Årsrapport. ToveNormann,GjermundHartviksen,Gunn-HildeRotvold, MortenBrattvol,WenchePoppe,TuridKirkhaug

Transkript

1 2005 Årsrapport ToveNormann,GjermundHartviksen,Gunn-HildeRotvold, MortenBrattvol,WenchePoppe,TuridKirkhaug

2 Årsrapport 2005 Sammendrag Inspirert av tanken om at innovasjoner og utvikling av lønnsomme og brukerorienterte løsninger best skjer i samarbeid mellom kunder og leverandører, er prosjektet HIT Nord-Norge etablert. HIT Nord-Norge ønsker å videreutvikle spirer til og allerede godt etablerte samarbeid mellom bedrifter og kunder og å drive en arena for fasilitering av slike samarbeid med markedsfokus på IT og helse, og med geografisk fokus rettet primært mot nordnorske aktører. Innsatsen er finansiert av Innovasjon Norge, Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) og InnoMed. I 2005 har prosjektet etablert en arena, med forholdsvis løse forbindelser mellom deltakerne, men med to i seg til å kunne resultere i tettere og mer forpliktende nettverk. Dette har vært gjort gjennom arbeidsgruppens regulære møter, mer spesifikke temamøter, en større strategisamling og et styringsgruppemøte. Prosjektet har også drevet fram fem forstudier der ideer har blitt modnet og forberedt for videre utviklingsløp. I tillegg registrer vi at flere av aktørene utvikler forbindelser og god dialog uavhengig av pådriv fra arbeidsgruppen men som likevel kan være en følge av aktiviteter på arenaen. NST har blant annet tatt et initiativ til en SFI søknad (senter for forskningsdrevet innovasjon). Søknaden legger grunnlag for etablering av Tromsø Telemedicine Laboratory og flere av medlemmene på HIT arenaen står bak. Strategisamlingen i oktober 2005 viste at det er et behov for en videreføring av HIT Nord-Norge, men at prosjektet i neste fase bør søke en bredere forankring i hele Nord-Norge og ha aktiviteter som blant annet omfatter: Ad-hoc-møter for helsetjenesten når det er identifisert et behov som krever at det blir utviklet nye tjenester Presentasjoner av helsevesenets strategiske planer, satsninger og store anskaffelser Nettverksutvikling i form av prosjektutvikling og tillitsbygging mellom aktørene samt utveksling av informasjon og kompetanse. Årsrapport 2005 Side 2 av 18

3 Årsrapport 2005 Forord Forprosjektet Helse-IT samarbeid i Nord-Norge utredet høsten 2004 potensialet for å etablere en egen møteplass for virksomheter med interesse for å utvikle tjenester og produkter innen området helse og IKT. Forprosjektet identifiserte flere miljøer som var av den oppfatning at tanken om samarbeid var blitt mer moden og at regionen samlet sett representerer høy kompetanse, gode nettverk og så mange relevante løsninger at det burde være mulig å etablere en permanent samarbeidsarena for bedrifter, FoU og helsesektor i Nord-Norge. Koblingen som gjøres mellom offentlig og privat sektor skaper en arena for vellykket utvikling og kommersialisering av nye løsninger og tjenester innen helserelatert IKT. Dette gjelder offentlig sektor både som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og leverandør av infrastruktur samt som representant for kompetente brukere og som tilbyder av en testarena for nye anvendelser. Hovedprosjektet startet vinteren 2005 og Innovasjon Norge har støttet initiativet både finansielt, med kompetanse og tilgang til nettverk. Prosjektet startet med en bred samling av aktører, men følgende bedrifter og institusjoner har konkret engasjert seg i arbeidet i 2005: Aksjonsprogrammet Innovasjon Norge Datakortet AS itet AS DIPS ASA Nasjonalt senter for telemedisin Documed NorInnova AS Helse Finnmark HF NORUT IT AS Helse Nord RHF Telenor IBIS IKT Tromsø kommune IBM Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) imed AS Visma UniquE Innomed Well Diagnostics as En egen arbeidsgruppe har sørget for kontinuitet i arbeidet og gjennom praktisk tilrettelegging stimulert til samarbeid og relasjonsbygging mellom aktørene. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Tove Normann, Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) prosjektleder Gjermund Hartviksen, Telenor R&D Gunn-Hilde Rotvold, Nasjonalt Senter for Telemedisin Morten Brattvoll, Nasjonalt Senter for Telemedisin Turid Kirkhaug Nasjonalt Senter for Telemedisin sekretær. Wenche Poppe, InnoMed Disse har med ulikt antall timeverk fungert som et sekretariat for HIT Nord-Norge og i utarbeidelsen av årsrapporten. Tromsø 6. desember 2005 Årsrapport 2005 Side 3 av 18

4 Årsrapport 2005 Årsrapport HIT Nord-Norge Innhold... Side 1 Bakgrunn Målsetting og arbeidsform i Resultater Arenautvikling Arbeidsgruppen rolle og funksjon Strategisamling Informasjon og formidling Temamøteplasser Forstudier Skogen på UNN (Samvirkende kliniske IT systemer) Mobil pakkeløsning for pleie- og omsorgssektoren Medisinkort Meldinger med vedlegg Sertifisering av helsepersonell Desentralisert spesialisthelsetjeneste i Helse Finnmark HF Rapportering og styring Regnskap Prioriterte oppgaver fremover...16 Årsrapport 2005 Side 4 av 18

