeringsmiljøet NetBeans gjorde det relativt enkelt å lage det grafiske grensesnittet, men NetBeans lager mye kode som er vanskelig å følge og ekstra filer som anvendes under kompilering. Derfor er det komplisert å endre programmet med andre verktøy. De som vil endre mitt program, er nok i praksis også tvunget til å bruke det samme programmeringsmiljøet. Det synes jeg er uheldig. Jeg ser i ettertid at jeg heller burde skrevet all kode for grensesnittet selv "den tunge veien". c. Fogels råd for fri programvare prosjekter I boken "Producing Open Source Software" nevnt ovenfor, gir Karl Fogel i kapittel 2 systematiske råd om hvordan man kommer i gang med et friprogram prosjekt. Her skal jeg gi rådene videre, og si hva jeg selv gjorde med dem. Karl Fogel har utviklet fri programvare i en rekke store prosjekter i år. Han har også skrevet flere, kjente bøker om forskjellige sider av dette emnet. Side 16/45

19 Fogel starter med å understreke at fri programvare må oppnå interesse fra to grupper mennesker for å få suksess: 1. Brukere 2. Utviklere Disse to gruppene er svært forskjellige de har delvis behov for samme informasjon, men mye informasjon er også spesiell for hver av dem. Det er viktig, iflg. Fogel (ibid.), at alt som publiseres gjør det helt klart hvem informasjonene er myntet på. Derved unngår man at brukere irriteres av detaljer som ikke interesserer dem, og at utviklere ikke finner informasjon som er viktig for dem. En lenke til dokumentasjon er da en dårlig benevnelse, fordi den ikke gjør det klart om det er bruker- eller utviklerinformasjon det er snakk om., Videre er det alltid viktig med utseende, navn, logo og andre ting som bidrar til markedsføring. Nedenfor ser jeg på Fogels råd og forteller om mine erfaringer. d. Fogel: Se deg rundt Fogel mener at det er viktig å kontrollere at det ikke allerede finnes er et annet prosjekt som gjør omtrent det man selv ønsker. Kanskje finner man ikke akkurat det samme, men noe som likner så meget at man heller kan involvere deg i det andre, med sikte på å utvide funksjonaliteten av det. Man kan f.eks. søke på Freshmeat (en nyhetsformidler for fri programvare), sourceforge (det største nettstedet for fri programvare prosjekter) og Free Software Foundation 13. For egen del vil jeg legge til Google (eller tilsvarende). Den finner mye som ikke ligger på de nevnte nettsidene. Mitt prosjekt Jeg gjennomførte de nevnte søkene, inkludert søket med Google. Jeg fant mange, liknende programmer som mitt. Det er flere typer: 1. Dashboard som viser et lite vindu fast på skjermen. Ikoner gjør det mulig å starte et gitt program raskt. Jeg fant ingen slike som kunne starte flere programmer med et klikk. 2. Programmet LaunchIt Now dukker opp ved behov og har knapper for oppstart (som mitt), men mangler muligheten til å starte flere programmer med ett tastetrykk. Jeg har brukt det i en tidligere versjon, og var da svært fornøyd. Det er gratis, men ikke fri programvare. 3. Tekstbaserte kommandovinduer som indekserer Start-menyen. Mens man skriver, leter programmet etter en match på startmenyen (og evt. andre kataloger), og viser ikon og fullt navn på den. Enter-tasten starter da programmet. Dette programmet har et annet formål enn mitt. 4. Programmer som knytter bestemte tastekombinasjoner (f.eks. CTRL+ALT+L) til start av et bestemt program. Problemet da er jo å huske kombinasjonen og man må starte programmene ett og ett. 5. Program som gjør det mulig å forsinke starten av et oppstartsprogram med noen sekunder. Dermed unngår man at oppstartsprogrammene konkurrerer om maskinressursene, og oppstarten går raskere (og med mindre problemer noen ganger ødelegger ett oppstartsprogram for et annet på min maskin). 13 Henholdsvis og Side 17/45

20 Ett program Run It All likner svært på mitt 14. Det starter som mitt flere programmet samtidig med ett museklikk. Programmene som startes, finnes på en tekstbasert liste (jeg bruker grafiske knapper, hvilket gjør det enklere å starte bare ett av programmene). Run It All er gratis men ikke fri programvare. Jeg har forsøkt å installere programmet for å prøve det, men fikk det ikke til. Det finnes også et gratis program (åpen kildekode, men ikke fri programvare) som likner svært på mitt. Det heter MultiRun 15 (likner også på det navnet jeg har valgt). Programmet kjører kun under Windows. Jeg har forsøkt å installere og prøvekjøre, men får bare feil (programfeil, påstås det). Det lover jo ikke helt godt for programkvaliteten. Mine erfaringer Jeg erfarte altså at mange har sett samme problem som meg, og har gjort noe med det, på den ene eller den andre måten. Jeg fant imidlertid ingen som gjør akkurat som mitt program, men minst to likner svært. Det kan allikevel tenkes at det er bruk for enda ett slikt program (mitt!). Videre erfarte jeg at dette bør gjøres tidlig. En grundig sjekk kan vise at det allerede finnes et program som er som det man selv tenker å lage. Da kan man spare seg arbeidet og heller delta i det andre, eksisterende prosjektet. e. Fogel: Velg et godt navn Navnet på prosjektet er viktig det er det første andre ser. Det står gjerne i overskrifter overalt hvor programmet omtales. Det bør altså si noe vesentlig om hva programmet faktisk gjør. Dessuten bør det være lett å huske, eller lett å komme på når man vet hva programmet gjør. Engelsk er de facto blitt det foretrukne språk for Internett og programvare. Navnet bør altså være engelsk, hvis man ikke sikter bare rent lokalt på et norsk publikum. Man bør unngå vitser og annet som krever intimt kjennskap til engelsk mange av brukerne har ganske dårlige engelskkunnskaper. Fogel anbefaler at man sjekker varemerker. Ett slikt register er det amerikanske Trademark Electronic Search System, TESS 16. Et internasjonalt søkested er World Intellectual Property Organization, WIPO 17. Videre anbefaler Fogel at man sjekker tilgjengeligheten av domenet med samme navn i første omgang org. Det kan være smart også å registrere på com og på net slik at disse ikke forblir ledige til andre. De to siste bør bare henvise til org domenet. Jeg kan ikke se at Fogel nevner logo og det finner jeg litt overraskende. Mitt prosjekt Opprinnelig hadde jeg kalt programmet Oppstart. Da programmet ble gjort engelskspråklig, skiftet jeg navn til StartUp. Det viste seg imidlertid at dette navnet allerede var i bruk (for et program som redigerer hvilke programmer som skal startes ved maskinstart). Både i TESS 14 Se skjermbilde side Se skjermbilde side Side 18/45

21 og i WIPO fant jeg StartUp, men ikke MultiStart. Jeg forsøkte da mange andre navn, uten særlig hell. (Som et kuriosum kan jeg nevne at StartIT viste seg å være opptatt av et virus! I tillegg er det navnet på et IT-firma, en facebookgruppe for dette firmaet, en drill, et program for å lage presentasjoner på CD, et teknologimagasin og et IT kurs og sikker mye annet.) Jeg endte med navnet MultiStart fordi jeg synes det dekker funksjonaliteten godt. Jeg kunne ikke finne noe annet program med samme navn, men det er en rekke andre produkter og firmaer med dette navnet. Når det gelder Internett-domene, så viste det seg at multistart.com er opptatt, mens de to andre var ledige. Multistart.org er eid av et firma som vil selge domenet for US$ nettsiden er altså ikke aktiv. Registrering av domenet multistart.org vil koste ca Kr. 198 for to år. Det har jeg ikke gjort. Jeg laget både ikon (.ico) og en logo (.png) for programmet 18. Mine erfaringer Jeg fikk problemer med å finne et passende navn. Med så mange programmer som allerede er publisert, vil det lett være mange navn som allerede er brukt av andre. Det ville antakelig være lettere å finne et norsk navn (tilfanget av programmer med norsk navn er mindre), men man ønsker jo at programmet skal kunne brukes globalt og da bør det ha engelsk eller et helt språknøytralt navn. Dette arbeidet bør gjøres tidlig. Det var mye ekstraarbeid med å endre navnet etter at programmet var ferdig, fordi det brukes i skjermbilder, filnavn osv. Å lage en logo opplevde jeg som mye enklere og ikke særlig tidkrevende. f. Fogel: Lag en klar Mission statement og gjør det klart at det er fri programvare Mission statement er en beskrivelse av programmet og/eller hva prosjektet ønsker å oppnå. Beskrivelsen må være tydelig. Det er mange eksempler på uklare beskrivelser og min erfaring er at interessen daler svært fort når man ikke helt vet hva programmet gjør. Det er nok få som vil laste ned, installere og prøve programmet uten helt å vite hva de får. Utprøving er heller for å sjekke kvalitet enn funksjonalitet. For det første bør man gjøre det klart allerede på nettstedets åpningsside at dette er gratis, at det er fri programvare og hvilken lisens som gjelder. Brukerne har antakelig dårlig erfaringer med free programs som viser seg å slutte å virke etter en tid med beskjed om at du nå må betale for kunne bruke programmet mer. Da har brukeren allerede lagt mye arbeid i oppsett, gjøre seg kjent med programmet osv, og vil føle seg lurt. Mitt prosjekt Mens jeg så etter programmer som kanskje gjør det samme som mitt, erfarte jeg at mange av disse programmene har nettsider som forklarer svært dårlig hva de egentlig gjør. Den tekstlige beskrivelsen er sjelden tilstrekkelig, men det er allikevel viktig. Det var ikke helt enkelt å lage en god og kort beskrivelse av applikasjonen min. Det gjelder jo å gjøre den rimelig komplett uten at den blir for lang. Etter en god del arbeid, fikk jeg frem en "Mission Statement" som jeg var noenlunde fornøyd med 19. Det er mye mer som kunne sies 18 Bilde av logoen side Se "Mission Statement" på side 29 Side 19/45

