Strikkelærling. Barbeinte hester s. 7 Størrelsen teller s. 22 Rørlegger i rullestol s. 32. s. 4. Fagblad om yrkesopplæring

Transkript

1 NR. 1 - mars årgang 55 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Strikkelærling s. 4 Barbeinte hester s. 7 Størrelsen teller s. 22 Rørlegger i rullestol s. 32

2 Innhold Leder 3 Strikk og Flisespikk 4 Barbeinte hester 7 AIBEL i Haugesund 10 Fagbrev mekaniske fag 13 Fagskolen i Oslo 14 Forbundskommentaren: Mimi Bjerkestrand 17 Bilreparasjon Bjørkelangen vgs 18 Lærlinger hos Bertel O Steen 20 Desentralisert ingeniørutdanning 21 Størrelsen teller på Aker Verdal 22 Kold College 26 Elektrofagene angripes 28 Fra fagarbeider til yrkesfaglærer 30 Rørlegger i rullestol 32 Europeisk samarbeid om fagopplæring 34 Ambulansesjåfør på Malakoff vgs 36 Yrkesfaglærerutdanning 40 Om Dannelse 42 Nettportal om murerfaget 43 Dra til sjøs 44 BNL krever endringer i byggfagopplæring 47 Cedefop 48 Vinspalten 50 Mat: Magne Rydlands jubileumsmeny 51 Forsidefoto: Strikkelærling Vivian Isaksen og opplæringsansvarlig Gerd Harstad

3 YRKE - mars R e d a k t ø r e n s S p a l t e Synkende krav til kompetanse Samtidig som politikerne ynder å kalle vårt land for et kompetansesamfunn, er det et faktum at vi i mange år har opplevd et press og en utvikling i retning av stadig kortere utdanninger. På fag- og yrkesopplæringas side gjør et nytt EU-direktiv at en fagarbeider ikke nødvendigvis har kompetanse tilsvarende full norsk fagutdanning bak seg, selv om han jobber som faglært arbeidskraft her i landet. Fra nå av er det slik at dersom en person regnes som faglært i det landet han kommer fra, skal han også regnes som fagarbeider i Norge. Det er lett å se det fornuftige i at det arbeides for å strømlinjeforme kravene til kompetanse i Europa. Det hadde vært greit å vite at dersom du er i Spania og sender bud etter en murer, så kommer det en person med ferdigheter som tilsvarer det en murer kan i Norge. Men dette arbeidet burde nok vært gjort på den måten at man først ble enige om hva som skal være kravene til kompetanse for å kunne kalle seg murer. Og deretter sørget for at alle de aktuelle landene faktisk ga de som utdannet seg til murer denne kompetansen. Nå har man valgt en annen vei. Selv om en fagutdanning bare tar 2 år i ett EØS-land, skal dette sidestilles med den 4-årige norske fagutdanningen her i landet. Fagforeningene innen elektrofagene har protestert. De peker på at det norske el-nettet er spesielt med 240-volts spenning og andre krav til jording enn i store deler av resten av Europa der man bruker 400 volts spenning på nettet. Da kan det lett skje ulykker, f eks brann, dersom montører fra andre land kan arbeide her i landet uten noen krav til at kompetansen må være den samme som hos norske el-montører. I tillegg har vi situasjonen i yrker der selve yrkesbetegnelsen ikke er beskyttet. I et tidligere nr av YRKE intervjuet vi en rørleggermester som var dypt bekymret fordi hvem som helst nå kan kalle seg rørlegger. Det er bare å kjøpe varebil og rørtang og sette i gang, som han sa. Fagstolthet er viktig. Gleden ved å gjøre en god jobb likeså. Men hvis myndighetene går i spissen for å uthule og direkte senke kravene til faglig kompetanse, så er det først og fremst vanlige mennesker, vanlige forbrukere som blir skadelidende. En trøst er det at mestermerket er beskyttet og at kravene til autoriserte installatører ikke er senket. Se etter dette neste gang du skal bestille noen til å gjøre en jobb for deg! Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no Akademiet/Yrke/ Abonnement Hilde Aalborg hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no Telefon: Telefax: Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: Mobil: Ulf B. Amundstad Mobil: Utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS, Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 Strikk

