Strikkelærling. Barbeinte hester s. 7 Størrelsen teller s. 22 Rørlegger i rullestol s. 32. s. 4. Fagblad om yrkesopplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strikkelærling. Barbeinte hester s. 7 Størrelsen teller s. 22 Rørlegger i rullestol s. 32. s. 4. Fagblad om yrkesopplæring"

Transkript

1 NR. 1 - mars årgang 55 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Strikkelærling s. 4 Barbeinte hester s. 7 Størrelsen teller s. 22 Rørlegger i rullestol s. 32

2 Innhold Leder 3 Strikk og Flisespikk 4 Barbeinte hester 7 AIBEL i Haugesund 10 Fagbrev mekaniske fag 13 Fagskolen i Oslo 14 Forbundskommentaren: Mimi Bjerkestrand 17 Bilreparasjon Bjørkelangen vgs 18 Lærlinger hos Bertel O Steen 20 Desentralisert ingeniørutdanning 21 Størrelsen teller på Aker Verdal 22 Kold College 26 Elektrofagene angripes 28 Fra fagarbeider til yrkesfaglærer 30 Rørlegger i rullestol 32 Europeisk samarbeid om fagopplæring 34 Ambulansesjåfør på Malakoff vgs 36 Yrkesfaglærerutdanning 40 Om Dannelse 42 Nettportal om murerfaget 43 Dra til sjøs 44 BNL krever endringer i byggfagopplæring 47 Cedefop 48 Vinspalten 50 Mat: Magne Rydlands jubileumsmeny 51 Forsidefoto: Strikkelærling Vivian Isaksen og opplæringsansvarlig Gerd Harstad

3 YRKE - mars R e d a k t ø r e n s S p a l t e Synkende krav til kompetanse Samtidig som politikerne ynder å kalle vårt land for et kompetansesamfunn, er det et faktum at vi i mange år har opplevd et press og en utvikling i retning av stadig kortere utdanninger. På fag- og yrkesopplæringas side gjør et nytt EU-direktiv at en fagarbeider ikke nødvendigvis har kompetanse tilsvarende full norsk fagutdanning bak seg, selv om han jobber som faglært arbeidskraft her i landet. Fra nå av er det slik at dersom en person regnes som faglært i det landet han kommer fra, skal han også regnes som fagarbeider i Norge. Det er lett å se det fornuftige i at det arbeides for å strømlinjeforme kravene til kompetanse i Europa. Det hadde vært greit å vite at dersom du er i Spania og sender bud etter en murer, så kommer det en person med ferdigheter som tilsvarer det en murer kan i Norge. Men dette arbeidet burde nok vært gjort på den måten at man først ble enige om hva som skal være kravene til kompetanse for å kunne kalle seg murer. Og deretter sørget for at alle de aktuelle landene faktisk ga de som utdannet seg til murer denne kompetansen. Nå har man valgt en annen vei. Selv om en fagutdanning bare tar 2 år i ett EØS-land, skal dette sidestilles med den 4-årige norske fagutdanningen her i landet. Fagforeningene innen elektrofagene har protestert. De peker på at det norske el-nettet er spesielt med 240-volts spenning og andre krav til jording enn i store deler av resten av Europa der man bruker 400 volts spenning på nettet. Da kan det lett skje ulykker, f eks brann, dersom montører fra andre land kan arbeide her i landet uten noen krav til at kompetansen må være den samme som hos norske el-montører. I tillegg har vi situasjonen i yrker der selve yrkesbetegnelsen ikke er beskyttet. I et tidligere nr av YRKE intervjuet vi en rørleggermester som var dypt bekymret fordi hvem som helst nå kan kalle seg rørlegger. Det er bare å kjøpe varebil og rørtang og sette i gang, som han sa. Fagstolthet er viktig. Gleden ved å gjøre en god jobb likeså. Men hvis myndighetene går i spissen for å uthule og direkte senke kravene til faglig kompetanse, så er det først og fremst vanlige mennesker, vanlige forbrukere som blir skadelidende. En trøst er det at mestermerket er beskyttet og at kravene til autoriserte installatører ikke er senket. Se etter dette neste gang du skal bestille noen til å gjøre en jobb for deg! Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: Akademiet/Yrke/ Abonnement Hilde Aalborg Telefon: Telefax: Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: Mobil: Ulf B. Amundstad Mobil: Utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS, Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 Strikk

5 YRKE - mars elærling Vivian Vivian Isaksen er landets eneste lærling i strikkefaget. Yrkestittelen er strikkehandverker og det er ikke mange her i landet med den tittelen. Det er visstnok minst 15 år siden sist noen tok fagbrevet. Tekst og foto Petter Opperud - Jeg har strikket og hekla siden jeg var 5 år, men det var først etter et besøk her mens jeg gikk på videregående, at jeg bestemte meg for å ha dette som jobb, sier Vivian. - Først var det et besøk med klassen, så utplassering og prosjekt til fordypning og nå læreplass. Fra Jessheim videregående skole har hun Vg1 Design og håndverk og Vg2 Design og tekstil. Stedet hun besøkte var Kværnhuset Strikk og Flisespikk i Holter, litt sørvest for Gardermoen flyplass. Kværnhuset Strikk og Flisespikk er en liten bedrift som drives av Gerd og Terje Harstad. Gerd strikker og hekler og Terje spikker figurer i tre. At det er høy kvalitet på produksjonen framgår av plaggene som fyller hele huset. - Det er i all hovedsak dameplagg, bortsett fra Nannestadgenseren, sier Gerd. Og i tillegg til gensere, ytterplagg, kjoler og skjørt i alle fasonger er det massevis av luer, votter og skjerf. - Vi hadde ikke kunnet leve av bare det vi produserer her, sier Gerd og Terje. Men vi selger bra og har butikk i Lillestrøm som heter Galleri Godt Gjort som er en butikk med 10 håndverkere som vi har gått sammen med. Det er også flere butikker i landet som tar i mot varer fra oss. Terje har treskjæringen ved siden av halv jobb. Men i tillegg til å skjære ut figurer og ølhøner, er han reparatør og tekniker i bedriften og instruerer dessuten Vivian i vedlikehold av maskinene. De må renses og vedlikeholdes ofte, for kombinasjonen av garn, støv og oljen i maskinene er ikke helt gunstig. Terje tar også imot strikkemaskiner fra andre bedrifter til service og bedriften selger Norsy strikkemaskner med utstyr. - Jeg lurer jo litt på å ta fagbrevet selv, for moro skyld, sier Gerd Harstad, som er den som har lærekontrakten med Vivian. Jeg ble godkjent som opplæringsansvarlig på grunn av særdeles mange år som aktiv i faget. Det er Kulturringen i Akershus som har arrangert opplegget for Vivian. I tillegg til Gerd Harstad, skal hun være i lære hos Anette Kristin Andersen i Anette Kristin Strikk og Design i Enebakk og Lønnlia Mohair med innehaver Nina Tomter. - De tre bedriftene er ikke så veldig forskjellige, men det kan være litt forskjellige teknikker og garntyper. Mest spesiell er Lønnlia Mohair, som får ulla fra egne geiter. Strikkingen foregår selvsagt på maskiner. Disse programmeres med hullkort og kan drives manuelt med hånd eller motor. Vi har også elektroniske maskiner. Vivian har allerede strikket mange plagg og hun har også laget et eget hullkortmønster, inspirert av en av tapetene i huset! Vivian sammen med Gerd og Terje Harstad Gründer Etter planen skal svennebrevet tas sommeren Vivian har innsett at det ikke finnes noen jobb hun kan gå inn i når hun er ferdig utlært. - Jeg må nok satse på å starte opp for meg selv, sier hun. Det finnes støtteordninger i en startfase, men enkelt vil dette aldri bli. Hvis jeg skal starte opp for meg selv, kan det være kjekt å ta mesterbrevet. Da blir jeg den eneste i landet med akkurat det mesterbrevet, smiler hun. Strikkemaskinene ble utrolig nok funnet opp så tidlig som 1500 tallet, mens selve strikkekunsten ble oppfunnet ca Før det, heklet man. Ute i et eget rom står flere maskiner, strikkemaskin, symaskin og en sammensyingsmaskin (kettler). Bedriften bruker norsk ull i tillegg til garn fra alpakkaene i Peru. Nå gruer Vivian seg til perioden med praksis i Enebakk, for den innebærer to timers bussreise hver vei hver dag. Men selve læringen gleder hun seg til, og hun er trygg på at kjemien blir like god i Enebakk, som den åpenbart er i Kværnhuset Strikk og Flisespikk.