22 om programmet MultiStart enn det jeg fikk med, men det gjøres nok bedre andre steder enn i denne beskrivelsen. Som omtalt ovenfor, finnes det forskjellige lisenser for fri programvare. UNESCO anbefaler at hvis man vil velge konservativt, bør man velge programvare som dekkes av GNU GPL eller GNU LGPL lisens. UNESCO gir anbefaling til brukerne, der de bl.a. sier (UNESCO, lisenser): Only deal with software covered by the GNU GPL or GNU LGPL and documentation covered by the GNU FDL Don't attempt to write a Free Software license Don't attempt to find out if a license is Free Software Dette er riktignok ikke ment som et definitivt råd, bare som en første approksimasjon. Allikevel velger jeg GNU-lisens, på grunn av den tryggheten det gir for brukerne. Mine erfaringer Det var relativt enkelt å velge en passende lisens (men man bør ikke forsøke å skrive en selv), men Mission Statement var ganske vanskelig å lage og krevde mye omtanke. g. Fogel: Lag god liste over funksjonalitet og krav Tanken bak dette er at leseren (en potensiell bruker) raskt kan se om dette er noe for ham. Er det dette han ser etter? Kan det kjøres på hans maskin med hans operativsystem? Dette blir da en utvidelse av mission statement. Mitt prosjekt Funksjonalitet skal si noe om hva programmet gjør, altså hva det kan hjelpe brukeren med. Krav gjelder de krav som programmet stiller til omgivelser. Særlig aktuelt er operativsystem, men det kan også være krav til at andre programmer er installert. Mitt program skal kunne kjøres på de aller fleste operativsystemer, men det krever at Java Run Time System er installert. Jeg kom etter hvert frem til en liste 20 med "features" og "requirements" på ni punkter. I tillegg la jeg her igjen inn henvisning til lisensen GNU GPLv3. Mine erfaringer Når man har laget et program, så kjenner man det jo godt. Man skulle da tro at det var enkelt å lage en beskrivelse av funksjonalitet og krav. Det viste seg imidlertid at det faktisk krevde en del arbeid å lage denne. Det gjelder jo å være kort, men allikevel forklarende, og det er lett å glemme enkelte ting som programmet gjør. h. Fogel: Angi utviklingsstatus Spørsmålet er hvor langt programmet er kommet. Programmer utvikles jo over tid, og et poeng med å distribuere fri programvare og derved skape et åpent prosjekt, er nettopp at man vil gi fra seg programmet før det er ferdig og få hjelp med videre utvikling. Foster advarer mot hype. Man bør ikke skryte av ting som ikke virker, kvalitet man ikke er sikker på osv. Det vil straffe seg senere, mener han, fordi programmet får et dårlig rykte. Slikt sprer seg fort på Internett og er svært vanskelig å bli kvitt senere. Man bør gjøre klart hvor langt det er mellom faktisk program som slippes og mission statement. Hvis man har en alfa 20 Min liste er gjengitt på side 29 Side 20/45

23 eller beta versjon, bør man si det klart. Man ønsker seg vel da helst medutviklere og ikke vanlige brukere. Det kan være aktuelt med en liste over kjente feil og ønsker for videre utvikling. For programmer med flere versjoner, er det også aktuelt med en liste som viser utviklingen over tid hvilke versjoner har vært offentliggjort og hva var forskjellen på dem og forrige versjon? Poenget er å gi leserne en følelse av at det er liv i prosjektet og at de kan forvente at kjente feil rettes og utvidelser/forbedringer følger i senere versjoner. Et program kan være greit nå, men hva skjer f.eks. i forhold til 64-bits operativsystemer, ny maskinvare osv. Vil det bli vedlikeholdt? Jeg har f.eks. selv opplevd at Lexmark ikke ville lage ny versjon av driveren for min skriver fordi den ikke lenger er i salg. Mitt prosjekt Jeg ser at noen slike lister skiller mellom bugs (feil) og issues (problemer). Videre skilles det mellom missing features (kjent, manglende funksjonalitet) og planned features som også kalles enhancements (funksjonalitet som er ønskelig men ikke direkte manglende de vil bli føyet til i senere versjoner). Jeg kan henvise til Firefox, som har en meget bra side 21 med slik ting. For meg er det ikke aktuelt å gjengi programmets historie det er første versjon som nå legges ut. Jeg mener at mitt program er rimelig ferdig til bruk (versjon 1.0). Jeg er ikke kjent med feil, men jeg ser noen muligheter for videreutvikling. Mine erfaringer Jeg har laget et program som jeg egentlig er ganske fornøyd med og som er i daglig bruk. Allikevel kom jeg, ved nærmere ettertanke og kritisk vurdering, at det faktisk var ganske meget som gjenstod 22. Det var litt nedtur". Det var allikevel positivt at det tross alt er mulig å selv se mangler ved sitt eget produkt, hvis man bare er åpen for det. i. Fogel: Ønsker for nettstedet Fogel fremholder mange ønsker for nettstedet der prosjektet legges ut: Mulighet for nedlastinger, versjonskontroll, feilsporing, kommunikasjon og råd, dokumentasjonens tilgjengelighet og andre ting til nettstedet. Nedlastinger bør skje i standard formater. I begynnelsen er det kanskje ikke behov for eksekverbare koder, unntatt når det vil være vanskelig å få programmet til å kjøre uten. Poenget er jo da å få utviklere på banen, og de vil se koden og kompilere selv. Distribusjonen må være enkel og standardisert. Jo mer ekstra som kreves, desto færre vil ta seg bryet. Pass på at hver versjon som offentliggjøres er tydelig merket med versjonsnummer, slik at andre kan se om de har siste versjon (build). Fogel mener at det er viktig å vise prosjektdeltakere at det holdes orden på feil osv. og at versjonskontroll er viktig. Man må huske på at folk kan arbeide med programmet døgnet rundt, på forskjellige steder i verden. De vil da hente seneste versjon når de skal gjøre Se min angivelse av utviklingsstatus på side 16 Side 21/45

24 endringer og tillegg. De vil også vite hva som trengs å bli gjort, og hva som er løst. Hvis man ikke lager en slik med en gang, bør man annonsere at det kommer. Fogel mener også at mange ser på om det kommer inn en stadig strøm av feilmeldinger, forbedringsønsker o.l., fordi det forteller dem at det er liv i prosjektet. Mange vil ønske å vite hvordan de kan komme i kontakt med menneskene bak prosjektet. Det er derfor aktuelt med e-post, praterom, diskusjonsforum, postlister o.a. For den siste bør det gjøres klart at utviklerne abonnerer på listen, så de som sender inn vet at det når dem. I begynnelsen mener Fogel at det er liten forskjell på utviklerne og brukerne, så de kan ha samme forum. Etterhvert bør man ha separate fora for de to gruppene. Dokumentasjon bør være tilgjengelig to steder: På Internett (fra prosjektets hjemmeside) og som en del av den nedlastede pakken (da blir den tilgjengelig lokalt). Dokumentasjonen bør være i form av én, lang side. Dermed blir den søkbar f.eks. etter et bestemt ord som brukeren vet finnes, men ikke kan huske akkurat hvor sto. Fogel lister opp mange andre ting som kan være aktuelle senere, f.eks. en nyhetsside, prosjekthistorien, lenker til andre steder, mulighet for å søke hele nettstedet og mulighet for donasjoner. Mitt prosjekt Jeg brukte et nettsted der alle nedlastinger er i form av tydelig merkede lenker. Valg av nettsted (det ble sourceforge.net) er omtalt nedenfor. Nettstedet fikk verktøy for versjonskontroll, melding av feil og kommunikasjon i form av forum e.l. En mailinglist laget jeg også. Hjelp har jeg ennå ikke laget. Ellers satte jeg opp mange av de verktøy som nettstedet tilbyr, f.eks. nyhetsside, prosjekthistorie og mulighet for søking på hele nettstedet. Donasjoner har jeg ikke benyttet dette er jo et FoU-prosjekt for meg og jeg tror ikke det er verd bryet å ordne betalingsformidlingen som ville være nødvendig. Hvis applikasjonen mot formodning skulle bli voldsomt populær, så kan jo dette komme senere. Mine erfaringer Jeg kommer tilbake med erfaringene med dette sammen med en beskrivelse av arbeidet med å sette opp nettstedet. j. Fogel: Utviklingsregler Hvis noen, iflg. Fogel, tenker å være med på utviklingen, så vil de trenge litt informasjon om hvordan ting gjøres, f.eks. pekere til forum for interaksjon med andre utviklere instruksjon om hvordan feil rapporteres og rettelser og tillegg sendes inn indikasjon på hvordan utvikling vanligvis gjøres er prosjektet styrt av en opplyst enevelde eller er det demokrati eller hva annet. Fogel mener ikke noe negativt med opplyst enevelde (han kaller det benevolent dictatorship ). Han mener mange vellykkede prosjekter styres slik, men det er viktig å si det åpent, så folk vet hva de har å forholde seg til. Side 22/45

25 Fogel henviser til det han mener er et godt eksempel 23. Derfra er nedenstående klippet: Vi ser at det er både fornuftig tekst og mange lenker til forskjellige sider med informasjon om de tingene Fogel nevner, f.eks. mailinglist (separate for utviklere og brukere), downloads, bugs/request forum, seneste versjoner av koden, levering av patches osv. For utviklerne er det også en Wiki, bug database, tips og mye annet. Mitt prosjekt I alle fall i begynnelsen, har jeg holdt full kontroll på koden. Det vil si at jeg leder prosjektet og aksepterer/forkaster alle endringer med andre et opplyst enevelde. Det har jeg sagt klart fra om i dokumentasjonen til utviklere. Jeg tror i motsetning til Fogel at det helst skal være et eget forum for utviklere fra start, i alle fall hvis nettstedet enkelt støtter det. Der kan man også forklare hvordan feil rapporteres og rettelser/tillegg sendes inn. Mine erfaringer Jeg kommer tilbake med erfaringene med dette sammen med en beskrivelse av arbeidet med å sette opp nettstedet. 23 (Fogels referanse er ikke lenger aktuell bruk evt. denne) Side 23/45

26 k. Fogel: Brukerdokumentasjon Det er minst to lesere av dokumentasjonen: Brukere og utviklere. De trenger helt forskjellig informasjon. Brukerne trenger bruksanvisning for installasjon (med krav til øvrige systemer, maskin og operativsystem), bruk av applikasjonen og tips om bruken. Utviklerdokumentasjonen kommer jeg tilbake til nedenfor. Dette er omfattende dokumentasjon og mange av disse dokumentene må endres når applikasjonen endres (konfigurasjonsstyring). Det syndes det meget mot. Fogel anbefaler at man bruker verktøy som gjør det enkelt å endre, f.eks. HTML, XML eller ren tekst noe som er enkelt å bruke og gjør det lett å endre. Noen tommelfingerregler for brukerdokumentasjonen: Fortell leseren hvilke forkunnskaper som forventes av ham. Forklar klart, grundig og tidlig hvordan applikasjonen installeres og hvordan applikasjonen enkelt kan testes for å se om installasjonen er blitt korrekt. Dette mener Fogel er enda viktigere enn brukerdokumentasjonen, fordi det gjelder å få brukeren til å begynne å anvende applikasjonen raskt. Hvis de først gir opp, så er det gjerne for alltid. Gi en klar veiledning (tutorial) i hvordan vanlige oppgaver løses med applikasjonen. Helst skulle det være flere slike, men én grundig veiledning viser i alle fall brukeren at applikasjonen kan brukes til noe nyttig så kan han selv prøve andre ting. Vis klart hvor applikasjonen ikke er komplett. Da viser du brukeren at du er kjent med problemet og gir håp om at det løses senere. De kan gjerne vises som områder der utviklerne trenger hjelp, i håp om å involvere flere. Det siste punktet mener Fogel gjelder for alt som vises i prosjektet. Ingen vil oppfatte det som at produktet er dårlig, heller at utviklerne har en viss styring og vet hva de driver med. Fogel nevner spesielt behovet for en stadig voksende FAQ. Den må lages etter hvert som brukerne stiller spørsmål som besvares. Det finnes egne verktøy for dette. Mitt prosjekt Foreløpig er det ikke laget fullstendig brukerhjelp. Jeg laget en omtale av installasjon og litt om bruk. Den er lagt i en LesMeg.txt 24 fil som følger med, og den er tilpasset nettstedet der programvaren ligger. Mine erfaringer Fra andre prosjekter vet jeg at det kreves mye arbeid å lage god brukerhjelp. Det har jeg da heller ikke gjort, annet enn på et rudimentært nivå. Det må imidlertid komme senere, så det er bare snakk om en utsettelse. På den annen side kan jo publisering muligens gi hjelp til å lage slik dokumentasjon. Selv den enkle hjelpen som jeg laget, tok det endel tid å lage. l. Fogel: Utviklerdokumentasjon Utviklerne trenger systemdokumentasjon med beskrivelse av filer og database, moduler i programmet, koden, hva applikasjonen trenger av ressurser (type database, run-time system, operativsystem, utilities) og hva som brukes til utviklingen (programmeringsmiljø, IDE). Systemdokumentasjonen lages for at utviklere kan forstå applikasjonen og endre den. Det er noe litt annet enn utviklingsreglene som ble nevnt ovenfor. 24 Teksten er gjengitt på side 31 Side 24/45

