Boligorientert omsorg? Trender og kontraster i Skandinavisk eldreomsorg

Transkript

1 Boligorientert omsorg? Trender og kontraster i Skandinavisk eldreomsorg Svein Olav Daatland (NOVA) Foredrag på konferansen Eldreomsorg i Norden, KS (kommunesektorens organisasjon) og HOD (Helse- og omsorgsdepartementet), Oslo 4. juni, 2015.

2 Plan (1) Om tjenester og modeller (Begreper) (2) Trender og kontraster (Erfaringer) (3) Norsk utakt (Analyser) (4) Konklusjoner: Gammel vin, nye flasker?

3 Noen spørsmål (1) Hvorfor tok Sverige og Danmark nye veier på 1990-tallet, mens Norge fortsatte i gamle spor? (2) Dreier det seg om vesensforskjeller, eller bare om overflate? (3) Den norske utakten: Hva kjennetegner kommuner som har valgt den ene eller andre modellen? (4) Og under det hele: hva er bærekraftige (og rettferdige) løsninger?

4 Skandinaviske trender Av-institusjonalisering en internasjonal trend Institusjonsomsorgen på sitt høyeste i svensk og dansk eldreomsorg omkring 1970 Seinere og mindre radikal av-institusjonalisering i Norge Vending av eldreomsorgen ca 1990 i alle tre landene Fornyet og sterkere satsning på eldreboliger og boligbaserte omsorgstjenester Samme motiver, ulike løsninger

5 Et kontinuum av tjenester Ordinære boliger Seniorboliger Boligrettet omsorg (residential care) Uavhengige boliger (eldreboliger) Assisterte boliger (omsorgsboliger) Institusjoner (aldershjem, pleiehjem, sykehjem) (Freedman & Spillman (2014), Journals of Gerontology, 69, 7, S42-50).

6 Skandinaviske kontraster Danmark avviklet institusjonsomsorgen i 1987 (Eldreboligloven) Pleiehjem er faset ut: Fra 50,000 plasser in 1987 til 5,000 i dag. Erstattet av (ordinære) Eldreboliger (32,000), Pleieboliger (37 000) og andre (17,000) Sverige avviklet institusjonsomsorgen i 1992 (Ädel-reformen) Omdefinerte tidligere aldershjem, sykehjem og serviceboliger til Särskilt boende (87,000 langtidsplasser, ned fra 95,000 i 2007 og 118,000 i 2001) Ca 10,000 korttidsplasser Norge fortsatte under to regimer Institusjonsomsorg (Sykehjem): Langtidsopphold (32,000), korttids (6,500) Omsorgsboliger (26,000) av ulike slag: Assisterte: Heldøgnsbemannet (8,000), Deldøgnsbemannet (4,000 ) Uavhengige: Ikke bemannet (14,000)

7 Dekning av «omsorgsplasser» Sykehjem eller pleiebolig Danmark: 4,1 % (av 65+) Sverige: 4,8 % (av 65+) Norge: 6,2 (% av 67+) inkludert eldreboliger Danmark: 6,7 % (av 65+) Norge: 8,9 (% av 67+) Sverige: (ikke tilgjengelig) Dekning lavest i Danmark (Sverige?), og høyest i Norge Høyt er godt eller dårlig?

8 Komparativt nivå av (formelle) omsorgstjenester Prosent av befolkningen 65+ med hjemmetjenester og institusjonstjenster (Source: Huber et al. 2009)

9 Komparativt nivå av uformell omsorg Andel av befolkningen 50+ som gir uformell omsorg til noen utenfor husholdningen, og Antall timer med uformell omsorg fra hver omsorgsgiver (Source: Rodrigues et al. 2013)

10 Norsk utakt Hvorfor norsk utakt? Olje? Ideologi? Tradisjon? Hva og hvordan? Omsorgsbolig som alternativ eller supplement til institusjon? Hvem og hvorfor? Lokale variasjoner Hvem prioriterer sykehjem, hvem prioriterer omsorgsboliger? Og hvorfor?

11 Norge: Lokale variasjoner Omsorgsboliger og sykehjem: Supplerende eller alternative tilbud? Tjaaa: De fleste har en blandet modell, men noen prioriterer det ene eller andre

12 Bistandsbehov blant mottakere med ulik boform: Hvem (behov) tildeles hvilken tjeneste? Mest omfattende behov i sykehjem, trinnvis mindre i omsorgsboliger med og uten bemanning = Supplerende tilbud? 100 % 90 % % 70 % 60 % 50 % Unknown Some/limited 40 % 30 % 20 % Medium to extensive Extensive 10 % 0 % Long term institution Short term institution Assisted housing, fulltime staff 16 Assisted housing, other 8 Home services

13 Alternative modeller Blandet modell i flertallet av kommunene Storbyer og velstående kommuner oftest en «institusjonsmodell» Boligmodellen gjennomført i % av kommunene, især mellom-små kommuner, fattige på penger (men rike på ideer?)

14 Konklusjon, Norge Institusjonsomsorg eller omsorgsboliger? Kontroversielt i Norge, ikke i Sverige og Danmark Faglig eller politisk spørsmål? Norge gjennomgående institusjonsorientert Samlet sett 20-25% av eldre tjenestebrukere i sykehjem, men bruker nær 75% av driftsutgiftene. Lite igjen til hjemmetjenester. Av-institusjonalisering (og hjemmetjenester) gjennomført for yngre Økonomiske hensyn drar i retning av boliggjøring Tradisjon og trygghet drar i retning av sykehjem Eldres egne organisasjoner Profesjoner og «faglig arv» (sti-avhengighet), formative perioder Familiene ofte ambivalente Foretrekker selv omsorgsbolig framfor sykehjem, men frykter å bli belastet Ideologisk og politisk betent Lav bemanning gir liten tillit til boliger og skyver etterspørselen over på sykehjem. Neppe bærekraftig. Strukturell alderisme?

15 Konklusjon, Skandinavia Universelle trender, nasjonale særegenheter? Dansk sosial tradisjon, Norsk medisinsk tradisjon, Svensk knapphet? Sti-avhengighet? Fag, ideologi eller penger? Aldersdiskriminering og paternalisme? Hvorfor blir institusjoner, som blir sett på som irrelevante eller umenneskelige for yngre mennesker, fortsatt sett på som hensiktsmessige for eldre mennesker? (Kane and Kane 2005) Demensspørsmålet: særegne behov, særegne løsninger? Hva ligger i navnet (What s in a name )? Gammel vin på nye flasker? Når den nye vin blomstrer Daatland, S.O., Høyland, K. & Otnes, B. (2015). Scandinavian Contrasts and Norwegian Variations in Special Housing for Older People. Journal of Housing for the Elderly, 29, 1-17.

16 What s in a name? The power of design

17 Mulighet til å rusle rundt både vinter

18 og sommer.