6 Strikkingens hovedområder Dette mønsterarket til strikkemaskinen har Vivian laget selv, basert på tapeten i et av rommene i huset Om Kværnhuset... I Kværnhuset Strikk og Flisespikk finner du Gerd og Terje Harstads egendesignede produkter innen strikk, smykker og treprodukter. Vi er begge husflidshåndverkene, som er et kvalitetsstempel, juriert av Norges Husflidslag. Høsten 2010 ble vi lærebedrift. Vi designer og produserer selv strikkeplagg og tilbehør for alle årstider, håndlagde smykker, og håndlagede treprodukter Produksjon Målet er at lærlingen skal kunne: ta mål og bruke mønster og oppskrifter i strikkefaget gjere greie for og følgje gjeldande regelverk for tekstilproduksjon bruke ulike teknikkar, verktøy og materiale i produksjon av ulike strikka produkt strikke og montere funksjonelle og dekorative detaljar på klede og andre tekstilprodukt planleggje og utføre strikking manuelt og maskinelt tilpasse klesplagg og tekstilar i samråd med kundar vurdere heilskap, balanse og snitt i strikka produkt montere, presse og forme strikka plagg og tekstilar gjere overslag over material- og tidsbruk og pris på eigne produkt og tenester bruke fagspråk i kommunikasjon med kundar og samarbeidspartnarar bruke digitale verktøy og annan teknologi i strikkefaget halde ved like utstyr, verktøy og maskiner Bedriften heter Kværnhuset. Navnet kommer av stedsnavnet Kværnhusbakken. I gamle dager var det en gårdskvern her. Kværnhuset ble grunnlagt i Produktene våre selges i Kværnhuset, Galleri Godt gjort, Garn og Håndverk på Skarnes, Ullensaker museum, Gardermoen og på messer. Vi selger og har service på Norsy strikkemaskiner. Lærlingens kompetansemål presentere, dokumentere og vurdere eige arbeid i strikkefaget gjere greie for og følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik i eige arbeid Produktutvikling Målet er at lærlingen skal kunne: utvikle idear til produkt og tenester i strikkefaget utarbeide skisser, teikningar, arbeidsteikningar, mønster og oppskrifter beskrive oppbygning, eigenskapar og bruksområde for ulike materiale og vurdere kor eigna dei er for ulike strikkeprodukt eksperimentere med, beskrive og vurdere snitt, form, farge og materiale på ulike strikka produkt eksperimentere med, beskrive og vurdere mønstring, tekstur og struktur på ulike strikka produkt analysere, kopiere og rekonstruere ulike strikkeprodukt gjere greie for historie og særpreg, motar og trendar i strikkefaget og bruke dette i eige arbeid rettleie kundar og gi råd om materiale, fargar, snitt og mønster marknadsføre eigne produkt og tenester i strikkefaget. Produksjon Hovudområdet omfattar strikking av klede og tekstilar med vekt på utvikling av nye strikkeprodukt. Det omfattar praktisk arbeid med ulike materiale, teknikkar, verktøy og maskiner. Utvikling og bruk av mønster, tilpassing og montering av strikkeprodukt høyrer også med. Hovudområdet omfattar også forhold mellom marknad, produksjon og design av strikka produkt og tenester. Hovudområdet omfattar i tillegg motar og trendar, historie og utvikling i strikkefaget. Presentasjon og dokumentasjon av eige arbeid, bruk av digitale verktøy og helse, miljø og tryggleik inngår òg i hovudområdet. Produktutvikling Hovudområdet omfattar bruk av skisser, teikningar, mønster, bilete, material- og teknikkprøver, oppskrifter og annan visuell dokumentasjon i praktisk arbeid med design og produktutvikling. Oppbygging, eigenskapar og bruksområde for ulike tekstilmateriale er ein del av hovudområdet. Hovudområdet omfattar også bruk av trendar, motar og tradisjonar i kombinasjon med eigne idear og erfaringar. Kvalitetsvurdering, kostnadsoverslag, kundebehandling og marknadsføring inngår i hovudområdet. Formål Strikkefaget skal medverke til å føre vidare kulturarv og tradisjonar frå husflid og husflidsnæring. Strikkehandverkaren lagar klede, stoff, interiørtekstilar og utsmykking som einskildmodellar og i mindre seriar. I strikkefaget blir det brukt både manuelle teknikkar og reiskapar og moderne teknologi. Strikkefaget skal medverke til å dekkje behova for strikka tekstilar og klede og handverkstenester i samfunnet. Opplæringa skal medverke til praktisk produksjon av strikka plagg og tekstilar. Opplæringa skal vidare medverke til utvikling av handverksferdigheiter, bruk av verktøy, maskiner og teknikkar og gi innsikt i bruk av ulike materiale i strikkefaget. Opplæringa skal også stimulere til arbeid med trendar og motar, tradisjonar og historie, knytt til eigen produksjon. Opplæringa skal vidare medverke til design- og produktutvikling i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittel er strikkehandverkar.