27 I verste fall kan systemdokumentasjonen vente. De opprinnelige utviklerne kan jo svare på spørsmål som kommer, og derved bistå dem som vil sette seg inn i koden. Etterhvert blir det klart hva utviklere lurer på og systemdokumentasjonen kan sikte på å svare på nettopp disse spørsmålene. Mitt prosjekt Det viktigste som finnes foreløpig av systemdokumentasjon, er programkoden selv. Jeg har forsøkt å kommentere den så godt jeg kan, så en utvikler som kan Java, bør kunne sette seg inn i den. Filene som brukes inneholder også forklaring i klartekst 25. Kommentarene skrev jeg på engelsk av hensyn til et internasjonalt publikum (se Fogel: Velg et godt navn angående valg av språk). Jeg tror kommentarene vil være tilstrekkelig for en Java-programmerer, men det er vanskelig å vite. Hvis noen andre utviklere mener at det bør kommenteres mer, kan de jo legge inn en forespørsel om enhancement. Jeg laget også en kort beskrivelse til eventuelle (med)utviklere 26. Mine erfaringer Å lage ovenstående beskrivelse til utviklerne, gikk relativt raskt. Jeg kjenner jo tross alt mitt eget program godt. Derimot tar det overraskende lang tid å skrive fornuftige kommentarer i kildekoden. Det er vanskelig å tenke seg hva andre programmere trenger å vite om koden, og det skal helst ikke være for mye, for da drukner koden i kommentarene. m. Fogel: Eksempler på output og skjermbilder Skjermbilder er svært instruktive når det gjelder å forstå hva applikasjonen faktisk gjør. Dessuten er de en klar indikasjon på at den faktisk virker. Et bilde sier jo mer enn tusen ord... Mitt prosjekt Mens jeg så etter programmer som kanskje gjør det samme som mitt, erfarte jeg at mange av disse programmene manglet noe så enkelt som et bilde av den kjørende applikasjonen. Den tekstlige beskrivelsen er sjelden tilstrekkelig. Man må selvsagt vente til skjemaene definitivt er klare. Det er svært irriterende når bildene viser noe annet enn det man ser når man selv kjører programmet. Jeg har i hovedsak tre skjermbilder 27. I tillegg kan det være meldingsbokser o.l., men dem tok jeg ikke med jeg synes ikke at de sier noe vesentlig om hva programmet gjør. Mine erfaringer Med et skikkelig bildeprogram, er det enkelt å lage bilder av skjemaene. Med nyere versjoner av Windows (Vista, 7), finnes det innebygget (CTRL+ALT+PrtScr tar bilde av det aktive vinduet). Dette var følgelig fort gjort. Det viste seg imidlertid at ett av bildene måtte endres, da det var for stort etter nettstedets regler. Også dette var fort gjort med et bildebehandlingsprogram. 25 Se eksempler på side Se teksten på side Skjermbilder av mitt program er gjengitt på side 33 Side 25/45

28 n. Fogel: Bruk nettsted for fri programvare prosjekter Dette kalles gjerne canned hosting. Det innebærer at prosjektet etableres på en egen portal for fri programvare prosjekter. Fordelen ved slike portaler er at de har med mange verktøy som er interessante for et fritt programvare prosjekt. De tilbyr forskjellige, så avhengig av behov, kan det være aktuelt å velge mellom dem. Mange av dem er gratis i alle fall for en viss mengde data. Ulempen er at man får mindre kontroll med utseende og verktøy. F.eks. kan de vise reklame (de skal jo også overleve) som kan virke forstyrrende. Det er derfor ikke helt uvanlig å inkludere en lenke til eget nettsted som er bygget opp lekrere. Mitt prosjekt Wikipedia har en meget god oversikt 28 laget av mange i samarbeid over nettsteder for fri programvare, som de kaller Open Source Software Hosting Facilites. Andre legger til Free og Project får Free/Open Software Projects Hosting som gir forkortelsen FOSPHost. Jeg synes den siste betegnelsen er den mest komplette og kaller det her for FOSPHost nettsted. Oversikten over FOSPHost nettsteder er meget omfattende, og det er angitt svært mange egenskaper ved dem. Jeg foretok derfor først en "grovsiling". Da stilte jeg fem absolutte krav som nettstedet måtte oppfylle ("knock out factors"), f.eks. at nettstedet skulle ha eksistert noen år og ha solide eiere 29. Listen over aktuelle nettsteder ble da sterkt redusert. Videre satt jeg opp en liste over egenskaper som er ønskelige 30, men ikke noe krav. Jeg vil altså foretrekke nettsteder som har disse ønskede egenskapene. Nettstedene har også mange andre egenskaper 31 som ikke betyr noe for meg, f.eks. om visse land er ekskludert (utenom Norge) og om nettstedet selv bruker fri programvare. Jeg går ikke i detalj om alle de FOSPHost nettsteder som er vurdert, men etter en grovsiling utfra ovenstående kriterier står jeg igjen med bare to nettsteder: 1. Berlios. Denne får jeg ikke tilgang til. Nettstedet støttes/drives av et tysk forskningsinstitutt. Det sies å ha vært utsatt for hacking tidligere i år, og kan muligens derfor være stengt. 2. SourceForge. Av spesiell interesse for høyskolen (men ikke for meg denne gang) er kanskje OSOR.eu, som er støttet av EU-kommisjonen og bare er for offentlige administrasjonsprosjekter. Til syvende og sist var det bare SourcForge.net som tilfredsstiller mine krav. Om dette nettstedet kan jeg si at SourceForge Er opprettet med et generelt formål 2. Bruker engelsk som arbeidsspråk 3. Tilbyr hosting av kode og web 4. Har alle de verktøy jeg krevde unntatt søkemulighet innenfor prosjektet. Kanskje kan man lage det selv Listen over absolutt krav er gjengitt på side Listen over ønskelige egenskaper er gjengitt på side Se en oversikt over andre egenskaper på side 33 Side 26/45

29 5. Er gratis Distribusjon og publisering av fri programvare SourceForge oppfyller også de ønskelige egenskapene meget bra 32. Det kan i tillegg nevnes at det er mulig å utvikle applikasjonene hvor som helst, for så bare å distribuere gjennom SourceForge. Nettstedet er da også et nettsted bare for nedlasting av fri programvare. Sourceforge.net angir selv sine tjenester slik 33 : Som det fremgår, er det en ganske omfattende liste. I tillegg er det verktøy som man kan benytte og som ikke står på listen her. Mine erfaringer Det kan være enkelt å velge Sourcforge.net bare fordi det er størst ( så mange brukere kan ikke ta feil ). Det følte jeg imidlertid som usikkert jeg vet jo da ikke om dette nettstedet er det beste for mitt prosjekt. Jeg tok derfor en grundigere vurdering, gjengitt ovenfor. Det er arbeidskrevende fordi det er mange slike FOSPHost nettsteder det er mange egenskaper å sjekke ut Allikevel vil jeg anbefale at man tar seg bryet det vil være dumt å publisere på et nettsted der man ikke får noe resultat. o. Publisering Ovenfor har jeg sett på de viktigste rådene fra Fogel, og hva jeg gjorde i den forbindelse. I den grad det passet og jeg klarte det, har jeg fulgt rådene, som endte med at jeg valgte FOSPHost nettstedet Sourceforge.net for mitt prosjekt. 32 En oversikt er gjengitt på side Side 27/45

30 Det viste seg da at enkelt av de dokumentene jeg hadde klargjort, måtte gjøres litt om for å tilpasse prosjektet til nettstedets krav. Nettstedet hadde også spesielle krav som måtte oppfylles. I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan publiseringen foregikk og hvilke ekstra krav som måtte tilfredsstilles. Mitt prosjekt For å publisere på Sourceforge.net må man ha en konto. Det er svært enkelt, og gratis, å sette opp. Videre må man bekrefte at man vil følge Terms of Use 34. De er helt vanlige og ganske omfattende. Mest interessant er kanskje reglene om Posting 35 der man bekrefter eierskap til innholdet og at man ikke bryter med andres opphavsrettigheter at innholdet er lovlig Sourceforge.net krever videre at du skal angi typen lisens for prosjektet ditt, og at den skal være compliant with the Open Source Initiative ("OSI")'s Open Source Definition (http://www.opensource.org/docs/osd) or certified as an "OSI-Approved License" (http://opensource.org/licenses). GNU GPL, som jeg bruker, ligger greit innenfor disse kravene, og er godkjent av Opensource.org. For å skape et prosjekt, må man oppgi et navn og foreslå navn på nettstedet. Jeg valgte å bruke navnet MultiStart og gi nettstedet samme navn (det fulle navnet blir da store bokstaver ikke tillates her). Man må også gi en beskrivelse av prosjektet på minst 50 tegn, maksimum 250. Den beskrivelsen jeg hadde laget var dessverre 1352 tegn, altså langt over det tillatte. Bare avsnitt to alene er altfor langt, nemlig 648 tegn. Jeg måtte altså lage en ny beskrivelse, og den måtte bli svært kort: MultiStart starts several programs on a list with only one click, with a given interval and parameters. MultiStart helps you edit the list, and shows the list as buttons. Thus you can also use MultiStart as a menu and start the programs one by one. Dette er 248 tegn, akkurat under det maksimalt tillatte. Jeg mottok umiddelbart en velkomstmelding pr e-post 36, der det bekreftes at prosjektet er registrert og vil bli tilgjengelig om noen minutter. Faktisk tok det i mitt tilfelle bare noen sekunder. Nettstedet inneholder da allerede følgende, generert automatisk 37 : Mulighet for rating (den kan jeg skru av, men det ser jeg ingen grunn til) Diskusjonsforum Open Discussion med en første tråd med automatisk generert velkomstmelding fra meg Bug Tracker Patches tracker Reglene er gjengitt i sin helhet på side E-posten er gjengitt på side Full oversikt over informasjon og verktøy er gjengitt på side 35 Side 28/45

