Grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser i fortiden og samtiden, å greie ut om steder og fakta og å bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Det innebærer å kunne presentere resultater av eget arbeid tydelig og forståelig for andre, og å kunne samtale om sine egne og andre sine presentasjoner. Skriftlig og muntlig uttrykksevne betyr også å kunne reflektere over meningsinnholdet i tekster, bilder, film og gjenstander, og å kunne sammenligne, argumentere og drøfte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og i modeller. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Å kunne lese betyr også å kunne behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det også nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og internett og vurdere dette kritisk. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å behandle og sammenligne tallmateriale om faglige temaer, og å bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Regning i samfunnsfag handler også om å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjøre beregninger, søke etter informasjon, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Digitale ferdigheter betyr også å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følge regler og normer som gjelder for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper innebærer å utarbeide, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skuler og land.

2 8. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Samfunnskunnskap: Demokrati og valg 38 Historie: Sporene fra fortida 39 Historie: Hvem skal ha makt i et land Gjøre rede for politiske institusjoner i Norge og sammenligne dem med institusjoner i andre land Gi eksempel og drøfte demokrati som styreform. Gi eksempel på politisk innvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historien Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært hvis disse hendelser hadde utviklet seg annerledes. Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Kunne noe om politiske partier i Norge og kunne sammenlikne dem med andre land Vite hva et demokrati er Kunne drøfte demokratiets intensjon Kunne bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Kunne finne og velge kilder Kunne være kritisk til bruk av kilder Kunne vise til hendelser som har forma Norge i dag Kunne reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom hendelsene hadde utvikla seg annerledes Kunne noe om den amerikanske og franske revolusjon Vite hvilke følger revolusjonene fikk for Valgbrosjyrer Eldre kilder Vurdering: Presentasjon om partier

3 41-42 Historie: Den amerikanske revolusjon Historie: Den franske revolusjon Norge. Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge Drøfte ideer og krefter som førte og den franske revolusjonen, og følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge den demokratiske utviklinga i Norge Vite hva en revolusjon er Kjenne til opplysningsfilosofer som Voltaire og Montesquieu. Kjenne de samfunnsmessige forholdene som var utløsende årsaker til revolusjonene. Kunne forklare hovedtrekkene ved et demokrati, herunder maktfordelingsprinsippet og parlamentarismen Kunne vise hvordan idéene fikk innvirkning på den norske demokratiseringsprosess en Vite hva en revolusjon er Kjenne til opplysningsfilosofer som Voltaire og Montesquieu Kjenne de samfunnsmessige forholdene som var utløsende årsaker til revolusjonene. Kunne forklare hovedtrekkene ved et demokrati, herunder Det var en gang et menneske Det var en gang et menneske Fremføring Lekseprøve Prøve

4 46-47 Historie: Napoleon 48 Samfunnskunnskap: Familien Samfunnskunnskap: Vennskap Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært hvis disse hendelser hadde utviklet seg annerledes. Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge. Beskrive roller i sin egen hverdag og undersøke hva forventninger som knytter seg til disse rollene Gjøre greie for en aktuell konflikt og drøfte framlegg til løsning maktfordelingsprinsippet og parlamentarismen. Kunne vise hvordan idéene fikk innvirkning på den norske demokratiseringsprosess en Kunne vise til hendelser som har forma Norge i dag Kunne reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom hendelsene hadde utvikla seg annerledes Kunne noe om den amerikanske og franske revolusjon Vite hvilke følger revolusjonene fikk for den demokratiske utviklinga i Norge Vite noe om ulike familiekonstellasjoner Finne ut av rollene man har i hverdagen Kunne løse konflikter Forstå viktigheten av ærlighet Legge fram en aktuell konflikt og komme med ulike forslag til løsning Film: Napoleons nye klær Gruppearbeid; storyline Gruppearbeid; storyline