7 Hoven på en hest virker som en naturlig støtdemper ved at den utvider seg når hesten setter foten ned. Men hvis du har sko på hesten, så får ikke hoven utvidet seg og belastingen på beina blir mye større. Hovtrimmer Sandra Langeland med en klient Barbeinte hester Tekst og foto petter opperud De fleste hester har det best når de får gå uten sko på normalt underlag. Til gjengjeld kan de få på boots av hard gummi hvis vi skal ut på grov grus, eller til og med boots med pigger på is om vinteren. - Jeg har holdt på med hest i 20 år. Jeg red første gangen da jeg var 3, men begynte på rideskole da jeg var 8. Nå er jeg 28 og har en datter på 3. Hun fikk ponni da hun var 3 mnd! Sandra Langeland Horten er utdannet hovtrimmer. Dette er en ettårig utdanning som er ganske ny i Norge. Ett år Utdanningen tar ett år. Jeg tok den i Danmark, for det var fullt i Norge. Det er en privat skole, og vi måtte betale alt selv, men det er en kjempe-

8 8 YRKE mars 2011 fin utdannelse. I løpet av året er det 6 samlinger a 5 dager. Mellom samlingene skal vi ha trimmet hovene på 100 hester. Det var en utfordring, men jeg dro landet rundt ettersom venner og bekjente fant hester til meg. Blant annet fant en venn 10 hester til meg i Bardufoss, så da dro jeg dit. Forebygger En hest går i dag ikke på langt nær så mye som det som kreves for at hoven skal bli naturlig slitt ned. Derfor bruker vi verktøy, f eks rasp, hovkniv eller knipetang for å slipe hoven. Men vi skal også forebygge sykdommer eller lidelser og vi skal kjenne igjen problemer dersom de oppstår. Hester kan ha mer eller mindre rette eller skeive bein, akkurat som mennesker, og de får problemer med føtter og ledd, akkurat som mennesker. Dette kan til en viss grad forebygges eller rettes opp ved måten hoven trimmes på. Ikke hovslager - Jeg er ikke hovslager og kan i utgangspunktet ikke sko en hest. Men jeg kan ta skoen av, og hadde jeg fått en sko, hammer og søm, så skulle jeg nok klart å sette den på også. Men å lage hestesko, det kan jeg ikke i det hele tatt. - Noen mener at det å være hovtrimmer er en tung jobb. Jeg tror nok i alle fall at det er tyngre å være hovslager. Men vi lærer gode arbeidsstillinger i utdanningen. Jeg står mye på knærne når vi trimmer ponnier, men da bruker vi knebeskyttere. Når vi trimmer vanlige hester, bruker vi et hovstativ som hesten legger benet inn i To jobber På søndre Aas gård ved Holmlia sør for Oslo går 22 hester fritt på store beitemarker hele året. Her jobber Sandra Langeland Horten som miljøarbeider. - Før jobbet jeg her kun med hest, mest som ridelærer. Nå har jeg utvidet arbeidsområdet. Jeg har Barne- og ungdomsarbeiderutdanning fra videregående skole og denne gården er bl a et aktivitetstilbud til barn, ungdom og andre i området som ønsker å være her. Det å stelle en hest gir mye tilbake, men kan også være en måte å komme i kontakt med andre på, få noen å snakke med om ting som du bærer på. I den sammenheng fungerer jeg som en voksenkontakt for de som ønsker det. - Her på Søndre Aas er det så store områder at hestene får et tilnærmet normalt liv. De tas ut hver dag, hele året. Jeg synes det er flott at det finnes sånne områder og sånne tilbud så nær sentrum av en storby. I tillegg jobber Sandra som assistent og vikar på Hest- og hovslagerlinja på Natur videregående skole helt nord i Oslo. Hun vurderer nå sterkt å videreutdanne seg til lærer. Hestene på Søndre Aas har god plass og er ute hver dag

9 Sandra med hov og verktøy

10 10 YRKE mars 2011 Masse lærlinger Fagopplæringsleder Magnar Vedøy med industrimekanikerlærling Rebekka Langåker

11 på Aibel... I øyeblikket har vi ca 100 lærlinger, sier Fagopplæringsleder Magnar Vedøy på det enorme Aibelanlegget i Haugesund. - Av de 100 er ca halvparten på mekaniske fag, som jeg har ansvaret for. De andre 50 er på elektrofag. Nesten alle som klarer fagprøven får jobb her. Selv begynte jeg her som lærling i platearbeiderfaget for 26 år siden og har vært her siden. Kona mi jobber også her. Hun er fortiden midlertidlig arbeidsleder for sveiserne. Og så er sønnen vår lærling i industrimekanikerfaget! Tekst og foto petter opperud Rebekka Langåker er snart 20 år og har vært lærling i industrimekanikerfaget i et halvt år. Jeg har alltid likt mannearbeid, sier hun. Jeg gikk først ett år på allmennfag, men fant fort ut at det ikke var tingen for meg. Så tok jeg Vk1 TIP og deretter Vk2 PIT på Åkra vgs. Jeg var her på Aibel under prosjekt til fordypning og likte meg med en gang. Så fikk jeg læreplass. Vi er totalt 5 industrimekaniker lærlinger i Haugesund. De andre er gutter og de aller fleste som jobber her Hui Zhen er menn, men jeg trives godt i et mannsmiljø. - Som industrimekaniker har jeg veldig variert arbeid, som dessuten kan foregå over hele anlegget. Vi AIBEL HAUGESUND Jobber med design, vedlikehold, modifikasjon og bygging av oljeplattformer, installasjoner og moduler 1800 Ansatte 100 lærlinger Bygger dekket til Gudrun-plattformen, vedlikehold og modifikasjonskontrakter på ca halvparten av installasjonene offshore og onshore. Anlegget er på m 2. Kaiområdet: 600 m og 15-8 m dypt. Tørrdokk: 274 m lang og 45 m bred og kan ta det meste av FPSO-er. Semirigger kan fortøyes rett ved kai. Plass til to rigger samtidig. Verftet har fasiliteter med grusbanker for jack-up rigger. Innendørs fasiliteter for fabrikasjon og komplett innendørs montering av komplett plattformdekk opp til tonn. Tore Elve med sitt nye kranførerbevis