31 Prosjektinformasjon er registrert i Sourceforge.net ( sf-robot ) Det er fortsatt mye som kan gjøres: 1. Legge inn logo. Her lastet jeg den største (288x288 piksler) i png-format og det gikk helt greit. 2. Sette hjemmeside jeg beholdt den som allerede er satt automatisk 3. Legg til tags (for søking) det ventet jeg med 4. Lage en liste over features det ventet jeg med 5. Under Support satte jeg Forum: Help som den foretrukne måten å få hjelp på. 6. Under Develop satte jeg inn skjermbilder. Det fremgår at formater mellom 150x150 og 640x480 piksler aksepteres i noen formater og begrenset til 300 Kb. Man kan ha maksimalt seks bilder. Mine to bilder var for store, og måtte derfor forminskes med en billedbehandler. Det ene ble dessverre ikke særlig klart, men jeg lot det være foreløpig. Det viste seg at bildene vises på nettstedet i alfabetisk rekkefølge, derfor kalte jeg det ene A: Main view og det andre B: Edit view for å få riktig rekkefølge ( 1 og 2 hadde vel gjort samme nytten). Det viste seg også at Thumb nail uansett vises i liggende format siden mitt bildet er i stående format, må jeg legge til endel på hver side av bildet, så formatet blir liggende. 7. I Project Admin bekreftet jeg at jeg ikke bruker kryptering. 8. Sourceforge har lister for bugs og Feature requests (man kan legge til flere, men det lar jeg være). Jeg rapporterte alt som er gjengitt ovenfor. Jeg la inn én og én, slik at jeg kunne sette kategori og prioritet for hver enkelt og evt. rapportere som løst etter hvert. Dette viser seg å være en relativt tidkrevende jobb. For hver endring fikk jeg dessuten en e-post om endringen (automatisk) 9. For å få bilde av meg selv i Sourceforge.net, måtte jeg skape en konto i gravatar.com. Deretter vistes bildet mitt i Sourceforge.net også. 10. Jeg lastet så opp programmet i kjørbar versjon, pakket med WinZip. Jeg vedla en ReadMe -fil som planlagt, men med mindre tilpasninger 38. Den la jeg også separat i mappen for Executables (user files) som jeg laget. Foreløpig merket jeg filen for Windows. 11. Jeg gjorde tilsvarende i mappen Source files (developers). Også her gjorde jeg mindre endringer i den planlagte teksten. 12. SourceForge gir automatisk en standard hjemmeside, men den er ikke særlig god. Man kan laste opp sin egen hjemmeside, som da erstatter den standardiserte. Det ønsket jeg. Det visste seg at jeg ikke kunne bruke det FTP-programmet (CuteFTP) som jeg vanligvis bruker til slikt. Jeg ble i stedet nødt til å laste ned og installere Filezilla 39 og da gikk det greit med anvisningene i SourceForge. Hjemmesidene laget jeg med Adobe DreamWeaver. Mine erfaringer Det var relativt enkelt rent teknisk å sette opp nettstedet, når alt innholdet først var klart. Det var imidlertid ganske tidkrevende. Det medførte bl.a. at jeg måtte inn på andre nettsteder også (gravatar.com) og at jeg måtte installere et nytt program (Filezilla). Bildene jeg skulle bruke måtte endres i en billedbehandler, og tekstene måtte tilpasses noe. 38 Se den rettede filen på side Den kan lastes ned fra Side 29/45

32 Side 30/45

33 5. Konklusjon og diskusjon Det er økende bruk og publisering av Fri programvare. EU mener også at det er samfunnsmessig ønskelig. Høyskolen jeg arbeider ved, har dette som ett av sine satsningsområder og min fagseksjon interesserer seg også for dette. Det har derfor vært interessant å forsøke hva slik publisering innebærer av arbeid, dvs. hvilke arbeidsmomenter som inngår, hva som er vanskelig/enkelt og hva det krever av tid og andre ressurser. Som jeg nevnte under en kort beskrivelse av forskningsdesign ovenfor, tenker jeg på denne undersøkelsen mest som en case-studie der jeg selv er svært aktiv part. Svært meget av det som er beskrevet er følgelig sterkt subjektivt. Jeg mener det er tre sentrale elementer i denne rapporten: 1. Hva Karl Fogel anbefaler (normativt og generelt) 2. Hva jeg gjorde (referat av mine aktiviteter) 3. Hva jeg erfarte (deskriptivt og subjektivt) Hvilke av disse tre delene som er nyttig for den enkelte leser, kan sikkert variere. Om Fogels råd Karl Fogel har solid grunnlag for sine råd, basert på hans egen, lange erfaring med utvikling av fri programvare og deltakelse i store, slike prosjekter. De rådene som jeg har gjengitt ovenfor, er hentet fra hans bok 40 om emnet, og leseren kan hente den på Internett og lese den selv. Jeg kan varmt anbefale denne boken. Jeg opplevde selv Fogels råd som relevante, lette å forstå og enkle å følge. Ingen av dem skapte noen problemer for meg. De viktigste vanskelighetene som jeg hadde, skyldtes enten at jeg hadde gjort for meget med programmet før jeg begynte å følge rådene, og at nettstedet jeg valgte hadde visse begrensninger som jeg ikke kjente til under arbeidet. Om mitt arbeid Jeg har beskrevet hvilket arbeid jeg gjennomførte for hvert råd. Det er beskrevet i tilknytning til hvert råd av hensyn til leseren, selv om det faktisk ikke alltid ble gjort slik. Noe arbeid ble gjort samtidig (men er henført ovenfor til hvert sitt råd) og noe parallelt. Jeg tror allikevel ikke at dette gir noe falsk bilde. Man bør være oppmerksom på at noe av mitt arbeid ble gjort i en rekkefølge som jeg ikke anbefaler. Det tar jeg opp i neste avsnitt. "Prosjektsidene" for mitt prosjekt er på Hjemmesiden er 41. Om mine erfaringer Også mine erfaringer er knyttet til hvert sitt råd. Det kan kanskje være interessant med en oppsummering av dem. Fogel anbefaler at man først sjekker om andre har gjort det samme. Jeg gjorde det, men fant først ingen andre like. Det var derfor jeg laget programmet i sin tid. Senere sjekket jeg grundigere, og fant da flere som liknet svært. Dette er følgelig en noe som bør kontrolleres 40 Som nevnt ovenfor, finnes boken i sin helhet på Internett (http://producingoss.com/). 41 Førstesiden av "Prosjektsidene" og hjemmeområdet er gjengitt på side 39. Side 31/45

34 tidlig i arbeidet. Det kan jo i tråd med hele idéen om fri programvare være mye bedre å delta i et eksisterende prosjekt enn å starte et nytt. Hvis man da beslutter å starte et eget prosjekt, bør man tidlig undersøke mulige navn. Det er mye arbeid å endre navn etter at programmeringen er godt i gang. Man bør da samtidig sikre seg de nødvendige Internett-domener. Deretter bør man bestemme seg for et nettsted for publisering. Jeg støtter Fogel i at det er fornuftig å bruke et nettsted som er dedikert for frie programvare prosjekter, og kan anbefale SourceForge.net. Hvis man velger nettsted tidlig, unngår man å måtte endre dokumentasjon o.l. for å tilpasse seg nettstedets krav. Isteden kan man lage dem overensstemmende med kravene med en gang. Det er ganske mye arbeid med "Mission Statement", brukerdokumentasjon, utviklingsstatus og utviklerdokumentasjon mer enn jeg hadde tenkt på forhånd og det er ergerlig å lage slik dokumentasjon som ikke godtas av nettstedet. Noen oppgaver gikk ganske greit og tok ikke særlig lang tid: Å lage logo/ikon Å velge lisens (man bør ikke lage sin egen) Å lage beskrivelse til utviklere Å lage bilder av skjemaene Andre oppgaver var mer tidkrevende, selv om de kanskje ikke var så vanskelige: Å lage fornuftige kommentarer i kildekoden Det var enkelt å sette opp nettstedet på SourcForge.net, men ganske tidkrevende (det kan nok variere fra nettsted til nettsted) Å lage brukerhjelp, selv om den var svært enkel Det var både vanskelig og tidkrevende å lage "Mission Statement". Fra andre prosjekter vet jeg at det kreves mye arbeid å lage god brukerhjelp, men det har jeg ikke gjort denne gang. Endelig konklusjon Jeg anbefaler andre som er tenker å lage et fritt programvareprosjekt å starte med en grundig kontroll av om det allerede finnes et liknende, fritt program. Hvis et slikt finnes, er det bedre å "henge seg på" det, istedenfor å lage sitt eget. Hvis man etter denne kontrollen fortsatt vil lage sitt eget prosjekt, bør man velge et FOSPHost nettsted for publisering. Da får man mange, nyttige verktøy inkludert. Deretter kan jeg anbefale at man henter Karl Fogels råd for slike prosjekter (http://producingoss.com) og følger dem. Det er relativt tidkrevende, men ikke spesielt vanskelig, å komme fra et program som man selv har og er fornøyd med, til det er ferdig publisert som et fritt programvareprosjekt. Side 32/45

35 6. Appendiks Detaljer til enkelte kapitler Ad Fogel: Se deg rundt Skjermbilde for Run It All: Skjermbilder for MultiRun 42 : MultiRun beskrives slik: MultiRun is an extremely flexible multi-program launcher. In addition to launching a series of programs in sequence, the program will also let you control command line parameters, the window size and position, you can send keystrokes to the program, and you can wait for programs to close or a fixed period of time between program launches. MultiRun is completely "portable" and ready for your flash drive. There is no dependancy on the system registry, dll libraries, ocx controls, or anything else. MultiRun can also be used as a startup control for your flash drive giving you choices as to the environment that you want to bring up when you plug your flash drive into a computer. 42 Det er programmert med AutoIt et gratis (ikke fri programvare) Basic-liknende skriptspråk for automatisering av Windows GUI. MultiRun er forøvrig også en Java-klasse en del av JAS biblioteket for simuleringsapplikasjoner (http://jaslibrary.sourceforge.net/). Side 33/45