5 1 Bakgrunn HIT Nord-Norge har gjennomført sitt første år som hovedprosjekt. Prosjektet var en naturlig følge av konklusjonen i forprosjektet, Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Høsten 2004 utredet dette prosjektet potensialet for å etablere en samarbeidsarena for alle virksomheter med interesse for å utvikle tjenester og produkter innen området helse og IKT. Forprosjektet konkluderte med at regionen har et godt grunnlag for å etablere en samarbeidsarena for aktører innen feltet. Rapporten fra forprosjektet pekte på at landsdelen har et regionalt helsemarked som er kommet langt når det gjelder elektronisk samhandling. Regionen har leverandører som er markedsledende nasjonalt på sitt område, og det finnes kompetente forskningsmiljøer med unik styrke, spesielt innen telemedisin og IKT. Det er ingen andre regioner i Norge som har en slik interessant samling av aktører innen helse-it. 1 Samarbeid om innovasjon og næringsutvikling innen telemedisin/helse-ikt, har flere ganger vært satt på dagsorden. Det har vært gjort flere forsøk på å samle bedrifter, FoU-miljøer og kunder til samarbeid, men aktivitetene har ofte stoppet opp når ressurspersoner har skiftet jobb eller finansieringen har tatt slutt. Et viktig kjennetegn med suksessbedrifter er at de ofte har evnen til å inngå i samarbeid med andre, det være seg andre bedrifter, kunder, innovasjonsmiljø osv. Det er særlig tre typer drivkrefter som blir brukt til å forklare dette: Den globale økonomien gjør markedene større, konkurransen hardere og fortjenestemarginene mindre Endringshastigheten innen teknologi og markeder øker og det skjer en generell økning i kunnskapsmengden Kunnskapskomponenten blir en stadig viktigere del av produktene I dette perspektivet vil bedrifter som ønsker å dyrke sin kjernekompetanse måtte samarbeide med andre for å få sine produkter ut i markedet. Kunnskap ses gjerne på som ferskvare og bedrifter som ønsker å holde denne kunnskapen oppdatert deltar gjerne på arenaer og i nettverk som bidrar til det. Tradisjonell industri, for eksempel oljeindustrien har lenge vært preget av fleksibel spesialisering og samarbeid i nettverk for å være innovative og i stand til å holde kostnadene nede. Innenfor området IT-Helse er et slikt samarbeid også i noen grad en realitet. Potensialet er imidlertid ikke tatt ut, heller ikke i Nord-Norge. Dette på tross av at Nasjonalt senter for telemedisin (NST) har et internasjonalt engasjement, at Universitetet i Tromsø forsker innen relevante fag, og fra 2005 ble det etablert en masterutdanning i telemedisin. Det finnes også mange relevante mindre selskaper med rot i regionen og at større internasjonale selskaper er representert her. Våren 2004 ble det derfor tatt et initiativ blant noen aktører i Tromsø for å få til en felles satsing på helse-it i Nord-Norge. Målet var å etablere en livskraftig og produktiv klynge i Nord-Norge der bedrifter og offentlige kunder samarbeider med FoU miljøer om å utvikle og kommersialisere eksisterende og nye løsninger innen IKT i helsesektoren. I tillegg skulle deltagernes konkurranseevne bedres gjennom kompetanseheving og strategisk samarbeid. En arbeidsgruppe med fire deltakere fra Bedriftskompetanse AS, Eidissen Consulting, NST og InnoMed gjennomførte høsten 2004 et forprosjekt som beredte grunnen for et 1 Prosjektrapport 1 fra forprosjektet helse-it Nye markeder Årsrapport 2005 Side 5 av 18

6 prosjekt som opprinnelig var tenkt forankret og finansiert under Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråds Arenaparaply. Prosjektet har foreløpig finansiering fra Innovasjon Norge regionalt. Forprosjektet, med fokus på gjennomføring, resultater og anbefalinger, er dokumentert i egen rapport - Prosjektrapport Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Resultater fra forprosjekt. Rapport 1. Basert på konklusjonen fra forprosjektet startet hovedprosjektet i januar 2005, og har etter hvert fått navnet HIT Nord-Norge arena for helse, innovasjon og teknologi. 2 Målsetting og arbeidsform i 2005 Arbeidet i prosjektet har særlig lagt vekt på å gjennomføre aktiviteter som støtter opp under tre målsettinger: Relasjonsbygging og utvikling av tillit og samarbeid mellom aktørene i helse, innovasjon og teknologifeltet Idéutvikling og utvikling av gode innovasjonsprosjekter Koordinering i forhold til andre innovasjonsprosesser regionalt og nasjonalt. METODIKK STRATEGISK Møter med aktørene TEMATISK Miniworkshops og faggrupper MØTER OG MØTEPLASS FOR Å IDENTIFISERE UTFORDRINGER OG NYE FORRETNINGS- MULIGHETER Materialiseres i Prosjektforslag KVALITETSSIKRING AV IDE OG FORSTUDIER A B C D Prosjekter som resultat fra aktivitetene i fa ggruppene Fasilitering Utvikling av arenaen tjenester til aktørene Prosjekter Møteplasser strategisk og tematisk Nye prosjektideer og nettverk blant aktørene. Figur 1. Metodikken HIT Nord-Norge har fulgt. Figur 1 viser modellen som arbeidet har vært forsøkt strukturert etter. På strategisk nivå har det vært viktig å samle relevante aktører på en felles møteplass, identifisere muligheter og barrierer for samarbeid og generelt utveksle kunnskap og bygge tillit hos deltakerne. Ut av denne møteplassen har det dukket opp ideer til prosjekter. Noen av disse ideene har allerede ligget der en stund og synes å være overmodne for realisering, mens andre Årsrapport 2005 Side 6 av 18