5 YRKE - mars elærling Vivian Vivian Isaksen er landets eneste lærling i strikkefaget. Yrkestittelen er strikkehandverker og det er ikke mange her i landet med den tittelen. Det er visstnok minst 15 år siden sist noen tok fagbrevet. Tekst og foto Petter Opperud - Jeg har strikket og hekla siden jeg var 5 år, men det var først etter et besøk her mens jeg gikk på videregående, at jeg bestemte meg for å ha dette som jobb, sier Vivian. - Først var det et besøk med klassen, så utplassering og prosjekt til fordypning og nå læreplass. Fra Jessheim videregående skole har hun Vg1 Design og håndverk og Vg2 Design og tekstil. Stedet hun besøkte var Kværnhuset Strikk og Flisespikk i Holter, litt sørvest for Gardermoen flyplass. Kværnhuset Strikk og Flisespikk er en liten bedrift som drives av Gerd og Terje Harstad. Gerd strikker og hekler og Terje spikker figurer i tre. At det er høy kvalitet på produksjonen framgår av plaggene som fyller hele huset. - Det er i all hovedsak dameplagg, bortsett fra Nannestadgenseren, sier Gerd. Og i tillegg til gensere, ytterplagg, kjoler og skjørt i alle fasonger er det massevis av luer, votter og skjerf. - Vi hadde ikke kunnet leve av bare det vi produserer her, sier Gerd og Terje. Men vi selger bra og har butikk i Lillestrøm som heter Galleri Godt Gjort som er en butikk med 10 håndverkere som vi har gått sammen med. Det er også flere butikker i landet som tar i mot varer fra oss. Terje har treskjæringen ved siden av halv jobb. Men i tillegg til å skjære ut figurer og ølhøner, er han reparatør og tekniker i bedriften og instruerer dessuten Vivian i vedlikehold av maskinene. De må renses og vedlikeholdes ofte, for kombinasjonen av garn, støv og oljen i maskinene er ikke helt gunstig. Terje tar også imot strikkemaskiner fra andre bedrifter til service og bedriften selger Norsy strikkemaskner med utstyr. - Jeg lurer jo litt på å ta fagbrevet selv, for moro skyld, sier Gerd Harstad, som er den som har lærekontrakten med Vivian. Jeg ble godkjent som opplæringsansvarlig på grunn av særdeles mange år som aktiv i faget. Det er Kulturringen i Akershus som har arrangert opplegget for Vivian. I tillegg til Gerd Harstad, skal hun være i lære hos Anette Kristin Andersen i Anette Kristin Strikk og Design i Enebakk og Lønnlia Mohair med innehaver Nina Tomter. - De tre bedriftene er ikke så veldig forskjellige, men det kan være litt forskjellige teknikker og garntyper. Mest spesiell er Lønnlia Mohair, som får ulla fra egne geiter. Strikkingen foregår selvsagt på maskiner. Disse programmeres med hullkort og kan drives manuelt med hånd eller motor. Vi har også elektroniske maskiner. Vivian har allerede strikket mange plagg og hun har også laget et eget hullkortmønster, inspirert av en av tapetene i huset! Vivian sammen med Gerd og Terje Harstad Gründer Etter planen skal svennebrevet tas sommeren Vivian har innsett at det ikke finnes noen jobb hun kan gå inn i når hun er ferdig utlært. - Jeg må nok satse på å starte opp for meg selv, sier hun. Det finnes støtteordninger i en startfase, men enkelt vil dette aldri bli. Hvis jeg skal starte opp for meg selv, kan det være kjekt å ta mesterbrevet. Da blir jeg den eneste i landet med akkurat det mesterbrevet, smiler hun. Strikkemaskinene ble utrolig nok funnet opp så tidlig som 1500 tallet, mens selve strikkekunsten ble oppfunnet ca Før det, heklet man. Ute i et eget rom står flere maskiner, strikkemaskin, symaskin og en sammensyingsmaskin (kettler). Bedriften bruker norsk ull i tillegg til garn fra alpakkaene i Peru. Nå gruer Vivian seg til perioden med praksis i Enebakk, for den innebærer to timers bussreise hver vei hver dag. Men selve læringen gleder hun seg til, og hun er trygg på at kjemien blir like god i Enebakk, som den åpenbart er i Kværnhuset Strikk og Flisespikk.

6 Strikkingens hovedområder Dette mønsterarket til strikkemaskinen har Vivian laget selv, basert på tapeten i et av rommene i huset Om Kværnhuset... I Kværnhuset Strikk og Flisespikk finner du Gerd og Terje Harstads egendesignede produkter innen strikk, smykker og treprodukter. Vi er begge husflidshåndverkene, som er et kvalitetsstempel, juriert av Norges Husflidslag. Høsten 2010 ble vi lærebedrift. Vi designer og produserer selv strikkeplagg og tilbehør for alle årstider, håndlagde smykker, og håndlagede treprodukter Produksjon Målet er at lærlingen skal kunne: ta mål og bruke mønster og oppskrifter i strikkefaget gjere greie for og følgje gjeldande regelverk for tekstilproduksjon bruke ulike teknikkar, verktøy og materiale i produksjon av ulike strikka produkt strikke og montere funksjonelle og dekorative detaljar på klede og andre tekstilprodukt planleggje og utføre strikking manuelt og maskinelt tilpasse klesplagg og tekstilar i samråd med kundar vurdere heilskap, balanse og snitt i strikka produkt montere, presse og forme strikka plagg og tekstilar gjere overslag over material- og tidsbruk og pris på eigne produkt og tenester bruke fagspråk i kommunikasjon med kundar og samarbeidspartnarar bruke digitale verktøy og annan teknologi i strikkefaget halde ved like utstyr, verktøy og maskiner Bedriften heter Kværnhuset. Navnet kommer av stedsnavnet Kværnhusbakken. I gamle dager var det en gårdskvern her. Kværnhuset ble grunnlagt i Produktene våre selges i Kværnhuset, Galleri Godt gjort, Garn og Håndverk på Skarnes, Ullensaker museum, Gardermoen og på messer. Vi selger og har service på Norsy strikkemaskiner. Lærlingens kompetansemål presentere, dokumentere og vurdere eige arbeid i strikkefaget gjere greie for og følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik i eige arbeid Produktutvikling Målet er at lærlingen skal kunne: utvikle idear til produkt og tenester i strikkefaget utarbeide skisser, teikningar, arbeidsteikningar, mønster og oppskrifter beskrive oppbygning, eigenskapar og bruksområde for ulike materiale og vurdere kor eigna dei er for ulike strikkeprodukt eksperimentere med, beskrive og vurdere snitt, form, farge og materiale på ulike strikka produkt eksperimentere med, beskrive og vurdere mønstring, tekstur og struktur på ulike strikka produkt analysere, kopiere og rekonstruere ulike strikkeprodukt gjere greie for historie og særpreg, motar og trendar i strikkefaget og bruke dette i eige arbeid rettleie kundar og gi råd om materiale, fargar, snitt og mønster marknadsføre eigne produkt og tenester i strikkefaget. Produksjon Hovudområdet omfattar strikking av klede og tekstilar med vekt på utvikling av nye strikkeprodukt. Det omfattar praktisk arbeid med ulike materiale, teknikkar, verktøy og maskiner. Utvikling og bruk av mønster, tilpassing og montering av strikkeprodukt høyrer også med. Hovudområdet omfattar også forhold mellom marknad, produksjon og design av strikka produkt og tenester. Hovudområdet omfattar i tillegg motar og trendar, historie og utvikling i strikkefaget. Presentasjon og dokumentasjon av eige arbeid, bruk av digitale verktøy og helse, miljø og tryggleik inngår òg i hovudområdet. Produktutvikling Hovudområdet omfattar bruk av skisser, teikningar, mønster, bilete, material- og teknikkprøver, oppskrifter og annan visuell dokumentasjon i praktisk arbeid med design og produktutvikling. Oppbygging, eigenskapar og bruksområde for ulike tekstilmateriale er ein del av hovudområdet. Hovudområdet omfattar også bruk av trendar, motar og tradisjonar i kombinasjon med eigne idear og erfaringar. Kvalitetsvurdering, kostnadsoverslag, kundebehandling og marknadsføring inngår i hovudområdet. Formål Strikkefaget skal medverke til å føre vidare kulturarv og tradisjonar frå husflid og husflidsnæring. Strikkehandverkaren lagar klede, stoff, interiørtekstilar og utsmykking som einskildmodellar og i mindre seriar. I strikkefaget blir det brukt både manuelle teknikkar og reiskapar og moderne teknologi. Strikkefaget skal medverke til å dekkje behova for strikka tekstilar og klede og handverkstenester i samfunnet. Opplæringa skal medverke til praktisk produksjon av strikka plagg og tekstilar. Opplæringa skal vidare medverke til utvikling av handverksferdigheiter, bruk av verktøy, maskiner og teknikkar og gi innsikt i bruk av ulike materiale i strikkefaget. Opplæringa skal også stimulere til arbeid med trendar og motar, tradisjonar og historie, knytt til eigen produksjon. Opplæringa skal vidare medverke til design- og produktutvikling i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittel er strikkehandverkar.