36 Ad Fogel: Velg et godt navn Ikonet/logoen for mitt program ser slik ut: Distribusjon og publisering av fri programvare Meningen er å illustrere en liste med programmer som lastes inn i PC en. Ad Fogel: Lag en klar Mission statement Min "Mission Statement": The problem: When you start your PC, you seem to wait forever. There are so many programs that are started. Some of these are started because you want them to by placing a link to them in the Startup folder on the Start menu. But sometimes you just want to load only a few essential programs, at other times you want the whole package. Such conditions cannot be specified in the Startup folder. The solution: Place the programs that you sometimes want to start with the PC and sometimes not, in a list. MultiStart will then start these programs with a single click if you want to or leave them unstarted if that s what you prefer this time. MultiStart will help you edit the list and will show them as buttons on its form. You can click once to start many, or click one button at a time to start only the one associated with that button. If you want to, you can add parameters, so that for instance your net browser is started with a specific web page. You can specify an interval between each program start (actually this can be quicker). The license: MultiStart is open source and absolutely free. It is guaranteed to remain free through its GNU GPLv3 (http://www.gnu.org/licenses/gpl.html) license. This means that you can download the complete source code (Java) and change it and distribute it as much as you like (providing only that you yourself do so with the same license). Ad Fogel: Lag god liste over funksjonalitet og krav Min liste over funksjonalitet og krav, ble slik: Features: Shows two groups of buttons. Each button is associated with a program (with parameters) so that a click on the button starts the associated program. The button icon is automatically fetched from the program file. By a single click, all programs associated with the buttons in one of the groups, can be started. A delay can be set between each such start. Whilst the programs are being started, MultiStart can stay on top or minimize itself. These settings (delay and on top or minimized) can be saved to an initialization file, which can also be edited with a standard text editor. The buttons shown are based on a list in plain text. This can be edited with any text editor. There is also a special window (frame) for editing this file graphically. Side 34/45

37 Requirements: MultiStart has been written totally in Java and should run on virtually any operating system. It has, however, so far only been tested on Windows. Java Run Time System (http://www.java.com/en/download/manual.jsp) must be installed. (Most machines have this already and it s free. You can have Sun check this (http://www.java.com/en/download/installed.jsp?detect=jre&try=1) for you on-line.) MultiStart takes up some 170 KB of your hard disk (and your RAM when it s running). License: MultiStart is licensed under GNU GPLv3 (http://www.gnu.org/licenses/gpl.html) free and open source software. Ad Fogel: Angi utviklingsstatus Her er følgelig (foreløpige) min liste: Known bugs: None Known issues: MultisStart has only been tested in Windows Vista. It should be tested on other operating systems, especially on Linux. When MultiStart has been minimized and has finished starting a group of programs, it should revert to top window state (on top of all other windows). This is not working it is maximized, but not on top. MultiStart main frame does not have the right size. Known missing features: The user can select whether a particular program should be started in minimized, normal or maximized state, but this is not working. When the user has changed which buttons to show, the main frame is not updated on return. Enhancements (unordered): Better user manual and installation instructions. Allow program to reside if user so whishes in Notification Area (down to the right of Windows screen). Show own logo on all frames, program and short cuts (the logo has been made) Drag-drop of new programs should be allowed. The program has been made with NetBeans IDE. This means that some control has been lost. Reprogram without NetBeans. The button icon is now automatically set to the first of possibly several icons saved in the program icon. Let the user select one (if there is more than one). The pause between start of several programs is programmed in a way that steals processor cycles. This should be reprogrammed. Show splash frame at start, but allow user to turn it off (choice to be saved in ini-file). Allow user to save several, different lists of programs for top frame (the one used for launching several programs with time delay if required). Side 35/45

38 Ad Fogel: Brukerdokumentasjon Min omtale av installasjon av litt om bruk: Installation on a Windows PC: 1. Download the zip-file (right click on link and choose Download ) 2. Unzip the file to the directory of your choice 3. That s it, you re done 4. On first start, the application may not find certain files. Don t worry, they will be made automatically. 5. You are now ready to specify which programs you want to launch with MultiStart. Some hints: 6. I prefer to start programs from the desktop. To make a short cut on your desktop, right click on the file MultiStart.jar, and select Send To...Desktop. You may then drag this short cut if you prefer to your start menu or to the Quick Launch area of your task bar (in the lower left of your desktop) or both. 7. Choose how the application should behave and remember to save these choices. Feel free to experiment, they can be changed and saved at any time. 8. In the top frame (actually called a panel) you place those programs that you will be able to start with one click. In the bottom you can place programs that you start often, and would like to have handy. 9. You should add the short cut to the folder Startup in the All programs part of the Start menu. This will launch MultiStart automatically when you star or restart your machine. Ad Fogel: Utviklerdokumentasjon Filen som angir hvilke programmer som skal startes ser slik ut: // The format is <panel>,<program name with full path>,<argument>, // <shortname shown to user>,<framestyle (not currently in use)>. // Panel = 1 means upper panel, panel = 2 means lower panel. // All arguments are compulsary. // Lines starting with "//" and empty lines are ignored. 1,C:\Program Files\Taskbar Shuffle\taskbarshuffle.exe,,TaskbarShuffle,MIN 1,C:\PMAIL\Programs\winpm-32.exe, -A -I knuth,pegasus Mail (<default>),min 1,C:\Program Files\Clock\clock.exe,,Clock!,NORMAL 2,C:\Program Files\UsbBoost\TurboHddUsb.exe,,USB Boost LaCie,MIN // 2,C:\Program Files\OpenVPN\bin\openvpn-gui.exe,,VPN HiBu,NORMAL // 2,C:\Program Files\Copernic Desktop Search 2,C:\Program Files\SyncToy 2.1\SyncToy.exe,,SyncToy,NORMAL 2,C:\Program Files\WinZip\WINZIP32.EXE,,WinZip,MAX... Ini-filen som leses ved oppstart og setter noen verdier, ser slik ut: // Inifile. // First value below = 'Always on top (Minimize is always the opposite)' // Second value below = 'Pause (sec) between each' ///////////// false 1 Side 36/45

39 Her er et eksempel på kommentar til prosedyren createbuttons: /** * Create buttons from the lines in <code>buttonlist</code>. * Only lines (if any) conforming to the syntax for buttons are used. * The result is placed in <code>buttonvector</code>.<br> * <strong>note:</strong> <code>mouselistener</code> is <i>not</i> added. * (The listener changes values in the <code>mainview</code> and should therefore * be added there.) Knut W. Hansson */ public static void createbuttons()throws Exception{ Dette gir følgende dokumentasjon med JavaDoc: Koden er f.eks. kommentert slik: try { if (!hasbuttons()){ throw new Exception ("List has no buttons"); } else { // Convert lines to buttons and add to vector for (String line:buttonlist){ if (! (line == null line.startswith("//") line.isempty())){ // Create buttonobject and set fields // NB! No mouselistener is added try { ButtonObject newbutton = new ButtonObject(line); buttonvector.add(newbutton); // add button to vector } catch (Exception ex){ De fete linjene er kommentarer. Her har jeg satt dem med fet skrift, men i en Java-editor vil de gjerne fremstå med egen farge e.l. så de er lette å skille fra selve koden. Beskrivelsen for utviklere ser slik ut: For developers: This application has been programmed in Java. The IDE NetBeans 43 has been used. It will be difficult to add or change code without it (see wanted enhancements). 43 Side 37/45

40 Two text files are used, one for initiation ( MultiStart.ini ) and one for the wanted buttons ( MultiStartButtons.txt ). The application reads and writes to both of them. The code is commented and documented. Please keep the documentation up to date with changes. The preferred language is English. Suggested changes should be submitted through this project site, and will be reviewed by me for the time being. Suggestions that are accepted will be published here as a new (sub) version. If you would like to take over the project responsibilities, please feel free to suggest yourself to me. Ad Fogel: Eksempler på output og skjermbilder Passende bilder av min applikasjon kan se slik ut (sterkt forminsket her): Ad Fogel: Bruk nettsted for fri programvare prosjekter Under grovsilingen så jeg bort fra nettsteder som ikke oppfylte disse kravene: 1. Nettsteder som er opprettet for spesielle formål forskjellig fra mitt. Eksempler er freedesktop.org som er for Linux infrastruktur, MacOS Forge for Mac OS X og mozdev for Mozilla-prosjekter. 2. Nettstedet må bruke engelsk språk, det gjelder f.eks. ikke ourproject som er mye på spansk. 3. Nettstedet må tilby hosting (lagring) av kildekode og web-hosting (lagring av eget nettsted for prosjektet). F.eks. gjør hverken CodePlex (Microsoft) eller BerliOS det. 4. Nettstedet må tilby verktøy som jeg mener er vesentlige. Det vil si i alle fall følgende verktøy: a. Wiki for definisjoner, tips o.l. b. Mailinglist for å øke kommunikasjonen mellom alle interessenter c. Forum Side 38/45

41 d. Annonsering, dvs. nyheter e. Nedlasting av seneste versjon (release) f. Statistikk for prosjektet g. Backup. Jeg regner naturligvis med at alle FOSPHost nettsteder ordner selv for hele nettstedet, men det kan være greit å kunne ta egne backups og ikke minst restores for bare mitt prosjekt. h. Gode søkemuligheter for hele nettstedet og helst også egen søkefunksjon innenfor prosjektet. 5. Det bør være gratis eller svært billig å ha sitt prosjekt på nettstedet. Andre egenskaper ved nettstedene som er ønskelige, er: 1. FOSPHost nettsteder drives enten av en større sponsor, men ofte finansieres de med reklame. Reklamen er naturligvis en ulempe, men jeg oppfatter den ikke som kritisk. 2. Det er stor forskjell på hvor mange brukere og prosjekter nettstedene har. Det er en fordel med mange brukere, fordi sjansen da er større for at noen av oppdager mitt prosjekt og fatter interesse for det. Fordelen ved å ligge på et stort nettsted med mange prosjekter, er både at sjansen for at nettstedet nedlegges er mindre, og at mange som er interessert i fri programvare trekkes dit for å lete etter interessante programmer og prosjekter. Tilsvarende kan antall bug reports gi en indikasjon på et aktivt nettsted. 3. Eieren av nettstedet bør være solid. Dette har igjen betydning for nettstedets overlevelse. 4. Nettstedet bør ha eksistert noen år. Det indikerer en viss stabilitet. 5. Det kan være en fordel med et nettsted med stor trafikk, fordi det gir en indikasjon på hvor kjent nettstedet er og/eller hvor ofte nettstedet kommer høyt opp ved et søk. 6. Nettstedene har som regel verktøy for versjonskontroll, og alle jeg vurderte har det. Verktøyene gjør det enkelt å legge ut nye versjoner og får dem merket med endringer og en forklarende tekst om hva som er endret. De virker nok på forskjellig måte (jeg har ikke prøvd dem), men jeg har ingen spesiell preferanse. De bør imidlertid ha ett slikt verktøy, i tilfelle jeg ønsker å implementere det. Kjente verktøy for versjonskontroll er bl.a. Bazar, CVS, Git, Mercurial og Subversion. Videre er Microsoft TFS noe mer omfattende (inkluderer tracking av kildekoden også). En omfattende sammenlikning av versjonskontroller finnes på Wikipedia 44. Videre har nettstedene gjerne egenskaper som ikke betød noe for meg: 1. Noen FOSPHost nettsteder utelukker posting fra enkelte land (som f.eks. Cuba, Libya, Nord Korea, Syria), men det betyr lite for meg. 2. Nettstedene tilbyr mange andre verktøy enn de som er nevnt ovenfor. Disse verktøyene er ikke kritiske for mitt prosjekt, synes jeg: a. Shell server 45 : Logg inn og få kommandoorientert grensesnitt til manipulasjon av innhold. b. NNTP 46 : UseNet tjenester (protokoll for overføring av UseNet). c. Mulighetene for private samtaler/forums (der bare noen få kan delta). d. Build system (kompilering) e. Team (noen skiller seg ut i egen gruppe for å løse bestemte oppgaver) f. Jeg har ikke tenkt å bruke blogg jeg anvender isteden forum. 44 (nov. 2010) Side 39/45