7 er mer umodne. HIT Nord-Norge har sett det som sin oppgave å kvalitetssikre disse og dytte dem videre. Informasjonsutveksling og samspill med andre prosjekt, virkemiddelapparat og offentlige myndigheter har vært en viktig del av kvalitetssikringen. Parallelt med prosjektutvikling og relasjonsbygging har prosjektet arbeidet med å fasilitere arenaen, utvikle tjenester og drive formidling. Prosjektene har vært avkrevd rimelig raskt å måtte stå på egne bein, men tanken har vært at et konkret samarbeid vil resultere i økt kunnskap om ressurser i regionen og at samarbeidet vil kunne avstedkomme nye ideer til prosjekter basert på aktørenes behov, der eventuelt andre aktører på arenaen også kan inngå. 3 Resultater Resultatene fra 2005 kan grovt sett deles inn i arenautvikling og forstudier. Arenautvikling angår selve møteplassen, det vil si resultatet av aktiviteter som søker å samle aktørene, bygge tillit, redusere usikkerhet, konkretisere ideer til mulig samarbeid etc. Denne mekanismen for å fasilitere dannelsen av en ny arena er i en tidlig fase kalt en klyngemotor og har konkret omfattet arbeidsgruppemøter, møteplasser og en strategisamling. Den andre typen resultater er omtalt som forstudier og dreier seg om mer eller mindre konkretiserte prosjekter. Noen av de ideene til samarbeidsprosjekter som kom opp på strategisamlingen gjennomført under forprosjektet har blitt bearbeidet, konkretisert og videreutviklet i prosjektperioden. Vi vil nedenfor presentere resultater kategorisert til arenautvikling og forstudier. 3.1 Arenautvikling Prosjektet har i tillegg til å bygge møteplasser og kvalitetssikre forstudier også arbeidet med å klargjøre hvilken status samarbeidet mellom aktørene på nåværende tidspunkt har, hvor det ligger på en skala fra det helt løse kjøp og salg, til det integrerte selskap. Etter som denne typen samarbeid utvikles, gjennomgår det ulike faser og det brukes ulike betegnelser på slikt samarbeid. Ett begrep er klynge (som er en naturlig framvokst ansamling av bedrifter i en bransje og en region der denne også har kontakt med FoU-miljø 2 ), en klase er tilsvarende men der er samhandlingen mellom bedriftene internt og med FoU-miljø minimal, et nettverk er en mer formalisert samarbeidsordning mellom bedrifter og evt. andre i en klynge, mens en arena er en tematisk og fysisk møteplass med deltakere fra næringsliv og evt. FoUmiljø. Ofte er arenaen en forløper til nettverket. Forståelsen av hva HIT Nord-Norge er og skal være fremsto klarere under styringsgruppemøtet i juni, men enda klarere i løpet av siste strategisamling. Oppsummeringen av strategisamlingen konkluderte med at vi trolig har å gjøre med en arena, med forholdsvis løse forbindelser mellom deltakerne, men med to i seg til å kunne resultere i tettere og mer forpliktende nettverk. Fagfolk på nettverksbygging, m.a. Iversen, understreker at en kritisk faktor for en vellykket overgang fra arena til nettverk er at dette ikke skjer forhastet, men som et resultat av en prosess der deltakerne er vel inneforstått med sine rettigheter og plikter. 2 Jan Roger Iversens foredrag på strategisamling 6. oktober Årsrapport 2005 Side 7 av 18