7 Hoven på en hest virker som en naturlig støtdemper ved at den utvider seg når hesten setter foten ned. Men hvis du har sko på hesten, så får ikke hoven utvidet seg og belastingen på beina blir mye større. Hovtrimmer Sandra Langeland med en klient Barbeinte hester Tekst og foto petter opperud De fleste hester har det best når de får gå uten sko på normalt underlag. Til gjengjeld kan de få på boots av hard gummi hvis vi skal ut på grov grus, eller til og med boots med pigger på is om vinteren. - Jeg har holdt på med hest i 20 år. Jeg red første gangen da jeg var 3, men begynte på rideskole da jeg var 8. Nå er jeg 28 og har en datter på 3. Hun fikk ponni da hun var 3 mnd! Sandra Langeland Horten er utdannet hovtrimmer. Dette er en ettårig utdanning som er ganske ny i Norge. Ett år Utdanningen tar ett år. Jeg tok den i Danmark, for det var fullt i Norge. Det er en privat skole, og vi måtte betale alt selv, men det er en kjempe-

8 8 YRKE mars 2011 fin utdannelse. I løpet av året er det 6 samlinger a 5 dager. Mellom samlingene skal vi ha trimmet hovene på 100 hester. Det var en utfordring, men jeg dro landet rundt ettersom venner og bekjente fant hester til meg. Blant annet fant en venn 10 hester til meg i Bardufoss, så da dro jeg dit. Forebygger En hest går i dag ikke på langt nær så mye som det som kreves for at hoven skal bli naturlig slitt ned. Derfor bruker vi verktøy, f eks rasp, hovkniv eller knipetang for å slipe hoven. Men vi skal også forebygge sykdommer eller lidelser og vi skal kjenne igjen problemer dersom de oppstår. Hester kan ha mer eller mindre rette eller skeive bein, akkurat som mennesker, og de får problemer med føtter og ledd, akkurat som mennesker. Dette kan til en viss grad forebygges eller rettes opp ved måten hoven trimmes på. Ikke hovslager - Jeg er ikke hovslager og kan i utgangspunktet ikke sko en hest. Men jeg kan ta skoen av, og hadde jeg fått en sko, hammer og søm, så skulle jeg nok klart å sette den på også. Men å lage hestesko, det kan jeg ikke i det hele tatt. - Noen mener at det å være hovtrimmer er en tung jobb. Jeg tror nok i alle fall at det er tyngre å være hovslager. Men vi lærer gode arbeidsstillinger i utdanningen. Jeg står mye på knærne når vi trimmer ponnier, men da bruker vi knebeskyttere. Når vi trimmer vanlige hester, bruker vi et hovstativ som hesten legger benet inn i To jobber På søndre Aas gård ved Holmlia sør for Oslo går 22 hester fritt på store beitemarker hele året. Her jobber Sandra Langeland Horten som miljøarbeider. - Før jobbet jeg her kun med hest, mest som ridelærer. Nå har jeg utvidet arbeidsområdet. Jeg har Barne- og ungdomsarbeiderutdanning fra videregående skole og denne gården er bl a et aktivitetstilbud til barn, ungdom og andre i området som ønsker å være her. Det å stelle en hest gir mye tilbake, men kan også være en måte å komme i kontakt med andre på, få noen å snakke med om ting som du bærer på. I den sammenheng fungerer jeg som en voksenkontakt for de som ønsker det. - Her på Søndre Aas er det så store områder at hestene får et tilnærmet normalt liv. De tas ut hver dag, hele året. Jeg synes det er flott at det finnes sånne områder og sånne tilbud så nær sentrum av en storby. I tillegg jobber Sandra som assistent og vikar på Hest- og hovslagerlinja på Natur videregående skole helt nord i Oslo. Hun vurderer nå sterkt å videreutdanne seg til lærer. Hestene på Søndre Aas har god plass og er ute hver dag

9 Sandra med hov og verktøy

10 10 YRKE mars 2011 Masse lærlinger Fagopplæringsleder Magnar Vedøy med industrimekanikerlærling Rebekka Langåker