42 g. Bounties er et verktøy som gjør det enkelt å be om bidrag mot betaling. Beste, eller første aksepterte, får en pris. Jeg har ikke tenkt å be om bidrag på denne måten, så dette er irrelevant for meg. h. Arch Linux er et verktøy som gjør det enkelt for utviklere å pakke og distribuere programvare for Linux. Det er ikke særlig aktuelt for meg. 3. Nettstedet drives jo også med programvare. For noen forkjempere av fri programvare, kan det være et poeng at nettstedet selv bruker fri programvare. Noen av dem kan også ha sine egne systemer som fritt prosjekt så man kan delta i utiklingen av selve nettstedet. Jeg legger ikke selv særlig vekt på dette. Når det gjelder de ønskelige egenskapene, så kan det nevnes at SourceForge drives av et større kommersielt selskap (Geeknet.inc). 2. har flest brukere og prosjekter av alle FOSPHost nettsteder pr februar 2009 var det over prosjekter og mer enn 2 millioner brukere registrert. 3. har eier som oppfattes som solid 4. har holdt på siden 1999 det må anses som lenge i denne sammenheng (de første kom i 1997 og de fleste er etablert på 2000-tallet) 5. har stor trafikk. Alexa måler internett-trafikken til nettsteder 47. Globalt ligger SourceForge på ca 136. plass (varierer fra 100 til 200 over tid). I kategorien Open Source Project Hosting, kommer SourceForge på topp våren 2010), foran GitHub som jeg har ekskludert av andre grunner. Hver dag er rundt 0,7 % av alle brukere innom SourceForge og ser da på ca 3 nettsider. 6. har flere verktøy for versjonskontroll Ad Publisering Regler for nettstedet, som må aksepteres: When you create or make available Your Content, you represent and warrant that: a. you own or have sufficient rights to post or make available Your Content on or through SourceForge.net; b. the posting or making available of Your Content on or through SourceForge.net does not violate the privacy rights, publicity rights, copyrights, contract rights or any other rights, including intellectual property rights, of any person or entity; c. you have fully complied with any third-party licenses relating to Your Content, agree to pay for all royalties, fees and any other monies owing any person by reason of any of Your Content that you posted on or through SourceForge.net; d. Your Content does not contain any viruses, worms, Trojan horses, malicious code or other harmful or destructive content; e. Your Content is not obscene, lewd, lascivious, excessively violent, harassing, libelous or slanderous, does not advocate the violent overthrow of the government of the United States, does not incite, encourage or threaten immediate physical harm against another; f. Your Content does not endorse or promote racism, bigotry, hatred, or physical harm of any kind against another group or individual, and does not discriminate, incite harassment or advocate harassment of any group or individual; g. Your Content does not contain material that solicits personal information from anyone under 18 or exploit people under the age of 18 in a sexual or violent manner, and does not violate any federal or state law concerning child pornography or otherwise intended to protect the health and well-being of minors; h. if your employer has rights to intellectual property you create, you have either i.received permission from your employer to make available Your Content, or ii.secured from your employer a waiver as to all rights in or to Your Content; i. Your Content does not constitute, contain, install or attempt to install or promote spyware or malware or any other computer code (whether on Geeknet's or others computers or equipment) intended to, or that does, enable you or others to gather information about or monitor the online or other activities of another party, unless it discloses such functionality to the user in a clear and conspicuous manner and the user affirmatively consents to such use; and, 47 Side 40/45

43 Your Content does not otherwise violate, or link to material that violates, any provision of these Terms or any local, state, or federal law or regulation, including any law designed to regulate electronic advertising Velkomst-e-posten fra nettstedet: Welcome to SourceForge.net! The following project has been registered for hosting: Descriptive Name: MultiStart Unix Name: multistart URL: https://sourceforge.net/projects/multistart By using the SourceForge.net site, you agree to be bound by the terms and conditions of the SourceForge.net Terms of Use Agreement. SourceForge.net project hosting is available solely to Open Source software development projects. If you are not releasing your project under an Open Source license, please contact SourceForge.net staff for assistance (see "Support", below). Project Administration: To manage your project, login and visit https://sourceforge.net/project/admin/?group_id= Getting Started: Review our getting started guide: Select an Open Source license and update the Trove categorization for this project: https://sourceforge.net/project/admin/group_trove.php?group_id= Enable the project features you want to use: https://sourceforge.net/project/admin/features.php?group_id= Support: SourceForge.net maintains a full-time support team; we are ready to assist you with any questions you have about your new project. We can be contacted by submitting a ticket at: We may also be reached directly during business hours via IRC: -- the SourceForge.net crew Side 41/45

44 Informasjon og verktøy som nettstedet genererte automatisk og umiddelbart ved opprettelse: Side 42/45

45 Filen ReadMe.txt for brukere, slik den ble til slutt: Installation on a Windows PC: 1. Download the zip-file 2. Unzip the file to the directory of your choice 3. That s it, you re done 4. On first start, the application may not find certain files. Don t worry, they will be made automatically. 5. You are now ready to specify which programs you want to launch with MultiStart. Some hints: 6. I prefer to start programs from the desktop. To make a short cut on your desktop, right click on the file "MultiStart.jar", and select "Send To...Desktop". You may then drag this short cut - if you prefer - to your start menu or to the "Quick Launch" area of your task bar (in the lower left of your desktop) or both. 7. Choose how the application should behave and remember to save these choices. Feel free to experiment, they can be changed and saved at any time. 8. In the top frame (actually called a panel) you place those programs that you will be able to start with one click. In the bottom you can place programs that you start often, and would like to have handy. 9. You should add the short cut to the folder "Startup" in the "All programs" part of the "Start menu". This will launch MultiStart automatically when you star or restart your machine. THIS FILE IS INCLUDED IN THE DISTRIBUTION ZIP-FILE Side 43/45

46 ReadMe-filen for utviklere, slik den ble til slutt: MultiStart - For developers: This application has been programmed in Java. The IDE NetBeans (http://netbeans.org/) has been used. It will be difficult to add or change code without it. Two text files are used, one for initiation ("MultiStart.ini") and one for the wanted buttons ("MultiStartButtons.txt"). The application reads and writes to both of them. The code is commented and documented. Please keep the documentation up to date with changes. The preferred language is English. Suggested changes should be submitted through this project site, and will be reviewed by me for the time being. Suggestions that are accepted will be published here as a new (sub) version. If you would like to take over the project responsibilities, please feel free to suggest yourself to me. ~Knut W. Hansson Ad Konklusjon og diskusjon Førstesiden av "Prosjektsidene" ser slik ut: Legg merke til reklamen, som ikke er til å unngå. Det er prisen for gratis nettplass. Side 44/45

47 Førstesiden av prosjektets hjemmeområde ser slik ut: Her er det ingen reklame, selv om også disse sidene er lagret hos SourcForge.net. Side 45/45

og open source spillutvikling FreeCol

og open source spillutvikling FreeCol og open source spillutvikling FreeCol Colonization FreeCol bygger på Sid Meier s Colonization (1994), som er et rundebasert strategispill (à la Civilization). Handlingen er lagt til Amerika år 1492-1800

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon Mildrid Ljosland/Lene Hoff 09.09.2008 Lærestoffet er utviklet for faget SO350D J2ME for programmering

Detaljer

Før du starter, del 2

Før du starter, del 2 1 Før du starter I Windows må du sørge for at tekst og andre elementer er satt til å vises normalt 100%. Visma Global støtter ikke zooming, da vil noen elementer forsvinne fra programmet og ikke fungere.

Detaljer

Hvordan installere Java og easyio på Windows

Hvordan installere Java og easyio på Windows Hvordan installere Java og easyio på Windows Denne veiledningen forklarer en enkel måte å installere Java og easyio på din egen Windows-datamaskin. Du kan finne veiledninger for andre operativsystemer

Detaljer

Hvordan laste ned og installere Java på Windowsplattformen

Hvordan laste ned og installere Java på Windowsplattformen Hvordan laste ned og installere Java på Windowsplattformen Nedlasting 1. Bruk en nettleser og gå til adressen: http://java.sun.com/javase/downloads/ 2. Trykk på lenken Download til høyre for JDK 6 Update

Detaljer

- Java kan lastes ned gratis http://www.java.com. For installasjon, se punktet Hvordan laster jeg ned og installerer Java på min maskin?.

- Java kan lastes ned gratis http://www.java.com. For installasjon, se punktet Hvordan laster jeg ned og installerer Java på min maskin?. Innhold Hva er Java?... 2 Hvor finner jeg Java?... 2 Hvorfor må jeg ha Java for å bruke nettbanken?... 2 Hvordan installerer jeg Java på min maskin?... 2 Jeg får bare en feilmelding om "File is corrupt"

Detaljer

Kom i gang med programmering i Java

Kom i gang med programmering i Java Kom i gang med programmering i Java Dette dokumentet forteller hvordan du skal komme i gang med programmering inkludert nedlasting av den programvare du trenger samt oppsett av disse samt en del innstillinger

Detaljer

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive,

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive, 1. Last ned og installer XAMPP. 2. Sjekk at alt fungerer. 3. MySQL. Vi begynner med databaseserveren, MySQL. Gå til DOS klarmelding eller ledetekst (finnes under tilbehør på startmenyen om du ikke som

Detaljer

Open Source Software Development

Open Source Software Development Open Source Software Development Dagens : Open Source Software Development Hva er OSSD? Historikk, noen viktige personligheter Karakteristika ved OSSD Prosjekter Arbeidsprinsipper og hjelpemidler (Kilde:

Detaljer

Får man det man betaler for?

Får man det man betaler for? Får man det man betaler for? Eller kan man også sette pris på ting man får kastet etter seg? Av Jon Grov, 20. mai 2005 1 av 14 Tema Fri og proprietær programvare. Hvordan kan man vurdere programvarekvalitet?

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen Hjørne pushback på web.

Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen Hjørne pushback på web. Brukerguide Hjørne pushback Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen Hjørne pushback på web. Innhold Spille simuleringen på web... 1 Før du starter... 1 Innlogging...

Detaljer

17.08.2010. Installasjonsveiledning Lenovo ThinkPad Edge. ADCom Data - Molde

17.08.2010. Installasjonsveiledning Lenovo ThinkPad Edge. ADCom Data - Molde 17.08.2010 Installasjonsveiledning Lenovo ThinkPad Edge ADCom Data - Molde Installasjonsveiledning Lenovo ThinkPad Edge Gratulerer med valget av skole pc i regi av Møre og Romsdal Fylkeskommune, i denne

Detaljer

Nero 7-støtte for Windows Vista TM

Nero 7-støtte for Windows Vista TM Nero 7-støtte for Windows Vista TM Nero AG Side 1 Informasjon om opphavsrett og varemerker Denne veiledningen og alt innholdet er opphavsrettslig beskyttet og tilhører Nero AG. Med enerett. Denne veiledningen

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Gå til Nedlastninger på menylinjen for Visma Skolelisens og velg Visma Lønn versjon 9.5.