8 HIT Nord-Norge registrerer også at flere av aktørene på arenaen har gått sammen i mer forpliktende samarbeidskonstellasjoner. Tromsø Telemedicine Laboratory, som er en søknad om å etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i Tromsø, kan også ses på som en spin-off av HIT Nord-Norge. Ikke i den forstand at HIT har drevet fram prosessen, men ved at møteplassen har samlet aktører og gitt impulser og motivasjon til samarbeid mellom aktørene i regionen Arbeidsgruppen rolle og funksjon Arbeidsgruppen består av aktører som i høy grad skal være nøytrale og som har forsøkt å kartlegge og konkretisere de ulike aktørenes behov og muligheter. I denne perioden har medlemmene i gruppen bestått av representanter fra NST, InnoMed og Telenor. Arbeidsgruppen konstituerte seg selv i januar 2005 og har siden den tid hatt ukentlige møter av 3-4 timers varighet. Møtene har hatt en fast agenda og det foreligger skriftlig referat fra hvert møte. I tillegg har medlemmene i gruppen fulgt opp forstudier/delprosjektene og tilrettelagt for møter og møteplasser innen de ulike temaene. Prosjektet har gradvis blitt utviklet og konkretisert gjennom disse møtene. Rollen til arbeidsgruppen har vært å stimulere til strategisk samarbeid og relasjonsbygging samt å tilrettelegge for mer kontakt mellom aktørene, spesielt gjennom å være en pådriver for å få kundene (helsetjenesten) mer på banen. I tillegg har vi utviklet tjenester til aktørene og tilrettelagt for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom deltakerne. Gjennom sin samlede kompetanse og forankring har arbeidsgruppen sikret at arbeidet er i tråd med regionale og nasjonale planer. Arbeidsgruppen rapporterer ukentlig til Innovasjon Norge, samtidig som den mottar styringssignaler fra aktørene gjennom styringsgruppemøtene og møteplassene på strategisk nivå Strategisamling Alle som hadde vist interesse for å delta i HIT Nord-Norge ble invitert til en strategisamling/workshop i Tromsø den 6. oktober Formålet med møtet var å tydeliggjøre status og fremdrift for HIT Nord-Norge gjennom å informere om hva som hadde skjedd og hva som var status. En målsetting var også at deltakerne skulle bli bedre kjent med hverandre gjennom å presentere egen bedrift og egen motivasjon for å delta på arenaen. HIT Nord-Norge hadde også behov for en dialog med deltakerne for å sikre fokus på aktiviteter som kommer deltakerne til nytte. Til denne samlingen var strategileder ved UiTØ, Norut og NorInnova, Jan Roger Iversen bedt om å være prosessleder samtidig som han ved å dele sin kunnskap og erfaringer inspirerte til videre utvikling av arenaen. Følgende bedrifter og institusjoner deltok på samlingen: DIPS ASA, Documed AS, IBIS IKT, AS, InnoMed, Innovasjon Norge, imed AS, itet AS, Helse Nord RHF, Norut Gruppen AS, NST, Telenor ASA, Tromsø Kommune, UNN HF, Visma Unique AS og Well Diagnostics AS. Strategisamlingen ga flere nyttige innspill til arbeidsgruppen, blant annet at arenaen må representere bredden blant kunder, FoU og bedrifter tilknyttet helsesektoren. Dette innebærer at kjernen i arenaen må styrkes med deltakelse fra flere aktører både fra helsetjenesten og bedriftene, samt å få utvidet den geografiske spredningen til å dekke Årsrapport 2005 Side 8 av 18

9 hele landsdelen. Dette bør også gjenspeiles i representasjonen i styringsgruppa og i stedsvalg for gjennomføring av møteplasser. I tillegg til allerede pågående aktiviteter som definering av behov, prosjektutvikling og møteplasser er det ønskelig at arbeidsgruppen jobber i 2006 har større fokus på : Ad-hoc-møter initiert av helsetjenesten selv når de har anskaffelsesbehov Muligheter for leverandørene til å foreslå løsninger Presentasjoner av helsevesenets strategiske planer og satsninger store anskaffelser Nettverksutvikling. Hvilke behov har helsetjenesten? Hvordan er helsetjenesten organisert? Beslutnings- og anskaffelsesprosesser Leverandørenes muligheter for å posisjonere seg/søke samarbeidspartnere Aktørene presenterer egne prosjekter, utfordringer og kompetansebehov Jobbe mer med mulighetene for å dele kunnskap og ressurser Informasjon og formidling Informasjon og formidling av resultater er en viktig aktivitet for å holde interessen og engasjementet i et nettverk oppe. Prosjektet har samlet informasjon om medlemmene og om virkemiddelapparatet. Dette er presentert for medlemmene og i stor grad lagt ut på prosjektets webside. HIT Nord-Norge har også presentert seg for blant andre: Sparebank1 Nord-Norge Fylkesråden for næring i Troms Fylke RDA-sekretariatet i Troms Fylke Troms Fylkeskommune v/ Kari Mette Aaseth Landsdelsutvalget for Nord Norge Kunnskapsparken i Bodø Andre tilsvarende prosjekter: AV-Arena Norway v/prosjektledelsen (Trondheim) Forum for Bioteknologi og Havbruk, v/zølvi Pedersen Siren v/ Jan Børre Rydningen, Norut IT prosjektleder Av konkrete skriftlige rapporter som prosjektet har resultert i vil vi nevne følgende: imed AS: Studie, av relevant informasjon knyttet til desentralisert spesialisthelsetjeneste i Helse Finnmark HF 8sninger+Helse+Finnmark.pdf Årsrapport 2005 Side 9 av 18