5 2-3 Geografi: Verdensrommet 4 Geografi: Globus og kart Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og beherske målestokk og karttegn. Vite hvordan jorda er bygd opp Kunne noe om solsystemet Kunne gjøre greie for tyngdekraften Vite noe om galaksen vår Vite hva sola gjør Kunne forklare hvorfor vannstanden i havet har ulik høyde Kunne forklare jordas bane rundt sola Kunne lese, bruke og tolke et kart. Kunne bruke målestokk og karttegn Kunne bruke digitale kart. Trigger 8 Kart Gruppearbeid og framføring 5 Geografi: Jordas indre krefter Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. 6 Geografi: Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre Vite hva naturgrunnlag er Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost og varme) er. Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn Vite hva naturgrunnlag er Prøve

6 Store katastrofer 7 Geografi: forvitring og erosjon 8 Geografi: Isen arbeider krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Beskrive og forklare naturog kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Beskrive og forklare naturog kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost og varme) er Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn Vite hva naturgrunnlag er Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost og varme) er. Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon. Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Vite hva naturgrunnlag er. Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost og varme) er. Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon.

7 Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. 10 Geografi: Luftlaget rundt oss Geografi: Været 13 Geografi: Vannets kretsløp Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, Vite hva naturgrunnlag er. Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost og varme) er. Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon. Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Vite hva naturgrunnlag er Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost og varme) er Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn Vite hva naturgrunnlag er Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost Prøve

8 15 Geografi: Natur og samfunn på kollisjonskurs 16 Geografi: Klimasoner og planteliv vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter, luftmassenes bevegelser, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn Vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt og varme) er Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon. Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Vite hva naturgrunnlag er. Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost og varme) er. Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon. Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. Vite hva naturgrunnlag er Vite hva indre (jordskjelv, vulkanutbrudd) og ytre krefter (vann, vind, frost og varme) er Vite hva er kretsløp er, og vite hvordan dette påvirker vann, vind, vær og vegetasjon Kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn

9 17-19 Geografi: Verdensdelene Samfunnskunnskap: Grunnloven Historie: Den industrielle revolusjon Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og religioner. Forklare og drøfte variasjoner i levevilkår i ulike deler av verden og sammenligne og vurdere de store forskjellene mellom fattige og rike Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært hvis disse hendelser hadde utviklet seg annerledes. Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talleet Forklare teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen. Kunne vise verdensdelene på kart Kunne forklare i hovedtrekk hvordan landskapet og klimaet er i de ulike verdensdelene Kunne vise til hendelser som har forma Norge i dag Kunne reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom hendelsene hadde utvikla seg annerledes Kunne presentere grunnloven Kunne noe om Grunnloven i dag Vite hva Grunnloven ikke sier noe om? Kunne forklare hvordan jordbruket i Storbritannia endra seg Kunne forklare overgangen til bruk av maskiner Kunne forklare hvordan transportsystemet bygges Atlas Framføring Prøve Tverrfaglig gruppearbeid

10 24 Samfunnskunnskap: Rettigheter og plikter for barn og unge Forklare forskjellen mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati. Gjøre greie for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte verdien av at de blir respektert. ut Kunne noe om de nye arbeiderne Kunne noe om barns rettigheter og plikter

11 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap Fra union til selvstendig nasjon Historie kap Historie kap 2 Europa erobrer verden beskrive hvordan forbruksmønsteret har utvikla seg i Norge og gjøre greie for rettighetene til forbrukerne. Beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan vår økonomi henger sammen med den globale økonomien. presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdelen av tallet, og forklare hvordan de peker fram mot samfunnet i dag. finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utvikla seg annerledes. gjøre greie for imperialisme og gi eksempler på avkolonialisering. forklare teknologiske og Vite hvordan forbruksmønsteret i Norge har utviklet seg. Kjenne til rettigheter vi som forbrukere har Vite hva parlamentarisme er. Kunne forklare noe om kampen for at Norge skulle bli en selvstendig nasjon. Kunne forklare følgende: Ideologi, konservatisme, liberalisme, sosialisme, kommunisme, Budsjett, regnskap Rettigheter Markedsføringsloven forbrukerkjøpsloven Malerier Nasjonalromantikken Prosjekt, utvandring til USA Film Reisen til Amerika Statistikk Prosjekt, India, juvelen i kronen P point fra India, Vurdering: Prøve