12 12 YRKE mars 2011 Bjarne Dagsland sammen med Magnar Vedøy Rebekka Langåker har jeg 45 minutters kjøring til jobben, så jeg må opp kvart over 5 om morgenen. Jeg får sitte på med en annen som jobber her, men jeg holder akkurat på med å få sertifikatet selv. - Det er veldig godt miljø her, vi er en gjeng lærlinger som holder sammen på fritida også, går i svømmehallen, lager mat, ser filmer. Og så er det masse sosiale aktiviteter blant de ansatte, fotballag, bowlinggruppe, fotogruppe, idrettslag... Og så har vi bedriftshytter og til og med leiligheter i Spania. - Jeg tror nok jeg kommer til å bli lenge i dette yrket. Gjerne off-shore. Men det er nok ikke umulig at jeg en gang videreutdanner meg til ingeniør. En av de enorme lekterne som frakter oljeinstallasjonene er inne til maling Rekrutteringsarbeid - Jeg besøker alle de 3 videregående skolene i distriktet for å rekruttere nye lærlinger, forteller fagopplæringsleder Magnar Vedøy. - Da har jeg gjerne med meg en lærling herfra, f eks Rebekka. Elevene synes ofte det lettere å stille spørsmål til en som er på deres egen alder. Industrimekaniker er helt klart det faget det er størst søking til, så her kan vi velge og vrake. Totalt sett får vi ca 100 søkere til de 25 plassene vi utlyser hvert år. Vi samarbeider med Opplæringskontoret for tekniske fag (OFT) som er de som tegner lærekontraktene. Vi har hatt lærlinger her bestandig. Nå har vi lærlinger i plate, sveis, industrimekaniker, CNC-operatør, industrirørlegger, industrimaler, elektriker, automatiker og telekommontør. Joar Haglund er CNC-lærling reparerer og vedlikeholder utstyr, skrur og fikser både verktøy og maskiner, men vi lager ting også. Jeg kan sveise, det kan faktisk alle som tar et mekanisk fag. Jeg har ikke frest noe ennå. - Dette er ikke et tungt yrke, selv om Susanne Nielsen og Lyder Lundø vi jobber med metall. Vi har masse utstyr, f eks kraner, som tar løftene. Og så er vi alltid 2 sammen. - Industrimekanikerne jobber ikke skift, men sveiserne og platearbeiderne jobber to-skiftsordning. - Jeg begynner på jobben kl 7. Og så Ute i hallene Aibelanlegget er dominert av en rekke haller som varierer i størrelse fra store til enorme. Størst er Nordsjøhallen som ble innviet av Statsminister Kåre Willoch i Her har vi en veldig flink sveiser, sier Vedøy og introduserer oss for kinesiske Hui Zhen. - Hun har avlagt 3 sveisesertfikater og var den sveise lærlingen som kom først ut i produksjonen. - Nå sveiser hun på rør som skal sendes ut i nordsjøen.

13 YRKE - mars Hun jobber veldig effektivt og raskt, men alt hun gjør er av førsteklasses kvalitet. - Så på sikt er hun kanskje en aktuell kandidat til NM i sveis. Susanne Nielsen er industrirørleggerlærling og jobber sammen med Lyder Lundø. Bjarne Dagsland er faglig leder for rørleggerlærlingene. Jeg snakker med dem og følger dem opp, sier han. Men i tillegg har de en fadder/instruktør som følger dem hele dagen. Det er arbeidslederen som fordeler de daglige oppgavene, eller arbeidspakker som skal lages, men det er jeg som sørger for at de totalt sett får jobbe med alt de skal gjennom for å få fagbrevet. Det er nesten ingen av lærlingene som slutter her, og nesten alle får jobb. Selv har jeg jobbet her i 40 år, forteller Dagsland. Jørgen Melkevik er lærling i Industrimalerfaget. Jeg tok bygg og så overflatebehandling på Haugaland vgs, forteller han. Så var jeg her i 3 uker på PTF og trivdes godt og fikk læreplass. Det er ikke så mange i dette faget, men det er en viktig jobb, for malingen gjør at installasjonene ikke ruster og dermed varer mye lengre. Jeg kan nok tenke meg å ta videre utdanning når jeg vel har fått fagbrevet og jobbet noen år. Tore Elve kommer mot oss med et helt nyervervet bevis for kranførerfaget. De enorme kranene som henger under taket i alle hallene er helt uunnværlige for arbeidet. For å få kjøre dem, må man ha et kurs på 40 timer teori som går mye på å beregne lasteevne, samt sikkerhet. Så må man ha minst 40 timer praksis på krana under veiledning. Joar Haglund er 2. års lærling i CNCoperatørfaget. - Jeg tok først TIP på Karmsund, og så CNC på Haugaland, forteller han. - Jeg var her på PTF og følte at dette gikk bra. Så fikk jeg læreplass og liker faget veldig godt. Vi får tegninger over delene vi skal lage. Så lager vi programmet for utfresingen inne på datarommet og så forer vi CNC-feresern med programmet. Selve fresingen skjer så ytterst nøyaktig bak tjukke glassvinduer. For å lære programmering var jeg på en ukes kurs på Bryne vgs på Jæren. Nye fagarbeidere sammen med Lise Hetty Olsen, Jan Solberg og Knut Gundersen fra Opplæringskontoret Fagprøve i Mekaniske fag Opplæringskontoret for mekaniske fag i Oslo og Akershus arrangerte like før jul et seminar for sine lærlinger. Her ble de bl a opplyst om rettigheter og plikter i læretida. Til det samme seminaret var også de 19 som tok fagbrev i 2010 invitert. De ble overrakt hver sin verktøykoffert. 6 av de nye fagarbeiderne hadde fått Meget godt til fagprøven. Det var: Navn Fag Bedrift Lena Eikmo Industriell overflatebehandling ST Aerospace, Gardermoen Kenneth Dahle Verktøymakerfaget Luftforsvarets hovedverksted, Kjeller Tommy Nordby Finmekanikerfaget Forsvarets forskningsinstitutt Andreas Hallingstad Solli Finmekanikerfaget Forsvarets forskningsinstitutt Thomas Hansen Produksjonsteknikk Norasonde A/S, avd. Bjørkelangen Daniel Jøndal Listou Motormekanikerfaget Frydenbø Power A/S Opplæringskontorets leder, Lise Hetty Olsen, sa før overrekkelsen at det å ta et fagbrev er en stor bragd. Det er mye mekanisk industri i Oslo og Akershus og denne industrien er totalt avhengig av ungdom som vil utdanne seg til fagarbeidere. Det er dere som skal overta denne industrien i framtida, og det er dere som vil bli forbildene for de nye lærlingene. Lise Hetty Olsen la også vekt på at de nye fagarbeiderne videreførte det de hadde lært om loggføring mens de var lærlinger. - I dag er det bare stadig økende krav til dokumentasjon i alle ledd av en produksjonsprosess. Opplæringskontoret har som mål å få med noen av sine lærlinger med i NM i mekaniske fag i 2011, og pekte på flotte muligheter for konkurranser og reiser dersom man var dyktig nok i læretida. I dag har Opplæringskontoret 48 medlemsbedrifter og 39 løpende lærekontrakter. De samarbeider tett med 6 videregående skoler og har også ansvar for fagopplæring i noen av de store fengslene i distriktet.

