Kvalitetsbegrepet fra studiekvalitetsutvalg til kvalifikasjonsrammeverk v. prof., dr. philos. Vidar Gynnild

Transkript

1 1 Kvalitetsbegrepet fra studiekvalitetsutvalg til kvalifikasjonsrammeverk v. prof., dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

2 2 Fremragende forvirring Debatten om kvalitet i høyere utdanning er i sin nåværende form et veritabelt virrvarr av svevende og velklingende gloser. Når man spør politikere og byråkrater om hva de egentlig mener når de i sine festtaler snakker om betydningen av å heve kvaliteten i utdanningen, ytrer de fleste noen forvirrede fraser om «prosesser» og «noe om læringsutbytte». Hvis initiativtakerne bak SFU ikke vet hva kvalitet er, hva er det da man egentlig skal premiere? Og kanskje viktigere, hvis KD ikke er i stand til å definere kvalitet, hvorfor er det da så viktig å heve den? Kilde: ( )

3 3 Læringsutbyttet i høyere utdanning skal måles -Det er et behov for å avløse den anekdotiske oppfatningen om kvalitet med en mer metodisk tilnærming. Både myndigheter, institusjonene, studentene og næringslivet etterspør dette, sa ekspedisjonssjef i KD, Jan Levy, i NHOs Kompetanseforum onsdag Kilde: ( )

4 The Instruction Paradigm The Learning Paradigm 4 Mission and purposes: Provide/deliver instruction Criteria for Success: Quality of faculty, instruction Mission and purposes: Produce learning Criteria for Success: Quality of students, learning Teaching/Learning Structures: Covering material Teaching/Learning Structures: Specified learning results Learning Theory: Learning is cumulative and linear Nature of Roles: Faculty are primarily lecturers Learning Theory: Knowledge is constructed, created Nature of Roles: Faculty are primarily designers of learning methods and envirionments (Source: Fra )

5 5 A grade is essentially a symbolic representation of the level of achievement attained by a student Kilde: Sadler, D. R. (2009). Grade integrity and the representation of academic achievement. Studies in Higher Education, 34(7), p. 807.

6 6 achievement (noun). A goal or level reached; an enterprise completed, accomplished, attained successfully, or brought to a successful end especially by means of exertion, effort, skill, practice, or perseverance. [Etymology: Middle English, from Old French phrase (venir) a chef, and Late Latin ad caput venire, come to a head.] (Source: Sadler, R., NTNU, )

7 7 Ulike vurderingsprinsipper Gruppens prestasjon som referanse (normbasert vurdering) Kriterier og standarder som referanse (kriteriebasert vurdering) Egen prestasjon som referanse (selvreferert vurdering) Normbasert vurdering har en lengre historie å vise til enn kriteriebasert vurdering, og de praktiske implikasjonene er mer entydige enn hva tilfellet er med kriteriebasert vurdering

8 8 Hva er kvalitet? I dagligtale brukes ordet kvalitet ofte synonymt med god kvalitet. Bokmålsordboka gir følgende definisjon av ordet: kvalite't m1 (fra lat. 'egenskap', av qualis 'hvordan') ( Kvalitet viser altså primært til egenskap eller art, men har fått en utvidet betydning som viser til grad eller nivå. Kvalitet lar seg måle direkte, men som vi kan tilnærme oss via to akser, som art (hva slags) og nivå (hvor god).

9 9 What is meant by criterion? criterion n. A distinguishing property or characteristic of any thing, by which its quality can be judged or estimated, or by which a decision or classification may be made. (Etymology: from Greek kriterion: a means for judging.) Criteria are attributes or rules that are useful as levers for making judgments. Although judgments can be made either analytically (that is, built up progressively using criteria) or holistically (without using explicit criteria), it is practically impossible to explain a particular judgment, once it has been made, without referring to criteria. (Sadler, D. R. (2005). "Interpretations of criteria-based assessment and grading in higher education." Assessment & Evaluation in Higher Education 30(2): )

10 Karakterer 10 Teknikk (ønskede kvaliteter) Kroppsholdning, avspenthet Pust og støtte (energi, kompresjon) Ansats, luftstrøm Vokalegalisering (klangjevnhet) Intonasjon Registeregalisering (balanse) Stemmens fokusering Stemmeomfang Språk/Tekst (ønskede kvaliteter) Artikulasjon og tekstuttale(språklig nøyaktighet) Teksttolkning (tekstforståelse og deklamasjon) Innlevelse (selvstendighet, fortolkning) Språkbredde (for eksamenskonsert) Musikalitet (ønskede kvaliteter) Stilforståelse (stilistisk differensiering) Frasering /legato Dynamikk (variasjon, kontraster) Tempo (tempovalg, tempostabilitet) Rytme (stringens og variasjon) Formidling (ønskede kvaliteter) Presentasjon (muntlige introduksjoner) Kommunikasjon (uttrykk, ekthet, engasjerende) Utstråling Scenisk fremstilling og iscenesettelse Repertoarvalg (for eksamenskonsert) A 5 B 4 C 3 D 2 E 1 F 0 Kommentarer: Kommentarer: Kommentarer: Kommentarer: Kommentarer:

11 11 What is meant by standard? standard n. A definite level of excellence or attainment, or a definite degree of any quality viewed as a prescribed object of endeavour or as the recognized measure of what is adequate for some purpose, so established by authority, custom, or consensus. (Etymology: from Roman estendre, to extend). The four fundamental challenges facing university educators who wish to grade students according to true standards are these: Coming to grips with the concept of a standard; Working out how to set standards; Devising ways to communicate standards to students and colleagues; and Becoming proficient in the use of standards. (Sadler, D. R. (2005). "Interpretations of criteria-based assessment and grading in higher education." Assessment & Evaluation in Higher Education 30(2): )

12 12 Bringing students into a knowledge of standards requires considerably more than sending them one-way messages through rubrics, written feedback or other forms of telling. It requires use of the same tools as those employed for setting, conveying and sharing standards among teachers: exemplars, explanations, conversation and tacit knowing. Again, none of these is expendable (Source: Sadler, D. R. (2009). Grade integrity and the representation of academic achievement. Studies in Higher Education, 34(7), p. 821).

13 13 Dokumentasjon av læringsresultat: 1. Direkte vurdering av studentarbeid i forhold til uttrykte læringsmål ( Högskoleverkets utvärderingar kommer att granska i vilken utsträckning studenternas faktiska studieresultat motsvarar de förväntade studieresultaten ) (Kilde: 2. Eksamen som måleinstrument for studentprestasjoner (score/karakter) 3. Validerte tester på aktuelle fagområder

14 14 Interpretations of criterion-based assessment Grading Model 1: Achievement of course objectives Grading Model 2: Overall achievement as measured by score totals Grading Model 3: Grades reflecting patterns of achievement Grading Model 4: Specified qualitative criteria or attributes (Sadler, D. R. (2005). "Interpretations of criteria-based assessment and grading in higher education." Assessment & Evaluation in Higher Education 30(2): )

15 15 Baklengs planlegging av emner Tilsiktet læringsresultat Rammer Læringsprosesser