11 på Aibel... I øyeblikket har vi ca 100 lærlinger, sier Fagopplæringsleder Magnar Vedøy på det enorme Aibelanlegget i Haugesund. - Av de 100 er ca halvparten på mekaniske fag, som jeg har ansvaret for. De andre 50 er på elektrofag. Nesten alle som klarer fagprøven får jobb her. Selv begynte jeg her som lærling i platearbeiderfaget for 26 år siden og har vært her siden. Kona mi jobber også her. Hun er fortiden midlertidlig arbeidsleder for sveiserne. Og så er sønnen vår lærling i industrimekanikerfaget! Tekst og foto petter opperud Rebekka Langåker er snart 20 år og har vært lærling i industrimekanikerfaget i et halvt år. Jeg har alltid likt mannearbeid, sier hun. Jeg gikk først ett år på allmennfag, men fant fort ut at det ikke var tingen for meg. Så tok jeg Vk1 TIP og deretter Vk2 PIT på Åkra vgs. Jeg var her på Aibel under prosjekt til fordypning og likte meg med en gang. Så fikk jeg læreplass. Vi er totalt 5 industrimekaniker lærlinger i Haugesund. De andre er gutter og de aller fleste som jobber her Hui Zhen er menn, men jeg trives godt i et mannsmiljø. - Som industrimekaniker har jeg veldig variert arbeid, som dessuten kan foregå over hele anlegget. Vi AIBEL HAUGESUND Jobber med design, vedlikehold, modifikasjon og bygging av oljeplattformer, installasjoner og moduler 1800 Ansatte 100 lærlinger Bygger dekket til Gudrun-plattformen, vedlikehold og modifikasjonskontrakter på ca halvparten av installasjonene offshore og onshore. Anlegget er på m 2. Kaiområdet: 600 m og 15-8 m dypt. Tørrdokk: 274 m lang og 45 m bred og kan ta det meste av FPSO-er. Semirigger kan fortøyes rett ved kai. Plass til to rigger samtidig. Verftet har fasiliteter med grusbanker for jack-up rigger. Innendørs fasiliteter for fabrikasjon og komplett innendørs montering av komplett plattformdekk opp til tonn. Tore Elve med sitt nye kranførerbevis

12 12 YRKE mars 2011 Bjarne Dagsland sammen med Magnar Vedøy Rebekka Langåker har jeg 45 minutters kjøring til jobben, så jeg må opp kvart over 5 om morgenen. Jeg får sitte på med en annen som jobber her, men jeg holder akkurat på med å få sertifikatet selv. - Det er veldig godt miljø her, vi er en gjeng lærlinger som holder sammen på fritida også, går i svømmehallen, lager mat, ser filmer. Og så er det masse sosiale aktiviteter blant de ansatte, fotballag, bowlinggruppe, fotogruppe, idrettslag... Og så har vi bedriftshytter og til og med leiligheter i Spania. - Jeg tror nok jeg kommer til å bli lenge i dette yrket. Gjerne off-shore. Men det er nok ikke umulig at jeg en gang videreutdanner meg til ingeniør. En av de enorme lekterne som frakter oljeinstallasjonene er inne til maling Rekrutteringsarbeid - Jeg besøker alle de 3 videregående skolene i distriktet for å rekruttere nye lærlinger, forteller fagopplæringsleder Magnar Vedøy. - Da har jeg gjerne med meg en lærling herfra, f eks Rebekka. Elevene synes ofte det lettere å stille spørsmål til en som er på deres egen alder. Industrimekaniker er helt klart det faget det er størst søking til, så her kan vi velge og vrake. Totalt sett får vi ca 100 søkere til de 25 plassene vi utlyser hvert år. Vi samarbeider med Opplæringskontoret for tekniske fag (OFT) som er de som tegner lærekontraktene. Vi har hatt lærlinger her bestandig. Nå har vi lærlinger i plate, sveis, industrimekaniker, CNC-operatør, industrirørlegger, industrimaler, elektriker, automatiker og telekommontør. Joar Haglund er CNC-lærling reparerer og vedlikeholder utstyr, skrur og fikser både verktøy og maskiner, men vi lager ting også. Jeg kan sveise, det kan faktisk alle som tar et mekanisk fag. Jeg har ikke frest noe ennå. - Dette er ikke et tungt yrke, selv om Susanne Nielsen og Lyder Lundø vi jobber med metall. Vi har masse utstyr, f eks kraner, som tar løftene. Og så er vi alltid 2 sammen. - Industrimekanikerne jobber ikke skift, men sveiserne og platearbeiderne jobber to-skiftsordning. - Jeg begynner på jobben kl 7. Og så Ute i hallene Aibelanlegget er dominert av en rekke haller som varierer i størrelse fra store til enorme. Størst er Nordsjøhallen som ble innviet av Statsminister Kåre Willoch i Her har vi en veldig flink sveiser, sier Vedøy og introduserer oss for kinesiske Hui Zhen. - Hun har avlagt 3 sveisesertfikater og var den sveise lærlingen som kom først ut i produksjonen. - Nå sveiser hun på rør som skal sendes ut i nordsjøen.

13 YRKE - mars Hun jobber veldig effektivt og raskt, men alt hun gjør er av førsteklasses kvalitet. - Så på sikt er hun kanskje en aktuell kandidat til NM i sveis. Susanne Nielsen er industrirørleggerlærling og jobber sammen med Lyder Lundø. Bjarne Dagsland er faglig leder for rørleggerlærlingene. Jeg snakker med dem og følger dem opp, sier han. Men i tillegg har de en fadder/instruktør som følger dem hele dagen. Det er arbeidslederen som fordeler de daglige oppgavene, eller arbeidspakker som skal lages, men det er jeg som sørger for at de totalt sett får jobbe med alt de skal gjennom for å få fagbrevet. Det er nesten ingen av lærlingene som slutter her, og nesten alle får jobb. Selv har jeg jobbet her i 40 år, forteller Dagsland. Jørgen Melkevik er lærling i Industrimalerfaget. Jeg tok bygg og så overflatebehandling på Haugaland vgs, forteller han. Så var jeg her i 3 uker på PTF og trivdes godt og fikk læreplass. Det er ikke så mange i dette faget, men det er en viktig jobb, for malingen gjør at installasjonene ikke ruster og dermed varer mye lengre. Jeg kan nok tenke meg å ta videre utdanning når jeg vel har fått fagbrevet og jobbet noen år. Tore Elve kommer mot oss med et helt nyervervet bevis for kranførerfaget. De enorme kranene som henger under taket i alle hallene er helt uunnværlige for arbeidet. For å få kjøre dem, må man ha et kurs på 40 timer teori som går mye på å beregne lasteevne, samt sikkerhet. Så må man ha minst 40 timer praksis på krana under veiledning. Joar Haglund er 2. års lærling i CNCoperatørfaget. - Jeg tok først TIP på Karmsund, og så CNC på Haugaland, forteller han. - Jeg var her på PTF og følte at dette gikk bra. Så fikk jeg læreplass og liker faget veldig godt. Vi får tegninger over delene vi skal lage. Så lager vi programmet for utfresingen inne på datarommet og så forer vi CNC-feresern med programmet. Selve fresingen skjer så ytterst nøyaktig bak tjukke glassvinduer. For å lære programmering var jeg på en ukes kurs på Bryne vgs på Jæren. Nye fagarbeidere sammen med Lise Hetty Olsen, Jan Solberg og Knut Gundersen fra Opplæringskontoret Fagprøve i Mekaniske fag Opplæringskontoret for mekaniske fag i Oslo og Akershus arrangerte like før jul et seminar for sine lærlinger. Her ble de bl a opplyst om rettigheter og plikter i læretida. Til det samme seminaret var også de 19 som tok fagbrev i 2010 invitert. De ble overrakt hver sin verktøykoffert. 6 av de nye fagarbeiderne hadde fått Meget godt til fagprøven. Det var: Navn Fag Bedrift Lena Eikmo Industriell overflatebehandling ST Aerospace, Gardermoen Kenneth Dahle Verktøymakerfaget Luftforsvarets hovedverksted, Kjeller Tommy Nordby Finmekanikerfaget Forsvarets forskningsinstitutt Andreas Hallingstad Solli Finmekanikerfaget Forsvarets forskningsinstitutt Thomas Hansen Produksjonsteknikk Norasonde A/S, avd. Bjørkelangen Daniel Jøndal Listou Motormekanikerfaget Frydenbø Power A/S Opplæringskontorets leder, Lise Hetty Olsen, sa før overrekkelsen at det å ta et fagbrev er en stor bragd. Det er mye mekanisk industri i Oslo og Akershus og denne industrien er totalt avhengig av ungdom som vil utdanne seg til fagarbeidere. Det er dere som skal overta denne industrien i framtida, og det er dere som vil bli forbildene for de nye lærlingene. Lise Hetty Olsen la også vekt på at de nye fagarbeiderne videreførte det de hadde lært om loggføring mens de var lærlinger. - I dag er det bare stadig økende krav til dokumentasjon i alle ledd av en produksjonsprosess. Opplæringskontoret har som mål å få med noen av sine lærlinger med i NM i mekaniske fag i 2011, og pekte på flotte muligheter for konkurranser og reiser dersom man var dyktig nok i læretida. I dag har Opplæringskontoret 48 medlemsbedrifter og 39 løpende lærekontrakter. De samarbeider tett med 6 videregående skoler og har også ansvar for fagopplæring i noen av de store fengslene i distriktet.

14 14 YRKE mars 2011 Fagskoleutdanning i Helse: Omsorg på et høyt nivå Fagskolen i Oslo tilbyr utdanning i helsefag på fagskolenivå. Man kan velge mellom Eldreomsorg, veiledning, psykisk helse eller helseadministrasjon. Studentene er nesten utelukkende voksne med fagutdanning (ofte hjelpepleier) og lang arbeidserfaring innen helsesektoren. Tekst og foto Petter Opperud Helt nederst i kjelleren i Fagskolens lokaler på Sofienberg i Oslo treffer vi Veiledningsklassen. De er bare fem studenter, hvorav en er fraværende under YRKEs besøk. Fagskolen i Oslo har tilbudt videreutdanning i faget veiledning fra høsten I skolens brosjyre om studiet heter det: På studiet i veiledning er hovedfokuset at man som yrkesutøver i helseog sosialsektor skal kunne gi veiledning til brukere, pårørende, elever og medarbeidere. Det er spesielt behov for kompetente veiledere i forbindelse med at et stort antall elever/lærlinger er under opplæring hvert år. Ved gjennomført fagskoleutdanning skal studenten kunne: grunnleggende veiledningsteori anvende pedagogiske virkemidler i veiledningen anvende kunnskaper i kommunikasjon i veiledningen gi målrettet veiledning som leder til refleksjon ha en økt bevissthet om og vurdering av egen rolle som veileder være klar over hvordan roller, gruppeprosesser og samarbeid påvirker veiledningen vise evne til etisk refleksjon i forhold til egne holdninger og handlinger i veiledningssituasjoner hva en veiledningskontrakt skal inneholde og bruken av denne gi målrettet veiledning til bruker, pårørende, elever og medarbeidere. Veiledningsklassen med lærer Kirsti Nordhaug i midten De fire studentene vi møtte har hver sin spesielle bakgrunn for å ha startet på studiet. Liv Siri Iversen har 2 årig psykiatriutdanning og i tillegg 2 årig fagskoleutdanning innen psykisk helse fra før, men fant ut at hun hadde behov for kompetanse innen veiledning også. Hun arbeider til daglig på et bosenter for psykiatriske pasienter. Iversen medgir at det er tøft å sette seg på skolebenken igjen etter så mange år i arbeidslivet. Ragnhild Johansen er i en overgangsperiode til ny type arbeid. Hun benytter tida til å ta utdanning og mener at veiledningsfaget vil kunne komme til nytte i en rekke jobbsituasjoner hun kunne tenke seg å starte opp med. Ragnhild liker å jobbe med kommunikasjon og menneskelige relasjoner. Hun har erfaring bl a som fostermor og kan tenke seg jobb innen barnevern. Torhild Berg er hjelpepleier og jobber i psykisk helsevern på et psykiatrisk dagsenter i Ski. Hun vil gjerne lære om endringsarbeid, om endringsvilje hos den enkelte. For å hjelpe til i slike prosesser mener hun veiledningsfaget kan være veldig nyttig. Berg fikk høre om studiet på daghjemmet. Hun mener at folk i hennes arbeidssituasjon har mye