10 Forprosjektbeskrivelse og interne arbeidsdokumenter knyttet til Skogen utarbeidet av UNN IKT. CARE-analyse knyttet til Skogen utarbeidet av IBM/UNN Løsning for mobilt omsorgsarbeid Prosjektbeskrivelse. Søknad til Innovasjon Norge fra Visma Unique. Meldinger med vedlegg. Søknad om forprosjekt fra NST, Well Diagnostics, DIPS, Infodoc og Profdoc til Helse Nord. Medisinkort søknad fra DIPS, Well, Profdoc og NST til Innovasjonsløft Nord. Sikret tilgang til pasientjournal (relatert til Skogen ), Søknad fra DIPS, Well Diagnostics og NST til Innovasjonsløft Nord Referater fra arbeidsgruppemøtene er oversendt Innovasjon Norge. Referat fra møteplassene er distribuert til deltakerne og relevante aktører. Prosjektet har også opprettet en egen webside med adresse Temamøteplasser Arbeidsgruppen har organisert og medvirket til i alt fire såkalte temamøteplasser møter med mer spesifikke tema for å teste ut hvorvidt det er grunnlag for å gå videre med en ide i en forstudie. Alle ideene er tatt videre i egne forstudier, se kapittel 3.2. De fire temaene som har vært adressert er følgende: Skogen med 18 deltakere i Tromsø i mai 2005 Resultat: Søknad til Innovasjonsløft Nord, Strategidokument Skogen UNN Sertifisering med 11 deltakere i Tromsø mai 2005 Resultat: Møter og mulige leveranser til Ses@m Tromsø/ Tromsø Kommune og UNN. Samarbeid mellom imed og Datakortet om sertifisering av sjøfolk og at NST blir representert i referansegruppe for Datakortet. Medisinkort med 15 deltakere i Trondheim/Tromsø Resultat: Det jobbes konkret sammen med Trondheim Kommune om å etablere et OFU-samarbeid Meldinger med vedlegg med 13 deltakere i Tromsø Resultat: Forprosjekt Helse Nord RHF og arbeid med hovedsøknad (Helse Nord RHF/Innovasjon Norge) Foruten egne temamøteplasser har det også blitt gjennomført 25 møter som har hatt relevans til aktiviteter på arenaen. 3.2 Forstudier Når HIT Nord-Norge skulle velge om gode ideer skulle videreføres gjennom forstudier, har følgende forhold blitt vektlagt: Vi må ha å gjøre med en bedrift med god markedskunnskap som vil satse på nettopp denne innovasjonen ut fra kunnskap om markedsbehov. For bedriften Årsrapport 2005 Side 10 av 18

11 må det være et interessant marked, og helst et større marked enn det de allerede jobber mot. Vi må ha med minst en kunde. Prosjektet må være i tråd med satsingsområder og strategier i våre kommuner og helseforetak. Bedriften som skal delta må vise vilje til å søke synergi gjennom samarbeid med andre aktører i HIT Nord-Norge. Bedriften må ved utvikling av prosjektet være i stand til å utvikle en overbevisende strategi for distribusjon av løsningen. Løsningen må være relatert til markedsvolumer som gir tilstrekkelig forretningsmessig gevinst for deltakende bedrifter. Løsningen må ha et internasjonalt potensial. Vi må ha en portefølje av prosjekter som gir resultater på kort sikt, noen på mellomlang og noen på lang sikt. Dermed får en tilstrekkelig balanse mellom operasjonalisering, utvikling og forskning Skogen på UNN (Samvirkende kliniske IT systemer) Skogen er en utfordring UNN presenterte på første samling i forprosjektet og som har vært fulgt opp av arbeidsgruppen gjennom en forstudie. Prosjektet skal bidra til å løse integrasjonsutfordringer og dekke behovet for samvirke mellom en rekke IT systemer i sykehus og med virksomheter innen helsetjenesten. I forstudien har det vært avviklet en rekke møter mellom arbeidsgruppen, mulige bidragsytere fra leverandørsiden og IT avdelingen på UNN, samt at det har vært avviklet en temamøteplass med deltakere fra arenaen. 16 deltakere fra følgende virksomheter foruten arbeidsgruppen deltok: Norut IT, Well Diagnostics, UNN, IBM, DIPS, itet og NST. I etterkant av temamøteplassen gikk noen av aktørene sammen om å videreutvikle ideen og leverte en prosjektsøknad til Innovasjonsløft Nord. Ifølge aktørene har HIT Nord-Norge bidratt til følgende: Ved å få UNN på banen bidrar HIT til at leverandørene videreutvikler egne systemer DIPS har tatt til seg UNNs behov og jobber nå med en utvikling av et EBS system som kommer i løpet av 2007 Well Diagnostics as som i utgangspunktet leverer meldingsbaserte løsninger ser nå på andre mulige løsninger tilpasset UNNs behov IBM har gjennomført en CARE analyse for UNN itet posisjonerer seg i markedet i og har gjennom HIT fått signaler om behov UNN og kommunene har - som kan løses av teknologi de har kompetanse på Mobil pakkeløsning for pleie- og omsorgssektoren Kommunale omsorgsarbeideres behov for en forenklet og forbedret mobil tilgang til støttesystemer kom opp på første samling i forprosjektet, og Visma Unique sammen med Telenor R&D har gjennomført en forstudie der ideen og rammene for et forprosjekt har blitt konkretisert. Årsrapport 2005 Side 11 av 18