Gå til Nedlastninger på menylinjen for Visma Skolelisens og velg Visma Lønn versjon 9.5. 1 Før du starter I Windows må du sørge for at tekst og andre elementer er satt til å vises normalt 100%. Visma Lønn støtter ikke zooming, da vil noen elementer forsvinne fra programmet og ikke fungere.

Detaljer

Visma Contracting Oppgradering til versjon 5.20

Visma Contracting Oppgradering til versjon 5.20 Visma Contracting Oppgradering til versjon 5.20 Oslo, oktober 2013 Før installasjon: SuperOffice De som kjører SuperOffice må få oppgradert denne samtidig. Henvendelse til leverandøren firma KeyForce.

Detaljer

)DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $%% $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU ΑΒΒ 3RVWERNV 6NLHQ

)DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $%% $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU ΑΒΒ 3RVWERNV 6NLHQ )DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU 3RVWERNV 6NLHQ ΑΒΒ ,QQOHGQLQJ FastPlan er laget for å kunne brukes på PCer med Windows 95/98/2000 og NT operativsystem. FastPlan er tenkt som et verktøy

Detaljer

www.slektshistorielaget.no og Java

www.slektshistorielaget.no og Java www.slektshistorielaget.no og Java Versjon 3, 6 september 2015 G. Thorud Her beskrives konfigurering av Java på Windows 7, 8.0 og 8.1 for å bruke databaser på www.slektshistorielaget.no Windows 10 Oppskriften

Detaljer

Lotus Traveler - Manual for installasjon

Lotus Traveler - Manual for installasjon Lotus Traveler - Manual for installasjon Innholdsliste Nedlasting...2 Installasjon...3 Konfigurering...4 Problemer...5 Nedlasting 1) Åpne nettleseren på mobilen din. På de fleste Nokia-telefoner har denne

Detaljer

Kjernejournal. Pilotering - Javafri oppkobling

Kjernejournal. Pilotering - Javafri oppkobling Kjernejournal Pilotering - Javafri oppkobling 07-01-2016 Kolofon Publikasjonens tittel: Tilrettelegging mot kjernejournal med Commfides Utgitt: 16.03.16 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Direktoratet for

Detaljer

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Norsk versjon LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Ikke utsett trådløs LAN PCI kort 300Mbps for ekstreme temperaturer. Ikke plasser innretningen i direkte sollys eller nær varmeelementer. Ikke bruk

Detaljer

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 2 av 24 Oppsett av VirtualBox for bruk til Etiming. Mange ønsker et portabelt oppsett med etiming som kan brukes på flere

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

1. MSI fra Group Policy

1. MSI fra Group Policy Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag MSI fra Group Policy Jostein Lund 25.08.2012 Lærestoffet er utviklet for faget LO470D Programvaredistribusjon og fjerndrifting 1. MSI fra

Detaljer

Forelesning inf1000 - Java 1

Forelesning inf1000 - Java 1 Litt Java-historikk Forelesning inf1000 - Java 1 Tema: Javas historie Bestanddelene i et Java-program Programvariabler Ole Christian Lingjærde, 22. august 2012 The Green Team I 1991 opprettet Sun Microsystems

Detaljer

Innstallasjon og oppsett av Wordpress

Innstallasjon og oppsett av Wordpress Del 1 - Installasjon og oppsett Innstallasjon og oppsett av Wordpress Wordpress har blitt en veldig populær publiseringsplattform for websider. Uten særlige tekniske ferdigheter kan man sette opp profesjonelle

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Installasjon av Windows 7 og Office 2016

Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Du har fått med deg en skole-pc som du nå skal overta. For at den skal virke optimalt som privat PC utenfor SIKT-nettet må den installeres på nytt. Denne bruksanvisningen

Detaljer

Scan Secure GTS 5.1 + PAS

Scan Secure GTS 5.1 + PAS Scan Secure GTS 5.1 + PAS Installasjonsmanual For versjon 5.1.7 og nyere Denne installasjonsmanualen er konfidensiell Den er kun ment til bruk for system administrator Den skal ikke benyttes av brukere

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Hvordan forme en mobilstrategi som tar deg helskinnet fra idé til realisering med forventet gevinst? 04.12.13

Hvordan forme en mobilstrategi som tar deg helskinnet fra idé til realisering med forventet gevinst? 04.12.13 Hvordan forme en mobilstrategi som tar deg helskinnet fra idé til realisering med forventet gevinst? 04.12.13 Thomas Pettersen Firma: Mesan AS Stilling: Teknisk leder mobile løsninger Spesialfelt Android,

Detaljer

Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb

Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb - en bruksanvisning Av Magnus Enger Versjon 1 Innhold 1) Registrer deg som bruker på Flickr.com 2) Last opp bilder 3) Legg bilder i galleriet

Detaljer

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag IRC Geir Maribu (revidert av Stein Meisingseth og Lene Hoff) 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms Qubic cms Qubic cms publiseringsverktøy tilbyr avanserte, men lettfattelige løsninger for å publisere innhold på internett. Ved å bestå av flere forskjellige moduler, som både kan legges til og skreddersys,

Detaljer

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bakgrunn for oppgraderingen Norsk Fysioterapeutforbund har oppgradert nettstedet www.fysio.no. Det er gått over tre år siden NFF lagde det nåværende

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Installasjons Guide for esam

Installasjons Guide for esam Krav til hardisken for PC (Laptop og Desktop PC) Pentium 4 eller høyere USB 2.0, min. 2 porter tilgjengelige (i nærheten av hverandre) Internet tilkopling må være tilgjengelig Opperasjonssystem: Windows

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Bruk av NetBeans i JSP-delen av Web-applikasjoner med JSP og JSF

Bruk av NetBeans i JSP-delen av Web-applikasjoner med JSP og JSF Bruk av NetBeans i JSP-delen av Web-applikasjoner med JSP og JSF Else Lervik, august 2010 (Av hensyn til JSF-delen av kurset anbefaler vi at du sørger for å ha NetBeans-versjon 6.9.) I den grad denne veiledningen

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Forprosjekt. Accenture Rune Waage, rune.waage@accenture.com, 91605634

Forprosjekt. Accenture Rune Waage, rune.waage@accenture.com, 91605634 Forprosjekt Presentasjon Gruppe 19: Event-planlegger Andreas Berglihn s169991 Harald R. Svendsen s127142 Gruppe Gruppe 19 Andreas Berglihn, s169991 Harald R. Svendsen s127142 Oppgave Eventplanlegger Utvikle

Detaljer

Lablink 2.x brukerveiledning

Lablink 2.x brukerveiledning Lablink 2.x brukerveiledning Innledning Lablink er et program for å motta bestillinger som dine kunder gjør via Netlifes bestillings tjenester. Når en bestilling er gjort av en kunde, vil ordren være tilgjengelig

Detaljer

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Skin: Dnnbest-Grey-Skin1024 Skin: Metro7 Custom LabOra web-portal er et web-basert publiseringsprogram for publisering av informasjon på hjemmesider.

Detaljer

5 Beste App Trafikk Metoder

5 Beste App Trafikk Metoder 5 Beste App Trafikk Metoder Du er ferdig med å ta din ide fra tegnebordet til app store. Apple har godkjent appen og plutselig er den ute i app store blant 500 000 andre apper. Men, ingen laster ned det

Detaljer

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup BRUKERMANUAL Telsys Online Backup TELSYS AS - 06.08.2009 Innhold Generelt... 3 Kom i gang... 4 Installasjon av Telsys Online Backup Proff/Standard... 4 Start opp klienten for første gang!... 10 Logg inn...

Detaljer

Windows eller Linux. i MinButikk

Windows eller Linux. i MinButikk Windows eller Linux i MinButikk Windows eller Linux Scenario Jeg har startet matbutikken MinButikk og er medlem av ToppKjeden Kjeden har ingen krav til personalsystem så jeg kan fritt velge system selv.

Detaljer

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen. Artist webside Innhold Artist webside...1 Gruppe medlemmer...1 Oppdragsgiver...1 Kontaktperson...2 Veileder...2 Oppgaven...2 Muligheter...2 Sammendrag...2 Dagens situasjon...2 Mål og rammebetingelser...3

Detaljer

Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn

Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn Nett-TV-meter tilpasset for Windows og OS X (Mac). I dette dokumentet finner du fremgangsmåten for installasjonen av Nett-TV-meter. I e-posten du/dere har

Detaljer

HOVEDPROSJEKT 2010 - HIO IU - DATA FORPROSJEKTRAPPORT GRUPPE 18

HOVEDPROSJEKT 2010 - HIO IU - DATA FORPROSJEKTRAPPORT GRUPPE 18 HOVEDPROSJEKT 2010 - HIO IU - DATA FORPROSJEKTRAPPORT GRUPPE 18 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PRESENTASJON 2. SAMMENDRAG 3. DAGENS SITUASJON 4. MÅL OG RAMMEBETINGELSER 5. LØSNINGER \ ALTERNATIVER 6. ANALYSE AV

Detaljer

Operativsystemer: Litt IT-historie

Operativsystemer: Litt IT-historie Operativsystemer: Litt IT-historie Mark I fra 1944 var en en av de første fungerende elektroniske datamaskinene. Den ble brukt til å beregne banene til artillerigranater. Begrepene "bug" og debugging om

Detaljer

For mer informasjon om SQL Server 2014 Express, se Microsoft sine nettsider: https://msdn.microsoft.com/en-us/sqlserver2014express.