15 Eldreomsorgsklassen med lærer Lars Tronstad nr 3 fra høyre makt over pasientene, og at det derfor er svært viktig med god kompetanse. Vi kommer inn i mange vanskelige prosesser og må ta mange vanskelige avgjørelser, sier hun. Nadia Prokopengo jobber med psykisk utviklingshemmede. Hun tar også utdanningen ved siden av full jobb, for å få mer kompetanse innen kommunikasjon og veiledning. Kirsti Nordhaug er lærer og mener at denne elevgruppen er typisk for dette studiet, både med hensyn til alder og arbeidssituasjon. Gjennomsnittsalderen for studentene er høyere på avdelig for helsefag enn på fagskolens avdeling for tekniske fag. Minimumskravet for opptak er fagbrev og ett års arbeid på relevant arbeidsplass, men de fleste som søker seg hit har mer av både utdanning og arbeidserfaring. Disse studentene kan ta praksisperioden som avslutter studiet på sin egen arbeidsplass, evnt på en annen avdelig enn der de jobber til daglig. Nordhaug har vært blant drivkreftene for å få en avdeling for helsefag på Fagskolen i Oslo. Det første tilbudet vi lagde var Psykisk Helse. Pensum henter vi fra høyskolestudier innen samme fag, men gjør så pensum og studiet mer praksisrettet. Vi har problemer med å få tak i faglitteratur på riktig nivå, forteller hun. Nordhaug mener at Veiledningsstudiet er for lite kjent på institusjonene og at det derfor er for få arbeidsgivere som sender sine ansatte hit for kompetansepåfyll. Studiet inneholder grunnleggende pedagogikk, sosiologi og psykologi, etikk, kommunikasjon, gruppeprosesser, kunnskap om stat- og kommuneadministrasjon, samt relasjonskunnskap. Eldreomsorg To etasjer opp treffer vi studentene på Eldreomsorg. Denne studentgruppen er større og her er alle utdannet som hjelpepleiere. De aller fleste jobber også på en eller annen eldreinstitusjon. Mange av studentene mener at fagskolestudiet likner på hjelpepleierutdanningen, men er mer praksisnær, rettet direkte mot situasjoner man kommer opp i på institusjonene. De mener at denne fordypningen rett og slett vil gjøre dem flinkere på jobben. Studiet er gratis, men det er ikke alle som har arbeidsgivere som vil dekke vikar de dagene man er på fagskolen eller i praksisperioden. Veldig mange har fått informasjon om studiet gjennom Fagforbundet, som er den helt dominerende fagorganisasjonen på arbeidsplasser som sykehjem, hjemmesykepleie eller omsorgsboliger. Lærer Lars Tronstad forteller at studiet innholder emner som kosthold, typiske sykdommer hos eldre, demens, rehabilitering, forebygging og kommunikasjon. Studentene forteller at det er svært vanlig at de eldre gjerne vil bo hjemme så lenge som mulig. Derimot er det ikke vanlig at eldre med innvandrerbakgrunn ønsker å vende tilbake til hjemlandet når de blir gamle. De har oftest bodd i Norge mesteparten av sitt liv og har både barn og barnebarn her.

16 Studentene på Psykisk helse med lærer Elisabeth Haugum til venstre Psykisk helse Enda en etasje opp treffer vi den største studentgruppa. De tar faget Psykisk helse. Her er både fagbakgrunn og jobbsituasjon langt mer differensiert. Mange jobber på forskjellige typer institusjoner for folk med psykiske problemer eller rusproblemer, og mange er sendt hit av arbeidsgiver. - Jeg går her for å forstå bedre hvorfor mennesker blir slik og hvorfor pasientene er slik de er, sier en av studentene. Erfaringene fra institusjonene er svært forskjellige, men en fellesnevner er at det er svært viktig å møte pasientene eller klientene med respekt. Flere av klientene lever i et grenseland mot en ren uteliggertilværelse og må ha stor frihet på institusjonen. Personlig hygiene er et vanlig problemfelt. Studiet går i dybden på psykiatri og innholder også kunnskap om å stille diagnoser, kommunikasjon og årsaksforhold, forståelsesmodeller. Lærer Elisabeth Haugum vil ikke at hennes studenter skal ha praksis på egen arbeidsplass. Da er det for lett å glippe ut av studentrollen, sier hun. Selv er hun utdannet som psykiatrisk Assisterende rektor Merete Pettersen sykepleier og har dessuten yrkespedagogikk og sosialpedagogikk. Hun har jobbet mange år i psykiatrien og har også mange år bak seg som lærer på videregående og fagskolen. Flytteplaner Assisterende rektor Merete Pettersen kan fortelle at Fagskolen i Oslo skal flytte til det nye opplæringssenteret på Risløkka fra høsten 2013 etter mange år på Sofienberg. Med på lasset blir også den videregående skolen man i dag er samlokalisert med, Sofienberg vgs. Fagskolen i Oslo er den enste offentlige fagskolen i hovedstaden og får driftsmidlene fra Oslo som fylkeskommune. Fra høsten 2011 skal man starte opp et nytt tilbud på avdeling helse, nemlig Kreftomsorg og lindrende pleie. Pettersen kan fortelle at det er skolen selv som kartlegger behov og tar initiativ til å opprette studietilbud, men at alt må godkjennes av NOKUT før man kan sette i gang. - Fagskolestudier skal alltid være praktisk rettet, sier hun. Fagskolen gir spisskompetanse i det yrket du er i. Tar du derimot et høyskolestudium, blir du oftest noe annet. - Helsedirektoratet er inne i bildet når det gjelder finansieringen av helsestudiene. Søkningen her er mindre enn til de tekniske studiene, og klassen på Veiledning er helt i grenselandet av det forsvarlige, rent økonomisk. - Lærerne på høyskolen har gjerne en ekstrakompetanse i forhold til lærere på videregående skoler. På tekniske fag er lærerne oftest ingeniører, på helsefag er lærerne oftest høyskoleutdannet og med tillegsutdanning, samt ped. Vi har en veldig god og stabil lærergruppe her på skolen, sier Merete Pettersen. Fagskolen i Oslo Fagskolen har lang tradisjon i Oslo og ble første gang opprettet i 1876 da med navnet Kristiania tekniske aftenskole. Siden da har skolen endret navn, tilholdssted og innhold flere ganger. I 1971 flyttet skolen inn på Sofienberg og fikk navnet Sofienberg tekniske fagskole Oslo elementærtekniske skole. I 1979 ble navnet på ny endret, og da til Sofienberg tekniske fagskole. Skolen holder fremdeles til i de samme lokalene og tilbyr nå også grunnopplæring for minoritetsspråklige elever, videregående opplæring i Helse- og sosialfag helseservice (VKI) og apotektekniker (VKII), Kjemiog prosessfag (GK), Laboratoriefag (VKI), Elektrofag (GK), Elektro (VKI). og teknisk fagskole innenfor Elkraft, Bygg og Klima, energi og miljø (KEM) samt Psykisk helse. Fagskolen i tall (for 10/11): Antall studenter: ca. 500 Antall fast ansatte lærere: 25, i tillegg har skolen mange eksterne lærere og forelesere fra andre læresteder og fra aktuelle bransjer Antall klasser skoleåret : Bygg: tre klasser BIM-tekniker: to klasser KEM deltid: fire klasser Elektro: tre klasser Elektro deltid: tre klasser Psykisk helse deltid: to klasser Eldreomsorg deltid : to klasser Helseadministrasjon deltid : én klasse Veiledningsfag deltid: to klasser

17 YRKE - mars Regjeringa har peika ut fråfall i vidaregåande opplæring som ei av dei viktigaste politiske utfordringane. Når elevar og lærlingar sluttar i vidaregåande opplæring utan å ha fullført, aukar faren for arbeidsløyse og sosiale problem. Derfor kan fråfallet ha særs negative følgjer, både for den einskilde ungdom, og for samfunnet generelt som taper arbeidskraft og får auka sosiale utgifter. Når elevar sluttar i vidaregåande opplæring utan å fullføre og utan å ha arbeid å gå til, har det mange og komplekse årsaker. Difor er det utfordrande å finne tiltak som kan redusere fråfallet, og det må settast i verk tiltak knytt til ei rad individuelle forhold. Likevel veit vi at det er nokre systematiske svakheiter i opplæringssystemet som er hovudårsaker til fråfall, og som derfor må rettast opp. Ei slik svakheit handlar om at meir enn 20 % av elevane på yrkesfag som har som mål å skaffe seg fag- eller sveinebrev, ikkje får læreplass i bedrift eller i anna verksemd. Den 1.november i fjor stod derfor 3550 ungdomar som har søkt læreplass, utan slik plass. Nokre av dei mangla sikkert ståkarakter i eitt eller fleire fag frå Vg1 eller Vg2. Andre kan ha hatt stort fråver. Atter andre hadde søkt om læreplass innanfor fag eller bransjar som er råka av konjunkturnedgang. Men uansett kva som er årsaka til at dei ikkje fekk læreplass, dette er 3550 ungdomar som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet utan anna formell kompetanse enn eit grunnskulebevis. Og slik har det vore kvart år dei siste 15 åra. Mange av desse har likevel fått seg jobb. Nokre har komme tilbake i utdanning, og nokre har oppnådd formell kompetanse som vaksne. Men alt for mange kom aldri tilbake til arbeid eller utdanning, eller dei fekk berre midlertidig arbeid med dårleg betaling, for dårleg til å etablere seg på skikkeleg vis. Derfor er det grunn til å helse velkommen initiativet frå kunnskapsminister Halvorsen om å fornye den såkalla Samfunnskontrakten som låg til grunn for innføringa av Reform 94, og som skulle sikre nok læreplassar. Kontrakten mellom staten og organisasjonane i arbeidslivet frå 1994 hadde god verknad, men altså ikkje god nok. Eit hovudproblem med kontrakten er at den byggjer på ei førestilling om at alle yrkesfagelevar som har gått gjennom dei to første åra i skule, skal få ein læreplass. Det Fråfall læreplassar samfunnskontrakt Forbundskommentaren! trur vi er eit urealistisk mål. Ettersom tilbodet av læreplassar alltid vil vere konjunkturutsett, og fordi ein aldri bør take frå elevane retten til å velje dei faga og yrka dei er interessert i, er det naivt å tru på ei fullstendig tilpassing av læreplasstilbodet til behovet. Ein forbetra samfunnskontrakt må derfor innehalde ei ordning der alle som har fullført yrkesfagleg Vg1 og Vg2 i skule og som ikkje får læreplass, har rett til eit fullverdig toårig og praksisretta opplæringstilbod fram mot fag- eller sveinebrev og som er likeverdig med lærlingopplæring. Dette tilbodet bør skulane ha ansvar for, men sjølve opplæringa bør organiserast og drivast som eit samarbeid mellom vidaregåande skular og arbeidslivet. Det er skuffande at regjeringa ikkje allereie er i gang med forsøk med slike modellar, særlig når ein ser at heller ikkje i 2010 har ein klart å redusere talet på søkjarar som står utan læreplass. Og det trass i at det både i 2009 og 2010 er løyvd 195 mill. ekstra kvart år til fylkeskommunane for at dei skal kunne skaffe fleire læreplassar. Resultata av denne satsinga er ikkje imponerande, for å sei det forsiktig. Mimi Bjerkestrand er leder i Utdanningsforbundet Det er bra at regjeringa stimulerer til fleire typar tiltak for å redusere fråfallet. Vi undrar oss likevel over at Utdanningsdirektoratet først i desse dagar inviterer organisasjonane til å delta i eit utgreiingsarbeid som skal vurdere særskilte tilbod for dei mange som ikkje får læreplass. Utdanningsforbundet vil likevel delta aktivt i dette arbeidet. Målet bør vere at prøveprosjekt blir sett i verk frå neste skuleår.

18 Bilfag Lærer grunnkompetanse Faglærer Jan Halvorsen sammen med Ole Johnny Janen og Stian Berge Tekst og foto Petter Opperud Her på skolen får elevene en helt nødvendig grunnkompetanse, sier kontaktlærer Jan Halvorsen. - Denne kan seinere brukes på alle merker. De lærer ord og uttrykk og ikke minst hvordan man slår opp i manualer. Spisskompetansen må de uansett få på merkeverkstedene, fordi merkene er ganske ulike og har sine egne løsninger på mange felt. Halvorsen har selv svært lang erfaring fra bilbransjen. Jeg har vært 20 år hos Bertel O Steen, 1,5 år i Statens vegvesen, så 5 år på Strømmen videregående. Dette er det første året mitt her på Bjørkelangen. - Jeg trives godt som lærer, og jeg synes bilfaget er et svært viktig fag for ungdom. Det er nesten alt for lett å trimme biler nå til dags. Du kan bare plugge inn en PC og så legge inn 60 hester ekstra, hvis du vet hvordan du skal gjøre det. Men det veldig mange unge ikke tenker på, er at de 60 hestene endrer bilens kjøregenskaper fullstendig. Da skjer det lett stygge ulykker. Dette prøver jeg å formidle til elevene. Statens Vegvesen har en visjon om null ulykker. Den jobber jeg etter her på skolen også. - Jeg vil gjerne ha med elevene til simulatoren som Statens vegvesen har i Kristiansand. Den lar deg oppleve hvordan det er å være første bil som kommer til en ulykkesplass. Hvis