14 14 YRKE mars 2011 Fagskoleutdanning i Helse: Omsorg på et høyt nivå Fagskolen i Oslo tilbyr utdanning i helsefag på fagskolenivå. Man kan velge mellom Eldreomsorg, veiledning, psykisk helse eller helseadministrasjon. Studentene er nesten utelukkende voksne med fagutdanning (ofte hjelpepleier) og lang arbeidserfaring innen helsesektoren. Tekst og foto Petter Opperud Helt nederst i kjelleren i Fagskolens lokaler på Sofienberg i Oslo treffer vi Veiledningsklassen. De er bare fem studenter, hvorav en er fraværende under YRKEs besøk. Fagskolen i Oslo har tilbudt videreutdanning i faget veiledning fra høsten I skolens brosjyre om studiet heter det: På studiet i veiledning er hovedfokuset at man som yrkesutøver i helseog sosialsektor skal kunne gi veiledning til brukere, pårørende, elever og medarbeidere. Det er spesielt behov for kompetente veiledere i forbindelse med at et stort antall elever/lærlinger er under opplæring hvert år. Ved gjennomført fagskoleutdanning skal studenten kunne: grunnleggende veiledningsteori anvende pedagogiske virkemidler i veiledningen anvende kunnskaper i kommunikasjon i veiledningen gi målrettet veiledning som leder til refleksjon ha en økt bevissthet om og vurdering av egen rolle som veileder være klar over hvordan roller, gruppeprosesser og samarbeid påvirker veiledningen vise evne til etisk refleksjon i forhold til egne holdninger og handlinger i veiledningssituasjoner hva en veiledningskontrakt skal inneholde og bruken av denne gi målrettet veiledning til bruker, pårørende, elever og medarbeidere. Veiledningsklassen med lærer Kirsti Nordhaug i midten De fire studentene vi møtte har hver sin spesielle bakgrunn for å ha startet på studiet. Liv Siri Iversen har 2 årig psykiatriutdanning og i tillegg 2 årig fagskoleutdanning innen psykisk helse fra før, men fant ut at hun hadde behov for kompetanse innen veiledning også. Hun arbeider til daglig på et bosenter for psykiatriske pasienter. Iversen medgir at det er tøft å sette seg på skolebenken igjen etter så mange år i arbeidslivet. Ragnhild Johansen er i en overgangsperiode til ny type arbeid. Hun benytter tida til å ta utdanning og mener at veiledningsfaget vil kunne komme til nytte i en rekke jobbsituasjoner hun kunne tenke seg å starte opp med. Ragnhild liker å jobbe med kommunikasjon og menneskelige relasjoner. Hun har erfaring bl a som fostermor og kan tenke seg jobb innen barnevern. Torhild Berg er hjelpepleier og jobber i psykisk helsevern på et psykiatrisk dagsenter i Ski. Hun vil gjerne lære om endringsarbeid, om endringsvilje hos den enkelte. For å hjelpe til i slike prosesser mener hun veiledningsfaget kan være veldig nyttig. Berg fikk høre om studiet på daghjemmet. Hun mener at folk i hennes arbeidssituasjon har mye

15 Eldreomsorgsklassen med lærer Lars Tronstad nr 3 fra høyre makt over pasientene, og at det derfor er svært viktig med god kompetanse. Vi kommer inn i mange vanskelige prosesser og må ta mange vanskelige avgjørelser, sier hun. Nadia Prokopengo jobber med psykisk utviklingshemmede. Hun tar også utdanningen ved siden av full jobb, for å få mer kompetanse innen kommunikasjon og veiledning. Kirsti Nordhaug er lærer og mener at denne elevgruppen er typisk for dette studiet, både med hensyn til alder og arbeidssituasjon. Gjennomsnittsalderen for studentene er høyere på avdelig for helsefag enn på fagskolens avdeling for tekniske fag. Minimumskravet for opptak er fagbrev og ett års arbeid på relevant arbeidsplass, men de fleste som søker seg hit har mer av både utdanning og arbeidserfaring. Disse studentene kan ta praksisperioden som avslutter studiet på sin egen arbeidsplass, evnt på en annen avdelig enn der de jobber til daglig. Nordhaug har vært blant drivkreftene for å få en avdeling for helsefag på Fagskolen i Oslo. Det første tilbudet vi lagde var Psykisk Helse. Pensum henter vi fra høyskolestudier innen samme fag, men gjør så pensum og studiet mer praksisrettet. Vi har problemer med å få tak i faglitteratur på riktig nivå, forteller hun. Nordhaug mener at Veiledningsstudiet er for lite kjent på institusjonene og at det derfor er for få arbeidsgivere som sender sine ansatte hit for kompetansepåfyll. Studiet inneholder grunnleggende pedagogikk, sosiologi og psykologi, etikk, kommunikasjon, gruppeprosesser, kunnskap om stat- og kommuneadministrasjon, samt relasjonskunnskap. Eldreomsorg To etasjer opp treffer vi studentene på Eldreomsorg. Denne studentgruppen er større og her er alle utdannet som hjelpepleiere. De aller fleste jobber også på en eller annen eldreinstitusjon. Mange av studentene mener at fagskolestudiet likner på hjelpepleierutdanningen, men er mer praksisnær, rettet direkte mot situasjoner man kommer opp i på institusjonene. De mener at denne fordypningen rett og slett vil gjøre dem flinkere på jobben. Studiet er gratis, men det er ikke alle som har arbeidsgivere som vil dekke vikar de dagene man er på fagskolen eller i praksisperioden. Veldig mange har fått informasjon om studiet gjennom Fagforbundet, som er den helt dominerende fagorganisasjonen på arbeidsplasser som sykehjem, hjemmesykepleie eller omsorgsboliger. Lærer Lars Tronstad forteller at studiet innholder emner som kosthold, typiske sykdommer hos eldre, demens, rehabilitering, forebygging og kommunikasjon. Studentene forteller at det er svært vanlig at de eldre gjerne vil bo hjemme så lenge som mulig. Derimot er det ikke vanlig at eldre med innvandrerbakgrunn ønsker å vende tilbake til hjemlandet når de blir gamle. De har oftest bodd i Norge mesteparten av sitt liv og har både barn og barnebarn her.