12 Bakgrunnen er at mobile løsninger i pleie- og omsorgssektoren (PLO) har vært testet ut av flere kommuner, uten at det har medført at slike løsninger er tatt i bruk i vesentlig grad. Hindringer i forhold til kommunikasjonsplattform, tilgjengelighet og brukervennlighet er nevnt som noen av årsakene til dette. Disse utprøvingene har ikke vært preget av langsiktighet men er mer å regne som ukoordinerte stunts. Likevel får leverandørene stadig spørsmål fra kommuner som har behov for at de PLO-ansatte skal kunne registrere og få tilgang til pasientopplysninger og administrativ info mens de er i felt. Visma Unique ønsker å tilby sine kunder en anvendelig løsning og kompetanse på hvordan de effektivt skal komme over på en slik mobil løsning. Av problemer som brukerne nevner er at de faller ut, det er for mange passord når de logger inn, det er for lang oppkoplingstid osv. At applikasjonen ikke er tilpasset håndholdte terminaler er et annet problem. Visma Unique ønsker å utvikle en mobil løsning hvor følgende problemer er erkjent: Sikkerhet Brukbarhet Nettverk Online/off-line-konsept Forstudien har resultert i en søknad om støtte til forprosjekt som nå behandles hos Innovasjon Norge Medisinkort Prosjektet hadde utgangspunkt i et behov som ble presentert på første samling i forprosjektet i november Det var begrunnet i et behov for å tilgjengeliggjøre medikamentinformasjon for enkeltpasienter til pasient og helsepersonell. Med bakgrunn i alvorlige hendelser med feilmedisinering og svikt i informasjonsoverføring mellom forskjellige behandlende instanser i helsevesenet, er området rundt medikamentinformasjon et tydelig avgrenset område der man vil kunne oppnå store gevinster ved å utvikle en løsning som gjør oppdatert medikamentinformasjon for pasienter tilgjengelig for alle behandlere i helsesektoren. Det var på dette tidspunkt tatt initiativ til å jobbe med slike løsninger i to separate initiativ; et fyrtårnsprosjekt i Trondheim og i en prosjektgruppe ved NST. Det var behov for å utvikle en pilot som kunne utvikles videre til en permanent løsning. Planen var å få med interessenter som behandler pasienter og registrerer data med tilknytning til medikamentell behandling av pasient i tillegg til leverandører som ivaretar lagring av pasientdata i dagens helse-it løsninger. I løpet av sommeren og høsten 2005 så det ut til at det ville bli utviklet to løsninger basert på to alternative løsningsforslag utviklet i hhv. Trondheim og Tromsø. Leverandørene ba om en løsning og ett prosjekt, og etter flere møter og dialog har prosessen endt opp med at miljø i Trondheim og Tromsø nå skriver en felles OFUsøknad. HIT Nord-Norge har i denne sammenheng bidratt med å bevare leverandørperspektivet og fremmet samarbeidet mellom miljøene. Aktuelle parter i prosjektet vil bli: Leverandører av journalsystemer både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, leverandører av kommunikasjons- og Årsrapport 2005 Side 12 av 18

13 samarbeidsløsninger samt personer og funksjoner som er brukere av pasientjournalsystemer Meldinger med vedlegg I løpet av de tre-fire siste årene har det vært en nasjonal satsing på elektronisk samhandling mellom sykehus og legekontorer. Det har spesielt vært fokus på å få til sending av henvisning og epikriser (meldinger) mellom tjenestenivåene. Meldinger med vedlegg er et resultat av et samarbeid mellom NST og flere aktører på arenaen. Ideen er en videreføring av fire tidligere prosjekter i regi av NST og Helse Nord RHF, i samarbeid med brukere og leverandører både innenfor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten (Prosjektene Henvisninger og Epikriser ). Dagens løsning med egen programvare for henvisning og epikrise oppleves som tungvint og brukerne etterspør i tillegg ytterligere funksjonalitet knyttet til den tradisjonelle henvisningen. Brukerne forventer at det ligger et stort gevinstpotensial i å implementere lyd- og bildeoverføring i dagens system. NST har i samarbeid med leverandørene utviklet en forprosjektsøknad for å kartlegge behovet for å knytte vedlegg til meldinger, samt utvikle forslag til nasjonale retningslinjer for vedleggshåndtering. Det skal også gjennomføres en markeds- og brukerundersøkelse, samt utvikling av et hovedprosjekt. Det har vært gjennomført en temamøteplass med de aktuelle aktørene for prosjektet og flere møter med de ulike interessentene. Helse Nord har innvilget forprosjektsøknaden og prosjektet finansierer leverandørenes innsats i forprosjektet. Hovedparter i forprosjektet er NST, Well Diagnostics AS, Profdoc AS, Infodoc AS, DIPS ASA og KITH. NST ivaretar prosjektledelsen, mens partnerne ivaretar delansvar for ulike aktiviteter Sertifisering av helsepersonell For å sikre og dokumentere at helsepersonell har tilfredsstillende opplæring for å håndtere medisinsk teknisk utstyr og andre teknologiske hjelpemidler, kan det være behov for å ta i bruk verktøy som beskriver kompetansebehovet på en målrettet måte. Man tar utg.punkt i en grundig kartlegging av kompetansestatus og bruker dette som grunnlag for hvordan opplæring skal tilrettelegges overfor den enkelte. Resultat av gjennomføring av opplæringsprogram resulterer i sertifisering av personell som jobber i helsesektoren. Både UNN og Tromsø kommune var svært interessert i disse løsningene. Spesielt Tromsø Kommune var interessert i å gjennomføre en kartlegging av opplæringsbehov i forkant av innføring av profil. Det er snakk om å kjøre test på ca brukere når det gjelder grunnleggende IT-kunnskaper. Tromsø kommune er interessert i å intensiver opplæringen og et sentralt spørsmål er hvordan man kan tilpasse denne mht innføringen av plan og rapport i Profil. I forbindelse med at Tromsø kommune er fyrtårnskommune for elektronisk samhandling er det interessant å utarbeide grundigere analyser av opplæringsbehov og tiltak. Modellen kan gjenbrukes til andre kommuner. Produktet som utvikles vil bestå av elementene: Kompetansebeskrivelser, kompetansetester og løsning for å sertifisere oppnådd kompetanse. Årsrapport 2005 Side 13 av 18