For mer informasjon om SQL Server 2014 Express, se Microsoft sine nettsider: https://msdn.microsoft.com/en-us/sqlserver2014express. 1 Innholdsfortegnelse Microsoft SQL Server 2014 Express... 3 Nedlastning av installasjonsfil for SQL Server 2014 Express... 3 Installasjon av SQL Server 2014 Express... 4 Installasjon av Huldt & Lillevik

Detaljer

Din verktøykasse for anbud og prosjekt

Din verktøykasse for anbud og prosjekt Veiledning Serverinstallasjon 14.03.2013 Din verktøykasse for anbud og prosjekt 2013 CITEC AS v/sverre Andresen Side 1 av 27 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 DATABASEINSTALLASJON (SQL SERVER 2008)

Detaljer

Vanlige spørsmål om EndNote (april 2013)

Vanlige spørsmål om EndNote (april 2013) Vanlige spørsmål om EndNote (april 2013) Her er svar på en del vanlig spørsmål og problemer som kan dukke opp når du arbeider med EndNote. Innhold Import av referanser... 1 Hvis EndNote låser seg:... 2

Detaljer

Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning

Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning Innhold Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning... 1 Sjekk om Citrix er installert... 1 Tilgang til applikasjon fra kontoret... 2 Tilgang til applikasjon

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Kjøre Wordpress på OSX

Kjøre Wordpress på OSX Kjøre Wordpress på OSX Alt etter hva du ønsker å bruke Webserveren til er det flere måter å gjøre dette på. Ønsker du kun en side som skal dele sider du lager manuelt, med PHP, GD etc eller med server

Detaljer

Kom i Gang. brukermanual. (Når du har installert BAS21 på din maskin) Kom I Gang brukermanual for programpakken BAS21 Side 1

Kom i Gang. brukermanual. (Når du har installert BAS21 på din maskin) Kom I Gang brukermanual for programpakken BAS21 Side 1 BAS21 Kom i Gang brukermanual (Når du har installert BAS21 på din maskin) Kom I Gang brukermanual for programpakken BAS21 Side 1 Innhold Side Hva kan BAS21 gjøre for deg og din bedrift? 3 - Hav inneholder

Detaljer

9 tips til sikrere PC

9 tips til sikrere PC 9 tips til sikrere PC 1. Installer antivirusprogram, oppdater den og aldri installer 2 antivirusprogrammer samtidig 2. Kjør Windows Update/Microsoft Update manuelt og sørg for at alt er installert. Slå

Detaljer

Installasjon av OneStop Reporting Produktene på Terminalserver

Installasjon av OneStop Reporting Produktene på Terminalserver Installasjon av OneStop Reporting Produktene på Terminalserver Innhold 1 Introduksjon 2 Planlegging 3 Installasjon 4 Eksempel 2010 OneStop Reporting http://www.onestopreporting.com support@onestopreporting.com

Detaljer

2 Grafisk grensesnitt 1

2 Grafisk grensesnitt 1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Grafisk grensesnitt 1 Mildrid Ljosland 01.02.2011 Lærestoffet er utviklet for faget LN350D Applikasjonsutvikling for mobile enheter 2 Grafisk

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Hvorfor ikke bruke Word?

Hvorfor ikke bruke Word? XML-basert dokumentasjon Erfaringer med innføring av xmlbasert dokumentasjonsverktøy hos Kongsberg Seatex Sissel Kolvik Tidligere IBRUK as nå SK Teknisk Dokumentasjon sissel@kolvik.priv.no 1 Hvorfor ikke

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Installasjonsveiledning for EMSoft

Installasjonsveiledning for EMSoft Installasjonsveiledning for EMSoft Installasjonen av programmet bør gjøres av en datakyndig. Dersom programfilene installeres på en filserver, må likevel installasjonen fra og med pkt 2 gjøres på den enkelte

Detaljer

Mamut Business Software. Introduksjon. Mamut Enterprise Product Search Kelkoo

Mamut Business Software. Introduksjon. Mamut Enterprise Product Search Kelkoo Mamut Business Software Introduksjon Mamut Enterprise Product Search Kelkoo Dokumentasjon for utvidelser av Mamut Enterprise System Mamut Enterprise Product Search Kelkoo Versjon: 11.1 i Innhold MAMUT

Detaljer

Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00. Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Versjon 1.3. Godkjennelse. Date. Forfatter: Logica. Leder: Date

Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00. Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Versjon 1.3. Godkjennelse. Date. Forfatter: Logica. Leder: <Manager> Date Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00 Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Godkjennelse Forfatter: Logica Date Leder: Date Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Om dokumentet... 3 1.1.

Detaljer

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse -

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse - 4. Experior - rich test editor for FitNesse - 4.1. Forord Denne rapporten inneholder installasjonsveiledning for Experior. Experior er tilpasset for installasjon i oppdragsgivers utviklingsmiljø. Det er

Detaljer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet. GoOpen 2008 Oslo 8. april Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.no Bouvet ASA Bouvet ASA Ca. 400 ansatte 8 kontorer Bouvets ambisjon er å være

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

SQL Server guide til e-lector

SQL Server guide til e-lector LES LETTERE, LES RASKERE, FÅ LESELYST! SQL Server guide til e-lector Innhold 1 Innledning... 2 2 SQL Express 2008 R2 installasjon... 2 3 Etter installasjon... 4 3.1 SQL Express... 4 3.1.1 Nettverksoppsett

Detaljer

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket EndNote referansehåndteringsprogram HiVe biblioteket Mappestruktur Mine dokumenter EndNote Bibliotek.enl Bibliotek.Data Styles APA 6th HiVe.ens 2 Om EndNote EndNote brukes til å holde orden på litteraturreferanser.

Detaljer

En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden.

En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden. En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden. La meg med en gang si at jeg er rimelig grønn i Linux verden så dere får bære over med meg

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

VPN for Norges idrettshøgskole, Windows

VPN for Norges idrettshøgskole, Windows VPN for Norges idrettshøgskole, Windows Før du kobler til må du forsikre deg om følgende: 1. At du har oppdatert antivirusprogram/definisjoner. 2. Har installert siste sikkerhetsoppdateringer fra Microsoft.

Detaljer

1 INNLEDNING... 2. 1.1 Om Altinn... 2. 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3. 2.1 Nedlasting... 3. 2.2 Registrering...

1 INNLEDNING... 2. 1.1 Om Altinn... 2. 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3. 2.1 Nedlasting... 3. 2.2 Registrering... INNHOLD Mamut for Altinn INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 1.1 Om Altinn... 2 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Registrering... 5 2.3 Opprett en bruker... 7

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Nærmere redegjørelse for alternative løsninger for papirløse møter

Nærmere redegjørelse for alternative løsninger for papirløse møter Vedlegg: Nærmere redegjørelse for alternative løsninger for papirløse møter Applikasjon / Plattform program 1 ipad emeetings eller tilsvarende Lese Via nettet gjennom emeetings eller i nedlastet. 2 Tablet

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Releasenotes. Visma AutoPay. Versjon 3.2.10

Releasenotes. Visma AutoPay. Versjon 3.2.10 Releasenotes Visma AutoPay Versjon 3.2.10 Sist revidert: 11.11.2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... I VISMA AUTOPAY 3.2.10... 1 INNLEDNING... 1 NY OG OPPDATERT BRUKERDOKUMENTASJON... 1 OPPGRADERING

Detaljer

Øving 1c: Egenrefleksjon

Øving 1c: Egenrefleksjon Tilbake Øving 1c: Egenrefleksjon Antall svarpersoner: 19 1. Matrisespørsmål Vi skal nå fokusere på læremålene. Du skal tenke aktivt gjennom om du har klart å oppfylle læremålene eller ikke. Velg OK dersom

Detaljer

Endringer i Flash CS6 Professional. Innhold. Endringer i forhold til boka. Oppdatering til boka: Multimedieutvikling i Flash CS5 Professional

Endringer i Flash CS6 Professional. Innhold. Endringer i forhold til boka. Oppdatering til boka: Multimedieutvikling i Flash CS5 Professional Oppdatering til boka: Multimedieutvikling i Flash CS5 Professional Endringer i Flash CS6 Professional I denne oppdateringen går vi gjennom boka Multimedieutvikling i Flash CS5 Professional og beskriver

Detaljer

ISY Akkord. Brukerdokumentasjon. Versjon 1.4

ISY Akkord. Brukerdokumentasjon. Versjon 1.4 ISY Akkord Brukerdokumentasjon Versjon 1.4 Side 2 ISY Akkord Installere programmet Installasjon av ISY Akkord Generelt ISY Akkord lastes ned og installeres direkte fra følgene lenke: www.isy.no ISY Akkord

Detaljer

Enbruker-installasjon

Enbruker-installasjon Veiledning Enbruker-installasjon Mars 2016 Din verktøykasse for anbud og prosjekt 2016 Powel AS Side 1 av 28 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 DATABASEINSTALLASJON 3 2.1 SIKKERHETSKOPI 3 2.2 INSTALLASJON

Detaljer

Hvordan oppdatere Java.

Hvordan oppdatere Java. Hvordan oppdatere Java. Trykk på din nettleser under for veiledning til å oppdatere Java: Internet Explorer Mozilla Firefox Google Chrome Safari (Mac) Internet Explorer Skriv inn www.java.com i adressefeltet

Detaljer

1. Installasjon og lydtilpasning

1. Installasjon og lydtilpasning 1. Installasjon og lydtilpasning Dette kapitlet vil veilede deg gjennom installasjonen av Logos og gi en veiledning for nødvendige lydinnstillinger. 1.1. Autorun installasjon Logos distribueres via Internett

Detaljer

Vedlegg 1: Oversikt over noen mulige leverandører

Vedlegg 1: Oversikt over noen mulige leverandører Vedlegg 1: Oversikt over noen mulige leverandører OwnCloud / Owncloud Enterprise Owncloud er en open-source løsning, der det også finnes en enterprise-løsning. Owncloud støtter stort sett alle mulige bakenforliggende

Detaljer

Hvordan setteopp en wordpress site med wampserver. Lokal site på din pc.

Hvordan setteopp en wordpress site med wampserver. Lokal site på din pc. Hvordan setteopp en wordpress site med wampserver. Lokal site på din pc. Av Thomas Gitlevaag Steg 1. Installasjon Steg 2. simpel utforsking av wordpress steg 3. Sette opp en veldig enkel side. Steg 1.

Detaljer

Pedagogisk regnskapssystem

Pedagogisk regnskapssystem av Benjamin Dehli og Jørgen Tellnes Innhold 1 Innledning 2 Om forprosjektet 2.1 Forprosjektgruppen 2.2 Målsetninger med forprosjektet 3 Beskrivelse av hovedprosjektet 3.1 Arbeidstittel 3.2 Prosjektgruppe

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB

LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB Legg merke til! På den vedlagte CD-ROM-platen finner du installasjonsveiviseren. Denne enkle installasjonsprosedyren viser deg hvordan du installerer adapter, steg

Detaljer

PROSESSDOKUMENTASJON

PROSESSDOKUMENTASJON PROSJEKT NR.: 10-30 Studieprogram: Anvendt Datateknologi Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Holbergs plass, Oslo TILGJENGELIGHET: Papir og elektronisk Telefon: 22 45 32 00

Detaljer

Installasjonsveiledning. DDS-CAD Arkitekt & Konstruksjon 7

Installasjonsveiledning. DDS-CAD Arkitekt & Konstruksjon 7 Installasjonsveiledning DDS-CAD Arkitekt & Konstruksjon 7 - Installasjonsveiledning versjon 7 Vær oppmerksom på: USB-dongler ikke skal plugges i maskinen før programmet er installert. Før installasjonen:

Detaljer

Bilder og bildebruk. for nettsider og nettbutikker! Uni Micro Web - 6. mai 2014 BILDER OG BILDEBRUK - UNI MICRO WEB

Bilder og bildebruk. for nettsider og nettbutikker! Uni Micro Web - 6. mai 2014 BILDER OG BILDEBRUK - UNI MICRO WEB Bilder og bildebruk for nettsider og nettbutikker Uni Micro Web - 6. mai 2014 1 Innledning En nettside blir aldri bedre enn bildematerialet som fremvises En nettside består av mange bilder. Både reklamebannere,

Detaljer