12 41-44 Historie kap 3 Den første verdenskrigen Historie kap 4 Mellomkrigstida samfunnsmessige endringer som fulgte av den industrielle revolusjonen. lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget hundreår, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene. lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget hundreår, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene. drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale. kommunikasjonsverktøy presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdelen av nasjonalisme og imperialisme. Øve på å være kildekritisk. Kunne fortelle om et valgt Afrikansk land (historie og kolonisering) Kunne si litt om bakgrunnen for første verdenskrig. Kunne forklare hvem som var i allianse med hvem under 1. verdenskrig. Kunne fortelle noe om følgene av 1. verdenskrig. greie ut om årsakene til revolusjonen i Russland og om hvorfor diktatorer som Stalin, Hitler og Mussolini kom til makta. Forklare forskjellen på kommunisme, fascisme og nazisme seie noe om hvordan forholdene var i Norge i mellomkrigstida (økonomisk, for arbeidarane og politisk) finne ut om nynazisme finnes i Norge i dag. forklare disse begrepene: Inflasjon, godseier, tsar, New Deal, propaganda, Film En dag uten krig Power Point Prøve

13 tallet, og forklare hvordan de peker fram mot samfunnet i dag. finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utvikla seg annerledes Samfunnsfag Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla. 2-8 Historie kap 5 og 6 Den andre verdenskrigen og Krigen i Norge lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget hundreår, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene. drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale. Presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier. Skape fortellinger i fortiden, sensur Nyheter fra året som har gått Individuell fremføring av nyhet Kunne fortelle om årsakene til 2. verdenskrig. Kunne fortelle noe om slaget om Stalingrad. Vite hvordan 2. verdenskrig gikk mot en avslutning. Kunne si litt om krigen i Norge. Nyheter fra året som har gått Individuell fremføring av nyhet Film Kampen om tungtvannet eller The wave. Bok, Det største spillet, Per Hansson Film: «The boy in the striped pyjamas» Info, motstandsbevegelsen Bøker, internett Kong Håkons tale 7. juni 1945 Fremføring Prøve

14 10-12 Samfunnsfag kap 4 Arbeidsliv og utdanning Politiske institusjoner i Norge og andre land Samfunnskunnskap kap Samfunnsfag kap 2 Alkohol, narkotika og tobakk Samfunnsfag kap 3 Kriminalitet og straff 22 Geografi kap 1 Landskapene våre og slik vise hvordan rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger. legge en plan for å starte og drive en bedrift, ut ifra en undersøkelse av grunnlaget for en slik bedrift. gjere greie for politiske institusjoner i Norge og sammmenligne de med institusjoner i andre land. Utforske hva som skal til for at samfunn skal fortsette å eksistere, og sammenligne to eller flere samfunn. analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmiddel. diskutere årsaker til og følger av kriminalitet, og forklare hvordan rettsstaten fungerer ut fra hvordan et aktuelt lovbrudd er behandlet. beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Vite hvordan arbeidslivet er organisert. Vite hvordan du kan finne ut mer om utdanningsvalg. Vite hvilke tre institusjoner som deler makten i Norge. Vite hvordan makten er fordelt i noen andre land. Kunne fortelle om skadevirkninger av alkohol, narkotika og tobakk. Kunne fortelle om ulike rusmidler Vite litt om hvilke konsekvenser ulike lovbrudd får. Vite hva samfunnsstraff, betinget og ubetinget fengsel er. Forklare hva et kulturlandskap er. Kunne si noe om hvordan mennesker har påvirket Marita-filmen Statistikk Besøke rettslokale Oversiktskart, rettsapparat Powerpoint Film Norske Fremføring

15 23 Geografi kap 3 Maten på landjorda 24 Samfunnsfag kap 5 Politiske institusjoner i Norge og i andre land 25 Historie kap 7 Samene forklare hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verden, og drøfte premisser for bærekraftig utvikling. gjøre greie for politiske institusjonar i Norge og sammenligne de med institusjoner i andre land. presentere hovedtrekk ved historien og kulturen til samene fra dansketida til i dag, og drøfte forholdet deres til storsamfunnet. landskapet rundt oss. Kunne fortelle om de livsviktige naturressursene våre. Kunne fortelle om maten på landjorda og det norske landbruket. Vite hvordan demokratiet i Norge er bygd opp. Vite hva som er Stortingets oppgaver, og hvordan de jobber. Vite hvilke partier vi har i Norge, og hva de står for. Kunne litt om samenes historie, og hvordan det var å være same i Norge tidlig på 1900-tallet. landskaper Malerier, Nasjonalromantikken Film om Økologisk landbruk Statistikker Power point Statistikk Prøve