16 Studentene på Psykisk helse med lærer Elisabeth Haugum til venstre Psykisk helse Enda en etasje opp treffer vi den største studentgruppa. De tar faget Psykisk helse. Her er både fagbakgrunn og jobbsituasjon langt mer differensiert. Mange jobber på forskjellige typer institusjoner for folk med psykiske problemer eller rusproblemer, og mange er sendt hit av arbeidsgiver. - Jeg går her for å forstå bedre hvorfor mennesker blir slik og hvorfor pasientene er slik de er, sier en av studentene. Erfaringene fra institusjonene er svært forskjellige, men en fellesnevner er at det er svært viktig å møte pasientene eller klientene med respekt. Flere av klientene lever i et grenseland mot en ren uteliggertilværelse og må ha stor frihet på institusjonen. Personlig hygiene er et vanlig problemfelt. Studiet går i dybden på psykiatri og innholder også kunnskap om å stille diagnoser, kommunikasjon og årsaksforhold, forståelsesmodeller. Lærer Elisabeth Haugum vil ikke at hennes studenter skal ha praksis på egen arbeidsplass. Da er det for lett å glippe ut av studentrollen, sier hun. Selv er hun utdannet som psykiatrisk Assisterende rektor Merete Pettersen sykepleier og har dessuten yrkespedagogikk og sosialpedagogikk. Hun har jobbet mange år i psykiatrien og har også mange år bak seg som lærer på videregående og fagskolen. Flytteplaner Assisterende rektor Merete Pettersen kan fortelle at Fagskolen i Oslo skal flytte til det nye opplæringssenteret på Risløkka fra høsten 2013 etter mange år på Sofienberg. Med på lasset blir også den videregående skolen man i dag er samlokalisert med, Sofienberg vgs. Fagskolen i Oslo er den enste offentlige fagskolen i hovedstaden og får driftsmidlene fra Oslo som fylkeskommune. Fra høsten 2011 skal man starte opp et nytt tilbud på avdeling helse, nemlig Kreftomsorg og lindrende pleie. Pettersen kan fortelle at det er skolen selv som kartlegger behov og tar initiativ til å opprette studietilbud, men at alt må godkjennes av NOKUT før man kan sette i gang. - Fagskolestudier skal alltid være praktisk rettet, sier hun. Fagskolen gir spisskompetanse i det yrket du er i. Tar du derimot et høyskolestudium, blir du oftest noe annet. - Helsedirektoratet er inne i bildet når det gjelder finansieringen av helsestudiene. Søkningen her er mindre enn til de tekniske studiene, og klassen på Veiledning er helt i grenselandet av det forsvarlige, rent økonomisk. - Lærerne på høyskolen har gjerne en ekstrakompetanse i forhold til lærere på videregående skoler. På tekniske fag er lærerne oftest ingeniører, på helsefag er lærerne oftest høyskoleutdannet og med tillegsutdanning, samt ped. Vi har en veldig god og stabil lærergruppe her på skolen, sier Merete Pettersen. Fagskolen i Oslo Fagskolen har lang tradisjon i Oslo og ble første gang opprettet i 1876 da med navnet Kristiania tekniske aftenskole. Siden da har skolen endret navn, tilholdssted og innhold flere ganger. I 1971 flyttet skolen inn på Sofienberg og fikk navnet Sofienberg tekniske fagskole Oslo elementærtekniske skole. I 1979 ble navnet på ny endret, og da til Sofienberg tekniske fagskole. Skolen holder fremdeles til i de samme lokalene og tilbyr nå også grunnopplæring for minoritetsspråklige elever, videregående opplæring i Helse- og sosialfag helseservice (VKI) og apotektekniker (VKII), Kjemiog prosessfag (GK), Laboratoriefag (VKI), Elektrofag (GK), Elektro (VKI). og teknisk fagskole innenfor Elkraft, Bygg og Klima, energi og miljø (KEM) samt Psykisk helse. Fagskolen i tall (for 10/11): Antall studenter: ca. 500 Antall fast ansatte lærere: 25, i tillegg har skolen mange eksterne lærere og forelesere fra andre læresteder og fra aktuelle bransjer Antall klasser skoleåret : Bygg: tre klasser BIM-tekniker: to klasser KEM deltid: fire klasser Elektro: tre klasser Elektro deltid: tre klasser Psykisk helse deltid: to klasser Eldreomsorg deltid : to klasser Helseadministrasjon deltid : én klasse Veiledningsfag deltid: to klasser

17 YRKE - mars Regjeringa har peika ut fråfall i vidaregåande opplæring som ei av dei viktigaste politiske utfordringane. Når elevar og lærlingar sluttar i vidaregåande opplæring utan å ha fullført, aukar faren for arbeidsløyse og sosiale problem. Derfor kan fråfallet ha særs negative følgjer, både for den einskilde ungdom, og for samfunnet generelt som taper arbeidskraft og får auka sosiale utgifter. Når elevar sluttar i vidaregåande opplæring utan å fullføre og utan å ha arbeid å gå til, har det mange og komplekse årsaker. Difor er det utfordrande å finne tiltak som kan redusere fråfallet, og det må settast i verk tiltak knytt til ei rad individuelle forhold. Likevel veit vi at det er nokre systematiske svakheiter i opplæringssystemet som er hovudårsaker til fråfall, og som derfor må rettast opp. Ei slik svakheit handlar om at meir enn 20 % av elevane på yrkesfag som har som mål å skaffe seg fag- eller sveinebrev, ikkje får læreplass i bedrift eller i anna verksemd. Den 1.november i fjor stod derfor 3550 ungdomar som har søkt læreplass, utan slik plass. Nokre av dei mangla sikkert ståkarakter i eitt eller fleire fag frå Vg1 eller Vg2. Andre kan ha hatt stort fråver. Atter andre hadde søkt om læreplass innanfor fag eller bransjar som er råka av konjunkturnedgang. Men uansett kva som er årsaka til at dei ikkje fekk læreplass, dette er 3550 ungdomar som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet utan anna formell kompetanse enn eit grunnskulebevis. Og slik har det vore kvart år dei siste 15 åra. Mange av desse har likevel fått seg jobb. Nokre har komme tilbake i utdanning, og nokre har oppnådd formell kompetanse som vaksne. Men alt for mange kom aldri tilbake til arbeid eller utdanning, eller dei fekk berre midlertidig arbeid med dårleg betaling, for dårleg til å etablere seg på skikkeleg vis. Derfor er det grunn til å helse velkommen initiativet frå kunnskapsminister Halvorsen om å fornye den såkalla Samfunnskontrakten som låg til grunn for innføringa av Reform 94, og som skulle sikre nok læreplassar. Kontrakten mellom staten og organisasjonane i arbeidslivet frå 1994 hadde god verknad, men altså ikkje god nok. Eit hovudproblem med kontrakten er at den byggjer på ei førestilling om at alle yrkesfagelevar som har gått gjennom dei to første åra i skule, skal få ein læreplass. Det Fråfall læreplassar samfunnskontrakt Forbundskommentaren! trur vi er eit urealistisk mål. Ettersom tilbodet av læreplassar alltid vil vere konjunkturutsett, og fordi ein aldri bør take frå elevane retten til å velje dei faga og yrka dei er interessert i, er det naivt å tru på ei fullstendig tilpassing av læreplasstilbodet til behovet. Ein forbetra samfunnskontrakt må derfor innehalde ei ordning der alle som har fullført yrkesfagleg Vg1 og Vg2 i skule og som ikkje får læreplass, har rett til eit fullverdig toårig og praksisretta opplæringstilbod fram mot fag- eller sveinebrev og som er likeverdig med lærlingopplæring. Dette tilbodet bør skulane ha ansvar for, men sjølve opplæringa bør organiserast og drivast som eit samarbeid mellom vidaregåande skular og arbeidslivet. Det er skuffande at regjeringa ikkje allereie er i gang med forsøk med slike modellar, særlig når ein ser at heller ikkje i 2010 har ein klart å redusere talet på søkjarar som står utan læreplass. Og det trass i at det både i 2009 og 2010 er løyvd 195 mill. ekstra kvart år til fylkeskommunane for at dei skal kunne skaffe fleire læreplassar. Resultata av denne satsinga er ikkje imponerande, for å sei det forsiktig. Mimi Bjerkestrand er leder i Utdanningsforbundet Det er bra at regjeringa stimulerer til fleire typar tiltak for å redusere fråfallet. Vi undrar oss likevel over at Utdanningsdirektoratet først i desse dagar inviterer organisasjonane til å delta i eit utgreiingsarbeid som skal vurdere særskilte tilbod for dei mange som ikkje får læreplass. Utdanningsforbundet vil likevel delta aktivt i dette arbeidet. Målet bør vere at prøveprosjekt blir sett i verk frå neste skuleår.