19 det da er deg som har trimma bilen til kameraten din, og han ender i en slik ulykke, vil du være preget av det resten av livet. Men miljøet ute på gata blant motorinteressert ungdom fungerer dessverre ofte dårlig. Født på bilverksted Ole Johnny Janen og Stian Berge går begge på Vg2 Bilskade, lakk og karosseri og har tenkt seg videre i bilskadefaget. Ole Johnny forteller at han først begynte på Media og Kommunikasjon, fordi alle kompisene begynte der. Men jeg skjønte jo snart at dette var feil, det jeg ville var jo å skru bil, smiler han. Begge guttene er vokst opp på pappas bilverksted og har skrudd bil så lenge de kan huske. Alle i klassen har bilfag som sitt førstevalg, noe som fører til et godt faglig miljø. - Bjørkelangen har et godt rykte som bilskole, her er det bl a 2 lærere pr klasse 8 timer om dagen, forteller Halvorsen. Vi samarbeider med Bertel O Steen om utplassering og Prosjekt til fordypning. Både Ole Johnny og Stian vil bli bilmekanikere, men de vil ikke ha læretida på familieverkstedene. Ole Johnny vil helst på et BMW verksted. Det er det jeg driver med på fritida. Jeg har en BMW selv og har bygget opp et hobbyverksted. Stian foretrekker Audi. Jeg har alltid likt Audi. Både utseendet og motoren er veldig spesielt. Og så er begge guttene godt fornøyde med både skolen og lærerne. Daglig arbeid En bilskadereparatør skal kunne utføre arbeid på bilens karosseri, understell, hjuloppheng, styring og sikkerhetssystemer. Han skal kunne utføre arbeidet etter myndighetenes og fabrikkens krav med hensyn til kvalitet, sikkerhet og miljø. Krav til kunnskap Bilskadereparatøren må ha kunnskaper og ferdigheter i sammenføyning av ulike typer materiale brukt i dagens moderne sikkerhetskarosserier bruk av jigg eller andre former for hydrauliske rettebenker demontering, montering, oppmåling og justering av bilens karosseri og karosserikomponenter tilrettelegging og bearbeiding av en skadet overflate fram til lakkering kontroll, feilsøking, skifting og justering av komponenter i drivverk, understell, bremser og sikkerhetsanordninger elektroteknikk og elektronikk. Jan Halvorsen vurderer en skade på et tilhengerfeste Fagets utvikling Bilskadefaget har hatt en rask teknisk utvikling. Man jobber med bilens karosseri, understell, hjuloppheng og styring. Faget har utviklet seg, fra å omfatte rammer kledd med bord og med tak av seilduk, til selvbærende karosserier i stål og aluminium. Det har vært en sterk utvikling av karosserier med innebygd sikkerhet for å motvirke personskader ved utforkjøringer og kollisjoner. Dette medfører også at det hele tiden utvikles nye og bedre metoder for oppretting, sammenføyninger og utmålinger. Likheter og ulikheter Faget har mange grunnleggende likheter med andre mekaniske fag; spesielt gjelder dette bilfaget lette kjøretøy og karosserimakerfaget. Det er videre nær sammenheng mellom bilskadefaget og billakkererfaget i den forstand at bilskadefaget forutsetter kunnskaper om billakkererfaget og omvendt. Faget krever spesialkunnskap innenfor alt som har med oppretting å gjøre, samt kjennskap til det utstyret som brukes.

20 Bilfag For de bilinteresserte På fritida blir det også mye bil, for jeg er aktiv i en ny idrett som kalles sliding, sier Håkon Teksdal. Han er inne i siste halvår som lærling i Lette kjøretøy hos Bertel O Steen på Lørenskog i Akershus. Tekst og foto Petter Opperud - Jeg gikk på Stovner vgs før jeg kom hit, og det var stor forskjell på læresituasjonen på skolen og her, sier han. Her får du umiddelbart mye mer ansvar, både for deg selv og for jobben du gjør. Man kan nesten si at Håkon er født inn i yrket, for både faren og broren er bilmekanikere. - Vi har ikke akkurat et eget verksted hjemme, men det er ikke langt unna, ler han. Han har nok en drøm om å starte eget verksted, men mener det ligger langt inn i framtida. I første omgang håper han på tilbud om jobb hos Bertel O Steen når fagprøven er avlagt. Han liker best å jobbe med motorer, og trives best med arbeidsoppgavene på det som kalles lette kjøretøy - På fritida kjører jeg en Nissan Skyline i en sport som kalles sliding. På norsk kaller noen det skrensebil. Der går det unna veldig mye dekk, ofte bare 10 til 15 minutter pr dekk. Så det blir fort litt dyrt for en amatør... Gradvis selvstendighet Per Steinar Kristiansen er faglig leder for 6 lærlinger på Lette kjøretøy. Bilene kan ha en totalvekt på opp til 7 tonn og her går det i Mercedes, så den tyngste modellen er Sprinter. Det første halvåret er lærlingene sammen med en fagarbeider hele tida og lærer grunnleggende ferdigheter og operasjoner. 2. og 3. halvår får de gradvis prøve seg på egen hånd, sier Kjell Lundeby, Håkon Teksdal og Per Steinar Kristiansen på verkstedet hos Bertel O Steen, Lørenskog Kristiansen. Lærlingene rullerer mellom 3 grupper: Sprinter, Vito og personbil. Innen alle gruppene får de prøve seg på litt forskjellige oppgaver, fra rutineservice til innkomne motor- og drivverkskader. - Vi har halvårlige evalueringer, men ellers kan lærlingene komme innom når som helst hvis det skulle være noe, sier han. Kristiansen mener det er varierende faglig nivå på lærlingene når de kommer inn, men mener generelt at de burde lært mer i skolen. Kunnskapsløftet har ikke innfridd. Uten vår egen teoriskole,