16 10. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Geografi: Kompetansemål fra LK-06: sammenligne Lære om Befolkningsutviklinga i størrelse, struktur og vekst i befolkninger Folkeveksten i verden og analysere befolkningsutvikling, verden urbanisering og flytting i nyere tid Hvor mange -bruke samfunnsfaglige begreper i mennesker har fagsamtaler og presentasjoner med ulike levd på jorda opp digitale verktøy og bygge videre på bidrag gjennom tidene fra andre Samfunnskunnskap: Kjærlighet og seksualitet Kompetansemål fra LK-06: gi eksempler på hvordan oppfatninger om forholdet mellom kjærlighet og seksualitet kan variere i og mellom kulturer -analysere kjønnsroller i skildringer av seksualitet og forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep - gjøre greie for egne rettigheter og konsekvenser når man arbeider på Hvordan folketallet er i dag, og hvordan utviklinga blir i åra som kommer Begreper som fruktbarhetstall, spedbarnsdødelig het og forventa levealder Demografiske ord og uttrykk Lære om Forskjellige samlivsformer Prevensjonsmidler Abort Lover om- og straff for seksuelle overgrep Nettvett Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Kap. 1, 2, 3 og 4 i 10: Befolkningsutviklingen i verden, Befolkningen har utviklet seg i faser, Folk flytter og flykter og En bærekraftig befolkningsvekst Prosjektarbeid som samkjøres med naturfag og RLE Kap. 3 i 10: Kjærlighet og seksualitet Vurdering: Skriftlig prøve Individuell framføring i ett av fagene: RLE, naturfag eller samfunnsfag.

17 internett og publiserer sitt eget materiale -bruke samfunnsfaglige begreper i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy og bygge videre på bidrag fra andre Å sette egne grenser i forhold til kropp og seksualitet 40 Høstferie Historie: Den kalde krigen 47 Tentamen 48 Tentamen 49 Arbeidsuke 50-4 Samfunnskunnskap: Konvensjoner og lover Kompetansemål fra LK-06: -drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet -vise hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet - drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Kompetansemål fra LK-06: - gjøre greie for hovedprinsippene i FN-pakten, FNs menneskerettserklæring og sentrale FNkonvensjoner, blant annet ILOkonvensjonen om urfolks rettigheter, vise Lære om Hvordan forholdet mellom USA og Sovjetunionen utvikla seg. Hvordan Sovjetunionen tok kontroll over Øst-Europa. Hvordan FN ble et lyspunkt under den kalde krigen. Hvordan Nato og Warszawapakten ble danna. Hvordan faren for en ny krig økte. Lære om FN-pakten Hva staten kan gjøre for at alle skal leve trygt Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Kap. 1 og 2 i 10: Kald krig en todelt verden og Øst og vest fra splittelse til samarbeid Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Skriftlig prøve/fagsamtale Muntlig framføring

18 hvordan de kommer frem i lovgivning, og drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettigheter 5-8 Geografi: Fattigdom Kompetansemål fra LK-06: - kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store skillene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling -drøfte premisser for en bærekraftig utvikling FNs menneskerettigh etserklæring Menneskerettigh etskonvensjonen Barnekonvensjon en Hvordan få praktisere religionen sin uten å bli krenket Hva er tillat at media uttrykker seg om? Lære om Hvem handler med hverandre Urettferdig handelssystem Fakta om verdsøkonomien Barnearbeid EU dominerer Europa Hva er fattigdom? Årsaker til store forskjeller mellom fattige og rike land Årsaker til store forskjeller innad i et land Ekstrem Kap. 4 i 10: Menneskerettighetene likeverd og verdier Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Kap. 5, 6, 7 og 8 i 10: Verdenshandelen øker, Fattige og rike land, Fattigdommens mange ansikter og Veier ut av fattigdommen Arbeid med kilder: Dagligliv i Aust-Agder historier fra arkivene Skriftlig prøve