18 Bilfag Lærer grunnkompetanse Faglærer Jan Halvorsen sammen med Ole Johnny Janen og Stian Berge Tekst og foto Petter Opperud Her på skolen får elevene en helt nødvendig grunnkompetanse, sier kontaktlærer Jan Halvorsen. - Denne kan seinere brukes på alle merker. De lærer ord og uttrykk og ikke minst hvordan man slår opp i manualer. Spisskompetansen må de uansett få på merkeverkstedene, fordi merkene er ganske ulike og har sine egne løsninger på mange felt. Halvorsen har selv svært lang erfaring fra bilbransjen. Jeg har vært 20 år hos Bertel O Steen, 1,5 år i Statens vegvesen, så 5 år på Strømmen videregående. Dette er det første året mitt her på Bjørkelangen. - Jeg trives godt som lærer, og jeg synes bilfaget er et svært viktig fag for ungdom. Det er nesten alt for lett å trimme biler nå til dags. Du kan bare plugge inn en PC og så legge inn 60 hester ekstra, hvis du vet hvordan du skal gjøre det. Men det veldig mange unge ikke tenker på, er at de 60 hestene endrer bilens kjøregenskaper fullstendig. Da skjer det lett stygge ulykker. Dette prøver jeg å formidle til elevene. Statens Vegvesen har en visjon om null ulykker. Den jobber jeg etter her på skolen også. - Jeg vil gjerne ha med elevene til simulatoren som Statens vegvesen har i Kristiansand. Den lar deg oppleve hvordan det er å være første bil som kommer til en ulykkesplass. Hvis

19 det da er deg som har trimma bilen til kameraten din, og han ender i en slik ulykke, vil du være preget av det resten av livet. Men miljøet ute på gata blant motorinteressert ungdom fungerer dessverre ofte dårlig. Født på bilverksted Ole Johnny Janen og Stian Berge går begge på Vg2 Bilskade, lakk og karosseri og har tenkt seg videre i bilskadefaget. Ole Johnny forteller at han først begynte på Media og Kommunikasjon, fordi alle kompisene begynte der. Men jeg skjønte jo snart at dette var feil, det jeg ville var jo å skru bil, smiler han. Begge guttene er vokst opp på pappas bilverksted og har skrudd bil så lenge de kan huske. Alle i klassen har bilfag som sitt førstevalg, noe som fører til et godt faglig miljø. - Bjørkelangen har et godt rykte som bilskole, her er det bl a 2 lærere pr klasse 8 timer om dagen, forteller Halvorsen. Vi samarbeider med Bertel O Steen om utplassering og Prosjekt til fordypning. Både Ole Johnny og Stian vil bli bilmekanikere, men de vil ikke ha læretida på familieverkstedene. Ole Johnny vil helst på et BMW verksted. Det er det jeg driver med på fritida. Jeg har en BMW selv og har bygget opp et hobbyverksted. Stian foretrekker Audi. Jeg har alltid likt Audi. Både utseendet og motoren er veldig spesielt. Og så er begge guttene godt fornøyde med både skolen og lærerne. Daglig arbeid En bilskadereparatør skal kunne utføre arbeid på bilens karosseri, understell, hjuloppheng, styring og sikkerhetssystemer. Han skal kunne utføre arbeidet etter myndighetenes og fabrikkens krav med hensyn til kvalitet, sikkerhet og miljø. Krav til kunnskap Bilskadereparatøren må ha kunnskaper og ferdigheter i sammenføyning av ulike typer materiale brukt i dagens moderne sikkerhetskarosserier bruk av jigg eller andre former for hydrauliske rettebenker demontering, montering, oppmåling og justering av bilens karosseri og karosserikomponenter tilrettelegging og bearbeiding av en skadet overflate fram til lakkering kontroll, feilsøking, skifting og justering av komponenter i drivverk, understell, bremser og sikkerhetsanordninger elektroteknikk og elektronikk. Jan Halvorsen vurderer en skade på et tilhengerfeste Fagets utvikling Bilskadefaget har hatt en rask teknisk utvikling. Man jobber med bilens karosseri, understell, hjuloppheng og styring. Faget har utviklet seg, fra å omfatte rammer kledd med bord og med tak av seilduk, til selvbærende karosserier i stål og aluminium. Det har vært en sterk utvikling av karosserier med innebygd sikkerhet for å motvirke personskader ved utforkjøringer og kollisjoner. Dette medfører også at det hele tiden utvikles nye og bedre metoder for oppretting, sammenføyninger og utmålinger. Likheter og ulikheter Faget har mange grunnleggende likheter med andre mekaniske fag; spesielt gjelder dette bilfaget lette kjøretøy og karosserimakerfaget. Det er videre nær sammenheng mellom bilskadefaget og billakkererfaget i den forstand at bilskadefaget forutsetter kunnskaper om billakkererfaget og omvendt. Faget krever spesialkunnskap innenfor alt som har med oppretting å gjøre, samt kjennskap til det utstyret som brukes.