14 I prosjektet må man identifisere mulige brukere/kunder med erkjent behov som kan bistå aktivt ved utviklingen av pakken Desentralisert spesialisthelsetjeneste i Helse Finnmark HF Prosjektideen ble presentert av direktør Bjørn Engum i Helse Finnmark HF på første samling i HIT Nord-Norge. Prosjektideen ble videreforedlet og kvalitetssikret gjennom en rekke møter med Bjørn Engum, NST, arbeidsgruppen og imed. Parallelt med dette hadde NST og Helse Finnmark HF fått tilsagn om finansiering, av et liknende prosjekt fra HØYKOM. I tillegg hadde NST igangsatt flere aktiviteter med komplementære problemstillinger herunder Distriktsmedisinske senter (desentraliserte spesialisthelsetjenester i kommunene/helsesentre), VAKE (akuttmedisin) og Min Helsestasjon (løsning for kommunikasjon/vk mellom hjem og helsetjenesten). Dessuten hadde Helse Nord RHF gjennom sin strategiprosess signalisert en satsing på desentralisert spesialisthelsetjeneste og NST gjorde en utredning på dette. På denne bakgrunn ble det igangsatt en forstudie våren imed v/direktør Aase Tveito fikk i oppdrag å kartlegge pågående aktiviteter knyttet til prosjektideen, gjennomgå relevante dokumenter og vurdere kommersielle muligheter knyttet til prosjektideen. imed foreslår to prosjekter i Helse Finnmark basert på denne analysen og arbeidet med den: 1) Integrasjon av Well Communicator i Tandberg Management Suite. 2) Utvikling av mermaid til å bli nursemaid, et verktøy for hjemmesykepleier som gjør det mulig å kommunisere med lege eller sykehus når hun er i tvil om hennes pasienter får en riktig behandling. Status: Prosjektforslaget til Bjørn Engum og pågående aktiviteter i regi av NST koordineres. Det planlegges en workshop for deltakerne på arenaen sammen med de involverte prosjektdeltakerne i Høykom-prosjektet og VAKE-prosjektet når det foreligger en behovskartlegging og krav til utstyr. Sannsynligvis vil dette kunne gjennomføres i løpet av januar/februar Rapportering og styring HIT Nord-Norge er driftet av en arbeidsgruppe som har utviklet arenaen og kvalitetssikret et antall forstudier. Arbeidsgruppen har søkt hjelp/tatt styringssignaler fra styringsgruppa og fra de øvrige deltakere i arenasamarbeidet, se figur 2. Årsrapport 2005 Side 14 av 18

15 Figur 2. HIT Nord-Norges organisering I 2005 har styringsgruppa bestått av følgende medlemmer: Anne Berit Figenschau Salgssjef/ tyngdepunktsansvarlig, Telenor Asbjørn Rasch Direktør, Innovasjon Norge Jan Hugo Hermansen Rådgiver, Tromsø Kommune Jan Roger Iversen Strategileder, Aksjonsprogrammet Magne Johnsen Sjef for medisinske service avdelinger, UNN Steinar Pedersen (Sture Pettersen) Avdelingsleder, NST Tor Arne Viksjø Administrerende direktør, DIPS I perioden har styringsgruppen avholdt ett møte. Et sentralt punkt på agendaen var styringsgruppens rolle i prosjektet. Hvordan denne rollen skal spilles er fortsatt gjenstand for diskusjon, men styringsgruppen har legitimitet blant aktørene på arenaen. NST og Innomed aksepteres og oppfattes som nøytrale aktører og prosjektets pådrivere. NST har derfor fått rollen prosjektets pådriver og koordinator. Aktørene på arenaen anses som prosjekteiere. Styringsgruppen selv har spilt inn at den kan: Lette forankring overfor viktige aktører Bistå arbeidsgruppen i strategiske og faglige spørsmål Kommunisere, legitimere prosjektet overfor næringslivet Tilføre faktaopplysninger om aktørene Arbeidsgruppen har registrert at styringsgruppen mener at det beste utgangspunktet for å lykkes med prosjektet er å ha en god forankring hos aktørene. Behovene hos Årsrapport 2005 Side 15 av 18

16 aktørene, gjennom en bottom-up modell, skal styre aktivitetene. Det må komme en bestilling fra brukerne om hva de vil ha (møteplasser på strategisk nivå) og så må det bygges samarbeid ut fra det. Det er i de konkrete prosjektene at aktørene har størst mulighet til å påvirke. Samtidig må det lages gode strukturer, godt definerte roller og utvikles og bygges på en felles forståelse. 5 Regnskap Regnskap HIT Nord- Norge 2005 Aktiviteter Egeninnsats Finansiør Totale prosjektkostnader Søknadsbeløp Forbruk 2005 SUM Prosjektadministrasjon og arbeidsgruppe NST/Innomed SUM møteplasser og reiser SUM forstudier og igangsetting av nye prosesser SUM egeninnsats aktører Aktørene 0 0 SUM TOTALT Regnskapet viser at det er brukt noe mindre penger enn budsjettert på møteplasser og forstudier. Dette har å gjøre med at oppstarten på prosjektet ble forsinket som følge av at finansieringen fra Innovasjon Norge ikke ble endelig klar før i februar. I tillegg oppsto det tidlig på høsten en usikkerhet om hvorvidt prosjektet ville bli tilført RDAmidler. Dette har derfor medført til redusert aktivitet i prosjektet. Endelig tilsagn om kroner av RDA-midlene er pr. 1. desember ikke kommet. Finansieringsmodell Finansieringsmodell HIT Nord-Norge 2006 Finansiør Totalt % Andel Innovasjon Norge % Innomed % Egeninnsats NST % Næringsliv/aktørene (deltakelse møteplasser, aktiviteter i HIT NN, reiser og møteplasskostnader) % SUM % 6 Prioriterte oppgaver fremover Resultater fra ett års drift og tilbakemeldinger fra aktørene viser at arbeidsformen som er utviklet i HIT Nord-Norge har fungert bra. I 2006 vil denne arbeidsformen bli videreført stort sett langs de samme linjene, men med litt justering. Blant annet ønsker vi å dreie fokus fra prosjektutvikling til økt fokus på relasjonsbygging rundt definerte prosjekter, kompetanse- og erfaringsutveksling. Årsrapport 2005 Side 16 av 18

17 I 2006 ønsker vi å følge opp pågående forstudier, men samtidig å ha anledning til å sette i gang nye aktiviteter der vi ser gode muligheter. Det legges opp til møteplassarrangementer i tråd med innspill fra bedriftene på strategisamlingen. Det planlegges en eller to store møteplasser med hele nettverket hvorav minst en holdes utenfor Tromsø. Temamøter innen mer avgrensede tema vil også bli gjennomført og disse vil i større grad bli arrangert i alle de tre nordnorske fylkene. Noen aktuelle tema er sikker lagring av data, problemstillinger knyttet til Skogen på UNN samt mobile løsninger. Deltakerne ønsker også å kunne innkalle til møter ad-hoc, dvs møter som på kort varsel kopler leverandører til behov i helsevesenet som krever utvikling av nye produkter og tjenester. I tillegg vil prosjektet selvfølgelig avholde styringsgruppemøter og andre koordineringsmøter. Arbeidsgruppen har erfart at det er viktig å samle inn resultater og høste erfaringer fra arbeid i slike nettverk. Vi vil derfor fortsette å samle registreringer av aktiviteter som gjennomføres, antall deltakere og deres oppfatning av den gjennomførte aktiviteten. Svært interessant ville det også være om vi kunne få registreringer på direkte nytteverdi enkeltmedlemmer mener de har av å være med i nettverket. Vi vil forsøke å registrere tilbakemeldinger og informasjon vi får på prosesser som igangsettes eller ting som skjer som en konsekvens av arbeidet som gjøres i nettverket. I den sammenheng vil vi registrere informasjon om: I hvilken grad aktørene stimuleres til strategisk samarbeid. I hvilken grad deltakerne mener deres konkurranseevne er bedret I hvilken grad leverandørene har fått økt sin kunnskap om behov i helsetjenesten I hvilken grad helsetjenesten mener at de får økt sin kunnskap om IT- tjenester og produkter som kan bidra til økt kvalitet og en mer effektiv helsetjeneste I hvilken grad prosjektet bidrar til synliggjøring av Helse-IT miljøet i Nord-Norge for resten av landet og internasjonalt HIT Nord-Norge er plassert i en region med stor tetthet av IKT-leverandører, IKTkompetanse og kunder som ligger langt fremme med å ta i bruk IKT i helsesektoren. Likevel er det viktig at aktiviteter og prosjekter som igangsettes er koordinert med og i tråd med satsinger i andre regioner og nasjonale satsinger. HIT Nord-Norge har helt siden starten vært godt forankret i Innomed gjennom deltagelse fra senterets koordinator i helse region Nord. Innomed vil fremover satse spesielt på IKT i helsesektoren og HIT Nord-Norge vil kunne tilføre organisasjonen nyttig informasjon og erfaring som kan anvendes i andre regioner og programmer. Innomed har derfor signalisert at de vil prioritere deltagelse i HIT Nord-Norge i sitt videre arbeid. I 2006 vil vi fortsette arbeidet med å posisjonere HIT-arenaen i et regionalt utviklingsperspektiv. Vi ser også den nasjonale og internasjonale konteksten som viktig og særlig medtanke på regjeringens Nordområdesatsing. Desember 2005 Arbeidsgruppen HIT Nord-Norge Årsrapport 2005 Side 17 av 18

18