19 9 VINTERFERIE HISTORIE: Koloniene blir selvstendige 12 PRØVEMUNTLIG 13 Historie: Midtøsten et urolig område Kompetansemål fra LK-06: gjøre greie for kolonialisme og imperialisme og gi eksempler på avkolonisering Kompetansemål fra LK-06: drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet - vise hvordan hendelser kan framstilles fattigdom OECD HDI indeksen Årsaker og virkninger av fattigdom Den internasjonale arbeidsdelinga FNs tusenårsmål Dårlig infrastruktur Aids Analfabeter Viktig med utdannelse Kvinnene sin posisjon Lære om Hvordan koloniene rev seg løs fra kolonimaktene Hvorfor løsrivingen skjedde akkurat da Årsakene til avkoloniseringa Lære om Hvorfor Midtøsten har vært prega av Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Kap. 3 i 10: Koloniene ble selvstendige Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene.

20 14 Påskeferie SAMFUNNSKUNNSKAP: Tentamen uke Fleirkulturelt 16 samfunn, Migrasjon og kulturmøte ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet Kompetansemål fra LK-06: - gjøre greie for begrepene holdninger, fordommer og rasisme og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirka, og hvordan individet og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme -gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn -formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig mye krig og uro. Israels vanskelige forhold til nabolandene siden staten ble opprettet Hvorfor det har vært så mye uro i nettopp dette området Hva preger konflikten mellom palestinere og israelere Utviklinga i Midtøsten etter andre verdenskrig Lære om Kultur Flerkulturelle samfunn Typisk norsk Kultur i endring Migrasjon Å være innvandrer i Norge Muligheter og utfordringer ved innvandring Kap. 4 i 10: Midtøsten et urolig område Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Kap. 1 i 10: Samfunnet der kulturer møtes Individuell framføring.

21 18-19 Historie: Konflikter etter den kalde krigen Terrorisme og militære aksjoner 20 Historie: Norge utvikla velferdsstaten - forklare hvorfor kultur ikke er medfødt, og gjøre greie for og analysere kulturelle variasjoner Kompetansemål fra LK-06: -drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet - vise hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning Kompetansemål fra LK-06: -gjøre greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Norge i dag Integrering og assimilering Holdninger og fordommer Rasisme Diskriminering Lære om: Årsakene til kriger og konflikter i dag. Hvilke konflikter preger nyhetsbildet i vårt århundre? Har verden blitt meir eller mindre konfliktfylt nå enn tidligere? Lære om Hvordan Norge ble gjenreist etter krigen Hvilket parti dominerte landet vårt etter krigen Når og hvorfor medlem av Nato Høydepunktet for industrisamfunnet Velferdsstat og oljeeventyr Viktige velferdsordninger Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Kap. 5 i 10: Konflikter etter den kalde krigen Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Kap. 6 i 10: Norge utvikler velferdsstaten Skriftlig prøve

22 21-22 SKRIFTLIG EKSAMEN Samfunnskunnskap: Økonomi og globalisering Kompetansemål fra LK-06: - greie ut om hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan vår økonomi henger sammen med den globale økonomien -beskrive hvordan forbruksmønsteret har utviklet seg i Norge og forklare rettighetene til forbrukerne - finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argumenter og drøfte spørsmålene Utdanning og ungdomsopprør Folkeavstemning om EF Høyrebølgen Gjeldskrise EØS-avtalen og EU Velferdsstaten under press IKT Hva er en sentrumsregjering Hva betyr utflagging Hva står WWW for Lære om Hva økonomi består av Produksjon og inntektsforvaltning Internasjonal handel Ressursforvaltning Blandingsøkonom i i Norge BNP Proteksjonisme og importvern EØS WTO Lese, diskutere og løse ulike oppgaver. Se filmklipp om emnene. Kap. 2 i 10: Økonomi mer enn bare penger

23 24 (Muntlig eksamen?) 25 Flernasjonale selskaper har mye makt