20 Bilfag For de bilinteresserte På fritida blir det også mye bil, for jeg er aktiv i en ny idrett som kalles sliding, sier Håkon Teksdal. Han er inne i siste halvår som lærling i Lette kjøretøy hos Bertel O Steen på Lørenskog i Akershus. Tekst og foto Petter Opperud - Jeg gikk på Stovner vgs før jeg kom hit, og det var stor forskjell på læresituasjonen på skolen og her, sier han. Her får du umiddelbart mye mer ansvar, både for deg selv og for jobben du gjør. Man kan nesten si at Håkon er født inn i yrket, for både faren og broren er bilmekanikere. - Vi har ikke akkurat et eget verksted hjemme, men det er ikke langt unna, ler han. Han har nok en drøm om å starte eget verksted, men mener det ligger langt inn i framtida. I første omgang håper han på tilbud om jobb hos Bertel O Steen når fagprøven er avlagt. Han liker best å jobbe med motorer, og trives best med arbeidsoppgavene på det som kalles lette kjøretøy - På fritida kjører jeg en Nissan Skyline i en sport som kalles sliding. På norsk kaller noen det skrensebil. Der går det unna veldig mye dekk, ofte bare 10 til 15 minutter pr dekk. Så det blir fort litt dyrt for en amatør... Gradvis selvstendighet Per Steinar Kristiansen er faglig leder for 6 lærlinger på Lette kjøretøy. Bilene kan ha en totalvekt på opp til 7 tonn og her går det i Mercedes, så den tyngste modellen er Sprinter. Det første halvåret er lærlingene sammen med en fagarbeider hele tida og lærer grunnleggende ferdigheter og operasjoner. 2. og 3. halvår får de gradvis prøve seg på egen hånd, sier Kjell Lundeby, Håkon Teksdal og Per Steinar Kristiansen på verkstedet hos Bertel O Steen, Lørenskog Kristiansen. Lærlingene rullerer mellom 3 grupper: Sprinter, Vito og personbil. Innen alle gruppene får de prøve seg på litt forskjellige oppgaver, fra rutineservice til innkomne motor- og drivverkskader. - Vi har halvårlige evalueringer, men ellers kan lærlingene komme innom når som helst hvis det skulle være noe, sier han. Kristiansen mener det er varierende faglig nivå på lærlingene når de kommer inn, men mener generelt at de burde lært mer i skolen. Kunnskapsløftet har ikke innfridd. Uten vår egen teoriskole,

TEORIKURS TREBÅT- BYGGERFAGET

TEORIKURS TREBÅT- BYGGERFAGET TEORIKURS TREBÅT- BYGGERFAGET "Heggvin", Ronald Nikolaisen TEORIKURS I TREBÅTBYGGERFAGET KURSET BESTÅR AV 2 SAMLINGER PÅ TOTALT 5 UKER. KURSSTED SALTDAL VIDEREGÅENDE SKOLE, ROGNAN. MELLOM SAMLINGENE LEGGES

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Elektro og automatisering. Nett- og bedriftsinterne kurs

Elektro og automatisering. Nett- og bedriftsinterne kurs Elektro og automatisering Nett- og bedriftsinterne kurs Norsk Industri-Ifea komplette FSE kurs Det er lovpålagt med en årlig gjennomgang av Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

Komprimert utdanning

Komprimert utdanning Komprimert utdanning Hjelpepleierutdanning komprimert over 2 år Hjelpepleier www.aftenskolen.no 1 AFTENSKOLEN Region 1 tilhører Høyres Studieforbund og er offentlig godkjent etter lov om voksenopplæring.

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Tor Solheim rektor 01.10.2013

Tor Solheim rektor 01.10.2013 Tor Solheim rektor Fagskulelova 1 Formål og virkeområde «Med fagskuleutdanning meinast korte yrkesretta utdanningar som bygger på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse.» «Med yrkesretta

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Prosjektsamling 22 23 april 2008

Prosjektsamling 22 23 april 2008 Prosjektsamling 22 23 april 2008 Mitt navn er Ivar Karlsen Daglig leder for Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss Kontoret ble opprettet i 1996 Hvorfor ble kontoret opprettet? Behovet for fagarbeidere

Detaljer

Læreplan i rørleggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i rørleggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i rørleggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Varierte utdanningsprogram

Varierte utdanningsprogram Varierte utdanningsprogram Malakoff videregående skole Skolen ligger i Moss og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Opplæring med bakgrunn i industriens behov Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Agenda 1. Om Norsk Industri 2. Opplæring ut fra industriens behov 3. Om Industriskolen 4. Tre eksempler fra Industriskolen

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Plan for dagen Felles: (1000-1130) Presentasjoner Fagskolen i Nord-Trøndelag Levanger fagskole Fagvis: (1200-1330) Arbeid med strategi for Levanger

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN Arve Hoel, arve.hoel@mrfylke.no Ramme Litt bakgrunnsteppe

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Yrkesfag En vei til høyere utdanning. Sigrid Isdal og Adeline Landro

Yrkesfag En vei til høyere utdanning. Sigrid Isdal og Adeline Landro Yrkesfag En vei til høyere utdanning Sigrid Isdal og Adeline Landro Opplæringsavdelingen Fagopplæringskontoret administrere fagopplæring i Hordaland: Godkjenner lærebedrifter og opplæringskontor. Bedriftsbesøk/veiledning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7.

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. mars Foredragets grunnlag Forskning på utdanning og rekruttering til

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Selbu videregående skole 2011/12

Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2010/2011 Nye undervisningslokaler ferdig til skolestart høsten 2009. Gamle barnehagen ferdig til skolestart høsten 2010. En kombinert

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Sigrid Isdal Spesialrådgiver Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Sigrid Isdal Spesialrådgiver Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Sigrid Isdal Spesialrådgiver Opplæringsavdelingen : Godkjenner lærebedrifter og opplæringskontor. Bedriftsbesøk/veiledning til lærlinger/lærebedrifter Utbetaler tilskudd til bedriftene

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Dette vedlegget er oversikt over antall medarbeidere som har vært i ulike kompetansetiltak

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Fjernundervisning. Helse- og sosialfag GK Barne- og ungdomsarbeider Omsorgsarbeider Hjelpepleier VK-I Hjelpepleier VK-II Aktivitør. www.aftenskolen.

Fjernundervisning. Helse- og sosialfag GK Barne- og ungdomsarbeider Omsorgsarbeider Hjelpepleier VK-I Hjelpepleier VK-II Aktivitør. www.aftenskolen. Fjernundervisning Videregående skole Reform 94 Brevkurs Internettkurs Helse- og sosialfag GK Barne- og ungdomsarbeider Omsorgsarbeider Hjelpepleier VK-I Hjelpepleier VK-II Aktivitør Region 1: Peder Myhres

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Komprimert utdanning

Komprimert utdanning Komprimert utdanning Klasseundervisning i studieretningsfagene Barne- og ungdomsarbeider Hjelpepleier Regionskontor: Peder Myhres veg 2, 7054 Ranheim Ekspedisjonstid: Hverdager kl. 08.00-15.00 Telefon:

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer